Mening, mestring og motivasjon som en del av karriereveiledningen?
|
|
- Marie Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mening, mestring og motivasjon som en del av karriereveiledningen? Eller: Karriereveiledning med dovendyrene Av Clare Seville, rådgiver/karriereveileder ved Bleiker videregående skole Gudmund Hernes hevdet i FAFO-rapporten «Gull av gråstein» (2010) at det ikke var elevene som er for svake for skolen, men skolen som er for svak for elevene. Et befriende, optimistisk elev- og menneskesyn! Dette synet bør imidlertid nyanseres noe. Nyanseres og tillegges et kjønnsperspektiv. Når man hevder at skolen er for svak for elevene, er det jo ofte guttene man mener. Det er jo de som har lavest karaktergjennomsnitt, de som oftest dropper ut av skolen og de som er i mindretall i høyere utdanning. Man kan ofte lese i mediene at dagens skole ikke er laget for gutter, ved at den er for teoritung og for lite praktisk. Men kanskje er det motsatt at dagens gutter ikke er laget for skolen, slik Agnes Ravatn hevder i sin helgekommentar i Dagbladet Her redegjør hun for hvordan jenter allerede i barnehagen blir trenet i sosialisering, lydighet og selvstendighet, mens guttene får hjelp ti lå kle på seg og blir sendt ut for å «rase fra seg». Denne behandlingen resulterer i jenter som er mer veltilpassede og bedre egnet for en karriere i dagens samfunn enn gutter. «Ein svikt i dei tidlege, avgjerande åra fører til ei skeivheit som ein ikkje klarer å rette opp att seinare og resultatet er at dagens jenter blir legar og advokatar, mens gutane, tja, begynner med pelsoppdrett.» Spissformuleringen ovenfor er ment som en litt sleivete innledning til temaet for denne artikkelen om hvordan karriereveiledning kan bidra til å møte de som ikke mestrer både i og utenfor skolen. Hva slags veiledning trengs for å hindre unge i å falle ut av skolen, bestå fagene, mestre arbeidslivet og ta ansvar for egen karriere? Statistikken til NAV viser at det er mye som står på spill. Jeg vil bruke denne artikkelen til å dele med leserne et forsøk med veiledning av noen utvalgte gutter på yrkesfag i videregående (Vg1) forrige skoleår. Deltakerne var i risikosjiktet for frafall, og representerte en anledning for en rådgiver til å prøve noen nye grep i veiledningen for å møte utfordringen. Dovendyrene Jeg har god erfaring med og stor tro på veiledning i grupper. Denne gangen samlet jeg fem gutter i en elektrofagklasse som tilsynelatende hadde de samme utfordringene; de hadde meget høyt og økende fravær, mange ordensanmerkninger og stod alle i fare for å få ikke bestått eller ikke vurdering i mer enn ett fag. Veien til fagbrev var truet.
2 Jeg valgte å la deltakelsen i gruppa være frivillig, i tråd med V. Peavys anbefalinger. Jeg plukket ut elever i samme klasse, da dette gir fordelen at deltakerne kjenner hverandre. De ble invitert inn med utfordringen «Er du et dovendyr?» og en presentasjon av opplegget; Samling én gang i uka i to måneder, taushetsplikt, aktiv deltakelse fra alle som valgte å møte og et felles mål om å fullføre og bestå skoleåret. Alle sa ja. De valgte selv å kalle gruppa for dovendyrene, og bildet av det henslengte bekymringsløse dyret fulgte med på samlingene. Jeg tenkte at veiledning rettet mot interesser, ferdigheter og yrke ikke ville treffe denne gruppa. Det kunne fort bli for prestasjonsorientert. Jeg ble derfor mer og mer opptatt av å finne veiledningsmetoder som kanskje kunne vekke selvrespekten og ansvaret hos denne sløve gjengen. Hva skulle til for å «få på strømmen»? Jeg lagde derfor øvelser som gikk på mening, mestring og motivasjon. Jeg tenkte at det var viktig å unngå de mange «hvorfor» og «du bør» og «du må», som de garantert hadde møtt mange ganger før både på skolen og hjemme, og som gjør at man raskt kommer i forsvarsposisjon og føler skam. Jeg ville heller forsøke å berøre det grunnleggende eksistensielle på en måte som alle kunne mestre. Refleksjoner rundt mening, mestring og motivasjon Inspirasjon til de praktiske øvelsene fant jeg i mange ulike kilder. Målet var å nærme meg denne gruppen veisøkere uten moralisering, og finne en form som kunne stimulere til selvinnsikt, selvstendighet og inngi håp. Tilnærmingen som finnes i konstrukstivistisk-, sosialkonstruktivistisk veiledning og LØFT (Løsningsforkusert tilnærming) var grunnleggende. Jeg ble blant annet inspirert av to personer i mine forberedelser: Victor Frankl og Ingrid Betancourt. Å lese Frankls tekster og intervjuer med Betancourt fikk meg til å reflektere over det å finne mening. Også Vance Peavy viser til Frankl når det gjelder å klare seg gjennom trøstesløse forhold og beholde håpet. Jeg undret meg over om det var mulig å lære noe av mennesker som har vært underlagt ekstreme begrensninger i sin frihet for unge mennesker i dag, som opplever mangel på begrensninger og som blir fortalt at de har frihet til å gjøre hva de vil? Kan Frankls svar på hva som kan gi mening i en meningsløs konsentrasjonsleir, eller Betancourts overlevelsesteknikker som gissel, overføres til elever i dag som ikke finner mening og retning i et hav av muligheter? En forenklet versjon av svarene deres er at meningen må finnes i handling. Noe av svaret på hva som skal gi mening og motivasjon skal derfor ligge i konkrete, små handlinger, inspirert av forbilder, betydningsfulle andre, verdier og tidligere erfaringer. Motivasjon er vanskelig å observere. I tilfellet med dovendyrene er det snarere snakk om amotivasjon i form av likegyldighet og lært hjelpeløshet. Målene er fraværende eller uklare, handlingene destruktive. Miller og Rollnick (2008) opererer med en streng definisjon av motivasjon. De hevder at å si «Jeg vil» ikke holder. Når målene er uttalt må motivasjon vises gjennom adferd. Motivasjon er ikke noe man har, men noe man gjør. For å finne et snev av motivasjon å bygge videre på i min gruppe, måtte jeg lete andre steder enn i uttalelser om å «ta seg sammen» for å møte forventninger fra foreldre og skole. Da blir det faktum at veisøkerne faktisk møter opp til veiledning et meget viktig utgangspunkt. Da blir også tidligere adferd av stor betydning. I veiledning som skal lete fram motivasjon for adferdsendring var metoden MI (Motiverende
3 Intervju) inspirerende. Målet med metoden er blant annet å få klienter til å se at adferden deres er til hinder for at de skal nå sine mål. Ved å utforske hindringene uten moralisering vil det da oppstå en kognitiv dissonans som gjør at man ser at man ikke kan fortsette å gjøre som man gjør, hvis man skal komme dit man vil. Elevene mine skulle bestå skoleåret. Dette var konkrete og målbare størrelser. Når målet var satt, kunne hindringene utforskes med positiv nysgjerrighet. Som en del av dette kunne deltakerne utfordres ved også forsøke å finne mål som lå enda lenger framme enn dette skoleåret, og redusere målene til små, konkrete handlinger i umiddelbar framtid. Det å fokusere på tidligere mestring kan inspirere til tro på at man også kan oppnå mål i framtiden. Veiledningen skal konsentrere seg om hva deltakerne gjorde for å oppnå mestring tidligere, hente fram den gode følelsen ved mestringen og forsøke å overføre den til nye mål. Praktiske øvelser Å bruke grupper i veiledningen gir gevinster man ikke nødvendigvis oppnår i veiledning alene med veisøker. I dette tilfellet var jeg opptatt av at deltakerne skulle erfare at de ikke var alene om sine utfordringer. Dessuten at det skulle oppstå en form for normalitet rundt det som skilte dem fra andre elever, nemlig fravær, adferd og manglende skolearbeid. Videre har jeg erfart at arbeid i grupper skaper empati og at deltakerne oppmuntrer, støtter og veileder hverandre. I tillegg er det fordeler ved at mål man formulerer i påhør av flere, kan oppleves mer forpliktende. Samlingene bestod av mange praktiske aktiviteter. Positiv anerkjennelse, humor og håp var viktig ingredienser for å åpne opp og kunne tenke framover. Hver samling varte i 1 time. Deltakernes notater fra hver samling ble samlet inn og delt ut for hver gang. Nedenfor er hver øvelse kort beskrevet. En mer omfattende beskrivelse av noen av øvelsene er å finne i mitt hefte «Gruppeveiledning karriereveiledning i skolen» (2013). SELVINNSIKT hvem er jeg? Dyr: Deltakerne vises bilder av ulike dyr. De velger ett de identifiserer seg med og finner beskrivelser av dyrets egenskaper. De andre deltakerne skal bidra til flere bekrivelser. Slik jeg tror andre ser meg: Hver deltaker skriver ned hvordan de tror andre vil beskrive en selv. Positive og negative ting. Deler med de andre. Slik andre ser meg: Papptallerken festes på ryggen. Deltakerne går rundt i rommet og skriver på hverandres tallerken positive ord/egenskaper personen har. Forbilder: Deltakerne tenker på person(er) de beundrer. Skriv ned og finn hvilke egenskaper ved denne personen de beundrer. Dele rundt bordet. MENING hva betyr noe for meg? Far: Du skal kanskje bli far en gang. Tenk på din egen far. Skriv ned tre ting han er eller gjør som du vil prøve å være/gjøre overfor ditt barn. Skriv ned tre ting du ikke vil være/gjøre som din far er eller gjør. De positive tingene deles med de andre. Dilemmaer: Veileder presenterer ulike dilemmaer. Gruppa skal diskutere hva de ville gjort i situasjonene og gjerne utfordre hverandre. Eksempler på dilemmaer kan være: - Du har vunnet 1 million i Lotto hva gjør du?
4 - Du skal alene til en øde øy et år. Du har lov til å ta med tre ting og én person. Tenk selv først så del med de andre. Diskutér. - Du går forbi en tigger hver dag til skolen. Han er på din alder. Hva gjør du? - En kamerat forteller deg at han blir slått hjemme. Hva gjør du? Verdier: Deltakerne får en liste over verdier knyttet til framtidsvalg av yrke/utdanning. De skal hver for seg stryke ut de som ikke er viktige i det hele tatt, så plukke ut de fem viktigste som skal rangeres. Deles med de andre. MOTIVASJON hva driver meg? Skalering: På en skal fra 1 til 10, hvor motivert er du for å nå målet for dette skoleåret? Hva gjør at tallet ikke er lavere? Hvordan vil du og andre merke at det er gått opp ett tall på skalaen? Hvor på skalaen må du være for at du skal nå målet vi har satt i gruppa? Først alene, så deles med de andre. Indre og ytre motivasjon: Diskutere og finne eksempler. Hva er den viktigste motivasjonen for at dere sitter her i dag? MESTRING Hva kan jeg? Mestring: Individuelt først tenk på en gang/ganger du opplevde mestring/at du fikk til noe bra og prøv å beskrive følelsen du hadde. Dele rundt bordet. Skriv så ned hva du gjorde for å komme dit. Dele rundt bordet, mens veileder noterer dette på tavle/flipover, så alle kan se en samlet oversikt over hva som kan lede til mestring. Erfaring: Med tanke på de utfordringene som gjør at du er her i dag, kan du huske en situasjon da dette problemet var mindre? Hva gjorde du da? De dagene/gangene problemet er mindre nå hva gjør du da? Dele rundt bordet. MULIGHETER hvor skal jeg? Forbilder: Bruk forbildet du tenkte på i øvelsen tidligere. Hva ville denne personen gjort i din situasjon i dag? Hva ville han/hun ha sagt til deg nå? Framtidsreise: Veileder drar deltakerne gjennom en framtidsreise der de skal forestille seg en perfekt hverdag fem år (for eksempel) fram i tid. De skal beskrive hvor de er, hva de gjør, hvor de skal, hva de ser rundt seg, hvordan det kjennes, hvor de bor etc. Dette deles med de andre i gruppa. Veileder leder deltakerne deretter bakover i tidsreisen steg for steg for å se hvilke valg som må tas for at de skal komme dit de ønsker i «drømmen». Skrives ned. Siste del dreier seg om hva de må gjøre nå. Hindringer: Hver for seg skal deltakerne skrive opp hvilke hindringer som står i veien for at de skal komme dit de ønsker. Hver lager liste. Deretter skal de skille mellom de hindringene de kan gjøre noe med og de de ikke kan gjøre noe med. De plukker ut noen hindringer de kan gjøre noe med og legger fram for de andre. Pro-contra (MI): Veileder viser med et eksempel på en hindring (f.eks. komme for sent) og en firefeltstabell hvordan hindringen kan utforskes: Deltakerne bidrar sammen med veileder i gjennomgangen: 1. Hva er fordelen med å gjøre dette?, 2. Hva er ulempen ved å gjøre dette?, 3. Hva er fordelene ved å endre (komme tidsnok), 4. Hva er ulempene ved å endre. Deltakerne gjør så det samme med «sin» valgte hindring, men det gjøres i gruppen der alle bidrar etter som man går gjennom hver enkelt sin etter tur. Dette gir mange flere innspill til hver enkelt.
5 MÅL hvordan komme dit? Løsninger: En valgt hindring skrives øverst på et ark med navn på. Arkene sendes rundt bordet der hver deltaker skal skrive ned forslag til hva som konkret kan gjøres for å møte denne hindringen. Hver deltaker vil til slutt sitte med en rekke forslag fra likesinnede som han skal lese, og deretter plukke ut det/de beste forslagene som deles med de andre. Her kan man også be deltakerne tidfeste når de skal gjøre dette. Smart-mål: Hver deltaker formulerer sine SMART-mål for en bestemt tidsperiode (fram til neste samling) og deler med de andre. Avslutning Deltakerne i gruppa synes det var uvant, utfordrende og spennende å jobbe så mye med seg selv. To trakk seg etter fire samlinger, mens resten fortsatte. Alle elevene bestod skoleåret og kom videre til Vg2. Jeg opplevde arbeidsformen som nyttig og interessant, og er i gang med en ny gruppe dette skoleåret. Det blir en del prøving og feiling underveis, men jeg er overbevist om at deltakerne får innsikt, nyttige refleksjoner og blir litt styrket i sin livsmestring. Litteratur: (Hernes 2010): Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. FAFO 2010 Frankl, Victor (1966): Kjempende livstro. Oslo: Gyldendal norsk forlag Frankl, Victor (1983): Livet har en mening. 2 utg.oslo: Tanum-Nordli Peavy, Vance (1998): Konstruktivistisk vejledning. Teori og metode. Danmark, Fredensborg: RUE skriftserie, Studie og Erhverv forlag Rollnick, S., Miller,W.R. and Butler, C.C. (2008): Motivational Interviewing in health care. USA, New York: Guilford Press Seville, Clare (2013): Gruppeveiledning Karriereveiledning I skolen. Pedlex
Selvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
Detaljer2 + 2 = 5. «What children to together today, they can do alone tomorrow.» L. Vygotsky, 1934
2 + 2 = 5 «What children to together today, they can do alone tomorrow.» L. Vygotsky, 1934 Rådgiverståsted: Elevene ER der i mengder! Elevene har RETT til (individuell) veiledning Vi har en forskrift som
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerLoppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.
Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
Detaljer[start kap] Innledning
Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerMotiverende samtaler (MI)
Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerDen motiverende samtalen
Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerTe ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no
Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner
DetaljerGruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:
Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i
DetaljerStudie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning
Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerMotiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen
Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
Detaljerforeldremøtet å synliggjøre skriftspråket
Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa
Detaljer28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess
Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Publisert fra 24.01.2012 til 31.12.2012 19 respondenter (1 unike) 1. Hvilke av utsagnene nedenfor passer for deg? 1 Jeg kontaktet karrieresenteret og ga beskjed om at
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMann 42, Trond - ukodet
Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerOKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM
OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerReisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -
Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerInnføring i MI 21.okt 2014
Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerMotiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)
Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerMOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
Detaljerveiledning med fokus på relasjoner i systemer
Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerVeiledning av nye lærere
Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de
DetaljerOppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerFagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem
Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerGrønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad
Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerKarriereveiledning som prosess
Karriereveiledning som prosess Karrierebegrepet Karriereveiledning i skolen Ulike elevtyper Hva er karriereveiledning Karrierebegrepet. Prosess. Noe som foregår over tid. Smalt og bredt perspektiv. Bredt
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerMotiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad
Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Puhhh... Møtet med pasienten som ikke
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerLedere og ressurspersoner trengs
Lederreisen Ledere og ressurspersoner trengs Introduksjon Målsetting Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i oppfølgingstjenestens tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelbruk,
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
Detaljer