PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011

Transkript

1 PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 Kartlegging av Bjoneroa Barnehage sin barnelitteratur med «kjønns- briller» på. Skrevet av: Haugen og Haugerud

2 Problemstillings arbeid. Når vi skulle jobbe med dette var problemet tid til å motivere og forankre dette felles i gruppa. Gruppa er delt i 2, 3 dager i uka. Vi er kun 4 på jobb, 2 ute og 2 inne. Det er få barn generelt hos oss (15) 8 av disse 1-2 år. Det som er utfordringen vår er antall voksne, temaet «samling» i forhold til likestilling har vært vanskelig å gjennomføre med de forutsetningene vi har. Vi valgte nok å jobbe for lenge med problemstillingen uten å komme oss videre til gjennomføring, dette p.g.a forutsetningene, (vikarer, sykdom, osv, osv) Problemstillingen vi hadde var: Hvordan møter vi gutter/jenter som faller «ut» i samling? Vi lagde prosjektplan samt kartleggings skjemaer ut ifra problemstilling, men vi kom dessverre aldri i gang. Dette var den gamle arbeidsplanen vår: Uke Oppgave Involverte Ansvar 37 Utarbeide forslag til Prosjektgruppa / problemstilling/metode 38 Diskutere Alle ansatte /Ann Kristin problemstilling og gjennomføring 39 Planlegge informasjon til foresatte 40 Skrive prosjektplan og /Ann Kristin observasjonsskjema 42 Prøve ut observasjonskjemaet eventuelt justere 43 Observasjon 2 dager 44 Observasjon 2 dager 45 Veiledning fra Prosjektgruppa likestillings senteret 50 Levere rapport /Ann Kristin

3 Observasjons skjema utarbeidet til denne problemstillingen: Observere Gutter Jenter Navn nevnt positivt Navn nevnt negativt Antall henvendelser fra voksne uavhengig av karakter Deltagende Etter et møte med likestillingssenteret valgte vi å fortsette med prosjekt men vi valgte oss et annet tema slik at det kunne gjennomføres uavhengig av tid, sted, sykdom osv. Vi har valgt å jobbe med litteratur i barnehagen. Vi ønsker å kartlegge alle bøkene vi har for å finne ut av om det er overvekt av ett kjønn i forhold til hovedrolle, forfatter etc. Mål for kartleggingen er: Øke personalets bevissthet på hva slags litteratur vi faktisk har pr. i dag. Øke personalet bevissthet generelt om temaet Likestilling, og slik at vi reflekterer over hva vi bruker når av litteratur. I forkant av kartleggingen hadde vi noen forestillinger om hvordan det står til hos oss vedrørende litteratur utvalget. Flere av oss antok nok at det var flere bøker av og for jenter enn det det var for gutter. Vi undrer oss jo litt på hvorfor vi tenker at det er det, kan det være fordi jeg har lest flest av dem selv eller er det fordi jeg liker dem bedre? Kan det være at vi har fryktelig mange jente bøker, eller er det fordi gutta ikke vil lese mens jentene vil?

4 Prosjektplan Uke Oppgave Involverte Ansvar 45 Sortering av bøker 46 Sortering av bøker 47 Oppsummeringsmøte Videre arbeids plan Presentasjon på 3 Øvrig samling. personal 48 Videre Kartlegging 49 Oppsummering av funn, rapport skriving 50 Rapport skriving. Nyttår Hva skjer videre? Alle Pers.møte Prosjekt videreføring? Plan for videre jobbing?.

5 Dette er resultatene fra vår kartlegging: Tabell 1: GUTTER i hovedrolle 26 JENTER i hovedrolle 25 KJØNNSNØYTRAL 39 SANG/EVENTYR/RIM 29 OG REGLER TOTALT 119 Tabell 2: Kvinnelig forfatter av jentebøker 24 Mannlige forfattere av 20 guttebøker Kvinnelig forfatter av guttebøker 6 Mannlige forfatter av jentebøker 1 Totalt 51 Om vi skal se på resultatet i tabell 1,så viser det jo at vi har ganske jevnt fordelt på gutter/jenter med hovedrolle i bøkene. Ser vi på tabell 2, ser vi det er stor overvekt av kvinnelige forfattere som har gutter som hovedperson. (antall 6 mot 1). Med tanke på at vi har delvis gjort 2 prosjekt, har det ikke blitt tid til å fordype seg i innholdet eller jobbet målrettet med bøkene inn mot barna. Likevel har vi valgt oss ut 2 tilfeldige bøker 1 fra «Jente» haugen og en fra «gutte» haugen. Boka «Lillesøster går til barnehagen», av Kari Grossmann fant vi i haugen for jenter. Stikkord fra boka: Farmor følger Lillesøster til barnehagen, blå caps pappa, rosa perlekjede storesøster, røde støvlene mine, grønn genser storebror, gult skjerf mamma. Naboen mann. Pus, hun er våt. Lasse står i gangen i barnehagen sier hei (Ansatt i barnehagen).

6 Dette er jo ei bok rettet mest på temaet påkledning i forhold til været. Det vi kan se sett fra ett kjønnsperspektiv er farge valg forfatteren har brukt når lillesøster skal kle på seg før hun går. Vi tenker vel at det ikke er spesielt utpreget jentete hva hennes valg av klær, utstyr gjelder. Det eneste er vel det rosa perlekjedet som bevisst ble valg etter farge da det vises på bildet i boka at hun hadde flere å velge i. Ellers er vel han og hun kjønn jevnt fordelt utover i historien, det er til og med en mannlig ansatt i barnehagen noe som jevnt over ikke er mest vanlig. Dette er det vi fant ved en liten rask gjennomgang av boka, mulig vi hadde kunnet finne andre perspektiver hvis vi hadde jobbet med boka mer i dybden. Boka «Tambar er et troll» av Tor Åge Bringsværd. Stikkord fra boka: Pappa hjem fra jobb, mamma hjemme, Tambar leiker på gulvet, Ikke lov å sloss i bhg, pappa forteller på senga om kvelden fra gamle dager, store og sterke den gangen, kanoner geværer, mennesker, troll, drepe, trollkone som bygde svakhetsdrikk så de ble like store krympet til menneskestørrelse. Mamma Dovre liker å pynte seg, sterk, drømmer om oldemor som var prinsesse, oldefar var et digert fjelltroll med 2 hoder, glade i hverandre lell, prinsessen fant han, Tambar leiker med Gurine, Tambar sint når en skoleunge dytter Gurine, store gutter Tambar løfter dem høyt i været, Begge løper sin vei. Gurine sladrer ikke bare smiler, inn i dukkehuset begge to, Hun var også troll, så nå er de likestilte funnet seg en venn. Sett i forhold til et kjønnsperspektiv mener vi det er ganske klare kjønnsroller her, pappa er ute og jobber mamma steller hjemme. Menn er store og sterke, indikasjoner i boka at det er mannen mennene som skal krige og sloss for å forsvare kvinnene. Prinsessen som frivillig gikk inn i fjellet til det digre to hodede trollet gir jo signaler om at kvinner er tiltrukket av de store sterke litt skremmende mannlige figurene i fortellingen. Dette er nok ei bok vi kunne jobbet mye med både som personalet og sammen med barna. Vi har så vidt tatt for oss åpenbare trekk nå, slik vi oppfatter handlingsmønsteret. Tanker om tidligere praksis. Våre tanker om egen praksis retter seg fort inn mot temabasert utvelgelse. Likestillingsperspektiv har nok overhodet ikke vært tenkt. Vi har vel valgt bøker sett fra egen barndom, egne barns barndom og tradisjoner eks: Prøysen, Anne Cath Vestly osv. Vi har lest bøker med utgangspunkt i at barna selv ønsker å

7 bli lest for, samt at Rammeplanen for barnehager påpeker viktigheten av tekst som en del av barns språkutvikling. Rammeplanen, side 40: personalet må: skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang, samtale, og være seg bevisst hvilke estetiske og kulturelle verdier som formidles. Dette gjør at det hviler et stort ansvar på oss som personale, hva leser vi/forteller vi og hvorfor? Veien videre: Barnehageloven 1, 3 ledd: «Barnehagen skal møte barna med tillitt og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» Når vi nå reflekterer over tidligere praksis er det ganske tydelig for oss at resultatet av kartleggingen er flaks! Vi syntes det er rimelig jevnt fordelt på kjønn i barnehagens litteratur. Selv om resultatet for så vidt er godt, føler vi at vi vil være mer bevisst på hva vi kjøper inn i fortsettelsen. Vi opplever også at prosjektet til dels er implementert i personalgruppa fordi vi har stadig refleksjoner i forhold til gitte situasjoner som dukker opp i hverdagen. Eksempel på praksis refleksjoner: En gutt hadde rosa mat boks, noen barn syntes dette var rart vi snakket om det med barna og undret oss. Flere slike situasjoner har dukket opp i det siste. Slike temaer har sikkert vært tilstede i barnehagehverdagen uten at vi har registrert dem. Vi gjenkjenner det og snakker om det i personalgruppa. Planen videre er at vi skal ta opp temaet etter nyttår på første personalmøte slik at vi som barnehage finner veien videre i fellesskap. Vi i prosjektgruppa har bestemt oss for å bruke det vi har «lært» i barnehage hverdagen og uansett på den måten videreføre prosjektet via egne praksisfortellinger og diskusjon i personalet. Haugen og Haugerud Bjoneroa Barnehage.