Samhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen

Transkript

1 Samhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen Loen Trude Lien, seniorrådgiver, veterinær Mattilsynet Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fj.

2 Samhandling Mattilsynet omorganiserer Presentasjon distriktskontor Informasjonsutveksling Distriktskontor kommunenes landbruksforv. Regionkontor - Fylkesmann

3 Samarbeidsavtale Landbruksdirektoratet og Mattilsynet undertegnet avtale om samarbeid i mai 2014 Hvorfor? -bidra til bedre dyrevelferd -uheldig at virksomheter som bryter dyrevelferdsloven mottar statlig tilskudd -likebehandling over hele landet

4 Rutiner for informasjonsutveksling I dyrevelferdssaker hos foretak med husdyrproduksjon skal etatene informere hverandre så tidlig som mulig, slik at aktuelle tiltak kan iverksettes fra både Mattilsynet og landbruksforvaltningen

5 Rutiner for informasjonsutveksling Landbruksforvaltningen skal tipse Mattilsynet Dersom kommune eller fylkesmann på kontroll, ved tips eller annet mistenker brudd på dyrevelferdsregelverket, skal alltid Mattilsynet varsles. Mattilsynet skal sende kopi av vedtak til landbruksforvaltningen Felles kontroll? Tema på felles samlinger

6 Rutiner for informasjonsutveksling Ved brudd på dyrevelferdsloven skal Mattilsynet sende kopi av følgende vedtak til landbruksforvaltningen -Hastevedtak -Saker der produsenten ikke har etterkommet pålegget innen fastsatt frist -Saker som anmeldes

7 Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Vedtak fra Mattilsynet om regelverksbrudd kan opplyse saken

8 Varslingsplikt! Uavhengig av avtaler har ALLE varslingsplikt Dyrevelferdsloven 5: Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest varsle Mattilsynet eller politiet.

9 Varslingsknappen på mattilsynet.no

10 Bekymringsmeldinger Fra nettsiden: Du skal varsle Mattilsynet direkte på tlf ved: Ei alvorleg dyrevelferdssak som ikkje kan vente til neste arbeidsdag. Andre dyrevelferdsaker kan du tipse oss om ved å følgje lenka "Bekymringsmelding".

11 Når skal vi varsle? Hva er et risikodyrehold? Å identifisere risikodyrehold er en nøkkel til å forebygge dyretragedier. Det foreligger ofte opplysninger om avvik i drift og produksjon i risikodyrehold. Utfordringen er å finne, analysere, tolke, utveksle og bruke disse opplysningene. (NB! Objektive produksjonsopplysninger hos varemottakerne!)

12

13 Hva er god/god nok dyrevelferd?? Samfunnets syn på hva som er godt nok er i stadig endring Eksempler : 3 risikodyrehold i Sogn og Fjordane i

14 Risikodyrehold over tid Risikodyrehold over tid kan også være «dyretragedier»? Dyrehold som over tid drives i strid med regelverk. Lett å oppdage - for flere i miljøet (bekymringsmeldinger ) Vi vet ofte om dem. Kan gi mye lidelse og død for mange dyr over tid. Ofte ubevisst / uvillig dyreholder med problem / lav kompetanse. Liten oppmerksomhet fra media. Regnes ofte ikke med til typiske dyretragedier. Mye vanligere enn de akutte tragediene. Kan utvikle seg til massedød / tradisjonell dyretragedie.

15 Fra risikodyrehold til dyretragedie Det foreligger ofte opplysninger om avvik i drift og produksjon i risikodyrehold. Melkeleveranse? Kjøttproduksjon? Slaktevekter/klassifisering av slakt, økt dødelighet.. Økende avvik

16 Fra normalt dyrehold til risikodyrehold til dyretragedie Akutt: Fra normalt dyrehold til dyretragedie på rel. kort tid = «klassisk dyretragedie». Stor grad av lidelse og død for mange dyr på «kort» tid men gjerne minst 6 måneder (!) som risikodyrehold før tragedien. Kan også oppstå fra dyrehold som over lang tid har vært risikodyrehold. Akutt kompetansesvikt, ofte pga personlig krise hos flink dyreholder. Får stor oppmerksomhet i media og i omgivelsene. Sjeldne / mer uvanlige.

17 Veien videre for risikodyrehold For risikodyrehold skal det kun være 2 veier videre: 1) Klar forbedring av dyrevelferden er vilkår for fortsatt drift. Forutsetning: Evne, vilje og kompetanse hos dyreholder eller: 2)Avvikling av dyreholdet. Unngå fare for «unødige påkjenninger og belastninger», 3. - Hvis umulig å få til dyreholder som er kompetent.

18 Lærdom Dyretragediene oppstår fra risikodyrehold som har vært risikodyrehold over tid - og ikke bare ved akutte hendelser. Utfordring; Når skal vi varsle? Er det «ille nok»? Ved tvil; meld fra! Alle disse dyreholdene er avviklet Alle har fått vedtak om aktivitetsforbud

19 Dyrepoliti? Samarb. med politi i dyrevelferdssaker Blir dyrevelferdssaker prioritert hos politiet? Svensk modell; egen enhet innen politi for disse sakene, ønsker å utprøve dette. Ja til dyrepoliti! Ønsker ikke; politi som skal overta tilsynet

20 Overtredelsesgebyr Nytt virkemiddel ved overtredelse av dyrevelferdsloven. overtredelsesgebyr= administrativ sanksjon i form av pengebeløp som den ansvarlige for overtredelsen pålegges å betale til staten.