SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/569

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/569 Reguleringsplan Gjerde - planprogram Plan ID Rådmannen si tilråding: Plan- og forvaltningsstyret vedtek planprogram for Gjerde i Jostedalen, datert

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Planprogram datert Uprenta vedlegg: Innkomne merknader og innspel Samandrag: Planarbeidet er forankra i Luster kommune sitt planleggingsprogram og økonomiplan. Framlegg til planprogram har vore ute til høyring og det kom inn seks innspel/merknader til dette. Utval som har vedtaksmynde: Plan- og forvaltningsstyret jf. Reglane i 4-1 i plan- og bygningslova, og kommunen sitt politiske delegeringsreglement. Fakta: Luster kommune skal utarbeida reguleringsplan for bygdesenteret Gjerde i Jostedalen. Reguleringsplanarbeidet er forankra i Luster kommune sitt planleggingsprogram for I kommunen sin økonomiplan for er det sett av ei løyving til regulering på kr i Sjå K-sak 107/12. I samsvar med Plan- og bygningslova 4-1 og 12-9 er det utarbeidd planprogram for planarbeidet. Eit planprogram skal minst gjera greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medverknad. Føremålet med planarbeidet Det viktigaste føremålet er å betra tilhøva i bygdesenteret for både fastbuande og turistar, for både gåande og køyrande. Bygdesenteret skal vera ein funksjonell, sikker og triveleg stad. Framlegg til planprogram vart sendt ut på høyring Det kom inn 6 innspel/merknader til planprogrammet. Samandrag av innspel/merknader: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane datert Miljøvernfaglege merknader Planomtalen skal blant anna gjere greie for verknaden planen vil kunne få for ulike interesser og omsyn (jf. Pbl. 4-2). Aktuelle tema her vil m.a. vera planen sine konsekvensar for naturmiljø, landskap og barn og unge. Når det gjeld planen sine verknader for naturmiljø går dei ut frå at mål og prinsipp i naturmangfaldlova (jf. 7 og dei miljørettslege prinsippa i 8-12) vert vurderte i planomtalen og lagde til grunn for utarbeiding og vedtak av planen. Ved eventuell bustadbygging langs fylkesvegen bør også vegtrafikkstøy inngå som vurderingstema. Planområdet går heilt ned til elva og følgjer elvekanten over ei lengre strekning. Vi viser til vassressurslova 11 der det m.a. heiter: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Dei tilrår å regulere eit belte langs elva til grøntformål (natur- og friluftsformål etter pbl. 12-5, nr. 5) for m.a. å sikre kantvegetasjonen. Når det gjeld tema leike- og grøntareal viser vi til rettleiar T-2/2008 om barn og planlegging og temarettleiar T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at det vert planlagt tilstrekkeleg med eigna leikeplassar for barn i alle aldrar i tilknyting til bustadfelt.

3 Merknader knytt til samfunnstryggleik og beredskap Kommunen har eit sjølvstendig ansvar for å sjå til at samfunnstryggleiken vert ivareteken i alle planar etter plan- og bygningslova. Det er krav om risiko- og sårbarheits analyse (ROSanalyse) ved utarbeiding av planar for utbygging, jf. pbl Ved endring av eksisterande planar må ROS-analysen oppdaterast. For at kravet om ROS-analyse skal vere oppfylt, må det gjerast eit systematisk arbeid som gir oversikt over risiko og sårbarheit. Dei føreset at eventuelle funn og tilrådingar frå analysen vert følgde opp og innarbeidde i planen. Det er viktig at tema for ROS- analysen ikkje vert for avgrensa. Risiko og sårbarheit kan knyte seg til arealet slik det er frå naturen si side, som t.d. at det er utsett for flaum, skred eller radonstråling. Det kan òg vere knytt til menneskeleg aktivitet og bruken av arealet, t.d. plassering av bygg, anlegg, sårbare objekt eller infrastruktur. Klimaendringane er forventa å påverke framtidig risiko og sårbarheit, og ROS-analysen må difor vurdere konsekvensar av klimaendringane, som t.d. auka nedbørsmengder, havnivåstigning, kraftigare vind m.m. Det må gå tydeleg fram kven som har utført ROS-analysen, og kva kjelder som har vore brukte. Ei sjekkliste er eit godt utgangspunkt for å velje ut hendingar som må analyserast vidare. Dei understrekar at ei sjekkliste åleine ikkje er å sjå på som ein ROSanalyse. Landbruksfaglege merknader Det aktuelle planområdet inneheld fulldyrka og lettdrive jordbruksareal, og omfattar også eit gardsbruk i aktiv drift med mjølkeproduksjon. Omsynet til landbruksinteresser og jordvern bør difor vere eit viktig tema i planarbeidet. Vi legg elles til grunn at jordbruksareal og bygningsmasse som er tilknytt landbruket, vert regulert til landbruksformål. Planomtalen skal elles gjere greie for ulike interesser og omsyn som kan verte råka av tiltaket, deriblant også landbruket. Dersom tiltaket vil føre til omdisponering av dyrka jord, ber dei om at dette vert talfesta i planframlegget. Kommentar: Luster kommune merkar seg tilrådingane og vil nytta desse i det vidare arbeidet med planen. Sogn og Fjordane fylkeskommune kulturminnefagleg fråsegn datert Sogn og Fjordane fylkeskommune kjenner ikkje til at kulturminneregistreringar har vorte gjennomført innanfor planområdet ved tidlegare høve. Planområdet inneheld større flater med dyrka mark. Desse flatene vert vurdert til å inneha eit potensiale for funn av automatisk freda kulturminne i form av førhistorisk busetjing og dyrkingsspor. På bakgrunn av ovannemnde finn Kulturavdelinga grunnlag for å stille krav om arkeologiske registreringar innanfor planområdet for å oppfylle tiltakshavar si undersøkjingsplikt jamfør lov om kulturminne 9. Sum maksimum kostnadsoverslag for slik undersøking er kr To bygg innafor plangrensa ligg i SEFRAK registeret for bygg som er hundre år eller eldre. Dei gjer merksam på at alle tiltak som medfører fare for skade på eller øydelegging av SEFRAK registrerte bygg skal leggjast fram for fylkeskommunen til vurdering. Kommentar: Når det gjeld arkeologiske undersøkingar så er dette mest aktuelt der det er snakk om å bygging på tidlegare ubygd mark. Det må avklarast om det er krav om arkeologiske utgravingar der dyrka mark vert liggjande som dyrka mark. Reguleringsplanen vil verta redusert i omfang slik at den berre omfattar areal der det skal gjerast tiltak/byggjast. Når det gjeld SEFRAK registrerte bygg så er det ei eldre stove innafor planområdet som det er ynskje om å bevara. Det skal også vera ei smie i området. Statens vegvesen datert Under avsnitt planprosesser står det fylgjande: «Planarbeid vil skje i nært samarbeid med Statens vegvesen når det gjeld vegløysingar». Dei har difor ingen merknader i denne omgang.

4 NVE-region vest datert NGI sine aktsemdkart for stein- og snøskred i Skrednett syner at mindre deler av planområdet kan vera skredutsett. NVE rår til at NGI sine aktsemdkart vert nytta der dei er utarbeidd. Det bør i første omgang gjerast ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Til dette arbeidet må det nyttast tilstrekkeleg fagleg kompetanse og det må definerast faresonegrenser i samsvar med tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10). Eventuelle fareområde må innarbeidast i planen og synast som omsynssone (jf PBL 12-6) og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Det kan ikkje utelukkast at deler av planområdet er utsett for flaum eller erosjon. Etter byggteknisk forskrift (TEK10) skal blant anna bygg med personopphald sikrast mot ein 200 års flaum. ). Eventuelt flaumutsett areal må innarbeidast i planen og synast som omsynssone i plankartet (jf PBL 12-6) og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Nærare informasjon om utgreiing av flaumfare på reguleringsplannivå er å finne i NVE sine retningsliner 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar». NVE rår til at arealbrukskategorien Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL 12-5 nr. 6, vert nytta til å merke vasstrengen og kantsoner. Elv med kantsone kan regulerast til «Natur og friluftsliv». Kommentar: Det vil verta utarbeida ei ROS-analyse for området og kommunen merkar seg framlegg til omssynssoner og reguleringsføremål. Laila Gjerde gardbrukar i området og eigar av Jostedal hotell datert Ho ser positivt på sentrumsopprusting av Gjerde. Viser til nokre faktafeil i matrikkelnummer som må sjekkast opp og rettast. I planprogrammet står det at det er ei lita sølvsmie i området, det rette er ein trevareverkstad. Ho ynskjer at det framleis skal vera mogleg å drive gardsdrift i bygdesenteret, og ynskjer ikkje at noko dyrka mark som høyrer til garden vert regulert. Det er kanskje råd å sprengje ut deler av fjellet på oppsida av Joker butikken til parkeringsplassar, og bruke massane til å få fleire parkeringsplassar ved hotellet. Det er ynskje om 50 plassar og desse bør asfalterast og oppmerkast. Skråninga ned mot volleyballbana bør murast. Planere hage ved «Gamlekafèen» og på baksida få plass til 1-2 bussar. Det bør opp eit informasjonsskilt ved postkassene. Det er ynskjeleg med eit finare uteområde ved hotellet, nytte stein, naturmaterialer og tre. Alle straumkablar bør leggjast i kabel. Det bør vera fortau langs vegen, men det er ikkje behov for store gangvegar her. Dei ynskjer ikkje endring av «Gamlevegen» då denne er privat mellom husa deira og vert nytta av mjølkebil, traktor mm. Kommentar: Matrikkelnummer vert sjekka. Ein tek resten av innspelet med seg til i planarbeidet. God lokalkunnskap er viktig for å få ein god og funksjonell plan/løysingar. Astrid Gjerde grunneigar og eigar av Jostedal camping datert Ho er også positiv til regulering av Gjerde og ser fram til eit vakrare og meir attraktivt utemiljø. Ho viser også til nokre faktafeil i matrikkelnummer. Det ho tykkjer er mest skjemmande med Gjerde slik det er i dag, er alle elektriske leidningar som går på kryss og tvers over alt. Besøkjande nemner også dette som svært negativt. Det hadde derfor vore flott og positivt å få alle linjer i kabel. Bustadhuset hennar står på ei lita tomt med kort avstand til hovudvegen og ho ynskjer å få behalda tomta slik den er. Det hadde vore fint med eit fortau langs hovudvegen, gjerne eit som startar ved nedkøyringa til campingen. Båte hytte- og campingområdet er i utgangspunktet for lite som det er, og utan utvidingsmoglegheit. Ho håpar derfor at ho ikkje må avstå areal i forhold til sentrumsplanen. Ho har på sikt ynskje om å setje opp eit «skur» for boss/rafteflåtar sør for sanitæranlegget. Kommentar: Matrikkelnummer vert sjekka. Ein tek resten av innspelet med seg til i planarbeidet. God lokalkunnskap er viktig for å få ein god og funksjonell plan/løysingar.

5 Vurdering: Planprogrammet vert endra i samsvar med dei innkomne merknadane/innspela og vert sendt over til plan- og forvaltningsstyret for vedtak. Dato: Jarle Skartun Arne Ingjald Lerum rådmann plansjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til: