Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt

Transkript

1 Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt Høringsuttalelse fra WWF Desember 2004 WWF avgir med dette høringsuttalelse på Miljøverndepartementets forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt, med høringsfrist Generelle kommentarer: WWF mener det er viktig å få ei god forskrift om forvaltning av våre store rovdyr. Forskriften må legge føringer og klare premisser for hvordan vi skal forvalte og sikre langsiktig overlevelse får våre trua rovdyrarter. Vi vil minne om at det er foretatt en rekke opinionsmålinger som viser at størsteparten av de norske folk vil ha levedyktige rovdyrbestander i vår natur. Samtidig ser WWF at dette er et kontroversielt tema, selv om det er et betydelig mindretall i befolkningen som målbærer en meget sterk motstand mot våre flotte rovdyr. Sogar vil enkelte grupperinger utrydde ulv fra norsk fauna og holde de andre artene på et biologisk ikke levedyktig nivå. WWF vil derfor påpeke noen helt sentrale premisser som er politisk vedtatt for den framtidige rovviltpolitikken i Norge. Rammene for den norske rovviltpolitikken er trukket opp av regjeringen gjennom Rovviltmeldingen, St.Meld. nr. 15 ( ) og innstilling fra energi- og miljøkomiteens om rovvilt i norsk natur, Innst.S.nr.174 ( ), som ble vedtatt av Stortinget våren I Energi- og miljøkomiteens merknader heter det blant annet: - Komiteens flertall viser til at Norge etter Bernkonvensjonen har en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Det vises til at det er utarbeidet en grundig juridisk rapport ved Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett (Schei 2003, Norsk rovviltforvaltning og folkeretten), samt at det er foretatt en gjernnomgang av spørsmålet i Justisdepartementet og i Utenriksdepartementet, som understøtter denne konklusjonen. - Flertallet mener at spørsmålet derfor ikke er om vi skal ha rovvilt i norsk natur, men hvor vi skal forvalte det og hvordan. - Flertallet vil også peke på at rovdyrene må forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte. WWF mener dette danner relativt klare biologiske rammer for forvaltningen av våre rovdyr. En del av disse viktige premissene er etter WWFs syn dessverre ikke nedfelt i det foreliggende forslaget på en tilfredsstillende måte. 1

2 WWF har følgende overordna kommentarer til forslaget: - Generelt bærer forslaget preg av å være en forskrift for hvordan rovdyr skal kunne skytes/felles og i mindre grad en forskrift som gir konkrete føringer for hvordan dyra biologisk sett skal sikres langsiktig overlevelse. - Formålsparagrafen må vektlegge at dette er forvaltning av freda og trua arter. - Det ligger konkrete føringer men også et stort forbedringspotensiale i forslaget. Ved å ta noen helt sentrale og nødvendige grep vil dette kunne gjøre forskriften til et viktig redskap for å styrke forvaltningen av våre trua rovdyrarter. - Det største forbedringspotensialet ligger i å innføre et føre-var-prinsipp og styrke de biologiske forutsetningene og premissene for de nasjonale og regionale bestandsmålene. - Eventuell jakt på ulv må tidligst starte 15.februar. - Illegal jakt må tillegges betydelig vekt ved kvotesetting for alle arter. - Det er avgjørende å spare revirmarkerende ulvepar for å så raskt som mulig kunne nå bestandsmålet. - Minimumsmålet for den unike sørnorske jervebestanden må oppjusteres WWF foreslår følgende konkrete, overordna forbedringer av forskriften: - WWF mener at en langt klarere føre var-holdning må utvises siden dette dreier seg om forvaltning av trua arter og bestander. Føre-var-prinsippet må gjenspeiles i formålsparagrafen ( 1), i definisjoner ( 2) og innledningsvis i Kap 3, forvaltning av rovvilt (i 6 og 7, regional forvaltningsplan og rovviltnemdenes mandat). - WWF mener at formålsparagrafen må ha et mye sterkere fokus på at artene er freda og at dette faktisk dreier seg om sjeldne arter i vår fauna. Formålet må tydliggjøre hvordan artene skal forvaltes økologisk for å sikre langsiktig overlevelse, slik Stortinget har vedtatt. - WWF mener det er nødvendig med et høyere bestandsmål for jerv i Sør-Norge. Dette er en særnorsk betstand i et viktig kjerneområde for jerv, en art vi har et Europeisk ansvar for. I Hedmark og Oppland er det bare foreslått 5+4 ynglinger, noe som WWF mener må økes til minimum 7+7 ynglinger. WWF mener også vi må ha et bestandsmål på minst to ynglinger i Buskerud (region 2), og vi foreslår dette tatt inn i forskriften. - For alle arter må det gjelde et minimimums bestandsmål før eventuell jakt vurderes og dette må sies eksplisitt i 4. Naboregioner må samarbeide hvis nasjonale mål skal nås. Hvis en region (A) akkurat har nådd bestandsmålet, mens naboregionene ligger langt under målet vil eventuell jakt i region A gjøre at vi aldri når det nasjonale målet. - Jaktperioden for ulv er uforsvarlig siden en med forslaget ikke vil kjenne den eksisterende bestandssituasjonen godt nok før eventuell jakt kan startes. WWF foreslår samme jaktstart på ulv som for gaupe, 15. februar. For at forskningen skal kunne levere gode bakgrunnsdata og vurderinger av hvalpeoverlevelsen, kreves sporing på vinterføre, og jakttiden må derfor tilpasses best mulige nasjonale overvåkingsdata. - WWF er kritisk til å åpne for lisensjakt på gaupe ( 10). Lisensjakt er ikke knyttet til grunneierrettigheter og kan dermed få en utilsiktet konfliktøkende effekt. Dette er heller ikke å alminliggjøre rovdyra slik Stortinget har bedt om. 2

3 - Sentrale myndigheter må kunne ha mer tydelige sanksjonsmuligheter overfor nemndene hvis kvoter settes i utakt med overvåking, nasjonale mål, internasjonale forpliktelser eller andre forhold av betydning for artene. Hvis nemdene gjør faglige feilvurderer må dette kunne overprøves av sentrale miljømyndigheter blant annet gjennom å kunne innføre jaktforbud/jaktstans. - WWF mener at omfanget av illegal jakt må tillegges betydelig vekt før kvoter settes eller fellingsvedtak fattes. Dette må tydelig nedfelles i Siden bestandsmålet for ulv ikke er nådd mener WWF at også revirmarkerende par må spares inntil nasjonalt bestandsmål er nådd, se forslag til tekst i 7. - WWF mener at Statens Naturoppsyn (SNO) må ha ledelsen og koordineringen av eventuell lisensjakt når slik jakt startes opp. Detaljerte kommentarer: Formålsparagraf WWF mener forskriften enda tydligere må fastslå at vi her snakker om noen av de mest sjeldne og trua artene i vår fauna. Alle artene står på den norske rødlista (DN-Rapport ). Kongeørn og jerv er begge definert som sjelden (R), bjørn er sårbar (V) og ulv er direkte trua (E), mens gaupa har status bør overvåkes (DM). I tillegg er jerven norsk ansvarsart, mens de tre andre store pattedyrene er nordiske ansvarsarter. Det må derfor presiseres i formålsparagrafen at Norge har et spesielt ansvar for å sikre gode og levedyktige bestander av disse arter. Dette har Stortingets Energi- og miljøkomiteens flertall sterkt understreket (se generelle kommentarer). Det må også tydelig framgå i formålsparagrafen at alle artene er fredete arter og at føre-var-prinsippet skal gjelde. 2 Definisjoner Det er viktig med definisjoner i lov- og forskiftstekster. Dessverre er definisjonene preget av at forskriften har mest fokus på hvordan beitedyr skal sikres og hvorden jakt og felling skal utføres og ikke hvordan bestandene best kan sikres og hvordan bestandsmålene best skal oppnås gjennom en biologisk god forvaltning. Føre-var-prisnsippet må defineres jf BLUT-utvalgets anbefalinger og forslag i 9 i utkast til Naturmangfoldloven (NOU 2004:28). Det må konkretiseres hva som forstås med unaturlig avgang og illegal jakt og hvordan det har konsekvenser for nasjonale bestandsmål og fastsetting av kvoter. Flere steder brukes benevnelsen bestand med ulikt innhold. Bestand er brukt både på nasjonalt nivå, regionalt nivå og i målsammnenheng. Begrepet må få en biologisk definisjon. Kap 2 Bestandsmål, forvaltningsregioner og rovviltnemnder Bestandsmåla er et politisk kompromiss vedtatt av Stortinget og langt fra tilstrekkelig for å sikre langsiktig biologisk overlevelse. Særlig gjelder dette jerv og ulv. WWF mener forskriften må ha åpning for kontinuerlig justering for å kunne øke bestandene når 3

4 biologiske overvåkingsdatsa tilsier dette. Særlig sett i lys av til dels omfattende illegal jakt er dette nødvendig for å sikre de mest sårbare bestandene. 4 Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene Siden forvaltningsregionene ble forandret av Stortinget fikk det som konsekvenser at jervebestanden i Sør-Norge ble splittet opp på flere forvaltningsregioner (Regjeringens forslag hadde nordre del av Hedmark og Oppland som en del av region Midt-Norge). Dette er en særnorsk bestand i et viktig kjerneområde for jerv, en art vi har et europeisk ansvar for. I 2004 er det registrert 26 ynglinger i Sør-Norge. Forskriften foreslår å redusere dette til 21! Dette er uforsvarlig og WWF mener det er nødvendig med et høyere bestandsmål for jerv i Sør-Norge. I Hedmark og Oppland (region 5 og 3) er det bare foreslått 5+4 ynglinger, noe som WWF mener må økes til minst 7+7. WWF savner et nasjonalt mål for en levedyktig bestand av jerv i det store høyfjellsøkosystem som Hardangervidda utgjør. Dette er Norges største villreinområde med Europas største villreinbestand og jerven er en naturlig tilhørende del av dette økosystemet. WWF foreslår derfor et bestandsmål på minst to ynglinger i Buskerud (region 2). For alle arter må det gjelde et minimimums bestandsmål før eventuell jakt vurderes, jf Energi- og miljøkomiteens flertallsmerknad. Dette må sies eksplisitt i 4. Naboregioner må samarbeide hvis det nasjonale målet skal nås. Hvis region A akkurat har nådd bestandsmålet, mens naboregionene B, C og D ligger langt under målet, vil eventuell jakt i region A gjøre at det nasjonale målet aldri nås. Kap 3 Forvaltning av rovvilt 6 Regional forvaltningsplan for rovvilt WWF mener det må tydeliggjøres et langt sterkere føre-var-prinsipp i forbindelse med regionale forvaltningsplaner og fastsettelse av kvoter. Føre var-prinsippet må være grunnleggende i forvaltning av trua arter i samsvar med BLUT-utvalgets anbefalinger og forslag til 9 i utkast til Naturmangfoldloven (NOU 2004:28). Det synes å mangle muligheter for at det nasjonale forvaltningsnivået (sentrale miljømyndigheter) kan innføre jaktforbud/jaktstopp på enkeltarter i noen år eller i en periode, selv om nemdene ønsker det motsatte. Denne overordna sanksjonsmuligheten skal sikre nasjonale mål og internasjonaleforpliktelser og må klargjøres i 6. Tekstforslag: Hvis nemndenes forslag til kvoter faglig sett er satt for høyt eller ikke er i samsvar med biologisk overvåkingsprogram, nasjonale bestandsmålsettinger eller Norges internasjonale forpliktelser kan sentrale miljømyndigheter innføre jaktstans for utvalgte arter i utvalgte perioder/år. Det er viktig at forvaltningsgrep, slik det gjøres i forslag til forskrift, knyttes til nasjonalt overvåkingsprogram og de data forskningen frambringer av bestandsvurderinger og registrerte ynglinger. Det er også viktig at det konkretiseres at nemndene først kan fatte vedtak om jakt når bestanden av en art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen slik det er nedfelt i 7. Omfanget av illegal jakt må vurderes før fellingskvoter settes! 4

5 Paragrafene 7-12 omhandler vurderinger av kvoter for skadefelling, lisensjakt og generelle jaktkvoter for de fem artene som forskriften omfatter. I tillegg til de premisser som allerede ligger i forslaget, mener WWF at det også må tas en grundig vurdering av omfanget av illegal jakt før kvoter settes eller fellingsvedtak fattes. Dette må stå eksplisitt i disse paragrafene. Per i dag er illegal jakt en såpass stor trussel mot enkelte populasjoner og mot det nasjonale bestandsmålet at dette må vurderes nøye og i forkant av alle skadefellings- og kvotejaktvurderinger. Vurderingene av omfanget av illegal jakt skal foreligge skriftlig fra forskere/naturoppsyn og de skal være tilgjengelige for høringspartene. 7 Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden Det er viktig at rovviltnemndene ikke kan tildele fellingskvoter for familiegrupper av ulv som direkte bidrar til det nasjonale bestandsmålet, slik forslaget sier. WWF mener at rovviltnemndene heller ikke skal kunne tildele fellingskvoter av revirhevdende par før vi når det nasjonale minimumsmålet for bestanden. Dette må flettes inn i 7, 3. ledd, 2. setning, som da blir lydende: Rovviltnemnden kan heller ikke fatte vedtak om kvote for felling som berører familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv som bidrar til det nasjonale bestandsmålet. Det er også viktig at nemndene bare behandler de norske bestandene av ulv og ikke bestander som vi deler med Sverige. 10 Kvote for lisensjakt på gaupe, jerv, bjørn og ulv Jaktperioden for ulv er foreslått fra 1. oktober til 15. februar. Dette er uforvarlig tidlig fordi det da kan startes jakt uten at bestandens utvikling siste året er kjent. WWF foreslår samme jaktstart på ulv som for gaupe, dvs. 15. februar. Hvis forskningen skal kunne frambringe gode bestandsregistreringer/tellinger, og kunne vurdere hvalpenes overlevelse kreves gode registreringer og sporingsforhold. Dette er det naturlig å gjøre på vinterføre sammen med andre sporinger som skjer på samme tid. WWF mener det er positivt at guapejakta er korta ned til perioden 15. februar til 15 april siden bestanden har gått kraftig ned de siste årene. WWF er også kritisk til at det åpnes for lisensjakt på gaupe ( 10). Lisensjakt er ikke knyttet til grunneierrettigheter/godkjenning og kan dermed få en utilsiktet konfliktøkende effekt. WWF vil vektlegge at det er konfliktdempende i seg selv at grunneierne og lokalbefolkning kan delta på gaupejakt og det er viktigere å sette biologisk baserte kvoter enn at jakten skal være lisenstilknytta. I paragraf 11 er det usikkerhet om begrepet bestandsforhold gjelder regionalt, siden det henvises til 7, rovviltnemdenes myndighet, eller om det gjelder nasjonale bestandsmål. Kap 4 Bestemmelser om administrasjon, deltakelse, rapportering, meldeplikt og ettersøk WWF mener at Statens Naturoppsyn (SNO) må ha ledelsen og koordineringen av lisensjakt i et område og at dette eksplisitt må sies i 14, første ledd. 5

6 Kap. 5 Klage, dispensasjon, straff og ikrafttredelse Det er viktig at klageadgang er konkretisert i 18. WWF mener det i 20 bør konkretiseres at forslag til eventuelle forskriftsendringer skal sendes på høring til relevante interesseparter. Mvh WWF Rasmus Hansson Generalsekretær Arnodd Håpnes biologisk rådgiver 6