Levanger kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Levanger kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal, 25. april 2006.

2 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJON UTVIKLING RENTER OG AVDRAG SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV RESULTATENHETENE FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE/OKKENHAUG OPPVEKSTSENTER HALSAN/MOMARKA OPPVEKSTSENTER NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE EKNE/TUV OPPVEKSTSENTER ÅSEN OPPVEKSTSENTER YTTERØY OPPVEKSTSENTER FROL OPPVEKST NESSET UNGDOMSSKOLE STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTUR FESTIVITETEN DRIFT OG ANLEGG BYGG- OG EIENDOM VANN- OG AVLØP VEG, PARK OG PARKERING BRANN OG FEIERVESEN INNHERRED SAMKOMMUNE

3 1. Innledning og rådmannens kommentar 1. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. Pr. 1. kvartal anslås det, ut fra rapporter fra enhetene, et merforbruk på ca 1 mill. kroner for året som helhet. Det er med tilfredshet rådmannen registreres at de aller fleste resultatenhetene rapporterer at det tildelte budsjettet for 2006 vil holde. Det er bare to enheter som etter første kvartal rapporterer forventet merforbruk ved slutten av året. Også disse enhetene vil arbeide for å begrense merforbruket mest mulig. Av usikkerhetsmoment framover vil rådmannen nevne følgende: Det er avsatt midler til å dekke årets lønnsoppgjør basert på de forutsetningene som var lagt i fjor høst. Lønnsoppgjøret for kommunal sektor er nå inne i en forhandlingsfase og det vil være knyttet stor spenning til resultatet av disse forhandlingene. Pensjonsutgiftene er alltid et usikkerhetsmoment. Gjennomgang av disse i 2005 og endringen i grunnlagstallene for beregning av pensjon skal bety at disse kostnadene nå er sikrere budsjettert enn tidligere år. Det er imidlertid viktig å merke seg at det etter at budsjettet ble lagt for 2006 er innført nye beregningsregler for pensjonskostnadene. Isolert sett skal dette bety at kommunen har en besparelse på postene for pensjon. Størrelsen på dette er noe usikkert og rådmannen vil ikke foreslå endringer i postene på nåværende tidspunkt. Inntektene fra moms på investeringer er så langt i 2006 betydelig lavere enn hva som er budsjettert. Det kan vise seg at det totale beløpet ved årets utgang blir noe mindre enn budsjettert. Skatteøkningen fra 2005 til 2006 er på landbasis anslått til 5,1 prosent. Inngangen de tre første månedene viser en økning på vel 6 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i Det endelige resultat vil først vise seg i januar Endringer i den faktiske inngangen, sammenlignet med anslagene, vil gi store konsekvenser for kommunens inntekter. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en økning i sykefraværet gjennom Første kvartal 2006 viser en dramatisk økning sammenlignet med samme tidspunkt i Økningen fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 er på hele 44 prosent. Dette er dramatisk og krever nærmere gjennomgang for om mulig å kunne finne hvilke årsaker som ligger til grunn for denne utviklingen, og om disse er av arbeidsrelatert art. 3

4 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 1. kvartal, sammenlignet med budsjett tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 1. kvartal brukt 24 prosent av årets budsjett. Resultatenheter Budsjett Forbruk Forbruk % % FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE / OKKENHAUG OPPVEKST LEVANGER SKOLE HALSAN / MOMARKA OPPVEKST NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSK EKNE/TUV OPPVEKST ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKST FROL OPPVEKST NESSET UNGDOMSSKOLE STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTUR FESTIVITETEN DRIFT-ANLEGG BYGG OG EIENDOM VANN OG AVLØP VEG, PARK, PARKERING BRANN OG FEIERVESEN Totalt Nedenfor presenteres den enkelte resultatenhetens anslag på resultat ved årets slutt. Forventet Enheter resultat ved årsslutt Fellesområder Brann- og feiervesen Bygg- og eiendom Distrikt Nord Distrikt Sør Drift- og anlegg Ekne-Tuv oppvekst Festiviteten Frol oppvekst Halsan-Momarka oppvekst 4

5 Innvandrertjenesten Kultur Mule-Okkenhaug oppvekst Nesheim skole Nesset ungdomsskole Skogn barne- og ungdomsskole Staupshaugen verksted Vann og avløp Veg, park og parkering Ytterøy oppvekst Åsen oppvekst TOTALT ca Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Økningen i skatt fra 2005 til 2006 er på landsbasis anslått til 5,1 prosent. De endelige befolkningstallene pr. 1. januar 2006 foreligger nå. For Levanger kommune innebar disse en økning på 88 personer sammenlignet med samme tidspunkt i På bakgrunn av forventet skatteinngang på landsbasis og de nye befolkningstallene har vi kjørt en ny prognose for skatt og rammetilskudd. Resultatet av denne prognosen viser at summen av skatten og rammetilskudd for 2006 blir på kroner. I budsjettet er tilsvarende tall kroner. Dette er marginalt lavere enn budsjettert og rådmannen vil ikke foreslå noen endring i budsjettet nå. Når det gjelder eiendomskatten vil en nå inntektsanslaget på 26,7 mill. kroner. 3.2 Momskompensasjon. I budsjettet for 2006 er det budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 17,3 mill. kroner. Av dette beløpet er 8 mill. kroner relatert til investeringer og 9,3 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av mars er det inntektsført til sammen 3,4 mill. kroner, hvorav moms på drift utgjør 2,3 mill. kroner og moms på investeringer er på 1,1 mill. kroner. Refusjon av moms på investeringer ligger foreløpig noe lavt i forhold til budsjett. 4. Utvikling. 4.1 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en netto renteutgift i 2006 på 31,4 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en svak økning i rentenivået utover året, indikerer at dette vil holde. Avdragsutgiftene er budsjettert til 21 mill. kroner. I 2005 ble det gjort beregninger som viste hvilke minimumsavdrag kommunen kunne betale. Dette er fulgt opp også ved budsjetteringen for Totalt er det således budsjettert med kapitalutgifter på til sammen 51,4 mill. kroner i

6 4.2 Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. Brann- og feiervesen 5,7 3,7 6,8 1,8 5,9 Bygg- og eiendom 7,1 9,2 8,6 14,1 11,9 Distrikt Nord 10,3 11,5 8,8 10,6 15,2 Distrikt Sør 9,0 9,4 8,6 9,7 13,1 Drift- og anlegg 4,2 0,9 8,7 0 2,3 Ekne-Tuv oppvekst 9,8 9,1 7,2 6,4 9,0 Festiviteten Frol oppvekst 11,3 11,4 6,5 8,4 11,9 Halsan-Momarka oppv. 9,0 8,1 7,1 10,4 10,9 Innvandrertjenesten 4,2 5,3 5,6 9,8 8,6 Kultur 4,8 6,0 13,2 5,9 2,5 Mule-Okkenhaug oppv. 6,1 9,3 6,2 9,6 13,8 Nesheim skole 6,5 5,5 3,8 5,5 7,4 Nesset ungdomsskole 10,0 6,6 4,7 6,0 6,2 Rådmannen m/stab 5,0 7,5 11,1 19,8 22,8 Skogn barne- og ungd 6,1 6,8 2,9 6,2 7,7 Staupshaugen verksted 14,9 13,6 12,7 13,2 9,2 Vann og avløp 6, ,3 0 Veg, park og parkering 10,6 2,4 1,0 10,5 20,2 Ytterøy oppvekst 10,7 7,0 2,4 3,5 3,9 Åsen oppvekst 5,6 6,3 6,4 7,5 11,6 Levanger kommune 7,8 8,3 6,9 8,9 11,2 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en økning i sykefraværet gjennom Første kvartal 2006 viser en dramatisk økning sammenlignet med samme tidspunkt i Økningen fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 er på hele 44 prosent. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet for perioden 2002 til Utviklingen vises både kvartalsvis og akkumulert i gjennom året. 6

7 12,0 11,0 Utvikling i sykefravær Kvartalsvis Akk. året 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 5. Gjennomgang av resultatenhetene 5.1 Fellesområder 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2006 Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Fellesområdene sitt samlet forbruk pr. 31. mars er på 32 prosent Lønnsforbruket er på 29 prosent. Sykefraværet er økt fra 5,4 prosent i 1. kvartal 2005 til 22,7 prosent i 1. kvartal Forbruket er noe høyt, men det skyldes at 80% av husleien til Levanger Rådhus er betalt 1, kvartal, halve tilskuddet til kirkene er utbetalt. Personalforsikring er også belastet dette kapitlet, men skal fordeles ut på de enkelte enhetene ,4 7,5 11,1 19, ,7 Det høye sykefraværet skyldes flere langtidssykmeldte. 7

8 5.2 Innvandrertjenesten. Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Lønnsforbruket er på 26 prosent, og sykefraværet har økt fra 4,1 prosent i 1. kvartal 2005 til 8,6 prosent i 1. kvartal Driftsutgifter for øvrig er som forventet for alle avdelingene. Inntekter: Flyktningetjenesten, har tatt imot 4 personer i perioden. 10 personer er ventet i løpet av våren. Det er ikke inntektsført integreringstilskudd for 1. kvartal. Når det gjelder Sjefsgården voksenopplæring kommer de fleste refusjoner i slutten av året. Leira mottak mangler inntektsføring på beboerytelser og husleie. Dette er refusjonsordninger gjennom UDI som kommer. Styringskort ble levert innen fristen. Dialog og samhandling med andre instanser er godt i gang. Møter med politi, aetat er gjennomført etter planen. Deltakelse i forprosjektet NAV er etablert og ferdig sluttrapport skal leveres i mai. Etablering av råd for deltaker i introduksjonsprogram er ikke igangsatt. Dette skal skje før skoleferie. Tiltaksplaner i forsterka mottak er igangsatt. Samarbeidsrutiner innad i tjenesten er under revidering og oppfølging av sykemeldte følges opp som planlagt. Ingen interne avtaler er reforhandlet i perioden. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal følge iverksette tiltak i forhold til nødvendig boligmasse ,1 5,3 5,6 9, ,6 De sykemeldte blir fulgt opp i tråd med gjeldene praksis og i samarbeid med organisasjonsenheten. Individuelle oppfølgingsplaner blir benyttet. 5.3 Mule/Okkenhaug oppvekstsenter Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Mule og Okkenhaug oppvekstsenter har pr. 31.mars et forbruk på 23 prosent. Lønnsforbruket er på 29 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,1 prosent 1. kvartal 2005 til 13,8 prosent 1. kvartal

9 Mule og Okkenhaug har lønnsutgifter som ligger litt i overkant av det stipulerte. Dette skyldes i all hovedsak at man har en økende mengde medarbeidere med langtids sykefravær. I tillegg har enhetsleder fungert som skolefaglig ansvarlig. I en del av denne perioden har rektor på Okkenhaug, fungert som enhetsleder og en annen medarbeider vært rektorvikar uten at budsjettet er justert. Dette vil skje når perioden med dobbeltfunksjoner er over. Det høye sykefraværet kompenseres til en viss grad i økte refusjonsinntekter slik at enheten ligger noenlunde på budsjett. Enheten drifter med de årsverk man har beregnet i budsjettet. Dvs. svært effektivt i forhold til gruppestørrelser og lignende. Ved budsjettregulering i forhold til overnevnte dobbeltfunksjoner ventes det ikke avvik i forhold til budsjett. Det er dog bekymringsfulle tall knyttet til langtidsfravær Enheten jobber og er i rute i forhold til oppsatte målsetninger i styringskortet ,1 9,3 6,2 9, ,8 Tiltak for å redusere sykefraværet. Mule og Okkenhaug har hatt en foruroligende økning i sykefravær. Om dette skyldes tilfeldigheter eller har andre årsaker er vanskelig å spekulere i. Uansett har enheten nå flere på langtidsfravær med bakgrunn i medisinske årsaker. Dette følges opp i henhold til intensjonene i IA-avtalen. I årsplan for HMS vil sykefraværet løftes inn som et element man må ha fokus på. I tillegg til overnevnte fravær, er vikarer som er satt inn på veg ut i svangerskapspermisjon, med de utfordringer dette innebærer. 5.4 Halsan/Momarka oppvekstsenter. Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Halsan/Momarka oppvekstsenter har et forbruk pr. 31. mars på 19 prosent. Lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 1. kvartal 2005 på 9 prosent til 10,9 prosent 1. kvartal Statstilskuddet i barnehagen er utbetalt til og med juli og utgjør 72% av det som er budsjettert. Det gjør at inntektsgrunnlaget er høyere enn det som vil være reelt. Netto forbruk på enheten blir av den grunn lavt. - SFO driver med nøktern bemanning og vil muligens ha et overskudd, men det avhenger av antall bruker framover våren. - Lønnsutgiftene ligger innenfor rammen av det som forventes. Det er samsvar mellom antall årsverk og budsjetterte lønnsutgifter. 9

10 2005 9,0 8,1 7,1 10, ,9 Jevnlige oppfølgingssamtaler av langtidssykmeldte. Følger intensjonene i IA-avtalen. 5.5 Nesheim skole Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Nesheim skole har et forbruk på 31. mars på 27 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,5 prosent i 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 på 7,4 prosent. Misforståelser ang. avlønning av kontaktlærere førte til at utgifter som skulle vært ført høsten 2005, måtte føres på Vi har ikke fått inn refusjoner for Norsk2 og for tillitsvalgt i utdanningsforbundet (perm. i 56 % stilling) så når disse midlene kommer inn vil vi være i balanse. et totalt viser et forbruk på 27 %, og med de manglende inntekter det er vist til, vil det si at vi ligger godt i rute til å kunne holde vår budsjettramme. Drifta av SFO vil alltid være noe usikker, da den til enhver tid er avhengig av antallet brukere. Lite bruk av vikarer og nøktern bemanning gjør at vi greier å drive SFO i ballanse. Overordna målsetting er å kunne holde budsjettet. I tillegg prioriterer vi tilrettelagt opplæring/spesialundervisning. Selv om rammene er svært trange, greier vi å følge oppsatte planer for denne delen av opplæringa ,5 5,5 3,8 5, ,4 Ingen spesielle tiltak. Følger opp intensjonene i IA-avtalen 5.6 Skogn barne- og ungdomsskole Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk

11 Skogn barne- og ungdomsskole har et totalt forbruk pr. 31. mars på 26 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,1 prosent i 1 kvartal 2005 til 7,7 prosent i 1. kvartal Lønn lærere viser ca 1% for høyt forbruk. Lønn faste stillinger skole, viser et overforbruk på ca 8% Lønn faste stillinger 3800 Idrett (svømmehallen), har et overforbruk på ca 9%. Dette skyldes feilbudsjettering pga. feil i budsjettgrunnlaget. Feilen skyldes at kveldsvakt, som strengt tatt er en fast stilling på ca 75%, ikke var med i budsjettgrunnlaget og det ble heller ikke budsjettert tilstrekkelig på budsjettposten Ekstrahjelp. Stillingen har ikke vært fast besatt fordi behovet har variert fra år til annet. Fra må det ansettes fast i stillingen. For å redusere overforbruket på lønn lærere er styrkingstiltakene redusert med ca 80% stilling pr Evt. tiltak for å redusere overforbruket på Lønn faste stillinger skole, kan ikke gjennomføres fordi assistentbruken er helt nødvendig til elever med spesielle behov for hjelp ,1 6,8 2,9 6, ,7 Det gjennomføres jevnlig oppfølgingssamtaler. 5.7 Ekne/Tuv oppvekstsenter Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Ekne/Tuv oppvekstsenter har et totalforbruk på 20 prosent pr. 31. mars, lønnsutgiftene er på 30 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 9,8 prosent 1. kvartal 2005 til 9,0 prosent 1. kvartal Avvik: Overforbruk lønn på begge skoler. Prognose: ca ,- avvik på årsbasis. Brorparten gjelder Ekne skole med ca ,-. Lønn for en av lærerne underbudsjettert med ca ,- på årsbasis. For enheten generelt ser det bra ut på bunnlinja. Periodisering av inntektene til barnehagene kan forvirre litt; foreløpig prognose er at enheten kommer ut i balanse. Det er bare reduksjon av lærertimer som kan monne her. Det lar seg ikke gjøre i vårhalvåret på grunn av tilsettingsforhold mv. Igangsetting kan derfor ikke skje før pr Innsparing fra må evt. bli ca. 12 t.pr.uke, - ca. en tredel av det Ekne skole har som styrkingsressurs for å møte stadig økende behov for bl.a. spesialundervisning. Konsekvensen av dette vil være alvorlig med tanke på de utfordringene som ligger i å oppnå en rimelig grad av tilpassa opplæring. Vi har kommet oss gjennom en klagesak uten å havne hos fylkesmannen, men enhetsleder mener at vi nå ikke har mer å gå på. 11

12 Arbeidet med satsing på kultur/helse/miljø går godt på alle avdelinger, og vi regner med full måloppnåelse. Ellers må det igjen nevnes at innsatsen for å holde utgiftene nede er den oppgaven som hele enheten har størst fokus på i hverdagen ,8 9,1 7,2 6, ,0 En gjennomgang med avdelingene viser at det i hovedsak er snakk om fravær med årsaker som ligger godt utenfor det enheten kan påvirke. Sjøl om det er høyt, kan vi derfor ikke vente å sette inn tiltak som monner. Det gjøres en stor innsats for å få sykmeldte tilbake fortest mulig. For øvrig følger vi opp IAavtalen så godt vi makter. 5.8 Åsen oppvekstsenter Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Åsen oppvekstsenter har et totalforbruk på 22 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 5,6 prosent 1. kvartal 2005 til 11,5 prosent 1. kvartal Har ved årets start minimalisert vikarbruk for å holde budsjett. Dette har vært noe belastende i forhold til daglig drift. Er i gang med arbeid som går på ståstedsanalyse av skolen (organisasjonen). Kommer til å prioritere målområder ut fra disse resultatene ,6 6,3 6,4 7, ,5 Har en del langtidssykemeldte der det er et forklarlig fravær. Muligens stresser byggeperioden oss noe. Her gjør ansatte virkelig en innsats! Inspektør og avdelingsledere har til tider hatt store utfordringer. Rektor inn med bedre oversikter og systematisering kan muligens lette trykket noe. 12

13 5.9 Ytterøy oppvekstsenter Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Ytterøy oppvekstsenter har et totalforbruk på 21 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 10,7 prosent 1. kvartal 2005 til 3,9 prosent 1. kvartal Netto forbruk ligger ca. 1% under stipulert norm for 1.kvartal, det samme som 1.kv På rapproteringstidspunktet er skyssutgifter ikke lagt inn i regnskapet. Når disse kommer med, vil enheten ligge på et netto forbruk på omtrent 27%. Den skjeve tilførselen av tilskudd til barnehagen gjør at enheten har et tilsynelatende bedre kvartalsresultat enn det som er reelt. Ny kriteriemodell, som om kort tid skal sendes ut på høring og deretter til politisk behandling, er for enheten et så stort usikkerhetsmoment at det vil være vanskelig å si noe sikkert om muligheten for å holde årsrammen for budsjettet. Det er enhetsleders klare oppfatning at enheten ikke vil kunne greie sine pålagte oppgaver dersom budsjettet blir regulert ned i forhold til dagens nivå. At vi greide å overholde fjorårets budsjett med god margin, skyldtes store refusjonsbeløp pga. høyt sykefravær en situasjon som slett ikke er ønskelig. Lønnsutgiftene i oppvekstsenteret ligger innenfor rammen av det forventede, noe som tyder på at antall årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. Enheten følger kontinuerlig en hard sparelinje. Dette går tydelig fram av manglende fornying og innkjøp av inventar og utstyr. Særlig er elevpulter og stoler helt nedslitt. Enheten skaffer seg midler til drift gjennom å være svært tilbakeholdne med å sette inn vikarer ved kortere sykefravær. Dette går på bekostning av kvaliteten på læringsarbeidet, men er helt nødvendig for å kunne ha et visst økonomisk spillerom. Fordi denne handlemåten forrige år førte til unødig høyt sykefravær, har enhetsleder sett seg nødt til å bruke dette noe mindre i år enn forrige år. Det ligger an til måloppnåelse hva angår å overholde budsjettrammene, men under den klare forutsetning at det ikke blir endrede rammer i løpet av året, verken i form av generelle budsjettnedskjæringer, slik vi opplevde i 2005, eller gjennom justeringer av kriterimodellen for tildeling av ressurser til skolene i kommunen. Enhetsleder mener fortsatt at muligheten for oversikt over eget regnskap ikke er tilfredsstillende. (Kommentert i årsrapporten 2005.) ,7 7,0 2,4 3, ,9 I og med at sykefraværsprosenten er under 4, vil det ikke bli igangsatt særskilte tiltak for å redusere fraværet ytterligere. Rutiner og tiltak i henhold til IA-avtalen har en kontinuerlig oppfølging. 13

14 5.10 Frol oppvekst Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Frol oppvekstsenter har et totalforbruk på 30 prosent pr. 31. mars. Lønnsforbruket er på 31 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 11,3 prosent 1. kvartal 2005 til 11,9 prosent 1. kvartal Kvartalsregnskapet indikerer et forbruk noe i overkant av det ønskelige. Erfaring fra tidligere sier imidlertid at det store etterslepet når det gjelder refusjoner til oss som mottaksskole for minoritetsspråklige, vil slå positivt ut. Alt i alt mener vi å ha tilsatte i forhold til tildelt budsjett. Overordna økonomisk målsetting i styringskortet er å holde tildelt budsjett, og det er det intensjonen å klare igjen ,3 11,4 6,5 8, ,9 Vi driver fortsatt samarbeidet med IHMS, og for øvrig praktiserer vi IA-avtalen etter beste evne Nesset ungdomsskole Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Nesset ungdomsskole har et totalforbruk på 31. mars på 29 prosent. Lønnsforbruket er på 32 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 10 prosent 1. kvartal 2005 til 6,2 prosent 1. kvartal Lønnsutgifter ligger over budsjett. Årsaken ligger i det samme som i fjor; enheten er tilført ekstraordinære oppgaver uten at dette er kompensert budsjettmessig. Til tross for sparetiltak vil vi dersom vi ikke får tilført ekstra midler, stå i fare for å gå med et underskudd i størrelsesorden ,- i år. Vi vurderer å ta borte leirskolen i år innsparing på ca ,-, avslutte samarbeidet med Støre gård fra innsparing på ca på årsbasis (ca i år) foruten den vanlige nøysomheten mhp innkjøp og vikarbruk. 14

15 ,0 6,6 4,7 5, ,2 Vi følger retningslinjene i IA-arbeidet 5.12 Staupshaugen verksted a) Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk et ligger godt an i forhold til periodisert budsjett etter 1 kvartal Det er heller ikke nevneverdige avvik på enkeltposter etter 1. kvartal. Måloppnåelse Mål i styringskort er gjennomført. Under samfunn er det gjennomført Teaterforestilling med gjester. Under tjenester er det gjennomført informasjonsmøte. I tillegg er det gjennomført medarbeidersamtaler i 1. kvartal ,9 13,6 12,7 13, ,2 Enheten har fortsatt et høyt sykefravær, selv om det er en positiv nedgang i forhold til fraværstallene i Årsaken til det relativt høye sykefraværet er flere langtidssykemeldinger, noe som gir store utslag i en liten arbeidsstokk. Det er ikke forventet endringer i langtidsfraværet i løpet 2. kvartal

16 5.13 Distrikt Nord. a) Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Distrikt Nord ligger med et forbruk på både utgifter og inntekter på 25 % etter 1. kvartal Dette tilsvarer et underforbruk på kr etter 3 måneders drift. I tillegg er ikke vederlagsinntektene for Breidablikk og Ytterøy inntektsført for mars måned med til sammen kr. Den regnskapsmessige situasjonen så langt ser derfor bra ut for Distrikt Nord etter 1. kvartal Det er foreløpig ikke iverksatt konkrete sparetiltak da de økonomiske rammene så langt holdes totalt i forhold til budsjett. Det vil i løpet av året iverksettes tiltak opp imot enkeltbrukere som vil utløse behov for omfattende tjenester. Dette er utfordringer som det arbeides med å få oversikt over i den grad det er mulig, slik at økonomiske tiltak kan vurderes. Økonomi: Viser til gjennomgangen foran om den økonomiske situasjonen. Organisasjon: Sykefraværet er for høy og mål er ikke nådd. Kvartalsvise møter for plass-tv og ledere er kommet i gang. Tjenester: Koordinering av inntak i begge distrikt er i gang. Samfunn: Prosjektet musikk, helse og kultur fortsettes ,3 11,5 8,8 10, ,1 Det er for enheten en stor økning i sykefravær. Det jobbes kontinuerlig med kontakt og tiltak opp imot den enkelte arbeidstaker og generelt for de ulike arbeidslag. IHMS er med i dette arbeidet Distrikt Sør a) Budsjett % Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Totalt ligger Distrikt Sør på et forbruk på 24 % etter 1. kvartal Dette tilsvarer et underforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett. stallene ovenfor mangler kr i vederlagsbetaling (inntekt) for mars måned.. 16

17 Høyt sykefravær første kvartal fører til økte lønnsutgifter, men budsjettet viser at vi har spart en del innleie på sykefravær i 1. kvartal. Avd har en vikarutgift på kr og en refusjonsinntekt på kr ,-. I og med at vi ligger godt innenfor ramma så langt iverksettes ingen tiltak, men vi må fortsatt være veldig nøktern i forhold til forbruk. Vi vet også at vi vil ha poster på budsjettet knyttet til enkeltbrukere som vil komme ut med et merforbruk i år, dette må vi ta inn på andre poster. Tjenester Tjenester Organisasjon Organisasjon Organisasjon Økonomi : det er etablert koordinatorer i begge distrikt for inntak i institusjon : det jobbes nå med gjennomgang av nylig gjennomført brukerundersøkelse : vi er ikke innenfor målsetting med red. i sykefraværet 1. kvartal : det er satt opp møteplan for kvartalsvise fellesmøter for plasstillitsvalget og ledere : det er gjennomført gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen, jobber nå videre med tiltak. : vi er innenfor målsetting i forhold til budsjett ,0 9,4 8,6 9, ,1 Enheten har et høyt sykefravær for 1. kvartal 2006 på 13,1 %. Sykefraværet er gjennomgått i ledergruppen. Det er en økning i sykefravær med legemelding, noe også refusjonstallene viser. Gjennom arbeid med IA er lederne godt kjent med de forskjellige fraværsforholdene og det jobbes kontinuerlig med oppfølging av enkeltansatte i forhold til muligheter for eventuell tilrettelegging og funksjonsvurderinger. I samarbeid med IHMS, jfr HMS årsplan, kjører vi også generelle kurs i forflytningsteknikk, stressmestring og rygg- og nakkeskole i år, som forebyggende tiltak 5.15 Kultur. Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Kulturenheten har et samlet forbruk pr. 31.mars på 28 prosent. Lønnsforbruket er 26 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 3,9 prosent i 1. kvartal 2005 til 2,4 prosent i 1. kvartal Kulturskolen forbruk på 30%. Dette er noe høyt og skyldes at inntekt egenbetaling 1. halvår føres på 2. kvartal og står i 0 pr. 1.kvartal Folkebibliotek forbruk 32%. Noe høyt. Årsaken er at husleie for 1. halvår er ført på 1. kvartal ( ) 17

18 Enheten opererer med et samlet antall årsverk på 17,14 stilling pr En hel stilling av dette er 100% prosjektstilling som leder av Levanger Ungdomshus. Dette er ikke en fast stilling slik at totalt antall faste stillinger er 16,14%. Dette er noe høyere enn i 2005, men i tallet 16,14 inngår 50% stilling overført til bibliotek fra stillingsbanken samt en 20% ressurs overført fra Halsan til biblioteket. Reelt sett er fast stillingsressurs redusert fra 2004 til 2006 gjennom innsparing. Det høye aktivitetsnivået holdes oppe også gjennom større utviklingsprosjekter med tildels store statlige tilskudd. De fleste av disse er tverfaglige og tverrenhetlige prosjekter. Styringskort er utarbeidet gjennom en god prosess. Det arbeides intenst både på drift og på de omfattende utviklingsprosjekter som enheten er engasjert i/har ansvar for. Her nevnes samtidskunstprosjektet LevArt, Den kulturelle skolesekken, samarbeidsprosjektet Levanger HercegNovi, ungdomsutvekslingsprosjektet Mellomfolkelig samarbeid Balkan, musikkteaterprosjektet Raud vinter. Kultur- og helseprosjektene: Mestringsprosjektet (Kulturskole skole), Musikk, helse og aldring ( Myskja prosjektet bla på Breidablikktunet) Det regionale folkehelseprosjektet FOLK2 L3-prosjektet (kulturintensiv trening for barn med celebral parese ISK i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag) ,9 6,0 13,2 5, ,4 Generelt lavt sykefravær. Sykemeldte følges opp i henhold til avtaleverket Festiviteten. Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Festiviteten har et samlet forbruk på 35 prosent pr. 31. mars. Lønnsforbruket er på 26 prosent. Det har ikke vært sykefravær verken i 1. kvartal 2005 eller i 1. kvartal Lønns- og kostnadssiden er som budsjettert. Inntektssvikt i 1. kv. gir et nettoresultat på 35%. Lavere inntekt av kurs- og møtevirksomhet i 1. kv. enn normalt er den vesentligste årsak. Festiviteten har kostnadene under kontroll og kan komme i balanse ved årets slutt ved å øke inntekten. Salgsfremmende tiltak er satt på dagsorden. Et av tiltakene som vil gi enheten bedre inntekter er kommunens arbeide med å få parkeringsplass på stadion og lett tilgang via trapp opp til Grønsgate/Festiviteten. Videre er det planer for en kioskløsning i samarbeide med ekstern leverandør. Tilgjengelighet og mulighet for kjøp av kioskvarer anses av publikum for å være negativt for kinoen i dag. 18

19 Festiviteten arbeider med måloppnåelse i forhold til styringskortet Festiviteten har ikke hatt sykefravær på over to år Drift og anlegg. Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Lønnsforbruket er på 25 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 4,2 prosent 1. kvartal 2005 til 2,2 prosent 1. kvartal et for lønn og øvrige kostnader ligger innen for budsjett. Mangler en god del på inntekt siden grunnet etterslep på fakturering og registrering av fakturaordre. I likhet med tidligere år vil vår enhet ha et ganske stort etterslep på fakturering fram til 4. kvartal ,2 0,9 8, ,2 Sykefraværet ligger på et akseptabelt nivå Bygg- og eiendom. Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Lønnsforbruket er på 26 prosent. Sykefraværet har økt fra 7,1 prosent 1. kvartal 2005 til 11,9 prosent 1. kvartal Det var bra samsvar mellom budsjett og regnskap da det i årsoppgjøret ble et tilgodebeløp på kr ,- eller 1,6 % av budsjett. Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. Kostnadssiden er på 27 prosent. Internhusleie er ført med ¼ del av årets inntekt. Forbruket ligger litt høyt, men her utgjør energiforbruket for 3 vintermåneder ca. 38% av hele årsforbruket. Videre er det ikke effektuert fakturagrunnlag for mars på til sammen kr Dette sammen med energiforbruket sier at enheten er i rute i forhold til budsjett. 19

20 Enhetens mål på 10% reduksjon av sykefraværet synes vanskelig å nå dersom utviklingen fortsetter slik den har blitt i 1. kvartal. Dette gjelder for området renhold, og kommentarene i årsrapporten forteller noe om grunnen ,1 9,2 8,3 14, ,9 Innherred HMS gjennomførte helsesamtale med renholderne høsten Av 62 innkalte møtte 43 personer. De plagene som er mest vanlige har resultert i at det nå i april blir gjennomført i regi av Innherred HMS : ( i tre puljer) Gjennomgang av rapporten med alle renholderne Info om sko og skorelaterte plager Rygg-/nakke-skole med relevant ergonomi Ut over kontinuerlige forbedringer på utstyrssiden, utbedring av inngangsparti, nye renholdssentraler og nye gulvbelegg er det ikke mye enheten selv kan utføre. Det som da gjenstår er bedre tilrettelegging fra brukerne. Dette har det vært gjort mange forsøk på, men det er vanskelig å få innarbeidet gode rutiner som virkelig hjelper renholdsansatte. Det er nå større fokus på uteskofrie skoler, og flere skoler har nå i forbindelse med utbygginger sagt ja til dette Vann- og avløp. Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Vann og avløp skal gå i 0 ved årets slutt. Lønnsforbruket ligger på 20 prosent pr. 31. mars. Det er ikke sykefravær i 1. kvartal 2006, mot 6,7 prosent i 1. kvartal Forbruk lønnsutgiftene ligger noe under budsjett. Forbruk øvrige kostnader ligger under budsjett, noe p.g.a. etterslep på fakturering fra drift og anlegg. Kostnadene til Elektrisitetsforsyning ser ut til å bli høyere enn budsjett. Dette skal vi utligne ved bedre innkjøpsavtaler og andre tiltak i forhold til øvrige kostnader. Inntektene vil følge budsjettet. I følge resultatmålene i styringskortet er vi i rute pr. dato , , Tallene taler for seg selv. Oppskrift: Samhold og godt humør. 20

21 5.20 Veg, park og parkering Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Veg, park og parkering hadde et samlet forbruk pr. 31. mars er på 38 prosent. Lønnsforbruket er på 24 prosent. Sykefraværet har økt fra 10,5 prosent 1. kvartal 2005 til 20,2 prosent 1. kvartal Som tidligere år viser det et forholdsvis stort (negativt) gap mellom regnskap og budsjett for første kvartal, men dette har sine naturlige forklaringer. På vegkapitlet utbetales vinterberedskapen (ca. 0,5 mill.) på januar og kostnader for øvrig på brøyting ut mars måned gjør store innhogg på budsjettet. Leie av p-plasser fra NSB for 2006 forskuddsbetales i januar måned ( ). Bortimot halve årsbeløpet for strømavgifter til gatebelysning utbetales i januar måned, resten på slutten av året. I sum gjør dette at enheten får store innhogg på budsjettet tidlig på året og skaper ubalanse mellom budsjett og regnskap. Avviket mellom budsjett og regnskap utjevner seg utover april og mai. Vi vet at enheten får et inntektstap på ca. kr ,- (stenging p-plass Torvet) ved arrangementet Raud vinter som kan påvirke årsresultatet når marginene er så små ,5 2,4 1,0 10, ,2 Høyt sykefravær p.g.a. langtidssykemelding første kvartal. Jobber kontinuerlig for å bedre rutiner med tømming av automater. Ikke spesielle tiltak utover det Brann og feiervesen. Budsjett inkl. % endr. forbruk Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Brann- og feiervesenet hadde et forbruk på 8 prosent pr. 31. mars. Lønnsforbruket var på 26 prosent, og sykefraværet har økt fra 5,6 prosent 1. kvartal 2005 til 5,8 prosent 1. kvartal Status pr viser et netto forbruk på kr som utgjør 8 % av budsjett. Det lave nettoforbruket skyldes at i regnskapet for feiervesenet er feieravgiften for inneværende år 21

22 godskrevet fullt ut. Dette gir så tidlig på året et stort utslag for det totale regnskapet for virksomheten. Brannvesenet. et viser et totalforbruk på 24 %. Også i år, som for 2005, er det budsjettert for lite på post lønn i faste stillinger. For 1. kvartal er det et overforbruk på ca. kr ,-. Dette vil gi på årsbasis et overforbruk på ca. kr ,-. For de øvrige lønnskostnader ser det ut for at budsjett holder under forutsetning av at ikke noe uforutsett skjer. Når det gjelder de øvrige driftskostnader ser det ut for at budsjett holder under forutsetning av at ikke noe uforutsett skjer. Brannsjefen er imidlertid meget bekymret for at tankbilen skal få totalhavari. På inntektssiden kan det bli vanskelig å nå budsjett. Mye av resultatet her avhenger av daglagets inntekter og evt. salg av forebyggende arbeid til Verdal kommune. Feiervesenet. Forbruket i feiervesenet er tilfredsstillende i forhold til budsjett. Sivilforsvaret. Forbruket i sivilforsvaret er tilfredsstillende i forhold til budsjett. Som nevnt under brannvesenet viser prognosen et overforbruk på lønn tilsvarende ca. kr ,-. Brannvesenet har under hele budsjettåret et kontinuerlig sparetiltak (går på sparebluss) ved at det er kun det aller nødvendigste som blir kjøpt. Dette er en ballansegang mellom lovpålagte oppgaver/hms-krav. I tillegg letes det etter oppgaver til daglaget som kan forenes med beredskap og som gir inntekter. Ved forebyggende avdeling har det i 1. kvartal vært et lengre sykefravær. Dette gjør at vi her ligger etter planen når det gjelder tilsyn i 13 objekter. Vi håper imidlertid at vi i løpet av året skal kunne ta igjen slakken under forutsetning av at ikke noe uforutsett skjer. Innenfor feiing ligger vi etter feierplanen ved at det også her har vært sykefravær og reduksjon i feierkapasitet. Brannsjefen følger nøye utviklingen her og vil eventuelt sette i verk supplerende tiltak ,6 3,7 6,8 1, ,8 Sykefravær skyldes langtidsfravær. Sykefraværet her er nå avslutet. Utenom dette har sykefraværet vært meget lavt. Det vil derfor ikke bli satt i gang tiltak for å redusere sykefraværet generelt under forutsetning av at det holder seg på samme nivå som tidligere år Innherred samkommune. Det er utarbeidet en tilsvarende gjennomgang for Innherred samkommune som det nå presenteres for morkomunnene. Denne gjennomgangen behandles som sak i samkommunestyret 11. mai. Økonomisk sosialhjelp er ansvarsmessig lagt til Innherred samkommune, selv om Levanger kommune skal bære alle utgiftene ved denne tjenesten. Rapporten for samkommunen er ennå ikke ferdigstilt. Tall for sosialhjelpstjenesten vil bli framlagt for formannskap/kommunestyre ved behandlingen av denne saken. 22

23 23