BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

Transkript

1 BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles. Avvikling av pelsdyrnæringen. Styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen en gitt frist. Et importbud av pels må på plass. Styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Støtteordninger etablering av ny bærekraftig virksomhet. Styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Omstillingsmidler etablering av ny landbruksvirksomhet i avviklingsperioden. Gradvis avvikling av statsstøtten til pelsdyrnæringen. Gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferden, å sikre at dyr ivaretas på en god måte. Vil stille strengere krav til dyrevelferd i pelsdyrnæringen og skjerpe kontrollene ytterligere.

2 // Landbruk Mer grovfôrbasert kjøttproduksjon. Mer beite og frilandsproduksjon. Bedre plass dyra i fjøsene. Momsfritak Øke offentlige Øremerkede landbrukstilskudd bedre Mer grovfôr- og beitebasert matproduksjon. 17 % økologisk produksjon og bruk innen Momsfritak økomat, og øke offentlige Mer offentlige varer med høy etisk standard. Mer grovfôr- og beitebasert matproduksjon. Bønder skal få tilskudd når de må investere pga nye regler bedre 15 % økologisk produksjon og bruk. Offentlige økomat som middel å nå dette målet. Mer grovfôrbasert kjøttproduksjon. Mer utedrift i husdyrhold. Større andel økologisk landbruk. Tilskudd til grøfting, som vil gi bedre beitevilkår. Mer grovfôrbasert kjøttproduksjon. Økt produksjon og bruk av Gi økobønder mulighet til å få økte priser. Ikke øremerket støtte til økolandbruk. Økt produksjon og bruk av God dyrevelferd er et mål i seg selv. Samtidig er det et gode samfunnet og et konkurransetrinn norsk landbruk. // Dyresøk Forby smertevoldende og stressende dyresøk Støtte alternativer til dyresøk, blant annet med et eget sknings-fond. Investere i alternativer til dyresøk. Styrke skning på og implementering av alternativer til dyresøk. Satsing på xenotransplantasjon så lenge dyreetiske prinsipper ivaretas. Et fagpanel må avgjøre om nye metoder er faglig og etisk svarlige. Avgrense omfanget av dyresøk, og i størst mulig grad erstatte dette med alternativer til dyresøk. 2

3 // Dyrepoliti og annet tilsyn Flytte det offentlige ansvaret dyrevern fra Mattilsynet under LMD til et eget dyretilsyn under MD. Opprette en egen enhet innen politiet saker knyttet til dyremishandling. Vurdere å opprette et eget dyrevelferdstilsyn, eller en organisasjon dyrevelferd under Mattilsynet. Strengere tilsyn med dyr som brukes til produksjon, søk, og underholdning. Tilsynsmyndighetene skal øke prioriteringen av Opprettelse av et statlig dyreverntilsyn. Øke ressurser til bedre håndheving av dyrevelferdsloven. Styrke Mattilsynet å prioritere tilsyn med dyrevelferden. Opprette dyrepoliti å overta Mattilsynets oppgaver knyttet til dyrehold. Mener Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder Mattilsynet skal ebygge, avdekke og følge opp dyretragedier. Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og ha et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene. // Vegetar Øke utnyttelsen av alger og annen vegetabilsk sjømat. Styrke produksjon av grønnsaker og frukt. Avvikling av opplysningskontorene. Stimulere til større produksjon og konsum av vegetabilske produkter og avvikle den statlige markedsføringen av kjøttprodukter. Økt produksjon og bruk av vegetabilske produkter som frukt, grønnsaker og korn. Redusere kjøttbruket med tanke på dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp. 3

4 // Fiskeoppdrett Innføre lavere maks-grenser antall fisk i en mære. Initiere og finansiere et skningsprogram om dyrevelferd innen havbruk. Støtte arbeidet med økologisk sertifisering av sjømat. Arbeide aktivt med å bedre prosedyrer og arbeidsoperasjoner som berører fiskevelferden. Økt skning og fokus på fiskevelferd. Utdringene som næringen i dag har, i hovedsak lakselus og rømming, må løses. Økt kamp mot fôrtap, lakselus og rømming. // Sirkus misbruk av dyr til underholdning, inkludert ville dyr i sirkus. bruk av ville dyr i sirkus. bruk av elefanter i sirkus. 4

5 // Slakteri og transport Merkeordning på produkter om slakteritransport. Korte ned transporten til maks fire timer. Flere mobile slakterier og gårdsslakterier. Fangst- og avlivingsmetoder fisk skal ta hensyn til at de kjenner smerte. Legge til rette kortere dyretransporter, bl.a. gjennom å stimulere til bruk av mobile slakteri og gårdsslakteri. Sikre at dyr har akseptable transporthold til slakteri. // Rovdyrkonflikt Både levedyktig og gode vilkår beitenæringer. Forebyggende tiltak mot rovdyrskader på beitedyr. Unngå at rovdyrvaltningen truer reindriftsnæringen. I den grad rovdyr og beite ikke lar seg ene, må levedyktig gå an. Erstatning til bønder og andre næringer som ebygger tap. Mer driftsomlegging berørte sauebønder, når det gjelder ulv. Både levedyktig og gode vilkår beitenæringer. Opprettholde utmarksbeite. berørte bønder og reineiere.. Evaluere rovdyrliket. Forebyggende tiltak, og erstatning til bøndene. Både levedyktig og gode vilkår beitenæringer. Rovviltliket skal følges opp. Gode erstatningsordninger. av jerv, bjørn og gaupe. Forvaltning via lokale myndigheter. Der skal prioriterte rovdyrsoner og kjerneområder avvikles. berørte bønder og andre næringer.. Forebyggende tiltak mot rovdyrskader på beitedyr. bønder. Mer driftsomlegging berørte bønder. Legge mer vekt på beitenæringen i rovdyrpolitikken.. For bøndene skal det være ebyggende tiltak og erstatning, og evt driftsomlegging. Beite, jakt og fiske må ha rang fram rovdyra. Revurdere bestandsmålene rovdyr. bønder og andre lidende parter. 5

6 // Andre tiltak Bedre brukerinfo om mat og animalske produkter. Importbud mot animalske produkter som bryter med dyrevelferdsloven. Forby fangst av hval og sel. Forebygge togpåkjørsler. Forebygge at rådyrkalver blir drept av slåmaskiner. ID-merking av familiedyr. Opprettholde bud mot import av reptiler. Sikring mot uetisk avl. Initiativ til ny dyrevelferdsmelding. Forebygge resistens mot antibiotika hos mennesker og dyr. Merkeordning om dyrevelferd til brukerne. Forby avl og raser som innebærer sterkt unaturlige og skadelige egenskaper. Strengere krav til oppdrett av fjærkre. bruk av dyr som har dyrevelferdsproblemer på grunn av avlen. Bedre dyrevelferd i kyllingindustrien. Human fangst av sel og hval, som er nødvendig å unngå overbeskatning og fare utryddelse av arter lavt i kjeden og sult og ressursmangel arter høyt i kjeden. Ingen andre tiltak. blyhagl til jakt på fastmark og over åpent vann. Bærekraftig jakt på sjøpattedyr, og løsninger eksport denne næringen. Personer som har vist seg uskikket til å holde dyr, skal miste retten til dyrehold. Bedre organisering av veterinærtjenesten over hele landet, uten lokale skjeller blyhagl til jakt på fastmark og over åpent vann, inntil man har kommet frem til bedre alternativer. Bærekraftig fangst av sjøpattedyr. bioteknologi i strid med dyrenes instinkter og egenart. blyhagl til jakt på fastmark og over åpent vann. blyhagl ved jakt alle andre steder enn i våtmarksområder. 6