Fiskevelferd hvorfor er det viktig?

Transkript

1 Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Havbrukssamling 2016 Av Susanna Lybæk (vitenskapelig rådgiver, zoolog) Bergen, september 2016

2 Dyrevernalliansen medlemmer i Norge Opprettet i 2001 Fast ansatte: zoologer, veterinær, jurist, sivilagronom Dialog med folkevalgte, NGO, forvaltning og næringsliv Informasjon til forbrukere Utstrakt internasjonalt samarbeid, bl.a. prosesser i EU 2

3 Vårt mål: bedre velferd Bedre dyrevelferd - kampanje Forbruker-FAQ om matprodukter Politisk arbeid Samarbeid med næringsliv: NorgesGruppen, Rema 1000, Coop 3

4 God fiskevelferd hvorfor er det viktig? dyrs egenverdi vårt moralske ansvar ovenfor andre levende vesener føre vár-prinsippet Dyrevelferdsloven 23. Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. 4

5 Hva er velferd? Risiko for dårlig velferd: varighet alvorlighetsgrad antall = et alvorlig velferdsproblem Velferd oppleves på individnivå. 5

6 Hva er velferd? Fisk viser adferd som indikerer positiv forventning, frykt og smerte, og de kan også huske positive og negative assosiasjoner over måneder og år. Dårlig velferd God velferd Negative opplevelser aggresjon sult vanskjøtsel sykdom predasjon Langvarig stress og frustrasjon Positive følelser glede trivsel trygghet Positive opplevelser matsøk utforsking Kilde: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012, Havforskningsinstituttet 6

7 Myte 1: Produksjon God ytelse = god dyrevelferd At dyrene yter bra er ikke nødvendigvis et tegn på god velferd. 7

8 Myte 2: Helse God helse = god dyrevelferd Dyret kan ha svært dårlig velferd selv om fysisk helse er god. 8

9 Myte 3: Erfaring Jeg ser at fiskene oppfører seg normalt. Hva er fiskenes basale adferdsbehov? Hva er normal adferd for laks i en merd? Er vi så vant til å se adferdsforstyrrelser, at vi antar at vi ser normal og sunn adferd? 9

10 Hva vet vi om laksens behov? I naturen er laksen solitær i deler av livssyklusen. Den svømmer over store avstander, og returnerer for å gyte. Behov for stimadferd? Behov for å være solitær? Behov for skjulested? Behov for migrasjon? Behov for tilgang til bunnsubstrat? Spesielle behov for andronome arter? 10

11 Antall år siden domestisering Hvor lenge har husdyrene vært domestisert? Hund Storfe Sau Gris Høns Laks* * Laks: antall år siden domestisering startet 11

12 Myte 4: Stell Fiskene har det bra fordi røkterne er engasjerte og steller godt. Snille mennesker gir ikke alene god dyrevelferd. Godt stell og tilsyn er viktig, men hjelper ikke om dyret ikke får utløp for adferdsbehov og sosiale behov. 12

13 Myte 5: Utlandet "Dyr i norsk matproduksjon har bedre dyrevelferd enn husdyr i utlandet. Norge har utfordringer og fordeler når det gjelder dyrevelferd. Det er ikke utført studier som gir dekning for å si at norsk dyrevelferd samlet er bedre enn i andre sammenlignbare land. 13

14 Myte 6: Regelverk Regelverket er strengt og sikrer god dyrevelferd. Regelverket er et kompromiss mellom ulike interesser, ikke utelukkende dyrevelferd. Mattilsynet kan kun gripe inn der de har hjemmel. 14

15 Myte 7: Fysiske behov "Dyrene har det bra fordi de får mat og beskyttelse Å redusere dyrevelferd til mat og fysisk trygghet, er foreldet og kunnskapsløst. I dyrevelferdsmeldingen (st. meld. nr ) er det fastslått at "utformingen av miljøet skal møte dyrenes atferdsmessige behov." 15

16 Myte 8: Miljø Produsert uten antibiotika/palmeolje/kitinhemmere Nullvisjon på rømming Uten kjemisk lusebehandling Godkjent av ASC/Global G.A.P. 16

17 Velferdsvasking Bygger på hvitvasking/grønnvasking: markedsføringsstrategi som brukes for å fremstille et produkt som et mer dyrevennlig valg enn det er. 17

18 Oppsummering Velferd er mer enn svinn og fiskehelse Dyrevelferd kan gi økt lønnsomhet i fremtiden I dag: behov for reell satsing for å unngå omdømmeskade 18

19 Takk for oppmerksomheten Susanna Lybæk Vitenskapelig rådgiver Zoolog ( ) Kari Normann Stilling (Tittel) 19