Stortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning. Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013

Transkript

1 Stortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013

2 Rovviltforvaltning - tilbakeblikk Intens jakt på gaupe, jerv, bjørn og ulv i forrige århundre Ble innført statlig skuddpremie i 1845 Medførte dramatiske bestandsreduksjoner

3 Kravet til presisjon er stort

4 Et politisk spenningsfelt

5 Internasjonale rammer Bern-konvensjonen Internasjonal avtale om vern av dyr og planter og deres leveområder. Konvensjonen trådte i kraft i 1979 og Norge ratifiserte den i 1986 Norsk Rødliste 2010 (Artsdatabanken) Klassifisering, kartlegging og overvåking av arter som står i fare for å dø ut i norsk natur - Brunbjørn har status som sterkt truet - Jerv har status som sterkt truet - Ulv har status som kritisk truet - Gaupe har status som sårbar

6 Fra et lovverk Viltloven 1981: Fredningsprinsippet: Alt vilt med egg, reir og bo er som utgangspunkt fredet. Dette innebærer at det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt med mindre loven åpner for dette. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade.

7 med de føringer det innebar Stortingsmelding nr. 27 i 1992 Stortingsmelding nr. 35 i 1997 Stortingsmelding nr. 15 i 2004

8 til et annet lovverk Naturmangfoldloven 1. juli 2009: 5 Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. 18 Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom

9 Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen i dag St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Forskrift om forvaltning av rovvilt (ikrafttredelse 1. april 2005) Representantforslag 163 S ( ) St.prp. nr 1

10 Rovvilt i norsk natur Målsetting: Sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltartene Ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser Nasjonale bestandsmål og differensiert forvaltning

11 Rovviltforskriften Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Hovedverktøy i rovviltforvaltningen «Iverksetter» politikken Forvaltningsansvar Virkemiddelbruk

12 Aktørene i rovviltforvaltningen

13

14 Nasjonale bestandsmål Gaupe Jerv Bjørn Ulv Vest-Norge Sør-Norge Oppland Oslo/Ak, Østfold Hedmark ? 3 Midt-Norge ? - Nordland ? - Troms/Finnmark ? -

15 Virkemidler - felling Kvotejakt gaupe Ordinær jakt - fra 1. februar og til og med 31. mars

16 Virkemidler - felling Lisensfelling bjørn, jerv og ulv Regulering av bestandsstørrelsen Skademotivert felling av et bestemt antall individer Krever lisens hos jeger Lisensfelling på bjørn fra 21. august til og med 15. oktober Lisensfelling på jerv fra 10. september til og med 15. februar Innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv fra 1. januar til og med 15. februar Utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv fra 1. oktober til og med 31. mars

17 Virkemidler - felling Skadefelling Vedtak om felling av enkeltindvid av rovvilt for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein, der det på forhånd er fastsatt kvote og vilkår av overordnet myndighet. Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. Fellingstillatelse kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Direktoratet for naturforvaltning har satt.

18 Andre virkemidler Geografisk differensiering Forebyggende og konfliktdempende tiltak Omstilling

19 Millioner kroner Forebyggende og konfliktdempende tiltak , , ,1 68,

20 Representantforslag 163 S ( ) Soria Moria II (2009) Regjeringen inviterer Stortinget til et bredt forlik om nye bestandsmål for bjørn og ulv - prosessen utvidet underveis. Forliket om endringer i forvaltningen av rovvilt ble behandlet som et representantforslag fredag 17. juni Det ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

21 Representantforslag 163 S ( ) - rammebetingelser Innenfor rammen av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen Den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004 videreføres; dvs både rovvilt og næringsvirksomhet i utmark

22 Oppfølging av rovviltforliket Et enstemmig forlik er robust, men likevel rom for tolkninger. Direktoratet tolker ikke rovviltforliket, vi får våre styringssignaler fra Miljøverndepartementet. Videre oppfølging presisert i brev fra Miljøverndepartementet 25. august

23 Representantforslag 163 S ( ) - Om myndighetsforholdet Bestandsmålet på bjørn er 13 årlige ynglinger. Men selv om ikke de nasjonale bestandsmål er nådd, overføres forvaltningen av bjørn til de regionale rovviltnemndene, når 10 ynglinger er nådd, med mindre det foreligger særskilte grunner for noe annet

24 Representantforslag 163 S ( ) Tydeligere arealdifferensiering Prioriterte beiteområder Felling og jakt Prioriterte rovviltområder Forebyggende tiltak Driftstilpasninger Omstilling

25 Representantforslag 163 S ( ) - Uttak av rovvilt/felling Lisensfelling og kvotejakt skal fortsatt være hovedvirkemiddelet for å regulere bestandene Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å fatte vedtak om ekstraordinære uttak I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut Dette skal skje etter drøfting med rovviltnemndene

26 Representantforslag 163 S ( ) - Uttak av rovvilt/felling Miljøforvaltningen (DN) har fått et større ansvar for å ta ut fastsatte lisensfellingskvoter bjørn våren 2012 (totalt felt 7 bjørn etter vedtak av DN) jerv vinteren/våren 2012 (totalt felt 77 jerv etter vedtak av DN) Soneinndelingen skal forvaltes tydelig. Dette medfører lav terskel for skadefelling i prioriterte beiteområder Dette er ikke det samme som at det er en null-toleranse for tilstedeværelse av rovvilt i slike områder Det skal gjøres en konkret vurdering av skadepotensialet i hvert enkelt tilfelle

27 Lisensfelling jerv 2012/2013 Rekordhøye kvoter totalt 183 jerv Felt 59 jerv på lisensfelling Lisensjegere i Hedmark, Nordland og Troms er mest effektive

28 Uttak av jerv i lisensfellingsperioden Annet Ekstraordinært uttak Lisensfelling

29 Ekstraordinære uttak av jerv Kriterier for uttak Ikke true bestandens overlevelse, ikke tilfredsstillende alternativ Prioriterte beiteområder Skadeomfang Framtidig skadepotensial Registreringer av jerv våren 2013, sett opp mot bestandsmålet i regionen

30 Hva er gjort og hva er planen? Direktoratet har hatt drøftinger med flere av rovviltnemndene Det er gjennomført uttak i Hedmark, Oppland, Nord- Trøndelag, Troms og Finnmark Hovedprioritet på region 8 (Troms og Finnmark) Foreløpig er det felt 30 jerv Fortsetter forsøk på ekstraordinære uttak mars mai Nordland og Indre Sogn Hiuttak vil også være aktuelt

31 Representantforslag 163 S ( ) - Bestandsovervåking DN har kontrakt med Rovdata Følge opp punktene om bestandsovervåking og registrering i rovviltforliket Sluttføre kartlegging av kongeørn på landsbasis Løpende vurdering av metodikk

32 Representantforslag 163 S ( ) - Kompetanse og informasjon Forvaltningskompetansen hos rovviltnemndene skal styrkes Kursing av lokale rovviltkontakter Kommunene skal oppfordres til å ha kompetanse om rovvilt Jakt- og fellingskompetansen skal bedres Etablering og opplæring av lokale fellingslag Autorisering av rovviltsentre Direktoratet jobber for at det utvikles en felles plattform for kurs og veiledningstjenester DN skal utvikle naturveilederrollen i SNO til også å omhandle rovvilt

33 Representantforslag 163 S ( ) - Kompetanse og informasjon Informasjon skal være lett tilgjengelig

34