Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018
|
|
- Kaare Bø
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018
2 Innhold Side 3 Side 9
3 Om oss 1
4 Om oss Nøkkeltall Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert i Midtre Gauldal kommune. Sammen har vi hele verdikjeden for kylling, fra egg fra besteforeldredyr til slaktekyllingproduksjon og foredling. 378 ansatte Vi har Hubbard! Vår største merkevare er Solvinge som selges i REMA Siden høsten 017 har vi kun produsert kylling av rasen Hubbard. Dette er en kylling som lever lenger og vokser saktere. 14 Millioner kylling årlig 1 Milliard i årlig omsetning Norsk Kylling AS og Hugaas Rugeri AS er heleid av REMA
5 Om oss Vi har fokus på en ansvarlig verdikjede 1 Hos oss er vi opptatt av at all produksjonen vår foregår på en ansvarlig måte Vi er et miljøfyrtårn Vi er stolte over å være sertifisert som miljøfyrtårn. Det gjenspeiler alt arbeidet vi har nedlagt med fokus på miljøansvar, å tenke nytt og å være fremtidsrettet. Vi bidrar til FNs bærekraftsmål Kylling er i utgangspunktet et magert og sunt produkt. Vi jobber for å lage enda sunnere produkter ved å redusere eksempelvis salter og tilsetningsstoffer. Vi ønsker å bygge verdens mest energismarte produksjonsanlegg i Orkdal ˮKjell Stokbakken, Administrerende direktør, Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Vi har en god balanse mellom kvinner og menn i ledergruppen og i vår organisasjon for øvrig. I tillegg fikk vi i 018 prisen Årets snuoperasjon for å ha gjort store tiltak med fokus på forurensning og utslipp, arbeidsmiljø og HMS. Målet vårt er å bli verdens beste næringsmiddelverdikjede I egen organisasjon legger vi stor vekt på ordentlige arbeidsforhold. Samtidig stiller vi strenge krav til alle våre leverandører. Vi jobber med flere klimavennlige tiltak som reduksjon av plast og smartere emballasjeløsninger. Vi er i ferd med å bygge nytt slakteri med ny og ledende teknologi, som reduserer utslipp og energiforbruk, med mål om å bli verdens mest energismarte produksjons-anlegg. Produksjonen må være bærekraftig. Byttet av kyllingrase øker dyrevelferden og gjør at vi trenger tre millioner færre kyllinger. Kylling er et av de mest bærekraftige dyreslagene vi spiser. Vi ønsker likevel å bli bedre, og jobber derfor med å utvikle et mer bærekraftig kyllingfôr. 5
6 Om oss Vår verdikjede går fra besteforeldreegg til ferdig pakket produkt Bønder Norsk Kylling har 16 bønder som fôrer og steller foreldredyrene i vår oppals- og rugeeggproduksjon. I tillegg har vi 15 bønder som passer på slaktekyllingene våre. Hele verdikjeden ligger i Midt-Norge med gårder spredt fra Alvdal i sør til Namdalseid i nord. Foreldredyrrugeri Oppal Rugeegg Rugeri Slaktekylling Slakteri Dyktige ansatte tar her varsomt imot egg som så ruges og klekkes til å bli foreldrene til kyllingene som selges i norske butikker. De små foreldredyrene får så vokse opp hos dedikerte bønder som passer på at de har det bra. Her har de tilgang på leker som oppfordrer dem til naturlig atferd. Før foreldredyrene begynner å legge egg flytter de til hus som er tilpasset egglegging. Her har de reirkasser og utstyr tilpasset voksne fugler i tillegg til leker som gjør at de kan utføre naturlig fugleatferd. Eggene transporteres så til et eget rugeri hvor de forsiktig ruges og klekkes. De små kyllingene får så vokse opp i fjøs hvor det er miljøberikelser som oppfordrer til naturlig atferd som strøbading, vagling, klatring i høyden og hakking. Etter en kort transportetappe er kyllingene fremme på slakteriet hvor de kjapt bedøves. Kyllingene er dermed bevisstløse og lider ikke under slaktingen. 6
7 1 Ola Gimse, Kyllingbonde på Melhus Hubbard-kylling, Kylling på Melhus
8 Om oss I 01 åpner vi et nytt slakteri i verdensklasse 1 Vi bygger nå et helt nytt slakteri og foredlingsanlegg på Orkanger. I 018 ble tomten gjort klar for planlagt byggestart på våren 019. Prosjektet har fått navnet Føniks Våre mål er: Verdens mest energismarte anlegg Verdensledende på dyrevelferd Verdensledende på mattrygghet Verdensledende på miljø 8
9 Dyrevelferd i Norsk Kylling og Hugaas Rugeri
10 Dyrevelferd Hos oss skal alle fuglene ha det godt! «Alle dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker» Dyrevelferdsloven, 3 Visste du at Dyrevelferd ofte defineres gjennom de fem friheter, og at vi har en egen dyrevelferdslov som ivaretar dyrenes rettigheter? De fem friheter Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra unormal kulde og varme Frihet fra frykt og stress Frihet fra skade og sjukdom Frihet til å utøve normal atferd Brambellkommisjonen, 1965 Vi ser på dyrevelferd som: God helse Mental velvære Mulighet for positive opplevelser Følelsen av å mestre sine omgivelser Dyrevelferdserklæring Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Vi har lenge samarbeidet med Dyrevernalliansen for å bedre dyrevelferden gjennom hele verdikjeden Dette er Tor Inge, han er en del av vårt team på 9 veterinærer og produsentveiledere som passer på at kyllingene våre har det bra 100% av våre bønder er del av dyrevelferdsprogrammet* *Dyrevelferdsprogrammet på slaktekylling er et bransjeutviklet nasjonalt rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger 10
11 Dyrevelferd Vi har dyrevelferd i sentrum I vår dyrevelferdserklæring forplikter vi oss til: Vi har Riktig rase Et godt kyllingliv forutsetter gode gener. Vi skal kun ha kyllinger av raser som er forenelig med god dyrevelferd. I dyrevelferdserklæringen vår beskriver vi vår tilnærming til dyrevelferd. Vi forplikter oss også til konkrete tiltak vi anser som viktige for dyrevelferden. Alle kyllingene har et Godt liv Vi bruker Minst mulig legemidler Kyllingen tilbringer nesten hele livet sitt hos bonden. Vi stiller derfor strenge krav til klima, lys, miljøberikelse og tetthet. I tillegg stiller vi strenge krav til hvordan kyllingen skal behandles på rugeri, under transport og på slakteri. Vi tar antibiotikaresistens på alvor og bruker aldri antibiotika forebyggende. Vi har ingen bruk av kunstige eller hormonelle vekstfremmende stoffer. Tøri Fladen Veterinær Vi har Høy kompetanse på dyrevelferd Kunnskap og kompetanse om dyrenes behov er essensielt for god dyrevelferd. Vi skal derfor ha høy kompetanse på dyrevelferd i alle ledd i verdikjeden. 11
12 Dyrevelferd Vi har riktig rase Vi har byttet kyllingrase til Hubbard Bakgrunn Dyrevelferd for kylling handler om hvor raskt kyllingene vokser, hvor god plass de har, underlag og strø, og hvor utsatt de er for sykdom og plager. Derfor er kyllingrasen like viktig som omgivelsene. Det hjelper ikke å bo i et romslig palass om du ikke er i stand til å bevege deg. Kyllingen som har vært vanlig i Norge de siste 0 årene, Ross 308, har over tid utviklet egenskaper som har gjort det vanskeligere å opprettholde dyrevelferden på nivået vi i Norsk Kylling ønsker. Vi er opptatt av å produsere varer på en ansvarlig måte og god dyrevelferd er avgjørende for å få dette til. I 018 byttet vi derfor til den nye rasen, Hubbard, som vokser saktere og lever lengre. Dette betyr at vi ikke lengre har den konvensjonelle kyllingen som er vanlig å produsere i Norge. Hubbard vs Ross 308: Vokser saktere Lever lenger Visste du at En av effektene av vår satsning innen dyrevelferd gjør at vi i dag trenger tre millioner færre kyllinger for å oppnå samme mengde kjøtt? 1
13 Dyrevelferd Vi har riktig rase fordi Hubbard er en friskere fugl Hubbard er en kylling som har det bedre fordi den: vokser saktere har sterkt hjerte har mindre bryst har sunnere appetitt (fordi den vokser saktere) har større vinger har større lår For fuglen betyr det Et mer aktivt liv Naturlig god helse Et lengre liv har god balanse (pga. normal fordeling mellom bryst og lår) har sterke bein 13
14 Dyrevelferd Vi har riktig rase og et bedre alternativ enn «vanlig» kylling Hubbard Sammenlignet med nasjonale gjennomsnitt % mindre daglig vekst Hubbard er en frisk og aktiv kylling 39% Lenger liv 48% Lavere dødelighet Visste du at Den vanligste kyllingrasen i Norge (Ross 308) er avlet for raskest mulig vekst og for å gi mest mulig kyllingfilet, og at dette gjør at fuglen får et så stort brystparti at den sliter med balansen og blir inaktiv? 14
15 Dyrevelferd Vi har riktig rase Dyrevernalliansen hyller byttet til Hubbard Dette er historisk, og en revolusjon i landbruks- Norge og for forbrukeren! Å bytte til Hubbard er et viktig virkemiddel for å bedre dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon. ˮ Live Kleveland, Grunnlegger og kommunikasjonsleder, Dyrevernalliansen Overgangen til Hubbard ble gjort i samarbeid med Dyrevernalliansen 15
16 Dyrevelferd Alle kyllingene har et godt liv Vi jobber for å gjøre miljøet best mulig Det er mange faktorer som påvirker kyllingens liv hos bonden: Miljøberikelser oppfordrer til naturlig adferd Riktig vann og fôr gir kyllingen godt med energi Riktig lys gir en aktiv kylling Godt inneklima gir bedre helse I 018 har vi jobbet med: Lys Klima Vann og fôr Vi vil at alle kyllingene skal få fullt dagslysspekter. Et eget lysprosjekt jobber med å finne den beste løsningen som så skal installeres i alle fjøs. Vi har utarbeidet egne retningslinjer for teknisk utstyr og bruk av dette i fjøset. Der stiller vi strenge krav til hvordan kyllingen skal ha det mtp. temperatur, luftfuktighet og -kvalitet. Hubbard er annerledes enn Ross 308. Vi har derfor et tett samarbeid med fôrmøllene for å utvikle det beste fôret for vår Hubbard. Det er viktig at kyllingen har et tørt og fint strø å gå på Tetthet Strøkvalitet Det er viktig at fuglene har plass til å utfolde seg og utføre naturlig atferd. Vi sikter derfor alltid på å ha minimum 5% lavere tetthet enn forskriftskrav Kyllingen går på strøet og det må derfor være tørt og fint. Ettersom Hubbard er så aktiv så hjelper den selv med å gjøre strøet tørt ved å leke seg. 16
17 Dyrevelferd Alle kyllingene har et godt liv i tillegg får alle fuglene miljøberikelse Miljøberikelser er leker og klatrestativer som tilrettelegger for at fuglene kan oppføre seg som de naturlig ville gjort i det fri Hubbard er en aktiv fugl som bruker alle miljøberikelsene ivrig Plattformene er alltid populære Visste du at Kyllingen stammer fra jungelhøna og derfor liker å komme seg opp i høyden slik den opprinnelig ville sittet i trær? Alle våre fugler har en spesialtilpasset pakke av miljøberikelser som er utarbeidet i samarbeid med Dyrevernalliansen. Pakken består av en kombinasjon av høyballer, hakkeblokker, strøbad, vagler og plattformer. Høyballer Populære klatreapparater som også brukes til å plukke i, ligge inntil for litt ly eller til å spise av Hakkeblokker Dekker fuglenes naturlige behov for å hakke, i tillegg til at de gir nødvendige næringsstoffer Strøbad Et slags badekar fylt med torv eller strø brukes til strøbading. Noen fugler velger å bare sitte på kanten Vagler Fuglene slapper ordentlig av når de kan sitte på pinner litt over resten av flokken Plattformer Store plattformer gir fuglene mulighet til å komme opp i høyden og skue over flokken, eller til å søke ly under 17
18 Dyrevelferd Alle kyllingene har et godt liv Vi er stolte av karakteren A i etisk regnskap Målet vårt er toppkarakter i etisk regnskap på slakteri og alle våre rugerier. Det forutsetter god dyrevelferd i alle ledd. Hva er etisk regnskap? Et etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på rugeriet, i fjøs, under transport og på slakteriet. Regnskapet avsluttes med en skriftlig rapport som bedriften kan bruke i sitt arbeid for å forbedre forholdene. I Norge er det bransjeorganisasjonen Animalia som reviderer etisk regnskap Eli Stenstad og datter Camilla Kyllingbonde på Byneset A Slakterikarakter, Etisk regnskap 018 Revidering av rugeriene er påbegynt, men ferdigstilles først i 019 3x strengere Vår egen øvre grense for transporttid er på fire timer, noe som er 1/3 av det lovpålagte kravet på 1 timer. Norges beste bedøvingssystem Hos oss bedøves alle kyllingene på den absolutt mest skånsomme måten før slakting 18
19 Dyrevelferd Vi bruker minst mulig legemidler Verdens friskeste dyr Forbruk 018: Antibiotika 0 Friske dyr trenger ikke medisin! Vi tror at en kylling som har det bedre, smaker bedre! Dyrevelferden i Norge er allerede god, men vi tror at man alltid kan bli bedre og vil alltid strekke oss for å kunne gi våre kyllinger de beste forutsetninger for å leve gode liv! ˮMerete Forseth, Fagsjef dyrevelferd Norsk Kylling AS Alle innsatsfaktorene påvirker kyllingene. Vi ser at våre tiltak resulterer i at kyllingene våre har det bra, bruker miljøberikelsene aktivt og har god dyrevelferd. Da trenger de lite medisin! 19
20 Dyrevelferd Vi har høy kompetanse på dyrevelferd Vi jobber alltid for å øke kompetansen God dyrevelferd er ikke mulig uten kompetanse og kunnskap om dyrenes behov. For å øke denne gjennom hele verdikjeden har vi derfor startet opp «Kyllingskolen». Vi startet opp med Kyllingskolen i 018, og mange kurs er allerede avholdt for bønder og plukkere Kurs for alle! Absolutt alle som er involvert i vår verdikjede må gjennom relevante kursmoduler Visste du at Forskning viser at bonden og hans eller hennes daglige stell i fjøset er den faktoren som påvirker dyrevelferden mest? Per Olav Tranmæl Kyllingbonde og kursdeltaker Hva er Kyllingskolen? Norsk Kyllings eget utdanningsprogram for kompetanseheving i hele verdikjeden. Programmet er et tillegg til nasjonale krav og er obligatorisk for alle bøndene og andre som er i kontakt med fuglene. Tema som dekkes: Kyllingens behov Kyllingens helse Fôring Lys Klimastyring Strø Miljøberikelse Plukking Transport Håndtering 0
21 Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018
Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 018 Innhold Side 3 Side 9 1 Om oss Norsk Kylling og Hugaas Rugeri Om oss Nøkkeltall 018 1 Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerNorsk Kylling: Er integrerte verdikjeder løsningen på markedstilpasningen? Ved Produksjonsdirektør Hilde Talseth 20. november 2018
Norsk Kylling: Er integrerte verdikjeder løsningen på markedstilpasningen? Ved Produksjonsdirektør Hilde Talseth 20. november 2018 Norsk Kylling i dag 150 bønder i Midt Norge 360 ansatte Omsetning 1100
Detaljer1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker
STOLT OG ANSVARLIG 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker - nærbø: slakteri og produksjon fersk kylling - stokke: grillet kylling - ski: egg 1 formål FORMÅL: HVORFOR VI EKSISTERER
DetaljerNorsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?
Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerForskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.
Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd
DetaljerHøns. Atferd og velferd hos høns. Naturlig atferd
Høns Atferd og velferd hos høns NORSØK FAGINFO NR 4/2018, ISBN: 978-82-8202-067-1 Norsk senter for økologisk landbruk Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerBærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv
Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett
DetaljerBEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:
DetaljerKyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger
Kyllingbladet Nr. 9 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. september 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i august Det ble klekket 614 000 kyllinger av
DetaljerRegistreringsskjema for slaktekylling i mobile hus
Registreringsskjema for slaktekylling i mobile hus Fyll ut informasjon (der det er svaralternativer tegnes sirkel rundt det som passer) Gård Vagleplass Vurderer (navn) M 2 per kylling ute Dato Åpninger
DetaljerMiljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018
Miljøberikelser Slaktekylling og egg Nr 2, 2018 Miljøberikelse/sysselsetting er et ord som vekker mange forskjellige tanker hos en fjørdeprodusent. De fleste fjørfeprodusenter er godt kjent med miljøberikelser
DetaljerHARMONI fôrsortiment til kyllinger
www.norgesfor.no HARMONI fôrsortiment til kyllinger HARMONI FÔRSORTIMENT TIL KYLLINGER Norgesfôr har et stort fôrsortiment til kylling som kontinuerlig utvikles for å dekke kyllingprodusentenes behov for
DetaljerNyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!
Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står
DetaljerKriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling
Innholdsfortegnelse Versjon: 1. september 2018 Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling 1. Overordnet... 1 1.1 Om merkeordningen, og dyr omfattet av merkeordningens kriterier...
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerBAMA Storkjøkken Bærekraftstrategi
BAMA Storkjøkken Bærekraftstrategi 2017 2020 BAMA Foregangsbedrift for bærekraftig utvikling BAMAs ambisjon er å være en fore gangs bedrift for bærekraftig utvikling. Vi er opptatt av at all vår virksomhet
DetaljerFiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
DetaljerTINE er det kun melk i en kartong?
TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om
DetaljerKonsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon
Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon Av Eivinn Fjellhammer, prosjektleder AgriAnalyse AS Notat 2015 Utarbeidet på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon Oppsummering
DetaljerFAKTA OM KYLLINGER OG KYLLINGOPPDRETT
FAKTA OM ER OG OPPDRETT OM ENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Oppdatert 14.03.2017 I norsk kyllingoppdrett er kyllingene avlet til å vokse så fort og ha så mye kjøtt på kroppen at de blir forkrøplet. Med
DetaljerForord Norsk fjørfeproduksjon...13
Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerKriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling
Innholdsfortegnelse Versjon: 1. september 2018 Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling 1. Overordnet... 2 1.1 Om merkeordningen, og dyr omfattet av merkeordningens kriterier...
Detaljer2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring
2010-2013 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010 2013 Formålet med handlingsplanen Formålet med næringas handlingsplaner
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerVedlegg til kriterier for produksjon av slaktekylling storskala
Versjon: 1. september 2018 Vedlegg til kriterier for produksjon av slaktekylling storskala Vedlegg til punkt 2.1: Positivliste og godkjenning av hybrider Følgende hybrider er godkjent for bruk i merkeordningen:
DetaljerDYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?
DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt? Foto: Grethe Ringdal, Animalia av Marlene Furnes Bagley MARLENE FURNES BAGLEY Marlene er cand. agric (Master i husdyrvitenskap) fra NLH/UMB på Ås (1997)
DetaljerInformasjonen dekker ikke alle bransjer, bedrifter og prosjekter i Våler, men er eksempler på aktivitet i Våler.
NÆRING OG SAMFUNN I denne utgaven er det bilder og stikkord om noen bygge og utviklingsprosjekter som har blitt gjennomført i Våler i 2015 og 2016, samt litt om noen prosjekter i framtiden. Informasjonen
DetaljerKyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt
Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka
DetaljerMuligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen
Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen NORSØK RAPPORT VOL. 3 NR. 12 2018 Forfatter: Juni Rosann E. Johanssen, NORSØK Forfatter: Juni
DetaljerFOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD
FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd BUR ELLER IKKE BUR For tiden pågår en stor omstilling i norske hønsehus. Fra og med 1. januar 2012 skal alle nakne høne bur skiftes
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerImmunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad
Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad Disposisjon Hva er immunkastrering? Hva har Animalia gjort? Forbrukerholdninger Status godkjenning og tilgang Utfordringer
DetaljerInnst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )
Innst. 188 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:23 S (2015 2016) Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om
DetaljerKyllingdrift i friluft
Gårdsdrift: Økologisk kyllingproduksjon Kyllingdrift i friluft I det fri: Uteområdet til kyllingene er inngjerdet, og kravet er fire kvadratmeter per kylling. Kjell har plantet pil og sådd ulike sorter
DetaljerOm dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016
Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, 16 17 mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord Det moderne Mattilsynet
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
Detaljer1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL
1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerDyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe
Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe 2Bunntekst Oversikt Dyrevelferdsbegrepet Hvordan måle dyrevelferd Miljøberikelse Dokumentere god dyrevelferd Dyrevelferdsutfordringer
DetaljerVerpehøns. Juni Verpehøns
Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerFiskevelferd vs. lønnsomhet
Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerSlaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia
Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet
DetaljerFiskevelferd hvorfor er det viktig?
Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Havbrukssamling 2016 Av Susanna Lybæk (vitenskapelig rådgiver, zoolog)
DetaljerAtle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent
Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke
DetaljerTap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar
Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt
DetaljerHunder med kort nese og kuleøyne. Brachyocephale dyr og helseproblemer
i Hunder med kort nese og kuleøyne Brachyocephale dyr og helseproblemer Innledning av president i Veterinærforeningen: Torill Moseng I dyrevelferdsloven står det at dyr har egenverdi, det vil si at de
DetaljerDyrker fruktbare framtidsnæringer
Dyrker fruktbare framtidsnæringer Møte med SMN1 Borgny Grande, Lars Morten Rosmo og Maria Luces; sekretariat L21T Økt verdiskaping fra midtnorsk kjøttproduksjon Bakgrunn: Sterkere konkurranse: tre dagligvarekjeder
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerHVORDAN JOBBE MED MILJØFYRTÅRN I BARNEHAGEN. Foto Ole Jacob Reichelt
HVORDAN JOBBE MED MILJØFYRTÅRN I BARNEHAGEN Foto Ole Jacob Reichelt Rammeplan for barnehagen sier: Under barnehagens verdigrunnlag eget avsnitt om bærekraftig utvikling: - Barnehagen har en viktig oppgave
DetaljerBacheloroppgave. Litteraturstudie: Bruk av miljøberikelse hos de ulike ledd i produksjon av slaktekylling
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Blæstad Robert Smelien Bacheloroppgave Litteraturstudie: Bruk av miljøberikelse hos de ulike ledd i produksjon av slaktekylling Use of environmental enrichment
DetaljerMattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerØkologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand
Økologi i Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Innhold 1. NGs strategi for etikk og miljø i verdikjeden 2014-2017 2. Utvikling innen økologi i 3. Økologi forbrukeren Strategi etikk og miljø i verdikjeden
Detaljerifokus Barnehagene AS v/ Torpeløkka barnehage
ifokus Barnehagene AS v/ Torpeløkka barnehage Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Barnehage, Byggeier Sertifikat Type: Midlertidig
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerRegelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.
Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets
DetaljerInnledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef
Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,
DetaljerNOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4
NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements
DetaljerVerdier og motivasjon
Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer
DetaljerGod integrering en bivirkning? Brede Dokken personalsjef
God integrering en bivirkning? Brede Dokken personalsjef 3 Inspirere til alle tiders mat Å inspirere peker på to egenskaper: Inspirere i vår væremåte, atferd og holdninger Inspirere med vår enestående
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerKriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg
Versjon: 16. mai 2019 Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg 1. Overordnet... 1 Dyr omfattet av kriteriene... 1 Om kriteriene... 1 Dispensasjon og overgangstid... 2 2. Generelt... 2 2.1 Krav
DetaljerVelferdsprotokoll for slaktekylling, instruksjoner:
Velferdsprotokoll for slaktekylling, instruksjoner: Alder: Vurdering skal helst gjøres så nærme slaktealder som mulig, en av de siste 7 dagene av kyllingenes liv. Hvis dette ikke er mulig må man gjøre
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen Referanse til regelverket: Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer for dyrevelferdsprogram
DetaljerSlaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012
Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerHva vil forbrukerne ha?
Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke
DetaljerNorturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg
Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,
DetaljerUngdommens utfoldelser og krumspring krever variert
K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt
DetaljerMånedsbrev fra Ekornstubben September 2016
Månedsbrev fra Ekornstubben September 2016 Litt å huske på i september: 7. september: foreldremøte fra kl. 18 til 21. 14 og 15 september: Studenter fra Høgskolen i Hedmark. 17. september: Kristian 2 år!
DetaljerUtskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018
Page 1 of 16 Høybråten skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 aug,
DetaljerHandlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring
Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2018 2021 Godkjent av Bransjestyremøtet 12. desember 2017 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk
DetaljerEn allsidig stol. HÅG Futu 1100 mesh. Tekstil: FutuKnit mesh Night MEH099
HÅG Futu kolleksjon En allsidig stol Dagens arbeidsliv er mer dynamisk enn noen gang. Kontorlandskap utvikler seg kontinuerlig. Evnen til å tilpasse seg forandring er nøkkelen til å holde seg konkurransedyktig.
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Versjon 2 Anbefalt av bransjestyret 8.9.2015 Anerkjent av Mattilsynet 23.10.2015 Dette er andre versjon av bransjeretningslingen.
DetaljerMiljørapport - K. LUND Offshore as 2011
Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND
DetaljerSørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
DetaljerSamarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker
Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker Kommunekonferanse Nordland 15. april 2016 Spesialinspektør/regional fagrådgiver Asle-Håvard Miklegard Mattilsynet region Nord Avdeling
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg
DetaljerNofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
DetaljerCoop har tatt utfordringen
På veg mot klimasmarte kuldeanlegg Coop har tatt utfordringen - Historien og vegen videre 9. mars 2017 Knut Lutnæs Miljøsjef 1 Dette er Coop Coop - kort fortalt 1,5 millioner medlemmer/medeiere 28 000
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2018 Gjelder fra november 2017 til november 2018 Innholdsfortegnelse Vårt planverk... 3 Satsningsområde 2017 2018: Barndommens egenverdi... 3 Tema for barnehageåret 2017
Detaljer1. Et dyrevennlig landbruk
Vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte 27.11.2016 Til tross for økende kunnskap om dyrs atferd, behov, intelligens og følelser, utnyttes flere dyr enn noen gang før. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god
DetaljerHei alle sammen. Fotballspillet var også veldig populært, selv uten ball.
Hei alle sammen Mars kom og gikk som en veldig uforutsigbar måned værmessig. Når vi trodde våren var på vei ble vi plutselig møtt med snø og lave temperaturer neste dag. Vi startet på nytt eventyr i språksamlinger,
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
Detaljer