Sykefravær: Fakta, fiksjon og panikk

Transkript

1 Sykefravær: Fakta, fiksjon og panikk Eldre lægers forenings vårmøte Stavanger 8. mai 2010 Holger Ursin Uni helse Universitetet i Bergen

2 Sykmelding i Norge: Hvem, hva og hvorfor? Høyere sykefravær enn i andre nordiske land (?) Eneste land i Europa (utenom Luxemburg) med lovfestet rett til 100 % lønnskompensasjon fra første sykedag Høyt nivå av yrkesaktivitet (lav arbeidsløshet), stigende behov for arbeidskraft Sandman utvalget 2000

3 Stoltenbergs nye resept

4 Stoltenbergs nye resept Fastlagt lengde på sykmeldingen for ulike diagnoser (som i Sverige) Hyppigere, obligatoriske melderutiner for syke, og strengere krav til deltagelse på tiltak eller behandlingsopplegg ved lengre sykefravær Bruk av rådgivende leger som kan utfordre fastlegen ved lengre sykefravær (som i Høyres program) Utvidet ansvar for arbeidsgiverne til å finansiere sykefravær

5 Politisk forpost spill november 2009 Stoltenberg: Strengere melderutiner Fastlegen mindre enerådig Solberg: Mer kontroll av fastlegene Tur rundt Sognsvann m JS FRP: Revidere/revurdere (alle?) uføretrygdete

6 Debatten november 2009 NHH-professor: Verdiene som drev arbeidsmoralen før, er i dag svekket. Vi har blitt mer egoistiske, materialistiske og selvsentrerte Jan Davidsen landsmøtetale: Langet ut mot høyresida og markedet, vil reformere arbeidslivet Ebba Wergeland: Sykefraværet er i dag på omtrent samme nivå som da sykelønnsordningen ble vedtatt i Det eneste som har forandret seg er Stortingets mening om ordningen

7 Sykefravær 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Totalt Egenmeldt Legemeldt

8 Egenmeldt og legemeldt sykefravær i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. Kvartalstall totalt sykefravær totalt sykefravær menn egenmeldt menn legemeldt menn totalt sykefravær kvinner egenmeldt kvinner legemeldt kvinner totalt egenmeldt sykefraværsprosenter , 1.kvart 2008, 1.kvart 2007, 1.kvart 2006, 1.kvart 2005, 1.kvart 2004, 1.kvart 2003, 1.kvart 2002, 1.kvart 2001, 1.kvart 2000, 2.kvart

9 2004 Sykmelding system revidert Bortfall av Sykmelding II (8-12 uker) Redusert bruk av Aktiv sykmelding Innskjerping av krav til sykmelding Kurs, informasjon Mulighet for sanksjoner mot leger diskutert Kort oppgang, så reduksjon av sykmelding Reduksjonen holdt seg, men så gradvis tilbake til nivå før 2004 Antall til uføre =?

10 Nærvær 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Svingninger i nærvær Totalt Egenmeldt Legemeldt

11 Norwegian Social Security system: Sickness absence in Norway as reported by doctor and self-reported

12 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Utvikling av sykefravær NHO - sykefravær i alt - årsgjennomsnitt Arb. kvinner Arb. menn Funk. kvinner Funk. menn % av mulige dagsverk

13 10 % prosent stigning i sykefravær? Fra 7 % til 7.7 % er 10 % stigning Styringsrenten (Norges Bank) er steget med 40 % fra mai 2009 til februar 2010 (fra 1.25 % til 1.75 %) Det norske folk har aldri hatt bedre helse (men kan være litt svake i prosentregning)

14 How is your health? (Norwegian Bureau of Statistics, 1995) % Good Good/Bad Bad Total Disease, Injury, Disability No Disease, Injury, Disability

15

16 Status presens mai 2010 Hva har man forsøkt å gjøre med det? Raskere tilbake Inkluderende Arbeidsliv

17 Ekspertutvalget Mykletun utvalget 1.februar 2010 Bredt sammensatt utvalg, raskt arbeid Mange forslag, ingen forandring av sykelønn, antyder at det kan ha effekt Innspill til IA avtalen, som ble forlenget Ingen vesentlige forandringer gjennomføres, mer kontroll? Sandman rapporten 2000 Mageplask (Erik Werner VG/DN)

18 IA avtalen Inkluderende Arbeidsliv Desember 2001: Den første IA-avtalen. Varighet fire år Høsten 2003: Evaluert: videreføres ut avtaleperioden Høsten 2005: inngått ny intensjonsavtale om IA, varighet til februar 2010 ble partene enige om en ny IA-avtale, som varer fram til 31. desember Intensjonsavtalenes mål har i hovedsak vært de samme

19 IA avtalen Hovedmål: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Delmål: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal (Sykefraværet på nasjonalt nivå maks 5,6 %). Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. (Økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet for personer over 50 år).

20 IA avtalen Ekspertgruppe Vurdere og konkretisere ulike tiltak for å nå målene i IA-avtalen. Forslag: Arbeidsgiver skal være med å finansiere sykefravær over 8 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden kortes ned fra 16 til 10 dager. Omfattende opplæring/kompetanseheving av leger/sykmeldere Forsterking av sanksjoner overfor alle parter (arbeidsgiver, arbeidstaker og lege/sykmelder) hvis de unnlater å følge opp sine forpliktelser. Omfattende forslag, forutsetter flere lovendringer. I tillegg til IAavtalen ble det derfor undertegnet en protokoll, en del av Ekspertgruppens forslag skal drøftes og utvikles videre i løpet av Implementering av disse tiltakene vil skje i 2011.

21 Raskere tilbake Nasjonalt tiltak vedtatt av Sykefraværsutvalget høsten 2006 Del av IA-samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Tettere oppfølging av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV Hindre unødig langvarig sykefravær Samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velfredsdirektoratet Etablert en rekke nye helse- og rehabiliteringstjenester i helsetjenesten og i NAV

22 Raskere tilbake Tilbud innen blant annet muskel og skjelett lidelser, kirurgi, ortopedi, rehabilitering, psykisk helsevern og rus. Utvidet behandlingskapasitet i spesialisthelsetjenesten slik at sykmeldte eller arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt, kan få raskere time, eller tilbud om ulike typer rehabilitering NAV har etablert egne tjenester for å hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid, der brukerne kan få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, avklaring av arbeidskapasitet og oppfølging

23 Raskere tilbake Bevilgninger og innsats i 2007, 2008, 2009 ingen merkbar effekt på utgifter eller antall sykmeldte Beløpene (600,700,500 millioner) ca 2 % av utgiftene til muskelskjelettplager, den største gruppen av langtidssykmeldte. Samlet beløp ca 1.8 milliard Beløp i 2010 =? Skal prolongeres

24 18.mai 2007

25 25.mai 2008

26 Dette er tiltak som ser ut til å ha god virkning. Derfor tror jeg politikerne vil følge opp med mer penger Er ser ut til eller fornøyd et akseptabelt utfall??? 27.mai 2008

27 Vi vet ikke noe om effekten av Regjeringens milliardsatsing «Raskere tilbake», utover det antall pasienter som har brukt ordningen.

28 Hvor trykker skoen? Sykefraværsoppfølging i Norge 2009 Raskere tilbake Rapport fra Uni helse til Helsedirektoratet Offentliggjort 2. mars 2010 Kirsti Malterud Silje Mæland Holger Ursin

29 Om oppdraget Helsedirektoratet Forutsetninger for tidlig aktivitet Raskere tilbake virkemidler Gruppeintervjuer Sykmeldere (lege, manuellterapeut, kiropraktor) Arbeidsgivere NAV-ansatte Langtidssykemeldte arbeidstakere

30 Sykefraværsoppfølgingen kan fremmes ved: Reduksjon av byråkratiske prosedyrer Oversikt over henvisningstilbudene Stabilitet og faglig kvalitet Bedre tilbud til sammensatte lidelser Dialogrutiner Stabilitet og tilgjengelighet i NAV systemet Velferdspermisjon

31 NAVs VIRKEMIDLER FOR Å BEHOLDE PERSONER I ARBEID: Tilretteleggingstilskudd BHT - tilskudd Arbeidsplassvurdering. Tilretteleggingsgaranti IA-plass Raskere tilbake : oppfølging avklaring arbeidsrettet rehabilitering Behandlingstilbud for sykmeldte med sammensatte og lettere psykiske lidelser.

32 NAVs VIRKEMIDLER FOR Å BEHOLDE PERSONER I ARBEID: Gradert sykmelding. Aktiv sykmelding. Aktiv sykmelding med rehabiliteringspenger. Reisetilskudd som alternativ til sykepenger/ rehabiliteringspenger. Reisetilskudd i forbindelse med aktiv sykmelding med rehabiliteringspenger. Unntak fra arbeidsgiverperioden ved langvarig eller kronisk sykdom. Unntak fra arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert sykdom. Svangerskapspenger. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom. Pleiepenger. Opplæringspenger. Lønn og rehabiliteringspenger.

33 NAVs VIRKEMIDLER FOR Å BEHOLDE PERSONER I ARBEID: Lønn og uføreytelse. Friinntekt ved siden av uføreytelse. Hvilende stønads-/pensjonsrett for uføre. Kombinasjon av AFP og arbeid. Kombinasjon av alderspensjon og arbeid. Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Beholde uføreytelsen under hospitering/arbeidsforsøk. Yrkesrettet attføring. Attføringsstønad under gjennomføring av tiltak. Attføringsstønad under arbeidstrening. Fadder/praktisk hjelp. Hjelpemidler og ombygging av maskiner på arbeidsplass. Opplæring

34 NAVs VIRKEMIDLER FOR Å BEHOLDE PERSONER I ARBEID: Arbeid med bistand. Arbeidspraksis. Bedriftsintern opplæring. (Midlertidig sysselsettingstiltak) Avklaring. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift. Tidsbegrenset lønnstilskudd. Tilskudd til teknisk tilrettelegging/anskaffelse av utstyr. Tidsubestemt lønnstilskudd. Tilretteleggingsgaranti og IA plass. Transport til arbeid og utdanningsreiser. Funksjonsassistanse. Lese- og sekretærhjelp. Tolk på arbeidsplass.

35 Myte (- og standard analysemetode) I jobb S(t)=1-F(t) h(t) Sykmeldt F(t) Sykmeldt h(t) I jobb Standard statistical tool: Kaplan-Meier to find S(t) and Cox-regression on the hazard h(t)

36 Hvor kommer pasient X fra? Og hvor har hun/han vært? Sykmeldt Rehabilitering I arbeid Attføring Aktiv sykmelding Ufør Lie et al., 2007 A multi-state model for sick-leave data

37 11,2 % 16,9 % 15,3 % 17,3 % 4,0 % 4,3 % 4,8 % 4,0 % 4,9 % 43,4 % Gastrointestinal Cardiovaskulær Musculoskeletal Nervous Mental Airways Other 4,1 % 4,9 % 10,1 % 16,2 % 18,1 % 3,9 % 4,1 % 4,8 % ,2 % 18,4 % 4,4 % 4,7 % 42,8 % 7,9 % 7,5 % ,0 % ,2 % 17,1 % 44,7 % 17,4 % 44,3 % 16,7 % 4,3 % 4,5 % 4,5 % 18,7 % 4,5 % 4,7 % 18,8 % 4,4 % 4,7 % 19,8 % 5,0 % 4,6 % 9,4 % 12,1 % 9,1 % ,6 % 41,0 % 39,4 % 17,1 % 16,9 % 4,7 % 4,4 % Arkiv - Sykefraværsstatistikk pr. 1. kvartal ,5 % 4,6 %

38 Disability pensioners % 19 % 30 % 1 % 7 % 7 % 33 % Gastrointestinal Cardiovascular Musculoskeletal Nervous Mental Airways Other

39 Fru A. H. (47 år) Deltids jobb rengjøring, ønsker sykmelding Skulder, nakke, korsryggsmerter Trett, søvnmangel (pga smerte?) Tenårings barn ute av kontroll, ektefelle drikker, ingen venner eller sosialt liv Engstelig, nedfor Dyspepsi, oppblåst, luftplager Uregelmessig menstruasjon, smerter

40 Fru A. H. (47 år) Skulder, nakke, korsrygg: L 1,2,3,8,18,84 Trett, søvnmangel (pga smerte?): P 6,78 Tenårings barn ute av kontroll, ektefelle drikker, ingen venner eller sosialt liv: Z13,16,21,24 Engstelig, nedfor: P 1,3,(74,76) Dyspepsi, oppblåst, luftplager : D 7,8 Uregelmessig mens, smerter X 7,11?,17

41 GIGO Majoriteten av sykmeldinger gis for uspesifikke og generelle plager Epidemiologi basert på forenklet og gale diagnostiske systemer gir forenklete og gale konklusjoner Garbage IN yields Garbage OUT : GIGO

42 Subjektive Helseplager Prevalens Norden 1993 Tretthet 51% Hodepine 42% Engstelig/deprimert 37% Korsrygg smerter 35% Arm/skulder smerter 33% Eriksen et al., Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in Europ. J. of Public Health, 8,

43 Subjektive Helseplager Prevalens Norden 1993 Alvorlig plaget Tretthet 51% 22% Hodepine 42% 7% Engstelig/deprimert 37% 13% Korsrygg smerter 35% 14% Arm/skulder smerter 33% 15% Eriksen et al., Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in Europ. J. of Public Health, 8,

44 Prevalence Musculoskeletal complaints 80% Pseudoneurological complaints 65% Gastrointestinal complaints 60% Allergy 34% Flu 54% SHC total 96% Ihlebæk et al. Scand J Public Health 2002

45 200 Health complaints last 30 days 100 Std. Dev = 8.22 Mean = N = 961

46 % Norm Ryggsm whiplash IBS Neurasteni Uføretrygd Differences between the general population and different patient groups percent with increasing number of complaints (headache, neck-, shoulder-, arm-, upper back-, lower back pain, migraine, feet, sleep problems, fatigue, anxious, depressive). Ihlebæk et al

47 Uspesifikke plager Høy grad av comorbiditet Jakten på spesifikke diagnoser gir lang utredning og langvarig sykmelding Langvarig sykmelding uten forklaring gir dårlig prognose for å vende tilbake til arbeid Langvarig sykmelding iatrogen faktor

48 Hva har man forsøkt å gjøre med det? Randomiserte, kontrollerte forsøk ( RCT evidens )

49 Sykefraværsdager Fravær juni 95 Fravær des. 95 Treningsgruppe (Victoria Telle Hjellset)

50 Sykefraværsdager Fravær juni 95 Fravær des. 95 Treningsgruppe Kontrollgruppe (Victoria Telle Hjellset)

51 Hva har man forsøkt å gjøre med det? (RCT evidens) RCT: Randomised Controlled Trials = Randomisert (tilfeldig trukket) kontroll Kontrollerer for reell effekt. Forandring kan oppstå spontant, uavhengig av behandling. Svært mange plager går over av seg selv.

52 Hva har man forsøkt å gjøre med det? (RCT evidens) Langtidssykmeldt (rygg +): Redusert lengde sykefravær: Brief Intervention ( Indahl treatment ) Medisinsk undersøkelse Informasjon, feedback Redusert frykt: Ikke pass på ryggen Vær aktiv, råd om aktivitet, oppfølging Indahl, Aa, Haldorsen, E.H., Holm, S., Reikerås, O., and Ursin, H. (1998) Five-year follow-up study of a controlled clinical trial using light mobilization and an informative approach to low back pain. Spine, 23(23),

53 Hva har man forsøkt å gjøre med det? (RCT evidens) Langtidssykmeldt (rygg +): Redusert lengde sykefravær: Fysisk trening, aktivitet Kognitiv adferdsbehandling

54 Hva har man forsøkt å gjøre med det? (RCT evidens) Forebygging: Mestrings kurs, fysisk trening Populære tiltak, sterke subjektive effekter Ikke effekt på sykefravær eller subjektive helseplager (muskelsmerter, tretthet, humør) Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52, Tveito TH, Hysing M, Eriksen HR.(2004) Low back pain interventions at the workplace: a systematic review. Occup Med (Lond) Jan;54(1):3-13. Review.

55 10% av arbeidstakerne 80% av sykefraværet 1 dags fravær i gruppen med lavt sykefravær (90%) 48 dagers fravær i gruppen med høyt sykefravær (10%) Høy risiko kjennetegnet ved Manuelt arbeid Lav utdanning Dårlig helse og mye helseplager Redd for å miste jobben Synes det er ubehagelig å være borte Lav jobb tilfredshet Tveito et al. (2002). Room for everyone in working life? 10% of the employees 82 % of the sickness leave. Norsk epidemiologi, 12, 33-38

56 Myter om årsaker til fravær MYTENE HØYT FRAVÆR Slitasje Høyt tempo Høyt press Omstilling Utbrent Nye metoder Lav utdanning Fysisk arbeid Ikke skiftet arbeid Kvinner

57 De fleste sykmeldinger gis for uspesifikke, sammensatte subjektive helseplager Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det som tilsvarer de objektive funn Muskelsmerter, mage-tarm-plager, pseudoneurologi (trett, slapp, humør,svimmel), urogenitale plager, allergi og intoleranse

58 Det er ikke så meget de tingene vi ikke vet som gir oss problemer. Det er de tingene vi vet, men som likevel ikke er slik vi tror som er problemet (Gilovich, 1993).

59 Lukka, ho kan vera sjeldan, ho. Men av og til, når ho kjem tuslande til deg, sånn på sokkaleisten, så spør du: har du kanskje vore her heila tido, du? Oskar Stein Bjørlykke: Hans Klure.

60 Thank you! Hege R Eriksen Anette Harris Camilla Ihlebæk Aage Indahl Nina Konglevoll Nick Kotchabhakdi Stein Atle Lie Liv Magnussen Sobbie Mulindi Silje Mæland Magnus Odéen Silje Endresen Reme Erling Svensen Peer Staff Bjarte Stubhaug Torill H. Tveito Reidun Ursin Erik L Werner Ingvard Wilhelmsen Ane B. Wilhelmsen