PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse

Transkript

1 Rapport 21 November 2015 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse 2100 bedriftsledere og arbeidstakere i ny undersøkelse: Arbeidsmarkedet i en usikker hverdag Ledere og om fremtidsutsiktene Oppsigelser, rekruttering og jobbskifte Hjerte vs. hjerne i utdanningsvalg Statusyrkene Respons Analyse AS har høsten 2015 gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse på oppdrag av rekrutterings- og bemanningsselskapet Proffice.

2 2 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Fremtidsfrykt Verden er blitt et mer usikkert sted. Deler av den tradisjonelt stabile vestlige økonomien som med få unntak har opplevd vekst siden slutten av Andre verdenskrig, sliter fortsatt med ettervirkningene etter finanskrisen. I Hellas har protester i gatene felt regjeringer, og eurosonen har vært under et voldsomt press. Kina vokser fortsatt, men det knyttes stadig større usikkerhet til om veksten er reell, eller bare et glansbilde i statistikk fra kommunistpartiet. I USA ser vi tegn til bedring, men forskjellene i landet hvor alle har like muligheter, øker bare. Også i Norge har vi merket effekten av en mer usikker hverdag. Vi har gått fra at oljeprisen tilsynelatende ikke hadde noe tak, til en situasjon der bunnen aldri nås, og VG skriver at blodet renner i gatene i Stavanger. Hvordan reagerer norske arbeidstagere på denne nye, usikre hverdagen Ser vi på større og hyppigere svingninger i verdensøkonomien som noe som ikke rammer oss, eller begynner vi å kjenne på at vi kanskje ikke sitter så trygt i det som vi har likt å tro Det er tema for denne utgaven av PAMA, og svarene vi har funnet indikerer uro. Halvparten av de spurte lederne i undersøkelsen svarer at de frykter for fremtiden hvis dagens situasjon vedvarer, og verst står det til i oljebransjen. Der frykter tre av fire for fremtiden. Tilsvarende sier mer enn halvparten at en svakere verdensøkonomi vil påvirke familieøkonomien negativt. Dette står i skarp kontrast til hvordan Norge for bare syv år siden håndterte finanskrisen. Da viftet Regjeringen med gullkortet, og daværende finansminister Kristin Halvorsen ba oss om å handle for å stimulere til videre vekst. Samtidig som verden blir mer usikker, ser vi tegn på en økende fleksibilitet i arbeidsmarkedet hvor vi skifter jobb hyppigere og stiller stadig større krav til arbeidsgiver. Trenden er spesielt tydelig blant de yngre. Hele 46 prosent av lederne i årets undersøkelse under 35 sier de har vurdert et jobbskifte i løpet av 2015, og tallene er tilsvarende for. Eivind Bøe Administrerende direktør i Proffice En av fire mener at deres stilling har blitt mer usikker, og en av fem oppgir dette som grunn til at de har sett seg om etter ny jobb. Usikkerhet og fleksibilitet ser med andre ord ut til å gå hånd i hånd. Større og hyppigere svingninger i økonomien bidrar til at vi skifter jobb stadig oftere, og er fleksible med tanke på hva slags jobber vi kan tenke oss. I rapporten som følger dykker vi dypere ned i tallene og tegner et detaljert bilde av arbeidslivet i Norge anno høsten Hva fremtiden vil bringe gjenstår å se. Dette er PAMA Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som kommer ut to ganger i året. Ble lansert våren Er en omfattende, todelt undersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere om arbeidsrelaterte temaer. Se for tidligere rapporter og temaer. Om undersøkelsen Undersøkelsen er landsrepresentativ og utført av Respons Analyse AS, på oppdrag for Proffice, i september og oktober ledere og 1103 arbeidstakere uten lederstilling deltok. Denne gangen har vi sett på hvordan nordmenn reagerer på den nye hverdagen, i lys av en usikker verdensøkonomi, som spesielt oljebransjen har fått kjenne på. Vi ser på hvordan ledere prioriterer når de sier opp folk, og rekrutterer. Vi ser også på dette fra arbeidstakernes ståsted: Hvilke krav stiller de til arbeidsgiver, og hva er de villige til å gjøre dersom de mister jobben Rapporten tar for seg hvorvidt det er hjertet eller hjernen som bør få styre utdanningsvalget, og hvilke jobber dagens yrkesaktive hadde valgt om de kunne velge på nytt. Vi presenterer også en oversikt over statusyrkene i 2015.

3 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Proffice Group 3 To av tre ledere har de vil bli kvitt Norske ledere vil sende bedriftene sine på slankekur. To av tre spurte i årets PAMA-undersøkelse sier at de har bedriften fint ville klart seg uten. Mange har nok tillatt seg litt for mye i gode tider, og nå ser de konsekvensene av det, sier Proffice-sjef Eivind Bøe. Proffice gjennomfører to ganger i året en arbeidsmarkedsanalyse, hvor over 2000 personer deltar. I år har undersøkelsen blant annet kartlagt usikkerheten i arbeidsmarkedet, og ett av funnene er at en klar overvekt av norske ledere har de fint ville klart seg uten. Oppgangstider gjør gjerne at bedrifter eser ut og ansetter litt for raskt. Vi vet hvor krevende det er å finne de riktige, og når en bedrift opplever rask vekst kan man ende opp med å bli litt mindre nøye med å finne den rette, fordi behovet for større løfteevne blir viktigst. Det straffer seg alltid, og spesielt i nedgangstider, noe undersøkelsen også viser, sier Eivind Bøe, administrerende direktør i Proffice. De største bedriftene har også størst behov for å kutte. 82 prosent av lederne i bedrifter med over 250 sier de har de fint ville klart seg uten, mot bare 33 prosent av lederne i bedrifter med færre enn ti. Finnes det i din bedrift dere fint hadde klart dere uten 1 til til til 250 > 250 Ja, noen 31 % 51 % 65 % 58 % Ja, flere 2 % 8 % 11 % 24 % Nei 67 % 41 % 23 % 18 % Benytter nedgangstider I forbindelse med tøffere økonomiske utsikter er det forståelig at flere bedrifter ser seg nødt til å ta frem sparekniven. I lys av funnene fra undersøkelsen, så er det altså flere ledere som ser ut til å benytte anledningen til å si opp de kanskje ikke synes leverer optimalt i hverdagen, sier Bøe. En av fire ledere sier bedriften har måttet si opp i løpet av 2015, og det er i de største bedriftene kuttene er mest omfattende. En av tre ledere i bedrifter med over 250 har sagt opp folk i løpet av Lederne i de mindre bedriftene opplever mer stabile forhold og kutter mindre, kun ni prosent har sagt opp folk i løpet av inneværende år. Små bedrifter er naturlig nok mer transparente enn de store, og da er det kanskje også lettere å mobilisere til at alle tar i et ekstra tak. Men det er også slik at store bedrifter lettere kan redusere antall dersom flere folk innehar samme funksjon, sier Eivind Bøe.

4 4 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Har din bedrift sagt opp i løpet av til til til 250 > 250 Ja, en god del 1 % 3 % 6 % 15 % Ja, men bare noen få 8 % 15 % 18 % 22 % Nei 91 % 82 % 77 % 63 % Først inn først ut Ledere prioriterer kompetanse fremfor både alder og ansiennitet ved nedbemanninger. Nesten tre av fire er uenige i at det er de yngste som må gå først, mens tallene er noe jevnere når det gjelder ansiennitet i bedriften. Her mener omtrent halvparten at ansienniteten må telle, mens halvparten er opptatt av å bevare kompetansen. De yngre lederne veier naturlig nok alder og ansiennitet lettere enn de eldre lederne. Eldre mener gjerne deres erfaring er en styrke, mens yngre ledere mener de har mer å komme med. Det vi ser er at man er seg selv nærmest. Når det er sagt, alder bør ikke det være det mest utslagsgivende. En arbeidsgiver plikter ved nedbemanning å vurdere alle aspektene, både kompetanse, ansiennitet, sosiale og private forhold sett opp mot bedriftens behov, sier Bøe. Ansiennitet veier tyngre i enkelte bransjer. Ledere innen bank og finans, media og IT og teknologi er tydelige på at ansiennitet ikke burde veie tyngst. Innen undervisning og kunnskapsformidling, hotell, restaurant og serviceyrker, olje og gass og industri, er ansiennitet et viktigere kriterium. Fagforeningene øker Dette har sannsynligvis med å gjøre at disse bransjene har høy grad av fagorganisering, og da har man gjerne formalisert mekanismer for hvem som forsvinner først ut døren ved nedbemanninger. Et klart unntak her er mediebransjen, hvor Norsk Journalistlag tradisjonelt har stått svært sterkt og beskyttet sine. Dette er en bransje som gjennomgår dramatiske omveltninger for tiden, og det har nok endret manges holdninger på akkurat dette feltet, sier Proffice-sjefen. 21 prosent av de som har vurdert å bytte jobb det siste året sier det er fordi stillingen deres er blitt mer usikker. I tråd med økende usikkerhet ser vi at søker til tryggheten fagforeningene representerer i møte med ledere som har behov for å nedbemanne. Organisasjonsgraden er allerede høy, 68 prosent, viser PAMA. Samtidig sier ni prosent at det er blitt mer aktuelt å organisere seg, mot fem prosent som sier det er blitt mindre aktuelt. Blant de yngste, der organisasjonsgraden er lavest, sier 14 prosent at det er blitt mer aktuelt å organisere seg den siste tiden. Tallet synker ettersom de spurte blir eldre, men dette er fordi denne gruppen også allerede har en høyere grad av fagorganisering. Høyest er den blant de over 55, hvor tre av fire er medlem av en fagforening. Sikrer seg nøkkelkompetansen Det er ikke til å komme utenom at enkelte fyller viktigere funksjoner enn andre, og ledere i organisasjoner som opplever nedskjæringer må sikre seg at de klarer å beholde nettopp denne gruppen. Vi ser av undersøkelsen at hele tre av fire ledere mener at de vil klare dette, sier Eivind Bøe i Proffice. De aller mest selvsikre lederne jobber innen bank og finans, der er det bare 3 prosent som er usikre på om de klarer å bevare nøkkelkompetanse. Ledere innen helse og sosial og kunnskapsformidling er mest redd for å miste spesielt viktige. Det sammenfaller med at over 60 prosent av de innen disse sektorene mener det ville vært lett å finne seg en ny jobb dersom de ble nedbemannet. «Vi vet hvor krevende det er å finne de riktige, og når en bedrift opplever rask vekst kan man ende opp med å bli litt mindre nøye med å finne den rette, fordi behovet for større løfteevne blir viktigst» Eivind Bøe administrerende direktør Proffice Visste du at prosent av de er enige i at en svakere verdensøkonomi vil påvirke dem selv og familiens økonomi negativt

5 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Vil ikke flytte for ny jobb Proffice Group 5 Såvel som ledere er lite villige til å flytte på seg for å få ny jobb om de hadde mistet jobben. Bare to av 10 anser det som en mulighet. Det er stor forskjell mellom aldersgruppene når det gjelder vilje til å flytte eller ikke, viser undersøkelsen. Administrerende direktør i Proffice, Eivind Bøe, mener nordmenn bør bli flinkere til å se etter muligheter andre steder enn der man bor. Å åpne opp øynene for jobber andre steder i landet, kan føre til nye muligheter karrieremessig. Kanskje man finner drømmejobben Som bemanningsbyrå ser vi ofte gode muligheter både for kandidatene og bedriftene andre steder i landet. Det tror jeg mange hadde gjort lurt i å benytte seg av, sier Bøe. Få blir tvunget I starten av oktober ble det kjent at regjeringen vil øke «straffen» for de som takker nei til ny jobb eller tiltaksplass etter å ha mistet jobben. Mens Nav nå kan stoppe dagpengene i åtte uker i slike tilfeller, vil regjeringen øke denne venteperioden til 12 uker. Det kan føre til at flere flytter på seg, sier Bøe, og legger til: I Norge er vi vant til høy levestandard og et godt arbeidsmarked, som gjør at få blir tvunget til å flytte. Vi har kanskje vært litt bortskjemte, rett og slett. Når arbeidsmarkedet blir mer presset, må flere finne seg i å flytte på grunn av arbeid. Det tror jeg vi kommer til å se mer av fremover. Mest flyttevilje i nord Det er stor forskjell på hva slags aldersgruppe man tilhører om man er villig til å flytte eller ikke, viser undersøkelsen. Mens 27 prosent av de under 35 år svarer at de kunne ha flyttet, svarer kun 11 prosent av de over 55 år det samme. Det er også geografiske forskjeller: Mens 30 prosent av de fra Nord-Norge svarer at de kunne ha flyttet for å få ny jobb, er det kun 14 prosent fra Trøndelag som svarer det samme. Også i Akershus/ Oslo er tallet lavt, med 16 prosent. Dette gjenspeiler urbaniseringstrenden som har pågått lenge, både i Norge og resten av verden. Som følge av en mer usikker verdensøkonomi tror jeg flere nå må se til andre steder enn de store byene for å få jobb, sier Bøe. Mindre lønn mulig Å bytte yrke og bransje er det derimot flere av de som anser som en mulighet, hele to av tre. I mange bransjer er det like viktig med relevant erfaring som relevant utdanning. Steget over i nye bransjer trenger derfor ikke være så langt for mange. Som bemanningsbyrå ser vi at mange arbeidstakere passer godt i flere bransjer, sier han, og legger til: I tillegg viser dette resultatet at norske arbeidstakere er mer fleksible enn man kanskje hadde trodd. Det er positivt. En av tre ville også ha vært villige til å jobbe med redusert lønn en periode. De geografiske forskjellene gjenspeiles også her: Mens over halvparten av de spurte lederne fra Agder/Rogaland-distriktet sier at de hadde vært villige til å gå ned i lønn, svarer kun 25 prosent av lederne fra Hedmark/Oppland det samme. Hvis du mister jobben, hva er du villig til å gjøre for å få en ny jobb 66 % Bytte yrke/bransje 67 % Gå ned i lønn 31 % 40 % Omskolere meg 36 % 32 % Starte for meg selv 18 % 28 % Flytte til et annet sted i landet 18 % 20 % Ansatte Jobbe gratis i en periode 6 % 7 % Ledere Annet 7 % 4 % Jeg er ikke villig til å gjøre noe annet enn 12 % å søke tilsvarende jobber her jeg bor 9 % Visste du at prosent av ledere på Sør-Østlandet mener det er bedre å gå på NAV og fortsette søket fremfor å ta en jobb man er overkvalifisert til, mens bare fire prosent i Trøndelag mener det samme

6 6 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Olje eller ikke olje det er spørsmålet Synet på fremtiden i Norge preges i stor grad av én faktor, viser årets PAMA: Om du jobber i oljebransjen eller ikke. 63 prosent av de i oljebransjen er helt enige i at deres bransje er rammet av fallet i verdensøkonomien. Det er over tre ganger så mange som snittet blant lederne totalt. Og det er lett å spore hvor pessimismen kommer fra: I september for ett år siden var normen en oljepris på over 100 dollar fatet, og så begynte fallet. Nå ligger prisen på halvparten av det, og det har ført til at ledere i olje og gass har et mørkere syn på fremtiden enn resten av lederne spurt i denne undersøkelsen. Faktisk mener hele 74 prosent av lederne i olje og gass at deres bedrift vil slite hvis vi ikke ser en bedring i økonomien. Til sammenligning mener kun 17 prosent av lederne innen undervisning og kunnskapsformidling det samme. PAMA-undersøkelsen viser dermed tydelig at pessimismen i oljebransjen er betraktelig større enn i andre sektorer. Få ned oljelønningene Ett av resultatene av fallet i oljepris har vært en diskusjon om man i løpet av oppgangstiden har latt kostnadene eksplodere. Så mange som tre av fire ledere svarer at lønningene i oljebransjen må ned. Blant oljelederne er det bare halvparten som mener det samme. I årets PAMA har vi også spurt ledere om de mener olje representerer Norges fremtid. Og her returnerer optimismen til oljebransjen, for mens bare «73 prosent av lederne innen olje og gass sier at olje er fremtiden» 38 prosent av lederne i andre sektorer mener oljen er Norges fremtid, sier hele 73 prosent av lederne innen olje og gass at deres bransje er fremtiden. Ikke overraskende er oljebransjen hardest rammet av nedbemanninger. 66 prosent av lederne har gjennomført kutt, og bare 29 prosent planlegger å ansette den nærmeste tiden. Det står i skarp kontrast til økonomien forøvrig, der over halvparten, 54 prosent, sier at de planlegger å ansette og bare 24 prosent har måttet si opp folk i løpet av 2015.! 27% Påstand: Olje er Norges fremtid Olje og gass Enig 73% Uenig 57% 5% Alle andre bransjer Vet ikke 38% Visste du at... Da vi spurte om lederne kjenner til endringene i arbeidsmiljøloven, svarte 36 prosent av lederne under 35 år «Hvilken ny arbeidsmiljølov».

7 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse En mer usikker hverdag påvirker boligmarkedet Proffice Group 7 Fire av 10 norske og ledere tror det kommer et boligkrakk i Norge innen de neste to årene. Det fremkommer av høstens PAMA. Både norske og ledere er samstemte: Det kan komme et boligkrakk innen kort tid. Når oljeprisene faller, blir det norske samfunnet tvunget til å omstille seg. Det at flere er nervøse for den økonomiske fremtiden, og er usikre på jobbene sine, påvirker også boligmarkedet. Det er en naturlig utvikling, sier administrerende direktør i Proffice, Eivind Bøe. Oljelederne tror på krakk Bøes analyse forsterkes også av at Agder- Rogaland-distriktet skiller seg fra resten av landet: Der svarer hele 49 prosent av lederne at de tror det kommer et krakk. Til sammenligning svarer 38 prosent av lederne det samme i Akershus/Oslo og Nord-Norge. I tillegg svarer hele 55 prosent av lederne som jobber innen olje og gass at de tror på et boligkrakk. Stavanger er «hovedstaden» i Rogaland-distriktet, og er også oljebyen i Norge. Der får innbyggerne se oljeprisfallet på nært hold. Det kan se ut som om boligprisene faller der jobbene forsvinner. For mange kan dette bety dobbel ulykke, sier Bøe. Ønsker boligkrakk velkommen Like mange som spår et boligkrakk innen de neste to årene, mener det ville vært sunt for Norge å oppleve et boligkrakk. Mange mener nok boligprisene spesielt i storbyer er for høye, og at et krakk kunne ha balansert prisene mer. Folk har notert seg den høye prisoppgangen, og at det er spesielt vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn på markedet. For den gruppen er det en fordel med en korrigering av prisen, sier Bøe. 32% 31% 26% 8% 29% 11% 22% 9% 14% 18% Vil vi oppleve et boligkrakk i Norge i løpet av de neste to årene! Påstand: Det er sunt om Norge opplever et boligkrakk i løpet av de neste to årene. Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke Ansatte og ledere om utdanningsvalg: Velg hjernen, ikke hjertet Over halvparten mener man burde velge en utdannelse samfunnet trenger, i stedet for å følge hjertet. PAMA-undersøkelsen viser at seks av 10 ledere mener man bør tenke på hva samfunnet trenger når det gjelder valg av utdannelse. Og menn er tydeligere enn kvinner på dette punktet: Mens 64 prosent av de mannlige lederne mener samfunnets behov bør gå foran hjertet, mener 57 prosent av kvinnene det samme. Resultatet er tilsvarende likt hos de. Undersøkelsen viser også at det er stor forskjell på hva folk i de ulike bransjene mener. Blant lederne i bank- og finansbransjen mener hele 69 prosent at man bør velge en utdannelse samfunnet trenger, mens 51 prosent i hotell, restaurant og andre serviceyrker mener det samme. Å velge en utdannelse samfunnet trenger, kan være vanskelig. Det blir i praksis det samme som å spå fremtiden. Samfunnet og konjunkturene forandrer seg hele tiden: Mens det ett år kan være et stort behov for ingeniører, kan det noen år senere vise seg å være vanskelig å få jobb som nettopp det. Visste du at prosent av de mener det viktigste med en utdannelse er at man får seg jobb når man er ferdig.

8 8 PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Det ser vi et eksempel på med nettopp ingeniørfaget nå, når oljeprisene faller, sier Proffice-direktør Eivind Bøe. Han mener det er viktig å ha realistiske forventinger, men samtidig velge noe man trives med. Hva man trives med som voksen kan ofte være vanskelig å si i ung alder. Unge som skal velge utdannelse må derfor søke råd hos folk de stoler på, være villig til å prøve ting og ha et åpent sinn, sier han. Ikke lurt Cecilie Carlsen Ystenes, mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv, forklarer at det kan være en risiko både for bedriftene og de at mange tar en utdanning med tanke på samfunnets behov. Ut fra forskning på prestasjonspsykologi, og min erfaring og filosofi, så kan det vise seg å ikke være lurt. Finner ikke et individ mening i det man gjør, så vil motivasjonen falle. Da vil man risikere å få en medarbeider som jobber fra 8 til 16, men som aldri vil gi det lille ekstra. Og er det en ting man ser i 2015, når man er pålogget 24 timer i døgnet, så er det at man er avhengig av å ha medarbeidere som gir det ekstra jernet, sier hun. Samtidig mener hun likevel at det er lurt å ha en viss realisme i mente når man velger utdanning. Når man velger utdanning er man ofte ung, og da er det ikke sikkert man vet hva man motiveres av. Man må se om drømmen er mulig å etterleve, sier hun. «Man må se om drømmen er mulig å etterleve» Lege høyest status Lege, advokat og ingeniør er yrkene med høyest status i Norge, ifølge undersøkelsen. Bunnplasseringen på listen får derimot butikkmedarbeider, frisør og offentlig saksbehandler. Det spesielle med dette resultatet er at ingeniøryrket fortsatt rager såpass høyt. Det ser ikke ut til at de kontinuerlige medieoppslagene om fall i oljeprisene, og sakene om oljeingeniører som mister jobben, har påvirket omdømmet til ingeniørfaget, sier Bøe. Yrkene med høy status Yrke % 1. Lege Advokat Ingeniør Psykolog Økonom Politi Politiker Forfatter Journalist Sykepleier Håndverker Musiker Lærer Salg/markedsføring Off. saksbehandler Frisør Butikkmedarbeider 1 Status samsvarer ikke med yrkesvalg Denne PAMA-undersøkelsen viser også at tradisjonelle kjønnsrollemønster ikke rikker seg når det gjelder hvilke yrker menn og kvinner velger. Det er store forskjeller på hva slags yrker menn og kvinner ville valgt. Blant menn er det ingeniør som står høyest på listen, med 21 prosent, etterfulgt av håndverker, med 14 prosent. Blant kvinnene er det flest som ville valgt sykepleier, med 12 prosent, mens lærer kommer på andreplass med 11 prosent. Av undersøkelsen kan man se at statusyrkene ikke nødvendigvis samsvarer med hva slags yrkesretning man selv ville ha valgt. Det viser at mange har andre kriterier enn status når man velger yrke. Det kan også ligge en realitetsforståelse i det, sier Eivind Bøe. Dersom du skulle valgt studie- eller yrkesretning i dag, hva ville du valgt Kvinner % Menn % 1. Sykepleier Ingeniør Lærer Håndverker Økonom 8 3. Økonom 8 4. Psykolog 8 4. Advokat 7 5. Ingeniør 8 5. Psykolog 5 Visste du at... Advokatyrket får stadig høyere status, og gjør det største bykset siden 2009, opp hele 15 prosentpoeng. Kun musiker, butikkmedarbeider og politiker har falt i status siden prosent mener politiker er et lavstatusyrke.