Grønn Ungdoms rovdyrpolitikk

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Ida Karina Kann, talsperson 23. mai 2012 LS Grønn Ungdoms rovdyrpolitikk Bakgrunn Til Grønn Ungdoms Landsmøte i år ble det sendt inn en resolusjon om rovdyrpolitikk. Det ble under resolusjonsdebatten på Landsmøtet argumentert for at landsmøtedelegatene ikke hadde nok bakgrunnsinformasjon til å kunne drøfte denne resolusjonen. Derfor ble det vedtatt at den skulle videresendes til Grønn Ungdoms første landsstyremøte for bearbeiding. Arbeidsutvalget er enige med Hordaland GU om at dette er en viktig sak for Grønn Ungdom. Den treffer godt innenfor et av våre hovedtema i år, nemlig dyrevern og landbruk. Vi har gått gjennom resolusjonen til Hordaland, og konkludert med at formen ikke fungerer som resolusjon. Vi har derfor tatt ut hovedpunktene, og skrevet en ny resolusjon til Landsstyret, basert på den gamle resolusjonen (følger vedlagt). Mye av den opprinnelige resolusjonen har vi plassert i drøftingsdelen, da vi mente dette var for detaljert for en resolusjon, men et fint grunnlag for diskusjon i Landsstyret. Vi har forsøkt å være konstruktive i formen, med tanke på å nå ut til begge sider av rovdyrkonflikten med gode, politiske tiltak. Det er mulig å komme med endringsforslag og tilleggsforslag til resolusjonen. Disse må presenteres på Landsstyremøtet, etter at resolusjonen er lagt fram. Det er også mulig å komme med forslag til vedtak på rovdyrpolitikk (se nederst i saksframlegget; forslag til vedtak).

2 Det er opp til landsstyret om vi skal vedta resolusjonen. Den kan vedtas slik den er lagt fram, eller med alle/noen av endringsforslagene som har kommet til. Det er også to alternative avsnitt i resolusjonen med noe ulik politikk. Fra MDGs prinsipprogram: Rovdyr Rovdyrene setter vernedilemmaet på spissen: Matproduksjon kontra artsvern, lokaldemokrati kontra fellesinteresser i naturarven. Bedre tiltak for sameksistens mellom husdyr og rovdyr trengs vi kan ikke leve med dagens situasjon, enten husdyrene blir tatt av rovdyr eller møter andre skjebner i utmarka. Erstatning i etterkant er ikke holdbart, verken med hensyn til bønder, husdyr eller rovdyr. Fra MDGs arbeidsprogram: Ei reform av rovviltpolitikken der samla utgifter til førebygging og erstatning av rovdyrskader blir gitt som faste beløp til kommunar og/eller grunneigarar som «husar» rovdyr. Støtta blir berre avhengig av rovdyrtal og - type, ikkje omfanget av husdyrtap, og kan nyttast til førebygging eller endra produksjon ut frå lokale val. Dette er det eneste som står i arbeidsprogrammet til MDG om rovdyr. Norge har skrevet under på Bernkonvensjonen (se under), og Naturmangfoldsloven ble godkjent i statsråd 3. april 2009, som begge legger føringer for forvaltningen av rovdyr i landet. Naturmangfoldslova 5 (forvaltningsmål for arter): Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. Bernkonvesjonen Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder. Landene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter. Konvensjonen trådte i kraft i Pr. 1. januar 2011 har 45 land skrevet under avtalen. Norge skrev under 27. mai Bernkonvensjonen opererer med fire lister med ulike tiltak: Liste I omfatter om lag 700 plantearter, både karplanter, moser og alger, som medlemslandene skal totalfrede. I Norge finnes det 52 arter som skal totalfredes. Liste II omfatter om lag 700 dyrearter som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg. Dette inkluderer pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, insekter, bløtdyr, pigghuder, koraller og svamper. 145 fuglearter, 30 pattedyrarter, et krypdyr, en amfibieart, fire øyenstikkerarter, fem billearter og tre sommerfuglarter finnes i Norge. Medlemslandene er forpliktet til å frede artene og til å sikre deres leveområder. 2

3 Liste III omfatter de fleste av de europeiske dyreartene som ikke står på liste II. Dessuten er noen fiskearter med, blant annet laks. Artene på liste III kan bare utnyttes på en slik måte at bestandene ikke blir truet. Reguleringen kan skje ved fastsettelse av fredningstider, regulering av jakt, midlertidig eller lokale forbud mot utnyttelse og kontroll med innenlands handel. Liste IV omfatter fangstredskaper og jaktmetoder som skal være forbudt. Medlemslandene blir blant annet pålagt å forby bruk av limpinne til fangst av småfugler, fotsakser, giftig åte og snarer til fangst av pattedyr.gjenninnføre På liste II finner vi ulv, bjørn og jerv. Norge er altså forpliktet til "å frede artene og sikre deres leveområder". Gaupe finner vi på liste III, og her er reguleringen litt mindre bestemt, se over. Drøfting Ulvens økologiske rolle Rovdyr spiller en viktig rolle i økosystemene i Norge og resten av verden. De regulerer både byttedyrbestandene og de andre rovdyrbestandene. Å fjerne rovdyrene fra økosystemer kan føre med seg store endringer som det er vanskelig å forutsi. Det er gjennomført sammenligningsforskning mellom skandinavisk og amerikansk elg, genetisk nærmest like arter. I Amerika åpner nasjonalparkpolitikken for et mylder av rovdyr. I Norge setter politikken begrensninger på antall ynglinger, samt territorium og regioner rovdyrene "får lov" til å oppholde seg i. Rapporten konkluderer med at norsk elg etter 100 år nesten uten rovdyr ikke lenger har kunnskap og instinkt til å takle angrep fra rovdyr. I Amerika observeres det derimot elg som går tydelig til motangrep, beskytter kalvene sine og ofte slipper unna. Rapporten går langt i å antyde at dette også gjelder husdyr. Rovdyr vil alltid gå etter de svakeste individene i flokken. Når dyra ikke har noen naturlige fiender lenger, vil selv de svakeste individene overleve og forplante seg. Dette forringer genene til husdyrarten, både på kort og lang sikt. Det er viktig å se helheten i økosystemene, og at fjerning av noen arter vil kunne føre til store endringer i disse. Som eksempel kan vi nevne at en stor rødrevbestand får negative konsekvenser for fjellrev når jervebestanden er for liten. Jervens naturlige plass er i tregrensen, midt mellom rødrev og fjellrev. Når denne naturlige barrieren mellom rødrev og fjellrev forsvinner, vil kun den sterkeste av de to reveartene overleve. I dag brukes det store ressurser på å gjeninnføre fjellrev i norsk fauna. Samtidig skytes gaupe og jerv, som er rødrevens naturlige konkurrenter. Dagens situasjon for rovdyr i Norge De fem store rovdyrene i Norge er bjørn, gaupe, jerv, kongeørn og ulv. I Norge var gaupe, bjørn og ulv vidt utbredt og vanlige fram til rundt midten av tallet, men 100 år seinere var alle nær utryddelse. Fredninger har gjort at de tre artene nå er i en bedre bestandssituasjon, men de er fortsatt fåtallige sammenlignet med situasjonen for år siden. Gaupe, jerv, bjørn og ulv er alle på den norske rødlista over truede arter. Siste tellinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt viser at det i 2011 var: Gaupe: mellom 413 og 436 individer 3

4 Jerv: ca. 385 individer Ulv: mellom helnorske ulver, pluss ca 30 ulv i grenserevir Bjørn: minimum 151 individer, hvorav 51 av dem var binner Myndighetenes bestandsmål er: 65 årlige ungekull av gaupe 39 årlige ungekull av jerv 15 årlige ungekull av bjørn 3 årlige ungekull av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv hekkende par av kongeørn Nære slektninger har gjerne stor likhet i det genetiske arvematerialet, og når slike parer seg med hverandre blir det derfor liten variasjon i arveanleggene hos avkommet (denne typen paring kalles innavl). Med såpass lave bestandsmål som myndighetene har satt, vil det være stor sannsynlighet for innavl. Spesielt ulven er preget av innavl, med svært lave bestander. I dag drives det både lovlig og ulovlig felling av disse artene. I Troms og Finnmark, rovviltregion 8, finnes den såkalte dødens korridor. Dette er en naturlig vandringskorridor for ulv som vandrer til eller fra Norge. Disse individene har som følge av innavlsproblematikken stor betydning for dagens norske bestand. I region 8 er det vedtatt at det ikke skal være ulv i bestandsmålet. Dette vil i praksis si at det er lett å få skadefellingsløyve (felling ved skade på husdyr) på ulv i Troms og Finnmark. Som konsekvens slipper få dyr gjennom, og ulvebestanden får av denne grunn ingen tilførsel av nye gener. Dagens situasjon for bønder i Norge Det er ofte snakk om ulv og sau i rovdyrdebatten, og mindre om de andre rovdyrene. Dette på tross av at ulven kun står for en brøkdel av rovdyrtapene av husdyr. Dette har flere årsaker. En årsak er at den norske bestanden av ulv er kritisk lav. En annen er at ulv dreper på en spesiell måte (de kan drepe flere titalls sau i et område uten å fortære dem, til forskjell fra gaupe, bjørn og jerv.), noe som fører til store tap for noen få bønder i utsatte områder. Sauebønder er de som kommer dårligst ut av alle bønder når det kommer til lønn, og som har blitt hardest rammet av rovdyrangrep. Også folk som driver reindrift har blitt hardt rammet av rovdyr. Fra "Rapport fra pilotprosjektet Tilsyn 2008": Hvert år dør ca sauer og lam på utmarksbeite i Norge. I tillegg blir en del dyr skadd eller syke mens de er på beite. På åttitallet lå tapsprosenten i gjennomsnitt på 3,9 prosent, men stiger jevnt utover tallet. Etter 2000 har tapet ligget i overkant av 6 prosent (kilde: Organisert beitebruk). Næringen har ikke nok informasjon om og dokumentasjon av årsakene til tap av dyr som beiter i utmark. Det kan være vanskelig å slå fast tapsårsakene fordi mange dyr ikke blir funnet, mens andre blir funnet for sent til å fastslå tapsårsak. Situasjonen i landbruket er ikke særlig oppløftende i dag. Bondens lønn har nærmest stått stille siden 1978, samtidig som at lønnsnivået på andre yrkesområder har steget kraftig. Antallet årsverk i landbruket har gått dramatisk ned, og de fleste må ha arbeid ved siden av bondeyrket for å klare seg. Ikke minst gjelder de dårlige tidene sauebøndene. Bondeyrket har gått i arv i generasjoner, men nå gir stadig flere bønder 4

5 opp. Særlig mange sauebønder har sluttet i yrket. Det er også en trend at gårdene blir stadig større. Prognoser for framtiden tyder på at det vil fortsette i denne trenden, med færre bønder og større bruk. Morten Tønnessen skriver i artikkelen "Fra by og land, mann mot mann til visjon 2040" (se under Kilder): "Fra miljøvernhold er det som nevnt vanlig å si, noe lettvint, at sauebøndene må passe bedre på sauene sine. Problemet et at de færreste har noen idé om hvor mye et fullgodt tilsyn (gjeting) ville koste. La oss nå si at gjetere kan gjøre jobben med å passe på norske sauer på sommerbeite ( årsverk) det gir ganske nøyaktig 100 sauer å passe på per gjeter. Uavhengig av nasjonalitet måtte disse naturligvis få en anstendig lønn i motsetning til på tallet vil vi neppe sende barna imellom sauene og rovdyrene, denne gangen 4. En slik driftsomlegging ville forutsette kanskje dobbelt så høy pris på sauekjøtt som idag, om vi ser bort fra muligheten for økte subsidier. Det har vi råd til. Men er vi villige til å betale prisen? I et velstandssamfunn som vårt burde det være rom for høyere matpriser av hensyn til dyrevelferd og bøndenes inntektsutvikling. Selv med dobbelt så høye priser på enkelte matvarer ville vi bruke langt under en fjerdedel av husholdningenes inntekt på mat, mot 60% for et århundre siden og 40% tidlig i etterkrigstiden. Og likevel vil mange mene at i et så rikt samfunn som vårt har vi ikke råd til å holde oss med gjetere (hvordan kan de da ha hatt råd til det i tidligere samfunn?). Men ingen skal komme her og fortelle meg at vi i dagens Norge ikke har råd til å ta vare på sauene våre." Bonden er allerede i en presset situasjon. Mange føler at de får tredd stadig nye oppgaver og restriksjoner nedover seg, uten at det blir gjenspeilet i lønnsnivået. Samfunnet krever at bonden skal være en forvalter som, i tillegg til kravet om høy produksjon, har stadig flere retningslinjer for miljø, kulturlandskap, energibruk og sikkerhet. Derfor er det vanskelig å se for seg at bøndene kan sette inn ekstra ressurser på tilsyn av beitedyr uten at økonomien i næringa får et formidabelt løft. Konflikten rovdyr- beitedyr Både antall ulver og bønder har gått dramatisk ned i det siste, noe som vitner om både feilslått landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk. Disse har antakelig også forsterket hverandre. Rovdyrdebatten er svært polarisert, med bøndene (bygdenorge) på den ene siden, og naturvernere (bynorge, akademia) på den andre. Konflikten er i stor grad mellom bønder og naturvernere. Det finnes flere frivillige organisisjoner som jobber med rovdyrpolitikk. På vernesiden kan vi nevne, ARR - Aksjonen Rovviltets Røst, Foreningen våre Rovdyr, Norges Miljøvernforbund, Greenpeace og Norges Naturvernforbund. På motstandssiden finner vi Foreningen ny Rovdyrpolitikk, Foreningen norsk Sau og Geit og Norges Bondelag. Et annet aspekt, som har blitt synlig gjennom media den siste tiden, er at frykten for store rovdyr er et økende problem. Folk i områder med rovdyr i nærheten er redd for at barn og hunder skal bli angrepet. 5

6 Punkter til diskusjon 1. Er det mulig med sameksistens av beitedyr og rovdyr? 2. Vi trenger en økning i både antall bønder og antall ulver i Norge, hvordan skal vi få det til? 3. Hvilke alternativer finnes det av politiske virkemidler som verken går ut over bønder eller rovdyrbestander? Forslag til ny resolusjon: Bærekraftige rovdyrbestander og inntektsløft for norske bønder Grønn Ungdom er sterkt kritiske til dagens rovdyrpolitikk. Døde paragrafer og fortvilte forskere, samt en svært polarisert konflikt mellom bønder og naturvernere, gir debatten et lite konstruktivt grunnlag. Grønn Ungdom ser derfor et sterkt behov for nye, grønne løsninger som fører til mer bærekraftige bestander av rovdyr, men som ikke går på bekostning av bøndenes lønnsvilkår. Rovdyr har en viktig rolle i de naturlige økosystemene. De regulerer både byttedyrbestandene og de andre rovdyrbestandene, og har dermed også en indirekte effekt på biologien nedover i økosystemet. Å fjerne rovdyrene fra økosystemer kan føre med seg store endringer som det er vanskelig å forutsi hvordan vil slå ut. Flere bestander av rovdyr er i Norge på kanten av total utryddelse, og flere av dem preges av innavl. Dette gjelder særlig ulv, da den norske bestanden er liten, og genstrømmen fra naboland er lav. I Troms og Finnmark (rovviltregion 8) finnes den såkalte dødens korridor. Dette er en naturlig vandringskorridor for ulv som vandrer til eller fra Norge. Grønn Ungdom krever vernesone for ulv i den naturlige vandringsveien mellom øst og vest i Skandinavia, slik at diversiteten innad i bestanden kan øke. Grønn Ungdom krever også at bestandsmålene for alle rovdyr økes til vesentlige høyere tall i påvente av nytt rovdyrforlik. Det nye rovdyrforliket må følge opp kravene i både Naturmangfoldslova og Bernkonvesjonen. Grønn Ungdom mener at dagens rovdyrpolitikk er feilslått, og at begge sider av konflikten om norske rovdyr lider under dagens forvaltning. I konflikten står naturvernere på den ene siden, som mener at antallet rovdyr i Norge ikke er bærekraftig og bøndene på andre siden, som lider under store husdyrtap. I et samfunn med en ekstremt lav avlønning av bønder, er det vanskelig å fremme konfliktdempende tiltak i rovdyrpolitikken, når det er bønder som også rammes hardest av rovdyrene. Grønn Ungdom mener løsningene ligger i en styrking av lønnsvilkårene for bonden, og økt satsing på forebyggende tiltak i områder med både beitedyr og rovdyr. Det er et klart problem at bønder i visse områder lider på grunn av store rovdyrtap. Samtidig mener Grønn Ungdom at det er menneskenes oppgave å tilpasse driften til naturen rundt så langt det er mulig, ikke omvendt. Alternativ 1 Grønn Ungdom krever at bønder i større grad premieres for forebyggende tiltak som ikke går ut over rovdyrbestandene. Slike tiltak kan være gjerder, gjeting av husdyr, og overvåkning av rovdyrbestandene. Felling kan aldri regnes som forebyggende. Det må bevilges mer penger til forskningsprosjekter på forebyggende tiltak, for at løsningene skal bli så optimale som mulig. Grønn Ungdom mener derfor at samlede utgifter til forebygging av rovdyrskader blir gitt som faste beløp til kommuner og/eller grunneiere der rovdyr eksisterer. Støtten blir bare avhengig av rovdyrtall og -type, ikke omfanget av husdyrtap, og kan brukes til forebygging eller endret produksjon ut fra lokale valg. 6

7 Alternativ 2 Grønn Ungdom ønsker å videreføre ordningen med erstatning for rovdyrtap, samtidig med at bønder i større grad enn i dag premieres for forebyggende tiltak. Slike tiltak kan være gjerder, gjeting og overvåkning av rovdyrbestandene. Felling kan aldri regnes som forebyggende. Det må bevilges mer penger til forskningsprosjekter på forebyggende tiltak, for at løsningene skal bli så optimale som mulig, med tanke på både bønder og rovdyrbestander. Grønn Ungdom ønsker at det gjøres en ny helhetlig gjennomgang av mål og virkemidler i rovdyrpolitikken. Forslag til vedtak F1: Resolusjonen vedtas i sin helhet. F2: Resolusjonen kan brukes til mediearbeid, og Grønn Ungdom må ta hensyn til både rovdyrenes og bøndenes situasjon. F3: Resolusjonen sendes til MDGs programkomité med oppfordring om en mer utfyllende politikk på dette området. Vedlegg - Opprinnelig resolusjon Med vennlig hilsen Ida Karina Kann Talsperson Kilder og mer bakgrunnsstoff Del av serie på NRK (30 min) om konflikten bønder- rovdyr: tv/klipp/844779/ Morten Tønnessen om konflikten mellom bygdenorge og bynorge, fokus på sau og ulv: by- og- land- mann- mot- mann- til- visjon- 2040/ by- og- land- mann- mot- mann- til- visjon ii/ by- og- land- mann- mot- mann- til- visjon iii/ Definisjon innavl: Antall av store rovdyr i Norge, WWF: Om Bernkonvensjonen: konvensjoner/bernkonvensjonen- / Rapport fra pilotprosjektet Tilsyn 2008, om beitetilsyn: 7