Påklaging av vedtak datert , sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Transkript

1 Rovviltnemda i region 1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Postboks Stavanger Påklaging av vedtak datert , sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder Innledningsvis vil vi understreke at ulv er definert som kritisk truet i den norske rødlista, og at Norge har en bestand på mellom individer, (oktober februar i henhold til Statusrapport fra Høgskolen i Hedemark). Ethvert individ kan i denne sammenhengen ha betydning for at arten overlever, og at Norge derved på sikt kan overholder sine internasjonale forpliktelser om å ta vare på sitt biologiske mangfold, herunder også levedyktige bestander av ulv. For andre arter som er kritisk truet med utryddelse i Norge, lages det forvaltningsplaner for å redde arten, for ulv gjøres det motsatte; at tiltak for å beskytte enkeltindivider og dermed en levedyktig bestand i Norge, i realiteten er illusoriske og uten praktisk betydning. Eksempelvis uttalte miljøvernminister Erik Solheim i mars i år i Stortinget at den skandinaviske ulvestammen har i lengre tid vært preget av innavl. At vi i det perspektivet bruker ressurser på vern og flytting av en genetisk viktig ulv er ikke urimelig, men derimot et viktig tiltak for at Norge skal kunne bidra til ivaretakelse av en levedyktig ulvebestand. Lisensfellingen begrunnes i betydelige tap gjennom årets beitesesong, fare for framtidige skader og indikasjon på stasjonær forekomst av ulv i et avgrenset område. Vi viser her til 9 i forskrift nr 242 om forvaltning av rovvilt Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling da vi mener disse forutsetninger er overførbare og må legges til grunn også for lisensjakt: Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke (vår understreking) finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning.

2 Vi kan ikke se at andre tilfredsstillende løsninger er vurdert Det skal tas særskilt hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for framtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak I begrunnelsen for vedtaket vises det videre til at det er dokumentert og antatt 39 sau og lam drept av ulv a) Beitesesongen er avsluttet og en eventuell ulv i Vest Agder representerer derfor nå ikke fare for husdyr. Argumentet kan ikke tillegges vekt. Tapstallet som oppgis synes upresist med hensyn til dokumentasjon. Men uansett kan vi ikke akseptere at forvolt skade i sommer /høst kan tillegges vekt. Punkt C ovenfor og slik det begrunnes i vedtak, dreier seg, etter vår oppfatning, ikke om en hypotetisk situasjon som eventuelt kan oppstå i framtiden, tidligst våren 2011, men om en aktuell, akutt situasjon. Når da et usikkert tapstall for sommer / tidlig høst legges til grunn for vedtaket, kan det mer oppfattes til å være uttrykk for hevn enn en virkelighet med et reelt skadepotensiale. b) Det andre argumentet som vedtaket bygger på, er indikasjoner på stasjonær forekomst av ulv i et avgrenset område. Framtida for ulven som har operert på Agder kan ha to utganger; den kan vandre ut av området, eller den kan etablere seg i et område her. Det siste gjorde den berømte Vegårdsheiulven for en del år tilbake. Den representerte for øvrig et nytt genetisk arvestoff, og utfallet av denne saken var derfor uheldig sett utfra tilfang av nytt arvestoff til ulven i Norge. Forskning kan med stor grad av sannsynlighet fastslå på bakgrunn av feltstudier og observasjoner om et individ vil etablere seg i et område, eller vil være et streifdyr som forlater området etter en tid. Når derfor ulven på Agder nå, fram til mai 2011, ikke representerer et problem for husdyr, har man i tiden fram til da gode muligheter til å innhente opplysninger og få kunnskap om eventuell ulv på Agder. Dette bør gjøres nettopp fordi ulven er kritisk truet med utryddelse i Norge og hvert individ i så måte har betydning og verdi. Høgskolen i Hedemark har stor kompetanse i dette arbeidet, og kan trolig eventuelt bistå med å vurdere om ulven på Agder vil etablere seg eller forlate området. Begge kjønn revirmarkerer. Denne adferden vil fremgå av de ulike sporavsetningene som urinering, skraping, etc.. Videre vil også tettheten og avgrensing m.m. av slike sportegn fortelle om individet

3 revirmarkerer. Det vil derfor nå utover vinteren være mulig å finne ut om individet /ene slik vil etablere seg / oppholde seg her til våren. Da vil ulv i så fall kunne representere en trussel mot husdyr på beite. Den situasjonen vil i så fall også kunne utvikle seg over tid til å bli i strid med den rovdyrpolitikken Stortinget har vedtatt om at Agder ikke skal ha ynglinger av ulv. Begge disse argumentene ser vi i så fall da kan ha betydning for en felling av på ulv. I saksutredningen for vedtaket er det ikke dokumentasjon på at ulven har etablert seg på Agder På dette tidspunktet vil derfor vedtaket om lisensfelling mer bære preg av å være en ren forskuddsfelling. Ulven skal skyts for enhver pris. Vedtaket om lisensfelling er, etter vår oppfatning, i strid med viktige prinsipper om forvaltning av det biologiske mangfoldet i naturmangfaldsloven. c) 5 - forvaltningsmål for arter Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet, ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. I begrunnelsen for vedtaket antydes det at det kan være to ulver på Agder. Vedtaket synliggjør imidlertid ikke at felling av en ulv ikke er skadelig for bestandens overlevelse. 8 kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap... Det må dokumenteres at ulven på Agder vil etablere seg her. Beslutningsgrunnlaget for vedtaket om lisensfelling tilfredsstiller her ikke lovens krav. I henhold til kommentarer til forskriften ved enkelttiltak for skadefelling siterer vi følgende: Ved skadefelling av ulv skal det legges vekt på å forhindre at individer som kan forhindre innavlsproblemer i ulvestammen blir felt. Det er etter vår oppfatning også retningsgivende for vedtak om lisensjakt her. Ulven på Agder kan representere et nytt genetisk materiale til den skandinaviske ulvebestanden. Før dette er fastslått, vil vedtaket om lisensfelling også være i strid med kunnskapsgrunnlaget. Når det foreligger sannsynlighet for at det er mer enn en ulv på Agder, er derfor denne muligheten reell. Kunnskapsgrunnlaget om artens bestandssituasjon og om effekten av vedtaket fremgår ikke i tilstrekkelig grad av vedtaket. Det viser heller ikke om påvirkningen på økosystemet er vurdert utfra den samlete belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for jfr. 7 Det foreligger i henhold til rovviltnemdas begrunnelse genetiske resultater som viser at ulven på Agder ikke representerer et individ fra finsk / russisk bestand, og at ulven på Agder derfor ikke har betydning for å sikre overlevelse av den norske ulven som art. Nemda uttaler imidlertid samtidig følgende:

4 Det er likevel en risiko for at det kan bli tatt ut innvandrende ulv fra Finland som kunne ha gitt sårt tiltrengt positivt genetisk virkning på bestanden Naturvernforbundet kan ikke akseptere så stor risiko og usikkerhet om et individs eventuelle genetiske positive betydning.. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vi vil her understreke at kravet gjelder for risiko for skade på naturmangfoldet. Vedtaket synliggjør ikke at det ikke foreligger risiko på naturmangfoldet Det grunnleggende prinsippet som her framkommer i forvaltningen av norske naturverdier er at tvil eller usikkerhet skal komme naturen til gode. Vi vil her vise til en ny skadefellingssak fra Nord-Trøndelag. Fylkesmannen der ga tillatelse til skadefelling på en ulv i fylket. Begrunnelsen for avgjørelsen var tap av ei reinsimle enten fra ulv eller en ulvliknende hund. Ulven ble skutt få dager senere fra helikoptret. Vedtaket ble påklaget av miljøorganisasjoner. Miljøverndepartementet omgjorde i vedtak av tillatelsen til skadefelling. Ett av argumentene for denne avgjørelsen var hensynet til genetikk. Da var som kjent ulven for lengst skutt. Etter prøver viste det seg at individet var fra en finsk/ russisk bestand og hadde derfor kunnet tilføre den norske (skandinaviske) ulvebestanden nytt og viktig arvestoff. Eksemplet viser hvor stor vekt øverste forvaltningsmyndighet for ulv i Norge legger på de nevnte kravene i naturmangfaldsloven for denne arten. Vi mener derfor at departementets avgjørelse i denne saken har klare paralleller og må tillegges vekt i denne klagesaken vår på Agder. d) Alvoret ved å utsette en art som er definert som kritisk truet med utryddelse i Norge, er også slått fast i straffelovens 152 b: Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettelig eller grovt uaktsomt minsker en naturlig bestand av fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse Ulven faller, etter vår oppfatning, klart inn under denne situasjonen som her beskrives, og rovviltnemdas vedtak om lisensjakt på en ulv er ikke i tråd med lovens bokstav eller formål. e)

5 Ulven hører naturlig hjemme i norsk natur og har en viktig rolle å spille i økosystemet. Dens naturlige byttedyr er i stor grad elg. Elgen på Sørlandet er skralest i Norge. Sitatet er uttalt av seniorforsker Erling Johan Solberg fra NINA, gjengitt og utdypet i et oppslag i avisen Fædrelandsvennen av I følge oppslaget og forskeren er det altfor mange elg på Agder i forhold til mattilgangen. Slaktevekten på årskalver er ca. 30 kilo høyere i andre deler av Norge. Under slike forhold vil ulv i vinterhalvåret på Agder bidra til god og nødvendig viltforvaltning. Skal vår klage her ha reell verdi, og ikke få et tragisk utfall som ovenfornevnte sak fra Nord- Trøndelag, må lisensjakten på en ulv trekkes tilbake til denne klagen er behandlet og avgjort. Vi viser derfor her til 42 i forvaltningsloven. i Vest-Agder Postboks Kristiansand Peder Johan Pedersen (fylkessekretær) Kopi til Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder