Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Transkript

1 Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord

2 Det moderne Mattilsynet 1. februar > 2 forvaltningsnivå Mål: frigjøre tid og ressurser -> mer tilsyn, veiledning. 8 -> 5 regioner Region Nord: Nordland, Troms og Finnmark 5 avdelinger: Finnmark, Troms og Svalbard, Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland Regiondirektør med stab på Sortland.

3 Hva er dyrevelferd?

4 Hva er dyrevelferd? Brambellkommisjonen, 1965: 1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring 2. Frihet fra unormal kulde og varme 3. Frihet fra smerter, skader og sjukdom 4. Frihet fra redsel og stress 5. Frihet til å utøve normal atferd

5 Viktig for dyrevelferden: Fysisk miljø, innredninger og driftssystemer Drikkevann og fôring Innemiljø; temperatur, luft, lys og strø Dyretetthet Sosiale faktorer; relasjoner mellom dyr, og mellom dyr og mennesker Stell og tilsyn Helse Håndtering av syke og skadde dyr - behandling eller avliving Rutiner rundt transport og slakting Forebygging av ulykker og brann

6 Regelverket knyttet til dyrevelferd Dyrevelferdsloven Holdforskrifter Veiledere og retningslinjer Mattilsynet følger bestemmelsene i forvaltningslov og offentlighetslov i vår behandling av saker.

7 Formål: fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreeiers ansvar at dyrene blir stelt av kompetent personell Dersom dyreeier bryter loven og ikke håndterer dyrene på en god nok måte, har Mattilsynet rett og plikt til å gripe inn. Mattilsynet har hjemmel til å fatte enkeltvedtak, kan ta dyr i forvaring eller avlive om nødvendig. Omplassering kun tillatt dersom eier samtykker.

8 Hvordan jobber Mattilsynet med dyrevelferdssaker? Tilsyn med alle typer dyrehold, med både produksjonsdyr, fisk, sportsdyr og kjæledyr. Velger ut hvem vi kontrollerer og hvor ofte. Vi inspiserer dyrehold med stor risiko for regelbrudd oftere enn andre dyrehold. Bekymringsmeldinger fra publikum. Erfaringer fra tidligere tilsyn kan også ligge til grunn for valget av hvem som inspiseres.

9 Hvordan jobber Mattilsynet med dyrevelferdssaker? Uanmeldte inspeksjoner hovedregel, noen ganger ringer vi i forkant. Det avhenger av hva vi skal kontrollere og de geografiske forhold. Dyreeier har plikt til å bistå inspektøren under kontrollen. Inspektørene forteller hvilke regler som gjelder, men har begrenset anledning til å gi konkrete råd om hvordan dyreeier skal løse utfordringer.

10 Hvordan jobber Mattilsynet med dyrevelferdssaker? Oppfatningen av hva som er god dyrevelferd er i stadig endring i befolkningen. Bistand fra dyrevernnemndene skal bidra til at Mattilsynet fanger opp disse endringene. Medlemmene i nemnda skal ha praktisk erfaring fra dyrehold, og kunnskap om og interesse for dyrevelferd. Kommunen, husdyrnæringen, sportsdyrorganisasjoner og dyrevernorganisasjoner kan foreslå deltakere.

11 Hvordan jobber Mattilsynet med dyrevelferdssaker? Mattilsynets rolle er ikke å gi straff til dyreholdere som har brutt regelverket. Vår oppgave er å prøve å få dyreholderen til å følge reglene, slik at dyrene har det bra. Vi skal ikke reagere strengere enn det vi mener er nødvendig for at reglene skal bli fulgt.

12 Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven Påpeking av plikt Mildeste reaksjonsform ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel. Hvis dyreholder fortsetter å bryte regelen, følges dette opp med et formelt vedtak om å etterleve regelverket.

13 Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven Vedtak og varsel om vedtak Hvis vi vil kreve at dyreholder må endre noe ved dyreholdet sitt, fatter vi vedtak. Uttalelsesfrist og klageadgang ihht. forvaltningslovens bestemmelser. Hastevedtak Hvis det er viktig for dyrenes velferd, kan vi pålegge å rette feil umiddelbart.

14 Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven Opptrappende virkemiddelbruk: Tvangsmulkt som løpende dagmulkt. For å tvinge frem regelverksetterlevelse. Avvikling av dyrehold hvis dyreholder ikke kan ta godt nok vare på dyrene sine. Avvikle selv, eller Mattilsynet må avlive dyr som lider der og da. Midlertidig forvaring av dyr hvis det er nødvendig å ta dyr ut av dyreholdet umiddelbart, inntil situasjonen kan løses permanent.

15 Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven Overtredelsesgebyr Hvis dyreholder har brutt regler for dyrevelferd uaktsomt eller med vilje. Størrelsen på gebyret henger sammen med alvorlighetsgrad, om dyreholder har tjent penger på bruddet. Politianmeldelse Ved forsettlig eller grov uaktsomme overtredelser av dyrevelferdsloven. Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år.

16 Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven Forbud mot aktiviteter Mattilsynet kan bestemme at noen ikke lenger får lov til å eie, passe på, avle på eller trene dyr. Forbudet kan gjelde i en viss periode eller inntil videre. Ikke lenger mulig å ilegge forbud mot aktiviteter med formuleringen for alltid.

17 Mattilsynet foreslår lovendring for å kunne omplassere dyr Dyrevelferdsloven gir ikke Mattilsynet mulighet til å omplassere eller selge dyr uten eierens samtykke og dette gjelder selv om eieren har vanskjøttet dyrene. Endringsforslaget innebærer ikke en plikt til omplassering, men vil gi Mattilsynet en mulighet dersom vi finner en løsning for omplassering innen rimelig tid. Mattilsynet bør få mulighet til å vurdere dette fra sak til sak, og ikke være bundet opp av et lovpålegg om avlivning.

18 Hva er kommunens rolle og når skal kommunen varsle Mattilsynet? Landbruksdirektoratet og Mattilsynet undertegnet avtale om informasjonsutveksling i mai 2014 Hvorfor? Bidra til bedre dyrevelferd. Forhindre at virksomheter som bryter dyrevelferdsloven mottar statlig tilskudd. Ønske om likebehandling over hele landet.

19 Når skal Mattilsynet varsles? Uavhengig av avtaler, har alle varslingsplikt. Dyrevelferdsloven 5: «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet».

20 Varsling på mattilsynet.no

21 Rutiner for informasjonsutveksling Dersom kommune eller fylkesmann på kontroll, ved tips eller annet mistenker brudd på dyrevelferdsregelverket, skal alltid Mattilsynet varsles. Kommune og Mattilsyn gjennomføre felles kontroll. Jevnlige møter mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen med tema dyrevelferd.

22 Rutiner for informasjonsutveksling Ved brudd på dyrevelferdsloven skal Mattilsynet sende kopi av følgende vedtak til landbruksforvaltningen: Hastevedtak Saker der produsenten ikke har etterkommet pålegg innen fastsatt frist. Saker som anmeldes.

23 Avkorting av tilskudd ved regelverksbrudd Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Tilbakehold eller avkorting i tilskuddet skal bidra til at virksomheten innretter seg etter regelverket.

24 Hva er risikodyrehold? Å identifisere risikodyrehold er en nøkkel for å forebygge dyretragedier. Det foreligger ofte opplysninger om avvik i drift og produksjon i risikodyrehold. Melkeleveranse? Slaktevekter? Klassifisering av slakt? Økt dødelighet? Utfordringen er å finne, analysere, tolke, utveksle og bruke disse opplysningene.

25 Fra normalt dyrehold til risikodyrehold til dyretragedie

26 Fra normalt dyrehold til risikodyrehold til dyretragedie Fra normalt dyrehold til dyretragedie på rel. kort tid = «klassisk dyretragedie». Stor grad av lidelse og død for mange dyr på «kort» tid, men gjerne en kort periode som risikodyrehold før tragedien inntreffer. Ofte pga personlig krise hos flink dyreholder. Får stor oppmerksomhet i media og omgivelsene Sjeldne/ mer uvanlige.

27 Risikodyrehold.. over tid Risikodyrehold over tid kan også være «dyretragedier» Dyrehold som over tid drives i strid med regelverk. Kan gi mye lidelse og død for mange dyr over tid. Ofte ubevisst/ uvillig dyreholder med problem/ lav kompetanse. Liten oppmerksomhet fra media. Regnes ofte ikke med til de typiske dyretragedier. Mye vanligere enn de akutte tragediene. Kan utvikle seg til massedød/ tradisjonell dyretragedie.

28 Veien videre for risikodyrehold For risikodyrehold er det 2 veier videre: 1. Klar forbedring av dyrevelferden er vilkår for fortsatt drift. Forutsetning: evne, vilje og kompetanse hos dyreholder. 2. Avvikling av dyreholdet. Unngå fare for «unødige påkjenninger og belastninger. Hvis umulig å få til dyreholder som er kompetent.

29 Oppsummert: Forebygge dyretragedier prioritere risikodyrehold. Dyretragediene oppstår fra risikodyrehold som har vært risikodyrehold over tid og ikke bare ved akutte hendelser. Utfordring når skal vi varsle? Er det ille nok? Ved tvil meld ifra!