Årsrapport. Årsrapport 2015 FOTO: PETER ODEE ØSTER. ANSVARLIG UTGIVER Larvik kommune. Postboks 2020, 3255 Larvik LARVIK.KOMMUNE.

Transkript

1 Postboks 2020, 3255 Larvik LARVIK.KOMMUNE.NO Årsrapport 2015 ANSVARLIG UTGIVER Larvik kommune Årsrapport 2015 FOTO: PETER ODEE ØSTER

2 1 ÅRSRAPPORT 2015 OMSLAG Ove Wettavik ILLUSTRASJONSBILDER Ove Wettavik, Jarle A. Melby, Gunnar Berven pixabay.com, rgbstock.com, shutterstock.com PAPIR Multidesign DESIGN Ove Wettavik, AoK Larvik TRYKKERI AoK Larvik

3 2 OPPBYGGING AV ÅRSRAPPORTEN ÅRSRAPPORTENS HOVEDDELER Profil og prioriteringer, del 1 I denne delen beskrives status for oppfølging av del 1 i Strategidokumentet Her fremgår hvilke mål og strategier som er igangsatt i 2015 og status for disse og hvilke som en forutsetter starter opp senere i planperioden, altså i perioden I denne delen beskrives også status for oppfølging av planstrategien slik denne ble vedtatt i Strategidokumentet Her fremgår hvilke planer som er igangsatt i 2015 og status for disse og hvilke planer som er forutsatt startet opp senere i planperioden, altså i perioden Tjenesteområder/ rapporteringsområder, del 2-6 I denne delen beskrives oppfølging av del 2 i Strategidokumentet Det rapporteres på mål og innsatsområder, endringstiltak og økonomiramme for hvert tjenesteområde. Det rapporteres på økonomi på tjenestenivå/ virksomhet. Framdrift i gjennomføring av vedtatte økonomiske endringstiltak tilknyttet hver virksomhet er omtalt. Organisasjon, del 7 I denne delen presenteres oversikt over antall ansatte, likestilling, arbeidstid, kompetanseheving, fravær, helse/miljø/sikkerhet og bedringshelsetjeneste, meldingsordning for innbyggere, etikk og internkontroll. Vedtakets verbalpunkter, del 8 I forbindelse med behandling av Strategidokument ble det vedtatt verbalpunkter. I denne delen rapporteres status på oppfølging av disse. Økonomiske oversikter, del 9 Denne delen inneholder økonomiske oversikter. Delen inneholder også rapport på investeringer innen KMT forvaltning og Eiendom.

4 3

5 4 INNHOLD DEL 1 Nøkkeltall 8 Ordførerens og rådmannens kommentarer 12 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Hovedutfordringer Fire målområder Effektmål Styring og utvikling Planstrategi DEL 2 DEL 3 TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter 54 TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhengighet Larvik helsehus Hjemmetjenester 82

6 5 DEL 4 DEL 5 TJENESTEOMRÅDE: AREAL OG TEKNIKK Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT Forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata 103 TJENESTEOMRÅDE: EIENDOM Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Bygg og prosjekter Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning 118

7 6 DEL 6 DEL 7 DEL 8 RAPPORTERINGSOMRÅDE: INTERNE FUNKSJONER Mål for hovedtjenesten Effektmål for hovedtjenesten Økonomi Investeringstiltak Virksomhet/rapporteringsområde Stab-støtte Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter NAV Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Overføring til kirkelig fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale 138 ORGANISASJON Innledning Antall årsverk og ansatte Likestilling Arbeidstid Kompetanseheving Fravær Helse/miljø/sikkerhet og bedriftshelsetjeneste Meldingsordningen for innbyggere Etikk Internkontroll 159 VEDTAKETS VERBALPUNKTER 163

8 7 DEL 9 ØKONOMISKE OVERSIKTER Økonomisk oversikt drift Kommentarer til driftsregnskapet Andre økonomiske oversikter Økonomisk oversikt investering Økonomikommentar - Investeringer Rapport - Delprosjekter investering KMT-forvaltning Rapport - Delprosjekter og prosjekter Eiendom 177 RAPPORTERINGSO

9 FAKTA OM LARVIK 8 AREAL 534,5 km 2 areal 0,14 % andel av fastlands-norge DEMOGRAFI innbyggere per ,84 % andel av landets folketall 0,83 % befolkningsøkning ,3 % andel med innvandrerbakgrunn 78,3 år forventet levealder ved fødsel, menn 82,2 år forventet levealder ved fødsel, kvinner HELSE OG LEVEKÅR 19 % barn av enslige forsørgere 12 % andel av kvinner som røyker 5,2 % andel av befolkningen over 80 år 4,3 % andel sosialhjelpsmottakere år NÆRING OG SYSSELSETTING 1,8 økning i arbeidsplasser i /502 arbeidsledige år Sept 2015/jan ,5 % pendlere ut av bostedskommune

10 UTDANNING OG KOMPETANSE elever ved Thor Heyerdahl Videregående skole innbyggere med høyere utdanning, BOLIGER privathusholdninger 1,9 personer per privathusholdning 179 ferdigstilte boliger 2014 KULTUR, IDRETT OG FRITID 99 frivillige lag og foreninger som mottar tilskudd SAMFERDSEL registrerte personbiler 10 idrettshaller 8 kunstgressbaner 2 svømmehaller (25m) 249 km vei med fast dekke kinobesøk antall lyspunkt langs kommunal vei og gate besøk på bibliotek parkeringsplasser

11 FAKTA OM LARVIK 10 ORGANISASJON årsverk i kommunen 6,65 % sykefravær årsevaluering NOK per innbygger 71 % hele stillinger SKOLE OG BARNEHAGE NOK undervisningsmateriell per elev gjennomsnittelig 14,1 gruppestørrelse grunnskole 1-10 trinn 7,9 % andel elever i grunnskole med spesialundervisning 97,9 % andel elever med direkte overgang til videregående skole 90,0 % 39,2 % 6,8 andel barn 1-5 år med barnehageplass ansatte med barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i kommunal barnehage SOSIAL OG BARNEVERN sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 5,4 % 407 andel barn med barnevern- 34,8 % andel undersøkelser som fører til tiltak stillinger med fagutdanning KULTUR 99 antall frivillige lag og foreninger som mottar 88 % elevplasser i musikk- og kulturskole

12 11 TEKNISKE TJENESTER innbyggere forsynt av behandlet vann 92,1 % av innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning gjennomsnittelig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 og 12 ukers frist, dager 767 kommunalt disponerte boliger (leid og innleide) 57% kommunale boliger tilgjengelig for rullestolbruker 8 bygningsbranner 87,3 % 31,6 % PLEIE OG OMSORG 95,2 % plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov (langvarig) 14,8 % år 11,2 % 80 år og over 21,7 % plasser i skjermet enhet for personer med demens 3,5 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold mottakere av omfattende bistandsbehov hjemmetjenester 67 år og eldre gjennomsnittelig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie mottakere av trygghetsalarm mottakere av støttekontakt mottakere av brukerstyrt personlig assistent

13 12 ORDFØRERENS KOMMENTAR Jeg har som ordfører høye ambisjoner på vegne av Larvik fordi jeg tror på viljen, mulighetene, positiviteten og skaperkraften til menneskene i kommunen vår. Fantastisk natur og Larviks gunstige og sentrale beliggenhet er fortrinn det er viktig å bygge videre på viser at Larvik kommune er i stadig utvikling. Store prosjekter innen vei, jernbane, bolig, skole og næringsutvikling vokser frem. Prosjekter som skal bidra til økt trivsel blant innbyggerne, bedre levekår, god infrastruktur, gode skoler og etablering av nye, fremtidsrettede bedrifter med nye arbeidsplasser. Viktige momenter som skaper økt tilflytning. og rammebetingelser for våre ansatte, noe som bidrar til gode kvalitetssikrede kommunale tjenester, til både innbyggere og næringsliv. Jeg vil takke Rådmannen og alle våre ansatte for arbeidet som er gjort gjennom Samtidig vil jeg takke, og berømme, alle politiske partier som faktisk har vært samstemte i hovedretningen og i de overordnede planer for Larvik kommune. Jeg takker også alle samarbeidspartnere, innbyggere og næringsliv for positiv deltagelse gjennom Året 2015 viser at det økonomiske grunnlaget som tidligere ble lagt, med fokus på å bygge en mer robust kommuneøkonomi, også bidro til et bedre handlingsrom for utvikling. Fokus på Larvik kommunes ordinære forvaltningsoppgaver er alltid et overordnet mål, og var ikke noe unntak i Det har også vært viktig å legge til rette for gode arbeidsforhold ORDFØRER Rune Høiseth

14 RÅDMANNENS KOMMENTAR Larvik kommunes viktigste oppdrag er å yte gode tjenester til innbyggerne og bidra til god samfunnsutvikling. Dette er et omfattende oppdrag i en så stor kommune som Larvik. Til tross for knappe ressurser gis det etter rådmannens vurdering gode og forsvarlige tjenester i 2015, og det oppnås tilfredsstillende resultater for samfunnsutviklingen. Hovedmålene i samfunnsplanen er økt befolkningsvekst og økt kompetanse blant innbyggerne. En befolkningsvekst på 0,83 % i 2015 er lavere enn vedtatt ambisjon, men veksten er god sammenlignet med veksten til bykommunene i regionen. Vi ser også at veksten har økt de siste år for Larvik; fra 0,29 % i 2013 via 0,57 % i 2014 til 0,83 % i Global Learning Larvik ble etablert som aksjeselskap i 2015, et partnerskap mellom næringslivsaktører og kommunen rettet mot målet om å øke kompetansen blant innbyggerne. Det blir spennende å se selskapets bidrag til dette hovedmålet i årene som kommer. I 2015 ble kommunens næringsplan vedtatt og næringsarbeidet ble styrket ved å ansette en næringsrådgiver. Et av målene med ansettelsen er bedre oppfølging av den vedtatte planen enn det evalueringen viste var tilfelle med den forrige næringsplanen. Mot slutten av 2015 ble det også, etter initiativ fra styret i Link AS, vedtatt å endre organiseringen av næringsarbeidet ved at Link AS ble avviklet. Daglig leder i Link AS ble tidlig i 2016 overført til kommunen som næringsrådgiver. Kommunikasjonsplattform for økt befolkningsvekst ble vedtatt tidlig i 2015, og en tiltaksplan knyttet til denne strategien ble vedtatt i juni. Rådmannen har ressursmessig koblet oppfølging av vedtatt næringsplan med oppfølging av vedtatt kommunikasjonsplattform, og en har forventninger om positive resultater fra dette arbeidet i årene som kommer. Det var i 2015 stor aktivitet i boligplanlegging og boligbygging, noe tallene i årsmeldingen også viser. Larvik har nå langsiktige arealplaner som sikrer god tilgang til attraktive boligprosjekter, i tillegg til den boligbyggingen som kommer i form av fortetting i eksisterende boområder. I 2015 ble temaene «bolig» og «næring» rullert ved behandling av kommuneplanens arealdel og de to kommunedelplanene for henholdsvis Larvik by og Stavern. Disse planene ble igjen samordnet med Næringsplan og Boligplan. Det er naturlig å trekke fram den krevende flyktningsituasjonen og endring i næringslivet/sysselsetting knyttet til fallende oljepris om utfordrende i Larvik har så langt taklet disse utfordringene godt, men det er sannsynlig at de bør vies stor oppmerksomhet også i For kommunens tjenester er det viktig med langsiktige strategiske planer. Ved utgangen av 2015 er de fleste temaplaner på plass, og det vil i løpet av 2016 foreligge slike planer for alle områder når også Kulturplan, Plan for helhetlig oppvekst og Kommunalteknisk plan foreligger. I en stor kommune med begrenset økonomisk handlingsrom er det viktig å styre og prioritere etter disse planene for å sikre ønsket måloppnåelse. 13 Den viktigste ressursen i arbeidet med å nå vedtatte mål for samfunn og tjenester er de ansatte, og for å styrke dette arbeidet ble det i 2015 etablert en ny HR-avdeling. Styring og internkontroll har også blitt styrket i 2015, og implementeringen av nytt kvalitetssystem blir fullført i løpet av Larvik kommune har tradisjon for lavt sykefravær og dette har også vært tilfelle i 2015 med 6,5 % sykefravær totalt. Også tilbakemeldinger fra den årlige medarbeiderundersøkelsen har vist gode resultater for arbeidsmiljøet. Jeg vil takke for utfordrende og spennende samarbeid med folkevalgte, innbyggere og ansatte i året som har gått. Kommunesammenslåing med Lardal for å danne nye Larvik kommune blir en viktig oppgave fremover for fortsatt å bidra til gode tjenester, vekst og utvikling. Store samferdselsoppgaver, plan for Indre Havn og oppfølging av planer for bolig og næring blir også viktig. RÅDMANN Inger Anne Speilberg

15 14 DEL 1 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

16 1.1 HOVEDUTFORDRINGER 15 Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. BEFOLKNINGSVEKST Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig, noe som er ambisiøst. Det er ikke presisert om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er uttalt. Rådmannen pekte på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Mål: Larvik kommune deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål er å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som tilføres gjennom forskningsprosjektet skal bidra til målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er så langt utarbeidet en modell som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne er allerede gitt oppmerksomhet i arbeidet med næringsplanen. Så langt i prosjektet pekes det spesielt på at for Larvik er vekst i næringslivet den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. Prosjektet vil pågå ut 2015, og tilført kunnskap vil kunne bidra til sikrere bruk av virkemidler i arbeidet med å nå politiske mål. Larvik kommune deltar i prosjektets kompetansesamlinger også i 2015, som var siste året i prosjektet. Telemarksforskning har foretatt analyser av Larvik, som blant annet ble presentert under høringsmøtet til Næringsplanen. Avsluttende samling for prosjektet ble avholdt i slutten av november Utvikle attraktive byer og tettsteder Mål: Arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by vil bli fullført i Kommunedelplanene skal bidra til avklaring av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig vil arbeidet med en helhetlig plan for Indre havn gis god framdrift etter at planprogrammet forventes godkjent av kommunestyret tidlig i «Larvik by» etablerte i 2014 en gårdeierforening som et virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om denne utviklingen i perioden, da en attraktiv by er sentral for å bli en attraktiv bokommune. Disse planene skal samlet bidra til en fremtidsrettet utvikling av byområdene. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ferdigstilles i I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsgrensene fastlegges. Disse planprosessene blir avsluttet første halvår 2015 og gir forutsigbare arealrammer for vekst. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon for å unngå at investeringer utgår på grunn av uforutsigbar byutvikling. Kommunedelplanene for byene Larvik og Stavern ble sluttbehandlet i kommunestyret i september Det samme ble kommuneplanens arealdel. Planprogrammet for Indre havn ble godkjent av kommunestyret i juni I planene forholder kommunen seg til langsiktig utbyggingsmønster for tettstedene. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

17 16 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Fremdrift i boligplanlegging Mål: Kommuneplanens arealdel er ved årsskiftet 2014/ 2015 under revidering med et særlig fokus på bolig og næring. Planen skal etter planlagt fremdrift vedtas Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i arbeidet med å nå målet om ønsket befolkningsvekst. Det er også viktig med god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by. Befolkningsveksten var bedre 1. halvår 2014, og gode boligprosjekter i perioden er viktig for å opprettholde og forsterke denne utviklingen. Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble avsluttet ved behandling i kommunestyret i september. Det jobbes nytenkende og godt i områdeplan for Martineåsen. Dialogen med grunneierne er svært god og Martineåsen vil være et boligområde under utbygging i flere tiår. Aktiv boligpolitikk Mål: Ny boligplan er planlagt vedtatt tidlig i Denne skal fastlegge strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er utredet hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig foreslås det at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligutviklingen. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder boligpolitikk i perioden. Boligplan er vedtatt av kommunestyret i mars Arealplanene har rullert tema bolig, og ble sluttbehandlet i september God infrastruktur Mål: Det planlegges i perioden frem til 2020 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til både Telemark og Oslo-området. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar og som skal ferdigstilles i Videre skal det i 2015 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2015, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Mulighetsstudier for jernbane gjennom Larvik, inklusiv lokalisering av stasjon har pågått i 2015 og pågår videre i 2016, og har vært samordnet med mulighetsstudie for helhetlig transportsystem for Larvik by. Planprosessene er fulgt opp både politisk og administrativt. Jernbaneverket ligger noe etter skjema i Sluttrapport fra forstudiet vil være klar i våren/ sommeren Mulighetsanalysen for vegnettet går som planlagt og vil langt på vei være klar sommeren Nye arbeidsplasser Mål: Undersøkelser viser at Larvik kommune har liten vekst i antall arbeidsplasser sett i forhold til faktisk befolkningsvekst. Tiltak i ny næringsplan, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL, blir sentralt. Samtidig kan avklaring av videre engasjement i reiselivsnæringen bidra til økt besøksattraktivitet, som igjen gir forutsetninger for nye arbeidsplasser. Fastlegging av en næringspolitikk vil skje 1. halvår 2015, og det blir oppfølging av denne som deretter blir sentralt i perioden. Det er flere spennende lokaliseringer som er aktuelle i Larvik, og som ville gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og det blir viktig å opparbeide dette i perioden. Kommunikasjonsplattformen som skal knyttes til Samfunnsplanen blir sentral i arbeidet med å utvikle et godt omdømme. Næringsplanen vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden. Næringsplan ble vedtatt av kommunestyret i mars Kommunikasjonsplattformen ble vedtatt i mars 2015, og handlingsprogram knyttet til strategien ble vedtatt i juni 2015.

18 17 ØKT UTDANNING - KOMPETANSE Rådmannen pekte på følgende fokus i perioden som skulle bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Mål: Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god læring. Arbeidet med plan for helhetlig oppvekst ble startet opp i 2015, og vil bli lagt frem til politisk behandling i «Kvalitet i skolen» ble fulgt opp med de prioriteringer og satsingsområder som der er vedtatt. Fellesprosjektet VIS (Vennskap, inkludering og sosial kompetanse) ble gjennomført i skole og barnehage i samarbeid med andre tjenester innenfor området. Utrede senter for høyere utdanning og kompetanse Mål: For å bidra til å nå hovedmålet om at «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» er det i 2014 utarbeidet et dokument for etablering av Campus Larvik. Kommunestyret vil våren 2015 ta stilling til om en vil engasjere seg i etablering av dette konseptet. Dersom konseptet blir realisert, vil dette kreve stor oppmerksomhet i perioden om det skal bli en suksess som bidrar opp mot å nå målet om «høyere utdanning og faglig kompetanse». Sak ble behandlet av kommunestyret i mars. Selskapet ble deretter etablert. Tilgang til høyere utdanning Mål: Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur til høgskolene i henholdsvis Vestfold og Telemark. Med IC til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygging av E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til to høgskoler innen svært kort tid. Utviklingen tilsier at det er naturlig å knytte sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens båndene til Høgskolen i Vestfold allerede er sterke. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Det ble ikke avklart i 2015 om det blir jernbanestasjon ved Bakkenteigen. Kommunen utarbeidet et prospekt hvor Larvik spilte inn alternativ til lokalisering av en større enhet iht politireformen. Posisjonen for politihøgskolen i Stavern ble også ivaretatt i dette arbeidet. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring Mål: I næringsplanen bør det etter rådmannens vurdering aktivt støttes opp om hovedmålet om høyere utdanning ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som nettopp skal rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Link arbeider mot dette næringsmiljøet lokalt, og Larvik har her naturgitte forutsetninger i form av blant annet Larvik havn. Kommunen sluttet seg til «Verdiskapingsinitiativet i Vestfold», og Link har initiert etablering av et lokalt bedriftsnettverk for offshore/olje. Det er etablert tettere kontakt med Kongsberg, når det gjelder næringsutvikling generelt. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

19 FIRE MÅLOMRÅDER HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER ENGASJEMENT OG ALLES DELTAKELSE Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Det etableres arenaer for dialog og engasjement i form av etablering av fire verksteder som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Årlig verksted om «Ung i Larvik» - i samarbeid med aktuelle partnere: Minikonferanse ble avholdt andre halvår Tema for årets minikonferanse var plan for helhetlig oppvekst. Det ble avviklet flere verksteder med relevante partnere knyttet til temaene: transportløsninger og næringsutvikling. Mål: Det etablerers «Bylab», iht Kommuneplanens samfunnsdel, som bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by. Sak ble behandlet i kommunestyrets møte i mai Mål: Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Ble fulgt opp på alle nivåer administrativt og politisk. Mål: Forsterke dialogen med lag og foreninger, med tanke på god tilrettelegging for frivillig arbeid. Dialogmøte ble avholdt med lag og foreninger innenfor Kultur, idrett og fritid. NATUR-, MILJØ- OG KULTURARVEN ER MITT OG DITT ANSVAR Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Egen nettverksgruppe ble etablert med deltakelse fra tjenesteområder og virksomheter som bidrar inn i handlingsprogrammets kapitel 4 i klima- og energiplanen. Mål: «Miljøinformasjonsprogrammet» drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Er avsluttet og overført til ordinær drift fra , iht årsrapport Mål: Det fokuseres på hvordan en rik kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Inngår i sak fremmet om reguleringssak Mesterfjellet/ Herregården, ble ikke avsluttet i 2015, legges fram til behandling i Inngår i avklaring av regulering og formidling av Kaupang, blir lagt fram for behandling i Mål: Utvikle mer forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling. Innarbeidet i handlingsprogrammene til Næringsplan og Boligplan.

20 19 ET LIKE VERDIG LIV FOR ALLE Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Tiltak innenfor rammen ble implementert fortløpende. Det ble utarbeidet politiske saker i forhold til tiltak i planen som ikke er dekket innenfor rammen, og det blir fremmet flere saker i 2016 med bakgrunn i denne hovedplanen for helse- og omsorgstjenestene. Mål: Videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Programmet «Kvalitet i oppvekst» ble fulgt opp som vedtatt og følges videre opp gjennom Plan for helhetlig oppvekst som legges fram til politisk behandling i Mål: Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» ut prosjektperioden 2015, og forankre gode resultater inn i ordinær drift før prosjektet avsluttes. Arbeidet ble videreført i Kommunen ble våren 2015 nominert til bosettingsprisen. LEAN ble brukt som metode for å forbedre prosessene der flere tjenester var involvert for å nå et godt sluttresultat. Programmet i regi av Husbanken ble avsluttet i 2015, men følges opp videre i Larvik i Rådmannen er svært fornøyd med utbyttet av dette programmet, og har implementert forbedringer løpende i programperioden, og fortsetter dette arbeidet videre i Larvik kommune. VEKST OG VERDISKAPING SOM FORUTSETNING FOR GOD VELFERD Oppfølgende strategier i strategidokumentet Mål: Det holdes et spesielt fokus på temaet transport i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Ble fulgt opp både nasjonalt, regional og lokalt i et partnerskap med relevante myndigheter og organisasjoner. Det var fokus på framdrift i planlegging av jernbaneløsning for Larvik og et helhetlig transportsystem for Larvik by. Mål: Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Kommunikasjonsplattform ble vedtatt. Handlingsprogram knyttet til plattformen ble vedtatt av kommunestyret i juni Implementering av tiltaksplanen startet opp i 2015, men vil først og fremst bli satt ut i livet i HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Mål: Videreføre et tverrfaglig fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. Fokuset ble tatt inn i partnerskapsavtalen mellom Larvik kommune og NAV Vestfold, som resultat av den årlige samtale mellom rådmann og direktør for NAV Vestfold. Det ble også tatt inn i handlingsprogrammet for Næringsplanen, at næringsforeningen og kommunen skal sikre tilgang til lærlingplasser for alle.

21 EFFEKTMÅL HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av 2018 ble satt i Strategidokumentet BEFOLKNINGSVEKST Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % i Befolkningsvekst i 2015 på 0,83 % Vekst i andre kommuner Tønsberg 0,85 % Sandefjord 1,19 % Porsgrunn 0,56 % Skien 0,38 % Netto innflytting; Sandefjord 475 personer Larvik 339 personer Tønsberg 254 personer Skien 206 Porsgrunn 186 Befolkningsvekst 2014: Larvik 0,57 % Sandefjord 0,68 % Tønsberg 0,87 % Skien 0,57 % Porsgrunn 0,67 % Befolkningsvekst over år i Larvik: 2015: 0,83 % 2014: 0,57 % 2013: 0,29 % 2012: 0,43 %

22 21 OMDØMMET Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Siste undersøkelse i regi av Drammen kommune, hvor Larvik inngår som referansekommune hva gjelder omdømme. Siste tall er fra HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER

23 22 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER ARBEIDSPLASSDEKNING Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2300 personer i Foreligger tall publisert 15. juli 2015: Sysselsatt i Larvik Pendler ut av Larvik: - Til Sandefjord Til Oslo Til Tønsberg Til Porsgrunn Til Skien 328 Pendler inn til Larvik: - Fra Sandefjord Fra Porsgrunn Fra Skien Fra Tønsberg Fra Lardal Fra Oslo 133 I 2014 var det 6719 personer som pendlet ut av kommunen og 3787 som pendlet inn. Dette gir en negativ nettopendling (innpendling utpendling) på 2932 personer, en svak forbedring mot 2999 personer i En nærmere analyse viser at den negative nettopendlingen ikke skyldes at Larvik har spesiell høy utpendling, men heller en lav innpendling. Sammenligner man med de øvrige bykommunene i regionen, har Larvik lavest prosentvis utpendling av innbyggere i arbeid. Når innpendlingen også er lav, tyder det på at Larvik av en eller annen grunn er mindre integrert i det totale arbeidsmarkedet i regionen.

24 23 ARBEIDSPLASSER Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Sommeren 2015 presenterte Statistisk sentralbyrå sin årlige sysselsettingsstatistikk brutt ned på kommune-nivå. I denne statistikken finner man blant annet endringen i antall arbeidsplasser. Tabell 1- Sammenligning av utviklingen i antall arbeidsplasser for Larvik med utvalgte kommuner samt snittet for fylket og landet totalt sett. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Statistikken viser at Larvik hadde en total vekst på 1,8 % (326 arbeidsplasser), noe som var bedre enn samtlige sammenlignede kommuner med unntak av Horten. Det var også over snittet for Vestfold og Norge. Når det gjelder privat sektor var veksten på 1,1 % (138), noe som var høyrere enn Tønsberg, Porsgrunn og Skien, men noe bak Sandefjord og Horten. Men her er det en liten kuriositet. I 2014 ble Larvik kommunale eiendomsforetak lagt inn under kommunen igjen (fra å være et kommunalt foretak). I statistikken er dermed disse rundt 90 arbeidsplassene flyttet fra Privat sektor til Kommunal forvaltning. Det forklarer hvorfor det har vært en såpass sterk vekst i kommunale arbeidsplasser, men det betyr også at veksten i privat sektor i realiteten var høyre. Tar man høyde for dette, var veksten i privat sektor på ca 1,8 %, altså over snittet for Norge/ Vestfold og på linje med Sandefjord. I sum betyr det at vekstmålet om en økning på 200 arbeidsplasser per år ble nådd i Da både samlet sett, men også innen privat sektor. Tabell 2- Antall arbeidsplasser i Larvik i 2013 og 2014, samt netto og % vis endring per sektor.

25 24 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER GJENNOMFØRINGSGRAD VIDEREGÅENDE SKOLE Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i 2018.

26 25 BOLIGBYGGING ANTALL BOENHETER Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2018, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Tallene har sitt utgangspunkt i Kartverket: 2015: Igangsettelser 276 Fullførte boliger 179 Herav: Midlertidig brukstillatelse: 58 Ferdigattest: Igangsettelser 98 Fullførte boliger 215 Herav: Midlertidig brukstillatelse: 46 Ferdigattest: Igangsettelser 28 Fullførte boliger 154 Herav: Midlertidig brukstillatelse: 19 Ferdigattest: 135 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER SAMLET ENERGIFORBRUK I LARVIK Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2018 som for 2009, kwh. Forbruk 2014: kwh Forbruk 2013: kwh

27 26 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER ANTALL MEDLEMMER/AKTIVE I IDRETTSFORENINGER I IDRETTS- FORBUNDET I 2018 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Målt ut i fra oversikt fra de foreninger som søker om tilskudd fra kommunen og som er basert på medlemsregistrering i Norges idrettsforbund pr er antallet medlemmer under 20 år Dette utgjør ca. 43 % av totale medlemmer. I 2014 og 2013 var antallet ca 44 %. PROSENT SKATTEINNTEKT I FORHOLDT TIL NASJONALT GJENNOMSNITT Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2018 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. Resultatet for skatteinntekter i forhold til nasjonalgjennomsnittet ble for 2015: Larvik: 88 % Tønsberg 96,5 % Sandefjord: 89,9 % Resultatet i 2014 var 84 % for Larvik. Resultatet for Sandefjord var 90 % og for Tønsberg 95 % i STYRING OG UTVIKLING Oppsummert er det tre perspektiver i Strategidokument for : Nøktern drift for å ivareta bærekraftig og robust økonomi Hovedelementene i dette perspektivet er; Sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift. Det er avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Realistisk inntektsbudsjettering. Justert driftsbudsjett i henhold til behov. Utfasing av avkastning av Primæroppgavefondet fra drift innen Oppbygging av netto driftsresultat. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås. Rådmannens vurdering er at det var god økonomistyring i organisasjonen, noe som har vært spesielt krevende i en kommune med mindre ressurser til disposisjon enn i de fleste kommuner en kan sammenligne seg med. Likevel er det utviklingstrekk og usikkerhetselementer som må overvåkes, og det er derfor svært viktig framover å bygge opp en robust økonomiplan gjennom å forhindre at enkeltsaker øker driftsutgiftene uten av dette er vurdert i en strategisk helhet.

28 27 Sikre vekst gjennom planer og utvikling av hovedområder Hovedelementene i dette perspektivet er; Planer for boligbygging, byområder, areal- og næringsutvikling. Videreutvikle målrettet og forpliktende partnerskap med næringsliv, frivillige og andre samfunnsaktører. Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane- og veiutbygging. Aktiv deltakelse i regionale nettverk og prosesser. Rådmannens vurdering er at det ut fra de rammevilkår som ble stilt til disposisjon har vært god framdrift i de store planer og prosesser som var prioritert av kommunestyret. En opplever også at det var god samordning mellom folkevalgte, administrasjon og eksterne parter i planarbeidet. Larvik har deltatt i regionale prosesser med engasjement. Det er viktig for å oppnå resultater framover at ressurser blir allokert til prioriterte prosesser, og at ikke hverdagen i for stor grad blir preget av enkeltsaker som ligger utenfor hovedmålområdene. Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjon Hovedelementene i dette perspektivet var; Omstilling og dreining av fremtidens helse- og omsorgtjenester, inkludert bruk av velferdsteknologi og samarbeid med sykehuset om samhandling og mulig etablering av et lokalt medisinsk senter. Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst», samt fokus på utvikling og omstilling i barnehageområdet. Bygge skoler og barnehager etter planen. Særlig fokus på boligsituasjonen for vanskeligstilte. Videreutvikle ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons- og styringsverktøy. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i utviklingsarbeid internt og eksternt og på tvers av fagområder. Bruk av LEAN som metode for effektivisering og stadig forbedring. Systematisk ekstern gjennomgang av ulike definerte tjenesteområder. Avklare videre politisk og administrativ organisering og implementere denne. Etablere gode arenaer for samhandling folkevalgte-administrasjon. HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Rådmannens vurdering er at de fleste punkter hadde god framdrift, hvor omstilling av helse- og omsorgstjenestene og videreføring av «kvalitet i oppvekst» er strategisk viktige prosesser på lang sikt. Det boligsosiale arbeidet gir nå gode resultater for de med en vanskelig bosituasjonen. Det er god utvikling i det interne effektiviseringsarbeidet ved bruk av teknologi og systemutvikling. Endring i politisk og administrativ organisering ble avklart, og er etter lokalvalget iverksatt også hva gjelder politisk organisering. Reglement for folkevalgte og justert delegasjonsreglement er behandlet før lokalvalget i september Kommunereformen skapte engasjement først og fremst i Lardal, men det ble fattet vedtak om å slå sammen Larvik og Lardal fra 1. januar Denne reformen må gis oppmerksomhet i tiden fram til 2018.

29 PLANSTRATEGI HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en styrer etter, hvilke planarbeid som pågår, og deretter hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. PLANER UNDER ARBEID: Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner.): Kommuneplanens arealdel (Startet opp 2013.) Vedtatt Ferdig meklet med Fylkesmannen i Kommunedelplan for Larvik by (Startet opp 2013.) Vedtatt Kommunedelplan for Stavern by (Startet opp 2013.) Vedtatt Ferdig meklet med Fylkesmannen i Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013.) Vedtatt Ferdig meklet med Fylkesmannen i Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013.) Planprogram vedtatt i Senere vedtok kommunestyret å ta ut gjestehavn i en egen planprosess. Planavgrensning for gjestehavn blir avklart i Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013.) Planen ble sluttbehandlet i kommunestyrets møte i februar Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014.) Forslaget til Planprogram ble lagt ut på høring av kommunestyret i juni Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i oktober Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2014.) Oppmålingsarbeidene pågår i regi av grunneier og jordskifteverket. Forslag til planprogram er under arbeid. Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014.) Planarbeidet ble varslet startet opp våren Planarbeidet blir fullført i Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013.) Det er grunn til å tro at områdeplanen kommer til 1. gangs behandling i juni 2016.

30 29 TEMAPLANER: Boligplan (Startet opp 2013.) Vedtatt i Næringsplan (Startet opp 2013.) Vedtatt i Barnehageplan rullering (Startet opp 2013.) Vedtatt i Kulturplan (Startet opp i 2014.) I prosess. Planlagt lagt frem til politisk behandling 1. halvår Plan for helhetlig oppvekst (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet.) Planlagt lagt frem til politisk behandling 1. halvår NYE PLANER I PERIODEN : Kommunal områdeplan for småbåthavner (2017) Ikke forutsatt startet opp i Prioriterte temaplaner: Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Ikke planlagt oppstart i 2015, planlagt oppstart i Utredningsbehov: Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2015) Startet opp i 2015, planlagt ferdig til sommeren Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet ( ) Startet opp i regi av Jernbaneverket i Samordnet med prosess for «helhetlig transportsystem». Ferdig i HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl stasjonslokalisering (Høy prioritet, mulig oppstart årsskiftet 2016/2017.) Ikke forutsatt startet opp formell planprosess i Sluttrapport fra forstudiet vil være klart til sommeren Kommunal områdeplan for Kvadraturen i Stavern ( ) Ikke forutsatt startet opp i Formingsveileder for bygninger, gater og byrom i Stavern ( ) Ikke forutsatt startet opp i Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær ( ) Arbeidet er tildelt prosjektleder og igangsatt.

31 30 DEL 2 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST

32 31 Består av følgende rapporteringsområde og virksomheter: Stab-støtte Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter KULTUR OG OPPVEKST

33 MÅL FOR HOVEDTJENESTEN KULTUR OG OPPVEKST Stab-støtte Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Vi gjør det ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Vi gjør det gjennom brukerfokus og vi gjør det gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Fokus på ledelse gjennom arbeid med lederplattform i Kultur og oppvekst er i tråd med føringene i «Slik gjør vi det i Larvik kommune». Flere dialogkonferanser med bl.a. frivillige foreninger og lag er avholdt innenfor ulike temaer i samarbeid med aktuelle virksomhetsområder. Fokus på godt kommunikasjonsarbeid gjennom månedlig utgivelse av internpublikasjon i Kultur og oppvekst. Virksomhet: Kultur, idrett og fritid Mål 14 Bibliotek: Rekruttere nye brukere Biblioteket har klart å nå nye brukere (unge voksne og voksne menn) gjennom å spisse arrangement mot bestemte publikumsgrupper. Eksempler på disse arrangementene: Rockens historie. Fotball for de beste eller de fleste: debatt om topping av lag i yngre klasser Hvordan flytte egne grenser, bevege seg ut av komfortsonen og bygge selvtillit. Mål 15: Kulturskolen: Etablere et mer utstrakt kunstfaglig samarbeid med barnehager og grunnskoler i Larvik kommune Samarbeidet mellom Larvik kulturskole og de kommunale barnehagene er opprettholdt med tilsvarende omfang som året før. Larvik kulturskole er i tillegg tydelig inne i VIS-satsingen i hele oppvekstområdet. Det er også igangsatt et arbeid for å knytte kulturskolens tilbud til SFO-tiden på den enkelte skole. Dette arbeidet videreføres og utvikles Mål 16: Idrett og friluftsliv: Tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år Ny idrettshall på Torstvedt Fagerlihallen påbegynt og ferdigstilles desember Aktiv Larvik er videreført. Hodestøtte for aktive under 20 år utbetales til lag og foreninger. For 2015 utgjorde dette kr Utleieaktivtet gjenspeiler målsetning om god tilrettelegging for fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig belegg på ettermiddag og kveldstid i ukedagene kl for alle de kommunale idrettsanleggene er: Idrettshaller totalt: 89 % Stavernhallen 100 % Bommestadhallen 97% Kveldehallen 67 % Farrishallen 92 % Svømmehaller totalt: 83,5 % Kveldehallen 67 % Farrishallen 100 % Kunstgressbaner totalt: 77 % Månejordet 87 % Kaken 83 % Naturgressbane (Månejordet): 60 % Det totale gjennomsnittet er 83 %, som er en økning på 4 % fra Treninger og arrangementer i helger i alle anleggene er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget. Det er generelt vanskelig å få leid ut fredager fra kl i alle anleggene samt kl i Kveldehallen og på fotballbanene. I tillegg antas det at nedgang av antall aktive under 20 år fører til mindre behov for leietider.

34 33 Virksomhet: Skole Mål 2: Elever som går ut av grunnskolen har et kunnskapsnivå som gjør at de er godt forberedt på kravene de møter i videregående utdanning. Se effektmål 2. Mål 3: Alle elever i Larvik er gode lesere. Se effektmål 3. Mål 4: Elever i Larvik trives på skolen. Det er nulltoleranse for mobbing. Det er svært få elever i 7. og 10. trinn som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatene er lik som for kommunegruppe 13, Vestfold fylke og nasjonalt nivå. Sammenlignet med skoleåret 2013/2014 har andelen elever som blir mobbet på skolen blitt færre. Vedtak 085/15 Handlingsplan mot mobbing følges opp, se beskrivelse av VIS Vennskap, inkludering og sosialkompetanse under beskrivelse av skole i årsevalueringen. Mål 5: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) arbeider systemrettet for mer tilpasset opplæring og bedre kvalitet på spesialundervisningen. A. Bedre tilpasset opplæring. Nye innkjøp i forhold til dysleksibevilgningene er gjennomført og tatt i bruk på skolene. Statens satsning på ungdomstrinnet med 9 mill kr er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å bedre tilpasset opplæring. PPT har gjennomført kompetanseheving på arbeidsmåtene for å bedre kunne benytte seg av to lærere i undervisninga. B. Bedre kvalitet på spesialundervisningen. Nye maler for IOP (individuell opplæringsplan), er innarbeidet i skolene og PPT har gjennomført kurs for lærere ute i skolene. Rutiner og skjemaer i samarbeidet mellom PPT og skole er forbedret. KULTUR OG OPPVEKST Larvik kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Vestfold fylke Nasjonalt trinn Mobbing på skolen Mobbing på skolen 10. trinn Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Mobbing på skolen 1,3 1, Gjennomsnittspoeng med én desimal (1-5)

35 34 KULTUR OG OPPVEKST Virksomhet: Barnehage Mål 6: Overføring til ikke-kommunale barnehager er i tråd med gjeldende lover og forskrifter Det er ingen klager på tildelt tilskudd i Tilskudd anses derfor å være tildelt i henhold til gjeldende regelverk. Mål 7: Bedre læringsmiljø i barnehagen Barnehagenes satsning spesielt på realfag har vært med på å styrke det faglige innholdet i læringsarbeidet i barnehagen. Alle barnehager har hatt det som tema 2015, noen mer dedikert enn andre fordi de er tatt ut til å være med i det nasjonale Realfagsprosjektet. Dette har medført økt kompetanse på fagfeltet både for barn og voksne. Mål 8: Styrket språkopplæring i barnehagen Alle barnehagene har arbeidet med å utvikle et språkstimulerende miljø der barna blir oppmuntret til å lytte, samtale og leke med ord, rim og rytme. Både den non- verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Virksomhet: Barne- og ungdomstjenester Mål 9: Økt kvalitet og effektivitet på saksbehandlingen i barneverntjenesten Barneverntjenesten jobber med å implementere en ny metode for strukturerte og systematiske undersøkelser i barnevernssaker, kalt Kvello metoden. Det er gjennomført grunnopplæring og veiledning for å sikre endring av praksis. Metodikken har medført en økt kvalitet på arbeidet i undersøkelsene. Observasjoner har blitt bedre ved at kontaktpersonene har fått tilgang på flere kartleggingsverktøy. Dokumentasjonen er mer konkret og tydelig og sikrer i større grad riktig tiltak til rett tid. Det er gjennomført opplæring i barnesamtalen. Dette har medført økt kompetanse og forståelse av hvordan samtaler med barn bør gjennomføres for å sikre best mulig informasjon om barnets situasjon. Barneverntjenesten har økt sin effektivitet ved at det er gjennomført flere startmøter i Startmøtene er en komprimert undersøkelse ved at alle som har relevant informasjon i saken samles sammen med foreldre for å dele informasjon og for å drøfte videre ansvarsfordeling av hjelpetiltak. Gjennomgang av evalueringsskjemaer fra foreldre og andre deltagere viser at denne formen for undersøkelser er udelt positiv. Metoden bidrar til en vestlig kortere undersøkelsesperiode. LEAN som metode er satt i system. Alle forbedringsforslag blir behandlet fortløpende. Gyda ressurssenter har ambulerende miljøterapeuter som raskt kan bistå inn i hjem med veiledning og konkrete tiltak. Dette sikrer gode løsninger i nærmiljøet i samarbeid med barn, unge og deres nettverk. Barneverntjenesten har tiltaket «Helhetlig omsorg» inn i familier hvor det er stor bekymring for omsorgen. Tiltaket har bidratt til at åtte barn kan bo hjemme med støtte og veiledning og kompenserende tiltak. Mål 11: Tidlig innsats for barn og unges psykiske helse. Barn, unge og foreldre får nødvendig bistand til å fremme psykisk helse og mestre psykiske vansker

36 35 Den tidlige innsatsen er styrket ved nye kartleggingsmetoder på helsestasjonen, flere hjemmebesøk til gravide og etter fødsel, foreldreveiledning, mødregruppene og prosjektet «Føre var». Det er gjennomført tiltak for å spre kunnskap, stimulere til etablering av sunne livsvaner og utvikle mestringsstrategier for å møte utfordringer i livet. Eks: Elever i 50 % av alle skolene har mottatt «Psykologisk førstehjelp» for å fremme psykisk helse og mestre psykiske vansker. Elevene melder om at verktøyet hjelper dem å forstå og håndtere sine følelser. Det er gitt et bredt tilbud av foreldreveiledning (til 150 foreldre med barn/ungdom). 94 % av foreldrene vil anbefale kurset «Trygghetssirkelen» (COS = Circle of Security) til andre. Til barn og unge i risiko er det gitt gruppebaserte tiltak og tiltak til enkelt barn og unge. Eks: psykologisk korttidsbehandling og gruppetilbud til barn og ungdom med foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer (CU2 grupper). Tilbakemeldingene viser at tilbudene oppleves nyttige. Virksomhet: Larvik Læringssenter Mål 13: Å skape et trygt, rettferdig og inkluderende læringsmiljø for den enkelte og for felleskapet I 2015 har Larvik læringssenter opplevd å ha en økning i antall deltakere på alle avdelinger. Det er et høyt fokus på et godt læringsmiljø for alle, og virksomheten opplever gode tilbakemeldinger. KULTUR OG OPPVEKST Mål 12: Helsesøster og psykolog er aktive som samfunnsaktører Helsesøster og psykolog har vært aktive som samfunnsaktører ved deltakelse i kommunens plan- og prosjektarbeid og i samfunnsdebatten, samt utstrakt veilednings- og undervisningstilbud til samarbeidspartnere. Se innsatsområde 6.

37 EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN KULTUR OG OPPVEKST Effektmål 1: Stab og støtte skal bidra til gode resultater innenfor virksomhetsområdene knyttet til området Kultur og oppvekst, men også kommunens samlede tjenesteproduksjon. Det er gitt tett støtte mot virksomhetsområdene og deres ledere i 2015 Stab og støtte har levert plan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og fulgt opp arbeidet med denne. Barnehagemyndigheten har hatt tilsyn og oppfølging av oppgaver ift oppsatt plan. Det tverrfaglige perspektivet er også fulgt opp ovenfor andre tjenesteområder der dette har vært aktuelt og deltatt i de nettverk som er nedsatt i kommunen. Effektmål 3: Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn har færre elever i laveste prøveklasse enn foregående år. Det er ikke mulig å sammenligne nasjonale prøver tidligere enn 2014/2015 pga omlegging av prøvene. Lesing 5. trinn: Sammenlignet med 2014/2015 er det 1,1 % flere elever på mestringsnivå 1. Lesing 8. trinn: Sammenlignet med 2014/2015 er det 0,5 % færre elever på mestringsnivå 1. Lesing 9. trinn: Sammenlignet med 2014/2015 er det 0,4 % færre elever på mestringsnivå 1. Effektmål 2: Grunnskolepoeng bedre enn Kommunegruppe av 7 grunnskoler ligger over kommunegruppe 13 for skoleåret 2014/2015, men samlet ligger Larvik kommune 0,1 poeng under. Larvik har hatt en økning i grunnskolepoengene på 2,3 poeng fra skoleåret 2011/2012. Tallene vises på skolenivå i Tilstandsrapporten. Grunnskolepoeng - sammenlignet geografisk - fordelt på periode Larvik kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Kommunegrupper 13 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt ,4 38,5 39,8 40,8 40,8 40,0 40,0 40,1 40,5 40,9 Effektmål 4: En regelmessig og tett dialog med ikke-kommunale barnehager sikrer kompetansedeling, refleksjon og mer samstemt pedagogisk praksis til det beste for barna i barnehagen. Det er avholdt 2 felles styrermøter i Det er avholdt 6 felles kompetansehevende tiltak i Det er avholdt flere felles styrermøter i forbindelse med opptak for Effektmål 5: Arbeid med likestilling er et holdningsskapende arbeid blant barn og voksne som bidrar til inkluderende barnehager som verdsetter mangfold og det enkelte barns sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Asylbarnehagen er nå inkludert som vanlige plasser i ordinær barnehagedrift.

38 37 Effektmål 6: Alle undersøkelser i barneverntjenesten blir gjennomført innen frist og konkludert med et klart bilde av risiko og beskyttelsesfaktorer. Undersøkelsessaker som konkluderer med videre tiltak har tiltaksplaner med mål, tiltak og evalueringsdato på plass før vedtak i 100 % av sakene 100 % av undersøkelsessakene er konkludert med en beskrivelse av risiko og beskyttelsesfaktorer i familiene. Det ble gjennomført 421 undersøkelsessaker i ,5 % av sakene hadde tiltaksplaner. Effektmål 7: 40 % av fosterhjem blir rekruttert i barn og unges utvidede nettverk, 50 % av nødvendige haste flyttinger skjer ved plassering på Gyda ressurssenter 38,7 % av fosterhjem ble rekruttert i slekt og utvidet nettverk, i 12,9 % av sakene ble ungdom plassert på Gyda ressurssenter. I 66,6 % av sakene av hasteflyttinger av ungdom ble Gyda ressurssenter benyttet. Effektmål 10: Kultur, idrett og fritid har utstrakt samarbeid med barnehager og skoler i Larvik kommune Kultur, idrett og fritid har tilbud i alle de kommunale barnehagene. Det igangsettes et SFO-prosjekt der Kultur, idrett og fritid er en sentral aktør. Effektmål 11: Flere fysisk aktive under 20 år Målt ut i fra oversikt fra de foreninger som søker om tilskudd fra kommunen og som er basert på medlemsregistrering i Norges idrettsforbund pr er antallet medlemmer under 20 år Dette utgjør 43 % av totale medlemmer. I 2014 var antallet 43,5 % og i 2013 var antallet 44 %. KULTUR OG OPPVEKST Effektmål 8: Flere innvandrere ut i arbeid og utdanning I 2015 kom 59 % av deltakerne på introduksjonsprogram over i arbeid eller utdanning. Dette er en nedgang fra 2014 der resultatet ble 63 %. Nedgangen skyldes i hovedsak at Larvik kommune har siden 2014 bosatt en del personer over 55 år som påvirker resultatet når det gjelder sysselsetting. Imdi har lansert et nytt nettsted hvor man kan hente ut relevant statistikk på integreringsfeltet: Effektmål 9: Flere med voksne øker sin kompetanse i grunnleggende ferdigheter Det er en økning i antall elever på Voksenopplæringa som får kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Basiskompetansekursene i TOPP og LKE renhold har samme antall deltakere som tidligere år og videreføres i 2016.

39 ØKONOMI KULTUR OG OPPVEKST Økonomi for tjenesteområdet: (tall i 1000 kr): Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Stab-støtte ,0 Kultur, idrett og fritid ,4 Skole ,9 Barnehage ,6 Barne- og ungdomstjenester ,0 Larvik læringssenter ,5 SUM Kultur og oppvekst ,0 KOMMENTARER: Tjenesteområdet samlet Stab støtte Virksomhet stab kultur og oppvekst har holdt rammen i Det rapporteres om et mindreforbruk på kr. I tillegg til staben ligger det her prosjektmidler som er felles for tjenesteområdet kultur og oppvekst, som for eksempel LOS-funksjon ungdom og Levekårsplan. LOS er en person som følger opp utsatte elever (ofte skolevegrere) tett fra ungdomstrinn (9. trinn) over i videregående opplæring for å bidra til en god overgang og en gjennomføring av vgo. Kultur, idrett og fritid Virksomhet Kultur, idrett og fritid har holdt den økonomiske rammen i Arbeidet med å holde virksomheten i økonomisk balanse har vært en kontinuerlig prosess som startet forrige budsjettår. Tiltak som er iverksatt er blant annet omstrukturering og noen mindre stillinger har blitt holdt vakante. Tilskudd til trossamfunn har hatt et merforbruk i Dette er et lovpålagt tilskudd som utløses av kommunens overføring til Kirken og antall registrerte medlemmer i trossamfunn. Antall medlemmer av trossamfunn har økt betraktelig de senere år, og medfører økte utgifter. Skole Merforbruk i SFO ordningene er i hovedsak relatert til lavere foreldrebetaling enn budsjettert. Totalt utgjør dette ca 1,6 mill. Mellomoppgjør mellom kommuner og skoleskyss er i henhold til budsjett. Andre fellestjenester som Farris Naturskole, Arøya, Solåsen og SIKT er i henhold til budsjett. Det er mindreforbruk relatert til fellestjenester for alle skolene og PPT som utgjør ca 1,5 mill. Grunnskolene totalt sett har hatt stort fokus på å oppfylle sine budsjettrammer. De fleste har klart dette, men noen skoler har større merforbruk. Dette følges opp. Totalt sett blant skolene er det et merforbruk på ca 0,86 %. Virksomhetsområdet har totalt sett har merforbruk på ca 4 mill kr. Barnehage Virksomheten totalt sett har mindreforbruk på ca kr 1 mill. Mindreforbruket er relatert til kommunale barnehager, som totalt sett har et mindreforbruk på 0,5 mill, og ikke- kommunale barnehager, med et mindreforbruk på 0,5 mill. Tilskudd for 2014 ble avregnet i Avregnet beløp var noe høyere enn det som var avsatt i regnskapet. Samtidig ble det tildelt ekstra midler i rammen, fra statsbudsjettet, etter at beregning av tilskudd 2015 var foretatt, noe som gav høyere ramme enn nødvendig for å tildele tilskudd i henhold til regelverk.

40 39 Barne- og ungdomstjenester Resultatet for hele virksomheten er et mindreforbruk på 3 mill kr. I 1. tertial rapporterte virksomheten om utfordringer i barneverntjenesten og ble styrket med 2 mill kr. Virksomheten har imidlertid gjort en del grep for å holde kostnadene nede og det har resultert i en innsparing på tilsvarende beløp som tjenesten ble styrket med i 1. tertialrapport. Barneverntjenesten har isolert sett et merforbruk på kr for Merforbruket fordeler seg i hovedsak som følgende: Økning i voldssaker mot spedbarn og små barn og dermed økt bruk av beredskapshjem, merforbruk kr Plassering på Stiftelsen Vilde (foreldre- barn senter), merforbruk kr Redusert kjøp av tjenester, mindreforbruk på kr Fokus på redusert bruk av forsterkning i fosterhjem, ingen økning. Gyda Ressurssenter for ungdom har holdt rammen. Plasseringer her har antakelig avverget 7 institusjonsplasseringer. Egenandelen for institusjonsplassering er kr ,- pr mnd. Årseffekten av å avverge 7 eksterne plasseringer er 7 x x 12 = 5,4 mill kr. Avdeling bolig enslig mindreårige flyktninger har holdt rammen for Larvik Læringssenter Larvik læringssenter viser samlet et merforbruk på kr. Virksomheten har innenfor rammene i høst dekket merkostnader ved utvidelse av undervisningslokaler i Nansetgt. og nye lokaler på Tollboden. Økt aktivitet som følge av økt etterspørsel har også ført til økte lønnskostnader særlig på Norskskolen. På Voksenopplæringa har det blitt noe mindre statstilskudd som følge av mindre kursaktivitet, basis kompetanse i arbeid (BKA-kurs). KULTUR OG OPPVEKST Avdelingene helsetjenester og familiesenter og psykologtjenester og selektive tjenester har et mindreforbruk på 3,9 mill kr. Dette skyldes i hovedsak vakante stillinger, både nye stillinger og vikariater, og ledige lønnsmidler. Pr desember 2015 er stillingene besatt slik at dette ikke vil gi en innsparende effekt i Økte lønnskostnader og økte utgifter til lokaler har blitt fanget opp av økte inntekter pr.capita til norskopplæring, en tilleggsbevilgning fra fylkesmannen for økte utgifter til asylklasser og økte inntekter knyttet til tiltak for funksjonshemmede deltakere. Det siste gjelder særlig i Kombinasjonsklassen. Verket har samlet et mindre overskudd.

41 INVESTERINGSTILTAK KULTUR OG OPPVEKST Oppvekst, fagsystem kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Investeringsmidler har blitt benyttet til nytt datautstyr i administrasjon på skolene grunnet ny teknologi, samt integrasjoner og opplæring av ansatte som skal bruke nytt fagsystem i alle skolene. Brev til alle skolestartere på 1. og 8. trinn ble sendt fra nytt fagsystem elektronisk til foresatte via SvarUt, og gjort tilgjengelig i Altinn (offentlig rapporteringsportal). Prosjektplanen har ikke blitt fulgt av leverandøren, de har flere ganger utsatt levering av deler av programmet og det har vist seg at de ikke kan levere i fht tilbudet de ga Larvik kommune. I tilbudet har leverandøren sagt at alle krav vi har satt blir levert som en del av standardløsningen, men det har vist seg at de fortsatt utvikler programmet. Pga manglende levering ble det krevd dagbøter fra og disse er inntektsført på prosjektet, kontrakten begrenset dette til 100 dager. Når leverandøren fortsatt ikke kunne levere etter dagbotperioden besluttet prosjektgruppen å heve kontrakten. Pr er prosjektet ikke avsluttet da det fortsatt er en dialog mellom advokat og leverandøren om sluttoppgjøret. Virksomheten vil i 2016 vurdere hvordan behovet skal dekkes. Midlene foreslås gjenbevilget. Grunnskole, IKT kr Investeringsmidler ble benyttet av IT avdelingen for å opprettholde standarden på skolenes IKTutstyr. IT avdelingen holder oversikt over hvilke skoler som har behov for oppgradering, og besørger dette. Det gjenstår kr og disse foreslås gjenbevilget i Nye Mesterfjellet skole kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering) Investeringsmidler benyttes til innkjøp av inventar og utstyr til skolen, underveis i løpet av skolens første hele undervisnings år (2014/2015).

42 2.5.1 STAB-STØTTE 41 Består av Barnehagemyndighet. Funksjon for kvalitetssikring. Funksjon for kommunikasjon og informasjon. SLT-koordinator. Netto ramme drift i kr Inn på side 39?, etter Netto ramme drift i kr Stab-støtte Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,0 SUM ,0 KULTUR OG OPPVEKST INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Identifisere, avklare og planlegge tiltak slik at funksjonene gir ønsket effekt innen hovedfokusområdene. Vurderinger foregår fortløpende og parallelt med utvikling av kulturplan og plan for helhetlig oppvekst. Innsatsområde 2: Iverksette og utvikle tiltakene på en slik måte at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer, og at de bidrar positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Flere nettverk har blitt etablert og startet opp, blant annet oppstart av en intern økonominettverkgruppe for tjenesteområdet med representanter fra de ulike virksomhetene. Internt kommunikasjonsarbeid startet opp gjennom månedlig utgivelse av internpublikasjon. Innsatsområde 3: Bidra i nettverkene «Kvalitet» og «Kommunikasjon». Representanter fra Kultur og oppvekst deltar i nettverkene. Innsatsområde 4: God myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet i tråd med lovmessige krav. Gjennomført i tråd med planlagt aktivitet. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Handlingsplan mot levekårs-forskjeller og barnefattigdom, økning kr Midlene er overført til følgende virksomheter: Kr til Sentraladministrasjonen: Frivillighetssentralen Kr til Barne- og ungdomstjenester: Tidlig intervensjon «føre var». Kr til Barne- og ungdomstjenester: Sommerjobb til ungdom Kr til Skole: Leksehjelp foreldre. Kvalitetsrådgiver, reduksjon kr Ikke tilsatt kvalitetsrådgiver, men Kultur og oppvekst er representert inn i kvalitetsnettverket med eksisterende personell. Kommunikasjonsrådgiver, reduksjon kr Kommunikasjonsarbeidet ivaretas av rådgiver i stab.

43 KULTUR, IDRETT OG FRITID KULTUR OG OPPVEKST Består av Bibliotek. Kulturskole. Idrett. Fritid. Øvrig kultur. Netto Inn på ramme side 40 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Kultur, idrett og fritid Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,5 Sum inntekter ,9 SUM ,4 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke attraktiviteten til Larvik bibliotek. Omformingen av publikumslokalene har resultert i mer tilgjengelige lokaler. Spesielt er det tilrettelagt for studenter, barn og ungdom og avis- og tidsskriftleserne. Det er laget flere «rom i rommet» som gjør det mulig å ha to arrangementer eller møter samtidig. Besøks- og utlånstall ligger noe over fjoråret på samme tidspunkt. Innsatsområde 2: Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene. I 2015 er det valgt å konsentrere innsatsen rundt barn/unge i ungdomsskolealder og etablere et samarbeid rundt de unge som ved kartlegging er registrert uten et fritidstilbud. Prosjektperioden for det fysiske lavterskeltilbudet Aktiv Larvik ble formelt avsluttet 31. des 2014, men blir videreført ut 2015 med de midler som en har til disposisjon. Innsatsområde 3: Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver med lite idrett og friluftsliv. Rehabilitering av kommunale idrettsanlegg vurderes fortløpende og i samarbeid med eiendomsavdelingen basert på klassifiseringsrapport. Videre prosjektering av Stavern idrettspark fase 1b, 2 og 3 er startet opp. Planlagt byggestart Utrede områdene på dagens E-18 Bommestad-Farriseidet som blir frigitt til fysisk aktivitet og friluftsliv er startet opp med reguleringsarbeid. Samarbeid med Nanset IF om rulleskitrase og bmxanlegg. Fulgt opp og har samarbeidet med lag og foreninger som ønsker egen anleggsutvikling, herunder Stag sportsklubb (turnhall og kunstgressbane), Kvelde vannskisportklubb (vannskisportanlegg Brunlanes), Tjølling IF (kunstgressbane og kunstis). Øvrige lag og foreninger gjennomført i forbindelse med spillemiddelsøknader. Forestått idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg. Kvalitetssikret bygging av Torstvedt skole i forhold til idrettsanlegg og uteområder til fysisk aktivitet (nærmiljøanlegg).

44 43 Innsatsområde 4: Etablere og videreutvikle et tilbud ved Larvik kulturskole som legger til rette for at flere barn og ungdom ønsker kunstfaglig opplæring. Gruppeundervisningstilbud til elever på venteliste er videreført ca 50 elever benytter seg av dette. Det er utviklet flere samspilltilbud på Kulturskolen slik at elevene i større grad kan lære av hverandre, samt oppleve et sosialt felleskap. I henhold til ny nasjonal rammeplan for kulturskolene har Larvik iverksatt en gjennomgang av undervisningstilbudet med tanke på kvalitet og treffsikkerhet i målgruppen. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Grunnlovsjubileum 2014, reduksjon kr Avsluttet Slaget på Nesjar, økning kr Beløpet er utbetalt. KULTUR OG OPPVEKST Larvik kulturskole er en viktig bidragsyter i Larvik kommune sitt initiativ i forhold til å tilby flere systematiserte og organiserte aktiviteter i SFO-tiden i barneskolene i Larvik kommune. Det startes en pilotering våren 2016 der ambisjonen er å være en aktør i alle SFO i Larvik kommune med fagpakker fra høsten I tillegg er korte- og langsiktige tiltak i forhold til rekruttering av og informasjon til barn og ungdom i Larvik igangsatt og videreført. Larvik kulturskole har mange tanker om hvordan man kan være en viktigere aktør i barn og unge sitt oppvekstløp. Dette skal bli stadig mer synlig i Kulturskolens interne undervisningstilbud og Kulturskolens kommunikasjon med andre virksomheter i Larvik kommune. Innsatsområde 5: Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktiviteten og deltagelsen. Det har vært avholdt informasjonsmøte med lag og foreninger innenfor kultur og idrett om økonomi, framtid og organisasjonsformer. Det har blitt tilrettelagt for lokaler til øvelser, møter, forestillinger mm for lag og foreninger. På Larvik idrettsråds årsmøte ble det gjennomført en markering av arbeidet idrettslag gjør i kommunen. I forbindelse med utarbeidelsen av Kulturplan for Larvik kommune har det vært avholdt to verksteder med lag og foreninger der et av temaene var å styrke lag og foreninger og øke aktivitet og deltakelse. Vestfoldfestspillene fra 2015, overført Interne funksjoner, reduksjon kr Rammen er overført Interne funksjoner. Overføring til Vestfoldmuseene, overført Interne funksjoner, reduksjon kr Overført til Interne funksjoner. Kulturhuset Bølgen, overført interne funksjoner, reduksjon kr Overføring til kulturhuset Bølgen, er overført Interne funksjoner. Tilskudd til søknader om idrett, økning kr Beløpet er utbetalt som kommunal medfinansiering til anlegg som lag og foreninger har realisert. Æresborgere, økning kr Beløpet er budsjettert inn. Indeksregulering av husleie Sliperiet, økning kr Beløpet er budsjettert inn. Kulturskolen - reversere kulturskole-tilbud i skole og SFO, reduksjon kr Kulturskoletimen ble avsluttet høsten 2014.

45 44 KULTUR OG OPPVEKST Larvik bibliotek, styrking av media, økning kr Ventelistene på spesielt populære bøker møtes med å kjøpe inn noen ekstra eksemplarer. Samlingen for barn er styrket, særlig med fokus på skjønnlitteratur for barnetrinnet. Innkjøp av ebøker i fellesskap med Vestfoldbibliotekene er foretatt gjennom et samarbeid i Vestfold. Stavern bibliotek, lesesal, økning kr Brannvesenet har vært på befaring og godkjent lokalet. Det er imidlertid stadfestet at det må søkes om bruksendring for lokalene. Målet var å ha disse lokalene klare til påske. Tiltaket ble satt på vent på grunn av krav om bruksendring med påfølgende store kostnader. Bruksendring og nye kostnader ble estimert til kr Dette var det ikke avsatt midler til i 2015.

46 2.5.3 SKOLE 45 Består av 11 barneskoler. 4 barne- og ungdomsskoler. 4 ungdomsskoler. Verdensmesteren (introduksjonsskole for minoritetsspråklige barn i grunnskolealder). 15 Skole Fritidsordninger (SFO) knyttet til skoler med barnetrinn. Fellesområde for grunnskole. Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). KULTUR OG OPPVEKST Netto Inn på ramme side 43 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Skole Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,3 Sum inntekter ,6 SUM ,9 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: «Kvalitet i skolen» videreføres med innsatsområdene i 2015: Lesing trinn Digitale ferdigheter trinn Regning i alle fag trinn «Vurdering for læring» Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering Skolene har i løpet av året gjennomført kvalitetsvurderinger. Dette er med bakgrunn i Opplæringsloven 2-1 og «Kvalitet i skolen ». Arbeidet er lagt opp etter kunnskapsbaserte metoder i utviklings- og forbedringsarbeid som er bestemt for Larvikskolen. Metodene er innøvd i alle skoler gjennom satsingene «Vurdering for læring», «Ungdomstrinn i utvikling» og skoleeiers samlinger for lederteam. Skolenes lederteam har nå tatt første skritt med skolebasert vurdering. Skoleeier har fulgt opp med prosessveiledning i bruk av kvalitetsvurderingsvertøyet PULS. Skolebesøk Skoleeier har gjennomført besøk på 14 av skolene med fokus på vurdering for læring og god undervisningspraksis. En kvalitets- og tiltaksvurdering av skolenes resultatutvikling med lederteam er gjennomført. Videre er skolenes kollektive læring og utvikling fulgt opp. Skoleeier har fått positive tilbakemeldinger i etterkant av besøkene og praksisfeltet har gitt innsikt om både glansbilder og utfordringer slik virkeligheten er i skolen. Skoleeier har oppfølgingsansvar knyttet til læringsmiljø og læringsresultater. Besøkene bekrefter at det er viktig med fortsatt fokus og trykk på: vurderingsarbeid, klasseledelse, lærende møter og ledelse av læringsarbeidet. Ungdomstrinn i utvikling Prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling», som er initiert av Utdanningsdirektoratet, ble formelt avsluttet for Larviks del ved inngangen Larvik valgte å fortsette satsingen fram til sommeren 2015 for å sikre det gode arbeidet som allerede var gjort, samt «bygge bro» over til den kommunale satsingen «Kvalitet i skolen». Skolene kan vise til gode resultater på ulike områder og alle skolene med ungdomstrinn har planer for det videre arbeidet. Arbeidsmetoder og verktøy fra «Ungdomstrinn i utvikling»-satsingen er regning i alle fag, klasseledelse, kollegaveiledning og lærende møter som blir videreført som arbeidsmåter i skolene høsten 2015.

47 46 KULTUR OG OPPVEKST Vurdering for læring Satsingen har som målsetting å videreutvikle en vurderingskultur og vurderingspraksis som har elevers læring som mål. Dette innebærer en praksis som er i tråd med fire prinsipper for god underveisvurdering. Ved avrunding i juni har alle skolene deltatt. Vurderingsarbeid er videre organisert i lærende nettverk og forankret i skolenes planer for høsten. «Det digitale hamskiftet i Larvikskolen». Alle lærere har blitt kjent med IKTplan.no som er læreplan i digitale ferdigheter på trinn. Det er lagt grunnlag for en omfattende satsing på digitale ferdigheter i Larvikskolen, både gjennom en strategisk plan «Sm@rt digital skolehverdag» og SIKT3. Den digitale tilstanden i Larvikskolen er 15 klarlagt, retning er valgt og ambisjonsnivå er lagt. I juni behandlet oppvekstkomiteen og Kommunestyret SIKT 3. Bloggen er lansert for at lærere kan dele og hente smarte tips. Prosjektgruppen har arbeidet etter planen. Kompetanseutvikling Larvik kommune har inngått samarbeid med KS og BI vedr studiet «Ledelse av læring» for 39 teamlederne i larvikskolen. Målet er at teamledere tilegner seg kompetanse og trener på ferdigheter knyttet til ledelse av læring på sin skole. Hovedmålet er å øke elevenes læring. Skoleeier vil i samarbeid med rektorgruppen følge opp om best mulig utbytte for studentene og skolenes utvikling. Høsten 2015 er det 15 nye lærere som starter på videreutdanning i ulike fag. Larvikskolen har laget en kompetanseplan for de neste 10 åra som ble behandlet i oppvekstkomiteen og i kommunestyret i juni. Realfagskommune Skole og barnehage er i gang med planleggingsarbeidet etter at søknaden kvalifiserte til deltagelse. Utdanningsdirektoratet vektlegger at realfagskommunene skal ha en helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager. Kommunen skal også samarbeide med lokalt næringsliv og lokale kompetansemiljøer innen realfag. For eksempel Newtonrommet. Her ses verdien av å se hele læringsløpet fra barnehage og til videregående skole. 8 skoler deltar. Følg vår oppdatering på nett. VIS - Vennskap, Inkludering og Sosial kompetanse august var det felles planleggingsdag med påfyll av kunnskap for 1030 ansatte i barnehager og skoler. I løpet av prosjektperioden skal det utvikles verktøy og tiltak som kan implementeres i barnehagenes og skolenes videre arbeid for å forebygge mobbing. En rekke aktiviteter vil foregå lokalt i den enkelte skole og SFO. Skolene lager sine egne aktivitetsplaner i august. Mange aktiviteter er gjennomført høsten Følge vår oppdatering på nett. Handlingsplan mot mobbing I juni behandlet oppvekstkomitéen og kommunestyret planen. En evaluering av skolenes eksisterende tiltak og planer mot mobbing våren 2015 viste stort fokus på arbeidet mot mobbing og en rekke tiltak for et godt skolemiljø. Likevel har skolene et forbedringspotensial. Gjennom et systematisk arbeid med elevenes skolemiljø, vil elevene selv, deres foreldre og de ansatte på skolene oppleve at Larviksskolen tar elevenes skolemiljø på alvor. «Handlingsplan mot mobbing» tar opp i seg to hovedelementer: «VIS Vennskap, Inkludering og Sosial kompetanse» og «Handlingsplan for et godt læringsmiljø» som er utarbeidet for å gi oversikt over hvordan Larvik kommunes kvalitetssystem skal sikre etterlevelse av de bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens 9a om elevenes skolemiljø. Kvalitet i SFO - en kartlegging med anbefalinger Prosessen med å vurdere dagens skolefritidsordning (SFO) ordning i Larvik kommune ble igangsatt høsten Oppdraget er forankret hos virksomhetsleder og rektorgruppen. Arbeidet er som alt annet utviklingsarbeid i tråd med «Kvalitet i skolen ». Siktemålet er en kvalitetsvurdering av innholdet i dagens SFO og å peke på retning og muligheter for fornyelse av innholdet i SFO-tilbudet for elevenes beste. Nærmere vurdering av SFO-ordninger i andre kommuner og nasjonale utviklingstrekk skal vurderes. Det legges opp til et større og systematisk samarbeid med virksomhet for kultur, idrett og fritid. Utviklingsarbeidet starter med en kartlegging og kvalitetsvurdering av nåsituasjonen i Larvik kommunes skole fritidsordninger høsten Det legges opp til piloter og utviklingstiltak 2016 og videre en felles standard for alle SFO-ordningene.

48 47 Innsatsområde 2: Bedre tilpasset opplæring. Elever opplever mestring. Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialundervisning. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning har siden 2011 vært redusert i Larvik kommune fra 10 % til 7,85 % i 2015/16. Temaet gis stor oppmerksomhet og det arbeides godt med bedre tilpasset opplæring. Innsatsområde 3: Verdensmesteren mottaksskole gir nyankomne elever tilstrekkelig norsk kunnskaper før overføring til nærskolen. Verdensmesteren deler av sin kompetanse med nærskolen. VM flyttet før skolestart august 2015 til Mesterfjellet ungdomsskole i Kristian Fredriksvei. Verdensmesteren mottaksskole hadde i august 51 elever. VM hadde 75 elever ved utgangen av 2015 dette som en følge av den store tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Rammeøkning, kr Dette er jevnt fordelt i grunnskolens totale ramme. Valgfag på ungdomstrinnet, økning kr På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Målsetningen er å gi et bedre tilbud av valgfag på 10. trinn. Valgfag ble dermed innført på hele ungdomstrinnet. Dette er helårsvirkning fra og med Ekstra midler er fordelt til skoler med ungdomstrinn, basert på antall elever. Korreksjon antall elever i statlige skoler, reduksjon kr På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder 2014 og korrigeres en gang pr år. Dette er jevnt fordelt i grunnskolens totale ramme. KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområde 4: Arbeide systemrettet for å styrke den tilpassede opplæringen og ha god kvalitet på spesialundervisningen. Bedre kvalitet på spesialundervisningen. Ny mal for IOP (individuell opplæringsplan) er innarbeidet i skolene og brukes dette skoleåret. Spesialundervisningen skal være målrettet og IOP en er et arbeidsverktøy og skal inneholde konkrete mål som eleven skal oppnå i undervisningen. Skjemaene for oppmelding til PPT er gjennomgått og foreligger i TQM i forbedret og forenklet utgave. Bedre tilpasset opplæring Ny innkjøp i forhold til dysleksibevilgningen ble gjort i 1. tertial. Statens satsning på ungdomstrinnet med 9 mill kr er et godt hjelpemiddel i arbeidet med bedre tilpasset opplæring. Arbeidsmåtene med bedre å benytte to lærere i klassen utvikles videre. Reversering frukt og grønt, reduksjon kr På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder reversering av tilbud om frukt og grønt til elever på skoler med ungdomstrinn. Jf for øvrig nytt vedtak i KST-018/15 om tildeling til skoler i Larvik kommune fra Økt ramme til skolen, økning kr For å styrke tidlig innsats og øke læringsutbytte. Dette er fordelt jevnt til alle skoler basert på antall elever på 2. trinn for å styrke leseopplæringen. Læremidler til skolen, økning kr Dette er fordelt jevnt til alle skoler basert på antall elever på skolen.

49 BARNEHAGE KULTUR OG OPPVEKST Består av 18 kommunale barnehager. Tilskudd til 21 ikke- kommunale barnehager. Netto Inn på ramme side 46 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Barnehage Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,2 SUM ,6 Tall i kr Herav private ikke-kommunale barnehager barnehager Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,4 SUM ,7 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Regelmessig dialog med ikke-kommunale barnehager. De kommunale og de ikke-kommunale barnehagene har en felles kompetanse gruppe som planlegger og gjennomfører kompetanseheving for ansatte. I 2015 var det fokus på Etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen. Temaet hører til området «Danning og kulturelt mangfold». Den etiske veiledningen som personalet gir barna, skal ta hensyn til barnets alder og forutsetninger. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, toleranse, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene og i barnehagens formål. Det har vært avholdt 5 kveldssamlinger i 2015 med følgende tema: Omsorg i barnehagen Trygg tilknytning Filosofiske samtaler med barn Vennskap i barnehagen Trygghetssirkelen Det er søkt Fylkesmannen om midler til kompetanseheving for ansatte som arbeider med de yngste i barnehagen. Fylkesmannen bevilget kr til tiltaket. Tema for kompetansehevingen: Forståelse av barns utvikling Nyere barnehageforskning effekter av tidlig start i barnehage Små barns grunnleggende behov i barnehagen Barnehagekvalitet for de yngste Tilknytning Emosjonell og atferdsmessig støtte Samspill Alle styrerne i de ikke-kommunale barnehagene var invitert til felles planleggingsdag mellom barnehage og skole med tema VIS Flere av styrerne møtte. Alle kommunale barnehagestyrere deltok på disse. Det er gjennomført to felles styrermøter i Tema er spesialpedagogisk tilbud og hjelp til barnehager som har barn med funksjonsnedsettelse. PPT har deltatt på et av møtene og fortsetter å delta i 2016.

50 49 Innsatsområde 2: Samarbeid om kompetansemidler i arbeidet med likestilling. Det er avholdt sluttmøte i prosjektet og det er laget et evalueringshefte som er distribuert til alle barnehager i kommunen, både de kommunale og de ikke- kommunale barnehagene. Prosjektet har blitt fulgt opp av styringsgruppen for prosjektet ut året. Alle barnehagene er forpliktet i Barnehagenes rammeplan til å ha en pedagogikk som gjenspeiler likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Innsatsområde 3: Læringsmiljø og ledelse. Det er fokus på sammenhengen mellom profesjonell og tydelig ledelse og utvikling av god pedagogisk praksis i barnehagene. Dette er tema på barnehagenes personalmøter og er et viktig tiltak i barnehagens pedagogiske planer. Barnehagen lager både årsplaner som blir godkjent av barnehagemyndighet og måneds- og ukeplaner. Styrer i barnehagen er ansvarlig for at de er i tråd med rammeplanen for barnehagene som Kunnskapsdepartementet har vedtatt. Det har i 2. og 3. tertial vært et spesielt fokus på VIS og viktigheten av at alle voksne tar det profesjonelle ansvaret for det psykiske barnehagemiljøet barna opplever. De voksne må arbeide for å hindre utenforståendeskap og mobbing og aktivt arbeide for at barn inkluderes i lek og samspill. Dersom barn opplever mobbing i barnehage er det voksne som ikke er tilstrekkelig årvåkne. Det er gjennomført dialogkonferanser med 5 åringer i de fleste barnehager. I 3 barnehager har barn blitt intervjuet om vennskap. Mange barnehager har hatt kunstutstillinger med tema vennskap. Innsatsområde 4: HelART i barnehage: 3 nye barnehager implementerer HelART i HelART er nå ferdig implementert i alle kommunale barnehager. Det er nå i løpet av de siste 4 årene utviklet et kollektivt læringsmiljø for de ansatte i barnehagene der de reflekterer over barnehagens praksis, relasjonskompetanse, språksetting og anerkjenning av barns forskjellighet og sterke sider. Det er utviklet felles regler og metodikk for å sikre at alle barn blir sett, er en del av fellesskapet og får utviklet sitt potensiale. Innsatsområde 5: Styrket læring: Bedre tilpasset læring for barn. Alle de kommunale barnehagene arbeider med regning/matematikk og med kommunikasjon, språk og tekst. Dette er temaer som dekker vide fag-områder. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling, læring og presisering av personalets læring. Arbeidet blir tilpasset barnas alder, interesser og forutsetninger. Tre av kommunens barnehager er blitt med i Realfagskommuneprosjektet; Solstad, Helgeroa og Sentrumssatellitten barnehage som er tatt ut til å være med i det nasjonale Realfagsprosjektet arbeider tett med skolene i prosjektet. Både matematikk, kjemi, fysikk og biologi/miljølære er elementer i realfagsprosjektet. Barnehagene arbeider også mye med tidlig språkutvikling. Det er klar sammenheng mellom barnas språkutvikling og senere skoleresultat. Derfor arbeides det mye med både tekster, kommunikasjon og språkets symboler for eksempel tall og bokstaver. Innsatsområde 6: Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Noen barn i barnehagene trenger spesialped-agogisk hjelp. Det har de krav på dersom det foreligger sakkyndig vurdering som slår fast behovet jfr. Opplæringslovens 5-7. Etter at dette målet ble satt har det kommet en ny veileder om spesialpedagogisk hjelp i barnehage som fører til at dette målet er vanskelig å nå. Det er en økning i antall barn som trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Det er også en økning i antall timer som PPT anbefaler i sine sakkyndige vurderinger. Det gjelder både pedagog og assistenttimer. KULTUR OG OPPVEKST

51 50 KULTUR OG OPPVEKST Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Reduksjon i ekstern husleie fra 2015, reduksjon kr Det noteres at nybygg til Fagerli barnehage ikke var klar til bruk fra høsten 2015, og faktisk forventet reduksjon i husleie ikke vil komme før høsten Økonomisk konsekvens av dette har dermed medført redusert ramme til kommunale barnehager i Økt maksimalpris barnehage, reduksjon kr På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder økt makspris i barnehager, som gir økte inntekter direkte til barnehagene/kommunen. Budsjettendringen gjelder både kommunale og ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale barnehager, fordeles endringen i henhold til tilskuddsberegning for oppfylte krav til tilskudd. For kommunale barnehager, fordeles reduksjon i rammen jevnt på alle barnehagene. Ikke-kommunale barnehager, regulering av tilskudd, reduksjon kr Netto effekt av tidligere vedtatte endringer i økonomiplan, justert ut i fra foreløpige beregninger av tilskudd til ikke-kommunale barnehager for For ikke-kommunale barnehager, utgjør alltid tilskuddsberegningen utgangspunkt for tildelt tilskudd for å oppfylle regelverk for tilskudd. Styrking av tospråklig opplæring i barnehage, økning kr Styrking av to-språklig assistanse i barnehagene, for å bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål. Økning i rammen legges til avdelingen med ansvar for oppfylling av tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, noe som kommunen også mottar tilskudd for. Ikke-kommunale barnehager, økt likeverdig behandling, økning kr På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder økt likeverdig behandling av økonomi til ikkekommunale barnehager, med helårsvirkning av minimum 98 % dekningsgrad. For ikke-kommunale barnehager, utgjør alltid tilskuddsberegningen utgangspunkt for tildelt tilskudd for å oppfylle regelverk for tilskudd. Redusert andel barn i barnehage, pga endring kontantstøtte, reduksjon kr På bakgrunn av tildeling i statsbudsjettet. Gjelder endring i kontantstøtte, som antas å medføre redusert behov for barnehage til de minste barna. Endringen gjelder både kommunale og ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale barnehager, fordeles endringen i henhold til tilskuddsberegning for oppfylte krav til tilskudd. For kommunale barnehager, fordeles reduksjon i rammen jevnt på alle barnehagene. Tilbakeføring av red ramme pga kontantstøtte/rullerende opptak i barnehage (private og kommunale) kr Kommunestyrets reversering av deler av reduksjon i statsbudsjett grunnet endringer i kontantstøtte. Jf punkt over om reduksjon kr

52 2.5.5 BARNE- OG UNGDOMSTJENESTER Består av Helsestasjonstjeneste, 0 5 år. Skolehelsetjeneste i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole. Helsestasjon for ungdom, år. Smittevern. Psykologtjenester. Åpen barnehage med mødregrupper. Home-Start familiekontakten Larvik. Barneverntjeneste tjenester til barn og unge i hjemmet, 0 18 år. Barneverntjeneste tjenester til barn og unge utenfor hjemmet, 0 18 år. Barneverntjeneste tjenester til ungdom i ettervern, år. Gyda ressurssenter. Boliger til enslige mindreårige flyktninger. Vertskommune for barneverntjenester i Lardal kommune. 51 KULTUR OG OPPVEKST Netto Inn på ramme side 49 drift?, i kr etter Netto ramme drift i kr Barne- og ungdomstjenester Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,5 SUM ,0 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: LEAN prosess i saksbehandlingen. Barneverntjenesten har gjennomført større LEAN prosesser for å effektivisere og forbedre undersøkelsen i en barnevernssak og en prosess i arbeid med oppfølging av fosterbarn. Prosessene er fulgt opp med handlingsplan, LEAN tavler og visuell styring som metode på alle team og i ledergruppa. Utvalgte nøkkelindikatorer følges opp ukentlig. Forbedringsforslag blir systematisk etterspurt og jobbet med kontinuerlig. Innsatsområde 2: Implementere rutiner som bidrar til å tydeliggjøre beskyttelse og risikofaktorer i barnets omsorgssituasjon som grunnlag for konkrete mål og tiltak. Barneverntjenesten har gjennomført opplæring og veiledning i Kvellos undersøkelsesmetodikk. En metodikk som skal sikre bedre kvalitet på undersøkelsesarbeidet ved å identifisere risiko og beskyttelsesfaktorer som grunnlag for en grundig analyse av barnets omsorgssituasjon. Rutiner og maler er endret iht denne metodikken Helsesøstre og psykologer har deltatt i opplæringen. Det skal jobbes videre med bruk av kompetansen i det forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og psykologtjenester.

53 52 KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområde 3: Videreutvikle prosjektene «Mitt liv», «Våre barn» og Gyda ressurssenter. Barneverntjenesten og Boligene for enslige mindreårige flyktninger har et samarbeid med de lokale barnevernproffene i «Mitt liv» prosjektet. Hoved tilbakemelding fra ungdommene er: Snakk med barn og unge, vis kjærlighet og omsorg. Prosjektet «Våre barn» har laget rutiner for å rekruttere fosterhjem i barn og unges utvidede nettverk og utarbeidet en opplærings- og veiledningspakke for fosterforeldre. Barnevernproffer og fosterforeldre er representert i arbeidet. Barneverntjenesten har gjennomført familieråd som metode og funnet løsninger i barn og unges familie og utvidede nettverk. Gyda er i full drift og nå godkjent som institusjon. Gyda gav tjenester til totalt 79 ungdommer, 36 jenter og 43 gutter. Av disse ble tiltak for 18 ungdommer videreført fra året før, dvs 61 nye søknader i En ungdom fikk avslag på søknaden. I 8 av sakene ville alternativet vært å bli plassert i statlig institusjon eller beredskapshjem. For 3 av de som fikk plass med midlertidig opphold, har tiltaket vært avlastning for fosterhjem. Tre av de som ble plassert på midlertidig var enslige, mindreårige flyktninger som ventet på å bli plassert videre ut i hybel eller fosterhjem. Miljøterapeuter gir i tillegg ambulante tjenester som tilsyn og veiledning til foreldre/fosterfosterforeldre. Innsatsområde 4: Bidra til at barn, unge og foreldre har kunnskap og redskap til å forstå og håndtere psykiske vansker 28 gravide med belastninger har fått tett oppfølging og tidlig hjembesøk av jordmor. Foreldreveiledningskurset COS/trygghetssirkelen er gitt i barnehage, helsestasjon, åpen barnehage og mødregruppene. Totalt gjennomført 14 kurs for 150 foreldre. Noen av disse har fått COS-P individuelt. 2 kurs er gjennomført til 6 foreldre med ungdom. Alle foreldre får mulighet til å evaluere kurset og tilbakemeldinger som er kommet er: «Synes dette var et helt fantastisk kurs. Har lært masse og ser/gjør ting på en annen måte. Alle med barn burde så absolutt gått på et slikt kurs». To-hjems grupper til barn og unge som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd, er gjennomført i barne- og ungdomsskolene. Deltakerne gir tydelig tilbakemelding på hva de ønsker av sine foreldre for å takle brudd i familien(samlivsbrudd). Alle foreldrene får tilbud om å delta på Mammakveld og Pappakveld. Det er gjennomført «Foreldre som ressurs», språkstimuleringskurs til foreldre med førskolebarn. «Psykologisk førstehjelp» er gjennomført på 50 % av skolene. Elevene melder om at verktøyet hjelper dem å forstå og håndtere sine følelser. CU2 grupper til barn og ungdom med foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer er gjennomført. Barn og ungdommen gir uttrykk for at tilbudet gir dem forståelse av sin situasjon og gir dem et gruppefellesskap. Psykologtjenester har gitt veiledning og/eller behandling av barn, unge og deres familie i 158 enkeltsaker. Det rapporteres om oppnåelse av ønsket endring i problemer som det er søkt hjelp for. Psykologene har gitt veiledning til ansatte i barneverntjenesten, Boligene for enslige mindreårige flyktninger, skole og barnehage og kurs til samarbeidspartner for bl.a å heve kompetansen på psykiske vansker. Mødregruppene har utvidet sitt tilbud til gravide og mødre med de minste barna; 20 mødre har mottatt et ukentlig tilbud. Intern fagutvikling er satt i system for å formidle kunnskap til mødrene. Innsatsområde 5: Videreutvikle prosjektet «Bedre føre var». 11 familier (med de minste barna) har fått tett oppfølging. Åtte familier har blitt/blir fulgt opp over lengre tid, de resterende tre familiene har avsluttet kontakt etter eget ønske eller blitt overført til barnevernstjenesten. Det er tatt i bruk videostøttet samspillsveiledning. Det er ansatt to familieveiledere med barnevernsfaglig og helsefaglig kompetanse og videreutdanning innen spe- og småbarns psykiske helse. Familieveilederne samarbeider tett med ulike faggrupper. Prosjektet gir mulighet for tidlig innsats og hjelp til å sikre barna en god omsorgssituasjon.

54 53 Innsatsområde 6: Delta aktivt i folkehelsearbeidet. Psykologtjenester bidrar med psykologfaglig kompetanse i kommunens plan- og prosjektarbeid ved deltakelse i tverrfaglige prosjekter og arbeidsgrupper, f.eks Plan for helhetlig oppvekst. Helseopplysning har vært tema på foreldremøter i skolen. Helsesøster har deltatt aktivt i debatten om konfliktfylte familier/skilsmisse, i avis, NRK TV og radio. Helse for ungdom har egen Facebook-side. Virksomheten er representert i folkehelsenettverket og har deltatt i arbeidet med å utarbeide et beslutningsgrunnlag for folkehelsearbeidet. Psykolog og helsesøster har undervist på høyskolen og i andre kommuner. En helsesøster har tatt videreutdanning i helsesøster som samfunnsaktør. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Økt antall plasseringer, økning kr Dette er lagt til budsjettet for ordinær drift av barneverntjenesten. Barneverntjenesten, kompensasjon for økte egenandeler, økning kr Dette er lagt til budsjettet for ordinær drift av barneverntjenesten. Barneverntjenesten: Enslige mindreårige flyktninger, økning kr Dette er lagt til budsjettet for drift av boliger til enslig mindreårige flyktninger. KULTUR OG OPPVEKST Barneverntjenester: Gyda ressurssenter, økning kr Dette er budsjettet for ordinær drift av Gyda ressurssenter. Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, økning kr Helsestasjon og skolehelsetjenesten er styrket med nye stillingsressurser.

55 LARVIK LÆRINGSSENTER KULTUR OG OPPVEKST Består av Voksenopplæringa. Norskskolen. Kombinasjonsklassen. Verket. Mor-barn gruppe. Netto ramme drift i kr Inn på side 52?, etter Netto ramme drift i kr Larvik læringssenter Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,3 SUM ,5 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Lokaliteter: Få større og mer hensiktsmessige lokaler til Larvik læringssenters ulike avdelinger. Larvik læringssenter opplever stor pågang av deltakere på alle avdelinger, og behovet for samlokalisering er stort. Pr 2. tertial er utfordringene midlertidig løst ved at Norskskolen har fordelt sine klasser på Fresjeveien 12 (Norskskolen), Pakkhusdelen i Tollboden og økt noe på leiearealet i Nansetgata 5 (Voksenopplæringa). Den siste endringen har også et pedagogisk siktemål, at en ønsker å starte tidligere med grunnskoleopplæring for å effektivisere utdanningsløpet for nyankomne innvandrere som har lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. Det må fortsatt være fokus på samlokalisering av virksomhetens avdelinger i sentrumsnære områder. Innsatsområde 2: Øke samarbeidet med næringslivet både i forhold til utplasseringer og kurs, og øke variasjonen og fleksibiliteten og mulighetene i kurstilbudene ved Larvik læringssenter i henhold til kompetansebehovet i Larvik. Larvik læringssenter ved avdeling Voksenopplæringa er i gang med nye kurs som er støttet av den nasjonale satsningen «Basiskompetanse i arbeidslivet». Kurs i grunnleggende ferdigheter for renholdere i Larvik kommunale eiendom og for deltakere i Topp-prosjektet er igangsatt. Norskskolen har gjennom prosjektet «Utdanning for arbeid» økt antall utplasseringer av elever og gjennom det bedret samarbeidet med kommunale enheter og det lokale næringsliv. Verket har videreført samarbeidet med Larvik mottak om tilrettelagte aktivitetstiltak for asylsøkere. Innsatsområde 3: Få til en etablert ordning med Kombinasjonsklassen utover forsøksperioden. Utdanningsdirektoratet innvilget en videreføring av forsøket Kombinasjonsklassen med 3 nye år, gjeldende fra skoleåret 2015/16. Det er nedsatt en styringsgruppe for forsøket, og det arbeides med å dokumentere resultatene i håp om at man vil kunne få til en lovendring slik at tiltaket hjemles i Opplæringsloven. Resultatene fra kullet foreligger, og det er svært gode resultater på fullført og bestått på elever som har gått i Kombinasjonsklassen. Innsatsområde 4: Nå personer i Larvik kommune med behov for og rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Ved Voksenopplæringa settes det i gang denne høsten to kurs i grunnleggende ferdigheter. Her er det et stort potensiale og behovet er stort. Det skal utvikles et godt inntakssystem og opplæringsprogram ut fra læreplanen i grunnleggende ferdigheter. Omleggingen er i tråd med det som

56 55 forventes komme i ny melding om voksnes læring, en melding som legges fram for Stortinget høsten Innsatsområde 5: Fortsatt arbeidet med å se på muligheten for å utvide samarbeidet om basis kompetanse i arbeidslivet (BKA-prosjekter) med Larvik kommunale eiendom (LKE) renhold, fagopplæring i helse og omsorg (TOPP-prosjektet) og andre offentlige og private arbeidsgivere. For 2015/16 er det bevilget flere prosjektmidler fra Nasjonalt fagorgan for kompetansetiltak (VOX), og det søkes om ytterlige prosjektmidler høsten Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endringer. KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområde 6: Redusere ventelister på aktivitetstilbudet på Verket Dette er ikke oppnådd. Verket opplever stor pågang av nye deltakere, og det er ventelister på alle grupper. I samarbeid med Helse og Omsorg, iverksettes det en kartlegging og vurdering av det tilbudet som samlet sett gis til denne gruppen. Oppstart av dette arbeidet er høsten 2015.

57 56 DEL 3 HELSE OG OMSORG TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG

58 57 Består av følgende rapporteringsområde og virksomheter: Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhengighet Larvik helsehus Hjemmetjenester HELSE OG OMSORG

59 MÅL FOR HOVEDTJENESTEN HELSE OG OMSORG Kommunestyret vedtok 18. juni 2014 Plan for fremtidens helse og omsorgstjenester. Hovedmålet i planen er: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser. Gi helseog omsorgstjenester av god kvalitet for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Planen har seks satstingsområder: 1 Barn- og unge med behov for helse- og omsorgstjenester. Mål 1: Barn og unges behov for tjenester fanges tidlig opp og møtes med gode tjenester. Det er etablert en tjeneste med råd og veiledning til foreldre som har barn med spesielle behov. Hensikten er å øke forståelse og kompetanse for å sette dem bedre i stand til å mestre den utfordrende hverdagen deres. Antall private avlastningshjem har økt med 10 % siste året, samtidig som begge avlastningsboliger i virksomhet Funksjonshemmede har belegg opp mot 100 %. Det er startet familieteam som følger opp voksne med barn som får tjenester på grunn av psykisk sykdom eller avhengighet. Barn som pårørende har lovfestet rett til informasjon og oppfølging. Arbeidet går ut på foreldreveiledning, vurdering av barns omsorgssituasjon og tverrfaglig samarbeid bl.a. med barnevernet. 2 Forsterket forebyggende innsats. Mål 2: Larvik helsehus bidrar til forebygging av sykdommer, økt livsglede og livsmestring. Frisklivssentralen: 270 deltakere hvorav 160 er på frisklivstiltak, 60 er på lavterskel «gåtrim for alle» og 50 er på ansattgruppen for Larvik kommune. Fra september 2015 ble antall deltakere pr treningstime registrert, for september desember ble det gjennomført treningstimer. Det har blitt holdt 10 lavterskel undervisningstilbud med bla åtte Bra Mat kurs. Pårørendesenteret: Det har blitt gjennomført fire pårørendekurs á tre kvelder med til sammen 55 deltakere. 90 pårørende har fått individuell veiledning og seks samlinger med pårørendecafeer. Pårørendekoordinatoren har hatt gruppeveiledning med 15 ansatte ti ganger og deltatt på to fagdager med ca 60 ansatte. Pårørendekoordinatoren deltar også i Helsedirektoratets referansegruppe for utarbeidelse av ny veileder for pårørende. Pårørendesenteret samarbeider med ulike virksomheter i kommunen, blant annet tjenestekontoret, frivilligsentralen, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, Sandefjord kommune og fastleger. Mål 3: Hjemme rehabilitering utvides til hele kommunen og bidrar til at innbyggere klarer seg lenger uten hjelp eller med mindre hjelp fra kommunen. Hverdagsrehabilitering ble i løpet av høsten 2015 satt i drift i fire avdelinger. Det er utarbeidet rutiner og blant annet opprettet tverrfaglig sammensatte motorteamet som er i drift fra medio november. Det er utarbeidet styrings og målverktøy for å kvalitetssikre og måle omfang og resultat av tjenesten. Utrulling av hverdagsrehabilitering er satt i plan for resterende avdelinger i virksomhet hjemmetjenester vår Totalt 57 brukere har fått hverdagsrehabilitering. Utførte tester viser en signifikant forbedring i forhold til funksjon ved oppstart og ved endt rehabiliteringsforløp. Det er registrert tjenester ved oppstart av hverdagsrehabilitering og ved avslutning av tjenesten. Det er foreløpig registrert gevinster på kort sikt. Når resultatene fra den nasjonale forskningen foreligger kommer data på den langsiktige effekten av hverdags rehabilitering. Resultatene så langt er at: 45 % avsluttes uten videre behov for tjenester 25 % avsluttes med reduserte behov for tjenester 30 % avsluttes med samme behov for tjenester

60 59 3 Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs. Mål 4: Larvik kommune legger til rette for frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs. Aktivitetssentrene blir en aktiv arena og møteplass for eldre og yngre i nærmiljøet. Pårørendesentrene gir støtte og hjelp til pårørende med krevende omsorgsoppgaver og utfordringer i hverdagen. 50 foreninger / frivillighetsgrupper bidrar med følgende aktiviteter og arrangementer på aktivitetssentrene, kafeteriadrift, foreningsmøter, temaforedrag, underholdningsarrangementer, turer, hobbyaktiviteter, trim, dans, datatreff/opplæring. Virksomhet psykisk helse og avhengighet har formalisert samhandling med den ideelle organisasjonen A-Larm om likepersontjenester. A-larm er en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet. De jobber utfra selvhjelpsideologien. Dette er et tilskudd til de kommunale rustjenestene. Til sammen har 11 brukere vært knyttet til denne tjenesten og det har vært gjennomført 39 møter med likeperson, bruker og ruskonsulent, og 47 samtaler på andre måter. I samarbeid med kommunen har de arrangert åtte temakvelder. Samarbeidsavtalen med A-Larm har ført til samlokalisering av administrasjon fra Dette arbeidet blir støttet med kr i eksterne prosjektmidler. Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) veiledningssenter for pårørende til rusavhengige åpnet avdelingskontor i Larvik i august De gjennomførte 250 samtaler med enkeltbrukere, har gjennomført møter med to grupper over flere uker. Dette samarbeidet er støttet med kr i eksterne prosjektmidler. Det er etablert et samarbeid med Frelsesarmeen om feltpleie/lavterskel helsehjelp for rusavhengige. Feltpleien er samlokalisert med matutlevering/kafe for rusavhengige i Frelsesarmeens lokaler. Flere av avdelingene har godt samarbeid med frivillige: Presteløkkas venner og Lions bidrar til trivsel og sosiale samvær og aktiviteter for pasienter på Presteløkka. I tillegg har vi elever fra Fredtun folkehøyskole hver fredag formiddag. Frivillige stiller på Lindrende avdeling og lager lunsj, baker og steker vafler. Svært gode trivselstiltak. Samtalepartnere/ besøkstjeneste for pasienter flere dager i uka. Avdelingene har nært samarbeid med pårørende for å sikre best mulig tjenester for pasientene. Ved kommunens sykehjem er det et stort antall frivillige, lag og foreninger som bidrar med ulike aktiviteter for å gi brukerne en mer meningsfull hverdag. 4 Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser. Mål 5: Innbyggerne opplever livsglede og mestring også når de rammes av sykdom og helseplager. I møte med brukere har kommunen brukerfokuset «hva er viktig for deg». Det er et variert og godt arbeids og aktivitetstilbudet, i virksomheten Arbeid og Aktivitet. Det er arbeidstakerne selv som velger type arbeid og de kan søkes endringer hvert halvår. Ansatte har fått opplæring i Hverdagsmestring. Hverdagsmestring og spørsmålet «hva er viktig for deg?» er i fokus under samtaler med tjenestekontoret og i hjemmetjenesten, under opphold på Larvik helsehus, Presteløkka rehabiliteringssenter, i alle sykehjemmene og i de bemannede boligene. Hverdagsmestring har medført at 45 % av deltagerne har klart seg uten hjelp etter rehabiliteringen. HELSE OG OMSORG Samarbeid med Voksne for Barn/Landsforeningen for pårørende til psykisk syke (LPP) ble etablert i 2015 og en arena for samarbeid kalt «MØTEPLASS» starter opp i 2016.

61 60 HELSE OG OMSORG 5 Bærekraftige tjenester omsorg og bolig. Mål 6: Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse på dagliglivets oppgaver får boveiledning, økt mestring og kompetanse. I samarbeid med eiendomskontoret sørges det for at alle boliger har minstestandard ved leietakerskifter. Av 502 innkomne søknader om leie av bolig fikk 244 husstander innvilget søknaden, hvorav 153 ikke bodde i kommunal bolig. 77 søkere til startlån for kjøp av bolig eller refinansiering fikk tilsammen låne ca 63 mill. 12 av disse fikk innvilget lån til kjøp av omsorgsbolig. Boveileder gir veiledning til enkeltpersoner blant annet i form av å arrangere dugnad der det er flere leietakere. Heltidskultur Heltidskultur er et prioritert område i forhold til bærekraftige tjenester. Helse og omsorg jobber aktivt får og bygge opp en heltidskultur i tjenestene. Dette vil gi brukerne færre ansatte å forholde seg til. På dette området er kommunen med i et nettverk i KS. Helse og omsorg har i 2015 jobbet spesielt med planlegging av et ressurs senter/vikarpool som starter opp i Samhandlingsreformen. Mål 7 Larvik kommune blir en foregangskommune for samhandling mellom spesialist helsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Larvik kommune har deltatt i nasjonalt læringsnettverk for trygge og helhetlige pasientforløp, og har hatt fokus på forbedringsarbeid tilknyttet pasientforløp og samhandling. Kommunens systemer og prosedyrer ble grundig revidert i forbindelse med et landsomfattende tilsyn om samhandlingen rundt utskrivningsklare pasienter i Tilsynsmyndigheten fant ingen avvik tilknyttet revisjonsområdet. Larvik har sammen med Sykehuset i Vestfold (SiV) et stort samhandlingsprosjekt kalt SØK, «sammen om økt kvalitet». Her er det flere delprosjekt som alle har deltagelse både fra SiV og Larvik kommune. Dette bidrar til forståelse og bedre samhandling både innenfor rus og psykisk helse og innenfor akutte døgnplasser og hjelp til mennesker med muskel og skjelettplager. 3.2 EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN Effektmål 1: Ungdom med rusproblemer og som er i faresoner får bistand som ruskontrakt eller annen tett oppfølging og kommer over i utdanning eller jobb. Effektmål 2: Lærings og mestringssenteret blir et aktivt selvhjelpstilbud til mennesker med kroniske lidelser eller helseplager etter sykdom og skader. Det er gitt tilbud til 4 arbeidstakere som tidligere har hatt en rusutfordring. 51 personer var på ruskontrakt i ungdommer fullførte ruskontrakt i av disse går fortsatt på skole eller er i jobb. 18 personer vil etter planen ha gjennomført i personer har brutt kontrakten, men 5 av disse har fortsatt oppfølging med andre tiltak. Lærings- og mestringssenter: Har gjennomført fem samarbeidsmøter med brukerorganisasjoner og etablert brukerpanel bestående av representanter fra 12 organisasjoner. Presteløkka driver sju treningsgrupper, fire grupper på Presteløkka, samt tre grupper på kommunens eldresentre som bidrar til hverdagsmestring og forebygger sykdom. I tillegg har Friskliv og Mestring en egen intensiv treningsgruppe for aldersgruppe 70 år og eldre på Presteløkka.

62 61 Tilbud om fysioterapi allerede første døgn i avdelingen på avklaring og øyeblikkelig hjelp plasser. Effektmål 3: Kommunen har et godt mottaksapparat for utskrivningsklare pasienter og tar imot utskrivningsklare pasienter den dagen de er utskrivningsklare. Kommunen har i 2015 hatt økning i antall utskrivningsklare pasienter med åtte prosent fra i 2014 til i Det har også vært en økning i antall overliggerdøgn i Antall overligger døgn økte med 544 prosent, fra 61 i 2014 til 393 i Majoriteten av overliggerdøgnene skyldes manglende kapasitet til å ta i mot pasienter med behov for døgnkontinuerlige tjenester i institusjon, deriblant døgnbasert rehabilitering og avklaringsopphold. Det observeres at pasientene overføres i en tidlig fase av sine forløp, og at en andel av pasientene har omfattende og sammensatte behov som krever høy grad av kompetanse og tilrettelagte tilbud. Effektmål 6: Styrke kompetansen til ansatte sett i samhandling, tverrfaglighet og endring. Samle og utvikle e-læringsprogram slik at e-læring er lett tilgjengelig for alle ansatte. Det er etablert program for opplæring. Dette omfatter både nytilsettinger og allerede ansatte medarbeidere. Økt satsning er iverksatt: I samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å styrke samhandling, tverrfaglighet og endringskompetanse i utdanning av helsefagarbeidere, fagskole og høgskoleutdanna. Ved samhandling om kompetanseutvikling på tvers av virksomheter og fagområder i Helse og Omsorg området. Eksempelvis: kompetansehevende tiltak for å understøtte Mestring i alle livets faser samtale som skal gjennomføres i Helse og Omsorg ved hjelp av tverrfaglig team og tverrfaglig, bedriftsintern opplæring ved ABC kurs. HELSE OG OMSORG Larvik har en godt innarbeidet avklaringsavdeling, som er rustet med både kompetanse og utstyr til å ta imot pasienter etter utskrivning fra Sykehuset. Dette gjelder også Lindrende avdeling, korttidsavdeling og Presteløkka rehabiliteringssenter. Den store utordringen er at de pasientene, som etter ferdig opphold på avklaring, rehabilitering, lindrende eller øyeblikkelig hjelp plasser trenger videre omfattende tjenester og ikke får plass på neste trinn. De blir da liggende fortsatt i spesialsengene, og konsekvensen blir at Larvik ikke har den nødvendige kapasiteten til å ta imot alle pasienter som meldes utskrivningsklare. Dette er en av årsakene til det økende antallet overliggerdøgn gjennom I tillegg er det et betydelig antall flere utskrivningsklare pasienter. Effektmål 5: Bostedsløse skal ikke vente mer enn tre måneder på tildeling av fast bolig. Ved årsskiftet var det ti husstander, hvorav en husstand med barn, som ventet lenger enn tre måneder på tildeling av fast bolig. Målet er derfor ikke nådd. E læringsportal er utviklet, der alle ansatte har tilgang 24/7, i portalen finnes e-læringsprogrammer innen følgende kategorier: Demens, etikk, Funksjonshemmede, Hverdagsmestring, Hygiene/Smittevern, Overgrep, Psykisk helse og Somatikk. E-læringsprogrammene kvalitetssikres av kvalifiserte fagfolk. Helse og Omsorg har utviklet tre filmsnutter med fokus på samtaler for kompetanseheving for å understøtte Mestring i alle livets faser. E-læring har systematisk vært benyttet hver onsdag morgen i en avdeling. Ellers er ulike kurs og opplæringsprogram gjennomført i alle avdelingerda med et særlig fokus på forhindring av seksuelle overgrep. 3 studenter er begynt på Avansert klinisk sykepleie utdanning. Alle ansatte i Larvik Kommunale legevakt og alle fastlegene har fått opplæring i nytt nødnett. Det er kjørt systematisk opplæring i grunnleggende observasjoner (MEWS) i regi av ambulant sykepleieteam for hele helse og omsorg. Det er kjørt en serie med kurs i omsorg ved livets slutt.

63 62 HELSE OG OMSORG Effektmål 7: Bruk av velferdsteknologi i henhold til vedtatt plan. Flere Innbyggere har tatt i bruk velferdsteknologiske hjelpemidler. Det er etablert flere prosjekter med utprøving av ulike velferdsteknologiske løsninger. Fokus her er effekter og gevinster for enkeltbrukere, deres nettverk og pårørende og for kommunen. Det sees på gevinstrealisering i form av kvalitet på tjenestene, sparte kostnader eller spart tid. Resultatene så langt er gode. Det skapes mer fleksible løsninger og brukere opplever mer selvstendighet og egenmestring. 45 GPSer i drift, både på sykehjem og hos hjemmeboende. Trådløsnett: i drift på alle sykehjem og tilknyttede kommunale leiligheter, samt nærmiljøsentrene på Bukta og Gloppe. Omsorgsboliger blir kartlagt og vurdert for installasjon. Flere brukere i tjenesten for funksjonshemmede, bruker ulike former for teknologi, spesielt knyttet til organisering av hverdagen, kommunikasjon og opplæring. 90 nye digitale trygghetsalarmer er testet ut og installasjon hos hjemmeboende brukere blir foretatt fortløpende. 30 alarmer under utprøving med digitale trygghetsalarmer som varslingssystem på Stavern sykehjem. Det er startet utredning av et Call senter (helsetelefon) og alarmmottak. 8 Elektroniske medisin dosetter (Pilly) testes ut. Gjennomfører innovativ anskaffelse, sammen med Eiendom, for best mulig funksjonalitet på varslings og kommunikasjonsteknologi, på nye boliger på Husebyjordet. Erfaringer fra dette skal brukes for oppgradering på sykehjem og andre boliger. Brukerstyring av tjenester. Det er inngått avtale med leverandør av teknologisk løsning, system er innkjøpt. Arbeid med å utvikle løsningen skjer i samarbeid med leverandør og Larvik kommune. Dette prosjektet får stor Nasjonal oppmerksomhet. Ulike former for hjelpemidler, for et mer selvstendig liv for brukere, og redusert belastning for ansatte i institusjonsavdelinger, er innkjøpt og prøves ut. Eksempler: Ståbrett, sengematter, hvilestol, snustoler, seng fra sitte til ligge, sykkel med skjerm og kart, balansetreningshjelpemidler, sittebadekar, elektronisk dørlås, spesialkopper og bestikk med mer. Presteløkka er ferdig utredet med mobile trygghetsalarmer som varslingssystem, og mobile trygghetsalarmer er anskaffet og klar for drift i januar Tilrettelagt nettbrett (MEMAS), for personer med kognitiv svikt, prøves ut for å understøtte dagliglivets aktiviteter. Tjenestekontoret og avdelinger er utstyrt med utvalg av «småhjelpemidler» for uttesting hos brukere, dette for å lette daglige aktiviteter. Nettbrett for mobil journal og dokumentasjon i alle aktuelle avdelinger. Effektmål 9: Utjevne sosiale ulikheter i helse. Bedre kommunens folkehelseprofil innenfor minimum 2 indikatorområder Oversiktsdokument/kunnskapsgrunnlaget for folkehelse i kommunen ble ferdigstilt sommeren Kartlegging og gjennomgang av iverksatte folkehelsetiltak og prosjekter er påstartet i alle virksomheter og sluttføres første halvår Fokus på utjevning av sosiale ulikheter i helse er prioritert og ivaretatt. Vedrørende bedring av kommunenes folkehelseprofil er ikke målet nådd (fra 2014 til 2015) for indikatorområdet helse og sykdom. Innen for området helse/og sykdom er det i 2015/2016 fire indikatorområder der Larvik ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet, og ett indikatorområde der kommunen ligger bedre an enn landet som helhet. De fire indikatorområdene der kommunen ligger dårligere an enn landet er: Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten alder år. Psykiske lidelser, legemiddelbrukere. Muskel- og skjelett, primærhelsetjenesten. Antibiotika legemiddelbrukere. Kommunen ligger bedre an på området Hjerte og karsykdom, behandlet i sykehus. Det er totalt to indikatorer innenfor Helse og sykdom i profilen. Når det gjelder de to indikatorene vi følger særskilt; muskel og skjelettlidelser, primærhelsetjenesten

64 63 og Psykiske symptomer/lidelser, primærhelsetjenesten, (15-29 år) er dette indikatorer der kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet. Effektmål 10: Styrke helse -og omsorgtjenestens evne til å håndtere katastrofer og kriser. Utvikle en utvidet og bedre krisehåndteringskompetanse med spesielt fokus på ledelse og informasjon. virksomheter i Helse og Omsorg er i gang med oppdatering av egne beredskapsplaner, herunder gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette arbeidet ferdigstilles våren HELSE OG OMSORG Helse- og omsorgstjenestens beredskapskompetanse har blitt styrket i Helseberedskapsplanen har blitt revidert første halvår Alle 3.3 ØKONOMI Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Stab-støtte ,2 Virksomhet for funksjonshemmede ,4 Arbeid og aktivitet ,5 Sykehjem ,6 Psykisk helse og avhengighet ,6 Larvik helsehus ,6 Hjemmetjenester ,3 SUM Helse og omsorg ,9 KOMMENTAR: Tjenesteområde som helhet: Tjenesteområde helse og omsorg er samlet sett i balanse for Se for øvrig kommentar under den enkelte virksomhet

65 64 HELSE OG OMSORG Stab-støtte Merforbruk på område stab /støtte skyldes flere forhold, hovedårsakene er stor økning i regning for fra Sykehuset i Vestfold på overliggerdøgn og en betydelig større regningen enn budsjettert fra pasientskade erstatningen. Overliggerdøgn Kommunen har hatt store utfordringer med å ta i mot utskrivningsklare pasienter i Utgiften i 2014 var kr , mens kostnaden i 2015 ble kr Pasientskadeerstatning Helse og Omsorg fikk overført ansvaret for pasientskadeerstatningen. Utgiften i 2014 var kr , mens den i 2015 var kr Virksomhet for funksjonshemmede Resultat for virksomhet for Funksjonshemmede ble et mindre forbruk i 2015 på kr Virksomheten har fått et økende antall ressurskrevende brukere i Dette er i hovedsak brukere som vi allerede yter tjenester til og som i løpet av året har endret behov. Virksomheten har som en følge av dette, fått økt tilskudd for særlig ressurskrevende brukere med kr Det er innenfor rammen etablert tjenester til flere nye brukere. Virksomheten har i sammenheng med 1. tertial hatt en reduksjon i rammen tilsvarende kr Dette ble effektuert ved reduserte lønnskostnader og kjøp av tjenester. Arbeid og aktivitet Årsresultatet viser et mindre forbruk på drøyt kr Dette er et resultat av stram styring i avdelingene og et høyere inntektsnivå enn ventet. Virksomheten hadde også en høyere inntjening enn forventet særlig i forhold til serviceoppdrag som gressklipping, vedlikeholdstjenester og salg av produkter. Virksomheten hadde større utgifter i forhold til transport, og vedlikehold av bygg enn forventet. Innenfor disse områdene ble det et merforbruk på nesten kr Avdelingen med særlig ressurskrevende tjenester hadde et merforbruk, men det ble lavere enn forventet da det også genererte inntekter på bakgrunn av økningen i ressurskrevende tjenester. Dette er kompliserte tjenester hvor det i perioder er behov for ekstrapersonell. Sykehjem Virksomheten har ved utgangen av året et samlet merforbruk på 1,1 mill kr tilsvarende 0,6 %. Økt bruk av vikarer og overtid har vært nødvendig for å ivareta et års- gjennomsnittlig overbelegg i virksomhet sykehjem på seks plasser. Dette skyldes: Stort trykk på institusjonsplasser med overbelegg i mange sykehjemsavdelinger og derfor økte personalressurser. Omfattende ressursbehov knyttet til enkelte institusjonsplasser Komplekse oppfølgingsbehov hos mange pasienter og økende kompetansebehov hos personalet, knyttet til konsekvensen av samhandlingsreformens føringer for rask tilbakeføring av pasienter til kommunalt omsorgsnivå. Det har vært stort lederfokus på nærværsarbeid og tiltak for å begrense sykefravær hos ansatte. Videre har det vært økte inntekter med bakgrunn i overbelegg i institusjon. Psykisk helse og avhengighet Virksomheten har et merforbruk som skyldes mottak av en ny ressurskrevende bruker i løpet av Det har vært nødvendig å kjøpe private tiltak i kombinasjon med kommunens egne tiltak. Dette var det ikke tatt høyde for i budsjettet. Larvik helsehus Virksomheten som helhet har et merforbruk på kr tilsvarende 0,4 %. Dette skyldes økte lønnsutgifter i perioder med behov for ekstra personell. Hjemmetjenester Resultat for virksomhet Hjemmetjenester ble et mindre forbruk på kr Hjemmetjenestene fikk tilført kr til opptrapping i 2015 til styrking av Hverdagsrehabilitering. Mindre forbruket skyldes hovedsakelig at Hverdagsrehabilitering ble igangsatt først i november 2015 etter at alle nyansatte hadde tiltrådt stillingene. I tillegg ble kr til logoped ubenyttet, på grunn av vanskelig rekruttering. Stillingen har vært utlyst uten hell. Utfordringsbildet for Hjemmetjenester i tiden fremover er et økende antall brukere, og mer komplekse behov hos brukerne som bor hjemme.

66 3.4 INVESTERINGSTILTAK 65 Ny omsorgsteknologi kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Informasjon og opplæring ved besøk til Innovatører på Høyskolen i Buskerud og Vestfold for politikere, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, avdelingsledere, og aktuelle ansatte. Deltatt med 40 personer på Innovasjonskonferanse i regi av fylkesmannen. Brukerstyring av tjenester. Det er inngått avtale med leverandør av teknologisk løsning, systemet er innkjøpt. Arbeid med å utvikle løsningen skjer i samarbeid med leverandør og Larvik kommune. Dette prosjektet får stor Nasjonal oppmerksomhet. HELSE OG OMSORG Startet systematisk opplæring av ansatte i lovverk, rutiner og oppfølging, ved bruk av velferdsteknologi. GPS i drift, både på sykehjem og hos hjemmeboende. Totalt 45 GPS Trådløst nett: i drift på alle sykehjem og tilknyttede kommunale leiligheter, samt nærmiljøsentrene på Bukta og Gloppe. Omsorgsboliger blir kartlagt og vurdert for installasjon. Flere brukere i tjenesten for funksjonshemmede, bruker ulike former for teknologi, spesielt knyttet til organisering av hverdagen, kommunikasjon og opplæring. Ulike former for hjelpemidler, for et mer selvstendig liv for brukere, og redusert belastning for ansatte i institusjonsavdelinger, er innkjøpt og prøves ut. Eksempler: Ståbrett, sengematter, hvilestol, snustoler, seng fra å sitte til ligge, sykkel med skjerm og kart, balansetrenings- hjelpemidler, sittebadekar, elektronisk dørlås, spesialkopper og bestikk med mer. Presteløkka er ferdig utredet med mobile trygghetsalarmer som varslingssystem, og mobile trygghetsalarmer er anskaffet og klar for drift i januar Tilrettelagt nettbrett, for personer med hukommelsessvikt, prøves ut for å understøtte dagliglivets aktiviteter. Nye digitale trygghetsalarmer er testet ut og installasjon hos hjemmeboende brukere blir foretatt fortløpende. Totalt 90. Tjenestekontoret og avdelinger er utstyrt med utvalg av «småhjelpemidler» for uttesting hos brukere, dette for å lette daglige aktiviteter. Utprøving med digitale trygghetsalarmer som varslingssystem på Stavern sykehjem. Totalt 30 alarmer. Nettbrett for mobil journal og dokumentasjon i alle aktuelle avdelinger. Det er startet utredning av et Call senter (helsetelefon) og alarmmottak. Elektronisk medisindosett (Pilly) testes ut, totalt 8 i drift.

67 66 HELSE OG OMSORG Alarmanlegg sykehjem kr Ulike former for alarmanlegg testes ut, for å finne beste løsning. Rekkevik tester ut alarmanlegg. Stavern sykehjem og Presteløkka tester ut digitale trygghetsalarmer som sykesignalanlegg, dette har så langt vært svært vellykket. Brukervennlighet, trygghet og driftskostnader følges nøye. Inventar/utstyr, helse-omsorg kr En del nødvendig utstyr er kjøpt i forbindelse med omlegging av organisasjonen og flytting av personalet knyttet til støttetjenester som tjenestekontor, boligkontor og øvrige fellesfunksjoner for Helse og omsorg. Øvrige midler er planlagt brukt ved flytting til Larvik sykehus. kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Nødnett er implementert i legevakten. Alt personell har fått opplæring og systemet er godt i drift. Lydlogg, nødnettet kr Lydlogg er ennå ikke levert fra Helsedirektoratet. Nødnett legevakten

68 3.5.1 STAB-STØTTE 67 Består av Boligkontoret. Tjenestekontoret. Miljørettet helsevern. Kommuneoverlege. Kvalitetsrådgiver. Fastleger. Velferdsteknologi/IKT og administrative støttefunksjoner. Netto ramme drift i kr Netto ramme drift i kr Stab-støtte Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,6 SUM ,2 HELSE OG OMSORG INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrke kompetansen til ansatte sett i lys av samhandling, tverrfaglighet og endringskompetanse. Økt bruk av E-læring slik at den er lett tilgjengelig for alle ansatte. Økt satsning er iverksatt I samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å styrke samhandling, tverrfaglighet og endringskompetanse i utdanning av helsefagarbeidere, fagskole og høgskoleutdannet. Ved samhandling om kompetanseutvikling på tvers av virksomheter og fagområder i HO området. Eksempelvis: kompetansehevende tiltak for å understøtte Mestring i alle livets faser ved hjelp av MI samtale som skal gjennomføres i HO ved hjelp av tverrfaglig team og tverrfaglig, bedriftsintern opplæring ved ABC kurs. Samle og utvikle e- læringsprogram E læringsportal på Larvik kommunes websider, der alle ansatte har tilgang 24/7 («Elæring i omsorg»). I portalen finnes e-læringsprogrammer innen følgende kategorier: Demens, etikk, funksjonshemmede, hverdagsmestring, hygiene/smittevern, overgrep, psykisk helse og somatikk. E-læringsprogrammene kvalitetssikres av kvalifiserte fagfolk HO har utviklet tre filmsnutter med fokus på MI samtaler for kompetanseheving for å understøtte Mestring i alle livets faser. Innsatsområde 2: Det er etablert god struktur for fagsystemer i helse og omsorg og kommunen får en godkjent elektronisk pasientjournal (EPJ). Det jobbes helhetlig for å få til fullelektronisk pasientjournal og unngå papir (EPJ). Arkiveringsmodul er installert og det arbeides for å få til gode elektroniske løsninger for alle yrkesgrupper. Innsatsområde 3: Boforhold som fremmer velferd og deltakelse. Booppfølging koordineres på tvers av tjenestene. Det arbeides mot at flere mestrer sitt boforhold, tar bedre vare på boligen og får bedre levekår. 14 husstander som har leid kommunalt har fått startlån og kjøpt bolig. Det samme har 26 søkere til kommunal bolig. 8 husstander har fått refinansiert lånene sine slik at de kan beholde nåværende bolig. 74 % av de som har husleierestanse høyere enn kr har inngått nedbetalingsavtale eller avtale om trekk i trygd for å forhindre fravikelse. Det er sju bostedsløse husstander, seks enslige og en barnefamilie.

69 68 HELSE OG OMSORG Innsatsområde 4: Unngå at befolkningen utsettes for faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Redusere uheldige miljøbelastninger og eksponering gjennom tilsynsvirksomhet og oppfølging av virksomheter. Utvidet tilsynsvirksomhet er iverksatt i forhold til solarier og hudpenetreringsvirksomheter. Tilsynsplaner og programmer innenfor miljørettet helsevernområdet er utarbeidet/revidert etter gjennomførte ROS (risiko- og sårbarhets analyser.) Oppfølging av de store vei- og tog utbyggingsprosjektene i kommunen har i 2015 vært prioritert - i samarbeid med Areal og teknikk. Innsatsområde 5: Bidra til å bedre folkehelsen og utjevne sosiale ulikheter i helse. Bedre kommunens folkehelseprofil innenfor minimum 2 indikatorområder. Oversiktsdokument/kunnskapsgrunnlag for folkehelse i kommunen er ferdigstilt sommeren Kartlegging og gjennomgang av iverksatte folkehelsetiltak og prosjekter er påstartet i alle virksomheter og sluttføres første halvår Tverrfaglig/sektorielt folkehelsenettverk er etablert primo Folkehelseprofilen for kommunen presenteres årlig i mars måned. Her er to områder valgt ut som resultatindikatorer for måloppnåelse-effektmål. Disse er ikke nådd i perioden Innsatsområde 6: Styrke helse -og omsorgtjenestens evne til å håndtere katastrofer og kriser. Utvikle en utvidet og bedre krisehåndteringskompetanse med spesielt fokus på ledelse og informasjon. Helseberedskapsplanen har blitt revidert første halvår Alle virksomheter i Helse og Omsorg er i gang med oppdatering av egne beredskapsplaner, herunder gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette arbeidet ferdigstilles våren Det var planlagt 2 interne beredskapsøvelser med spesielt fokus på ledelse og informasjon høsten Disse ble ikke gjennom ført grunnet prioritering av pågående planarbeid i virksomhetene. Innsatsområde 7: Bruk av velferdsteknologi i henhold til vedtatt plan. Flere innbyggere får ta i bruk velferdsteknologiske hjelpemidler. Viser til effektmål 7 under effektmål for hovedtjenesten. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: MIKS-prosjektet, kr til videreføring Midler er tilført for å videreføre MIKS som et fast opplæringstilbud til fremmedspråklige i Larvik kommune, dette for å forberede til arbeid i helse og omsorgstjenestene. Det er god søkning til MIKS og deltakerantallet ligger på +/- 15 pr år. Kurset, som har fokus på utvikling av funksjonelt språk, arbeidsforståelse og praktiske ferdigheter viser seg å fungere godt som forkurs til helsefaglig utdanning for minoritetsspråklige og rekrutterer både til helsefagutdanning via TOPP og den ordinære helsefagutdanningen, og til sykepleierutdanning. Kurset bistår også helse-/ sosialfaglig personell med utdanning fra hjemlandet til å komme i arbeid som sykepleiere, helsefagarbeidere eller annet relevant arbeid iht utdanning (f.eks. sosialpedagog, miljøterapeut etc.) MIKS har fortsatt som et viktig siktemål at avdelingene som bistår med praksisplasser får økt intern kulturell kompetanse. MIKS er et vellykket prosjekt i nært samarbeid med Larvik læringssenter. Hverdagsrehabilitering implementeres, utvidelse med kr Hverdagsrehabilitering ble innen satt i drift i 4 avdelinger. Motorteamet (Tverrfaglig sammensatt ressursteam) startet medio november. Det er utarbeidet styrings og målverktøy for å kvalitetssikre og måle omfang og resultat av tjenesten. Utrulling av hverdagsrehabilitering er satt i plan for resterende avdelinger i virksomhet hjemmetjenester vår 2016.

70 69 Videreutvikling ulike former for avlastning økning kr Ulike former for avlastning prøves ut, spesielt for pårørende til demente. Brukerstyrt personlig assistent, økning kr Tjenesten ble rettighetsfestet Tjenestekontoret overtok samtidig oppfølging av ordningen. Budsjettbeløp for BPA i 2015 er totalt på 7,6 mill kr, herav 2,8 mill kr som ble tilført i forbindelse med rettighetsfestingen. Redusert egenandel for dobbeltrom, økning kr Dette medfører reduksjon i inntekt på egenandel for dobbeltrom. Kommunen ble kompensert for inntektsbortfall i statsbudsjettet. Egenbetaling fra bruker blir redusert i henhold til denne bestemmelsen. Kvalitetsrådgiver, reduksjon kr Det innspares lønns- og driftsutgifter tilsvarende denne summen i stab helse og omsorg. Kommunikasjonsrådgiver, reduksjon kr Helse- og omsorg har ingen kommunikasjonsrådgiver. Lønnsmidler er innspart i øvrig stab. Økt grunnbemanning til hjemmebaserte tjenester, økning kr Midlene er brukt inn mot tjenester til feriegjester, oppsummert til kr og resterende til dekning av vikarbehov ved korttidsfravær, overtid og ekstra oppgaver. Kameratklubben: nytt kjøkken, økning kr Ikke utbetalt fordi kameratklubben har vært stengt. Logopedstilling, økning kr Utlyst stilling 35 % logoped ga en søker, som senere trakk seg. Det er gjort et kartleggingssamarbeid med voksenopplæringen for å søke å finne gode løsninger/samarbeidsformer som gjør rekruttering mulig. På bakgrunn av dette foreslås det at stillingen må være høyere dersom rekrutering skal være realistisk. HELSE OG OMSORG

71 70 HELSE OG OMSORG VIRKSOMHET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Består av Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig). Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig). Avlastning (avlastningsbolig eller privat). Koordinering av hjelpetiltak. Veiledning. Netto ramme drift i kr Inn på side 68?, etter Netto ramme drift i kr Virksomhet for funksjonshemmede Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,3 Sum inntekter ,5 SUM ,4 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall tilrettelagte boliger med bemanning for målgruppen. Starte opp Valmueveien bofellesskap. Bygging av Valmueveien er igangsatt, og planlegges ferdigstilt i løpet av juni Innsatsområde 2: Etablerte kompetansebaserte bemanningsplaner ut fra brukers behov tas i bruk som styringsverktøy. Kompetanseverktøyet er etablert og rulleres to ganger pr år. Dette er et nyttig verktøy i sammenheng med å styre kompetansen hvor den til enhver tid trengs. Gjennom tiltaket sikres bedre styring av fagkompetansen opp mot tiltak som trenger det. Innsatsområde 3: Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, med særlig innsats på hverdagsmestring. Virksomheten har et kontinuerlig fokus på hverdagsmestring, virksomhetens arbeidsmetode bærer i all hovedsak preg av dette. Virksomheten har i sammenheng med omorganisering laget nye målsettinger og arbeidsmetodikk for en av avdelingene med særskilt oppmerksomhet på opptrening med langsiktig mål om egen leilighet. I løpet av 2015 ser vi at tiltaket om gradvis opptrening og trening på å mestre egen hverdag fører til at vi over tid kan etablere flere i egne leiligheter med marginale tjenester. Det er imidlertid nødvendig å ha et perspektiv på arbeidet som løper over en lengre periode, dersom vi skal lykkes i forhold til våre brukergrupper. Innsatsområde 4: Videreutvikle og implementere system for oppfølging av ansatte som utsettes for skade og vold i omsorgstjenestene, i samarbeid med HMS tjenesten. Arbeidet er pågående og har til enhver tid høyt fokus i virksomheten. Det utarbeides risikoanalyser i den grad det er nødvendig slik at en på best mulig måte kan forebygge og forhindre skade på ansatte. I tillegg er det innført en metodikk som ivaretar den enkelte både på kort og lang sikt, med hensikt å forebygge fravær og store belastninger på medarbeidere over tid.

72 71 Innsatsområde 5: Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Det er etablert prosjekt med utprøving av ulike velferdsteknologiske løsninger for tjenester ut mot enkeltbrukere. Resultatene så langt er spesielt gode, det skaper god forutsigbarhet i den enkeltes hverdag og hjelper brukeren til et bedre liv. I tiden fremover implementeres velferdsteknologiske løsninger til langt flere tjenestemottakere, dette er et godt supplement til tjenesten, men for disse brukergrupper er det svært viktig å bruke god tid i implementering og oppfølgingsfase. Skal vi lykkes med arbeidet på å ta i bruk teknologiske løsninger overfor disse brukergrupper er dette det viktigste suksesskriteriet. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Valmueveien, drift 8 leiligheter, økning kr Valmueveien blir innflytningsklar juni Midlene brukes til å gi tjenester til brukerne som skal flytte inn i Valmueveien. Flere av brukerne er allerede etablert i egne midlertidige botiltak, eller de mottar tjenester gjennom avlastningstiltak. Det blir også i begrenset omfang benyttet private tilbydere. Dette er ikke optimale tiltak, verken i forhold til organisering eller med tanke på faglige gode tjenester for brukergruppen. HELSE OG OMSORG Innsatsområde 6: Iverksette tverrfaglig team til ungdom med omfattende tjenestebehov i samarbeid med barnverntjenesten og psykisk helse. Tiltaket er iverksatt og det er regelmessig samhandling mellom de ulike involverte virksomheter. Det foreligger også planer for samhandling rundt enkelttiltak som er virksomhetsovergripende. Innsatsområde 7: Veiledning til foreldre som har barn med store behov. Gjennom tjenesten til barn og unge er det nå etablert en tjeneste basert på vedtak om råd og veiledning. I tillegg vil virksomheten, i den utstrekning det er behov for det, delta i et samarbeid med Helsehuset og deres pårørendearbeid, der det er naturlig. Overføring av tjenester gir innsparing, reduksjon kr Kr er spart ved at Virksomhet for Funksjonshemmede overtok driften av «seniorgruppen» fra Arbeid og Aktivitet i Tiltaket er evaluert, og det er gjort endringer. «Senior-gruppen» er organisert med base på Gjærdal 12, hvilket ikke er optimalt eller funksjonelt for brukergruppen. Det vil være av stor betydning og på sikt kunne bidra til større livskvalitet for disse brukerne om tiltaket får andre lokaler bedre tilpasset deres behov.

73 ARBEID OG AKTIVITET HELSE OG OMSORG Består av Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemning med vedtak. Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske lidelser. Eldresentre. Administrering av Lærlingeordningen i Larvik kommune. Administrering av deler av bilpark eid av Larvik kommune (begrenset til 14 leiebiler til Hjemmetjenesten). Netto ramme drift i kr Inn på side 70?3.5.3 etter Netto ramme drift i kr Arbeid og aktivitet Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,3 SUM ,5 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall aktivitetsplasser i privat/offentlig virksomhet. Igangsatt prosjekt, Det arbeides kontinuerlig inn mot private firmaer for om mulig få utplassert enkeltarbeidstakere inn der. De aller fleste av arbeidstakerne trenger kontinuerlig oppfølging og dette gir utfordringer i forhold til og ressurser. 2 personer er ansatt i privat virksomhet i Målet er nådd. Innsatsområde 2: Etablere flere organiserte trenings- og aktivitetsgrupper i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektet Livsglede for eldre bidrar med arrangementer, aktiviteter og turer på aktivitetssentrene. Målet er nådd. Innsatsområde 3: Utvide muligheten for at andre målgrupper kan bidra/delta i aktivitetene på dagens eldresentre som skal bli aktivitetssentre for nærmiljøet. Det er inngått samarbeid med videregående skole som bistår i kantinedrift og ved større tilstelninger på nåværende eldresentra. Virksomheten vurderer også muligheten for å lage tilstelninger som kan bidra til at flere aldersgrupper finner nærmiljøsentrene attraktive. Målgrupper som tradisjonelt ikke har vært brukere av de tradisjonelle eldresentrene er blitt invitert til å bruke sentrene som sosial møteplass, hvor en kan engasjere seg, være aktiv og deltagende i forskjellige arrangementer og aktiviteter. Tilbudet annonseres flere ganger i uka i lokalavisa fra foreninger/frivillige grupper, samt informasjonsmøter og personlig invitasjon. Målet er nådd. Innsatsområde 4: Utvide antall plasser for personer med behov for ressurskrevende tjenester. Virksomheten erfarer at det stadig kommer nye søkere med store bistandsbehov. Via vårt samarbeid med videregående skole vet vi hvordan dette ser ut og må sette av ressurser slik at det kan gis et sikkert og adekvat tilbud Høsten 2015 utvides med 2 personer. Tilbudet er gitt og mottatt 2 personer. Målet er nådd.

74 73 Innsatsområde 5: Legge til rette for lavterskeltilbud til rusavhengige. Prosjektbeskrivelse er utarbeidet. Det er via prosjektbeskrivelsen avdekket et behov for et slikt tilbud. Larvik kommune scorer lavt i forhold til aktivitetsplasser for personer med rusutfordringer. Igangsettelse er utsatt ut fra økonomiske og organisatoriske forhold. HELSE OG OMSORG Det settes fokus på dette i Målet er ikke nådd. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endringer.

75 SYKEHJEM HELSE OG OMSORG Består av Sykehjemmene Yttersølia, Rekkevik, Furuheim, Kvelde, Tjølling, Stavern og Grevle. Avlastning i institusjon. Langtidsplasser i institusjon. Skjermet avdeling demente. Dagsenter. Dagsenter for demente. Demensteam. Dagtilbud «Inn på tunet». Lavterskeltilbud «Villa kveldssol». Det nasjonale aldershjem for Sjømenn. Felles produksjonskjøkken (LKC). Felles vaskeri. Netto Inn på ramme side 72 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Sykehjem Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,2 SUM ,6 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Utvikle og implementere et godt pasientforløp for pasienter i Larvik kommune Stort trykk på institusjonsplasser gjennom hele året, har medført overbelegg i mange av våre sykehjemsavdelinger og med det utløst behov for økte personalressurser. Omfattende ressursbehov knyttet til enkelte disponeringer av institusjonsplasser, tidkrevende å tilrettelegge optimal ivaretakelse av enkelte pasientgrupper. Komplekse oppfølgingsbehov hos mange pasienter og økende kompetansebehov hos personalet, knyttet til konsekvensen av samhandlingsreformens føringer for rask tilbakeføring av pasienter til kommunalt omsorgsnivå. Dette arbeidet har hatt stor oppmerksomhet i 2015 og må videreføres i 2016 med full tyngde for å sikre virksomhetens ansvar for et godt pasientforløp i Larvik kommune. Innsatsområde 2: Ansette, kartlegge og tilføre lederkompetanse i alle avdelinger. Dette arbeidet er i gang, og videreføres med full styrke i 2016, i samarbeid med Larvik kommunes lederskole. Innsatsområde 3: Utvikle og implementere felles planverktøy for hele tjenesten slik at man legger grunnlag for like tjenester, med fokus på hverdagsmestring Virksomheten har gjennom hele 2015 vært deltakende i prosessarbeidet knyttet til Hverdagsmestring og TQM (se pkt 1). Virksomheten har jobbet spesielt med fokus på kvalitetssikring av prosedyrer knyttet til legemiddeladministrering, smittevern og kvalitet i sykehjem. Innsatsområde 4: Kompetanseutvikling hos ansatte i sykehjemmene for å møte krevende og kompliserte sykdomstilstander hos beboerne. Dette arbeidet har gjennom året 2015 vært ivaretatt gjennom internkurs, eksempellæring, systematisk etisk refleksjon og veiledning.

76 75 Innsatsområde 5: Alle bofelleskap for personer med demens skal være omdefinert til institusjonsplasser Ved årsskiftet er det 23 plasser av totalt 63 plasser som fortsatt har status bofellesskap, men mottar tjenestetilbudet i sykehjem som institusjonsbeboer. Innsatsområde 6: Utvide og koordinere dagsentertilbud til personer med demens, i samsvar med pårørendes avlastningsbehov Det er startet med økt pårørendeoppfølging knyttet til pasienter med demens og det er iverksatt økt kapasitet ved to av virksomhet sykehjems dagsentra. Det forberedes alternative åpningstider ved flere dagsentra for å legge til rette for alternative avlastningsformer. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endringer i strategidokumentet for virksomhet sykehjem. HELSE OG OMSORG

77 76 HELSE OG OMSORG PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Består av Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig). Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig). Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak. Lavterskel helsetjenester. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Heldøgns omsorg korttid og langtids plasser. Boveiledning. Netto Inn på ramme side 74 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Psykisk helse og avhengighet Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,5 SUM ,6 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis. Tema hverdagsmestring og recovery har fokus i alle nye og pågående saker. Dette gjenspeiles i vedtak om tjenester og det jobbes systematisk med dokumentasjon og evaluering. Opplæring i motiverende intervju som metode er gjennomført i samarbeid med Borgestad kompetansesenter. Virksomheten har fokus på tidlig intervensjon for å forebygge mot at lidelser får utvikle seg og bli kroniske. Virksomheten har ansatt en psykologspesialist og har fått godkjent prosjektmidler til psykolog 2. Virksomheten har siden våren 2015 gitt tilbud om korttids kognitiv terapi med henvisning fra fastlegen ved første gangs depresjon. Det har kommet inn 128 henvisninger. Korttids terapi med psykolog gir gode resultater ved milde til moderate psykiske helseproblemer. Vi har tilsatt en erfaringskonsulent (på prosjektmidler) for å bidra til å styrke brukerperspektivet og fremme en recovery orientert praksis i virksomheten. Vi samarbeider med brukerorganisasjonen A-Larm om likemannsarbeid. Avdeling boligtiltak som har de dårligste brukerne, har økt fokus på egenmestring i daglige beslutninger ved å ansvarliggjøre pasientene ytterligere. Motiverende intervju (MI) benyttes som metode for respektfull involvering. Bevisst forankring av hverdagsmestring som overbyggende tankesett og holdning er implementert ved regelmessig veiledning fra psykolog blant annet med kognitiv miljøterapi (KMT) som metode og tilnærming. Innsatsområde 2: Øke fokus og oppfølging av barn som pårørende Virksomheten etablert et familieteam i 2015 som arbeider med familier som har hjemmeboende barn. Vi følger pt opp 50 familier med til sammen 100 barn. Det jobbes systematisk med foreldreveiledning, etablering av samarbeid med barnevernet, helsesøstrene og familiesentrene med tanke på barnas omsorgssituasjon. Det arbeides videre med å systematisere og utvikle gode kvalitetsrutiner for informasjon, oppfølging og dokumentasjon.

78 77 Innsatsområde 3: Dreie fokus mot en mer offensiv innsats overfor unge voksne og deres pårørende, for tidlig intervensjon ROP- ungdomsteam har pt 105 brukere under oppfølging. Fra oppstart har 51 personer inngått ruskontrakt i samarbeid med politiet. 19 personer har fullført med godt resultat, 18 personer vil etter planen fullføre i personer har brutt kontrakten og av disse er fortsatt 5 personer i oppfølging med andre tiltak. Samarbeidet med politiet er helt sentralt for å komme i kontakt med de yngste brukerne. Det er de yngste som har best resultater med ruskontrakten/ eller annen type behandlingstiltak som hasjavvenning eller langtidsbehandling i rusinstitusjon. Rop- ungdomsteam får veiledning og støtte fra psykolog spesialist. Sammensetningen av kompetansen i teamet gjør at det nå gis integrert behandling for både rusog det psykiske problemet. Det er etablert gode samarbeidsrelasjoner med spesialisthelsetjenesten. Vi samarbeider med spesialisthelsetjenesten i et prosjekt som handler om å gi tidlig og samordnet hjelp ved første gangs psykose, som ofte slår ut i ungdomsskole alder. Kommunen har ansvaret for å gi helsehjelp til personer med mildere til moderate psykiske lidelser. Det er mange henvendelse til lavterskel psykologtjeneste. Gruppetilbud for å lære å mestre depresjon (KID-kurse) er trappet opp, for å kunne gi et tilbud til flere personer. Vi har fått prosjektmidler til å ansette psykolog 2 for å øke kapasiteten. Innsatsområde 4: Utvikling av mer integrerte og helhetlige tjenester i enheten og med sentrale samarbeidspartnere. Nytt nasjonalt kartleggingsverktøyet BrukerPlan ble implementert i desember 2015 for alle målgrupper i virksomheten. Resultatet av kartleggingen benyttes som grunnlag for vurdering av pasientens funksjonsnivå, levekår og behov for tjenester på tvers av virksomheter og fag. Det legges vekt på koordinering og tilrettelegging med samtidige tjenester fra ulike virksomheter som bolig, arbeid, utdanning osv samtidig med helsehjelp. Uten en tilpasset bolig får vi lite effekt ut av helsehjelpen. Samarbeidet med Søndre Vestfold Distriktpsykiatriske Senter (SVDPS) er trappet opp med mål om å gi et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud/ pasientforløp for pasienter med mer alvorlige lidelser/problemer. Virksomheten har fra 2015 overtatt 12 sykehjemsplasser på Yttersølia. Det pågår et arbeid med å øke kompetansen for bedre ivaretakelse av virksomhetens brukergruppe på langtids og korttid, dvs en mer helhetlig behandlingslinje. Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med spesialist-helse-tjenesten i forhold til rusavhengige og LAR-pasienter som blir eldre og trenger mer sammensatte tjenester. Virksomheten har ansatt en erfaringskonsulent fra august 2015, finansiert av prosjektmidler. Denne skal bidra til å bedre samarbeidet med brukere og pårørende. Sykehjemsavdelingen fortsetter arbeidet med å øke kompetansen for bedre ivaretakelse av virksomhetens brukergruppe. Sykehjemsavdelingen tar nå i mot både pasienter med ruslidelse og psykisk lidelse. Det arbeides med å utrede om akutte døgnplasser for virksomhetens brukergruppe kan legges til sykehjemsavdelingen. Dette er et av tiltakene i samhandlingsreformen som skal iverksettelser fra Det er satt ned en arbeidsgruppe i samarbeidsprosjektet med spesialisthelsetjenesten og det arbeides med å finne tiltak som fører til økt kvalitet på tjenestene til brukergruppen (SØKprosjektet). Samarbeid og rollefordelingen mellom tjenestekontoret og virksomheten er gjennomgått. Nytt og bedre kartleggingsverktøy er tatt i bruk, planlegging av tiltaksplaner utføres i samarbeid med pasientene. Det er gjennomført opplæringsprogram med alle ansatte i kartlegging og bruk av individuell plan i Acos IP. Det er innført ny prosedyre for fast gjennomgang/internkontroll kvaliteten på journalføring i Profil. HELSE OG OMSORG

79 78 HELSE OG OMSORG Innsatsområde 5: Bidra til at tilstrekkelig antall egnede boliger og heldøgns omsorg lang tid og kort tid etableres Boligplan vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av våren. Virksomheten har deltatt i utredningen. Plan for oppføring av omsorgsbolig med 7 boenheter har vært oppe i formannskapet og er vedtatt. Det planlegges ferdigstillelse i 2016 og i drift fra Høsten 2015 startet et forarbeid til mulig utvidelse av heldøgns forsterket bemannet boligtiltak til særlig ressurskrevende pasienter. Tiltaket vil kunne bidra til bedre ressursutnyttelse og dekke behovet for en pasientgruppe med særskilte og sammensatte bistandsbehov. Tiltaket driftes nå med en bruker og to på vakt døgnkontinuerlig. Virksomheten vurderer 2 3 boliger i rekke. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Bortfall øremerking av midler til rusarbeid, økning kr Bortfall av ramme på 3,2 mill kr er kompensert med 2 mill kr i kommunal andel samt prosjektmidler fra staten til ulike prosjekter. Prosjektmidlene må kanaliseres til nye tiltak og kan ikke finansiere etablert drift. Kutt i rammen, kommunestyresak 15/15, med kr skaper et ekstra press og en usikkerhet i økonomistyringen. Dette og mottak av en ny ekstra ressurskrevende pasient med kommunal andel på 2,1 mill kr har vært medvirkende til et merforbruk. Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg, økning kr Psykologen startet i tjenesten % av stillingens lønn er finansiert av prosjektmidler fra staten. Det er ansatt en psykologspesialist som har lang erfaring både fra rusfeltet og fra psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Dette bidrar til å øke kompetansen i virksomheten, kvalitetssikre oppfølgingstiltak og utvikle gode kartleggingsverktøy og behandlingstiltak. Det har også ført til at virksomheten har startet opp lavterskel psykologhjelp. Virksomheten legger vekt på å styrke arbeidet iht statens veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid «Sammen om mestring.» Nye prosjektmidler er innvilget og ny psykolog ansettes i Den kommunale andelen må for denne stillingen finansieres innenfor virksomhetens ramme. Staten har nå endret tilskuddet og går inn med kr pr år pr psykolog fram til Deretter er det et mål å finne ny finansieringsordning. Dette medvirker til at psykolog stilingene ikke vil utgjøre en merutgift i forhold til en sykepleier- eller vernepleierstilling.

80 3.5.6 LARVIK HELSEHUS 79 Består av Legevakt og legetjenester. Spesialiserte sykehjemsplasser; øyeblikkelig hjelp, avklaringsplasser, lindrende behandling og korttidsopphold. Presteløkka rehabiliteringssenter. Lærings- og mestringssenter, herunder pårørendestøtte. Ambulant team. Frisklivssentral. Migrasjonshelse. Vaksinasjonskontor. HELSE OG OMSORG Netto Inn på ramme side77?, drift i etter kr Netto ramme drift i kr Larvik helsehus Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,7 SUM ,6 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rett tilbud til rett pasient på rett sted. Alle avdelinger har jobbet aktivt med å bedre pasientflyt. Planer legges ved innkomst og det gjennomføres gode pasientforløp i enhetene. Den største utfordringen er å finne plass til pasienter som får langtidsvedtak. Langtidspasienten får ikke like gode tilbud i en hektisk korttidsavdeling som i en langtidsavdeling. Det er mindre trivsels- og aktivitetstilbud, mer uro og mindre kontinuitet, noe som gir dårligere livskvalitet for disse pasientene. Det gir mindre rom for å ta i mot nye korttidspasienter, og det stopper opp systemet slik at vi ikke kan ta i mot alle ferdigbehandlede pasienter fra sykehus. Presteløkka har hatt full drift og fullt belegg i hele perioden, og melder at de får de pasientene som trenger og har nytte av rehabilitering. Således et godt skritt i retning «rett pasient på rett sted». Ved årsskiftet er det 10 langtidspasienter i korttidsavdelingen.

81 80 HELSE OG OMSORG Innsatsområde 2: Implementere nødnett hos fastlegene og legevakten. Beredskap styrkes, innføre prioritering etter hastegrad (triage). Styrke samarbeid med de øvrige legevaktene i Vestfold. Nødnett ble tatt i bruk i Larvik 7. oktober. Bemanning er på plass, alt personell har fått opplæring. Alle turnuskandidatene i Vestfold fikk samlet opplæring i Sandefjord. Lydlogg er ikke klar fra Helsedirektoratet. Midler må overføres til Det er jevnlig erfaringsutveksling med andre legevaktsdistrikter. Innsatsområde 3: Primærforebygging og folkehelse ved å etablere frisklivsentral, pårørendesenter og Lærings- og mestringssenter. Frisklivssentralen: 270 deltakere hvorav 160 på frisklivstiltak, 60 på lavterskel «gåtrim for alle» og 50 på ansattgruppen for Larvik kommune. Fra september 2015 ble antall deltakere pr treningstime registrert, for september desember hadde vi treningstimer. Det har blitt holdt 10 undervisninger hvorav 8 er Bra Mat kurs. Pårørendesenteret: Det har blitt gjennomført 4 på rørendekurs á 3 kvelder med til sammen 55 deltakere. 90 pårørende har fått individuell veiledning og 6 pårørendecafeer. Pårørendekoordinatoren har hatt gruppeveiledning med 15 ansatte 10 ganger og deltatt på 2 fagdager med ca 60 ansatte. Pårørendekoordinatoren deltar også i Helsedirektoratets referansegruppe for utarbeidelse av ny veileder for pårørende. Pårørendesenteret samarbeider blant annet med ulike virksomheter i kommunen; tjenestekontoret, frivilligsentralen, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, Sandefjord kommune og fastleger. Innsatsområde 4: Videreutvikle Presteløkka som kompetansesenter for rehabilitering i nært samarbeid med Sykehuset i Vestfold (Kysthospitalet). Bidra til kompetanseheving innen rehabilitering i hele kommunen: Starter opp med arbeidsgruppe under SØK (samhandlingsprosjektet «Sammen om økt kvalitet») med tema kognitiv svikt. Ansatt 2 nye fysioterapeuter med Mastergrad i nevrologisk fysioterapi. Økt gruppetilbudet i regi av Presteløkka med 2 nye grupper, det er Trimgruppe på flere nærmiljøsentra. Ny gruppe for mennesker med balanse/fallproblematikk. Ansatte på Presteløkka deltar på internundervisning på Kysthospitalet. Det er lagt frem en politisk sak som skal opp i Kommunestyret i februar Planen er å øke med 7 rehabiliteringsplasser i 2016, og flytte trygghetsavdelingen fra Gyda og etablere en ny avdeling «Trygghet og Trening» på Presteløkka. Innsatsområde 5: Videreutvikle kompetanse og riktig bruk av kommunale akutte døgnplasser (KAD plassene), styrke ø-hjelps tilbudet, unngå overliggerdøgn. Ny avtale med Siv om blodprøvetaking på Byskogen daglig unntatt helg er godt i gang og fungerer fint. Oppstart Delprosjekt i SØK prosjektet med fokus på riktig bruk av KAD plasser er avsluttet og har levert sluttrapport. Det anbefales et tilsvarende delprosjekt knyttet til samhandling om avklaringspasienter. Utvide tidsrom for innleggelse ved KAD til 24/7 i samarbeid med legevakta og bruk av observasjonssenger på legevakten er iverksatt pr Lærings og mestringssenter: har gjennomført fem samarbeidsmøter med brukerorganisasjoner og etablert brukerpanel bestående av representanter fra 12 organisasjoner.

82 81 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Nødnett, økning i 2015, kr Leveranse og oppstart med Nødnett er forsinket, krever re-opplæring. Samhandlingsreformen medfinansiering, reduksjon kr Medfinansiering falt bort i 2015 og det ble en tilsvarende reduksjon i rammen. Legevakt, økt bemanning, økning kr Bemanning er på plass og i god drift. Inntekter vedr øyeblikkelig hjelp, økning kr Dette er en rammeøkning som kompenserer for inntektsbortfall. Presteløkka, økt ramme, økning kr Dekker lønn på Presteløkka rehabiliteringssenter. Legetjenester og legevakt, økning kr Økt sykepleierbemanning med 2,5 årsverk, knyttet til daglegevakt og nytt nødnett. HELSE OG OMSORG Generell rammeøkning, økning kr Økt ramme til drift av Kommunale akutte døgnplasser (KAD) senger ble gitt som en engangsbevilgning i 2014, den økt bemanning er videreført.

83 HJEMMETJENESTER HELSE OG OMSORG Består av Hjemmesykepleie i hele Larvik kommune fordelt på 16 avdelinger. Praktisk bistand. Nærmiljøsenter (Hjemmetjenester, sykehjem og dagsenter) på Søbakken og Kvelde. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Natt-tjeneste. Trygghetsplasser. Dagsenter. Hjelpemiddelsentral. Ergoterapitjenester. Fysioterapitjenester. Hverdagsrehabilitering. Innsatsteam. Kreftkoordinator. Netto Inn på ramme side 80 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Hjemmetjenester Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,4 SUM ,3 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Implementere hverdagsmestring og målrettet tverrfaglig rehabilitering som grunnleggende ideologi og praksis. Opplæring av mestringsagenter i hjemmetjenesten er gjennomført gjennom en 3 dagers samling i tre bolker. Disse er pådrivere og ressurspersoner i egen avdeling, og samarbeider med motorteam inn mot de pasientene som får vedtak på hverdagsmestring. Motorteamet ble fult besatt , og startet medio november Hverdagsrehabilitering inn i hjemmetjenestenes avdelinger, og er pr rullet ut i 4 avdelinger i hjemmetjenesten. For å implementere dette hos våre ansatte har vi: Gjennomført Kick-off for alle ansatte våren dagers Kurs for mestringsagenter i hjemmetjenesten. Avdelingsvis opplæring og refleksjon. Innsatsområde 2: Utvikle og implementere et felles pasientforløp i helse og omsorgstjenesten Styringsverktøy for virksomhetens pasientforløp i TQM er utarbeidet, og virksomheten er klar til å starte når TQM kan tas i bruk. Implementering og opplæring fortsettes i Innsatsområde 3: Sikre lederkompetanse i alle avdelinger. Avdelingsledere har deltatt i kommunenes lederskole, og det har vært gjennomført tilpasset opplæring inn mot etterspurt kompetanse internt. Det er, i samarbeid med Ifokus, påstartet et utviklingsløp som har et mål om å gi lederne gode verktøy inn mot sin ledelse. Dette videreføres i Innsatsområde 4: Opprette struktur for kvalitetsstyring og avvik. Utvikle og implementere felles planverktøy for hele tjenesten slik at man legger grunnlag for like tjenester Styringsverktøy i TQM utarbeidet og er klar for oppstart når TQM er klart. Dette arbeidet videreføres inn i 2016.

84 83 Innsatsområde 5: Fastsette standard for og kartlegge kompetansebehov/endring i virksomhetens avdelinger slik at alle ansatte innehar god nok kompetanse til å kunne bruke virksomhetens verktøy på en god og kvaltetssikrende måte. Avdelingene er inne i en organisasjonstilpasning for å ivareta innbyggernes behov på best mulig måte, dette arbeidet videreføres i Samtidig som hverdagsrehabilitering og mestring er fokusområde 1. Kompetansebehov/endring i virksomhetens avdelinger vil synliggjøres og utarbeides i denne prosessen. I samarbeid med FOU er det satt fokus på enhetens behov for grunnkompetanse hos ansatte, og dette søkes satt inn i et årshjul for å skre grunnleggende og repeterende kompetanse. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Syn- og hørselskontakt, økning kr Stilingen har vært utlyst, og trukket tilbake da det ikke kom søkere med relevant erfaring / kompetanse. I 2015 har det vært leid inn vikar for å ivareta oppgavene med disse midlene. Stillingen søkes nå slått sammen med en annen delprosent stilling, og ønskes besatt med en person med kompetanse ergoterapi. HELSE OG OMSORG

85 84 DEL 4 AREAL OG TEKNIKK TJENESTEOMRÅDE AREAL OG TEKNIKK

86 85 Består av følgende rapporteringsområde og virksomheter: Stab-støtte Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT Forvaltning KMT-Øya Byggsak Geodata AREAL OG TEKNIKK

87 MÅL FOR HOVEDTJENESTEN AREAL OG TEKNIKK Rapporteringsområde: Stab-støtte og Miljøforvaltning Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Vi gjør det ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Vi gjør det gjennom bruker- og kundefokus og vi gjør det gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Stab-støtte og miljøforvaltning sitt hovedfokus har vært å støtte opp under prosesser gjennomført av de ulike virksomhetsområdene, for å følge opp målene i kommuneplanens samfunnsdel. Stab-støtte og miljøforvaltning har ikke hatt egne prosesser da rollen er å legge til rette for de øvrige virksomhetsområdene gjennom kunnskapsgrunnlag og bistand. Mål 2: Gjennom kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid, bidra til atferdsendringer hos befolkningen, i næringslivet og hos alle ansatte i Larvik kommune for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid ivaretas hovedsakelig gjennom Miljøinformasjonsprogrammet og gjennomføring av Klima- og energiplanens handlingsprogram. I 2015 er det blant annet gjennomført flere kampanjer rettet mot innbyggerne i Larvik kommune, avholdt informasjonsmøte om oljefyring for innbyggere og næringslivet, i tillegg til gjennomføring av tidligere igangsatte tiltak innenfor for eksempel skole og barnehage. Det er bygget opp og gjennomført et kurs, «Vær Smart», om juridisk ansvar innenfor tema klimatilpasning hvor alle kommunene i Vestfold var invitert til å delta. Kurset var en pilot som Miljødirektoratet vurderer å videreføre i alle fylker i Norge. Evalueringsrapporten ble levert direktoratet i januar Virksomhet: Larvik Brannvesen Mål 3: Liv, miljø og verdier skal kunne reddes gjennom en godt organisert og effektiv beredskap. Antall branner pr innbyggere er i perioden 2011 til 2014 redusert fra 0,68 til 0,39. Brann i bolig hvor flest omkommer i brann er også redusert i perioden. Siste brann med omkommet person i Larvik var i januar Det er svært få hendelser som påvirker miljøet vesentlig. Det er etablert et felles utstyrsdepot i Vestfold og det gjennomføres felles øvelser mot akutt forurensning. Larvik brannvesen følger egen brannordning og samarbeider med nabobrannvesen gjennom samarbeidsavtaler. Samarbeid gir god beredskap og er kostnadseffektivt. Ved at beredskapspersonell som er på jobb samarbeider på tvers av kommunegrenser er overtidskostnader kraftig redusert. Larvik brannvesen har tatt initiativ til møte mellom brannvernvesen i nye politidistrikt sørøst, og disse vil fortsette for å bygge opp om samordning og felles utnyttelse av ressursene. Mål 4: Liv, miljø og verdier skal kunne vernes gjennom et godt organisert forebyggende brannvern og tilsyn. Forebyggende avdeling består av 6 personer pluss innleid feierfirma. Både tilsyn av særskilte brannobjekt og boligtilsyn gjennomføres der det potensielt er størst risiko for tap av liv og verdier. Det samarbeides med alle tjenesteområdene: Flambærtprosjektet i barnehagene er godt mottatt. Røykvarsler koblet mot trygghetsalarm er vedtatt innført, samarbeid om sikkerhetsvurdering av kommunale boliger med LKE underbygger «Trygg Hjemme» og arbeid med sikker avfallshåndtering har fremskritt. Øvelse av helsepersonell og bidrag til kompetanseheving av brannforebyggende kompetanse i omsorgssektoren er også et prioritert arbeid. Virksomhet: Landbruk Mål 5: Oppfylle statens forventninger til kommunen innenfor landbruksforvaltning. Statens forventninger til kommunene innenfor landbruksforvaltning er bredt sammensatt fra konkrete oppgaver som tilskuddsforvaltning og lovforvaltning av oppgaver som faller i kategorien samfunnsansvar. Landbruk har i 2015 ikke hatt statlig forvaltningskontroll. Ansatte på landbrukskontoret deltar i en relativt bredt opplagt opplæring i regi av fylkesmannens landbruksavdeling for å være oppdatert på alle endringer i regelverk.

88 87 Mål 6: Styre etter tydelig, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken. I arbeidet med kommuneplanen og utarbeidelse av reguleringsplaner arbeider Landbruk sammen med Arealplan. Landbrukskontoret skriver også landbruksfaglig uttalelse til alle reguleringsplaner som berører LNF-områder. I uttalelsene legges prinsipper for bærekraft til grunn. Virksomhet: Arealplan Mål 7: Løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Larvik by og Stavern by ble vedtatt av kommunestyret den 16. september Rulleringens hovedtema var nye bolig- og næringsarealer. Grepet har vært å legge til rette for en fleksibel og bred meny av attraktive næringsarealer og å gi rom for utvikling av gode boligprosjekter som ikke ligger sjønært og i øvre prissjikt. Fokus har også vært å sikre levedyktige lokalsamfunn i Helgeroa, Tjøllingvollen og Kvelde ved å legge inn nye bolig- og næringsarealer som skal gi vekst. Kommunedelplanen for camping ble vedtatt våren 2015 og skal gi en av Larviks største næringer forutsigbare rammer og gode vekstvilkår. 2 store samferdselsprosjekter er under arbeid, mulighetsstudiet for vegnettet i Larvik og forstudier til et kommende kommunedelplanarbeid blant annet for ny jernbanetrase gjennom Larvik by og strekningen mellom Larvik og Sandefjord. 15 reguleringsplaner har blitt sluttbehandlet. Samtidig pågår det arbeid med 4 områdeplaner: Martineåsen, Indre havn, næringsområdet på Faret og Kaupang. Arealplan er hele tiden på leting etter løsninger som skal gi den enkleste veien til mål for både tiltakshaver og kommunen. Virksomhet: KMT Øya og Forvaltning Mål 8: Sikre tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Gang og sykkelveiene blir brøytet ved mer enn 3 cm snø og de blir strødd dersom de er glatte. Mange kommunale veier har blitt asfaltert og det har foregått en kontinuerlig lapping av slaghull og mindre skader. Dette vedlikeholdet har ført til at veiene har holdt en relativt god standard og ingen veier har hatt redusert fremkommelighet i Mål 9: Fremme folkehelse, trivsel, fysisk aktivitet og friluftsliv. Arbeidet med å inngå grunneieravtaler og sikre trasè for kyststi i Tjølling pågår for fullt. - Det er utført flere tilretteleggingstiltak for å bedre tilgang og fremkommelighet for flere: Håndløpere i trappene på Smiestranda Omlegging og oppgradering av dekket på kyststi mellom Vestre og Østre Rakke Oppgradering av dekket på turvei mellom ferjebrygge og Feriehjemmet på Malmøya Totalrenovering av sanitærbygg til nytt, offentlig toalett med HC-tilgang på Rakke (åpnes våren 2016). Reparert trapper med håndløpere på Mesterfjellet. Fjellsikring av Mesterfjellet, Oseberget og Haugenåsen (på Hegdal). Oppgradering lekeplasser: Totalrenovering av lekeplassene på Kronprinsen og i Buktaparken i Stavern. Åpnet Oppgradering av lekeapparater/dekket på 11 lekeplasser fordelt på hele kommunen. I tillegg er det gjort utskifting av apparater/ reparasjoner og utskifting av sand mv. på 15 plasser, samt fjernet farlige apparater på 17 lekeplasser. Oppgradering av parker: Oppgradering av beplantning på Kronprinsen i forbindelse med rehabilitering av lekeplass Rydding av vegetasjon i Ellingerparken Oppgradering av trapper med håndløpere og rekkverk i parken på Bøkkerfjellet Rehabilitering av plener og skiferplass i Heyer-dalsparken Nye informasjonstavler i Larvik Bøkeskog. Avduket 8. mai Opparbeiding av hundepark på Tagtvedt. Offisielt åpnet AREAL OG TEKNIKK

89 88 AREAL OG TEKNIKK Mål 10: Sikre levering av drikkevann med godkjent kvalitet i tilstrekkelig mengde og med god leveringssikkerhet. Drikkevann er levert med meget god kvalitet til det meste av kommunens befolkning og virksomheter gjennom hele året har vært byggeperiode for nytt vannverk på Omsland. Mål 11: Utbygging og drift av avløpsvann slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav. Alle utslippskrav er overholdt for de 3 kommunale avløpsrenseanleggene Lillevik, Kvelde og Hvarnes. Alt slam har blitt disponert på jordbruksarealer og tilfredsstiller kravene for slik disponering. Mål 12: Hente avfall fra forbruker, og viderelevering til godkjent sluttbruker slik at en oppnår mest mulig gjenvinning. Alt avfall har blitt hentet som planlagt i 2015 og levert videre til disponering. Avfallsfraksjoner håndteres av Vesar og gjenvinningsgraden er blant de beste i Norge. Avfallsgebyrene i Larvik er blant de laveste i Norge. Mål 13: Gjennomføre rehabilitering av vann- og avløpsledninger i henhold til vedtatte planer, med forutsatt kvalitet, i henhold til oppsatt fremdriftsplan og gjeldende lover og regler. Rehabilitering av vann- og avløpsledninger har blitt noe forsinket i forhold til det som det finnes økonomiske midler til. Årsakene er blant annet; for få prosjektledere internt, strengere krav til dokumentasjon av grunnforhold, nytt opplegg for anskaffelser. Virksomhet: Byggesak Mål 14: Vise høy kompetanse, i form av kunnskap, erfaringer og holdninger, til våre kunder. Det jobbes med endringer internt som forventes å gi resultater for kundene i form av bedret tilgjengelighet, større forutsigbarhet og høyere kvalitet på de svar som gis. I tillegg er det gjennom kartlegging av store kunders forventninger og opplevd service, satt fokus på kundeperspektivet i saksbehandlingen. Virksomhet: Geodata Mål 15: Være en sentral medspiller for at Larvik kommune skal utføre tjenesteproduksjon på en fremtidsrettet og effektiv måte. Geodata tilrettelegger og forvalter kart- og bildetjenester og register slik at saksbehandlere har elektronisk tilgang til korrekt og ajourført informasjon som grunnlag for sin saksbehandling. Løsningene tilbys alle tjenesteområder i kommunen, sammen med tilbud om kurs og opplæring. Geodata har etablert elektroniske løsninger for innbyggere og næringsliv slik at kjøp av digitale kart og informasjon til søkere av bygge-/ dele- og plansaker er tilgjengelig hele døgnet. Geodata har levert støtte til flere tjenesteområder i Larvik kommune. Dette skjer i form av analyser og kartproduksjon av blant annet skolekretser med elevtall og skolestartere, flybilder og temakart til ByLab, bolig- og næringsarealstatistikk til folkehelse, adresseinformasjon til helsetjenester og deltagelse med kart og geodatastøtte til krisestab og beredskapsgruppen. Prosjektet med skanning av eiendomsarkivet er i gang, og sikrer alle saksbehandlere god tilgang til arkivinformasjon som tidligere vedtak, historisk dokumentasjon og kunnskap om alle eiendommer i Larvik kommune. I tillegg sørger prosjektet for sikring og bevaring av papirdokumenter som er i daglig bruk, og frigjør lagringsplass i våre lokaler.

90 4.2 EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN 89 Effektmål 1: Kunder og brukere av Areal og teknikks tjenester skal oppleve oss som forutsigbare og løsningsorienterte Stab-støtte og miljøforvaltningen sitt arbeid med støtte, holdningsskapende arbeid og utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag setter virksomhetene i Areal og teknikk bedre i stand til å møte kunder og brukere på en god måte. Effektmål 2: Klima og energiplanen skal bidra til at Larvik kommune blir en attraktiv, livskraftig og levende kommune. Klima- og energiplanen har bidratt til å sette fokus på de viktige og svært aktuelle utfordringene knyttet til klimagassutslipp og klimatilpasning. Effektmål 3: Mannskap disponibelt til innsats er til enhver tid dimensjonert etter ROS-analysen og samsvarer med beredskapsordningen. Beredskapsordningen følges og beredskaps-samarbeidet med nabobrannvesen fungerer. Effektmål 4: Forebyggende innsats og tilsyn gjennomføres der behovet er størst. Boligtilsyn: Det er utført 1878 tilsyn av bolig og ca 200 befaringer. Tilsyn særskilte brannobjekt: 137 tilsyn gjennomført. Øvelse og opplæring: Gjennomført 56 ulike kurs med ca deltakere totalt. Aktivitetene styres mot de områdene risikoen er størst for tap av liv og verdier. Effektmål 5: Alle prøver av drikkevannet skal oppfylle krav til vannkvalitet. Alle krav til drikkevann er overholdt for Gopledal vannverk. Vann fra Omsland vannverk tilfredsstiller ikke anbefalte krav til bruksmessig kvalitet, men er hygienisk tilfredsstillende. Effektmål 6: Utbygging og drift av avløpsvann skal ligge godt innenfor myndighetenes krav til fjerning av fosfor med minimum 90 %. Kravene for rensing av avløpsvann er overholdt for alle tre kommunale renseanlegg (Lillevik, Kvelde, Hvarnes). For Lillevik ble 94,8 % av fosforet fjernet fra avløpsvannet. Kravet er mist 90 %. Resultater for de siste årene er: ,3 %, ,5 %. Effektmål 7: Redusere antall drepte/skadde i trafikken med 5 %. Pr i dag har kommunen ikke tall over utviklingen i Larvik i Statens vegvesen er kontaktet for om mulig å få frem statistikk som bare gjelder de kommunale veiene i Larvik. AREAL OG TEKNIKK

91 ØKONOMI AREAL OG TEKNIKK Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Stab-støtte areal og teknikk ,2 Larvik Brannvesen ,7 Landbruk ,0 Arealplan ,2 KMT-Forvaltning ,2 KMT Øya ,7 Byggesak ,4 Geodata ,7 SUM Areal og teknikk ,5 KOMMENTARER: Tjenesteområdet samlet Felles for alle virksomhetsområdene er at det har vært utøvd meget god budsjettstyring i Areal og teknikk har bevisst holdt igjen på enkelte virksomheter for å sikre et positivt resultat for kommunalsjefområdet samlet. Det store positive avviket på Arealplan skyldes at planleggingen av Martineåsen og Indre havn er forsinket i forhold til forventet fremdrift i budsjettet. Stab-støtte Stab-støtte og Miljøforvaltning har et mindreforbruk på om lag kr. I forhold til stab-støtte ligger mindreforbruket i gjennomføringsressursene da vi som en nyetablert organisasjon har hatt en forsiktig ressursbruk. Miljøforvaltning har et mindreforbruk på om lag kr grunnet forskyvninger av kostnader på prosjekt Klimatilpasning samt momskompensasjon. Larvik Brannvesen Et relativt lite merforbruk for Larvik brannvesen skyldes større driftsutgifter enn budsjettert for beredskapsavdelingen, og mindre inntekter enn budsjettert i forebyggende avdeling. Høye vikarkostnader (for å opprettholde minimumsbemanning) skyldes mer sykefravær enn normalt. Vikarutgiftene ble kompensert av sykelønnsrefusjon. Drift av beredskapsavdelingen er sårbart da det er lite reserver for «unormale» vedlikeholdskostnader. Noen få nødvendige reparasjoner på utrykningskjøretøy på slutten av året var uheldig med hensyn til budsjett. Sykefravær medførte mindre inntekter på øvelser enn budsjettert. Noe av dette ble oppveid av sykelønnsrefusjon. Landbruk Landbruk har et lite mindreforbruk i forhold til budsjett. Arealplan Virksomheten har god kontroll på utgiftssiden. Inntektsmålet er imidlertid ikke nådd. Grunnen til mindreforbruket er i stor grad prosjektmidler til Indre havn og Martineåsen/Tenvik. Det fremmes egen sak om overføring mindreforbruket. KMT-Forvaltning Det negative avviket på ca 2 mill kroner inkluderer en avsetning til fond innen for vann, avløp og renovasjon på 4,1 mill kroner. Årsaken til fondsavsetningene er overdekning på selvkostregnskapene i Fondsavsetningene er betydelig mindre enn de har vært de siste årene og akkumulerte VAR fond vil være kraftig redusert ved utgangen av Driftsresultatet før fondsavsetninger viser et positivt resultat på ca. 2,1 mill kroner. KMT-Øya Det samlede mindreforbruket er på 0,8 mill. i forhold til budsjettet. Hovedårsaken til mindreforbruket er at utgiftene til innleide brøyteentreprenører ble 0,6 mill. mindre enn budsjettert. Vann og avløp hadde et mindreforbruk på 0,2 mill. Park hadde et merforbruk på 0,2 mill. og vei hadde et mindreforbruk på 0,8 mill. inkludert brøytebesparelsen.

92 91 Byggesak Virksomhetens mindreforbruk på lønn grunnet vakant stilling kombinert med lavere gebyrinntekter enn budsjettert, gjorde at merforbruket på virksomheten ble på kr. Sakstilgangen i 2015 var tilfredsstillende, men det var få saker som genererte høye gebyrer. Dette ligger utenfor virksomhetens kontroll. Geodata Det er et positivt avvik i forhold til årsbudsjettet. Geovekstmidler prosjekt søkes videreført til Midlene skal blant annet dekke opp kommunens kostnader til ajourføring av kartdata og nye skråfoto. Dette er lovpålagt kommunalt ansvar i henhold til plan- og bygningsloven. AREAL OG TEKNIKK 4.4 INVESTERINGSTILTAK Delprosjektene til KMT Forvaltning innen investering er presentert bak i dokumentet, (kap 9.5). Nødnett, Brann kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Nødnett er satt i drift, men noe oppgradering av sambandsutstyr gjenstår. Digitalt eiendomsarkiv kr Fremdriften i prosjektet er forsinket på grunn av sykdom og at rydding av arkivet er mer omfattende en antatt. For 2015 ble det et mindreforbruk på ca 1,3 mill kroner. Arbeidet med å klargjøre resten av arkivet for skanning er tildelt Dansk Skanning etter en anbudskonkurranse. Oppdraget påbegynnes i mars 2016, og det er planlagt en prosjektperiode på ett år. Klargjort materiale avleveres til Geomatikk for skanning periodevis. Det er forventet at prosjektet fullføres innen utgangen av Prosjektet kan fullføres innenfor rammene i økonomiplanen, men med planlagt fremdrift vil det være et mindreforbruk på 2,2 mill kroner i 2016 som bør forskyves til GPS-utstyr til Geodata kr Anbud og innkjøp er gjennomført. Skredsikring Faret kr Planleggingen startet i Tiltaket har vært ute på anbud og kontrakt er inngått med entreprenør. Anleggsvirksomheten startet opp i september. Total ramme for sikringstiltaket i 2015 og 2016 var på 51,6 mill. Budsjettet i 2015 var på 20,0 mill, mens forbruket endte på11,9 mill. Av mindreforbruket i 2015 vil 1,4 mill. bli foreslått gjenbevilget i Det fremmes egen sak til kommunestyret om gjenbevilgninger fra 2015 til Tiltaket vil bli rimeligere enn opprinnelig budsjettert og kommunens andel etter tilskudd fra NVE er nå beregnet til 35,9 mill. Det forventes at arbeidene blir ferdige i løpet av Veiformål kr Tiltakene er gjennomført. Det største enkelttiltaket er asfaltering med 5,5 mill kr. Torstvedt skole, trafikkløsning kr Total ramme for trafikkløsningene er 15 mill. kr. Planleggingen startet i 2014 og det forventes at arbeidene er ferdige til august Gang og sykkelvei langs Frostvedtveien ble ferdig i Gang og sykkelveiene i nærheten av den nye skolen ferdigstilles våren Det er utarbeidet en trafikkanalyse som belyser de trafikksikkerhetsmessige forhold for et større område med tanke på trygg skolevei for elevene. Det vil sannsynligvis bli aktuelt med ytterligere tiltak i henhold til denne planen.

93 92 AREAL OG TEKNIKK G/S Krabbegata Helgeroa kr Arbeidene startet i september. Vann og avløpsarbeidene er ferdige. Vei og asfaltering sluttføres våren Veier oppgradering Herregården kr Total ramme for trafikkløsningene er 5 mill. kr fordelt på 2015 og Planleggingen startet i Arbeidene med etappe 1 startet opp i september og forventes ferdige sommeren Etappe 2 starter høsten 2016 og forventes ferdig sommeren Veier, oppgradering kr Total ramme for trafikkløsningene er 13,2 mill. kr fordelt på 2015, 2016, 2017 og Midlene er knyttet til heving av veistandarden i Lia i forbindelse med utskifting av vann- og avløpsledninger. Tiltaket er utsatt til Reparasjon av bruer kr Flere kommunale bruer er i dårlig forfatning. For 2015 er det bevilget 3,5 mill kroner til følgende bruer: Jernbanebrua på Huseby, g/s-veibru over Fv. 302 v/tveteneåsen, Bergselva bru, Fjære bru og Sundby bru. Tveteneåsen ble ferdig i desember. Arbeidene på de tre sistnevnte ble ferdig i januar Jernbanebrua på Huseby blir betydelig dyrere enn planlagt å skifte ut. På grunn av at NSB ikke hadde planlagte stopp på jernbanen høsten 2015 vil ikke brua på Huseby bli skiftet før i Det er bevilget 3,6 mill kroner til dette i Forbruket i 2015 ble kr. Grunnerverv Berg skole kr Tiltaket er gjennomført. Larvik torg kr Tiltaket er ferdig og torget ble åpnet til 17. mai. Rehabilitering vann kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Rehabilitering av vann- og avløpsledninger har blitt noe forsinket i forhold til det som det finnes økonomiske midler til. Årsakene er blant annet; for få prosjektledere internt, strengere krav til dokumentasjon av grunnforhold, nytt opplegg for anskaffelser. I strategidokumentet er det gjenbevilget 13 mill kroner som brukes i Rammebevilgningen fordeles på mindre prosjekter, se «Rapport - delprosjekter investering KMT». Rehabilitering avløp kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Rehabilitering av vann- og avløpsledninger har blitt noe forsinket i forhold til det som det finnes økonomiske midler til. Årsakene er blant annet; for få prosjektledere internt, strengere krav til dokumentasjon av grunnforhold, nytt opplegg for anskaffelser. I strategidokumentet er det gjenbevilget 12,7 mill kroner som brukes i Rammebevilgningen fordeles på mindre prosjekter, se «Rapport - delprosjekter investering KMT». KMT, ny gjenvinningsstasjon husholdningsavfall kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Total ramme for bygging av gjenvinningsstasjonen var 69 mill. kr. Rammen i 2015 og 2016 var 64,69 mill. kr. Utforming av gjenvinningsstasjonen er fastlagt. Bygging startet i sommer. Gjenvinningsstasjonen står sannsynligvis ferdig i Det er VESAR som står for utbyggingen. Byggingen blir billigere enn budsjettert. Forbruket i 2015 ble 13,7 mill. Ny forventet total ramme for prosjektet er 60,3 mill.

94 4.5.1 STAB-STØTTE 93 Består av Funksjon for kvalitetssikring. Funksjon for kommunikasjon og informasjon. Forvaltning og saksbehandling etter særlovverket. Bindeledd og ressurs for strategisk satsning innenfor miljøarbeidet i Larvik kommune. Miljøforvaltning. AREAL OG TEKNIKK Netto ramme drift i kr Inn på side 91?, etter Netto ramme drift i kr Stab-støtte Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,9 Sum inntekter ,3 SUM ,2 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Planlegge og utvikle tiltak som gir funksjonene ønsket effekt innen hovedfokusområdene Tiltak rettet mot ordinær drift er gjennomført. Innsatsområde 2: Bidra i nettverkene «Kvalitet» og «Kommunikasjon» Stab deltar i nettverket «Kommunikasjon». Stab deltar foreløpig ikke i nettverk «Kvalitet». Innsatsområde 3: Være pådriver og bidra til gjennomføringene av tiltakene i vedtatte klima- og energiplan Handlingsprogrammet går i perioden og aktiviteten for gjennomføring vil være fordelt over denne perioden. Oppfølging i henhold til handlingsprogrammet er iverksatt. Hovedfokus i 2015 fra miljøforvaltning har vært gjennomføring av kompensehevingstiltaket «Vær Smart», miljøinformasjonsprogrammet, kartleggingsprosjektene knyttet til klimatilpasning og utarbeidelse av verktøy for saksbehandlerne i kommunen hva gjelder urbanflom. Innsatsområde 4: Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid innen miljøforvaltning Kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid ivaretas hovedsakelig gjennom Miljøinformasjonsprogrammet og gjennomføring av Klima- og energiplanens handlingsprogram. I 2015 er det blant annet gjennomført flere kampanjer rettet mot innbyggerne i Larvik kommune, avholdt informasjonsmøte om oljefyring for innbyggere og næringslivet, i tillegg til gjennomføring av tidligere igangsatte tiltak innenfor f.eks. skole og barnehage. Det er bygget opp og gjennomført et kurs, «Vær Smart», om juridisk ansvar innenfor tema klimatilpasning hvor alle kommunene i Vestfold var invitert til å delta. Kurset var en pilot som Miljødirektoratet vurderer å videreføre i alle fylker i Norge. Evalueringsrapporten ble levert direktoratet i januar 2016.

95 94 AREAL OG TEKNIKK Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Kommunikasjonsrådgiver, reduksjon kr Kommunikasjonsarbeid har ikke fått ønsket prioritet på grunn av reduksjon i budsjett. Oppfølging av tiltak i klimaplanen Midlene er lagt inn i oppfølgingen av Klima- og energiplanen handlingsprogram og er benyttet til etablering av ladestasjoner i kommunen, jf. ladestasjonsplanen fra Ladestasjoner for EL-biler ved offentlige bygg To nye ladestasjoner, semihurtigladere, er etablert i henholdsvis Tjølling og Kvelde.

96 4.5.2 LARVIK BRANNVESEN 95 Består av Brann- og ulykkesberedskap. Forebyggende brannvern og tilsyn. Feiing av fyringsanlegg. Netto Inn på ramme side 93 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Larvik Brannvesen Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,5 SUM ,7 AREAL OG TEKNIKK INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Levere forutsigbar beredskap 24/7 I henhold til krav og branndokumentasjon. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Økt ramme, økning kr Bedrer forutsetningen for balanse etter gjennomgang av oppgaver og økonomiske rammevilkår. Innsatsområde 2: Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord Arbeides med kontinuerlig. Larvik har tatt initiativ til og gjennomført felles brannvesenmøte i nytt politidistrikt. Innsatsområde 3: Gjennomføre forebyggende arbeid etter risiko/ sårbarhetsvurdering og behovsfeiing i tilstrekkelig omfang slik at fyringsanlegg fungerer som forutsatt I henhold til plan. Gjennomført møte med «Helse og omsorg» med beslutning om røykvarsler mot trygghetsalarm og god dialog om brannforebyggende tiltak.

97 LANDBRUK AREAL OG TEKNIKK Består av Lovforvaltning inkludert arealplaner. Tilskuddsforvaltning. Tjenesteyting. Netto Inn på ramme side 94 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Landbruk Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,5 Sum inntekter ,9 SUM ,0 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Overholde statlige frister for kommunens saksbehandling innenfor statlige tilskuddsordninger Fristene for kommunens saksbehandling innenfor statlige tilskuddsordninger er overholdt. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endring. Innsatsområde 2: Gi god service/informasjon til kommunens innbyggere innenfor virksomhetens fagområder Landbrukskontoret har mye besøk og svarer på mange henvendelser på telefon. Dette gjelder både innen saksområdet lovforvaltning og innen tilskuddsordningene i landbruket. I 2015 er det behandlet i overkant av 700 tilskuddssøknader innenfor mange forskjellige tilskuddsordninger.

98 4.5.4 AREALPLAN 97 Består av Utarbeidelse av kommunens arealplaner med tilhørende utredninger. Behandling av private planforslag. Utarbeidelse og behandling av områdeplaner og detaljerte reguleringsplaner. Netto Inn på ramme side 95 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Arealplan Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,6 SUM ,2 AREAL OG TEKNIKK INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Gjennom dialog finner vi løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. Vi gjør det på en effektiv, forutsigbar og fleksibel måte. Har startet opp prosjektet «god offentlig service» sammen med Byggesak og KMT Forvaltning hvor det settes økt fokus på dialogen med tiltakshavere og næringslivet. Innsatsområde 2: Utarbeide overordnede arealplaner og utredninger i henhold til vedtatt kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens arealdel , kommunedelplan for Larvik by og kommunedelplan for Stavern er alle sluttbehandlet i Det samme er kommunedelplan for camping

99 98 AREAL OG TEKNIKK Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Omregulering etterbruk skolebygg, økning kr Oppgaven er overført til Larvik kommune Eiendom som eiendomsforvalter. Områdeplan for Indre havn, reduksjon kr Det er ansatt egen prosjektleder for arbeidet med områdeplanen. Planarbeidet vil løpe fram til sommeren 2017, og oppgaven koordineres med Jernbaneverket og Statens vegvesen som har egne planprosesser gående og som berører det samme planområdet. Det er politisk vedtatt i desember 2015 at en del av planområdet tas ut og arbeides med i en egen detaljreguleringsplan for å kunne realisere en ny gjestehavn i Larvik by. Mulighetsanalyse helhetlig transportløsning Larvik, økning kr Midlene er del av Larvik kommunes bidrag til Mulighetsanalysen for vegnettet i Larvik by, totalt stipulert til 1 mill. kr. Kommunal områdeplan Faret, økning kr Midlene skulle benyttes til utarbeidelse av faglige utredninger og planmaterialet til 1. gangs behandling. Bare deler av midlene er brukt. Prosjektet er forsinket som en følge av lav bemanning på saksbehandling i Arealplan. Kommuneplanens arealdel og 2 byplaner, økning kr Midlene skulle benyttes til nødvendige tilleggsutredninger, ferdigstillelse av planmaterialet til sluttbehandling samt trykking av bestemmelser, kart og planbeskrivelse etter egengodkjenning av planen, eventuelt gjennomført mekling. Bare en liten del av midlene er brukt. På grunn av at meklingen først har funnet sted i februar 2016, er ikke planlagt trykking gjennomført og finansiert i 2015.

100 4.5.5 KMT FORVALTNING 99 Består av Vann, avløp og renovasjon. Veier. Parker og friområder. Prosjektering. Netto ramme drift i kr Inn på side 97?, etter Netto ramme drift i kr KMT forvaltning Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,7 SUM ,2 AREAL OG TEKNIKK INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet og kvalitet i ledningsnettet. Rehabilitering av vann- og avløpsledninger har blitt noe forsinket i forhold til det som det finnes økonomiske midler til. Årsakene er blant annet; for få prosjektledere internt, strengere krav til dokumentasjon av grunnforhold, nytt opplegg for anskaffelser. Aktiviteten med graving har vært stor etter sommeren. Innsatsområde 3: Avklare fremtidig struktur av kommunale park og friområder I prosess. Gjøres i samarbeid med planavdelingen og deres arbeid med grønnstrukturutredning som skal ferdigstilles i Innsatsområde 4: Prosjekter leveres med riktig kvalitet, oppsatt fremdriftsplan og budsjett Noen av tiltakene er forsinket i forhold til planen. Endringer i økonomien på det enkelte prosjekt styres i forhold til KMT Forvaltning sine rammer på hvert fagområde. Innsatsområde 2: Tilfredsstillende fremkommelighet på veinettet og trafikksikkerhetsarbeid mot en nullvisjon. Gang og sykkelveiene blir brøytet ved mer enn 3 cm snø og blir strødd dersom de er glatte. Veiene blir brøytet ved mer enn 5 cm snø. Enkelte bakker blir saltet og veiene blir strødd ved behov. Mange kommunale veier har blitt asfaltert og det har foregått en kontinuerlig lapping av slaghull og mindre skader. Dette vedlikeholdet har ført til at veiene har holdt en relativt god standard og ingen veier har hatt redusert fremkommelighet i 2015.

101 100 AREAL OG TEKNIKK Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Skredsikring, prosjektledelse og regulering, reduksjon kr Prosjekteringen var budsjettert som en driftsutgift i Det var i 2015 bevilget 20 mill. kr til gjennomføring av prosjektet. Veivedlikehold, økning kr Beløpet er brukt til generelt veivedlikehold. Vann-, avløps og renovasjonsgebyrer, samlet endring, reduksjon kr Reduksjonen er justeringer i forhold til forrige økonomiplan og påvirker ikke driften. Parkvedlikehold lekeplasser, økning kr Lekeplasser kontrolleres fortløpende og ødelagte lekeapparater repareres/byttes ut, eventuelt demonteres. Lekeplassene i Buktaparken og på Kronprinsen i Stavern totalrenoveres. (jfr. opplisting i svar på mål 9, under «Mål for hovedtjenesten»). Parkvedlikehold, økning kr Beløpet brukes til parkvedlikehold ved at det er ansatt en ny fagarbeider på park.

102 4.5.6 KMT ØYA 101 Består av Skjærgårdstjenesten. Parker/Friområder. Vei. Vann og avløp. Netto ramme drift i kr Inn på side 99?, etter Netto ramme drift i kr KMT Øya Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,5 SUM ,7 AREAL OG TEKNIKK INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Sikre god fremkommelighet sommer og vinter. Særlig G/S veier. Det er blitt asfaltert for 5,5 mill kroner og egne ansatte har drevet utstrakt lapping med varm og kald asfalt (midlertidig asfalt). Alle slaghull har blitt reparert innen fristen på 24 timer fra varsling. Veiene blir brøytet ved maks 5 cm snø og G/S veier ved maks 3 cm, forebyggende strøing og salting gjøres når og der dette er nødvendig. Begge sopebilene er i bruk hele sommerhalvåret og det har vært et spesielt fokus på G/S veiene. Alle veier og G/S veier har hatt god fremkommelighet hele året; unntaket er det kraftige snøfallet i april. Innsatsområde 2: Fortsette med utvikling av å gjøre «byene» våre enda penere med blomster/busker/trær. Bøkkerparken er rustet opp med ny plen, planter, gjerder, heller og trapper. Bøkeskogen er beskåret fra Bergeløkka til Flaggstengene og det er utbedret og steinsatt grøfteløp syd og vest for Festplassen. Det er gjort mye kronerensing i bytrærne og nye gatetrær i Stavern er beskåret. I Ellingerparken er det utført rydding og trepleie. Heyerdahlhagen er restaurert, det er etablert to blomsterlunger på Langestrand, vindskjermende buskplanting på Nordstranda i Stavern og plantet ferdig trinn to på Marius brygge, Torstrand. Elveveien syd for 303 har fått flotte blomsterampler i dobbel høyde og dette har sammen med andre utbedringer gjort inngangsporten fra kontinentet vesentlig penere. I tillegg har parkavdelingen reetablert steinsettinger flere steder i Larvik og Stavern samt etablert tre nye lekeplasser, oppgradert 41 og inaktivert 6 siste år. Innsatsområde 3: Ha fokus på å skille avløp og vann i kummer der dette går sammen. Det er vurdert tekniske løsninger og gjort besøk i Drammen kommune for kunnskapsutveksling. Situasjonen i Larvik kommune skiller seg fra Drammen og Larvik er i gang med et mer omfattende fornyingsarbeid der det etableres to nye kummer for å skille vann og avløp. Dette arbeidet vil fortsette i Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Snøbrøyting, økning kr En relativt snøfattig vinter gjør at det er 0,6 mill kroner igjen på denne budsjettposten i 2015.

103 BYGGESAK AREAL OG TEKNIKK Består av Saksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Netto ramme drift i kr Saksbehandling etter Friluftsloven. Saksbehandling etter Forurensningsloven. Byggesak Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,9 SUM ,4 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Utvikle en effektiv og forutsigbar prosess i bygge- og delingssakene for våre brukere med fokus på dialog og tempo. Det jobbes med en omorganisering på byggesak hvor det skal prøves ut en ordning med team. Forventet oppstart er 1. mars Målsettingen er å få raskere og likere behandling av søknader, i tillegg til at flere er ansvarlige for saker slik at man i mindre grad er sårbare ved eventuelt fravær over tid. Kombinert med aktivt informasjonsarbeid knyttet til nye byggeregler, gode kartløsninger på nett og byggesak over disk har byggesak hatt og vil fortsatt ha tydelig fokus på kunden. Det ble arrangert en fagdag for profesjonelle brukere i september. Fagdagen skal videreføres i 2016 med to kurs, ett i april og ett i oktober. Innsatsområde 3: Boligfortetting med kvalitet. Gjennom teamarbeid er målet at dette skal forankres bredere i organisasjonen, slik at også dialogen med utbyggerne vil være bedre. Det er satt fokus på dialog hvor tiltakene ikke er i tråd med de forventninger som ligger i planer og politiske vedtak. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endring. Innsatsområde 2: Økt fokus på tilsyn i byggesaker. Det lyses ut en stilling på tilsyn som skal ha som oppgave å etablere gode rutiner for tilsynsvirksomheten og å følge opp pålagte tilsynsoppgaver på en god måte. Dette vil gi mer fokus på tilsyn og bedre gjennomføring av de tilsyn som igangsettes.

104 4.5.8 GEODATA 103 Består av Behandling av kart- og oppmålingssaker etter matrikkelloven. Føring av Matrikkelen. Vedta nye veinavn og foreta tildeling av adresser. Behandle seksjonering av eiendom. Levere opplysninger om eiendom via Infoland. Behandling av krav om sammenslåing av eiendommer. AREAL OG TEKNIKK Netto Inn på ramme side 101?, drift i etter kr Netto ramme drift i kr Geodata Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,2 SUM ,7 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Fortsette utviklingen av effektive og forutsigbare prosesser for oppmålingssaker, adressetildelinger, seksjoneringssaker og leveranser til Infoland til beste for våre brukere med fokus på dialog og tempo. Det jobbes kontinuerlig med utvikling og forbedring av sjekklister, hvor Lean benyttes som et nyttig hjelpemiddel. Innsatsområde 2: Høyne kompetanse og kvalitetssikring av matrikkelføringen, og ha tilstrekkelig overlapp av mannskaper til å overholde lovpålagte tidsfrister. Det er opprettet en egen matrikkelgruppe, som skal øke robustheten til tjenesten. Det er satt i gang internopplæring for å styrke kompetansen. På grunn av sykemeldinger i gruppa er internopplæringen midlertidig satt på vent. Arbeidsoppgavene ivaretas ved interne omfordelinger blant øvrige ansatte. Dette medfører også at enkelte oppgaver må midlertidig tones ned. Resultatet etter behandling av plan-, bygge- og delesaker ajourføres fortløpende, og sikrer oppdaterte kartdata og matrikkel-informasjon til kommunens saksbehandlere og publikum. Blant annet er den nylig vedtatte kommuneplanens arealdel og delplaner gjort tilgjengelig sammen med nye og oppdaterte temadata om samfunnssikkerhet, naturmangfold og tekniske tjenester. Flyfotografering for periodisk ajourhold av kartdata er bestilt i Det er også bestilt Laserskanning i 2016 for å ajourføre høydedata og lage detaljerte nye terrengmodeller til bruk i prosjektering og ROS. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endring. Innsatsområde 3: Forvalte og videreutvikle kart og registre til nytte for kommunens saksbehandlere, publikum og utbyggere.

105 104 DEL 5 EIENDOM TJENESTEOMRÅDE EIENDOM

106 105 Består av følgende rapporteringsområde og virksomheter: Stab-støtte Bygg og prosjekter Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning EIENDOM

107 MÅL FOR HOVEDTJENESTEN EIENDOM Virksomhet: Bygg og prosjekter Mål 1: Bidra til framtidsretta og kostnadseffektive bygg. Er lyttende til hva som skjer og utvikles i entreprenørmarkedet. Forsøker å gjennomføre gode prosesser hvor driftere og brukere deltar aktivt i utforming av både funksjonsbeskrivelser, tegninger og konkurransegrunnlag. Det samme fokus ved detaljprosjektering og gjennomføring av prosjekter. Forsøker å velge effektive areal- og materialløsninger som gir kostnadseffektive bygg. Mål 2: Redusere sykefraværet. Det arbeides med tett oppfølging av den enkelte renholder. Korttidsfraværet har vist en positiv nedgang fra 3,6 % i 2014 til 2,8 % i Det har ikke vært på likt eller lavere nivå siden Det er samme tendens i forhold til langtidsfravær, med positiv nedgang fra 11,7 % i 2014 til 9,2 % i Totalt sett en nedgang i fravær fra 15,3 % i 2014 til 11,9 % i I forhold til langtidsfravær må en ta hensyn til at det er en stor gruppe og det kan vises til alvorlige diagnoser som ikke er arbeidsrelatert. Mål 2: Være en pådriver i utviklingen av kommunens bygg. Følger med på utvikling i entreprenørmarkedet og med spesielt fokus på offentlige formålsbygg. Utvikler eget prosessverktøy for utvikling og gjennomføring av byggeprosjekter. Hensikten med prosessverktøy er å gi prosjektledere bedre rammer/verktøy for gjennomføring og øke kvalitet prosjekter. Mål 3: Øke bruk av IKT for å effektivisere kommunens bygg. Høster av tidligere erfarte prosjekter og søker de riktige rådgivende kapasiteter til nødvendige konseptuelle avklaringer. Deltar og gjennomfører innovative anskaffelse for IKT-utstyr til omsorgsboliger. Virksomhet: Renhold Mål 1: Riktig organisering. Det er fortsatt en gunstig effekt av ny organisering. Ledergruppen får kontinuerlig opplæring med nødvendig lederstøtte. Dette gir videre gode resultater innenfor virksomheten med tett oppfølging av den enkelte renholder. Mål 3: Innføre nødvendig dataverktøy for å ivareta INSTA 800. Utsatt til 2016 i påvente av ny versjon av FDV programmet Plania. INSTA 800 kontroller gjennomføres manuelt inntil ny versjon er implementert. Virksomhet: Drift og vedlikehold Mål 1: Ivareta helse, miljø og sikkerhet i kommunens bygg. Ingen bygg er stengt i 2015 grunnet inneklima problemer. Problemer på dette området blir fulgt opp tett fra bygningsansvarlige i drift og vedlikehold. En SFO-avdeling på Berg skole ble stengt grunnet rehabilitering etter en vanninntrenging i underetasje. Mål 2: Utføre verdibevarende vedlikehold. Ekstra bevilgede investeringsmidler er benyttet strategisk innenfor gjeldende regelverk GKRS 4 for å bremse vedlikeholds-etterslepet, samt ivareta verdibevarende vedlikehold. Strategisk fordeling av bevilgede investeringsmidler fortsetter i strategiperioden.

108 107 Innføre sikkerhetsforvaltning kommunale bygg. IK bygg ble innført i 2015 på formålsbygg. Dette for å skaffe en overordnet oversikt over bygningens tilstand innenfor sikkerhet. Innlegging av data i IK-bygg har startet. Ved siden av dette har bygningsansvarlige utarbeidet arbeidsordresystem innenfor kontroll av brann og elektro i FDV-programmet Plania. Revisjon av prosedyrer og instrukser er påbegynt og vil legges inn i TQM. Arbeidet med systematisk sikkerhetsforvaltning vil fortsette i strategiperioden. Mål 4: Styrke energiledelse for å gjennomføre energibesparende tiltak. Det er omdisponert en 50 % stilling til å følge opp klima- og energiplanen. Dette er nå på plass og personen er dedikert til å følge opp oppgavene. Eiendom har også startet et arbeid med å se nærmere på muligheter innenfor EPC-kontrakter. Virksomhet: Utvikling og forvaltning Mål 1: Utføre en eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning som gir Larvik kommune optimal eiendomsutnyttelse. Gjennom en tett og god kommunikasjon med kommunens øvrige tjenesteområder skaffer virksomheten seg kontinuerlig oversikt over kommunens eget arealbehov. Dette har bidratt til bedre utnyttelse av ledige arealer samt gitt mulighet for salg av uutnyttet areal. Arbeidet har samtidig økt muligheten for planlegging av fremtidig utnyttelse av kommunal eiendom. Mål 2: Holde god oversikt over behov, og anskaffe de til enhver tid bestilte kommunale utleieboliger. Gjennom ansettelse av en ny medarbeider i 2015, og høy fokus på dette området, har virksomheten nærmet seg målet om full anskaffelse i forhold til bestilling. Med anskaffelse menes bruktboligkjøp, nyboligkjøp, bygging av nye boliger samt ombygging av eide bygg. Den største hindringen i 2015 for å nå målet er markedssituasjonen og de begrensninger som ligger i den i forhold til å anskaffe de boligtyper som blir bestilt. EIENDOM Mål 3:

109 EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN EIENDOM Effektmål 1: Robuste, arealeffektive og miljøvennlige bygg som gir reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader. Det er kontinuerlig fokus på å utvikle energiog klimavennlige løsninger i alle investeringsprosjekter. Det samme gjelder fokus på arealeffektivitet og materialvalg. Konkrete resultater foreligger ved ferdigstillelse av prosjekter. Mesterfjellet nye skole har målt et lavt energiforbruk siden åpning. Torstvedt skole har samme målseting. Fokuset til eiendom er å utvikle bygningsporteføljen til arealeffektive og miljøvennlige bygg. Effektmål 2: Bedre forvaltning og drift av kommunens bygg og prosjekter. Plania er i større grad tatt i bruk for å legge inn arbeidsordrer, service-intervaller, årskontroller vedrørende brann og elektro o.l. Dette gir bedre oversikt over hvilke tjenester som blir levert, samt at det skjer til rett tid. All FDV-dokumentasjon på større prosjekter blir nå lagt direkte inn i Plania av leverandørene. Dette gir en god oversikt og lettere tilgang på all FDV-dokumentasjon. Det meste av formålsbygg er nå digitalt tegnet og lagt inn i FDV-systemet. Arealmodulen er nå tatt i bruk og dette gir en effektiv og korrekt arealmåling. Effektmål 3: Klare ansvarsområder og ivaretakelse av eksisterende kompetanse. Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse for å avklare dagens ståsted og kartlegging av kompetansen. For å ha klare ansvarsområder ble det gjennomført en prosess som endte i en endret organisering. Det ble besluttet å slå sammen virksomhetene Drift og vedlikehold og Bygg og prosjekter til et område. Effektmål 4: Bedre kontroll på tjenesteleveransen som gir reduserte kostnader og økt kundetilfredshet. Implementeringen av særavtalen og investeringer i nye maskiner på renhold, har gitt større effektivitet, noe som igjen medfører reduserte kostnader. Kvaliteten på tjenesten følges fremdeles opp via INSTA 800. Større fokus på samarbeid mellom de forskjellige områdene gir bedre kompetanse og dermed forståelse for de utfordringene som finnes i kommunen. Effektmål 5: Ingen skader, helseplager eller stengte bygg grunnet bygningsmessige forhold. Ingen bygg ble stengt i 2015 grunnet inneklima problemer. Problemer på dette området blir fulgt opp tett i fra bygningsansvarlige i drift og vedlikehold. En SFO-avdeling på Berg skole ble stengt grunnet rehabilitering etter en vanninntrenging i underetasje. Ingen skader på personell er meldt inn til Eiendom. Effektmål 6: Høyere arealeffektivitet og lavere driftskostnader på bygg. Sak vedrørende mulig salg av ledige areal er lagt frem og vedtatt politisk. Ved å selge dårlig utnyttet eller uutnyttet areal vil arealeffektiviteten øke. Prosjekter med nybygg gjør at arealeffektiviteten bedres. Arbeidet med en overordnet plan (utviklingsplan) for kommunens eiendommer har pågått kontinuerlig gjennom hele året. Planen skal benyttes som grunnlag for planlegging av kommunens behov for eiendom i fremtiden, herunder en «salgsplan». Planen er ennå ikke fullstendig, men det legges opp til at den vil være klar til benyttelse i løpet av 1. kvartal For å få til en energioptimalisering har det i 2015 blitt sett på muligheter for å inngå EPC-kontrakter. Prosjektet har fått midler og starter opp i Eiendom har i løpet av året tatt i bruk FRAM- SIKT som analyseverktøy for å få fram nøkkeltall for Så snart KOSTRA-tallene for 2015 er klare, vil det bli jobbet videre med å få frem gode effektmål som styringsverktøy for eiendom.

110 Skal inn på tjenesteområdet Eiendom 5.3 ØKONOMI Tabell på side 107 (Inder 5.3 Økonomi) Økonomi for tjenesteområdet: (tall i 1000 kr): 109 Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Stab-støtte ,5 Bygg og prosjekter ,4 Renhold ,9 Drift og vedlikehold ,6 Utvikling og forvaltning ,3 SUM Eiendom ,2 EIENDOM Inn på side 111?, etter Netto ramme drift i kr KOMMENTARER: Renhold Stab-støtte Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Lavere lønnskostnader, god organisering samt Tjenesteområdet samlet Sum utgifter Eiendom brukte i 2015 kr mindre enn fokus på samarbeid på tvers av 468 virksomhetene 88,4 gir budsjettert. Sum inntekter Dette må sies å være akseptabelt når en -170 et positivt avvik ,0 ser SUM at de totale driftskostnadene utgjør til sammen ca 111 mill kr inkl mva Drift og vedlikehold ,5 Av dette utgjør lønnskostnader til 125 ansatte ca 53 mill kr. Mindre forbruket til drift og vedlikehold skyldes for det meste lavere strømforbruk enn budsjettert samt Inn på side 112?, etter Netto ramme drift i kr gjenværende midler innenfor prosjektet "Bruk av Ca 25 mill kr inkl mva går til vedlikehold av de fond for bygningsskadeforbyggende tiltak". Bygg og prosjekter Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % totalt ca m2 arealer som Eiendom har under forvaltning. Sum utgifter Av de 25 mill kr går ca 10 mill kr inkl mva ,5 Utvikling og forvaltning til Sum vedlikehold inntekter av boliger Driftsregnskap for virksomhetsområdet 182 viser 103,3 et SUM negativt avvik -2 på 018 ca Årsakene til avviket 118,4 Eiendom har vedlikeholdsansvaret for ca 400 egenskyldes i hovedsak manglende leieinntekt (avsluttet eide boliger, samt vedlikeholdsansvar for ca 400 leieforhold på Borgejordet) på ca kr samt boliger i Larvik kommunale boligstiftelse. manglende klarhet i endret rammeoverføring på Eiendomsvirksomheten Inn på side 113?, i Larvik etter Kommune Netto ramme står overfor utfordringer knyttet til både vedlikehold, effektdrift i kr kr for innleie av lokaler i Hoffsgate 2. Renhold Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % iviseringsbehov og løpende tilpasning av bygningsmassen Sum utgifter i forhold til nye og endrede behov innen de ,9 øvrige Sum inntekter tjenesteområdene. En vellykket håndtering ,9 av disse utfordringene krever gode styringsverktøy, rutiner SUM og strategier. Etterslepet av vedlikeholdet ,9 må reduseres for å bevare og øke verdien i eiendomsmassen. Inn på side 114?, etter Netto ramme drift i kr Stab-støtte Drift og vedlikehold Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Mindre forbruket skyldes lavere lønns- og lisenskostnader, Sum utgifter samt mindre bruk av kursmidler enn budsjettert ,3 Sum inntekter ,2 SUM ,6 Bygg og prosjekter Virksomheten leverte et positivt avvik på ca Dette kom som en følge av litt lavere lønnskostnader samt noe høyere inntekter enn budsjettert.

111 INVESTERINGSTILTAK EIENDOM Her gis økt fokus på utvalgte prosjekter. Alle investeringsprosjektene er synliggjort i tabell bakerst i dokumentet Rammebevilgning formålsbygg Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Midlene er fordelt til de enkelte prosjektene. Se oversikt bak for hvilke prosjekter det gjelder Rammebevilgning - oppgradering skolebygg Budsjett: kr Midlene er fordelt til de enkelte prosjektene. Se oversikt bak for å se hvilke prosjekter det gjelder Rammebevilgning - kjøp av kommunale utleieboliger Budsjett: kr Brutto kr inkl Husbanktilskudd kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Det er i perioden kjøpt 18 boliger for kommunalt utleie. I tillegg er det 4 boenheter under oppføring. Nye retningslinjer fra Husbanken vil gi lavere totaltilskudd. Tilskuddet for de kjøpte boligene anslås til å bli på ca 3,5 mill kr. Tilskuddet må anslås som følge av at tilskuddet for flere av boligene omsøkes og innvilges først våren tilskuddet for flere av boligene først omsøkes og tildeles våren Torstvedt - ny 1-7 skole Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Oppstart byggearbeider høst Prosjektet er i rute i forhold til planlagt fremdrift, bokførte kostnader er i omforent takt med utført og levert arbeid. Total prosjektkost 408 mill kr, bokført kostnad pr er 221 mill kr, ca kr mer enn budsjettert i Avtalte milepeler for fremdrift overholdes og planlagt ferdigstillelse opprettholdes. Alle forhold er nå avklart med grunneiere. Det forventes følgende fremdrift byggetrinn: Skole, Familiesenter og Flerbrukshall: Tett bygg Skole og Familiesenter Ferdig Montert Overlevering Skolen og familiesenter forutsettes tatt i bruk 2. januar Rammebevilgning - kjøp av kommunale flyktningeboliger Budsjett: kr Brutto kr inkl Husbanktilskudd kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Det er i perioden kjøpt 16 boliger for flyktninger. Nye retningslinjer fra Husbanken har gitt lavere totaltilskudd. Tilskuddet for de kjøpte boligene anslås til å bli på ca 3,5 mill kr. Tilskuddet må fortsatt anslås da

112 Inventarprosjekt Torstvedt skole og familiesenter Budsjett: kr Oppstart Igangsatt og ivaretas av LK, Eiendom. Totalbudsjett 15 mill kr. Løst inventar til skole, familiesenter, idrettshall vil anskaffes ved utlysning av konkurranse. Innkjøpsleder LK tar sammen med LK, Eiendom ansvar for anskaffelse og at alle møbler/utsyr kan leveres fra Bokført kost pr kr Torstvedt barnehage Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Prosjektet er i rute i forhold til planlagt/forutsatt fremdrift, og bokførte kostnader er i omforent takt med utført og levert arbeid. Total prosjektkost er budsjettert til 52,5 mill kr, bokført kost pr er 27 mill kr. Avtalte milepeler for fremdrift overholdes og planlagt ferdigstillelse opprettholdes. Det forventes følgende fremdrift byggetrinn: Barnehage: Ferdig Montert Overlevering Det forutsettes at barnehage tas i bruk 1. august Inventar Torstvedt barnehage Budsjett: kr Oppstart Løst inventar til barnehage direkte-anskaffes ved bruk av VOIS rammeavtale. Total budsjett 2 mill kr. Det forutsettes at løst inventar kan leveres fra Bokført kost : kr Mesterfjellet skole 1-10 skole Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Skolen er ferdigstilt og overtatt av kommunen fra entreprenør. Prøvedriftsperioden er avsluttet og sluttfaktura med entreprenør er avklart. Sluttnotat er mottatt fra OPAK. Total kostnadsramme for prosjektet er kr Prosjektet har hatt uforutsette kostnader til flytting av pellets-anlegget. Dette måtte gjøres pga manglende leveranse fra Viking varme AS. Det er også påført prosjektet uforutsette kostnader til forurenset masse. Det er imidlertid en pågående prosess hvor kommunen søker regress for disse kostnadene. Uforutsette kostnader er hittil dekket av reserver i prosjektet. Totalt forventes det at prosjektet er innenfor kostnadsrammen på 223 mill kr. Totalentreprenøren har fremdeles gjenstående garantiarbeider med feil monterte himlinger og arealer som ikke oppnår tilfredsstillende inneklima. Arbeidene følges opp av byggherre-administrasjon. Bokført kost : kr Farrishallen rehabilitering Budsjett: kr Oppstart Rehabilitering av Farrishallen er ferdigstilt og opprinnelig ramme på kr er overskredet med ca kr Dette grunnet forhold som ikke ble avdekket ved prosjekteringen. Rehabiliteringen har vært et utfordrende prosjekt der det har dukket opp mange kostnadsdrivende elementer som har vært vanskelige å forutse i den opprinnelige kalkylen. Regnskapet viser et merforbruk på kr for året. I tillegg er det kommet inn kr i spillemidler for prosjektet. Bokført kost : kr Valmueveien 9 - nye utleieboliger Budsjett: kr Oppstart Oppstart byggearbeider i uke 7/2015. Prosjektet ble igangsatt, men ble midlertidig stoppet grunnet naboklage og med dette ca 3-4 måneder forsinket. Total-entreprenøren startet pånytt sin aktivitet på byggeplass i uke 33. Total-entreprenøren har grunnet forsinkelse fremsatt ny revidert fremdriftsplan samt økonomisk konsekvens av byggestopp. Revidert fremdriftsplan og nye avtalte milepelspunkter etter oppstart av prosjekter er overholdt, prosjektet antas ferdigstilt andre kvartal Opprinnelig budsjettramme: 31,2 mill kr i 2015 og 6 mill kr i Bokført kostnad er kr EIENDOM

113 112 EIENDOM Ny barnehage Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Oppstart Konseptutredning for ny 8-avdelings barnehage i Byskogen er ferdigstilt. Budsjettramme er avklart. Prosjektet har oppstart 1. kvartal Bokført kost : kr Husebyjordet - nye omsorgsboliger Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Oppstart Prosjektet er omprosjektert iht tidligere orientering. Parkeringskjeller er fjernet og flyttet til nærliggende parkeringsområde ved sykehjemmet. Fremdrift på gjennomføring av konkurranser er noe forsinket grunnet prosess med innovative anskaffelser. Denne prosessen skal imidlertid gi prosjektet et løft når det gjelder varslings- og kommunikasjonsteknologi. Konkurransegrunnlaget for anskaffelse av velferdsteknologi ble ferdig høsten Teknisk leverandør er innstilt. Konkurransegrunnlag for oppføring av omsorgsboligene blir ferdig i mars Kontrahering av entreprenør skjer innen mai/juni Gjennomføring 2016/2017 og prøvedrift fra Bokført kost : kr Brunla/Stavern skole, samlokalisering Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Oppstart Det er utarbeidet en mulighetsstudie, en tilstandsvurdering, og det er evaluert alternative løsninger sammen med Kultur og oppvekst. Det ventes på en avklaring fra Kultur og oppvekst for videre fremdrift i prosjektet. Bokført kost : kr Festiviteten Budsjett: kr (KST 033/15 Gjenbevilgning investering, økning kr ) Oppstart Mulighetsstudiet er levert fra arkitekt og kostnadsbildet er behandlet. Saken ble vedtatt politisk i desember Oppstart konseptavklaring, valg av konkurranseform og endelige brukeravklaringer skjer 1. kvartal Bokført kost kr Stavern Idrettspark Kaken Budsjett: kr Oppstart Det er for prosjekt «utvidelse Stavern idrettshall» valgt å forsøke en «innovativ» tilnærming til selve konkurransegrunnlaget. Prosessen er ment å gi kommunen både et bedre konkurransegrunnlag og flere tilbydere. Konkurransegrunnlaget og selve ytelsesbeskrivelsen vil bli bearbeidet etter gjennomført «innovativ» prosess. Konkurransen Design og Built er planlagt utlyst i løpet av 1.tertial, totalentreprenør planlagt anskaffet juni 2016 og oppstart prosjektering august 2016 og gjennomføring/ferdigstilt i løpet av Bokført kost : kr

114 Det er pr desember 2015 implementert ca 98 % av særavtalen innenfor virksomheten. Kontinuerlig fokus på ambulerende patruljeteam i sonene reduserer vikarbruken. I tillegg gir en slik organisering muligheten til å utføre flere inntektsgivende oppdrag, samt at det blir flere heltidsstillinger innen renhold. Det er pr desember 2015 implementert ca 98 % av særavtalen innenfor virksomheten. Kontinuerlig fokus på ambulerende patruljeteam i sonene reduserer vikarbruken. I tillegg gir en slik organisering muligheten til å utføre flere inntektsgivende oppdrag, samt at det blir flere heltidsstillinger innen renhold. Det er pr desember 2015 implementert ca 98 % av særavtalen innenfor virksomheten. Kontinuerlig fokus på ambulerende patruljeteam i sonene reduserer vikarbruken. I tillegg gir en slik organisering muligheten til å utføre flere inntektsgivende oppdrag, samt at det blir flere heltidsstillinger innen renhold STAB-STØTTE 113 Består av Kommunalsjef. Økonomisk støtte og rådgivning. Administrasjon og sentralbord. HR, arkiv og arkivrutiner. EIENDOM Netto Inn på ramme side 111 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Stab-støtte Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,0 SUM ,5 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Ferdigstille kompetanseoversikter og planer. Arbeidet er ferdigstilt. Innsatsområde 2: Etablere styringsdata og nøkkeltall for utvikling i areal- og kostnadseffektivitet. Eiendom har i løpet av året tatt i bruk FRAMSIKT som analyseverktøy for å få fram nøkkeltall for Så snart KOSTRA tallene for 2015 er klare, vil det bli jobbet videre med å få frem gode effektmål. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: KST vedtok i behandlingen av 1. tertialrapport av innsparing på kr ,- i rammen til stab-støtte. Endringen er lagt inn i rammen. Innsatsområde 3: Effektivisere Plania (FDV) for å hente ut gevinster for hele område eiendom. Utvikling og Forvaltning har gjennomført grunnmodul i bruk av PLANIA. Renhold benytter PLANIA til å motta og videresende nye oppdrag. Ny versjon av PLANIA blir for renhold et nyttig verktøy i daglig drift. Driftskoordinator og operative renholdsledere vil få nødvendig opplæring i bruk. Blant annet vil INSTA 800-kontroller vil bli lagt inn i programmet slik at alle avvik og utbedringer blir registrert og fulgt opp. Det blir et godt hjelpemiddel i forhold til endringer og utvidelser av areal da alle bygg er lagt inn i PLANIA.

115 114 Renhold ,9 Drift og vedlikehold ,6 Utvikling og forvaltning ,3 SUM Eiendom , BYGG OG PROSJEKTER EIENDOM Inn på side 111?, etter Består av Netto ramme drift i kr Stab-støtte Inneha byggherrefunksjonen for Larvik Budsjett Være Regnskap prosjektledere i byggeprosjekter. Avvik Forbruk i % Sum kommune utgifter i bygge- og utviklings Drive prosjektkoordinering ved å innleie 88,4 Sum prosjekter. inntekter -170 prosjektledelse ,0 SUM Delta i prosjektutvikling og strategi i Delta i prosjektutvikling ,5 tidlig fase i utviklingsprosjekter. Programmering og mulighetsstudier. Netto Inn på ramme side 112 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Bygg og prosjekter Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,5 Sum inntekter ,3 SUM ,4 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Inn på side 113?, etter Netto ramme drift i kr Innsatsområde 3: Videreutvikle Energi- og klimavennlige løsninger Renhold Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % i prosjektene i samsvar med gitte rammevilkår. Sum utgifter ,9 Sum inntekter I Badeparken gjennomføres 762 utskifting av oljefyrt 121,9 Ivareta SUM prosjektledelse i investeringsprosjekter og anlegg -63 med -1 energibrønner 442 og varmepumpe ,9 Dette bidra aktivt i utviklings - og større rehabiliterings- pilotprosjektet skal gi nyttig kunnskap om hvordan prosjekter samt bidra til en god konseptutvikling i tidlig fase. oppvarmingsbehov kan løses mer energieffektivt for denne type bygg. Fremdriften følger planen, Inn på side 114?, etter Netto ramme drift i kr innstilt leverandør og oppstart prosjektering skjer Det er etablert styringsverktøy som skal gi i februar og prosjektet blir gjennomført i løpet av Drift og vedlikehold Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % virksomhetsråde mer trygghet og kvalitet i utøvelse juni For øvrig er det kontinuerlig fokus på av Sum prosjektlederrolle utgifter og forbedret kvalitet for energi- og klimavennlige løsninger i både nybygg 103,3 og gjennomføring Sum inntekter av prosjekter. Det er etablert rehabiliteringsprosjekter ,2 hovedprosesser SUM i tråd med TQM. Styringsverktøyet ,6 skal bidra til at virksomheten blir mer forutsigbar, Strategidokumentets vedtak bygger tillit og får økt kapasitet. Det er i henhold til avtale med prosessdriver for TQM og KS inneholder følgende endringer i igangsatt arbeid med prosedyrer og sjekklister for tjenester og økonomi for 2015: styringsverktøyets deleprosesser. Det er avholdt fremdriftsmøte og det er avklart videre fremdrift. Det er ingen endringer. Ferdigstilles i løpet av Innsatsområde 2: Videreutvikle, effektivisere prosesser i byggherrerollen med fokus på økt samhandling og kontinuerlig forbedring. Det er etablert styringsverktøy som skal gi virksomheten mer trygghet og kvalitet i utøvelse av prosjektlederrolle og gjennomføring av prosjekter. Det er etablert hovedprosesser i tråd med TQM. Styringsverktøyet skal forbedre samhandlingen (med andre enheter) og gi virksomheten et redskap for kontinuerlig forbedring.

116 Stab-støtte Budsjett Regnskap Sum utgifter , , ,5 Sum inntekter SUM RENHOLD Avvik Forbruk i % 115 Inn på side 112?, etter Netto ramme drift i kr SUM Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % , , ,9 Hovedrent ,5 Byggvask ,3 Samarbeid med andre enheter i ,4 LK / nye leveransemuligheter. Netto drift i kr Netto ramme drift i kr Inn påramme side 113?, etter Renhold Sum utgifter Sum inntekter SUM Inn på side 114?, etter Netto ramme drift i krinnsatsområde 3: INNSATSOMRÅDER Kompetanseheving tar fagbrev innenfor Drift og vedlikehold Budsjett Regnskap 10 ansatte Avvik Forbruk i% prioriterte utviklingstiltak renholdsoperatørfaget. utgifter ,3 isum perioden: Sum inntekter 1: Innsatsområde Kostnadseffektivitet full utnyttelse av særavtale. SUM Det er pr desember 2015 implementert ca 98 % av særavtalen innenfor virksomheten. Kontinuerlig fokus på ambulerende patruljeteam i sonene reduserer vikarbruken. I tillegg gir en slik organisering muligheten til å utføre flere inntektsgivende oppdrag, samt at det blir flere heltidsstillinger innen renhold. Innsatsområde 2: Implementering av ny organisering. Virksomhetsplanen for renhold har en fortsatt gunstig effekt av ny organisering. Ny ledergruppe får kontinuerlig opplæring med nødvendig lederstøtte. Dette gir god effekt videre innenfor virksomheten med tett oppfølging av den enkelte renholder. Tilbakemeldingene er udelt positiv når det gjelder ny organisering. Den enkelte ansatte gir utrykk for at den tettere oppfølgingen har gunstig effekt på arbeidsmiljøet og tjenesteleveransen prøve innenfor 108,2 7 ansatte -32 gjennomførte teoretisk renholdsoperatørfaget har i desember Alle92,6 bestått og det gjenstår nå en praktisk prøve som kan avlegges når kvalifikasjonskravet på timer er nådd. Det er også igangsatt IKT-opplæring for renholdere. Dette ble startet opp i september Kurset har en varighet på 40 uker og avsluttes våren Finansiering er via VOKS- midler og i samarbeid med voksenopplæringen. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: KST vedtok i behandlingen av 1. tertialrapport innsparing på kr i rammen til renhold. Endringen er lagt inn i rammen. EIENDOM Består av prosjekter Bygg og Daglig og periodisk renhold av egne og Sum utgifter innleide bygg. Sum inntekter Verdibevarende renhold/vedlikehold.

117 DRIFT OG VEDLIKEHOLD EIENDOM Består av Teknisk drift. Egne boliger. Stiftelsesboliger. Drift av bioenergianlegg. Håndverk. Netto ramme drift i kr Inn på side 114?, etter Netto ramme drift i kr Drift og vedlikehold Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,3 Sum inntekter ,2 SUM ,6 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikling av FDV systemet: Alle bygg er tegnet opp og lagt inn i Plania. Riktig arealgrunnlag er viktig for en god og oversiktlig eiendomsforvaltning. Drift og vedlikehold har derfor et sterkt fokus på videre digitalisering og oppmåling av eksisterende bygningsmasse av tegninger. Tre ekstrahjelp-stillinger ble i sommer engasjert til dette arbeidet. Det er nå digitalisert ca m2 bygningsmasse. Dette er inkl. LKBS sine boliger. Med unntak av noen enkelte mindre bygg er nå alle formålsbygg tegnet opp på brannvern plannivå og lagt inn i FDV programmet. Innsatsområde 2: Gjennomgang av energivurderingsrapportene med vurderinger på hvilke tiltak som kan gjøres for å spare energi: Oversikt over hvilke investeringer som bør prioriteres i forhold til besparelser vedrørende energi. Det er omdisponert en 50 % stilling til å følge opp energibruk. Energimerking og energivurdering iht. forskrift er gjennomført på alle formålsbygg over 1000 m2. Eiendom har startet et arbeid med å se nærmere på muligheter innenfor EPC-kontrakter. Innsatsområde 3: Innføre sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg: Opplæring av alle ansatte i sikkerhetsforvaltning av kommunale bygg. Gjennomføre risikoanalyse i henhold til Forebyggende forskriftenes 2-1.?? Gjennomføre systematisering av eldre bygninger iht. klassedeling. Utarbeide rutiner for utarbeidelse og oppdatering av branndokumentasjon. Vurdere hvilke bygg som skal ha en brannstrategi i etterkant av gjennomført risikovurdering. Iinnføre rutiner vedrørende snø og is på tak. Eiendom har gått til anskaffelse av dataverktøyet IKbygg. IK-bygg skal benyttes som et kartleggingsverktøy i forkant av en risikoanalyse av bygningsmassen. IK-bygg gir et bedre oversiktsbilde basert på trafikklysmetodikk. Det har i 2015 vært vanskelig å skaffe handlingsrom for bygningsansvarlige til arbeidet med registrering av data i IK-bygg. Området brannsikkerhet er prioritert. Utarbeidelse av sikkerhetsrutiner er en del av arbeidet som utføres i forbindelse med innføring av TQM. Rutinene utformes i henhold til ny brannforebyggende forskrift.

118 117 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Økt ramme som følge av ny Mesterfjellet skole og andre tomme skoler, økning kr Økningen er lagt inn i rammen. EIENDOM Øke vedlikeholdsbudsjett for formålsbygg, økning kr Økningen er lagt inn i rammen. Konsekvens av omgjøring bofellesskap til institusjon, bortfall inntekter til vedlikehold, økning kr Økningen er lagt inn i rammen.

119 UTVIKLING OG FORVALTNING EIENDOM Består av Eiendomsutvikling - Salg og kjøp av eiendom. - Effektiv utnyttelse av eksisterende eiendom. - Strategisk vurdering av kortsiktige og langsiktige behov for bygg og tomtearealer. Eiendomsforvaltning - Utleieforvaltning av egne bygg. - Innleie av bygg og lokaler. - Utleie og innleie av grunn. - Være kommunens representant som grunneier. Netto Inn på ramme side 116 drift?, i etter kr Netto ramme drift i kr Utvikling og forvaltning Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,0 SUM ,3 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Gjennomgå alle leiekontrakter for utleie og innleie av både bygg og grunn. Alle kontrakter legges inn i Planias utleiemodul. Kapasiteten i virksomheten ble økt med 1 full stilling fra og med august. De aller fleste kontrakter for inn- og utleie er gjennomgått, og gjennomgang av resterende pågår. Som følge av at utleiemodulen i Plania ennå ikke er ferdigstilt, har det ikke latt seg gjøre å få kontraktene lagt inn i systemet. Innsatsområde 2: Effektivisere anskaffelsen av bestilte boliger til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Effektiviteten knyttet til anskaffelse av boliger har økt betydelig og kommunikasjonen med «bestiller» fungerer meget godt. Det er gjennomført en Lean prosess for anskaffelse av boliger, noe som har bidratt til en effektivisering av denne oppgaven. Resultatet av prosessen vil resultere i en fullstendig rutine for hele anskaffelsesprosessen. Innsatsområde 3: Etablere gode rutiner for planlegging av kommunens fremtidige behov for eiendom. Arbeidet med en overordnet plan (utviklingsplan) for kommunens eiendommer har pågått kontinuerlig gjennom hele året. Planen skal benyttes som grunnlag for planlegging av kommunens behov for eiendom i fremtiden, herunder en «salgsplan». Planen er ennå ikke fullstendig, men det legges opp til at den vil være klar til benyttelse i løpet av 1. kvartal Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: KST vedtok i behandlingen av 1. tertialrapport innsparing på kr i rammen til Utvikling og forvaltning. Endringen er lagt inn i rammen.

120 119 EIENDOM

121 120 DEL 6 INTERNE FUNKSJONER TJENESTEOMRÅDE INTERNE FUNKSJONER

122 121 Består av følgende rapporteringsområder og virksomheter: Stab-støtte Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter NAV Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Overføringer til kirkelig fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale INTERNE FUNKSJONER

123 MÅL FOR HOVEDTJENESTEN INTERNE FUNKSJONER Rapporteringsområde: Stab-støtte Mål 1: Inneha kompetanse og kapasitet som sikrer god faglig støtte i utvikling av tjenestene og effektive og gode styringssystemer.. Sentraladministrasjonen har høy kompetanse på utvikling og drift av effektive og gode styringssystemer i 2015, men kapasiteten kunne vært bedre. En har ikke kapasitet/kompetanse til å gi faglig støtte i utvikling av tjenestene, ut over faglig støtte i form av støttetjenester; som HR, økonomi, jus, informasjon osv. Sentraladministrasjonen leder ulike fagnettverk med representanter fra alle tjenesteområdene som utvikler og samordner; beredskapsnettverk, kvalitetsnettverk, HR-nettverk, integreringsnettverk, økonominettverk. I tillegg deltar sentraladministrasjonen i nettverk som ledes av andre; folkehelsenettverk, klima- og energinettverk, og bolignettverk. Mål 2: God og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere. Kommunens facebook-side er betydelig oppgradert i innhold i løpet av 2015, og treffer nå mange innbyggere og andre som har et forhold til kommunen som for eksempel tilreisende til camping og hytter. Hjemmesiden vil også bli oppgradert i Kommunikasjonsrådgiver driver et nettverk for informasjon/kommunikasjon hvor alle tjenesteområdene deltar. Det er et prioritert mål for sentraladministrasjonen å bidra til å styrke informasjonen til innbyggere og brukere fremover. Mål 3: Skatteinnkreving som sikrer bidrag til velferdssamfunnet etter de lover og regler som gjelder. Skatteoppkreveren har også i 2015 svært gode tall for skatteinnkreving med 94,01 %. God skatteinnkreving er viktig for å sikre opprettholdelse av velferdssamfunnet og for å sikre at alle bidrar i samsvar med de lover og regler for skattebetaling som gjelder. Mål 4: Avsette tilstrekkelig i økonomiplanen til dekning av pensjonskostnader og til å kompensere tjenestene for lønnsoppgjør for kommunens ansatte. Økte pensjonskostnader og konsekvenser av lønnsoppgjør er kompensert 100 % i 2015 for tjenestene. Dette bidrar til stabilitet i rammene gjennom året for tjenestene. Virksomhet: NAV Mål 6: NAV Larviks hovedmål er å kvalifisere brukere for arbeid og utdanning med det formål å forsørge seg selv. Innbyggere i Larvik skal ha rett ytelse til rett tid. NAV har over flere år ligget jevnt og vært gode på å identifisere, vurdere og tilby brukere som kan ha rett på Kvalifiseringsprogram (KVP). Larvik er den kommunen i Vestfold som tilbyr og har flest deltakere i KVP sett opp mot andel i målgruppa. I 2015 var det 84 nye personer som ble gitt KVP. I snitt hadde NAV til enhver tid 86 personer i program pr måned. Resultatet for 2015 med antall prosent som gikk til arbeid eller utdanning var et av de beste NAV har hatt med 56,9 %. Alle «nye» som søker økonomisk sosialhjelp blir vurdert opp mot arbeid og gis rett ytelse som en konsekvens av denne vurderingen opp mot rettigheter. Av brukere som avslutter introduksjonsprogrammet for flyktninger i 2015, har 59 prosent hatt en overgang til arbeid og utdanning. Overgang til utdanning er øktende. Dette er en ønsket utvikling. Brukerne bedrer sine muligheter for fast tilknytning til arbeidslivet ved å ta utdanning, da det er en reduksjon i antall ufaglærte stillinger i arbeidsmarkedet. Rapporteringsområde: Hovedinntekter Mål 6: Øke skatteinntektene, slik at en kommer over 92 % av landsgjennomsnittet. Resultatet for 2015 ble 88 % mot 84 % i Det er fortsatt lave skatteinntekter sett opp mot landsgjennomsnittet, men Larvik beveger seg i riktig retning.

124 6.2 EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN 123 Effektmål 1: Alle kommunalsjefene er fornøyd med støttefunksjoner og rådgiving fra sentral stab/støtte Minimum 75 % av virksomhetslederne er fornøyd med støttefunksjoner og rådgiving fra sentral stab/ støtte Fra 19 av 26 mulige svar gis det på 12 treffpunkter relatert mot avdelinger/funksjoner/systemer i Sentraladministrasjonen, at 80 % av lederne er fornøyd med støttefunksjoner og rådgivning fra sentral stab/støtte. Undersøkelsen er gjennomført for første gang i 2015 etter ny organisasjonsmodell." INTERNE FUNKSJONER Effektmål 2: Minimum score 5 (maksimal score er 6) i kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Ikke utført undersøkelse som berører Larvik kommune i Vil vurdere å skifte ut dette effektmålet da det ikke er stabilitet i målinger og mulighet for sammenligning over tid. Effektmål 3: 100 % kompensasjon for økte pensjonsutgifter og konsekvens av lønnsoppgjør for tjenesteområder og virksomheter. Det er kompensert 100 % for økte pensjonsutgifter og lønnsoppgjør i Effektmål 4: Minimum 94 % innfordret restskatt. Resultater for innkrevet restskatt: 2015: 94,01 % For året 2014 ble resultatet 94,59 %, mens det for 2013 ble 94,39 %.

125 ØKONOMI INTERNE FUNKSJONER Økonomi for tjenesteområdet: (tall i 1000 kr): Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Stab-støtte ,8 Folkevalgte styringsorganer ,1 Revisjon og kontrollutvalg ,4 Fellesutgifter ,9 NAV ,4 Hovedinntekter ,7 Finansielle transaksjoner ,2 Overføringer til kirkelig fellesråd ,0 Overføringer til andre etter vedtak/avtale ,1 SUM Interne funksjoner ,6 KOMMENTAR: Tjenesteområdet samlet Tjenesteområdet har samlet et merforbruk på om lag 7,9 mill kr. I all hovedsak er merforbruket knyttet til rapporteringsområdene Hovedinntekter med 6,4 mill kr og Finansielle transaksjoner med 2,6 mill kr. Merforbruket innen rapporteringsområdet Folkevalgte styringsorganer og virksomheten NAV er i samme størrelsesorden som merinntekten innen rapporteringsområdet Stab-støtte. Utfordringen inn i 2016 er at det ikke forventes nedgang i utgiftene i NAV, og at en ikke kan fortsette å dekke opp dette merforbruket med inntekter som følger bosettingen av flyktninger. Det er i strategidokumentet «ryddet» noe i dette forholdet. I tillegg er det ikke realistisk å forvente et mindreforbruk i Stab-støtte i Det er heller krevende å holde budsjettrammen da nye tiltak har blitt forutsatt finansiert innen gjeldende økonomiramme. Dette gjelder for eksempel helårsvirkning for næringsrådgiver og tiltaksplanen for kommunikasjonsplattformen. Stab-støtte Rapporteringsområdet har et mindreforbruk på om lag 2,3 mill kr. I all hovedsak knytter mindreforbruket seg til ubesatte stillinger. Dette gjelder vakanser ved sykdom, samt utsatt ansettelse i stillinger som var budsjettert med helårsvirkning i Disse stillingene er nå besatt, og får helårsvirkning i Folkevalgte styringsorganer Rapporteringsområdet har et merforbruk på om lag 0,5 mill kr. De største utgiftene ut over faste beløp knytter seg til omfang av møter på dagtid hvor kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste slår inn, samt til omfanget av møter ut over de faste møteseriene. Revisjon og kontrollutvalg Rapporteringsområdet har et mindreforbruk på om lag 0,1 mill kr. Fellesutgifter Rapporteringsområdet har et mindreforbruk på om lag 0,9 mill.kr. Mindreforbruket knytter seg til høyere inntekter enn budsjettert. NAV NAV Larvik leverer et regnskap som viser et merforbruk på om lag 1,6 mill kr. Årsaken til at NAV Larvik totalt har et merforbruk skyldes at det i desember ble gjort en regnskapsteknisk avsetning av midler som skulle gå til utbetaling av introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad i januar Dette beløper seg til om lag 2,4 mill kr. 1,1 mill kr ble satt av til utbetaling av kvalifiseringsstønad og 1,3 mill kr til introduksjonsstønad. Driften av NAV-kontoret har et mindreforbruk på om lag 2,5 mill kr. Det har vært et økende antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet, og dette er i henhold til nasjonale satsinger. Nivået holdt seg ut året og det ga totalt en merkostnad på 5,2 mill kr. Utgiftsnivået på økonomisk sosialhjelp holder seg fortsatt høyt. Det

126 har vært en økning i antall mottakere i år og det er spesielt en økning i juni/juli, oktober og desember. Det er særlig boutgifter og stønad til livsopphold som ligger høyere enn budsjettert. Årsresultatet for kostnadsstedene vedrørende sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, viser ved utgangen av året et merforbruk på totalt 13,5 mill kr. Dette fordeler seg med 5,2 mill kr på kvalifiseringsstønad og 7,6 mill kr på økonomisk sosialhjelp. Resten av merforbruket på 0,6 mill kr skyldes manglende refusjoner i forhold til budsjett. Det bosettes mange flyktninger i henhold til kommunestyrets vedtak, og bosettingstakten var høy gjennom hele Utgiftene ble derfor skjevfordelt i forhold til periodisert budsjett, men det ga også høyere inntekter. Årsresultat viser en merinntekt på 9,3 mill kr og dette vil dekke inn mye av merutgiftene på sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. 125 INTERNE FUNKSJONER Hovedinntekter Området har en mindreinntekt på om lag 6,3 mill kr. Skatt og rammetilskudd samlet er nesten i henhold til budsjett: Rammetilskuddet var om lag 44 mill kr høyere enn budsjettert, mens skatteinngangen lå 43 mill kr lavere enn budsjettert. Rentekompensasjonsordningene har en mindreinntekt på 4,3 mill kr, de har vært budsjettert for høyt. Og inntekt fra refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester er redusert med 1,5 mill kr på grunn av et feilført inntektsanslag i balansen. Finansielle transaksjoner Området har en merutgift på ca 2,6 mill kr. Merutgiften skyldes at rente- og lånekostnadene har vært noe høyere enn budsjettert. Faktisk rente i løpet av året ble noe høyere enn forutsatt i budsjettet. Gjennomsnittlig rente i porteføljen var 3,06 %, denne er høyere enn pengemarkedsrenten på grunn av rentebindinger. Avkastningen fra primæroppgavefondet er noe høyere enn budsjettert med 3,9 mill kr i merinntekt. Overføring til kirkelig fellesråd Regnskap som budsjett ramme overført. Overføring til andre etter vedtak/ avtale Rapporteringsområdet har et merforbruk på om lag 0,2 mill kr. Merforbruket knytter seg til indeksregulering i henhold til inngåtte avtaler, som det ikke er gitt kompensasjon for i vedtatt budsjett. I tillegg er utgiftene i overføring til ivekst økt noe som konsekvens av at det er avtalt å ta inn ytterligere en person. Denne økningen var ikke budsjettert, da godkjenning av økningen fra staten ikke var klart på det tidspunktet.

127 INVESTERINGSTILTAK INTERNE FUNKSJONER Investeringer, Bølgen, kr Midlene er overført. Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg, kr Bevilgningen har blitt benyttet til oppgradering av AV-utstyr til møterom i Romberggata 4, Feyersgate 7, samt innkjøp av nye møtebord for kommunestyret. Intern låneordning kr Det er bevilget 4 internlån i Alle til Arbeid og aktivitet, 3 bilkjøp og ett ombyggingsprosjekt. Totalt i overkant av 1,3 mill kr. Web utviklingsprosjekter, kr Benyttes til nytt intranett, nytt elektronisk kvalitetssystem, internettsidene skal over på ny og forbedret versjon. Det utvikles flere og bedre løsninger for selvbetjening på nett og døgnåpen forvaltning. For å styrke denne satsningen er det ansatt i ny stilling som Webutvikler med tiltredelse pr Formidlingssenter Kaupang, kr Reguleringsplan er startet opp med varsel våren Det forventes at planforslaget kommer til 1.gangsbehandling våren Bevilgningen for året 2015 var i knappeste laget og er skjøtet på med andre investeringsmidler. Det ble fremmet sak til Kommunestyret og Fylkestinget høsten 2015 der investeringsrammen ble satt til 30 mill kr, fordelt 50/50 mellom kommunen og Vestfold fylkeskommune. Oppgradering Tele- og datanettet, kr Investeringsramma for 2015 var 4 mil. Midlene i 2015 ble disponert som tenkt, og gikk i all hovedsak til oppgradering av back-up løsning i Romberggata 4, samt til utbygging og utbedring av nettverks-infrastruktur. Websak, ny funksjonalitet og integrasjon, kr Det ble utviklet ny versjon av Innsyn på nett. Politiske saker og postlister framstår nå i mobil- og nettbrettvennlig design. Ny versjon av møtemodulen i WebSak ble anskaffet og tatt i bruk i desember Agresso oppgradering, kr Agresso M3 ble satt i drift I tillegg har også systemet måttet takle en større installasjon av modulen A-melding som gjør det mulig å rapportere til NAV og skatt elektronisk. Det gjenstår fortsatt et stykke arbeid med å få lagt over andre agressomoduler til riktig versjon. Tolkeprogram (fagsystem), kr Kontrakt med Norsk Data Senter ble signert i Testperioden er over, men retting etter dette pågår fremdeles. «Tolk 2012» er ikke i drift pr Midlene er overført til Egenkapitalinnskudd KLP kr Egenkapitalinnskuddet er de siste årene blitt finansiert gjennom overføringer fra Primæroppgavefondet. Kommunen har som kompensasjon betalt fondet 6 % rente for denne finansieringen. Det er ikke en varig løsning å finansiere dette innskuddet på denne måten. Det vises også til omtale av dette i primæroppgavefondets årsrapport. Rådmannen foreslo derfor i 1. tertialrapport å redusere den kompensasjonen som betales til primæroppgavefondet fra 6 til 3 % for egenkapitalinnskuddsmidlene. Dette ga en innsparing i kommunens finansutgifter på 1,118 mill kr i 2015 (halvt års virkning) og en tilsvarende reduksjon av avkastningen i primæroppgavefondet. For 2016 og videre fremover innarbeides det en helårsvirkning med 2,386 mill kr i redusert utgift for Larvik kommune og et tilsvarende beløp i redusert inntekt i Primæroppgavefondet. Renter og avdrag husbankmidler, utgift kr Finansiering renter og avdrag husbankmidler, inntekt kr Etterspørsel etter Husbanklån som kommunen låner videre ut til etablering øker stadig. I løpet av 2015 har kommunens lånegjeld til Husbanken økt med 28,5 mill kr, fra 344,4 mill kr til 372,9 mill kr. Ved utgangen av året sto det i balansen 41 mill kr i ubrukte lånemidler til Startlån.

128 127 Kompensasjon moms i investeringsregnskapet, kr All moms skal inntektsføres i investeringsregnskapet som en felles finansiering av alle investeringsprosjekter (gjelder ikke for VARprosjekter som finansieres gjennom gebyrer). Bruk av lån kr Dette er inklusiv gjenbevilget i Strategidokumentet og gjenbevilget i 2016 det som fortsatt var ubrukt på en del prosjekter i 2014, sak 033/15. Det er totalt tatt opp nye lån med kr (ekskl Husbanklån). INTERNE FUNKSJONER Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd, utvidelse av Tanum kirkegård, kr økt med kr i tertialrapport 1/2015 Beløpet er overført Larvik kirkelige fellesråd. Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd, investeringsramme, kr Rammen ble overført. Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd, Langestrand kapell kr Beløpet er overført Larvik kirkelige fellesråd.

129 STAB-STØTTE INTERNE FUNKSJONER Består av Rådmann og assisterende rådmann. Kommuneadvokaten. Stabsavdelingen inkl Sekretariat, Post og Arkiv. Netto ramme drift i kr HR-avdelingen. Økonomiavdelingen inkl Skatt, Regnskap og Lønn. Samfunnskontakt. IT-avdelingen. Stab-støtte Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,1 SUM ,8 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Kommunikasjonsplattform ved tiltaksplan ble vedtatt i juni Intern kommunikasjonsstrategi er utarbeidet og implementering startet opp i november Prosjekt «Nytt intranett» er i prosess, forventes ferdig i løpet av 2016, prosjektet er forsinket på grunn av leveranseproblemer fra ekstern leverandør. Flere skjema på web er utviklet, noe som forenkler for brukere og bidrar til effektiv drift. Servicesenteret oppdateres kontinuerlig fra virksomhetene slik at det ytes god service til innbyggere. Kommunen driftet informasjonstjenesten rettet mot reiselivet i 2015 Innsatsområde 3: Sikre gjennomføring av store planprosesser som retter seg mot hovedmålene i Kommuneplanens samfunnsdel i 2014, og videre oppfølging av vedtak i disse planene i perioden. Alle planer er behandlet som forutsatt. Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Abonnerte på analyseprogrammet «Framsikt» for å forbedre analysene, ble brukt ved utarbeiding av ståstedsanalyse 2015 lagt fram som vedlegg til rammesaken i juni Arbeidet med implementering av TQM som nytt elektronisk kvalitetssystem pågikk i 2015, og videreføres i Dette er et omfattende arbeid som vil pågå hele 2016, før hele organisasjonen benytter TQM, inklusiv nytt system for melding av avvik.

130 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Tjenesteendring/ Samfunnsutvikling, reduksjon kr Implementert ved å redusere aktiviteten, mindre økonomisk stimulering i tjenesteutviklingen. Høyere utdanning og kompetanse, økning kr Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 024/15 ble det utbetalt kr i aksjekapital til selskapet Campus Larvik som er under etablering. Dette svarer til 49 % av aksjene. I desember ble det utbetalt ytterligere kr med hjemmel i kommunestyrets vedtak, hvor det inngikk at selskapet kunne be om tilsvarende kapitaltilførsel etter 1. september Det foreligger nå ikke ytterligere økonomiske forpliktelser overfor selskapet. Avtalen om å utbetale den siste delen av aksjekapitalen kom så sent på året at politisk vedtak om endring i investeringsbudsjettet ikke var mulig. Ved dette prosjektet er det derfor et merforbruk. Kommunal deltakelse i Verdiskapingsinitiativet, økning kr Ved behandling av kommunestyresaken ble det klarlagt at årlig tilskudd var kr hvert år i 3 år. Tilskuddet for 2015 er utbetalt og prosjektet er etablert med prosjektleder og tiltak. Næringsutvikling, økning kr Prosess med rekruttering av næringsrådgiver iht Næringsplanen ble startet opp før sommeren, og stillingen ble besatt tidlig i Midlene ble brukt til rekrutteringsarbeidet samt ivaretakelse av næringsperspektivet inn i kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling, i hovedsak til kommunikasjonsplattformen larvik.no og oppkjøring av dette ved utgivelse av magasin om vekst og utvikling. Begge tiltakene lanseres i Overføringer til kulturhuset Bølgen, kr Overført iht vedtaket. Tilskuddet er tidligere ligget i rammen for tjenesteområdet Kultur og oppvekst. Bølgen, økning drift kr Ved behandling av Strategidokument ble rammen for overføring økt med 0,5 mill kr. Dette er overført iht vedtaket. 129 INTERNE FUNKSJONER

131 130 INTERNE FUNKSJONER FOLKEVALGTE STYRINGSORGANER Består av Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. Netto ramme drift i kr Utgifter i forbindelse med valg. Støtte til kommunestyregruppene. Tilskudd til æresborgere. Folkevalgte styringsorganer Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,9 Sum inntekter ,4 SUM ,1 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Kommunevalg 2015, økning kr Kommune- og Fylkestingsvalget 2015 ble gjennomført innenfor avsatt budsjettramme. Folkevalgte, økt aktivitet, økning kr Ble lagt til rammen for rapporteringsområdet. Valg, endring i ansvar for utsendelse av valgkort, reduksjon kr Staten har fra og med valget i 2015 overtatt ansvaret og kostnadene ved utsendelse av valgkort.

132 6.5.3 REVISJON OG KONTROLLUTVALG Består av Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune). Netto ramme drift i kr Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS. Revisjon og kontrollutvalg Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,0 SUM ,4 131 INTERNE FUNKSJONER Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Regulering av ramme, reduksjon kr Økonomisk ramme ble justert iht vedtaket.

133 FELLESUTGIFTER INTERNE FUNKSJONER Består av Pensjonsutgifter. Avsetning til lønnsoppgjør Kommunestyrets tilleggsbevilgningskonto. Netto ramme drift i kr Andre fellesutgifter (hovedtillitsvalgte/verneombud, porto, KS-kontingenter, felles lisenser/annonser). Fellesutgifter Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,5 Sum inntekter ,5 SUM ,9 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Kommunevalg 2015, økning kr Kommune- og Fylkestingsvalget 2015 ble gjennomført innenfor avsatt budsjettramme. Effekt innsparing gjennom EO-prosesser, reduksjon kr Reduksjonen er økt fra 1,5 mill kr i 2014 til 2,5 mill kr i Reduksjonen ble innarbeidet gjennom innsparing i hele organisasjonen i 1. tertialrapport. Pensjon, reguleringspremien reguleres, reduksjon kr Reduksjonen ble innarbeidet i rammen. I 1. tertial ble det innarbeidet ytterligere en reduksjon på 6 mill kr. Lønnsreserve, beregning 2015, økning kr Økningen ble innarbeidet i rammen. Tiltak for særlig ressurskrevende brukere, sentral pott, kr Det ble fordelt 3 mill kr til virksomheten Psykisk helse og avhengighet. Denne potten er i Strategidokument tatt ut fra rapporteringsområdet Interne funksjoner og inngår nå i tjenesteområdet Helse og omsorg.

134 6.5.5 NAV 133 Består av Opplysning, råd og veiledning. Økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogram. Netto ramme drift i kr Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Gjeldsrådgiving. Midlertidig botilbud. NAV Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,1 SUM ,4 INTERNE FUNKSJONER INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot ungdom for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. NAV har gjennomført «jobbvalg» og «jobbvalg økonomi» i alle 10.-klassene i kommunens ungdomsskoler. Det orienteres og reflekteres med ungdommene om viktigheten av utdanning og jobb. I tillegg har NAV deltatt på informasjonsmøte ved Thor Heyerdahl videregående skole sammen med foreldre og ungdom. NAV har også vært i Larvik Fengsel hvor det i er åringer som soner med samme konsept, i tillegg til gjeldsrådgiving og fast veiledning 1 dag pr uke. Ungdomsutvalget fortsetter, og er og vil bli en viktig arena hvor flere av samarbeidsaktørene er fra utdanningsinstitusjoner kommunalt/ fylkeskommunalt. NAV satser sterkt på arbeidsmarkedstilknytting opp mot lokalt/ regionalt næringsliv i hele kontoret. Markedsgruppe ved kontoret er etablert, og det prioriteres høyt å benytte næringslivet som arena for praksisplasser og utprøving av ungdom. NAV har utarbeidet et nytt konsept som heter «min jobb» hvor det jobbes metodisk noe annerledes enn det som er gjort frem til nå med den enkelte ungdom individuelt. Larvik kommune og NAV deltar også i EU-prosjektet KOBRA. I tillegg er det etablert et samarbeid med Global Learning Larvik. Innsatsområde 2: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot innvandrere med bakgrunn fra land utenfor EØS, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. NAV satser sterkt på arbeidsmarkedstilknytting opp mot lokalt/regionalt næringsliv i hele kontoret. Markedsgruppe ved kontoret er etablert. Veileder med særlig ansvar for flyktninger i introduksjonsprogram samt rådgiver integrering deltar her. Dette for å følge opp på individnivå kontakt/ oppfølging inn mot arbeidsgivere samt som et ledd i å følge opp den kommunale integreringsplanen/ tiltaksplanen. Det samarbeides tett med blant annet Larvik læringssenter med innføring av nye metoder i norskopplæringen for å styrke denne. Innvandrere med behov for oppfølging gis samme muligheter og oppfølging som øvrige, hvor kompetanseheving og utprøving via praksis i ordinær virksomhet er en prioritet. Det samarbeides godt med Voksenopplæringa når det gjelder kartlegging og tilbud til brukere som kan ha voksenrett ytterligere rettigheter i Norskopplæring. Videre satses det sammen med Voksenopplæringa på å tilby opplæring for brukere i å møte krav og forventinger i det å benytte digitale verktøy og digitale tjenester på nett.

135 134 INTERNE FUNKSJONER Innsatsområde 3: Sammen med andre kommunale virksomheter vil det jobbes med å redusere behovet for midlertidig botilbud og øke overgangen til varig bolig. Det er et jevnt høyt behov for midlertidig botilbud. Det er dyrt å la folk bo midlertidig hos private aktører i boligmarkedet. NAV har kvalitetsavtaler med tre private aktører, slik lov om sosial tjenester krever. Et kommunalt midlertidig botilbud er under bestilling hos Eiendom. Et slikt kommunalt tilbud vil redusere kostnadene under forutsetning av at man får til overgang til varig bolig som en forlengelse av det midlertidige boligtilbudet. Innsatsområde 4: Under forutsetning av vedtak om lovendring vil kontoret sammen med andre kommunale virksomheter etablere et apparat som oppfyller kravet til aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp på en hensiktsmessig måte. Stortinget har vedtatt en lovendring som betyr at det som et vilkår skal stilles krav om aktivitet for personer som mottar sosialhjelp. Lovendringen er vedtatt fra og med 1. januar 2016, men ikke iverksatt. Det jobbes i departementet med en forskrift som skal håndheve vilkårsbrudd. Sak om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere har vært til politisk behandling i kommunestyret to ganger, men er begge gangene blitt avvist. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Økonomisk sosialhjelp, økning kr Det har vært et økende antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet, og dette er i henhold til nasjonale satsinger. Nivået holdt seg ut året og det ga totalt en merkostnad på 5,2 mill kr. Utgiftsnivået på økonomisk sosialhjelp holder seg fortsatt høyt. Det har vært en økning i antall mottakere i år og det er spesielt en økning i juni/juli, oktober og desember. Det er særlig boutgifter og stønad til livsopphold som ligger høyere enn budsjettert. Årsresultatet for ansvaret vedrørende sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, viser ved utgangen av året et merforbruk på totalt 13,5 mill kr. Dette fordeler seg med 5,2 mill kr på kvalifiseringsstønad og 7,6 mill kr på økonomisk sosialhjelp. Resten av merforbruket på 0,6 mill kr skyldes manglende refusjoner i forhold til budsjett.

136 6.5.6 HOVEDINNTEKTER 135 Består av Skatt. Rammetilskudd fra staten. Rentekompensasjonsinntekter. Overføring til investeringsregnskapet. Netto ramme drift i kr Hovedinntekter Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,7 SUM ,7 INTERNE FUNKSJONER Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Rammetilskudd, endring fra 2014, reduksjon i inntekt kr Effektuert. Skatt, endring fra 2014, økning i inntekt kr Effektuert. Rentekompensasjon kirkebygg, endring fra 2014, reduksjon i inntekt kr Effektuert. Avsetning omsorgsbolig-tilskudd, endring fra 2014, økt avsetning kr Effektuert. Inntekter ressurskrevende tjenester, reduksjon i tilskuddet kr Effektuert. GR-97, Kompensasjon investering grunnskole, endring fra 2014, reduksjon i inntekt kr Effektuert. Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger, endring fra 2014, reduksjon i inntekt kr Effektuert. Kompensasjonstilskudd sykehjem, endring fra 2014, økning i inntekt kr Effektuert. Rentekompensasjon skolebyggendring fra 2014, økning i inntekt kr Effektuert.

137 136 INTERNE FUNKSJONER FINANSIELLE TRANSAKSJONER Består av Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån. Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån). Internlån refunderte renter og avdrag fra enheter. Renter på bankinnskudd. Andre renteutgifter, forsinkelsesrenter mv. Avkastning av Primæroppgavefondet. Avsetninger til disposisjonsfond. Netto ramme drift i kr Finansielle transaksjoner Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,0 SUM ,2 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Renter på eksterne lån, endring fra 2014, redusert utgift kr Effektuert. Avdrag på eksterne lån, endring fra 2014, økt utgift kr Effektuert. Renteinntekter Husbanken, Startlån, endring fra 2014, økt utgift kr Effektuert. Renteutgifter Husbanken, Startlån, endring fra 2014, redusert utgift kr Effektuert. Disposisjonsfondet, endring fra 2014, økt avsetning kr Effektuert. Ref vedtak i Strategidokumentet, økte rente- og avdragskostnader, økning i investeringer, kr Effektuert.

138 6.5.8 OVERFØRING TIL KIRKELIG FELLESRÅD Består av Overføring til Larvik kirkelige fellesråd. 137 INTERNE FUNKSJONER Netto ramme drift i kr Overføring til kirkelig fellesråd Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,9 Sum inntekter ,4 SUM ,0 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Det er ingen endringer.

139 138 INTERNE FUNKSJONER OVERFØRINGER TIL ANDRE ETTER VEDTAK/AVTALE Består av Tilskudd for å stimulere til økt nærings- og samfunnsutvikling. Overføringer til interkommunale selskaper. Netto ramme drift i kr Kjøp av VTA-plasser. Overføring av driftstilskudd som følge av statlige og interkommunale avtaler. Andre avtaler Overføringer til andre etter vedtak/avtale Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,0 SUM ,1 INNSATSOMRÅDER prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Følge opp vedtak fra «Eierskapsmelding 2012» Lagt fram alle saker relatert til utøvelse av eierskap til behandling i formannskapet. Følger opp ordfører med faglig støtte fra kommuneadvokaten i eierskapsmøter. Det blir lagt fram eierskapsmelding i Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2015: Heyerdahl-jubileet 2014, reduksjon kr Midler bevilget til jubileet i 2014 er tatt ut av budsjett Vestfoldfestspillene - Larvik opprettholder sitt medlemskap, økning kr Overført tilskudd for Vestfoldmuseene, overført fra Kultur og oppvekst, økning kr Tilskuddet for 2015 er utbetalt. Larvik skytterlag - tilskudd til nedbetaling av gjeld, økning kr Bevilgningen er overført virksomheten Kultur, idrett og fritid som har utbetalt tilskuddet. Maritim utstilling i Larvik Sjøfartsmuseum, økning kr Bevilgningen er overført til Vestfoldmuséene.

140 139 INTERNE FUNKSJONER

141 140 DEL 7 ORGANISASJON ORGANISASJON

142 7.1 INNLEDNING 141 Kommunen er omorganisert fra : Styringsnivå 1: Rådmannens ledergruppe består av rådmann, assisterende rådmann og 4 kommunalsjefer. Styringsnivå 2: Utvidet ledergruppe består av, i tillegg til rådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og ledere for stabs- og støttefunksjoner. Kommunens tjenester er inndelt i 4 tjenesteområder og ett rapporteringsområde for interne funksjoner. Interne funksjoner NAV Kommunale fellesfunksjoner NAV Kapittelet omfatter følgende emner: Antall ansatte og årsverk Likestilling Arbeidstid Kompetanseheving Fravær Helse/miljø/sikkerhet og Bedriftshelsetjenesten Meldingsordningen for innbygger Etikk Internkontroll ORGANISASJON Kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik læringssenter Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhenighet Larvik helsehus Hjemmetjenester Areal og teknikk Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT Forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata Eiendom Bygg og prosjekter Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning

143 ANTALL ÅRSVERK OG ANSATTE ORGANISASJON Område Virksomhet Antall årsverk Antall ansatte Kultur og oppvekst Totalt Stab-støtte 5 6 Kultur, idrett og fritid Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik læringssenter Helse og omsorg Totalt Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Psykisk helse og avhengighet Sykehjem Larvik helsehus Hjemmetjenester Areal og teknikk Totalt Stab-støtte 4 4 Larvik Brannvesen Landbruk 4 4 Arealplan KMT Forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata Eiendom Totalt Stab-støtte 3 5 Bygg og prosjekter 5 5 Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning 3 3 Interne funksjoner Totalt Stab-støtte Fellesutgifter (HTV/HVO) 8 9 NAV Totalt (Note 1) Ansatte i Larvik kommune som omfatter alle i fast forpliktende arbeidsforhold og timelønnede: Note 1 Alle ansettelsesforhold pr ansatt er innbefattet. Dette omfatter fastlønnede (som er i et fast forpliktende arbeidsforhold fra dato til dato) og ansatte i permisjon med lønn inkludert vikarer. Lærlinger er ikke tatt med.

144 7.3 LIKESTILLING 143 Innledning/ bakgrunn: Likestillingsredegjørelsen fremlegges på bakgrunn av kommunelovens 48 der det bl.a. står: «..Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven.» Med utgangspunkt i visjon, verdier, filosofi og kultur har Larvik kommune seks policyområder. Et av disse er Organisasjonsutvikling, hvor styringsmålene er definert innenfor følgende 5 utfordringer: 1. Rekruttere, utvikle og ivareta arbeidskraft 2. Godt internt og eksternt samarbeid 3. Godt lederskap 4. Sikre effektive og gode prosesser 5. Utvikle organisasjonen i takt med samfunnsutviklingen Larvik kommune har blant annet som mål å arbeide aktivt for en jevnere kjønnsbalanse, mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, samt økte stillingsstørrelser. Den årlige redegjørelsen tilstrebes å være et levende dokument, til bruk i likestillingsarbeidet i kommunen. Avgrensninger/presiseringer: Ansatte som står med 0 % i stilling (de som mottar AAP/ tjenestepensjon) er ikke tatt med i oversikten, heller ikke lærlinger samt arbeidstakere som går på pensjonistlønn. Det telles på antall personer, ikke stilling. Det legges til grunn at det ikke gis et riktig bilde av situasjonen å telle stillingshjemler, da en person kan ha mange ulike mindre stillinger innenfor ulike tjenesteområder, men har likevel for eksempel 100 % stiling sammenlagt. ORGANISASJON Kjønnsbalanse Kjønnsbalanse for hele kommunen i % Sektorer M K M K M K Larvik kommune totalt Sentraladministrasjonen 1) Rådmenn og avdelingsledere i Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen uten rådmenn og avdelingsledere 1) Eiendom Areal og teknikk Helse og omsorg Kultur og oppvekst Virksomhetsledere 2) Kommunalsjefer Plan, byggesak, landbruk, geodata, teknikk og brann Pleie og omsorgstjenester/ helse og rehabilitering Barn/unge/familie Samfunnskontakt/Bibliotek/Kultur Oppvekst Enhetsledere/Virksomhetsledere 2)

145 144 ORGANISASJON 1) 2) I rapporteringen for Sentraladministrasjonen er hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og NAV kommune tatt med i oversikten fra og med Dette gjenspeiler seg også i en høyere kvinneandel i kategorien rådmenn og avdelingsledere i Sentraladministrasjonen. Det er rapportert samlet på ledelsesstrukturen. Kommunen gjennomgikk en omorganisering med omlegging til kommunalsjefsområder og virksomhetsområder fra Tallene for 2014 og 2015 er derfor ikke sammenlignbare, da det for 2014 ble rapportert på gammel struktur frem til den og ny struktur for perioden Eiendom ble først en del av kommunen igjen fra 2014 etter å ha vært skilt ut som eget foretak i noen år. Det er rapportert på ny struktur med oppdeling i tjenesteområder fra og med Det er i flere sektorer en noe uønsket skjev kjønnsfordeling. Kommunen er tidligere blitt utfordret på å øke andelen menn, spesielt i de sektorer som i dag har høy kvinneandel. Andelen menn har dog over tid økt på flere områder. Det har blant annet vært en økning i antall menn innen Areal og teknikk, samt innenfor Kultur og oppvekst. I tallene for Sentraladministrasjonen har det vært en nedgang i antall menn, dersom man ser på tallene fra 2013 og frem til i dag. menn, dersom man ser på tallene fra 2013 og frem til i dag. Kjønnsbalanse blant medarbeidere i ulike stillingsgrupper i % Stillingsbenevnelse M K M K M K Vaktmestere Teknikere Assistenter Fagarbeidere Hjelpepleiere/miljøarbeidere Spesialhjelpepleiere Konsulenter/rådgivere 1) Ingeniører Brannkonstabler Sykepleiere/vernepleiere Fysioterapeuter/Ergoterapeuter Spesialsykepleiere Undervisningspersonell 2) Ledere uten personalansvar 3) Ledere m/personalansvar 4) Konsulenter/rådgivere består av medarbeidere som har både sekretæroppgaver og saksbehandleroppgaver, samt noen medarbeidere som kun er saksbehandlere (avlønnet både i henhold til fagarbeidernivå og høyskolenivå). St.kode 6559,7520, 7531, og Undervisningspersonell innbefatter st.kode: 7951, 7961, 7962, 7963,7965 og Fagledere uten personalansvar, st.kode Avdelingsledere, st.kode 7003/8003 og 7451/ Dette er ledere med personalansvar. Rådmenn, virksomhetsledere og avdelingsledere i Sentraladministrasjonen er ikke inkludert i denne oversikten.

146 145 Kjønn og og lønn. Kjønnsfordelt lønnsstatistikk for for hele kommunen, årslønn i i hele hele Antall Antall Årslønn Årslønn Antall Antall Årslønn Årslønn Antall Antall Årslønn Årslønn Antall Antall Årslønn Årslønn Sektorer M K M K M K K M M K K Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen 1) 1) Rådmenn, Rådmenn, kommunalsjefer kommunalsjefer og og avdelingsledere avdelingsledere i i Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen uten uten rådmenn, kommunalsjefer og rådmenn, kommunalsjefer og avdelingsledere avdelingsledere Virksomhetsledere Virksomhetsledere Helse og omsorg IA IA IA IA Helse og omsorg IA IA IA IA Kultur og oppvekst IA IA IA IA Kultur og oppvekst IA IA IA IA Areal og teknikk IA IA IA IA Areal og teknikk IA IA IA IA Samfunnskontakt/Kultur Samfunnskontakt/Kultur Oppvekst Oppvekst Enhetsledere, Virksomhetsledere Enhetsledere, Virksomhetsledere Plan, byggesak, landbruk, geodata, Plan, byggesak, teknikk og landbruk, brann geodata, teknikk og brann ORGANISASJON 1. I 1) rapporteringen I rapporteringen for for Sentraladministrasjonen er hovedtillitsvalgte, rådmenn, hovedverneombudet kommunalsjefer og NAV og avdelingslede- kommune er hovedtillitsvalgte, tatt med i oversikten. hovedverneombudet Avdelingsledere på og NAV er ikke tidligere tatt i Sentraladministrasjonen med i denne oversikten, men fra 2014 blitt til NAV kommune rapportert tatt inn med under i oversikten. Pleie og omsorgstjenester Avdelingsledere på NAV er ikke tidligere tatt med i denne tatt ut av oversikten for sine respektive områder, Dette forklarer Kommunalsjefene den store lønnsforskjellen og virksomhetslederne blant kvinner i er kategorien rådmenn, kommunalsjefer og avdelingsledere i Sentraladministrasjonen fra 2014 til oversikten, Kommunalsjefene men blitt rapportert og virksomhetslederne inn under Pleie er tatt ut av oversikten men for er med sine respektive inn under Sentraladministrasjonen. områder, men er og omsorgstjenester med inn under Sentraladministrasjonen. Dette forklarer den store lønnsforskjellen blant kvinner i kategorien *IA står for ikke aktuelt, og skyldes overgang til *IA står for ikke aktuelt, og skyldes overgang til ny organisering ny organisering fra og med fra og med Kjønnsfordelt lønnsstatistikk blant medarbeidere i ulike stillingsgrupper Lønn ved 100 % stilling, antall personer Stillingsbenevnelse og stillingskode Antall M Antall K Årslønn M Årslønn K Antall M Antall K Årslønn M Årslønn K Vaktmester Tekniker Assistent Fagarbeider Hjelpepleier Spesialhjelpepleier Konsulent/rådgiver 1), Ingeniører Brannkonstabel Syke-/vernepleier Fysio-/ergoterapeut Spesialsykepleier Undervisningspersonell Leder u/ personalansvar 2) Leder m/personalansvar 3)

147 146 ORGANISASJON 1) 2) 3) Konsulenter/rådgivere består av medarbeidere som har både sekretæroppgaver og saksbehandleroppgaver (avlønnet både i henhold til fagarbeidernivå og høyskolenivå). Fagledere uten personalansvar, st.kode Tallet her har vært høyere tidligere år, men er kraftig redusert da ansatte som tidligere har hatt disse stillingskodene nå har fått nye stillingskoder. Avdelingsledere med personalansvar, st.kode 7003,7451, 7951, 8003 og Rådmenn og virksomhetsledere og avdelingsledere i Sentraladministrasjonen er ikke inkludert i denne oversikten. Lønnspolitiske retningslinjer Larvik kommune har utarbeidet lønnspolitiske retningslinjer. Saken ble vedtatt i Administrasjonsutvalget den Dokumentet ligger i kapittel 4 i personalhåndboka under kapittel 4.11 Lønnsutvikling. Med hjemmel i Hovedtariffavtalens kapittel 3 punkt 3.2 skal kommunen ha en lokal lønnspolitikk som skal skape forutsigbarhet og inneha objektive og etterprøvbare kriterier. Lønnspolitiske retningslinjer skal utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner, og samles i et lønnspolitisk dokument. Lønnspolitiske retningslinjer skal omfatte alle stillinger i Larvik kommune. Retningslinjene kan følges av Larvik kommunes foretak etter vedtak om dette i eget styre. Lønnspolitiske retningslinjer i Larvik kommune skal være et dynamisk dokument. Det betyr at dokumentet bør revideres jevnlig. Både kommunens utfordringer og arbeidsmarkedet generelt er i stadig forandring og utvikling. Det er derfor viktig at Larvik kommune har en lønnspolitikk som er à jour med disse endringene. Arbeidet med revisjon av dokumentet skal gjøres i forbindelse med hovedtariffoppgjørene annethvert år eller ved behov. Likestillingstiltak Kultur og oppvekst 2015 Det jobbes kontinuerlig med å rekruttere menn til både barnehage og grunnskole. Oppvekstavdelingen har inngått avtale med for annonsering etter medarbeidere til oppvekstsektoren. Likestilt pedagogisk arbeid i barnehagene i Larvik Likeverd og likestilling skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen. Målet om at gutter og jenter skal ha like muligheter handler om hvordan barna blir møtt, om at alle skal ha lik mulighet til å delta i forskjellige aktiviteter og at de voksne ikke skal tillegge barn egenskaper fordi de er gutter eller jenter. Målet med å arbeide med likestilling i barnehagen er ikke at gutter og jenter skal bli like. Det handler om å skape rom for å være menneske på mange forskjellige måter uavhengig kjønn. I arbeidet med likestilt pedagogisk praksis har personalet i barnehagene lært seg å være bevisst på hvordan de kommuniserer med barn: Hvilke ord bruker vi når vi skal beskrive det enkelte barn? Hva tilbyr vi av leker og aktiviteter til jenter og gutter? Hvordan møter vi det enkelte barn når det kommer om morgenen? Når vi skal beskrive egenskaper hos det enkelte barn, kan det da være sånn at noen egenskaper er overrepresentert hos jenter og andre hos gutter? - Og dersom det er tilfelle, stemmer det med virkeligheten, eller handler det om at vi ser etter og anerkjenner ulike egenskaper hos gutter og jenter? Arbeid med likestilling Larvik kommune jobber bevist og langsiktig med å øke andelen av det underrepresenterte kjønn innenfor hvert tjenesteområde. Det fokusers på dette i rekrutteringsarbeidet og innenfor det daglige oppfølgingsarbeidet i virksomhetene. Vedlagt følger konkrete tiltak med praksiseksempler.

148 147 Likestilt pedagogisk praksis er det når barnehagene kan si følgende om sin barnehage: Alle er like mye verd, og alle har rett til å være forskjellig Alle blir bekreftet hver dag på en positiv måte uten at det er kjønnsrelatert Alle tiltales med navn Alle får mulighet til å reflektere over likheter og ulikheter Alle har like muligheter til å bli sett og hørt Alle barn får uttrykke og øve på følelsene glad, lei seg, sint og redd Alle oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen, og til å ta utradisjonelle roller Personalet har metoder for å fordele den tiden barna har ordet, slik at alle får øve på å gi og ta plass Personalet reflekterer over egne holdninger og praksis Alle barns identitet blir ivaretatt Likestillingstiltak Helse og omsorg 2015 Arbeid og aktivitet: Arbeid og aktivitet har enkeltavdelinger hvor det er for mange av samme kjønn. Samtidig er den totale fordelingen nær 50/50. Når det gjelder minoritetsspråklige oppgir de at de har en klar underrepresentasjon. Årsaken er for få kvalifiserte søkere til de stillinger som lyses ut. Virksomheten har liten turnover, så utlysninger av ledige stillinger skyldes som regel at personer har gått av med pensjon. Foreldrepermisjon er fordelt både på mødre og fedre. Virksomheten følger de retningslinjer som ligger til grunn for dette. Videre har de ingen spesielle seniortiltak for noen, med unntak av at dersom det gjøres endringer i organisasjonen skånes de eldste for flyttinger. Virksomheten oppgir at de har ingen betydelige forskjeller på menn og kvinner i forhold til lønn. De forklarer dette med at det kan ha sin bakgrunn i at dette tradisjonelt er et kvinnedominert yrke. Virksomhet for funksjonshemmede: Planlagte tiltak for å bedre kjønnsbalansen/øke rekrutteringen til yrker med skjev kjønnsbalanse. I enkelte tiltak ser man spesielt etter menn og kan nevne at det av 29 ansatte er 14 mannlige medarbeidere. Menn oppfordres til å ta topp-utdanning. «Menn i omsorgsyrke», nytt tiltak der det rekrutteres inn 1 person. Likestillingstiltak Areal og teknikk 2015 Brann har fokus på å rekruttere kvinner inn i et mannsdominert miljø og det blir oppfordret i stillingsannonser til at kvinner søker Det er ingen ufrivillig deltidsansatte i Areal og teknikk. Det er ingen direkte satsning når det gjelder seniorpolitiske tiltak i et kjønnsperspektiv Følger vanlige regler ved fedrekvote og fødselspermisjoner Kompetanseheving blir gitt ved behov, uavhengig av kjønn Ansatte blir lønnet etter kompetanse og kvalifikasjoner Likestillingstiltak Interne funksjoner NAV: NAV Larvik er svært bevisste i sitt rekrutteringsarbeid med å innkalle begge kjønn og minoritetsspråklige til intervju. ORGANISASJON

149 ARBEIDSTID ORGANISASJON Kjønnsfordeling i % av totalt antall ansatte, deltid og heltid M K M K M K Deltidsstilling Hel stilling Antall og prosent av hvert kjønn som jobber heltid/deltid ut fra den samlede totale arbeidsstyrken. Antall Prosent Totalt utvalg/antall: Kvinner: Heltid kvinner: Deltid kvinner: Sum kvinner Menn: Heltid menn: Deltid menn: Sum menn Fordeling menn og kvinner i prosent på stillingsprosent/intervaller innenfor forskjellige faggrupper M K M K M K Stillingsgruppe Helsesøster Hjemmehjelp Vernepleier Ergo- og fysioterapi Hjelpepleier/miljøarbeider Spesialhjelpepleiere Sykepleier Spesialsykepleier Assistent Sekretærer Konsulent(/rådgiver) Leder m/personalansvar Brannkonstabel Fagarbeider Ingeniør Barnehagelærer Pedagogisk leder Undervisningspersonale Vaktmester Tekniker

150 149 Uønsket deltid Tiltak mot uønsket deltid. Det ble i KST 028/10 satt et mål om at i 2015 skal «uønsket deltid» være halvert og det ble laget en tiltaksplan omkring redusert bruk av deltid. Tilbakemeldinger fra virksomhetene: Fra Skole: Oppvekst har jobbet en del med temaet siste året. Det er gjennomført 3 møter med Fagforbundet og DELTA. Det har vært et tema det siste året at det skal prioriteres å gi fast ansatte assistenter og fagarbeidere i skole og SFO større stillinger. Ved opprettelse av nye ansettelsesavtaler fokuseres det nå på å opprettholde fleksibiliteten til skolene og skolefritidsordningene, slik at man skaper muligheter for større stillinger i skole. Regelmessige gjennomganger i tjenesten og har antydningsvis stillinger pr år som blir økt opp i tråd med tiltak. Fra Sykehjem: Ny paragraf (AML 14-4-A) fører til at det kreves høyere stilling fra ansatte som har vært vikarer over tid. Av kravene som kom inn i 2015 økte kommunen stillingsprosenten til ca 25 % av disse. Det jobbes jevnt med å tilby deltidsansatte høyere stilling. I løpet av 2015 er det blitt stopp i utlysning av helsefagarbeiderstillinger fordi disse blir benyttet i det interne arbeidet. Det jobbes også med etablering av ulike arbeidstidsordninger for å ha flere muligheter til å øke opp deltidsansattes stillinger, herunder årsarbeidstid, lange vakter i helgene og ressurssenter/vikarpool. I tillegg deltar Larvik i Nytt Blikk, som er et læringssamarbeid mellom kommuner i TEVEBU (Telemark, Vestfold og Buskerud) med mål å jobbe for heltidskultur. ORGANISASJON Fra Barne- og ungdomstjenester: Alle deltidsansatte får tilbud om å gå opp i stilling når det er ledige stillingsressurser. Det er bevilget nye ressurser til helsestasjon og skolehelsetjenesten. 6 ansatte økte sin stilling i både 2014 og Fra Virksomhet for funksjonshemmede: 7.5 KOMPETANSEHEVING Fra Larvik helsehus: Øker deltidsstillinger der det er mulig, samtidig som turnus skal gå opp med nok folk på alle helger. Kompetanse og utvikling følger en medarbeider gjennom hele ansettelsesforholdet i Larvik kommune. Kompetansehevingsprosjekter i virksomheten Sykehjem: Larvik kommune driver egen fagopplæring av egne ansatte med lang erfaring. På de siste 7 årene har i underkant av 100 ansatte fått fagbrev. HMS: Kommunen har et kontinuerlig og helhetlig fokus på HMS. Ansatte, ledere og verneombud får årlig tilbud om kompetanseutvikling knyttet til HMS og nærvær. Ledere tilbys lovpålagt kurs i HMS. Kurset skal styrke ledernes kompetanse om deres rolle i arbeidsmiljøet og nærværsarbeidet. Sykefraværsoppfølging: Opplæring i sykefraværsrutinen er også et tilbud som gis to ganger i året til ledere. Kurset skal være med på å øke leders innsats i oppfølging av sykemeldte, og også gi innsikt i det systematiske arbeidet for nærvær på arbeidsplassen. Tett oppfølging av alle medarbeidere og systematisk utvikling av arbeidsmiljøet er med på å øke nærværskulturen på arbeidsplassen. Rundt 30 ledere har deltatt på de to sykefraværskursene som ble holdt i Verneombud: Verneombud tilbys lovpålagte kurs i arbeidsmiljøarbeidet. Kursene blir tilbudt av HMS/BHT-avdelingen i samarbeid med hovedverneombudet. Det ble i 2015 gitt 40 timers opplæring til alle nye verneombud i kommunen. Det var totalt 17 deltakere. Det tilbys 40 timers kurs annen hvert år til de øvrige verneombudene. Hovedverneombudet har i tillegg faste møter med alle 115 lokale verneombud i kommunen gjen-

151 150 ORGANISASJON nom året. Dette er med på å styrke de lokale verneombudenes rolle i det lokale arbeidsmiljøarbeidet. I september 2015 inviterte rådmannen alle AMU-medlemmer til opplæring i rolle og funksjon for ledere, verneombud og tillitsvalgte. Arbeidsrett: Det har blitt avholdt ett arbeidsrettskurs for ledere i løpet av 2015 hvor det totalt var 130 deltakere. Lederskolen: Larvik kommune stiller krav og forventninger til sine ledere. Det er avgjørende at lederutviklingen i kommunen er tydelig knyttet til de oppgaver og utfordringer ledere blir stilt ovenfor i sitt daglige virke. Lederskolen er et tilbud til å kunne bringe inn i sin egen organisasjon temaer som videre diskuteres og bearbeides der. I dokumentet «Slik gjør vi det i Larvik kommune» er det vist til fire søyler som klargjør kommunens rolle og som hver enkelt leder må kjenne til. Det lokale folkestyret, kommunen som samfunnsutvikler, kommunen som myndighetsutøver og kommunen som velferdsprodusent. Ledere i Larvik skal bidra til fastsetting av mål, kjenne til politiske mål, bidra til at organisasjonen når vedtatte mål og rapportere på grad av måloppnåelse. Kompetanseheving i Skole: Av aktuelle områder for kompetanseheving får lærere spesiell opplæring i bruk av data som hjelpemiddel, etterutdanning av lærere, der de får 37,5 % frigjort tid til studier og videreutdanning innenfor ledelse av læring, teamledere. Det siste gjennomførte kurset for teamledere arrangeres i samarbeid med KS. Kompetanseheving i Larvik læringssenter: Virksomheten satser mye på kompetansehevingstiltak, men etter en nøye vurdering om hva slags kompetanse virksomheten har bruk for. I 2015 er det to ansatte som tar mastergrad og fire studenter. Ledergruppa har deltatt på lederprogram som gir 30 studiepoeng. Kompetansehevingsprosjekter i Virksomhet for funksjonshemmede: Virksomheten har særskilt fokus på bruk av makt og tvang overfor mennesker med utviklingshemming og har siste to år drevet egen kompetanseheving i dette, om lag 100 medarbeidere har deltatt, i samarbeid og med tilskudd fra Fylkesmannen.

152 151 Lærlinger Antall lærlinger fordelt på kjønn og faggrupper (totalt 49 i 2015) Fag Jenter Gutter Jenter Gutter IKT-faget Helsearbeiderfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Institusjonskokk Automatikerfaget Bilfag Kontorfag Totalt *Av disse 49 er det 1 bilfaglærling på avdelingens eget budsjett. 3 læringer sluttet i løpet av høsten av de som da startet opp i august, ble betalt av avdelingenes eget budsjett fram til det var midler på lærlingebudsjettet. ORGANISASJON Søknadene om lærlingplass kommer fra Opplæringskontoret, og kommunen har ingen påvirkning på ungdommenes fagvalg. Innenfor lærlingeordningen kommer i tillegg lærekandidater som fordelte seg slik på kjønn og faggrupper: Fag Jenter Gutter Jenter Gutter IKT-faget Helsearbeiderfaget Barne- og ungdomsarbeider faget Institusjonskokk Vaktmester Lærlingene søker om lærlingplass og blir innkalt til intervju. De kriteriene som veier mest er Lærlingene orden/oppførsel, søker om fravær lærlingplass og faget og Prosjekt blir innkalt til fordypning, til samt lærlinger førsteinntrykk gjør at veileder på intervjuet. og øvrige ansatte må gå i intervju. De kriteriene som veier mest er orden/oppførsel, Det avholdes fravær og et faget felles Prosjekt oppstartsmøte til fordypning, i regi samt av Opplæringskontoret. sin på den Her måten får de informasjon gjør. om hva som seg selv og reflektere gjennom hvorfor de gjør jobben førsteinntrykk venter dem i på arbeidslivet intervjuet. som lærlinger. Her blir også veileder invitert og de har mulighet til å stille spørsmål. Det er for øvrig et tett samarbeid med Opplæringskontoret Lærlingene og er ved en stor utfordringer ressurs for samarbeides kommunen. Arbeidsplassen får en ekstra ansatt som kan bidra til at Det det avholdes for å finne et løsninger. felles oppstartsmøte i regi av Opplæringskontoret. Her får de informasjon om hva som øvrige ansatte får en lettere arbeidsdag. Det anslås Verdien av å ta i mot en lærling vurderes å være stor for arbeidsplassen. De får mulighet til å være venter dem i arbeidslivet som lærlinger. Her blir også at 50 % av lærlingetiden er veiledning og opplæring, med på å forme unge, ivrige fagarbeidere, som er interessert i faget og vil lære mest mulig i løpet av 2 veileder invitert og de har mulighet til å stille spørsmål. hvorfor Det de er for gjør øvrig jobben et tett sin samarbeid på den måten med Opplæ- de gjør. som en vanlig ansatt og kan for eksempel brukes ved mens 50 % er verdiskapning, hvor lærlingen skal gå år. Nysgjerrige lærlinger gjør at veileder og øvrige ansatte må gå i seg selv og reflektere gjennom ringskontoret og ved utfordringer samarbeides det korttidsfravær. Ved at ta inn lærlinger, bidrar kommunen får til en at fagarbeidere ekstra ansatt får som mulighet kan bidra til å fullføre til at ut- for Lærlingene å finne løsninger. en stor ressurs for kommunen. Arbeidsplassen øvrige ansatte får en lettere arbeidsdag. Det anslås at 50 % danningen av lærlingetiden sin og bli er gode veiledning fagarbeidere. og Verdien opplæring, av å ta mens i mot 50 en % lærling er verdiskapning, vurderes å være hvor stor lærlingen skal gå som en vanlig ansatt og kan for for eksempel arbeidsplassen. brukes De ved får korttidsfravær. mulighet til å være Ved med at ta på inn lærlinger, Det bidrar foreligger kommunen ingen tall til på at hvor fagarbeidere mange som får får jobb å mulighet forme unge, til å ivrige fullføre fagarbeidere, utdanningen som sin er interessert og bli gode i fagarbeidere. etter endt læretid. faget og vil lære mest mulig i løpet av 2 år. Nysgjerrige Det foreligger ingen tall på hvor mange som får jobb etter endt læretid.

153 FRAVÆR ORGANISASJON Fravær i Larvik kommune fordelt etter alder og kjønn: Kjønn Alder Kjønn Alder Alle tall i % Sykefraværsprosent Fraværsprosent Sykefraværsprosent Fraværsprosent K ,68 1,68 K 0-19 Nå inkl i 0-29 Nå inkl i 0-29 M ,00 0,00 M 0-19 Nå inkl i 0-29 Nå inkl i 0-29 K ,66 9,25 K ,31 11,09 M ,15 5,35 M ,80 2,54 K ,31 10,40 K ,64 14,64 M ,95 3,91 M ,69 7,69 K ,21 7,99 K ,50 7,67 M ,89 3,84 M ,87 4,22 K ,42 7,59 K ,96 8,12 M ,84 5,10 M ,68 5,85 K Over 60 år 8,68 8,66 K Over 60 år 8,00 8,12 M Over 60 år 6,18 6,35 M Over 60 år 5,60 5,84 Ulike typer fravær for tjenesteområder og kommunen samlet: Fra og med 2015 er virksomhetene samlet tilsvarende kommunalsjefenes tjenesteområder. Disse fraværstallene kan derfor ikke sammenlignes med hva som ble rapportert i Tjenesteområde Interne funksjoner Egenmelding* Sykemelding 1-16 dgv Sykemelding >16 dgv Unntaket er totaltallene for hele kommunen, som vises i egen tabell. Svangerskap og annen permisjon med lønn Annen permisjon u/lønn Sykefravær totalt Alle tall i % Fravær totalt** 0,59 0,43 3,43 0,82 0,01 4,45 5,34 Eiendom 1,83 0,68 7,23 0,35 0,00 9,73 10,21 Kultur og oppvekst Helse og omsorg Areal og teknikk 1,15 0,64 4,63 2,30 0,07 6,43 9,07 0,91 0,86 5,34 1,52 0,08 7,12 8,80 1,06 0,66 3,81 0,80 0,01 5,52 6,59 Larvik kommune 1,04 0,72 4,88 1,74 0,07 6,65 8,63 totalt * Egenmeldt Egenmeldt sykefravær sykefravær utgjør utgjør samlet samlet 1,04 % 1,04 i % i ** ** Fravær Fravær totalt totalt er er inklusiv inklusiv sykt sykt barn barn og permisjoner. og permisjoner.

154 153 Annet fravær inkludert fravær ved sykt barn og foreldrepermisjoner Fravær ved sykt barn og foreldrepermisjoner, antall dager og prosent Type fravær M antall dager K antall dager Antall dager totalt M % Adopsjon * Omfatter foreldrepermisjon %, nedkomstpermisjon for far samt utvidet foreldrepermisjon uten lønn. K % M antall dager K antall dager Antall dager totalt Fravær på grunn av sykt barn Foreldrepermisjon* Fedrekvote M % K % ORGANISASJON Type fravær totalt Larvik kommune 2015 sammenlignet med 2014 Egenmelding Sykemelding 1-16 dgv Sykemelding >16 dgv Svangerskap og annen permisjon med lønn Annen permisjon u/lønn Sykefravær totalt Alle tall i % Fravær totalt* ,02 0,80 5,01 0,65 1,54 6,83 7, ,04 0,72 4,88 1,74 0,07 6,65 8,63 * Fravær totalt er inklusiv sykt barn og permisjoner Kommentarer til fraværet: Larvik kommune har i 2015 fortsatt sitt systematiske og langsiktige arbeid med å følge opp/redusere fraværet og kvalitetssikre nærværsfaktorer. Kommunens strategiske mål om å ha et gjennomsnittlig sykefravær på under 7 % står fast også inneværende år. Kommunen har gjennom flere år arbeidet målbevisst med nærværstiltak på arbeidsplassen for nettopp å nå målsettingen. Intern bedriftshelsetjeneste (BHT) har vært gjenstand for vurdering inneværende år. Tre av de ansatte innenfor dette arbeidet sluttet i løpet av annet halvår. Det har derfor vært nødvendig å utrede alternativ bedriftshelsetjeneste for å sikre kommunens lovpålagte krav til en godkjent tjeneste. Ny HR-avdeling er etablert fra januar Ny struktur innbefatter også HMS-arbeidet. For en periode sikres BHT med noe interne ressurser og resten fra ekstern leverandør (yrkeshygiene, psykososialt arbeid og arbeidsmedisinsk poliklinikk for psykologkonsultasjoner). Bedriftslegen fortsetter sitt arbeid i samme omfang som før og fysioterapeuten fortsetter sitt arbeid med forflytningsteknikk innen helse og omsorg og annet aktuelt for fagområdet ergonomi. Larvik Kommune søker å være en aktiv IA-virksomhet blant annet med konkrete forebyggingstiltak som er viktig for et arbeidsmiljø. Eget sentralt/partssammensatt IA-utvalg bistår partene med å finne løsninger i enkeltsaker de står «fast» i. Den gjeldende IA-avtalen er fra 2014, og det må fremheves et særs godt og konstruktivt samarbeid med NAV. Reviderte oppfølgingsrutiner tilpasset ny IA-avtale er implementert gjennom årlige opplæringer for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Sentralt i dette arbeidet er fokus på arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og ansattes medvirkningsplikt med henvisning til lov- og avtaleverk.

155 154 ORGANISASJON Eksempler på fokusområder: Forflytningsopplæring mot omsorgssektoren, tett oppfølging og tilrettelegging for ansatte som står i fare for å bli syke og satsing på forebygging av vold og trusler. «Jeg gjør forskjellen»; et samarbeid med NAV og ifokus er videreført. Dette er også et tiltak som retter seg mot ansatte som står i fare for å bli syke, og er et kurs i mestring. «Trygg i jobb» et prosjekt for å etablere god kompetanse og systemer for å forebygge at ansatte blir syke eller får problemer med å arbeide etter uheldige hendelser på jobben. Sammen med NAV og andre støtteaktører er dette noen av de tiltak kommunen jobber videre med for å styrke arbeidet med å ha et lavt sykefravær. Kilde KS: Sykefraværstallene på landsbasis i perioden 4. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015 viser at sykefraværet i kommunesektoren økte svakt. Økningen var på 1,6 %. Det totale sykefraværet i kommunene var på 9,9 %. Dette er en økning på 1,3 %. Gjennomførte tiltak/prosjekt for å redusere sykefraværet «På stell» for ansatte i omsorgssektoren HMS/BHT-avdelingen har videreført arbeidet fra foregående år for å imøtekomme ansattes behov for å forebygge plager og skader i forbindelse med tunge løft og forflytninger. I prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune, har ansatte, hovedsakelig i pleie/omsorg fått kurs i arbeidsmåter og teknikker som skåner egen kropp og høyner kvaliteten i pleien. For å bygge kompetansen lokalt er det etablert en ordning der hver avdeling har en ansatt som er forflytningsveileder for sine kollegaer. HMS/BHT-avdelingen er støttespiller for 35 engasjerte og dyktige forflytningsveiledere i omsorgssektoren. I 2014 ble det utviklet en «forflytnings bag» som inneholder enkle hjelpemidler. Den er tilgjengelig på hver avdeling i sykehjem og hjemmesykepleien. Dette prosjektet har midler til drift ut august Det vil bli evaluert når prosjekttida utløper. «Forflytningslaben» ble brukt til 3-timers kurs. I 2015 har ca 100 ansatte fått opplæring i forflytningsteknikk. Det har vært fire nettverkssamlinger med 25 deltakere på hver. I lokale problemstillinger har ca 40 ansatte fått bistand. Det systematiske arbeidet i satsingen har vært å etablere forflytningsveiledere/ressurspersoner i de ulike avdelinger, som får et ansvar for å veilede kollegaer og vedlikeholde teknikkferdighetene i arbeidet. Øvrige tiltak fra HMS/BHT-avdelingen: Lovpålagt helseovervåking Yrkesvaksinasjon og risikovurdering av arbeidsplasser med lovpålagt helseovervåkning, testing av brannmenn mht kondisjon og styrke Fortløpende oppfølging av arbeidsmiljøutfordringer, deltakelse i IA utvalget, bistått oppfølging «Trygg i jobb» Bistått i risikovurdering Samarbeidsmøter med NAV og NAV Arbeidslivssenter, Vestfold Kursing innen HMS til verneombud og ledere der sykefraværsoppfølging er en del av opplæringen «Trygg i jobb» Kurs i konflikthåndtering og sykefraværsoppfølging Oppfølging av syke ved deltakelse i 1. dialogmøte og bedriftsintern attføring Samarbeid med ifokus Tiltaket «Jeg gjør forskjellen» (et samarbeid med NAV og ifokus) har hatt 29 deltakere fra Larvik kommune i Som en del av dette prosjektet er det også arrangert egne ledersamlinger/kurs for ledere i tre virksomheter og i en «underavdeling». Ledergruppene og avdelingen er fulgt opp etterpå. Seniortiltak Larvik kommune har følgende vedtatte seniortiltak: 1. Fra og med det året den ansatte fyller 58 år tilbys en ekstra utviklingssamtale i året 2. Det arrangeres et seniortreff, der programmet er forberedelse til pensjonsalder. Treffet arrangeres hvert annet år for ansatte fra og med det året han/hun fyller 60/61 år 3. Ansatte som ønsker det kan få en avtale med representant fra pensjonskassene (KLP/SPK) for å få en personlig veiledning i forhold til pensjon Det ligger nå til vurdering å arrangere seniortreff hvert år da aktuell aldersgruppe fortsatt er stor. I 2016 er antall 60-åringer 84 stykker mot 98 stykker i 2015.

156 155 Medarbeiderundersøkelse Larvik kommune gjennomførte også i 2015 en stor medarbeiderundersøkelse hvor denne gangen alle ansatte deltok. Dette ble en ny tilnærming da kommunen tidligere har henvendt seg til alle ansatte med 25 % stilling eller mer. Undersøkelsen ble først lansert fra leverandør i september 2015 og ble gjennomført i månedsskiftet oktober/ november. Årets undersøkelse, 10-faktor, er en helt ny medarbeiderundersøkelse for kommunal sektor, som er utarbeidet av Kommuneforlaget, KS og BI. Kulturelle minoriteter Sakset fra tiltaksplanen for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen i Larvik kommune : Kommunen som arbeidsgiver En av hovedutfordringene for å ivareta arbeidsgiverrollen i et flerkulturelt samfunn, er å ha tilstrekkelig kompetanse i takt med samfunnsendringene. Derfor er det valgt å utheve kompetanseheving som et satsningsområde, og som skal gjelde for alle tjenesteområdene i hele organisasjonen. ORGANISASJON Undersøkelsen er forskningsbasert og måler faktorer som er avgjørende for å oppnå gode resultater, og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. 10-faktor er medarbeiderskaps- og ledelsesorientert, samt utviklingsorientert hvor oppdraget står i fokus. Som medarbeiderundersøkelse er dette et dialogverktøy ikke en tilstandsrapport eller faktaundersøkelse. Dette er dog et unikt verktøy for kommunens ledelse, det partssammensatte arbeidet og alle ansatte til også å arbeide spisst med arbeidsmiljøet, og med det ta pulsen på arbeidsplassens indre liv. Resultatene skal svares opp mot måltall og ønsket effekt i strategidokumentet innenfor prioriterte utviklingstiltak i perioden. Medarbeiderundersøkelsen i 2015 gir ikke noe sammenligningsgrunnlag fra tidligere år. Undersøkelsen er helt ny av året og hele organisasjonen er delvis omorganisert, slik at både struktur og undersøkelse er for 2015 det første året etter omlegging. Dette gir kommunen nå et verktøy som et ledd i målrettet videreutvikling hvor år 2015 blir å regne som «år 1» i denne sammenheng. Svarprosenten ligger på 72 %, noe som er likt med 2014 og som må karakteriseres som en tilfredsstillende svarprosent i en stor organisasjon. Enkeltresultatene pr faktor (10 stk.) ligger jevnt over på samme nivå som landsgjennomsnittet og for noen områder noe over. Resultatene blir fulgt opp på arbeidsplassene/avdelingene etter utarbeidet prosess, forbedringstiltak legges inn i virksomhetsplanen, og når arbeidet er avsluttet innenfor tjenesteområdene så ivaretas en samordning av materialet fra HR-avdelingen overfor ledergruppa. Arbeidssteder som har et resultat som krever en nærmere analyse blir fulgt opp særskilt. Utfordringer: Mangelfull kompetanse på flerkulturell forståelse, migrasjon og innvandring blant kommunens ansatte. Få faste ansatte, inkludert ledere, med minoritetsbakgrunn i Larvik kommune. Manglende språk- og arbeidstreningsarena for personer med innvandrerbakgrunn. Mål: Kommunale ledere og ansatte har kompetanse på flerkulturell forståelse og migrasjonsprosesser. Arbeidsstyrken i Larvik kommune skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Larvik kommune bidrar til å kvalifisere høyt utdannede innvandrere til lederposisjoner og styreverv i offentlig sektor. Alle virksomheter i kommunen anvendes som arena for innvandrere med behov for språk eller arbeidstrening. Fra tiltak som er videreført i 2015 nevnes i denne sammenheng: Opplæring i inkludering og mangfold i kommunens lederopplæring. «Mangfoldsprisen» er delt ut for 2. gang til den avdeling/virksomhet som har utmerket seg i å fremme etnisk mangfold på arbeidsplassen. En intervjuordning som er implementert i kommunens ansettelsesreglement. Kildegrunnlaget for tabellene er Larvik kommunes, lønns- og personalsystem, Agresso.

157 156 ORGANISASJON 7.7 HELSE/MILJØ/SIKKERHET OG BEDRIFTSHELSETJENESTE Nærvær og HMS I 2015 har Larvik kommune fortsatt det systematiske og langsiktige arbeidet med å få ned sykefraværet og å videreutvikle nærværskulturen i kommunen. I strategidokumentet for 2015 hadde kommunen mål om å være under 7 %. Kommunen har gjennom flere år arbeidet med tiltak for å opprettholde nærvær på arbeidsplassen. Kompetanseutvikling har vært et viktig tiltak for å sikre overgang fra prosjekt til drift og hverdag. Et annet tiltak for kommunen har vært å opprettholde sin interne bedriftshelsetjeneste med enkle og korte forbindelseslinjer ut i organisasjonen. Den har også vært et effektivt virke for organisasjonen i arbeidet med det systematiske HMS arbeidet og ivaretakelse av helse. Avdelingen utarbeider årlige tjenesteavtaler med kommunen ved siden av at de er representert i samtlige lokale arbeidsmiljøutvalg og i kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg. I løpet av 2015 har tre av medarbeiderne i HMS/BHT-avdelingen sluttet og ressurser skal overføres til ny HR- avdeling. Arbeidet med nærvær vil føres videre fra den nye HR-avdelingen i samarbeid med blant annet de eksterne parter som har en rolle i sykefraværsarbeidet. IA avtalen - Samarbeid med NAV Arbeidslivssenter Nærværsarbeidet henger sammen med nedfelte tiltak i IA avtalen og resultat- og aktivitetsmål innenfor de tre målområdene i avtalen. I 2014 ble det undertegnet ny avtale for perioden Denne blir fulgt opp gjennom arbeidet for og rapporteringen til kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg. Kompetanseheving er et sentralt tiltak i avtalen. Det er etablert et nært samarbeid med NAV arbeidslivssenter hvor hensikten er å ha et godt samarbeid om gode løsninger og tiltak for nærværsarbeidet i kommunen. NAV arbeidslivssenter møter HMS/BHT avdelingen og kommunens personalavdeling i månedlige møter. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og Ifokus (attføringsbedrift i Larvik kommune) har kommunen gjennom 2015 fortsatt tilbudet «Jeg gjør forskjellen» for de som står i fare for å bli syke. Opplegget er et kurs i mestring og som følges tett av kursansvarlige og stedlig leder. 29 ansatte samt lederne i tre virksomheter mottok tilbudet i Kurset blir godt mottatt av både deltakere og ledere. Det har blitt et viktig tiltak i «verktøykassen» for nærværsarbeidet. ibedrift Kommunen har avtale med ibedrift som inngår i en tiltakskjede initiert av Sentralsykehuset i Vestfold og Fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet. Konseptet skal bidra til kompetanse om muskel- og skjelettlidelser og hvordan forebygge slike plager og være et poliklinisk tilbud med kort ventetid. Tilbudet gjelder også lettere psykiske plager hvor det er tilbud om psykologisk veiledning. Målet med tilbudet er at det skal være kort vei fra behov til tiltak når det gjelder plager og utfordringer som er en risiko i dagens arbeidsliv. Alle verneombud i kommunen er kontaktleddet mellom ibedrift og arbeidsplassen. De spiller en viktig rolle også i å påse at kompetansen på muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager føres tilbake til de enkelte arbeidsplasser. Alle avdelinger/ virksomheter i kommunen skal få tilbud om kurs og opplæring fra ibedrift/sykehuset i Vestfold med jevne mellomrom. Kommunen har i forbindelse med rutiner på oppfølging av ansatte, som har vært utsatt for utagering og vold, etablert et samarbeid med ibedrift. Når det er behov for samtaler som krever annet fagpersonell enn leder og BHT, så kan fastlegen henvise til ibedrift. Dersom det er vanskelig å få time hos fastlegen kan bedriftslegen henvise ansatte til psykologsamtaler hos ibedrift. Det har vært noe lav aktivitet i dette tiltaket i Sykefravær/nærvær En viktig brikke i det systematiske arbeidet med arbeidsmiljøarbeidet er også å overvåke fraværstall/ nærværstall. Dette kan gi oss informasjon om hvor det er viktig å være i dialog om bistand og støtte. Rådmannen med sin ledergruppe får månedlige gjennomganger av sykefraværet på kommunalsjef-/ virksomhetsområde. Nærværet for 2015 var noe i overkant av 93 %. En tett statistisk overvåkning sammen med de arbeidsmiljøtiltak som er iverksatt, et kontinuerlig fokus og samarbeid om nye virkemidler og tiltak, er med på å styrke nærværet og de mål som er satt for nærvær. I 2013 etablerte kommunen et sentralt partssammensatt IA utvalg som har videreført sitt arbeid i Utvalget er satt til å behandle de «vanskelige» sykefraværsløpene, og som virksomhetene ikke finner gode løsninger på innenfor eget område. Utvalget kvalitetssikrer den interne oppfølgingen og initierer veien videre.

158 7.8 MELDINGSORDNINGEN FOR INNBYGGERE Meldingsordningen er ett av flere verktøy som skal bidra til at utvikling av kommunens tjenester skjer i samspill med innbyggerne. Ordningen sikrer en systematisk registrering og oppfølging av meldinger fra kommunens innbyggere og er et virkemiddel for å synliggjøre innbyggernes forventninger og erfaringer med de kommunale tjenestene. Oppfølging av innkomne meldinger er et bidrag til dialogen mellom kommunen og dens innbyggere, og er sammen med andre dialogverktøy med på å sikre kontinuerlig utvikling og forbedring av kommunale tjenester. Hvert år analyseres de innkomne meldingene, både på resultatenhetsnivå og for kommunen som helhet. Sammenstilt med andre resultater, er meldingsordningen et nyttig vurderingsgrunnlag for prioriteringer og iverksetting av korrigerende tiltak. 157 ORGANISASJON Oversiktene under viser meldinger i 2015 fordelt etter område og virksomhet. Region: Antall: Fordelt på virksomhet: Antall: Region mangler 88 Brunlanes 1 Helse og rehabilitering 1 Byskogen 1 Kommunalteknikk 100 Bøkeskogen 1 Larvik brannvesen 1 Frostvedt 3 Larvik kommunale eiendom 3 Nanset 2 Omsorg nordøst 6 Sentrum 6 Oppvekst sentrum 2 Stavern 4 Plan, byggesak, landbruk og geodata 2 Tjølling 2 Samfunnskontakt og bibliotek 1 Torstrand 2 Sentraladministrasjon 3 Ula/Kjerringvik 1 Uspesifisert 4 Veldre 1 Verningen 2 Vollen 1 Totalt Totalt Meldingsordningens utvikling siste 10 år: Årstall Totalt Kommentarer Etter 2008 er det en stor nedgang i antall meldinger. Bakgrunnen for dette er at meldekortene ikke lenger sendes ut i papir. I tillegg har kommunen tatt i bruk sosiale medier (twitter, facebook, chat) som nye dialogarenaer. Av de totale antall meldinger får Kommunalteknikk (KMT) over 80 %. Meldingene til KMT gjelder i hovedsak kategoriene veivedlikehold og gatelys, renovasjon/avfall, trafikksikkerhet og parker/friområder. Rådmannen vil i sitt arbeid med implementering av nytt kvalitetssystem (inklusiv nytt meldingssystem/ avvikssystem) og styrking av kommunens informasjonsarbeid, vurdere en avvikling av denne meldingsordningen rettet mot innbyggerne, men med det mål at dialogen/informasjonen med innbyggerne samlet sett blir styrket.

159 ETIKK ORGANISASJON Kommunen jobbet aktivt med etikk både blant ansatte og folkevalgte også i Spesielt kan nevnes: Reviderte etiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret i mars 2015 Vedtatt at etiske retningslinjer skal omfatte folkevalgte Folkevalgtopplæring med tema etiske retningslinjer og varsling Implementering av reviderte etiske retningslinjer og varsling i kommunen Larvik kommune ble tildelt den nasjonale Etikkprisen 2015 Etiske retningslinjer Etter gjennomført saksutredning i et trepartssamarbeid med en påfølgende politisk høring, ble det vedtatt i kommunestyret i mars at etiske retningslinjer også skal omfatte folkevalgte. Både folkevalgte og ansatte skal signere for at retningslinjen er mottatt og lest. Arbeidsgiver har i oppdrag å legge til rette for dilemmatrening i organisasjonen. Det er i den forbindelse utarbeidet et støttemateriale som omfatter en presentasjon av de etiske retningslinjene, generelle case som avdelingene bør diskutere i tillegg til en prosessveileder. Dette er distribuert til alle virksomhetene i kommunen. Hvert arbeidssted skal drøfte dilemmaer fra egen arbeidshverdag. Det er viktig at det blir jobbet kontinuerlig med dilemmatrening slik at det blir en god kultur for dette. Implementeringsarbeidet er godt i gang. På ledersamlinger med kommunalsjefer og virksomhetsledere har rådmannen vist frem retningslinjene og gjennomført dilemmatrening. Det er videre gjennomført opplæring rundt om i mange ledergrupper og avdelinger, blant annet i Sentraladministrasjonen, Areal og teknikk og i Helse og omsorg, for å nevne noen områder. Det er et lederansvar å gjennomgå retningslinjene med de ansatte, samt sikre at hver enkelt signerer retningslinjen. Etiske retningslinjer og varsling var eget tema på folkevalgtopplæringen i november. Der ble det vist frem en forenklet presentasjon av temaene og det var casediskusjon. Etiske retningslinjer er tilgjengelig på kommunens intranett, og retningslinjen er nå en del av arbeidsreglementet. Etiske retningslinjer er også lagt ut på internett. Larvik kommune ved Helse og omsorg mottok Etikkprisen I begrunnelsen står det at kommunen utmerker seg ved at etikkarbeidet er innovativt, faglig solid og godt forankret. Det vises også til at Larvik har arbeidet grundig og systematisk med utvikling og implementering av etikkarbeidet. Rådmannen ønsker å utvikle dette systematiske arbeidet til hele organisasjonen. Varsling Kommunens interne varslingsrutine er revidert, og det er utviklet et elektronisk skjema som forenkler varsling. Ansatte har en lovbestemt rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Som ansatt kan du varsle den enkelte virksomhet, leder, verneombud, tillitsvalgt eller varslingssekretariatet. Varslingssekretariatet ledes av kommuneadvokaten. Rutinen er i samsvar med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Rutine for varsling av kritikkverdige forhold er tilgjengelig på kommunes intranett. Det følger med en varslingsplakat til oppslag. På ledersamlinger med kommunalsjefer og virksomhetsledere har rådmannen vist frem varslingsrutinen. Det er videre gjennomført opplæring rundt om i mange ledergrupper og avdelinger, blant annet i Sentraladministrasjonen, Areal og teknikk og i Helse og omsorg, for å nevne noen områder. Det er et lederansvar å gjennomføre opplæringen med sine ansatte. Det er lagt til rette for ekstern varsling i kommunen med eget skjema som skal benyttes av innbyggerne. Dette skal legges ut på no. I denne rutinen gjenstår det å få en konsesjon fra Datatilsynet.

160 7.10 INTERNKONTROLL 159 I den enkelte kommune er det kommunestyret som har det øverste ansvaret for all kommunal virksomhet (egenkontroll). Kommunal egenkontroll er den kontrollen kommunen selv gjennomfører i egen virksomhet basert på kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg, revisjon og internkontrollen til administrasjonssjefen. Kommunestyret har det overordnede kontrollansvaret for den kommunale virksomheten, og velger kontrollutvalget som er kommunestyrets kontroll- og tilsynsorgan. Kommunerevisjonen gjennomfører revisjon og pålagte kontrolloppgaver. ORGANISASJON Rådmannens internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til administrasjonssjefen etter kommuneloven; Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Kommuneloven 23 nr 2. Kommuneloven bruker ikke begrepet internkontroll, men har en formulering om «betryggende kontroll». Bestemmelsen innebærer både et ansvar for å ha tilstrekkelig kontroll og et krav om prosess for å sikre kontroll, men er for øvrig svært overordnet. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i kommunen. I praksis kan en si at internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp det å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes Administrasjonssjefen har blant annet ansvar for at saker som blir lagt fram for folkevalgte organer er forsvarlig forberedt, samt å følge opp politiske vedtak. Intern kontroll dreier seg i stor grad om å være beredt og å forebygge, og å gjøre dette på en slik måte at det gir trygghet for at kommunens utvikling går i ønsket retning. Internkontroll kan overlappe virksomhetsstyring, men er i større grad risikobasert, enn mål- og resultatstyring (som har oppmerksomhet på å realisere mål). I modell for internkontroll er «formalisering» en av tre forutsetninger for betryggende kontroll. En sentral del av formaliseringen er organisering, ansvar og roller. Arbeid med internkontroll skiller seg ikke fra annen ledelse. Dette innebærer at ansvarsdeling for internkontroll bør følge kommunens oppbygging og tilpasses den helhetlige virksomhetsstyringen. Tilsvarende bør ansvar for internkontroll kobles sammen med andre lederoppgaver; økonomi, ansvar for kvalitet/fag, og for personalforvaltningen. Likeledes må det være toveis kommunikasjon, og informasjon må flyte mellom ulike nivåer. Dette vil bidra til at virksomhetsstyringen og internkontrollen trekker i samme retning slik at alle nivåer og

161 160 ORGANISASJON virksomheter har felles plattform og forståelse for arbeidet, og slik at hele organisasjonen arbeider for realisering av felles mål. En godt organisert internkontroll har også effekt på kulturen, dersom en organiserer med sikte på læring, forbedring og deling, så vil denne tilretteleggingen smitte til praksis og etter hvert bli internalisert (en ubevisst kultur, noe som gjøres fordi det er naturlig). Det kan spesielt pekes på: Betydningen av å følge opp kritiske risikoer: Rapportering av betydelige risikoer, og evne/vilje til å håndtere (redusere) slike. Evne og vilje til å lære av uønskede hendelser, avvikshåndtering: Læringssløyfer, kvalitets- og forbedringsarbeid Ansvar for vedlikehold og evaluering av internkontrollen. For eksempel hvorvidt iverksatte tiltak har ønsket effekt, om rapporteringen fungerer etter intensjonene og gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, om risikovurderingene er tilstrekkelige eller for omfattende osv. Larvik kommune har over år hatt et helhetlig kvalitetsstyringssystem, hvor internkontroll inngår i dette. Dette system skiftes nå ut med et nytt system (TQM), hvor det foretas en full gjennomgang av alle prosesser. I den sammenheng tas det også i bruk nye prosedyrer/dataprogrammer for risikovurderinger og for avviksbehandlinger. Dette er en stor omlegging og vil foregå også i hele 2016 før nytt system er implementert i hele organisasjonen. I Larvik kommune følges ansvarsfordelingen i internkontrollen i hovedsak veileder utarbeidet av KS; I internkontrollen fokuserer rådmannen på følgende hovedpunkter: Organisering En tydelig ansvarsfordeling gjennom administrativ organisering og godkjenning av mandater forankret i rådmannens ledergruppe for utøvelse av oppgaver som ikke følger linjeorganisasjonen. Delegering Avklart myndighet til den enkelte gjennom delegasjonsbrev fra overordnet til underordnet i stilling eller til person. Verdigrunnlaget Ansatte skal være godt kjent med verdi grunnlaget og signere på at de har forstått kommunens etiske retningslinjer. Etikk inngår i kommunens interne lederskole, og det gjennomføres etisk dilemmatrening i alle virksomheter/avdelingen Årlig systemgjennomgang Det gjennomføres en årlig systemrevisjon i alle virksomheter hvor systematisk evaluering, justering og melding til overordnet nivå om styringssystemet gis fokus.

162 161 Kontinuerlig forbedring Kontinuerlig forbedring ivaretas gjennom risikovurderinger og avviksordningen, og ved å sette fokus på forbedringsarbeid i arbeidet med virksomhetsplanen. Sentrale verktøy/metoder som LEAN og DIVERSITY ICEBREAKER benyttes og gis fokus i intern lederskole. Risikostyring Ivaretas gjennom risikovurdering av alle kritiske prosesser i alle virksomheter. Prosedyre og metode inngår i kvalitetssystemet. Eksempler på risikoelementer er: Miljøskade, økonomisk styring, helseskade, brudd på lover og myndighetsmisbruk. Varsling Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold, som brudd på lover, regler eller etiske retningslinjer, til noen som kan gjøre noe med det. Varslingsordningen skal gjøre det enkelt og trygt å varsle om lovbrudd, brudd på etiske regler, og andre kritikkverdige forhold utført av ansatte i Larvik kommune eller mot Larvik kommune. Ansatte har en lovbestemt rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Larvik kommunes varslingsordning er åpen for både ansatte og for eksterne (brukere, leverandører og andre), og alle oppfordres til å si fra eller varsle ved kjennskap til brudd på lover og regler som: korrupsjon og økonomiske misligheter som tyveri og underslag brudd på anskaffelsesreglene brudd på arbeidsmiljøregler og sosial dumping upassende gaver eller bonuser mobbing, trakassering eller diskriminering brudd på kommunens etiske regler fare for liv og helse Brukerfokus Internkontrollen styrkes ved godt utviklet brukerfokus i alle virksomheter gjennom obligatorisk årlig gjennomgang ved utarbeiding av virksomhetsplan. Brukerfokus skal både sikre god kunnskap om brukernes opplevelse av kvalitet i tjenestene, fange opp avvik i levering av tjenester og som innspill til videreutvikling av tjenestene. Etablering av ulike råd, ombud, brukerpanel, overvåking av presseoppslag og tilgjengelighet i servicekontor og sosiale media styrker muligheten til å fange opp svakheter og muligheten til forbedring. Oppsummert arbeider rådmannen med ivaretakelsen av internkontrollen etter følgende hovedkriterier: Internkontrollen skal være en del av ordinær ledelse og integrert med virksomhetsstyringen Internkontrollen og kontrollaktiviteter må være risikobasert Internkontrollen skal være formalisert og dokumentert ORGANISASJON Økonomisk internkontroll Ivaretas gjennom prosedyre for økonomisk månedsrapport fra alle avdelinger, virksomheter og kommunalsjefer til rådmannen hvor konklusjonene aggregeres oppover i styringslinjen. Ivaretas ved rutiner og prosedyrer for anvisning og attestasjon ved alle utbetalinger Ivaretas ved prosedyrer for innkjøp til Larvik kommune.

163 162 DEL 8 VEDTAKETS VERBALPUNKTER VEDTAKETS VERBALPUNKTER

164 Strategidokument , med mål og økonomiske rammer pr virksomhetsområde/ rapporteringsområde slik det framgår av Hoveddokumentets kapitler 2 og 5, vedtas i samsvar med rådmannens innstilling, med følgende endringer: (Se oversikt/tabell «Endringer i tjenesteområdenes rammer» i Strategidokumentets del 5 Økonomiplan. Endringene er innarbeidet i virksomhetenes rammer.) Implementert. 2. Det tas opp lån begrenset oppad til 70 mill kr innenfor ordningen med Startlån i Husbanken i Oppstår det behov for ytterligere låneopptak i løpet av 2015, tas det opp som egen sak i kommunestyret, eventuelt ved behandlingen av tertialrapport 1 eller 2. Ved årets slutt har Husbanken utbetalt kr Larvik kommune har bevilget og lånt ut kr i I henhold til rådmannens forslag tas det opp eksterne lån til investeringer med til sammen kr i Rådmannen gis fullmakt til å bestemme tidspunkt og betingelser for låneopptak. Dette gjelder også valg av långiver og låneform innenfor den låneramme som vedtas av kommunestyret. Lånenes avdragstid settes lik det som maksimalt er mulig etter gjennomsnittlig avskrivningstid for anleggsverdi-porteføljen i kommunens regnskap pr (minimumsavdrag). Fremdriften i bygge- og investeringsprosjekter bestemmer i noen grad tidspunktet for låneopptak innenfor året. For øvrig tas nye lån opp i tråd med bestemmelsene i kommunens strategi for opptak av lån. I 2015 er det tatt opp lån med kr Differansen i forhold til regulert budsjett knytter seg til endret fremdrift innenfor deler av investeringsprosjektene. Hvert enkelt prosjekt er nærmere omtalt senere i årsrapporten. Det vises også til sak om gjenbevilgning av investeringsmidler i 2016, knyttet til vedtatte prosjekter fra Det gjenbevilges kr i lånefinansiering til tidligere vedtatte investeringer som ikke er fullført eller forventes å være fullført pr , iht omtale i kap 4. Rådmannen får fullmakt til å budsjettregulere investeringsbudsjettene i 2014 og 2015 i samsvar med en slik gjenbevilgning (nedregulering i 2014 og oppregulering i 2015). Gjennomført i tråd med vedtaket. 5. Kommunale gebyrer, betalingssatser mv skrives i 2015 ut etter satser som fastsettes i særskilte saker. Skatt på inntekt og formue innkreves etter maksimalsatser. Implementert. 6. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettregulere avsetninger på tjenesteområdet «Fellesutgifter» knyttet opp mot pensjon og lønnsoppgjør og fordele på virksomhetsområdene. Utføres løpende. 7. I forbindelse med endringer, som er gjort i ledelse og organisering i Larvik kommune i 2014, er det fortsatt behov for enkelte budsjettjusteringer i Rådmannen gis fullmakt til å flytte nødvendige budsjettmidler mellom tjeneste- og virksomhetsområder i tråd med ferdigstillelse av omorganiseringen. Rådmannen rapporterer de endringer som gjøres i første tertialrapport Det er rapportert på dette i første tertialrapport i Dette er også gjennomgått i 2. tertialrapport, men ingen endringer ble da rapportert. 8. Den årlige disponible del av avkastningen fra POF prioriteres til ekstraordinær nedbetaling av lån til oppgradering av skolebygg. Følges opp ved avslutning og behandling av regnskapet for Tidligere vedtak i kommunestyret om særlig rapportering til kommunestyret (melding) for alle investeringsprosjekter over 7,5 mill kr, iht KST-sak 004/08, punkt 1, oppheves. I tertialrapportene gis det heretter en utvidet rapportering for status og fremgang i større enkeltprosjekter, iht også punkt 2 i KST-sak 004/08. Fulgt opp i tertialrapport 1 og Rapporteringen til kommunestyret i 2015 skjer gjennom fremleggelse av tertialrapporter pr utgangen av april og august, som behandles i kommunestyrets møter i juni og oktober. Fremmet til behandling iht vedtaket. 11. Når Stortinget har fattet sitt endelige budsjettvedtak, innarbeides konsekvensene i Strategidokumentet , og det legges frem en sak for formannskapet i februar Gjennomført som forutsatt i vedtaket. VEDTAKETS VERBALPUNKTER

165 164 VEDTAKETS VERBALPUNKTER 12. Rådmann inviterer til en dialogsamling med folkevalgte våren 2015, med tema oppbygging /struktur og måltall på kommunens styringsdokumenter / strategidokumentet. Samlingen ble tatt inn i politisk møtekalender, datofestet til 11. juni. Ble ikke gjennomført på grunn av få påmeldte. 13. Konkrete tiltak for å oppnå kulepunkt 6 under samfunnsmål 3 i Kommuneplanens samfunnsdel : «Larvik fremstår som et interkulturelt samfunn» legges inn i kulturplanen. Kulturplanen er under arbeid og kommer til politisk behandling 1. halvår Konkrete tiltak for å oppnå kulepunkt 6 under samfunnsmål 3 innarbeides. 14. Sak om «Bylab Larvik» fremmes mai Sak ble fremmet til kommunestyrets møte i mai som forutsatt i vedtaket. Bylab ble åpnet i januar Videre utvikling og ambisjoner for Larvik Arena tas inn i Kulturplanen. Kulturplanen er under arbeid og kommer til politisk behandling 1. halvår Videre utvikling og ambisjoner for Larvik Arena innarbeides i planen. 16. Larvik kommunes engasjement i Thor Heyerdahl instituttet og videre satsing på Thor Heyerdahl byen avklares i egen sak i mai Sak ble fremmet til kommunestyrets møte i mai som forutsatt i vedtaket. 17. På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngang og andre eksterne faktorer, bes det om at formannskapet får månedlige tilbakemeldinger på økonomisk status, på lik linje med Mal for rapportering fra 2013 følges. Rapportering iht vedtak er gjort pr februar og september. Tertialrapportering pr april i juni og pr juli i oktober. 18. Etterbruken av Frostvedt skole avklares før kommunestyrets møte i juni Området skal fortsatt være åpent for allmennheten. Oppvekstkomiteen involveres aktivt i prosessen. Sak ble fremmet til kommunestyrets møte i juni. 19. Larvik kommune vil legge til rette for flere lærlingeplasser for voksne. Larvik kommune har 47 lærlinger. Det er 2 mer enn planlagt og gjennomføres innenfor avsatt økonomisk ramme. 20. Larvik kommune viderefører engasjementet med «Aktiv Larvik» for 2015 og videre. Tiltaket finansiert innenfor rammen ut For 2016 er tiltaket vedtatt ved behandling av Strategidokumentet. 21. Tempoet på sanering av asbestledninger, 8 mill kr pr år, opprettholdes. Distriktene prioriteres ved saneringen. Utskiftingen følger oppsatt fremdrift. De fleste vannledningene av asbestsement er lokalisert i distriktene. Vannledninger med hyppige brudd prioriteres. 22. Kommunestyret ber Rådmannen igangsette en søknadsprosess til Staten med tanke på at Larvik kommune ønsker å bli en pilotkommune med tilhørende følgeforskning for gratis skolemat til elevene i grunnskolen fra og med skoleåret 2015/2016. Søknad ble sendt og en mottok negativt svar fra Helse- og omsorgsdepartementet.melding om dette er lagt frem for kommunestyret. 23. Larvik kommune har en god strategisk beliggenhet med hensyn til logistikkvirksomhet. Larvik Havn-Elveveien-Ringdalskogen og andre sentralt beliggende næringstomter gjør at forholdene ligger til rette for at Larvik kan etablere seg som det viktigste logistikk-knutepunktet for Telemark, Vestfold og Buskerud. Det fordrer et betydelig samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å stimulere til og legge til rette for etablering av virksomhet av dette omfanget. Rådmann, Larvik Havn og aktuelle parter fra næringslivet utarbeider en konkret plan for å gjøre Larvik til det viktigste logistikk-knutepunkt på Østlandet. Gitt en melding om arbeidet til kommunestyrets møte i mars Ikke utarbeidet plan, men det er arbeidet med temaet logistikk på flere arenaer.

166 Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en oversikt over hvilke stillinger og funksjoner alle tidligere RE-ledere innehar. Kommunestyret ber Rådmannen oversende organisasjonskart som omfatter alle med personalansvar ned til laveste nivå. Dokumentene er lagt fram for kommunestyret. 25. Kommunestyret slutter opp om «kunnskapsbyen» som er i emning i Hammerdalen gjennom PI- barnehagen, Newtonrommet og den ferdig prosjekterte Matteparken. Kommunen skal gjennom sine fremtidige prioriteringer bygge opp under denne utviklingen sammen med tiltak egnet til å styrke Politihøyskolen i Stavern. Tas til etterretning i videre arbeidet. 26. Rådmannen kontakter Larvik by AS for å undersøke muligheten for et fremtidig samarbeid for å realisere skøyteis på torget vinterstid. Kommunen skal fortrinnsvis bidra til drift av en skøytebane vinterstid, men også et investeringstilskudd må vurderes. Rådmannen legger frem en sak med forslag til finansiering i forbindelse med 1. tertial Sak ble fremmet til kommunestyrets møte i juni Larvik kommune skal tilrettelegge for at innbyggere og besøkende kan benytte sykkel som transportmiddel, som trening, rekreasjon og opplevelse. Det settes av driftsmidler på 10 mill kr i egenandel i 2018 som medfinansiering til gang- og sykkelvei mellom Stavern og Helgeroa. Strekningen har høyeste prioritet lokalt i det neste Fylkeskommunale handlingsprogrammet som løper fra Følges opp gjennom innspill til det Fylkeskommunale handlingsprogrammet. 28. Rådmannen bes legge frem for kommunestyret en plan for salg av kommunal eiendom. Uutnyttet eller svakt utnyttet eiendomsmasse bør i utgangspunktet avhendes. Eiendom arbeider med en overordnet plan for kommunens eiendommer. Som en del av denne planen vil det fremlegges en oversikt over hvilke eiendommer som bør selges. 29. Rådmannen bes legge frem en sak om en bedre utnyttelse av Presteløkka rehabiliteringssenter. Rådmannen vurderer om noen av kommunens andre enheter kan passe inn på Presteløkka og ta i bruk lokaler av høy kvalitet som i dag står tomme. Politisk sak er fremmet 1 halvår Rådmannen bes fremme en sak der kommunens behov for omsorgsboliger vurderes. Rådmannen bes samtidig vurdere hvordan offentlige og private aktører på en kostnadseffektiv måte kan bidra til utvikling av attraktive boliger. Politisk sak blir fremmet i Inngangen i Larvik kirke er ikke tilfredsstillende etter lovverket om universell utforming. Blant annet er adgangen til toalettene nærmest utilgjengelig for bevegelseshemmede. Tilgjengelighetsloven paragraf 10, «Universell utforming av bygninger, anlegg mv». For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmenheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Larvik menighetsråd er i ferd med å samle inn penger til formålet, men trenger støtte fra Larvik kommune hvis det skal kunne realiseres innen rimelig tid. Vedtak: Larvik kommune vurderer muligheten for å bevilge penger til dette formålet ved tertial behandlingene inneværende år, men senest på nyåret Vurdering gjøres i tråd med vedtaket. 32. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak ved behandling av årsregnskapet der økonomien knyttet til utvidelse av Tanum kirkegård behandles. Tanum kirkegård er tatt med i kommunestyresaken om årsregnskap Rådmannen reduserer bruken av deltidsstillinger i kommunen. Det bør være et overordnet mål at ansatte i uønsket-deltidsstilling får tilbud om større stillingsbrøk fremfor å benytte ekstravakter, pensjonister og overtidsbetaling. Administrasjonen legger fram en oppstartsak i første halvdel av Målet er å intensivere arbeidet med å redusere bruken av deltid, såkalte "ringevikarer" og midlertidige stillinger i kommunen. Gjennom et trepartssamarbeid skal tiltak identifiseres, deretter skal ulike tiltak prøves ut i praksis før tiltak som har effekt settes ut i livet. Sak er fremmet som forutsatt i vedtaket. VEDTAKETS VERBALPUNKTER

167 166 DEL 9 ØKONOMISKE OVERSIKTER ØKONOMISKE OVERSIKTER