Hvordan bør fjørfeproduksjonen være slaktekylling
|
|
- Lukas Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan bør fjørfeproduksjonen være slaktekylling Fagansvarlig Marianne Kulø juni 2012 Brenneriveien 7, 0182 Oslo Tlf: Org.nr.:
2 Om Dyrevernalliansen Eneste nasjonale dyrevernorganisasjon som prioriterer dyr i landbruk og forsøksdyrvirksomhet. Fagorganisasjon: blant våre ansatte har vi biolog, jurist, veterinær, husdyrkandidat og statsviter. Dialog med myndigheter og næringsliv, informasjon til forbrukere. Faglig rådgiving Informasjonsarbeid Holdningsskapende arbeid & fakta sosiale medier og webbaserte kampanjer f eks
3
4 Muligheter og trender i markedet
5 Trend: Dyrevelferdsmerket kylling i utlandet Vanlige kriterier internasjonalt Rase, dyretetthet, flokkstørrelse, vaglepinne, grovfôr, gjemmesteder, flere klimasoner, skifte av strø, innendørs miljøberiking, utemuligheter, transport, slakting. Eksempler merker Freedom food Beter Leven Samarbeid med dyrevernorganisasjoner
6 Norge annerledeslandet? Tradisjonelt Monopolistiske tilstander Tradisjonelt få valgmuligheter for forbrukerne. Stor tillit til at dyreetisk produksjon sikres Produksjonen i stor grad kun minstekrav i offentlig regelverk Frykt for A- og B-lag innen dyreetikk Endringer på vei Dyreetikk som del av bedriftenes CSR Begynnende forsøk på dyreetiske merkeordninger Kjaernes, U., Miele, M., Roex, J., Welfare Quality Reports No. 2 - Attitudes of Consumers, Retailers and Producers to Farm Animal Welfare, april 2007.
7 Trend: Norske forbrukere stadig mer kritiske 84% synes at spørsmål knyttet til dyrevelferd er viktig for dem personlig. [1] 95% mener at husdyr som fraktes over lange distanser lider. [2] 84% av nordmenn er uenig i at billig mat er viktigere enn dyrevelferd. [3] 11 69% mener at høns har følelser som evnen til å føle smerte, vantrivsel, tilfredshet, glede etc. [2] 86% mener at høns som lever i bur lider. [2] 70% mener at kyllinger ikke har akseptable levekår. [4] [1] Kjaernes, U., Miele, M., Roex, J., Welfare Quality Reports No. 2 - Attitudes of Consumers, Retailers and Producers to Farm Animal Welfare, april [2] Dalen, E., Telefonundersøkelse om holdninger til dyrevelferd. MMI for Landbruksdepartementet, [3] Kvakkestad, V., K. Refsgaard, H. Berglann, Citizen and consumer attitudes to food and food production in Norway. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), no [4] Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO), Dyrevelferd i Norge, nr. 10.
8 Trend 2: Næringslivet går foran Næringslivet innfører dyrevelferdspolicy utover minstekrav. Konkrete kriterier, ikke kun fortelle en god historie eller påstå at god dyrevelferd kjennes på smaken Utenlandske eksempler: IKEA, Sainsbury s, Burger King, Pret a Manger, M Ben & Jerry s, Coop Italia, Garrets, Oversikt: Begynnende trend også i Norge: Rema, Meny, Unil, Leiv Vidar
9 Hva er god dyrevelferd for kyllingene?
10 Leder: Dyrevelferd er po lfikk! Høy ytelse er ikke lik god dyrevelferd! I landbruksnæringa blir dyrevelferdsbegrepet ofte brukt annerledes enn anerkjent faglig definisjon (jf. St.meld. nr 12, Dyrevelferdsloven ) Eksempel fra Fjørfe: En skulle tro at optimal dyrevelferd kun dreier seg om A stelle pent med dyrene vare. Vi vet at trivelige husdyr legger mer egg og vokser raskere med lavere risiko for sykdommer og dodelighet. SAnn er det ogs6, men dyrevelferd er ogsa i hoyeste grad politikk, og det ispeddbade folelser og okonomi. De siste manedene har det vert en intens, lererik, spennende og utfordrende tid for norsk fjarfehotd. NRK 1 viste for et par uker siden et viktig Koht-Norbye (Norsk Fjørfelag), Dyrevelferd er politikk!, Leder, Fjørfe, 9, program fra FBI fforbrukerinspektorene) om \arfe. Kyllingproduk Landbruksdet gjelder EU vekt per kva forberedt de og Fjorfelag statsraden og signalisert a kg/rn2 bor g Kun Sverige gjenstar det
11 Ikke i samsvar med faglig forståelse
12 Hva er god dyrevelferd? At dyret trives. Både god fysisk helse ( dyrehelse ) og mental helse. Etisk kyllingproduksjon handler ikke bare om å unngå sykdom og skader, men om å sikre god dyrevelferd. Dyrevelferdsloven stiller krav om at kyllingene skal trives. 23 Dyras nærmiljø 25 Sunn avl Stortingsmeld. nr. 12 ( ) om dyrehold og dyrevelferd
13 Dyras nærmiljø skal sikre god dyrevelferd: Dyrevelferdsloven 23, første ledd "Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Stimulifattig og nakent nærmiljø.
14 Dyrevelferdsproblemene for norsk kylling
15 Faglig enighet: Dagens kylling lever for trangt god dyrevelferd er ikke mulig med 34 kg/m2 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2008): Dyretettheten bør være 25 kg/m2 eller mindre for å unngå alvorlige dyrevelferdsproblemer. En rekke effekter på andre atferdselementer og helseparametre viser at dyrevelferden påvirkes negativt med økende dyretetthet når tettheten overstiger 25 kg/m2, og forverres ytterligere ved dyretettheter på over 33 kg/m2 og videre opp mot 39 kg/m2. EUs vitenskapskomité (2000):..When stocking rates exceed approximately 30 kg/m2, it appears that welfare problems are likely to emerge regardless of indoor climate control capacity. When ventilation and management is poor, welfare problems may arise at much lower stocking densities... Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun, EU Commision, The Welfare of Chickens Kept for Meat Production (Broilers), Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare Adopted 21 March 2000.
16 Vitenskapskomiteen: Hvordan kan vi løse dagens problemer? Avl Ventilasjon Strø Dyretetthet Beinlidelser / / / Evnen til å gå / / / Varmestress / Adferd som hakking, krafsing, strøbading / / Annen viktig adferd, som vingeslag, fjørpleie, aktiv utforsking, positiv sosial kontakt / / / = av fundamental viktighet, for at problemet overhodet skal være mulig å løse = viktig for å løse problemet, men avhengig av lavere dyretetthet. = løser ikke problemet
17 Avl Ventilasjo n Strø Dyretetthet Etseskader / / Frustrasjon pga sult / / / Frykt for mennesker Forstyrres når skal hvile Kloreskader Svekket immunforsvar / VKM: selv om flere tiltak rettet mot optimalisering av miljøforhold i teorien delvis vil kunne redusere noen av de negative effektene av økende dyretetthet på dyrevelferd, er det derimot vanskelig å se hvordan andre tiltak enn lavere dyretetthet det vil kunne motvirke økt konkurranse om ressurser, problemer med temperaturregulering, og hudskader forårsaket av at dyrene må gå oppå hverandre for å få tak i mat og vann. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun, 2008.
18 Hvordan muliggjøre god dyrevelferd, og økonomisk bærekraftig produksjon?
19 Samarbeid med alle involverte for å finne løsninger Interessant eksempel fra Wageningen Universitet: Innovasjon for bedre driftsformer. Samarbeid med næringa, dyrevernorg., forbrukere og husdyrforskere. Prøve ut og utvikle økonomisk realistiske løsninger. Flere store prosjekter til nå Groot Koerkamp, P. Og A. Bos, Designing complex and sustainable agricultural production systems: an integrated and reflexive approach for the case of table egg production in the Netherlands, Wageningen Journal of Life Sciences, 2008.
20 Takk for meg!
Fiskevelferd hvorfor er det viktig?
Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Havbrukssamling 2016 Av Susanna Lybæk (vitenskapelig rådgiver, zoolog)
DetaljerRisikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun
Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 28 august 2008 Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerFAKTA OM KYLLINGER OG KYLLINGOPPDRETT
FAKTA OM ER OG OPPDRETT OM ENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Oppdatert 14.03.2017 I norsk kyllingoppdrett er kyllingene avlet til å vokse så fort og ha så mye kjøtt på kroppen at de blir forkrøplet. Med
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerFisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter
Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre
DetaljerHva vil forbrukerne ha?
Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerVurdering av krav om løsdrift for verpehøns
Landbruks- og matdepartementet Deres ref: Vår ref: 2005/33327 Dato: 09.05.2007 Org.nr: 985 399 077 Vurdering av krav om løsdrift for verpehøns Vi viser til bestilling fra Landbruks- og matdepartementet
DetaljerForord Norsk fjørfeproduksjon...13
Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon
DetaljerBEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:
DetaljerForskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.
Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd
DetaljerInnst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )
Innst. 188 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:23 S (2015 2016) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om
Detaljer1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker
STOLT OG ANSVARLIG 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker - nærbø: slakteri og produksjon fersk kylling - stokke: grillet kylling - ski: egg 1 formål FORMÅL: HVORFOR VI EKSISTERER
DetaljerForbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalt.
Forbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalt. Direktør Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Forklaringer på norsk suksess som sjømateksportør 1. Komparative
DetaljerSlaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia
Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet
DetaljerMøte med Pelsdyrutvalget. 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag
Møte med Pelsdyrutvalget 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag Pelsdyrnæringen Pelsdyrnæringen er et bærekraftig husdyrhold med god dyrevelferd som produserer et
DetaljerTap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar
Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM torsdag 21. august 2008 klokken 10.00-15.00
Protokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM torsdag 21. august 2008 klokken 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern): Wenche Farstad
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerMatpolitikk, økologi og klimautfordringer
Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Ola Hedstein, Nortura Marked 4/4/08 Litt om Nortura! Nøkkeltall Ca. 15 milliarder kroner i årsomsetning Lanserer årlig 100-150 nye produkter til norske forbrukere
DetaljerListeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014
Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global
DetaljerFOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD
FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd BUR ELLER IKKE BUR For tiden pågår en stor omstilling i norske hønsehus. Fra og med 1. januar 2012 skal alle nakne høne bur skiftes
DetaljerEt stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)
SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert
DetaljerVurdering av Norges Pelsdyralslag Handlingsplan for dyrevelferd 2008 2012 1. Innledning
Vurdering av Norges Pelsdyralslag Handlingsplan for dyrevelferd 2008 2012 1. Innledning Dyrevernalliansen har vurdert handlingsplanen med utgangspunkt i gjeldende lovverk og foreliggende forskning på velferd
Detaljer1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL
1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM fredag 23. mai 2008 klokken
Protokoll fra møte i Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i VKM fredag 23. mai 2008 klokken 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern): Wenche Farstad (møteleder),
DetaljerHøringsuttalelse - ny lov om dyrevelferd fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Høringsuttalelse - ny lov om dyrevelferd fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) ser meget positivt på at det kommer en ny lov om dyrevelferd. Det har siden någjeldende
DetaljerDyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018 Innhold Side 3 Side 9 Om oss 1 Om oss Nøkkeltall 018 1 Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert i Midtre Gauldal kommune.
DetaljerRisikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun
Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun Litteraturgjennomgang utarbeidet av Andrew M. Janczak Institutt for husdyr- og
DetaljerTrygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning
Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer
DetaljerNye reguleringer i Norge og Europarådet
Nye reguleringer i Norge og Europarådet Animal welfare in fisheries and aquaculture, Workshop, Bergen Aquarium, 6-7 December Inger Helen Stenevik, Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon dyrevern og kosmetikk
DetaljerPelsdyroppdrett mulige forbedringer i regelverket
Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 post@dyrevern.no www.dyrevern.no facebook.com/dyrevern twitter.com/dyrevern Org.nr.: 983 482 392 Kontonr.: 0537 34 87378 FAGNOTAT desember 2013 tittel: Pelsdyroppdrett
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerKunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold
VKM Report 2016: 46 Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold Oppsummering fra VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2005 2015 Rapport fra Hovedkomiteen, Vitenskapskomiteen
DetaljerRefleksjoner etter 23 år med EØS
Hva er forbrukernes forventninger til trygg mat og hvordan skal dette ivaretas? Refleksjoner etter 23 år med EØS Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus Endringer?
DetaljerSOCIAL SCIENCE AND FOOD SAFETY GOVERNANCE: RISK- ANALYSIS AND DECISION-MAKING FRAMEWORKS. Lampros Lamprinakis
SOCIAL SCIENCE AND FOOD SAFETY GOVERNANCE: RISK- ANALYSIS AND DECISION-MAKING FRAMEWORKS Lampros Lamprinakis WP 9: Managing strategies for reducing pathogens within a risk analysis decision-making framework
DetaljerHar vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?
Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok? Nordisk fagseminar Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.- 28. mai 2015 Anne Margrete Urdahl Overblikk Overvåking 1 Stor transport av folk,
DetaljerProteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling
Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %
DetaljerDyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018 Innhold Side 3 Side 9 1 Om oss Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Om oss Nøkkeltall 018 1 Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert
DetaljerNye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013
Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerBEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet
BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.
DetaljerUten bedret lønnsomhet er det trolig bedre økonomi og helsegevinst og spise importert hestemakrell fra Namibia?
Inaqua Statlig institusjon ansvarlig for utvikling av oppdrett (IIP sporadisk F&U) småskala i hovedsak En settefisk produsent for hele landet (privat ingen støtte eller kontroll fra det offentlige) 9 000
DetaljerKundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP
Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema
DetaljerSmittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre
DetaljerMerkejungelen hvor er Tarzan?
Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid
DetaljerCoops satsning på økologisk mat
1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop
DetaljerStrategi Mattilsynets strategi
Strategi 2010-2014 Mattilsynets strategi 2010 2014 FORORD Denne strategien er Mattilsynets overordnede svar på hvordan vi vil løse vårt samfunnsoppdrag i årene framover. Strategien gir retning for arbeidet
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerOppdrag til Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Risikovurdering av velferd hos kalkun/risk assessment on welfare in turkeys
Vitenskapskomiteen for mattrygghet Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/259805 03.06.2015 revidert Dato: 16.02.2016 Org.nr: 985 399 077 Oppdrag til Vitenskapskomiteen for mattrygghet
DetaljerDYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?
DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt? Foto: Grethe Ringdal, Animalia av Marlene Furnes Bagley MARLENE FURNES BAGLEY Marlene er cand. agric (Master i husdyrvitenskap) fra NLH/UMB på Ås (1997)
DetaljerLæreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
Detaljeramiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo,
1 amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, 04.03.2010 Leif.henrik.husom@perceptor.no 2 Bakgrunn: NHO ønsker å forstå tydeligere hva man assosierer med næringsliv, bedrifter og det lokale næringslivet
DetaljerNordGens respons på sertifiseringsopplegg
NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor
DetaljerNovember 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat
November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker
DetaljerSamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
DetaljerFISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS
FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS Styret og ledelsen - rolleforståelse og grensesnitt Advokatfirmaet Selmer AS Analyse Utviklingstrekk
DetaljerSamfunnsfagleg blikk på hovudutfordringane innan dei naturvitskaplege områda. Agnar Hegrenes
Samfunnsfagleg blikk på hovudutfordringane innan dei naturvitskaplege områda Agnar Hegrenes Disposisjon Naturvitskap som grunnlag for politikkutforming Matsikkerheit Mattryggheit Verdiskapande matproduksjon
DetaljerMøte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010
Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes
Detaljer2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring
2010-2013 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010 2013 Formålet med handlingsplanen Formålet med næringas handlingsplaner
DetaljerSamfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.
1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden
DetaljerHvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA
Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi
DetaljerForbrukerne i det norske matmarkedet: engasjert innflytelse eller lojal avmakt
«Norsk matindustri. Endrede rammebetingelser og verdikjedesamarbeid hva betyr det for innovasjon, konkurranseevne og merkevarer?» Dialogkonferanse på Kviamarka 9. oktober Forbrukerne i det norske matmarkedet:
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
DetaljerNatur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet
DetaljerSTRATEGI 2015-2020 www.mattilsynet.no
STRATEGI 2015-2020 SAMFUNNS- OPPDRAG Mattilsynet skal arbeide for følgende mål: sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann fremme god helse hos planter, fisk og dyr fremme god dyrevelferd og respekt
DetaljerHøringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet
Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping
DetaljerChristel har skjønt det
Christel har skjønt det Fordelen med høner er at de ikke stanger selv om de blir sinte Christel, 5 år (Lindell & Ribe, Landbruksforlaget 1996) Forbruk av egg og hvitt kjøtt 12 10 Kg/innbygger 8 6 4 2 Forbruk
DetaljerDyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
DetaljerSmåfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
DetaljerMattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
DetaljerKyllingbladet. Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun
Kyllingbladet Nr. 3 21 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. mars 21 1 Klekking av kyllinger av verperase i februar Det ble klekket 443 kyllinger av verperase
DetaljerFrisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute
Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute Øivind Bergh Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Stikkord: Oppfatninger hos folk flest Sykdom som problem Hos oppdrettsfisk
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
DetaljerMRS-prosesser for endring praktiske erfaringer Mattias Gripsrud og Tyri Stugu NFD
Nærings- og fiskeridepartementet MRS-prosesser for endring praktiske erfaringer Mattias Gripsrud og Tyri Stugu NFD Målet er målet - Ni tips for bedre mål- og resultatstyring http://www.magma.no/malet-er-malet
DetaljerSalmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?
Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Petter Arnesen Vice President Feed & Environment Marine Harvest ASA Techmar 2010 2 Ikke samsvar mellom persepsjon
DetaljerBedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning
Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning Dyrevelferd: bønder, forbrukere eller stat? Tiltak for å bedre dyrevelferden et
DetaljerHvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås
Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Vår enzymforskning: Bioprospektering Enzym engineering og karakterisering Råstoff & prosess
DetaljerSatsingsområder i perioden :
1. Ivareta hundens og hundeeierens interesser ved å ligge i forkant: Strategien definerer følgende område for satsing:(nøkkelordtema) Ansvarlige og dyktige hundeiere, oppdrettere, klubber og forbund bidrar
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerSammen til fremtiden
Sammen til fremtiden Rigg Visit Norway for fremtiden Retning Reiser er ikke lenger et avbrekk fra det vanlige livet, det er en del av det vanlige livet Samfunnskriterier Erfaringskriterier Value system
DetaljerRÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet
RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet Om Rådet for dyreetikk Rådet for dyreetikk er et uavhengig, rådgivende organ som skal holde seg
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerKyllingbladet Nr
Kyllingbladet Nr. 2 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. februar 1 Klekking av kyllinger av verperase i januar Det ble klekket 398 kyllinger av verperase i januar.
DetaljerFiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
DetaljerEUs ny mat forordning
EUs ny mat forordning MARING fagdag 18. november 2008 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Disposisjon 1. Forordning g( (EF) nr. 258/97 om ny mat 2. Eksisterende regelverk i Norge 3. Ny forordning
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerInnovative bedrifter i en global økonomi
Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon
DetaljerInnovative kjøttprodukter
Innovative kjøttprodukter Øydis Ueland Morgendagens mat, Hotel Opera 12. januar 2011 12.01.2011 1 Behov for innovasjon i en tradisjonell bransje Mange forhold knyttet til kjøtt Holdninger Helse Miljø 12.01.2011
DetaljerHva betyr klimaansvarlighet for bedrifters omdømme? Er det virkelig avgjørende for hvordan forbrukers kjøpsmønster kommer til å bli?
Mat og klima Nofima 16. september 2008 Miljøgris nei takk! Hva betyr klimaansvarlighet for bedrifters omdømme? Er det virkelig avgjørende for hvordan forbrukers kjøpsmønster kommer til å bli? Av Bjørn
DetaljerTransportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie
Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie ERIK G. GRANQUIST 1, KÄTHE KITTELSEN 2, ATLE LØVLAND 3, RANDI O. MOE 1, EYSTEIN SKJERVE 1 1 Norges veterinærhøgskole, ²Animalia, 3 Nortura
Detaljer