RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET

Transkript

1 RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE Innledning Jønsrudløkka barnehage har tre avdelinger med 45 barn og 15 ansatte. Barnehagen ligger i et etablert bo og næringsområde i Hamar. Satsningsområdene har vært ulike og i takt med den store utviklingen på barnehagefeltet. Vi har vært med i et likestillingsprosjekt finansiert av Fylkesmannen to år på rad. I det tredje året ble det gitt muligheter å søke midler under forutsetning at fokuset også skulle rettes mot vennskap og medvirkning. Likestillingssenteret har vært en viktig medspiller og prosessdriver i prosjektet. Historie: Barnehageåret var vi med på et likestillingsprosjekt der vi skulle finne ut om de ansatte behandlet jenter og gutter forskjellig. Vi valgte å kalle prosjektet vårt Gutter og jenter samma det Barnehageåret fikk vi midler til å øke personalgruppas evne til å reflektere rundt ulike elementer ved måten vi kommuniserte og reflekterte sammen med gutter og jenter på. Begge de foregående årene har medført økt fokus og økt evne til å sette fokus på hvordan vi samhandler og kommuniserer med jenter og gutter i barnehagealder. Som vi skrev i rapporten fra i fjor synes vi at vi har kommet veldig godt i gang med å være en likestillingsbarnehage Vi mener det er viktige spørsmål vi belyser og at det er viktig å fortsette utviklingen av barnehagen som en pedagogisk institusjon. I dags aktuell presse høres det til stadighet om at nasjonens barnehager har satset på kvantitet kontra kvalitet. Vi mener at fokus på dette temaet bidrar til økt kvalitet. Organisering av prosjektet: For barnehageåret ønsket vi å være så konkrete som mulig. Dette var naturlig sett ut i fra erfaringene fra de to første årene der vi først hadde hatt et videoprosjekt siden et refleksjonsprosjekt som i all hovedsak hadde som hensikt å finne ut om vi som voksne behandlet jenter og gutter likt. Nå ønsket vi å se på vennskap på tvers av kjønn og å la barna få delta mer i prosessen om hva vi skal gjøre for at gutter og jenter kan være venner. Hver avdeling skulle finne en problemstilling som de både ønsket å arbeide med og som de via erfaringer fra de to foregående årene hadde lyst til å få utvidet kunnskap om. Midler ble søkt og vi fikk tildelt kr ,-. I tildelingsbrevet var det en forutsetning at Likestillingssenteret skulle engasjeres. I et møte ble det bestemt av de skulle være prosessdrivere og veiledere.

2 Prosessen: Studietur 16. november Ringebu 21 november personalmøte 2 januar 2013 planleggingsdag 5 mars personalmøte 18 mars Likestillingssenteret på personalmøte 23 april Bergljot på personalmøte 10 mai 2013 planleggingsdag I tillegg har avdelingene hatt tre veiledninger hver av Likestillingssenteret. Forankring av prosjektet i personalet, blant foreldre og i planer: Det ble bestemt på vårens planleggingsdager i 2012 at personalet også et tredje år ønsket å arbeide med temaet likestilling. Vi hadde i løpet av det andre året fått kjennskap til ulike metoder og innfallsvinkler som vi ønsket å finne ut mer om. Det ble utarbeidet en søknad som hele personalgruppa stilte seg bak I barnehagens årsplan for stod det om emnet: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til de ulike kjønnene Planen er godkjent av barnehagens samarbeidsutvalg og informert om på høstens foreldremøte. Teoretisk materiell: Likestillingskoffert: Frittvalg.no I tillegg fikk vi anbefalt bøkene: Sverd og bamser Eva Helèn og Magdalena T Granholm Genuspedagogik: En tanke- och handlingsbok för arbete med barn och unga Kajsa Svaleryd Jenter, gutter og pedagoger Kajsa Wahlström Gi barna hundre muligheter istedenfor 2 Henkel, Kristina Temaheftet om barns medvirkning Målrettet arbeid i barnehagen Familie og forbrukerdepartementet Problemstilling og valg av metode: Avdelingene valgte ulike problemstillinger og metode. Dette var helt etter både intensjon og søknaden. De ulike avdelingene skulle ut i fra sine erfaringer med de to foregående årene vinkle dette år prosjekt slik at det ble så konkret som mulig. Både problemstillingene og metodene kan det leses om under de enkelte avdelingers rapport som ligger nederst på rapporten. Framgangsmåte/ metode: Her valgte også avdelingene ulikt selv om alle hadde en form for regisitering. De to avdelingene med de største barna brukte hvert sitt eget utarbeidede skjema, avdelingen med de minste barna valgte løpende protokoll. Se under

3 Resultater og analyse: Naturlig nok ble resultatene og analysene ulike når utgangspunktet var ulikt. Hva lærte dere og førte det til ny praksis?: Avdelingene har under arbeidet, og særlig med bakgrunn i at de fikk flere veiledninger fra Likestillingssenteret mens prosjektet pågikk, undret seg over og tilpasset de fysiske forholdene og sine egne tilnærminger til emnet. Dette kommer også fram på avdelingsmøtene når det planlegges aktiviteter. Veien videre: Jønsrudløkka barnehage skal ikke være med i likestillingsprosjekt barnehageåret , likevel er vi trygge på at den kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom tre år er godt forankret og at det vil synes så vel teoretisk som praktisk. Likestillingsprosjekt SOLGLØTT I vår avdeling har vi 18 barn i alderen 3 til 6 år. Dette året har vi 6 barn født 2007, 7 barn født 2008, 5 barn født 2009, - av disse er det 13 gutter og 5 jenter. PROBLEMSTILLING I barnegruppa har vi et stort overtall av gutter. Tendensen er at barna stort sett leker med hverandre innenfor samme aldergruppe. Der det bare er et barn, jente eller gutt, i en aldersgruppe finner de lekekamerater opp eller nedover avhengig av hvor modne de er. Vi ønsker at alle ungene skal få mere erfaring med lek og samspill med begge kjønn. Vår problemstilling er derfor: Hva kan vi gjøre for å styrke vennskap og samlek mellom kjønnene i vår avdeling. MÅL Vårt mål med prosjektet er å styrke vennskap og samlek mellom kjønnene. FREMGANGSMÅTE/METODE Vi må observere og finne ut hva gutter gjør, hva jenter gjør og hva de gjør sammen. Som observasjonsmetode valgte vi aktivitetsskjema. Vi laget skjema med alle barnas navn loddrett og de vanligste aktivitetene i barnegruppa vannrett, i alt 18 aktiviteter. Vi observerte i frileken inne på formiddagen. Vi observerte i 7 dager, - 5 ganger hver dag med 15 minutters mellomrom. I tillegg til denne systematiske observasjon hadde vi masse usystematisk observasjon av hva gutter/jenter gjør i vår barnegruppe. HVA SER VI AV VÅRE SYSTEMATISKE OG USYSTEMATISKE OBSERVASJON Jentenes favorittaktivitet er å sitte ved bordet og perle med småperler, lage kjeder, armbånd og perlebrett. Vi ser sjelden gutta opptatt med denne aktiviteten. De største gutta dominerer «dukkekroken». Dette rommet er lagt til rette for rollelek og familielek og er skjermet slik at du kan få leke i fred. Her kan leken til tider bli litt voldsom, guttene tar «føringa» og jentene oppholder seg lite der.

4 Aktiviteter som både gutter og jenter holder på med er spill, store perler, plastilina, duplo. Både gutter og jenter vever en del. Både gutter og jenter liker å bli lest for TILTAK UNDERVEIS FOR Å STYRKE SAMLEK/VENNSKAP Fjerne småperler for en periode Blande duplo og «familieduplo». TILTAK UT FRA RESULTATENE AV SYSTEMATISK OBSERVASJON Vever skal henge på veggen på avdelinga og garn sorteres i kurver etter farge. Begge deler skal være synlig og lett tilgjengelig for ungene. Aktivisere «de store gutta» med aktiviteter utenfor «dukkekroken» slik at denne blir mer tilgjengelig for alle. Anskaffe flere spill og de voksne skal invitere mer til å spille spill med ungene og få med både gutter og jenter. Anskaffe mere plastelina, sortere i bokser etter farge og sette den mer tilgjengelig for ungene. Gjøre det mer fristende. Anskaffe mere store perler. Gjennom hele prosjektperioden har vi lest de fleste bøkene om Albert Åberg for barna. Dette har stort sett skjedd i samling og vi har da sammen med barna filosofert over hva slags roller pappaer, tanter, jente- og guttevenner, bestemødre osv kan ha og vi har filosofert over hvor mamma n til Albert Åberg er. Dette har vi ingen dokumentasjon på! Vi har også lest en del andre bøker med utradisjonelle kjønnsroller. HVA SKJER I FORHOLD TIL BARNA ETTER AT TILTAK ER IGANGSATT Etter at vi fjernet småperlene ble de lite etterlyst av jentene. De kom seg mer ned på gulvet sammen med guttene og valgte aktiviteter som duplo, togbane osv. Etter at vevene ble hengt opp og garn ble sortert og satt synlig og tilgjengelig for ungene, ble vevene flittig brukt like mye av guttene som av jentene. Da vi fikk de «store guttene» med på aktiviteter andre steder enn på dukkekroken, kunne vi se at det ble masse lek der med både gutter og jenter. Vi så også ofte at jentene tok lederrollen. Etter anskaffelse av flere spill og aktive voksne ble det større spilleaktivitet med både gutter og jenter. Vi ser også at gutter og jenter får andre roller når de velger andre aktiviteter sammen med andre barn. HVA SKJER I FORHOLD TIL DE VOKSNE HVA LÆRTE VI Denne delen av prosjektet har ført til at vi som jobber på avdelingen er blitt mer bevisst på å oppmuntre guttene og jentene til fellesskap og til å delta i de samme aktivitetene i barnehagen. Vi er blitt mer bevisst hvor viktig det er å legge til rette slik at både gutter og jenter gjør samme erfaringer og kan gjøre egne valg ut fra hva de ønsker og ikke ut fra kjønn. Vi voksne må ikke skape forventninger om at ungene skal velge ut fra kjønn. Vi må gi muligheter alle kan gjøre det samme. Vi tror vi gjennom denne delen av prosjektet er blitt mer reflektert om og mer opptatt av hva barn kan gjøre, - enn av hva de er i kraft av sitt kjønn. Forhåpentligvis er vi blitt mer bevisst på å skape muligheter i forhold til hva barn kan utvikle seg til.

5 Likestillingsprosjekt Tippegløtt 2012/2013 Tippegløtt er en avdeling med 18 barn i alderen 3-5 år. Barnegruppa består dette barnehageåret av 11 jenter og 7 gutter. Etter at vi i to år hadde jobbet mest med personalets væremåter og holdninger, ville vi nå sette mer fokus på hvordan vi kunne jobbe direkte med barna og samtidig få litt større innblikk i hvordan hverdagen for jenter og gutter er på avdelingen vår. Det aller første vi startet med, var å registrere hva jenter og hva gutter holdt på med inne på avdelingen under den såkalte frileken. Før vi startet registreringen, hadde vi en mening om at det var veldig delt i hvilke aktiviteter jenter og gutter holdt på med. Vi ville se om dette var reelt, eller om vi bare hadde en magefølelse om hvordan det var. Vi lagde et skjema der vi registrerte lekeaktiviteter som barna hadde tilgang på, og vi krysset av om det var flest jenter eller gutter som holdt på med de ulike aktivitetene. Dette gjorde vi hver ½ time - 4 timer om dagen - i 2 uker. Tanken vår var å finne ut: Hva leker barna med? Hvor befinner de seg? Er det forskjell på hva gutter og jenter leker med? Leker gutter og jenter sammen? Registreringene tok vi med oss til første veiledning med likestillingssenteret for å få litt råd om hvordan vi kunne bruke disse i det videre arbeidet vårt. Spørsmålene vi da hadde var: Er det slik at jenter og gutter leker sammen? Hva leker de sammen? Hvilke arenaer har de sammen?

6 Det vi først og fremst la merke til gjennom registreringen var: At guttene hadde dobbelt så mange arenaer de oppholdt seg på som jentene. Det var flere arenaer der jenter og gutter lekte sammen enn det vi trodde på forhånd. Jentene hadde få egne arenaer. Det var like mange gutter som jenter som var deltakere i rollelek på dukkekroken vår. Det var forholdsvis mange gutter som både tegnet og perlet. I denne forbindelse må det nevnes at under registreringsperioden var dukkekroken vår innredet til en teaterkrok med sceneteppe og utkledningstøy og vi hadde Prinsesser og sjørøvere som tema. I og med at vi ikke var helt sikre på hva vi ville bruke observasjonene våre til, hadde vi to muligheter som vi diskuterte. 1. Vil vi forsterke samleken mellom kjønnene på de arenaene de er? 2. Vil vi gjøre om de rene gutte- og jente arenaene til steder som kan innby til samlek? Problemstillingen vår ble tilslutt: Hvordan påvirker tilbudet av leker samleken mellom gutter og jenter? Vi ble enige om at det å styrke samleken var målet. I tiden mellom første og andre veiledning satte vi opp følgene oppgaver vi skulle gjennomføre: 1. Lage en grafisk framstilling av resultatene fra observasjonene/registreringene. 2. Fjerne smålegoen og erstatte den med nøytral lego. 3. Ta bilder av jenter og gutter som driver med samme aktivitet. Dette ville vi lage en veggavis av, og samtale med barna om bildene. Hva er det som gjør at det er gøy å leke med akkurat dette? 4. Være mer bevisst på hvor vi voksne befinner oss i lekesituasjoner. Tiltrekker vi oss flere jenter dersom vi f.eks. setter oss ned med biler, togbane..? Det aller første vi startet med, var å ta vekk smålegoen. Vi hadde nemlig registrert at det var stort sett bare gutter som bygget med denne type lego. Vi ville se om flere jenter bygget med lego dersom det ikke ble det vi anså som typisk guttelego tilgjengelig. Denne fjerningen av lego ble ikke veldig populært blant guttene. De ville ha tilbake smålegoen, og viste liten interesse for den nøytrale legoen. Etter en kort stund tok vi fram igjen smålegoen, men lot den nøytrale også bli værende. Den har etter hvert blitt mer og mer brukt- både av gutter og jenter men med en liten overvekt av jenter. Men smålegoen er det fortsatt overvekt av gutter som driver med. Vi var inne på nettsiden til LEGO for å se på tilbudet av leker, og her ble vi lettere sjokkert over ulikhetene i tilbudet til jenter og gutter og vi stiller oss fortsatt undrende til hvorfor det er slik. Vi så blant annet at guttelego er laget slik at mennesker konstrueres, men i Friendslegoen, som er typisk jentelego er det ferdige dukker til mennesker. Vi fikk ikke helt til å ta bilder av jenter og gutter som gjorde de samme aktivitetene. Dette på grunn av tidspress. I stedet fant vi bilder av kvinner og menn som utførte de samme yrkene. Disse tok vi med oss i samlingsstunder og snakket med ungene om at både kvinner og menn kan utføre de ulike yrkene. Dette syntes ungene var helt naturlig. Det eneste de kommenterte var at gutter kan ikke være havfruer Vi lagde en veggcollage av bildene etter hvert som vi snakket om dem.

7 I forhold til hvor de voksne befinner seg i lekesituasjoner, og om vi tiltrekker oss flere jenter og gutter dersom vi er aktive deltakere i leken, så vi blant annet dette: Her må det nevnes at de fleste av disse lekearenaene hadde i starten vært dominert av guttene. Tanken vår var at vi, som nevnt tidligere, ville få jentene med på flere lekearenaer slik at de fikk ett bredere leketilbud. Smålego: Togbane: Vanlig lego: Biler/bilmatte: Klosser/tårnbygging: Nei, her fortsatte guttene og dominere. Ja, her ble flere jenter aktive i leken. Ja, her ble det flest jenter. Nei, her var jentene allikevel ikke interesserte. Ja, her ble jentene mer engasjerte. Foruten de oppgavene vi hadde satt opp at vi skulle utføre, har vi også lest en god del litteratur der jenter er helter, og er de sterke og tøffe. Vi har også registrert at i når vi er ute i barnehagen, ute på turer eller på gym i Prestrudhallen er det mer samlek mellom kjønnene enn når vi er inne i barnehagen. Vi har gjort oss noen erfaringer gjennom prosjektarbeidet som vi vil ta med oss videre. Vi ble nok litt overrasket over at guttene hos oss hadde så mange flere arenaer de lekte på enn jentene. Dette må vi holde fokus på, og fortsatt prøve og endre på. Vi er blitt mer bevisste på hva vi skal gå til anskaffelse av ved neste innkjøp. Vi vil unngå å kjøpe rene gutte og jente leker, men heller tenke på hva som kan innby til samlek. Målet vårt var å styrke samleken. Dette har vi i noen grad fått til, men det må utvikles mer over tid. Vi erfarer at det handler mye om gruppesammensetning, både på tvers av alder og kjønn.

8 Likestillingsprosjekt Skoggløtt 2012/2013 Skoggløtt er småbarnsavdelingen på Jønsrudløkka barnehage. Der går det 9 barn mellom 1 3 år og det er 3 ansatte, en pedagog og 2 assistenter. Da vi startet på dette prosjektet ble utfordringen vår, sett ut i fra et likestillingsperspektiv at barnegruppa dette barnehageåret består av 2 jenter og 7 gutter. Vi valgte derfor og ikke legge vekt på kjønnsperspektivet, men heller se nærmere på det enkeltes barns rolle i leken. Ut i fra forskjellige leketeorier vet vi at de yngste barna leker mye ved siden av hverandre og ikke så mye sammen. Barna leker sammen på tvers av kjønn og de er ikke opptatt av om det er jenter eller gutter som leker sammen. Vi ser også at barna på småbarnsavdelingen leker med de samme lekene. Guttene leker mye med dukker og lager mat i dukkekroken og jentene er med og kjører bil. Vi valgte dermed på bakgrunn av dette å se nærmere på den enkeltes rolle i leken. Med utgangspunkt i Eli Åm sine teorier om det sosiale mønsteret som oppstår blant barn i barnehager (E. Åm 1996) ble den første problemstillingen vår: «Hva slags roller tar det enkelte barn i leken?» Vi valgte å observere barnas lek og brukte løpende protokoll som metode. To ganger i uken observerte vi barnas lek i 10 minutter. Vi analyserte observasjonene på avdelingsmøtene hver uke. Løpende protokoll er en observasjonsmetode som ligner loggbok, men det er sjelden man observerer mer enn noen få barn om gangen. Løpende protokoll kan være en krevende form for observasjon, så det er viktig å avgrense hva slags område man ønsker å observere. Man observerer nøyaktig hva barna gjør i en begrenset periode. Dette kan være en fin metode for å belyse kjønnsperspektivet i andre barnegrupper, med eldre barn hvor dette er mer synlig. Observasjonene viste blant annet at et av barna tok lederrollen, mens et annet barn ble noe stående utenfor leken. Lederen hadde mye definisjonsmakt i leken, mens en del av de andre barna blir usikre og har behov for å få bekreftelser. Det er imidlertid sjelden at noen utestenges fra leken. Ifølge E. Åm tar barn tre forskjellige roller når de leker, ledere, tilhengere og outsidere. Lederne bestemmer det meste i leken, hva de skal leke, hvem som skal få være med og hvilke roller de andre skal ha i leken. Tilhengerne gjør alt for å få være med i leken og outsiderne får ikke være med. På bakgrunn av dette lagde vi en ny problemstilling: «Kan lekegrupper gi barn muligheten til å ta nye roller i leken?» Vi valgte å dele barna inn i lekegrupper med en voksen og to barn. To ganger pr. uke en halv time på et rom med dør, slik at vi ble alene. Barna fikk velge hva slags leker de ville ha med. Det varierte mellom duplo, bondegård med dyr m.m. Barna bygde noe sammen og så lekte de rollelek etterpå. Vi lot barna være ledere og organiserer leken, ta initiativ og gi leken innhold. Når leken endret karakter og ble rastløs, lite engasjerende eller aggressiv gikk vi voksne inn for å støtte barna i leken enten ved å bringe inn nytt materiale/ideer eller ved å gå inn som en deltaker i leken. Dette var en overgang for lederen, som selvfølgelig ikke fikk være med hver gang. Barnet kom etter hvert med i leken sammen med de andre barna og fikk dermed muligheten til å ta

9 andre roller. Ved å ta flere roller i leken og tilpasse seg andre vil det kunne føre til utvikling av bedre sosiale ferdigheter. De andre barna profiterte også mye på lekegruppene. De kom med egne ideer og innspill i leken og tok lederrollen og dermed ble de mer sikre på seg selv. De kommuniserte mere og ble mer kreative i leken sin. Dette førte igjen til at de i andre situasjoner i løpet av dagen oftere turte å ytre seg å komme med ideer og innspill. Barna utviklet nye vennskap, lekte mer sammen og ble bedre kjent. I boka Målrettet arbeid i barnehagen nevnes det flere viktige oppgaver som de voksne i barnehagen må være bevisste på i barnehagen. Observasjon er viktig slik at man kan hjelpe til med å løse konflikter, bringe inn nytt materiale eller lede aktiviteten over i ny virksomhet. Det er også viktig at de voksne er seg bevisste på hvor i lokalene eller uteplassen de oppholder seg fordi barn gjerne leker i nærheten av de voksne. Dette blir viktig for å stimulere til variert lek. I ettertid mener vi at vi er blitt bedre kjent med barna, barnegruppa og det «indre» livet i barnegruppa. Vi kan lettere se hva som foregår der barna leker og tyde signaler bedre. Vi er blitt mer observante og deltakende i barnas lek og fått en mer spennende arbeidsdag. Vi skal starte neste barnehageår med observasjoner av barnas lek og ha lekegrupper hver uke. Dette tror vi vil gjøre det letter og bli kjent med de nye barna. I tillegg tror vi dette gjør det lettere for de nye barna å komme inn i barnegruppa og i leken. Og det viktigste er at barna leker bedre sammen, det blir færre konflikter og vi sikrer at ingen blir stående utenfor leken.