Ekstraordinært uttak av revirmarkerende ulv i Sølen - Rendalen kommune

Transkript

1 Adresseliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1020 Saksbehandler: Susanne Hanssen Ekstraordinært uttak av revirmarkerende ulv i Sølen - Rendalen kommune Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, iverksetter Miljødirektoratet av eget tiltak felling av 2 revirmarkerende ulver i Sølen-området i Rendalen kommune, Hedmark fylke. Statens naturoppsyn er ansvarlig for gjennomføring av fellingsforsøket. Det ekstraordinære uttaket gjennomføres for å forhindre skade på husdyr, samt å hindre etablering av ynglende ulv utenfor forvaltningsområdet og nært beiteområder. Etter naturmangfoldloven er ulv fredet. Det er likevel mulig å felle ulv med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder 18 første ledd b), for blant annet å forhindre skade på husdyr eller tamrein. Hensynet til levedyktig næringsvirksomhet i landbruket, samt hensynet til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt, medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. Forvaltningen skal være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder så langt det er mulig. Det er likevel et generelt vilkår at tillatelse til felling bare kan gis dersom fellingen ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse. Lovgrunnlaget Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets beslutning i saken. Formålet i naturmangfoldloven ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 4 og 5. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse. Beslutningen i dette vedtaket gjelder ekstraordinært uttak av ulv og det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår knyttet til dette. Direktoratet anser derfor ikke 11 som relevant i saken. Direktoratet legger til grunn at denne beslutningen blant annet bygger på kunnskap om ulvens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3, der det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakseinnlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta 2

3 hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): ( ) Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (tidligere Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratets myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt):): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt for gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det er vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Direktoratets vurdering Generelt: Miljødirektoratet viser til Representantforslag 163 S ( ), og Stortingets behandling av dette den 17. juni 2011 hvor det ble inngått et nytt enstemmig rovviltforlik. Av rovviltforliket i 2011 fremgår det innledningsvis at norsk rovviltforvaltning fremdeles skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Av rovviltforliket 2011 framgår det at soneinndelingen må forvaltes tydelig, noe som blant annet innebærer at beitenæring skal tilpasses ulven i ulvesonen, mens det utenfor ulvesonen skal gjøres raskt uttak av ulv som gjør skade på beitedyr. Flytting av individer er svært utfordrende, og er i de seinere år kun unntaksvis vurdert som et aktuelt og gjennomførbart virkemiddel. 3

4 I representantforslag 163 S ( ) punkt heter det: I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder i de enkelte regionene blir prioritert Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal igangsettes for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote. Dette skal skje etter drøfting med rovviltnemndene. Rovviltnemndene skal også selv kunne ta initiativ til en slik drøfting. Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet vedtak om lisensfelling av inntil fire ulver utenfor forvaltningsområdet for ulv 22. august Vedtaket ble omgjort av Miljøverndepartementet 27. september 2013 hvor område avgrensingen for fellingsområdet ble endret. I Miljøverndepartementets vedtak heter det: Departementet opprettholder rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv i region 4 og 5 i 2013/2014 når det gjelder kvotestørrelse. Ut fra nåværende kunnskap mener imidlertid departementet det er nødvendig å redusere lisensfellingsområdet. Dette for å ivareta et genetisk viktig individ og for å øke sannsynligheten for at bestandsmålet nås i Videre framgår det: Departementet er av den oppfatning at det er viktig å avgrense lisensfellingsområdet slik at sannsynligheten for å oppnå bestandsmålet i 2014 øker, samt å minimere risikoen for at et genetisk viktig lederdyr i Julussareviret kan bli felt. Skader forårsaket av ulv og skadepotensial vil variere avhengig av om ulvene er fast etablert eller på vandring. Miljødirektoratet vil i det følgende gjøre rede for bakgrunnen for å iverksette ekstraordinært uttak av ulv før endt lisensfelling. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble etter behandling i St.meld. nr. 15 ( ) satt til 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3. Stortinget vedtok gjennom rovviltforliket i 2011, Representantforslag 163 S ( ), at bestandsmålet for ulv videreføres inntil videre. Bestandsmålet for ulv skal oppnås innenfor forvaltningsområdet for ulv (ulvesonen) i rovviltregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og rovviltregion 5 (Hedmark), jf. rovviltforskriften 4. Om bestandssituasjonen og overvåking av ulv: Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåknings-programmet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for 4

5 rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Overvåkingen av ulv i Norge blir utført i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen av stasjonære og ynglende ulver i Norge. Statens naturoppsyn følger opp streifdyr og de individene som ikke har etablert egne territorier i Norge. Det rapporteres årlig på overvåking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. september hvert år. Utover dette leverer Høgskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Foreløpig statusrapport for vinteren 2013/2014 (pr 15. januar 2014) viser at det så langt i vinter er påvist ulver i Norge, hvorav dyr er bekreftet å oppholde seg på norsk side av riksgrensen. De ulvene registrert i vinter er fordelt på 7 fylker i Sør-Norge. Av disse er dyr påvist i Hedmark fylke, hvorav de aller fleste innenfor ulvesonen. I Akershus, Oslo og Østfold fylker er tilsammen 5-9 ulver påvist, alle innenfor ulvesonen. I fylker utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er det så langt påvist 5-8 ulver i fylkene Aust-Agder (hvorav 1 skutt), Telemark, Oppland og Buskerud fylker. Imidlertid kan ulv sporet i Oppland og Buskerud være identisk med ulv påvist i andre fylker utenfor ulvesonen. Det er så langt i vinter bekreftet at det er født to årskull med ulvevalper i 2013 i helnorske revir. Dette gjelder revirene Østmarka (Akershus fylke) og Julussa (Hedmark fylke). Vinterens sporinger på snø vil gi mer informasjon om hvorvidt det er født ungekull i 2013 i andre revir innenfor ulvesonen. Det er videre påvist valpekull i tre grenserevir, dvs. ulveflokker som lever på begge sider av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at ulovlig jakt er en vesentlig faktor som påvirker den samlede belastningen på ulvebestanden. Det registreres også noe sykdom på ulv og avgang gjennom påkjørsler. Utover dette påvirkes bestanden av den høye innavlsgraden i bestanden, skadefellinger og lisensfellinger. Direktoratet har vurdert den samlede belastningen som ulvebestanden utsettes og vil bli utsatt for, og anser ikke at beslutningen er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Direktoratet legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har ivaretatt de hensyn som senere er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder der ynglinger av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til bruk i situasjoner der man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Lisensfelling av ulv 2013/2014: Det er åpnet for lisensfelling av totalt 13 ulver i Norge i perioden 1. oktober 2012 til 31. mars 2013 (region 1-6). Så langt i lisensfellingsperioden er det felt tre ulver. 5

6 Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet et vedtak om lisensfelling av fire ulver utenfor forvaltningsområdet for ulv den 22. august Fellingsområdet ble omgjort av Miljøverndepartementet i et vedtak 27. september slik at deler av området i tilknytning til Julussareviret er unntatt fra lisensfellingsområdet for å forhindre felling av genetisk viktige individ. Miljødirektoratet vurderer at den kvote som er vedtatt for lisensfelling av ulv utenfor forvaltningsområdet for ulv totalt og i region 4 og 5, ikke er til hinder for å nå bestandsmålet for ulv i Direktoratet sin vurdering av Sølen-reviret: Miljødirektoratet viser til at dette er et nytt, revirmarkerende par, registrert siden sommeren 2013 og i løpet av vinteren 2013/2014. Det er begrenset med sporinger på dette paret, så endelige revirgrenser er ikke klarlagt men paret er i sin helhet registrert utenfor ulvesonen. Begge individer er identifisert ved DNA-analyser, som bekrefter at dette er et par. Det er lite sau på beite innenfor det som per i dag er kjent av revirets grenser, men reviret grenser i nord mot Spekedalen/Sølendalen beiteområde, der det går ca 1850 sau og 350 storfe i beitesesongen. Hit er det flyttet sau fra andre deler av Rendalen, pga av rovviltskader. Skadepotensialet for tap av husdyr i disse beiteområdene er særlig store dersom det revirmarkerende ulveparet beveger seg i disse beiteområdene. Dette var også et hovedargument for at rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet sitt andre vedtak om lisensfelling av ulv i 22. februar 2013 i tilsvarende område. De anså at det er en reell fare for at disse ulvene vil bevege seg inn i disse beiteområdene hvis de ikke blir tatt ut, og at potensialet for skade er relativt stort. I det aktuelle fellingsområdet pågår det begrenset ordinær lisensfelling, ettersom det er et område som er vanskelig å nå inn i. Direktoratet viser for øvrig til at et revirmarkerende ulvepar ble felt omtrent i dette området 3. april 2013 etter Miljødirektoratets beslutning samme dag om ekstraordinært uttak av Fuggdalsparet. Konklusjon På bakgrunn av en helhetsvurdering av situasjonen pr. d.d. vurderer direktoratet at det ikke foreligger noen annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av ulv. Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for ulvebestandens overlevelse, eller for å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3 og 4. Ut fra vurderingene ovenfor, og med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 6

7 1 og 3, iverksetter Miljødirektoratet av eget tiltak felling av 2 ulver i Sølen-reviret i Rendalen kommune, Hedmark fylke. Miljødirektoratet v/statens naturoppsyn er ansvarlig for gjennomføring av fellingsforsøket. Det ekstraordinære uttaket gjennomføres for å forhindre skade på husdyr. Følgende vilkår er knyttet til iverksettelse av felling: 1. Beslutningen gjelder uttak av to revirmarkerende ulver som opptrer sammen i Sølen-reviret i Rendalen kommune. 2. Miljødirektoratet v/statens naturoppsyn er ansvarlig for gjennomføring av fellingsforsøket. Fellingsforsøket gjennomføres i tråd med fastsatt instruks for det statlige fellingslaget ved uttak av vilt. 3. Beslutningen gjelder i tidsrommet 30.januar februar Miljødirektoratet kan til enhver tid trekke tilbake adgang til felling. Et slikt uttak av eget tiltak er ikke et enkeltvedtak, og forvaltningslovens klageregler kommer ikke til anvendelse, jf. naturmangfoldloven 18, tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Terje Bø seksjonsleder Susanne Hanssen seniorrådgiver Kopi til: Rendalen kommune Kommunehuset 2485 Rendalen Rovviltnemnde i region 5/v Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Rovviltnemnda i region 4 v/ Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Akershus Hedmark politidistrikt Politihuset 2317 HAMAR Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 OSLO 7