Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Transkript

1 Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet med hovedfokus på dyrevelferd 8. Frivllighetssentralen

2 Pels Forslagsstiller: Jenny Sørensen Det dør rundt en million dyr på grunn av pelsdyroppdrett hvert eneste år. Undersøkelser viser at over 70 % av den norske befolkningen er motstandere av pelsdyroppdrett. I Norge avles mink og rev for pelsens skyld, det høres kanskje ikke så ille ut siden de bare avles opp og dør. Men tenk på hvordan minken har det frem til den dør, den blir sperret inne i et lite bur på 1/4 kvadratmeter. Siden minken ikke får muligheten til å løpe eller jakte begynner mange å bite på seg selv og skade seg selv. Dette syns vi i Jæren AUF ikke burde fortsette. I tillegg avlives minken med CO2-gass. Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Reven får heller ingen mulighet til å løpe så derfor dreper mange rever valpene sine, fordi de blir «gale». Så avlives reven med strøm. Norge er ikke en gang den verste aktøren på dette området. Vi er allerede for å avvikle pelsdyrnæringen, og derfor kommer vi med forslaget om å avvikle denne ernæringen innen Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 Dyrevelferd Forslagsstiller: Henny H.Liadal Det er store utfordringer med dyrevelferd innen pelsdyroppdrett. AUF ber norske myndigheter gå inn for en styrt avvikling av all pesldyroppdrett i Norge. Oppdretterne må i en periode få omstillingsmidler til annen næring. AUF krever at arbeidet tilgodeses i nasjonale budsjetter fra Pant på pels Forslagsstiller: Henny H.Liadal Det er mange mennesker i Norge som har en pels innkjøpt uten å vite om den dårlige dyrevelferden. Mange mennesker har stått fram og sagt at de ikke lenger vil bruke sin pels etter avdekking av misslighold av dyr i oppdrett. AUF krever en nasjonal panteordning for innlevering av pels

3 Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 Jæren AUF vil fremme forslag om å avvikle pelsdyrnæringen innen Det dør rundt en million dyr på grunn av pelsdyroppdrett hvert eneste år. Undersøkelser viser at over 70 % av den norske befolkningen er motstandere av pelsdyroppdrett. I Norge avles mink og rev for pelsens skyld, det høres kanskje ikke så ille ut siden de bare avles opp og dør. Men tenk på hvordan minken har det frem til den dør, den blir sperret inne i et lite bur på 1/4 kvadratmeter. Siden minken ikke får muligheten til å løpe eller jakte begynner mange å bite på seg selv og skade seg selv. Dette syns vi i Jæren AUF ikke burde fortsette. I tillegg avlives minken med CO2-gass. Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Reven får heller ingen mulighet til å løpe så derfor dreper mange rever valpene sine, fordi de blir «gale». Så avlives reven med strøm. Norge er ikke en gang den verste aktøren på dette området. Vi er allerede for å avvikle pelsdyrnæringen, og derfor kommer vi med forslaget om å avvikle denne ernæringen innen Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020

4 Fusjonskraft I dag er et av de største problemene vi står overfor å finne gode fornybare energikilder som kan erstatte dagen bruk av fossile brensel slik at vi kan nå 2 graders målet, og dermed sikre en mest mulig positiv utvikling når det kommer til klima og miljø. Det er et problem at flere av de fornybare energikildene, som for eksempel vind-, bølge- og vannkraft, er avhengig av værfenomener og klima, noe som gjør at de ikke alltid er like pålitelig. Vi bør derfor finne energikilder som gir oss den energien som vi trenger uavhengig av vær og vind. I denne sammenhengen ønsker vi å foreslå fusjonskraft som en teknologi Norge bør støtte utviklingen av. Dette er en teknologi vi er i stand til å bidra med; ikke nødvendigvis i den form at vi skal bygge den selv, men vi kan bidra i et pågående ITER-samarbeid (International Thermonuclear Experimental Reactor) hvor EU, Russland, USA, Kina, Japan og Sør Korea samarbeider om å bygge et energieffektivt fusjonskraftverk en Tokamak-reaktor - i Sør Frankrike. Dette er et smultringsformet rom hvor man ved hjelp av et elektromagnetisk felt og hydrogen skal konstruere en kunstig sol. Produktene av denne prosessen vil være energi og helium. Restproduktet, tritum, har en nedbrytningstid på rundt 12 år, noe som er såpass lite at dagens kapasitet for radioaktivt avfall kan lagre helium til det ikke lenger er radioaktive, i motsetning til avfallet fra dags kjernekraft. Fusjonskraftteknologien kan være med å løse våre energiproblemer. For Norge som har høye ambisjoner om å bidra til mer bærekraftig energibruk, bør vi benytte oss av muligheten til å ta del i ITER-samarbeidet. Men vi bør ikke bare begrense oss til ITER-samarbeidet og også delta i andre prosjekt som fremmer utviklingen av fusjonskraft. - At Norge skal ta del i det pågående ITER-samarbeidet for å bidra til den videre utviklingen av fusjonskraft. - At Norge skal delta i framtidige prosjekter for utviklingen av fusjonskraft

5 Subsidier av økologisk landbruk Norge har et mål om at 15 % av landets matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen Per i dag utgjør dette kun et par prosent og noen vil kanskje påstå at det er urealistisk av oss å tro at vi kan nå dette opp til 15 % målet innen tidsfristen. Det er fullstendig nødvendig at vi gjør dette skifte inn matproduksjon og våre forbrukervaner, etter som at økologisk landbruk er en god måte forsikre seg om at vi får en bærekraftig mat kilde i fremtiden som vil ha minimalt med effekt på miljøet. For å jobbe mot dette målet ønsker vi derfor å subsidiere alle de tre årene hvor bøndene er i overgangsfasen fra konvensjonelt til økologisk landbruk. I overgangsfasen vil de ha en lavere produksjon men de kan ikke kreve den samme prisen som økologiske DEBIO-godkjente landbruksprodukter. I dag subsidieres økologisk produksjon det andre og tredje året mot at landbruket drives økologisk i tre år etter omleggingsperioden. AUF sitt forslag vil at landbruket skal få ett ekstra år med subsidier også det første året og som gjengjeld må bøndene forplikte seg til å drive økologisk etter godkjente regler fra Debio i 5 og ikke 3 år. Dette bør være et godt insentiv for at bønder tar skrittet fra konvensjonelt til økologisk produksjon. - Subsidiere alle 3 årene av overgangsfasen fra konvensjonelt til økologisk landbruk. - At bønder som mottar subsidier for økologisk omleggelse må forplikte seg til å drive økologisk godkjent produksjon i 5 år etter omleggelsen

6 Opprettelse av egen enhet i mattilsynet med hovedfokus på dyrevelferd. Jæren AUF vil fremme forslag om at det bør opprettes en egen enhet i mattilsynet med fokus på dyrevelferd. Vi liker å tro at Norge er et foregangsland innen dyrevelferd. Sannheten er dessverre at det er flere dyr som lider. Disse dyrene har ingen stemme og kan ikke søke hjelp selv. Det er Mattilsynet, som er et landsdekkende forvaltningsorgan som har ansvar for å fremme folke, plante fiske og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Det bør spisses til en egen enhet i mattilsynet som har kun fokus på dyrevelferd. Denne enheten bør innebefatte husdyr, kjæledyr og dyr innen pelsdyrnæringen etc. Der det skal være kompetent personell innen dyrevelferd til å arbeide for denne enheten. - - At det skal bli bevilget mer penger til å fremme dyrevelferd i Norge for å sikre dyrs rettigheter. At dyrevelferd kommer på dagsordenen, og at det blir opprettet en egen enhet i Mattilsynet som kan jobbe innenfor dette emnet.

7 Frivilligsentralen Forslagsstiller: Ryfylke AUF Frivilligsentralene i Norge koordinerer og legger til rette for frivillig arbeid til glede for innbyggerne i landets kommuner. Frivillig arbeid av betydning for fellesskapet har en lang og god tradisjon i Norge, og i dagens samfunn er fokus på fellesskap viktigere enn noensinne. Ved å legge forholdene bedre til rette for at frivilligsentralen i enda større grad kan involveres i å skape et økt frivillig aktivitetstilbud ved våre omsorgsinstitusjoner kan mange mennesker både frivillige og institusjonsbrukere få økt følelsen av å gjøre noe i samspill med andre, noe som gir økt mening i tilværelsen. For frivillighetssentralene kan det til tider være utfordrende å komme i dialog med institusjonene. De ansatte har en utfordrende og travel arbeidshverdag, men for at frivillighetssentralen skal kunne bidra med aktiviteter som de ansatte ikke har kapasitet til å gjennomføre må det foreligge en dialog. Godt samarbeid mellom institusjonene og Frivillighetssentralen er en forutsetning for å komme i gang med og lykkes med frivillig aktivitetstilbud knyttet til omsorgsinstitusjonene. AUF vil: arbeide for å legge forholdene bedre til rette for at frivilligsentralen i enda større grad kan involveres til å skape et økt frivillig aktivitetstilbud ved våre omsorgsinstitusjoner, ved å oppfordre til at det legges til rette for et fast samarbeid mellom kommunale omsorgsinstitusjoner, Frivillighetssentralen og frivillige lag og organisasjoner i kommunene.