Fylkesmannens høringsuttalelse til forslag til ny fylkesplan for Østfold "Østfold mot 2050" med estetikkveileder og handlingsplan for kulturlandskapet

Transkript

1 Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen Pb SARPSBORG Områdene miljøvern og landbruk Deres ref.: Vår ref.: 2008/ KST Vår dato: Fylkesmannens høringsuttalelse til forslag til ny fylkesplan for Østfold "Østfold mot 2050" med estetikkveileder og handlingsplan for kulturlandskapet Fylkesmannen mener at fylkesplanen med arealdel, handlingsplan og veileder, vil kunne bidra positivt til utviklingen i Østfold og til bedre og mer forutsigbare planprosesser. Gjennom aktiv deltakelse i fylkesplanens, handlingsplanens og veilederens prosjektgrupper, samt arealdelens styringsgruppe, har vi formidlet nasjonal politikk på våre områder gjennom hele planprosessen. Vi har gitt konkrete faglige innspill bl.a. i form av kartgrunnlag, fagrapporter og to skriftlige uttalelser underveis. Nasjonal politikk på viktige områder og hvilke konsekvenser dette burde få i fylkesplanen er påpekt konkret. Det er lagt stor vekt på arealvurderinger og behovet for fortetting og transformasjon i eksisterende byggeområder før nye arealer tas i bruk. Fylkesmannen har bl.a påpekt at de områdene som inngår i langsiktige grenser for utbyggingsområder er større enn det definerte behovet, og at områder som består av store sammenhengende jordbruksarealer bør sikres i den videre prosessen. Vi konstaterer at disse synspunktene ikke er tilstrekkelig ivaretatt i høringsutkastet. Etter vår vurdering ivaretar høringsutkastet ikke kravet til bærekraftig utvikling og til arealforvaltning i et langsiktig perspektiv. Nasjonale klimamål og klimatilpasning må i sterkere grad være styrende, og planen må legge større vekt på nye strategier og føringer for en framtidsrettet utvikling. Vi vil også peke på at vår rolle som formidler av nasjonal politikk til regionalt og kommunalt nivå, ikke endres gjennom fylkesplanen. Fylkesmannen skal fortsatt gi innspill og medvirke i kommuneplanarbeidet i henhold til plan og bygningslovens system, og formidle den til enhver tid gjeldende statlige arealpolitikk i planprosesser. Fylkesplanen gir imidlertid viktige rammer og føringer for den framtidige arealbruken i Østfold. Høringsuttalelsen omfatter både sammendrag og prinsipielle merknader som følger nedenfor og et vedlegg med nærmere omtale av de enkelte kapitler i planen. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 Fylkesplanen skal gi retningslinjer for kommuneplanleggingen og kommunenes handlingsrom som planmyndighet eller plan- og bygningsloven forutsettes uendret. Retningslinjene og eventuelt bindende bestemmelser i fylkesplanen, bør derfor ikke være så detaljerte som foreslått, dersom vi fortsatt vil ha aktive og reelle planprosesser på kommunenivå. Intensjonen om at klima og folkehelse skal være gjennomgående temaer i planen er positiv. Temaene behandles i samfunnsdelen, men gjenspeiles i for liten grad i arealdelen, de regionale strategiene og retningslinjene. Hensynet til klimaendringer og målsettingen om et karbonnøytralt samfunn i 2030 framgår ikke, og planen, slik vi oppfatter det, legger i for stor grad opp til at utslipp av klimagasser vil fortsette omtrent som i dag. Målsettinger formulert i samfunnsdelen på andre viktige områder som beredskap, kollektivtrafikk, og alternativ energibruk og sosial ulikhet synes heller ikke godt nok videreført i arealdelen. Det at samfunnsdelen har vært utarbeidet parallelt med arealstrategien mener vi har ført til at den ikke er tilstrekkelig retningsgivende for arealbruken. Valget av strategier burde komme tydeligere fram i retningslinjene til arealplanen. Det nasjonale jordvernmålet om halvert forbruk av dyrket mark innen 2010, og fylkesplanens ambisiøse jordvernmål, gjenspeiles ikke i tilstrekkelig grad i arealstrategien. Planen aksepterer at store jordbruksarealer kan omdisponeres. Dersom alle de store jordbruksarealene som ligger innenfor de foreslåtte langsiktige grensene for tettstedsutvikling omdisponeres, vil dagens forbruk av verdifull dyrket mark opprettholdes. Det er derfor avgjørende å presisere at kun en liten del av arealene bør brukes i et 40-års perspektiv. Av hensyn til jordvern og kulturlandskap må blant annet den langsiktige grensa rundt storbyen Nedre Glomma flyttes slik at det store, sammenhengende jordbruksarealet i Borge og Skjeberg blir liggende utenfor - det må også gjøres enkelte andre justeringer av grensene. Vi viser til kartillustrasjoner i vedlegget, der dette fremgår konkret. Fortetting og transformasjon må kreves gjennomført før dyrket mark kan omdisponeres. Tempo og rekkefølge på arealer som kan tas i bruk til andre formål, bør ha sterke føringer og må fortsatt avklares i kommuneplanleggingen. Dersom jordvernmålet skal nås må en også se på mulig tilbakeføring av dyrkede arealer avsatt til andre formål i gjeldende kommuneplaner. I strandsonen oppfatter vi det slik at planen fortsatt legger til grunn at bygging på visse vilkår er tillatt. Retningslinjene vil trolig ikke forhindre at nedbyggingen fortsetter. Gjennom regulering og utvidelser kan nye områder fortsatt bli privatisert. Vi mener dette ikke er i samsvar med behovet for innstramming og de nylig vedtatte endringene i plan- og bygningsloven på området. Vår oppfatning er at en videreføring av dagens praksis ikke ivaretar ny nasjonal strandsonepolitikk. I kystnære områder vil spredt utbygging være i strid med nasjonale vernehensyn og tilrettelegging for friluftsliv. Utarbeidelse av estetikkveileder og handlingsplan for kulturlandskapet er meget positivt. Vi vil framheve at det er viktig å hindre eksponering av industri- og næringsområder mot motorveilandskapet (stamveinettet). Handlingsrom i kommuneplanleggingen De nye lovendringene som planlegges iverksatt 1. juli 2009, muliggjør en mer konkretisert arealplanlegging på fylkesnivå. Men de endrer ikke plan- og bygningslovens planprinsipper og plansaksbehandling. Kommunene skal fortsatt ha den samme lokale planmyndighet og regionale myndigheter skal fortsatt kunne gi innsigelse til planer når de ikke samsvarer med nasjonal politikk.

3 3 Fylkesmannen har hatt høye forventinger til at man under utarbeidelsen av fylkesplanen skulle sikre en operativ plan basert på medvirkning og forankring blant aktørene i fylket. Vi har inntrykk av at prosessen rundt utviklingen av samfunnsdelen til planen har vært drevet frem etter en stram tidsplan og med ressurser som har gitt for lite rom til å oppnå bred forankring i brukergrupper og kommunene. Helse i plan Det er viktig at arealforvaltningen ikke forsterker sosiale helseforskjeller, men heller bidrar til å redusere ulikheter i helse. Ved planer og større utbygginger må helsekonsekvenser vurderes i forkant, herunder effekter innen ulike grupper av befolkningen. Arealdisponering bør fremme sosial inkludering og hindre en geografisk opphopning av sosiale utfordringer. Arealplanleggingen må sikre at ingen geografiske områder blir kvalitetsmessig forringet på en uhensiktsmessig eller systematisk måte. Ved utbygginger og planlegging skal også sosiale strukturer og kvaliteter på nærmiljøer tillegges vekt, og det må gjøres hensiktsmessige grep for å sikre medvirkning fra nærmiljøet i disse vurderingene. Beredskap og samfunnssikkerhet Fylkesmannen ser at samfunnssikkerhetsaspektet ivaretas under hovedtema levekår og folkehelse, underpunkter 5 og 23, og under hovedtema miljø i underpunkt 1, 2 og 21. Samfunnssikkerhetsaspektet kunne imidlertid vært sterkere synliggjort under hovedmålene og strategiene for å nå disse. Byene Fredrikstad og Sarpsborg er med i Miljøverndepartementets prosjekt framtidens byer, som bl.a. fokuserer på klimatilpasning med samfunnssikkerhet og risiko som temaer. Selv om dette behandles i egne analyser (ROS) bør det også være tydeligere i fylkes- og kommuneplanleggingen. En bærekraftig arealdisponering Nasjonal areal- og transportpolitikk legger vekt på at hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til omdisponering og vern. Sikring av jordbruks- og landskapsverdier og biologisk mangfold, er spesielt viktig for en bærekraftig utvikling. Sterkere fokusering på klimaproblematikken gjør blant annet vern av verdifulle jordressurser enda viktigere. Målsettingen om å unngå å omdisponere dyrket mark, er forsterket gjennom et konkretisert jordvernmål som sier at omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Vern om den produktive jorda handler om å sikre grunnlaget for matproduksjon i et langsiktig perspektiv og er en viktig del av miljøpolitikken. Vi mener dette temaet bør ivaretas sterkere enn høringsforslaget legger opp til og gi klare retningslinjer for å nå målet. Dersom de store jordbruksarealene som ligger innenfor de foreslåtte langsiktige grensene for tettstedsutvikling omdisponeres i 40-års perioden, vil dagens nivå på forbruk av verdifull dyrket mark videreføres. Fortetting, areal og transport Fylkesmannen har støttet valget av ATP-modellen med forutsetning om høy tetthet. Dette kunne i praksis vært et klimaalternativ, men slik det er uttrykt i deler av teksten i arealdelen og på kartene, er dette etter vår oppfatning ikke tilfellet. Kompakt by- og tettstedutvikling er det mest klimavennlige utviklingsalternativet, samtidig som det kan gi bedre vern av rekreasjonsarealer og jordressurser. Gjennom fylkesplanprosessen har vi fått dokumentert at det i Østfold er et stort arealforbruk per innbygger og at potensialet for fortetting og omforming følgelig er stort. Slik vi ser det betyr dette at ekspansjon av byer og tettsteder til nye og uberørte arealer i stor grad kan unngås. Jordvernmålet Det nasjonale jordvernmålet for 2010 og fylkesplanens langsiktige jordvernmål er klare signaler om at vi ikke kan fortsette å omdisponere dyrka mark og at det må gjøres ytterligere innskjerping hvis vi skal oppnå målene. I de gjeldende kommuneplanene er en stor andel av arealreservene dyrket mark. Om disse videreføres ukritisk vil Østfold allerede i første

4 4 planperiode ha omdisponert mer dyrket mark enn man kan forvente i forhold til klimamålet helt fram til I de kommunale planprosessene framover bør det derfor vurderes å ta ut dyrka mark fra gamle, godkjente planer og finne andre egnede arealer eller fortette og omforme. Slike vurderinger og prosesser må sikres i fylkesplanens retningslinjer slik at ikke arealer omdisponeres ukritisk selv om de tidligere er vedtatt omdisponert i kommuneplan. For arealene som ligger inne i en langsiktig plan, vil også rekkefølgen de tas i bruk være svært viktig når arealer skal fordeles over så mange år. Vi mener retningslinjene til fylkesplanen bør bli klarere på disse punktene. Strandsoneutbygging Ny plan- og bygningslov er blant annet et resultat av at dagens dispensasjonspraksis i strandsonen ikke fungerer godt nok. Lovens nye krav til begrunnelse, tilsier at det skal praktiseres et reelt byggeforbud for alle tiltak i strandsonen. Dispensasjoner bør bli så sjeldne at retningslinjer for bygging/tilbygging mv blir overflødige. Retningslinjer for bygging i strandsonen systematiserer og legitimerer avvik fra byggeforbudet og fungerer i praksis ofte i strid med formålet om å ivareta allmennhetens friluftsinteresser sterkere en private utbyggingsinteresser. Forlenger vi dagens praksis i nye 40 år vil det få meget store konsekvenser for friluftsliv, kystlandskap og muligheter for tilgang til sjøen. Fylkesplanen bør vise til fylkesdelplanen for kystsonen som grunnlag for kystsoneforvaltningen. Også i et folkehelseperspektiv er det viktig at grunnlaget for allmenn rekreasjon trygges og utvikles videre. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen skal opprettholdes og forbedres og det skal legges stor vekt på å forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden, samt mulighetene for å ferdes langs sjøen. Sjøområdene og strandsonen har også stor betydning for biologisk mangfold. Spredt utbygging Spredt utbygging har i sum etter hvert fått et stort omfang, som gir økt transport og forsinker en ønsket utvikling av byer og lokalsentre. Hensynet til bevaring av kulturlandskapet og inngrepsfrie/uberørte områder blir heller ikke alltid ivaretatt. I tillegg reduseres andelen som har mulighet til bruk av miljøvennlig oppvarming (nær- og fjernvarmeanlegg). De høye prosenttallene for andelen av spredt utbygging som foreslås i fylkesplanen vil videreføre dagens praksis. Spredt utbygging mener vi derfor på sikt bør erstattes av en mer planmessig styrking av lokalsentre. En viss spredt utbygging kan fortsatt vurderes i næringssvake fraflyttingskommuner, men også disse har stort behov for å planlegge og styrke etablert infrastruktur. Kjøpesenterstruktur Fylkesplanen utpeker områder for varehandel som følger fylkesdelplanene for de 4 regionene. I praksis betyr det at det ikke skal etableres nye kjøpesentre, men at et fåtall nevnte områder i fylkesplanen kan utvide innenfor de avsatte næringsarealene. Vi har fått en ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenteretablering, som vil gjelde som et forbud mot all etablering som ikke er vedtatt på fylkesplannivå. Dette mener vi er riktig i henhold til målsettingene om styrking av bysentrum og i forhold til prinsippene om areal og transport i RPR-ATP. Vi mener kjøpesenterbestemmelsen nå bør gjelde uten forbehold for å styrke byenes sentrumsutvikling. Begrepet avlastningsområde for sentrum virker uklart og bør avklares nærmere. I henhold til den nye rikspolitiske bestemmelsen er Fylkesmannen tillagt dispensasjonsmyndighet. Regionsamarbeid Fylkesmannen mener samarbeidet mellom kommuner og mellom regionene ikke er tilstrekkelig ivaretatt og ikke er forpliktende nok i retningslinjene til arealdelen. Undersøkelser fra Rogaland viser at det er et ønske fra kunnskapsbaserte næringer å ligge i et urbant område med god infrastruktur og sammen med andre bedrifter og næringer. For å sikre at rett bedrift kommer på rett plass er det derfor viktig å se lokalisering av næringer på tvers

5 5 av regioner og kommuner. Dette krever at det er etablert et organisert næringssamarbeid på regionnivå. Fylkesmannen har påpekt behovet for å se næringsarealer på tvers av kommunegrenser og regioner som et av de sentrale tema i fylkesplanarbeidet. Med hilsen Anne Enger fylkesmann Saksbehandler: Kjersti Stenrød og Geir Gartmann

6 6 Gjennomgang av høringsdokumentene - forslag til endringer - Vedlegg PLANENS DEL 1 Samfunnsdelen mål og strategier Hovedmålene for Østfold Delmål og strategier De regionale strategiene blir en viktig del av fylkesplanen. Mange momenter er kommet med, og dette gir et godt grunnlag for den videre planleggingen. Det er imidlertid flere steder uklart hva som er mål og hva som er strategier under begrepet gjennomgående mål og strategier. I tillegg er de regionale strategiene noe luftige, og noe preget av gjentagelser og bør derfor strammes opp og gjøres tydeligere. Hovedtema levekår og folkehelse s.14: Sett inn etter første linje.. sykdomsforekomster: At kommuner med dårlig levekårsindeks også har lave frie inntekter pr. innbygger er en utfordring. s.14: Sett inn etter avsnittet med Økt fysisk aktivitet: Ernæring er en del av den generelle folkehelsepolitikken og kostholdet påvirker folks helse gjennom hele livet. Målsettingen er å styrke kunnskapen om kosthold og helse, med spesielt fokus på sosial ulikhet, på måltidet som en sosial arena og på inntaket av frukt, grønnsaker og sukker. s.14: Sett inn før siste avsnitt om kultur inngår. : Barn som har foreldre med rusproblemer har en forhøyet sjanse for selv å utvikle psykososiale vansker og/eller rusproblemer. Tidligere oppdagelse av barn av foreldre med rusproblemer eller psykiske lidelser vil kunne skje på samtlige arenaer (barnehage, skole, SFO og den kommunale helsetjenesten) der barn ferdes og hvor foreldrene også er synlige. De ulike tjenestene må være kjent med hverandres ansvar, oppgaver og arbeidsmetoder, samt at det utvikles arenaer og møtepunkter for å sikre samarbeid på tvers av etatene. s.14: Sett inn før avsnittet om de sosiale helseforskjellene i Østfold er store. Østfold står overfor store og krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Den viktigste utfordringen er den forventede veksten av eldre over 80 år, som også vil innebære en sterk vekst i antall personer med demenssykdom. Hovedstrategien for å møte morgendagens omsorgsutfordringer er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til å planlegge veksten i omsorgsbehov som forventes om 15 år til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, særlig med sikte på utdanning og rekruttering av helsepersonell og langsiktige investeringer i teknologi, lokaler og omsorgstilbud. Delmål: Barn og unge Punkt16 endres til : Gode forebyggingstiltak prioriteres, bl.a. ved å gjøre de arenaene som unge virker i helsefremmende. Punkt 16 endres til: Utvikle virkemidler for tidlig å oppdage og hjelpe barn som lider under rusmisbruk i sine nære omgivelser.. Delmål: Helse- og velferdstjenester Punkt 21 endres til: Bedre tilgjengeligheten til egnede og samordnede helse- og velferdstjenester for alle, herunder styrke skolehelsetjenesten og helhetlige tjenester for personer med psykiske lidelser og rus relaterte problemer. Punkt 25 endres til: Bedre rekruttering av helsepersonell gjennom samarbeid mellom

7 7 kommunene, Sykehuset Østfold HF, Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold. Punkt 25 endres til: Styrke tannhelsearbeidet i sykehuset,i omsorgssektoren overfor personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Samtidig styrke det forebyggende og holdnings skapende arbeidet for barn og unge. Delmål: Utdanning Endres til: Høyere utdanningsnivå og redusert frafall i opplæringsløpet. Hovedtema verdiskaping Høringsdokumentet gir etter Fylkesmannens syn en god gjennomgang og oppsummering av hovedtema verdiskaping. Hovedmålet under verdiskaping er identisk med prosjektgruppas forslag, det samme er utformingen av delmålene. De til sammen 29 strategipunkter/tiltakspunkter som supplerer delmålene gir en god samlet oversikt over satsingsområder. Strategiene/tiltakene er imidlertid ikke prioriterte og det forutsettes at fylkesplanen skal følges opp av et handlingsprogram (tidligere RUP). Delmål: Levende bygder Landbrukets (jord- og skogbruk) betydning må komme klart fram i fylkesplanen. Det tradisjonelle landbruket med aktive bønder er avgjørende for å ivareta kulturlandskap og produksjon av tre og mat som er viktige deler av Østfolds identitet. Under delmål levende bygder bør det derfor tilføyes et punkt beholde et aktivt tradisjonelt landbruk i fylket som basis for produksjon av kulturlandskap, mat og trevirke. I tillegg er det viktig at Handlingsplanen for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold 2009 får en klar posisjon i fylkesplanen. Hovedtema miljø På miljøvernområdet er det fare for at planens gjennomslagskraft svekkes av at flere gjennomgående tema ikke blir presentert på en sammenfallende måte gjennom planens deler. De regionale miljøstrategiene bør i større grad enten være en prioritering eller utdyping av strategiene som er formulert i samfunnsdelen, eller utfyllende strategier med lokal begrunnelse. Et annet eksempel er at strategier for kollektivtrafikken ikke er likt formulert under hovedtemaene verdiskaping og miljø. Klimautfordringene er vektlagt i samfunnsdelen og i lys av dette savnes nærmere konsekvensutredning av klimaalternativet til arealstrategien og virkningene på klimaet generelt, ikke er konsekvensutredet nærmere. Støy Det er uheldig at det ikke er satt delmål for støy i fylkesplanen, verken under hovedtema miljø eller hovedtema levekår. I følge den nasjonale støyplageindeksen regnes om lag Østfoldinger som plaget av støy. Dette tallet er like høyt som i Inkluderer man kategorien noe støyplaget er antallet berørte over Det er satt 2 nasjonale resultatmål om støyreduksjon: i) støyplagen utendørs skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 og ii) antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005 (St. meld 26, ). Mulighet for rekreasjon og ro i stille omgivelser kan kompensere for et støyende og hektisk miljø i hverdagen. Det er derfor en utfordring å sikre stille naturområder i nærheten av der folk bor og for større sammenhengende naturområder uten innslag av støyende tiltak. Fylkesplanen bør på dette området gi klare føringer for kommuneplanleggingen God arealplanlegging, plassering og utforming av bygninger er viktig for å forebygge støykonflikter. Miljømålene kan ikke nås uten at kommunene og regionale aktører vektlegger

8 8 støy både i areal- og samferdselsplanlegging og gjennom oppfølgingen av tekniske forskrifter i byggesaksbehandlingen. Delmål: Klima og energi Klima og energi er viet stor plass og dette er naturlig siden temaet er høyt prioritert politisk og nytt i fylkesplansammenheng. Vi syns imidlertid det er vanskelig å lese fylkesplanens ambisjoner ut av den foreslåtte målformuleringen. Det er uklart om Østfold legger opp til å følge nasjonale klimamål eller om det er satt andre mål basert på lokale særtrekk. Vi vil peke på at målformuleringen på s 26 i Energi og klima i Østfold, Grunnlagsrapport for fylkesplan og handlingsprogram er langt tydeligere på dette punktet. Fylkesplanen legger opp til videre vekst i folketall og næring gjennom mer effektiv arealutnyttelse. Dette harmonerer godt med SFTs tiltaksanalyse TA-2121 der kompakt tettstedsutvikling er rangert som det nest mest kostnadseffektive tiltaket, med en beregnet samfunnsøkonomisk gevinst (år 2020) på om lag kr per tonn CO 2 redusert. Delmål: Vannkvalitet i vassdragene I teksten henvises til EUs vanndirektiv. Det bør heller refereres til forskrift om rammer for vannforvaltningen som implementerer vannrammedirektivet i norsk rett. En rekke krav til vannforvaltningen er konkretisert gjennom forskriften, herunder kravene til organiseringen av arbeidet og vannregioninndelingen. Det vil være en fordel å synliggjøre at strategi nr 14 er påkrevd gjennom forskriften, i formuleringen av strategien. Delmål: Biologisk mangfold Det er et nasjonalt miljømål å stanse tapet av biologisk mangfold innen For flertallet av de sårbare artene er arealendringer den mest akutte trusselen. Fylkesplanen trekker frem kartfesting og digitalisering av biomangfold-data som en sentral strategi. Østfold henger etter landet for øvrig på dette feltet og vi ser derfor svært positivt på at planen vektlegger dette. Sterke føringer knyttet til gode kartdata vil gjøre det enklere å ta hensyn til biologisk mangfold i arealplanleggingen. Det bør settes en nærmere frist for dette arbeidet, helst innen For å nå det nasjonale miljømålet om stans i tapet av biologisk mangfold, vil det etter vår mening også være nødvendig med aktive tiltak. Fylkesplanen vektlegger bekjemping av fremmede arter, men det er avgjørende også aktivt å verne arealer som er leveområder for truede arter. Det er derfor uheldig at dette ikke er tatt med i planen. Vi merker oss at ingen av regionene har satt mål om bevaring av biologisk mangfold. Delmål: Jordvern og grønnstruktur Fylkesplanen legger opp til videre vekst i folketall og næring gjennom mer effektiv arealutnyttelse. Dette er en forutsetning for at den langsiktige utnyttelsen av arealressursene ikke skal komme i konflikt med viktige verneverdier som matproduksjon, biologisk mangfold og kulturlandskapet samt brukerinteresser knyttet til rekreasjon. Delmålet harmonerer også godt med vektlagte strategier under hovedtema verdiskaping, men det haster med oppfølgingen dersom regjeringens jordvernmål om halvering innen 2010, skal kunne nås. Prioriterte oppfølgingsområder Temaet fysisk aktivitet uten bil blir noe snevert tatt i betraktning de sosiale utfordringene østfoldsamfunnet har og står overfor. Oppfølgingsområdet for øvrig er godt dekket gjennom delplaner og veiledere (kystsonen, estetikk og landskap mv). Det kunne med fordel være vist til disse.

9 9 DEL 2 Arealstrategi for Østfold En bærekraftig utvikling Mer enn nye innbyggere Det er forutsatt en befolkningsøkning på 1 % per år og arealberegningene har tatt utgangspunkt i dette. Dersom årlig befolkningsøkning blir mindre enn 1 % blir det ved revidering av fylkesplanen viktig å se på faktisk befolkningsutvikling og vurdere om arealforbruket per person reduseres som forutsatt. En større befolkningsvekst enn stipulert bør medføre en større reduksjon i arealforbruk per person enn forutsatt. Modell for arealforvaltningen i Østfold Fylkesmannen har støttet fylkesutvalgets valg av transporteffektivitetsmodellen forutsatt høy tetthet. I høringsforslaget økes tettheten med 2,5 m2 per person og år, noe som i løpet av 40 år blir en reduksjon i arealbruk på 100 m2 per person. Som eksempel vil arealforbruket per person i Nedre Glomma da være på nivå med dagens Drammen. Tatt i betraktning globale utfordringer ift klima og matproduksjon samt endringer i næringsstrukturen vurderer Fylkesmannen at den tettheten som er lagt til grunn i et 40-års perspektiv ikke er høy nok. Det er lagt inn så store arealrammer at det vil være svært vanskelig å nå de klimamål som er satt av Regjeringen. Ved å sette mål om en høyere tetthet for å minske arealbehovet, vil klimaeffekten øke og arealkonfliktene reduseres. Det er også viktig å ta i betraktning at i et 40-års perspektiv vil det ikke være behov for nye store arealer til arealkrevende virksomhet, men heller attraktive sentrumsnære arbeidsplassintensive lokaler. Det antas å være et stort potensial for omforming og bedre arealutnytting i eksisterende utbyggingsområder, men dette er ikke nærmere undersøkt i planen. Disse sammenhengene burde vært utredet og fulgt opp på regionnivå. Tettere og mer mangfoldige byer og tettsteder gir mindre transportbehov, det er lettere å bygge ut og bruke kollektivtransporttilbudet og en større del av reisene kan foregå på sykkel og til fots. Kompakt byutvikling og tiltak for redusert bilbruk er kommunenes mest kostnadseffektive klimatiltak. (s. 24) For ikke å underkommunisere jordvernet og fordi vi i Østfold har svært få (om ingen) urørte naturområder bør Prinsipper for et bærekraftig utbyggingsmønster tredje kulepunkt endres til: Fortetting, transformasjon og arealøkonomisering, framfor å ta i bruk (stryk: urørte) naturområder og dyrka mark. Arealkonflikter Det er viktig at mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder utnyttes før nye arealer tas i bruk. Arealkonfliktene reduseres betraktelig og kan elimineres ved økt transformasjon og fortetting til nivået i andre norske byområder. Fortetting med kvalitet (omforming og gjenbruk og nybygging) er en krevende oppgave for både offentlige og private aktører, men nødvendig i et langsiktig perspektiv. Fortetting og mindre transportomfang Jordvernet, sammen med hensyn til kulturminner, landskap, biologisk mangfold, klima med mer, tilsier at vi ved framtidig utvikling av samfunnet må rette blikket innover i byer og tettsteder ikke utover jordene. Utformingen av utbyggingen skal samtidig bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Høy kvalitet er derfor en forutsetning for en tett bebyggelse. Sarpsborg-Fredrikstad har et arealforbruk på ca 660 m2 per person. Det er mange byområder som har et langt lavere arealforbruk per innbygger enn byene i Østfold eksempler er Drammen (ca 540 m2), Kristiansand (ca 480 m2) og Stavanger/Sandnes (ca 430 m2). Dette

10 10 illustrerer at Østfoldbyene har mye å hente i forhold til mer effektiv arealutnytting. Økt tetthet i både eksisterende bystruktur og nye utbyggingsområder vil være viktig for å kunne få til gode framtidige løsninger. Stram styring av bebygd areal kan også bidra til en mer ressurseffektiv utnyttelse av bebyggelsen. Store bruksarealer i institusjoner og næringsbygg brukes bare deler av døgnet. Geografisk-organisatorisk samordning av kommunale tjenestefunksjoner som skole, barnehage, eldresenter, grendehus og idrettsanlegg kan redusere behovet for bruksareal med over 20 % sammenliknet med tradisjonell utbygging til disse formålene (jf Bærum kommune Fornebu-utbyggingen). Ut fra en folkehelsevurdering er det viktig at det ved fortetting stilles krav om at det blir tilrettelagt godt for fysisk aktivitet, særlig for større barn. Videre bør det bygges boliger av ulik størrelse sentralt, ikke bare småleiligheter da det er viktig med en god befolkningssammensetning. I de få byområdene i Østfold som allerede har stor tetthet er det viktig at tettheten ikke blir for stor. Sol, lys og luft er viktig. I byen bør det være tilgang til ulike typer arealer; privat areal (balkong), fellesareal for blokken (for eksempel på taket), areal som knytter blokken til byen og byens fellesarealer. For å oppnå dette må kommunene tenke helhetlig og langsiktig og ikke se hvert prosjekt for seg. Utbyggingsavtaler kan være et godt virkemiddel. s. 25: Det må legges til rette for innfartsparkering ved kollektivknutepunkter i utkanten av byog tettstedsområdene her tilføyes som også tar hensyn til bevaring av dyrka mark. s. 26: Konflikter om arealene kommer vi derfor ikke utenom byttes ut med Da det allerede er godkjent betydelige boligarealer i kommuneplanene kan boligbyggingen, forutsatt en effektiv arealutnyttelse, i stor grad skje uten konflikter om arealene. s. 26: bidrar til en forutsigbar og rettferdig behandling bytte ut med riktig Spredt utbygging i en større sammenheng Spredt utbygging fører både direkte og indirekte til nedbygging av natur og dyrka mark. For å unngå fragmentering av natur- og kulturlandskapet i Østfold, særlig i de tettest befolkede områdene, er det viktig at spredt boligbygging i LNF-områdene begrenses til et minimum. Fylkesmannen kan imidlertid akseptere at det for å opprettholde levende bygder legges opp til en vedlikeholdsbebyggelse som støtter opp om viktige funksjoner i lokalsamfunnene. Denne vedlikeholdsbebyggelsen bør i hovedsak oppføres i regulerte byggefelt i lokalsentraene med nærhet til skole og kollektivtransport og ikke komme i konflikt med viktige vernehensyn. En næringsstruktur for framtida Under overskriften En næringsstruktur for framtida blir dagens behov for arealer til arealkrevende virksomhet som lager og logistikk viet stor oppmerksomhet mens det ikke sies noe om framtidas næringsstruktur og denne næringas behov. Det synes som om forslagene i arealdelen framskriver dagens næringsstruktur de neste 40 årene. I samfunnsdelens hovedtema verdiskaping beskrives imidlertid en trend hvor store industriarealer frigjøres og kan transformeres til annen næringsvirksomhet, service- eller boligområder. Videre at utviklingen av den kunnskapsbaserte tjenestesektoren må prioriteres framfor arealkrevende virksomhet. Det skjer stadig endringer i næringsstrukturen og virksomheter oppstår og legges ned slik at det i et langt perspektiv vil være et stort potensial i omforming av eksisterende næringsarealer. Dette gjør det realistisk å begrense utlegging av nye næringsarealer. Det er viktig å ikke planlegge for mer utbygging enn hva det reelt sett er behov for, og sikring av

11 11 ressursgrunnlaget for jord- og skogbruk, bevaring av biologisk mangfold og landskapsverdier, må være tungtveiende hensyn ved vurdering nye næringsareal. Fylkesmannen har gjennom hele prosessen framholt viktigheten av å se framtidig behov for næringsarealer på tvers av kommunegrenser og regioner for å finne de beste løsningene for fylket som helhet. Dette er etter Fylkesmannens vurdering et av de sentrale tema i fylkesplanarbeidet. Dersom det er et reelt behov for arealer til arealkrevende virksomhet som lager og transport som ikke kan tilfredsstilles gjennom omforming er det viktig å finne egnede arealer utenom dyrka mark. I de unntakstilfeller hvor det omdisponeres dyrka mark gjelder kravet om høy utnyttelse av arealene også for næringsvirksomhet. For å få til en best mulig funksjonsdeling, utforming, utnytting og etablering av nye, store næringsarealer er det viktig å få til et samarbeid som involverer både lokale og regionale myndigheter. s. 27: Lokalisering av lager og industri bør skje med nær tilgang på bane eller havn, så langt det er mulig legge til: innenfor nasjonal arealpolitikk. Forslag til regionale plankart Langsiktig grense for by- og tettstedsområder Fylkesmannens innspill til drøftingsrundene var betinget av at fastsetting av en langsiktig ytre grense for by- og tettstedsutviklingen ville sikre grunnleggende hensyn som jordvern og kulturlandskap og en mer effektiv arealutnyttelse i henhold til nasjonal politikk. Vesentlige suksessfaktorer som tetthet og transformasjon måtte konkretiseres og det måtte hjemles tilstrekkelig styringsmuligheter for å sikre gjennomføring. De foreslåtte utbyggingssonene med et betydelig større bruttoareal enn det definerte arealbehovet er etter vår oppfatning ikke i samsvar med målsettingen om vern. Arealdisponeringen vil i stor grad fortsatt måtte løses i kommuneplanene. For å sikre større, sammenhengende kultur-/jordbrukslandskap og for å hindre oppsplitting av slike områder la Fylkesmannen stor vekt på å definere noen absolutte grenser. I høringsutkastet er det fremdeles viktige arealer som ikke er ivaretatt og her må grensene endres. Vi mener arealforslaget bærer preg av å være laget under en høykonjunktur hvor fortsatt vekst er hovedalternativet. I høringskartene er det totalt lagt ut nye dekar (34,9 km2) innenfor den langsiktige grensen for by- og tettstedsområder. Dette arealet er vesentlig større enn det definerte behovet i et 40-års perspektiv. I tillegg til allerede godkjente arealer i kommuneplaner er behovet for nye arealer, fordelt på regionene 3 km2 i Nedre Glomma og 2,2 km2 i Mosseregionen mens Halden og Indre Østfold allerede har lagt inn nok arealer i et 40-års perspektiv. Et høyt bruttoareal i utbyggingssonene vil redusere forutsigbarheten da statlig fagmyndighet vil måtte gjøre en nærmere vurdering av arealene ved kommuneplanrulleringene og fremme innsigelser dersom nasjonale og regionale interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt. De nye arealene som er lagt inn utgjør om lag da (13,8 km2) fulldyrka mark. I tillegg kommer ca da fulldyrka mark som ligger inne i kommuneplanene allerede. Om alt dette bygges ut vil det ikke gi noen reduksjon i det årlige forbruket av fulldyrket jord i hele 40-årsperioden. Dette er i strid med jordvernmålene. Det synes som om drøftingene med regionene har lagt til grunn et kartfestet, urealistisk høyt arealbehov, med de arealkonflikter dette fører med seg. Konsekvensen kan være at arealer må tas ut igjen ved første rullering, og at rekkefølgebestemmelser må være klare og bindende. Ved rullering av kommuneplaner bør all omdisponering av arealer vurderes på nytt, og kriteriene for omdisponering vil trolig bli strengere.

12 12 s. 28: det er avgjørende for regionale og statlige myndigheter at ikke alle arealene innenfor den langsiktige grensen skal ses på som utbyggingsområder,.. her tilføyes dvs. at nasjonal arealpolitikk, herunder jordvernpolitikk, må følges opp innafor den langsiktige grensen. s. 29: Et mer sannsynlig unntak i forhold til å endre den langsiktige grensen vil kanskje være en trangere grense som følge av klimautfordringene. Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelser og andre planbestemmelser som sikrer fortetting og omforming før omdisponering av dyrka mark er en forutsetning for å unngå framtidige innsigelser til de ulike kommuneplanene. Jo mer areal som legges innenfor den langsiktige grensen, jo større blir kravet om presise planbestemmelser i kommuneplanene og jo mer krevende blir oppfølgingen av disse. Fylkesmannen mener at rekkefølgebestemmelsene for de tre 12-års-periodene er for lite spesifikke og ikke tilstrekkelig godt fanger opp nåværende og framtidige nasjonale miljømål. DEL 3 Regionale strategier De regionale strategiene kan med fordel strammes opp og det må vurderes om mål og strategier skal skilles tydeligere. Markslagskartene i kommentarene til del 3 viser skravert arealer som FM mener skal ligge utenfor den langsiktige grensen. FM forutsetter at nåværende tettbebyggelse i de endelige kartene er i samsvar med godkjente kommuneplaner. Regionale strategier for Mosseregionen Arealstrategi Fylkesmannen har i sine innspill i fylkesplanprosessen forutsatt at det arbeides videre med en arealeffektiv utvikling av Moss by og at viktige funksjoner i størst mulig grad lokaliser hit. Fortettingspotensialet i regionen må utredes ytterligere før Fylkesmannen kan vurdere aksept for omdisponering innenfor de langsiktige grensene i Mosseregionen i kommuneplansammenheng. Fylkesmannen støtter i hovedtrekk lokaliseringen av framtidige utviklingsarealer i Mosseregionen med utgangspunkt i stasjonsstedene og mindre konfliktfylte arealer innafor Raet samt et areal ved flyplassen. I høringsutkastet er det lagt inn til sammen 8,4 km2 nye arealer, hvorav 2,0 km2 fulldyrka mark som kommer i tillegg til 650 da fulldyrka mark som ligger inne i dagens kommuneplaner. Dersom allerede godkjente arealer (5,8 km2) trekkes ifra arealbehovet på 8 km2 er det reelle behovet for nye arealer 2,2 km2. Tatt i betraktning den store differansen

13 13 (12 km2) mellom areal innenfor grensen og arealbehovet i et 40-års perspektiv forutsetter FM at det tas jordvernhensyn ift en 0-visjon innenfor grensa. Næringsarealer Fylkesmannen ser det regionale næringsarealet på Missingmyr som sentralt både for flyplassrelatert virksomhet og som interregionalt næringsområde for arealkrevende virksomhet både i Mosseregionen og i Nedre Glomma. Arealer for arealkrevende virksomhet øst for Mosseporten vil være et viktig regionalt næringsområde som også vil kunne betjene flyplassen. Klypen/Nike kan være en viktig arealreserve mot slutten av 40-års perioden. Ved avgrensning og regulering av disse områdene er det viktig at natur- og landskapshensyn ivaretas og at områdene ikke er visuelt eksponert mot E6. Dette gjelder særlig for Missingmyr som ligger i utkanten av det regionalt verdifulle landskapet Skinnerflo/Rådesletta. Et næringsområde ved flyplassen må forbeholdes virksomhet som har et helt spesielt behov for å ligge på flyplassen og Rygge kommune må støttes i arbeidet med å styre etableringene her. Næringsarealer i Halmstad vil også tilfredsstille dette behovet. Forutsetninger for gjennomføringen av arealstrategien i Mosseregionen Endringer som følge av klimautfordringene og en mer kompakt by- og tettstedsutvikling vil i et 40-års perspektiv resultere i økt andel kollektiv- og gang/sykkeltransport. Det er viktig at ambisjonene ift fortetting og utviklingsretninger opprettholdes selv om noen av de opplistede forutsetningene ikke blir oppfylt. Regionale strategier for Indre Østfold Arealstrategi Fylkesmannen har i sine innspill i fylkesplanprosessen forutsatt at det arbeides videre med en arealeffektiv utvikling av byene og de største tettstedene i Indre Østfold og at viktige funksjoner i størst mulig grad lokaliser hit. Fortettingspotensialet i regionen må ytterligere redegjøres for før Fylkesmannen kan vurdere aksept for omdisponering innenfor de langsiktige grensene i Indre Østfold i kommuneplansammenheng. Fylkesmannen forventer at kommunene i pressområdet langs E18 samarbeider for å få til en god utnytting og fordeling av næringsarealer. Det er viktig å se næringsområdene langs E18 i Hobøl, Spydeberg, Askim og Eidsberg i sammenheng for å ivareta jordvern og vilthensyn og for å få rett virksomhet på rett sted, bl.a. med arbeidsplassintensiv virksomhet på sentrumsnære arealer. Kartene utsendt i høringen har lagt inn 6,5 km2 tilleggsareal i utbyggingssonene i Indre Østfold. Av dette er 2,7 km2 fylldyrka mark som kommer i tillegg til 1,6 km2 fulldyrka mark som ligger inne i dagens kommuneplaner. Allerede godkjente arealer i kommuneplanene i Indre Østfold er 9,3 km2. Da arealbehovet i et 40-års perspektiv forutsatt noe fortetting oppgis å være 7,5 km2 vil det si at det i kommuneplanene er lagt ut 1,8 km2 mer enn behovet. Tatt i betraktning den store differansen (8,3 km2) mellom ubebygd areal innenfor grensen og arealbehovet i et 40-års perspektiv forutsetter FM at det tas jordvernhensyn ift en 0-visjon innenfor grensen.

14 14 Utviklingsretninger Fylkesmannen er positiv til en utvikling ved stasjonsstedene langs Østre linje når utbyggingen tar hensyn til jordvern og viktige naturområder. Det er viktig å unngå en korridorutbygging langs E18. Næringsarealer Fylkesmannen kan vurdere jord- og skogbruksbruksområdet Hoen/Sekkelsten i Askim som framtidig utbyggingsområde, men går imot at arealet avsettes til regionalt næringsområde for arealkrevende virksomhet. Dette begrunnes i arealets sentrumsnære beliggenhet. Da beregningene viser at Indre Østfold ikke har et reelt behov for ytterligere utbyggingsområder i et 40-års perspektiv, ber Fylkesmannen om at det ikke legges inn ytterligere jordbruksarealer i Hobøl (Lippestad), Spydeberg (Lundjordene) og Eidsberg (øst for Mysen). Vi viser til vedlagte kartutsnitt. Fylkesmannen vil også minne om det store regionale næringsområdet på Rudskogen. Forutsetninger for gjennomføringen av arealstrategien i Indre Østfold Endringer som følge av klimautfordringene og en mer kompakt by- og tettstedsutvikling vil i et 40-års perspektiv resultere i økt andel kollektiv- og gang/sykkeltransport. Det er viktig at ambisjonene ift fortetting og utviklingsretninger opprettholdes selv om noen av de opplistede forutsetningene ikke blir oppfylt. Regionale strategier for Nedre Glomma Arealstrategi Fylkesmannen har i sine innspill i fylkesplanprosessen forutsatt at det arbeides videre med å utvikle arealeffektive bykjerner i Sarpsborg og Fredrikstad og at viktige funksjoner i størst mulig grad lokaliseres hit. Fortettingspotensialet i regionen må ytterligere redegjøres for før Fylkesmannne kan vurdere aksept for omdisponering innenfor de langsiktige grensene i Nedre Glomma i kommuneplansammenheng. I Nedre Glomma er det et stort arealpress, og vanskelig å finne store arealer det ikke er knyttet interessekonflikter til. Det er derfor naturlig å se næringsområdet på Missingmyr som et regionalt næringsområde også for Nedre Glomma. Næringsområdet på Missingmyr ligger nær E6 og vil egne seg for arealkrevende virksomhet.

15 15 På høringskartene er det lagt inn 18,4 km2 nye arealer i utbyggingssonen i Nedre Glomma. Av dette er 8,5 km2 da fulldyrka mark som kommer i tillegg til 3,2 km2 fulldyrka mark som allerede ligger inne i kommuneplanene i storbyområdet Sarpsborg/Fredrikstad. Dersom allerede godkjente arealer (12,6 km2) trekkes ifra arealbehovet på 15,6 km2 er det reelle behovet for nye arealer 3 km2. Tatt i betraktning den store differansen (15,4 km2) mellom areal innenfor grensen og arealbehovet i et 40-års perspektiv forutsetter FM at det tas jordvernhensyn ift en 0-visjon innenfor grensa. For Fylkesmannen er det også avgjørende viktig at forslaget til langsiktig grense rundt storbyen Nedre Glomma endres slik at det store, sammenhengende jordbruksarealet i Borge og Skjeberg blir liggende utenfor den langsiktige grensa. Dette gjelder de regionale næringsområdene Moum-Gretnes og Årum. Hafslundjordene er også en del av dette store sammenhengende jordbruksområdet. Her har Fylkesmannen tidligere signalisert at vi kan vurdere en omdisponering av deler av arealet i et 40-års perspektiv. Dette forutsatte imidlertid bl.a. at potensialet innafor dagens tettstedsareal var tatt ut. Vi ser det som uaktuelt å vurdere omdisponering i første planperiode og vil avvente utviklingen i Sarpsborg i et lenger perspektiv. Dersom Sarpsborg bl.a. gjennom sin deltakelse i framtidens byer utnytter sitt fortettings- og transformasjonspotensial vil det trolig ikke være behov for å ta i bruk disse verdifulle kulturlandskaps- og matproduksjonsarealene i et 40-års perspektiv. I tillegg må hele Tunejordet og Alvim ligge utenfor den langsiktige grensa. Utviklingsretninger Fylkesmannen vurderer med bakgrunn i arealbehovet i et 40-års perspektiv at det er riktig å satse på effektiv arealutnyttelse på vestsida av Glomma mellom Sarpsborg og Fredrikstad, noe som kan innebære nedbygging av dyrka mark i denne delen av transportsonene. Utviklingen på østsida av Glomma bør derimot skje som fortetting og omforming med unntak av de mest bynære områdene ved Fredrikstad hvor det kan tillates tatt i bruk nye arealer. Fylkesmannen vil ikke godta utbygging i transportsonene øst for Glomma mellom Årumkrysset og Moumbekken med unntak av allerede godkjente arealer. Det bør av landskapshensyn ikke tillates utbygging sør for Gamle Kongevei, inn i landskapsrommet ved Visterflo, med unntak av eksisterende sandtak. Bebyggelse her må ta hensyn til landskapsrommet ved Visterflo. En utbygging i skogsområdet sørvest for Sandbakken vil være forholdsvis uproblematisk. Det samme gjelder i området Kampenes Ise hvor en positiv utviklingen på Østre linje kan bidra til å øke attraktiviteten. I tillegg til de nevnte områdene vurderer Fylkesmannen det som

16 16 naturlig at Sarpsborg tar i betraktning følgende sentrumsnære områder for utvikling i et langsiktig perspektiv: Det åpne området ved Borregård hovedgård, øst og sør for rv Borregårds område for flislager vis à vis jernbanestasjonen. Den søndre delen av Hafslundskogen er ikke markert med regionale eller nasjonale interesser. Næringsarealer I Nedre Glomma er det ved utpeking av regionale næringsområder en tydelig konflikt med verdifull dyrkamark. Fylkesmannen har gjennom hele arealstrategiprosessen hevdet at det ikke nødvendigvis må finnes alle typer næringsarealer i alle regioner, og at Nedre Glomma vanskelig kan finne arealer for arealkrevende næringsetableringer i området på og sør for Raet uten at dette er i konflikt med enten nasjonalt verdifulle jordressurser eller lokalt verdifulle rekreasjonsarealer. Fylkesmannen har i drøftingsrundene signalisert positivt til å utpeke et regionalt næringsområde på Omberg, ved Rolvsøyterminalen, med mulighet for omlasting fra vei til bane og båt. Selv om næringsområdet på Øra sies å være fullt i dag, vil endringer i et 40-års perspektiv gi mulighet for nyetableringer som er avhengig av havn. Når det gjelder ytterligere arealer for arealkrevende virksomhet viser Fylkesmannen til at både Missingmyr i Råde og Rudskogen i Rakkestad ligger i umiddelbar nærhet til Nedre Glomma. Forutsetninger for arealstrategien i Nedre Glomma Endringer som følge av klimautfordringene og en mer kompakt by- og tettstedsutvikling vil i et 40-års perspektiv resultere i økt andel kollektiv- og gang/sykkeltransport. Det er viktig at ambisjonene ift fortetting og utviklingsretninger opprettholdes selv om noen av de opplistede forutsetningene ikke blir oppfylt. Fylkesmannen legger blant annet til grunn at Sarpsborg og Fredrikstad er del av prosjektet Framtidens byer. I sine tilbakemeldinger til både Sarpsborg og Fredrikstad kommuner legger Miljøverndepartementet bl.a. vekt på at hovedutfordringen i arbeidet med å utvikle robuste og bærekraftige byer for framtiden er å redusere bilbruken. Foruten å konsentrere arealbruken og bygge ut kollektivtransport og sykkelveier, må en unngå bilbaserte handelskonsepter og bruke restriktive virkemidler for å oppnå miljøvennlig transport og bedre byer. MD har forventninger om at Sarpsborg og Fredrikstad kommuner viderefører fortettingspolitikken i bykjernen, overgangssonen og nær viktige kollektivknutepunkter i indre transportsone. For sykkelsatsingen er det viktig å fullføre et sammenhengende sykkelveinett. Det bør også satses på en regional parkeringspolitikk i Nedre Glomma som støtter miljøvennlige transportvalg. Regionale strategier for Halden Arealstrategi

17 17 Fylkesmannen har i sine innspill i fylkesplanprosessen forutsatt at det arbeides videre med en arealeffektiv utvikling av Halden by og at viktige funksjoner i størst mulig grad lokaliseres hit samtidig som det unike bymiljøet ivaretas. Halden har i dag store arealer til næring og bolig som ikke er bygd ut. Det er viktig at Halden planlegger en arealeffektiv bruk av disse arealene og at kommunene i et langsiktig perspektiv arbeider aktivt med områder som egner seg for omforming. Kartene utsendt i høringen har lagt inn 1,1 km2 nytt areal i utbyggingssonene i Halden. Av dette er 559 da fylldyrka mark som kommer i tillegg til 492 da fulldyrka mark som ligger inne i dagens kommuneplan. Allerede godkjente arealer i kommuneplanene i Halden er 3,9 km2. Da arealbehovet i et 40-års perspektiv, forutsatt fortetting, er 3 km2 vil det si at det i kommuneplanen er lagt ut 0,9 km2 mer enn behovet. Tatt i betraktning differansen på 2 km2 mellom areal innenfor grensen og arealbehovet i et 40-års perspektiv og at Halden har skogarealer strategisk plassert i forhold til kommunens utbyggingsønsker, legger vi til grunn at det verken er ønskelig eller nødvendig å legge dyrka mark inn i byggesonen i Halden kommune. Dette må gjenspeiles i den langsiktige grensa på plankartet. Utviklingsretning En utvikling av Halden i tilknytning til E6 strider imot viktige prinsipper for samordna areal og transportplanlegging. Vurdering av en eventuell videre utvikling ved Svingenskogen er først aktuelt etter en grundig konsekvensutredning/ stedsanalyse. Næringsarealer Svingenskogen er et E6-nært regionalt næringsområde i Halden som på sikt kan vokse i skogområdet mot det nye fengselet. Halden har i et 40-års perspektiv begrenset behov for ytterligere utbyggingsarealer. Skogarealene i kommunen kan derfor tilfredsstille behovet for egnede utbyggingsarealer og Fylkesmannen mener det er mulig og naturlig at det ikke omdisponeres ytterligere dyrka mark i Halden. Forutsetninger for gjennomføringen av arealstrategien i Halden Endringer som følge av klimautfordringene og en mer kompakt by- og tettstedsutvikling vil i et 40-års perspektiv resultere i økt andel kollektiv- og gang/sykkeltransport. Ambisjonene ift fortetting og utviklingsretninger må derfor ikke reduseres dersom det ikke skjer en oppgradering av Torpumveien som forutsatt.

18 18 DEL 4 - Retningslinjer for energi- og arealbruk 1. Energibruk Under delmål klima og energi, er sterkere innsats på enøk og fornybar energi vektlagt. Føringer i 1.2 om å vurdere alternativer til olje og el til oppvarming i nye bygg bør styrkes. Det bør kunne settes en klar hovedregel om at nye bygg skal varmes uten bruk av olje til grunnlast og med et maksimalt elforbruk på om lag 1/3 av forbruket i en ren el-kjel. Alle aktuelle alternative oppvarmingsmåter er samfunnsøkonomisk lønnsomme (år 2010 og år 2020) jf SFTs klimatiltaksanalyse (TA-2121). Reduksjon i transportarbeidet er vesentlig for å kunne nå flere av målene i planen. Retningslinjens punkt 1.5 bør derfor kunne gjøres mer bindende, for eksempel gjennom klarere krav til innhold i konsekvensutredning av planer. Punktet bør også si noe om redusert transportarbeid ved mer effektiv arealbruk i eksisterende tettstedsområder. Fortetting og omforming er mer transporteffektivt enn utbygging av nye områder. Punktet går ikke lenger enn forslaget til den nye byggesaksdelen i plan og bygningsloven. Vi mener det i større grad må stilles krav til alternative fornybare energikilder og til alternativ oppvarming, ikke bare krav til vurdering. Andre regioner/byer har for eksempel krav til en prosentvis reduksjon av klimagassutslipp innenfor en tidsperiode. Dette ville konkretisere målsettingen. 2. Beredskap og samfunnssikkerhet Temaet samfunnssikkerhet og beredskap er godt ivaretatt i retningslinjene. Retningslinjene gir konkrete føringer for hvilke krav som skal stilles til hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal håndteres i kommuneplanleggingen. Det bør for eksempel gis retningslinjer for planleggingen av varige tiltak langs kysten mht forventet havnivåstigning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har estimert sannsynlig havnivåstigning på Østfoldkysten til opp mot + 55 cm i år 2100, for å ta høyde for usikkerheten i anslaget bør man i Østfold planlegge for en havnivåstigning på + 72 cm. Ved planlegging av tiltak som er sårbare for kortvarig oversvømmelse ved stormflo, bør det tas hensyn til at forventet økning i stormintensiteten vil føre til at stormflonivået kan øke med ytterligere 10 cm. Mulig stormflo er beregnet å øke til cm over NN1954 i år 2100, alt etter hvor eksponert området er. Tillagt usikkerheten i havnivåberegningen er økningen cm over NN Estetikk og kvalitet i byggeområdene Vi viser til våre kommentarer knyttet til Estetikkveileder for Østfold. 4. Vern av arealressursene Fylkesplanen bør følge opp det nasjonale og det regionale jordvernmålet og kreve vurdering av vern i alle planer, også tiltak i omdisponerte områder i eksisterende kommune- og reguleringsplaner som ikke er tatt i bruk. Dette er nødvendig for å snu dagens arealforbruk fylkesplanen vil ellers ikke gi noen effekt på arealforbruket (eller utslipp av klimagasser). 5. Samordnet areal- og transportplanlegging, utbyggingsmønster og effektiv arealutnyttelse Stikkordet er samordning, og retningslinjene må stille krav og sette rammer. Slik det er lagt opp i teksten vil det føre til mange omkamper og problemer med å oppnå enighet om prioriteringer. Rekkefølgebestemmelsene må være mye klarere i forhold til å ta i bruk nye arealer. Det ligger allerede store nok arealer inne i godkjente kommuneplaner til å dekke behovet fram til 2050, hvis de nasjonale målsettingene om samordning av ATP og vern av dyrka mark skal følges.

19 19 Hovedreglene om fortetting og transformasjon først, må være ufravikelig, også for næringsformål. De 12 store næringsområdene som ligger inne må ikke tillates tatt i bruk stykkevis og spredt. Det må være strenge rekkefølgebestemmelser og overordnet styring dersom ATP-prinsippene skal være reelle og virke. Samordning mellom regionene vil bli nødvendig. Fylkesmannen kan ikke se at Rygge kommune har noen uavklarte arealer etter forrige kommuneplanrullering og ber om at dette rettes opp i teksten. Senterstrukturen må ligge til grunn for all utbygging og det må være strenge krav til arealregnskap og oppfølging av tetthet. Spredt utbygging bør i prinsipp avvikles dersom de utpekte lokalsentra skal oppnå ønsket styrking. Det bør stilles krav til lokale planer/planvurdering for all utbygging. En så høy grad av spredt utbygging som angitt er ikke i samsvar med intensjonene og bør utgå på fylkesplannivå. Dette forutsettes ivaretatt i kommuneplanene. Indre bygder trenger like stor styrking av lokalsentra som ellers. Regionale næringsområder krav om endringer: 2-Nb Hoen/Sekkelsten bør ikke defineres som område for arealkrevende næringsvirksomhet. 3-Na Moum Gretnes må endres fra framtidig næringsområde til LNF-område utenfor den langsiktige grensen. 3-Nc Årum må endre fra område for arealkrevende næring til LNF-område utenfor den langsiktige grensen. 3-Nd Alvim vest må endres fra framtidig næringsområde til LNF-område utenfor den langsiktige grensen. Nye kjøpesentre bør ikke etableres i hele planperioden dersom byene skal få den ønskede styrkingen. De 6 nevnte avlastningsområdene forutsettes som tilstrekkelig på lang sikt. Vareutvalget er her utvidet i forhold til den nye kjøpesenterbestemmelsen og disse vil i praksis fremstå som komplette handelsområder. Vegutbygging og parkering bør tones ned i forhold til kollektive løsninger. Vi vet lite om privatbilbrukens vilkår i relativt nær framtid utover at den må reduseres. Parkeringsbestemmelser blir for detaljert og tidsavgrenset for en plan som bør være mer visjonær. Transportbehovet skal primært reduseres og kollektive løsninger, gang og sykkelveier mv må prioriteres foran privatbilismen : til siste strekpunkt tilføyes: verdifulle kulturlandskap, jordvern- eller trafikksikkerhetshensyn. 6. Kystsone og vassdragsnære områder Kystlandskapet må skjermes for alle tiltak, ikke bare i størst mulig grad. Det er forbud mot all utbygging i strandsone og LNF områder, og dette skal ikke oppheves/uthules gjennom planbehandling, god nok avstand fra vannet eller annen dispensasjon. Den nye plan- og bygningslovens plandel legger opp til et sterkere strandsonevern, mens dette ikke gjenspeiles i retningslinjene. Båthavnproblematikk bør løses gjennom fylkesdelplanen for kystsonen og ikke her.

20 20 Konsekvensutredningen av fylkesplanens arealstrategi utviklingsmodeller og planforslag I følge arealstrategiens tekstdel (s 23) måler konsekvensutredningen de ulike grepene i arealbruken opp mot fylkesplanens mål i samfunnsdelen. Fylkesmannen mener imidlertid at konsekvensene av planstrategiene burde vært grundigere og mer omfattende utredet. Jfr. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II om rammer og krav til innhold. Særlig savnes konsekvenser og virkning av de ulike modellvalgene for nasjonale klima og miljømål. Det ville vært nyttig og ønskelig med større fokus på ulike tetthetsalternativer i konsekvensutredningen. Et eget Klimaalternativ kom veldig positivt ut innledningsvis i konsekvensanalysen, men er ikke tatt med i den samlede drøftingen av modellene i forhold til målene i samfunnsdelen (tabell 2) og følgelig heller ikke i den samlede konklusjonen for alternativene i konsekvensvurderingene. Klimamodellen har imidlertid blitt stadig mer aktuell. En klimamodell for utviklingen ville innebære en mer kompakt utvikling i dagens tettstedsstruktur uten å ta i bruk nye arealer. Analysene skulle følgelig hatt mer fokus på utviklingen i de eksisterende tettstedsarealene og muligheter for fortetting og transformasjon innenfor disse. Det blir i konsekvensutredningen hevdet at klimamodellen vil føre til dårligere nærmiljø, noe som etter Fylkesmannens mening er en meget unyansert vurdering. Det er utfordrende å kommunisere hvordan planforslagets vide grenser er tenkt håndtert, særlig når nye arealer betegnes som framtidig tettbebyggelse selv om det kun er en liten del av dette arealet som er tenkt utbygd i 40-årsperspektivet. Tabell 3 viser fordelingen av arealet innenfor de langsiktige grensene på arealkategorier og sum framtidig tettbebyggelse er her nær 35 km2 dette i sterk kontrast til det reelle behovet for nye arealer som er 5,2 km2. Fylkesmannens erfaringer fra RPR-ATP for Nedre Glomma viser at dialogen med kommunene om arealer som er avmerket på kartet, men som ikke er tiltenkt utbygging er svært vanskelig. Vi antar at det også i konsekvensutredningen (KU) er ment en reduksjon i arealforbruk på 2,5 m2 per person og år. Når det gjelder konsekvenser av planforslaget stiller Fylkesmannen seg undrende til at det legges så stor vekt på å rettferdiggjøre spredt boligbygging ved å vise til at en konsekvens at klimaendringene kan bli at flere folk må bo ruralt for å arbeide i landbruket. Avstandene i Østfold er ikke store, slik at denne problemstillingen vil være lite reell. Tabell med konsekvenser av planforslaget Attraktive næringsarealer her nevens konsekvenser for arealkrevende næringer og sentrumshandel mens de attraktive næringsarealene for utvikling av den kunnskapsbaserte tjenestesektoren ikke nevnes. Redusere avgangen av verdifulle landbruksarealer - tatt i betraktning de store arealreservene som ligger inne i godkjente kommuneplaner og i potensial for fortetting og omforming og tatt i betraktning det begrensede behovet for nye arealer i et 40-års perspektiv - kan vi ikke se det nødvendig at kravene om fortetting vil begrense omfanget av arealer og redusere omdisponeringen over tid. Redusere arealbruk og transportens negative effekter på omgivelsene her må sammenhengen med støy nyanseres. God arealplanlegging, plassering og utforming av bygninger kan forebygge støykonflikter.