Årsrapport 2016 Larvik kommune

Transkript

1 Larvik kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER I PERIODEN HOVEDUTFORDRINGER FIRE MÅLOMRÅDER EFFEKTMÅL PLANSTRATEGI FOR PERIODEN KULTUR OG OPPVEKST OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK MÅL FOR HOVEDTJENESTEN EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN ØKONOMIKOMMENTARER: INVESTERINGSTILTAK: VIRKSOMHETENE INNEN KULTUR OG OPPVEKST HELSE OG OMSORG OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK MÅL FOR HOVEDTJENESTEN EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN ØKONOMIKOMMENTARER: INVESTERINGSTILTAK: VIRKSOMHETER INNEN HELSE OG OMSORG AREAL OG TEKNIKK OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK: MÅL FOR HOVEDTJENESTEN EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN ØKONOMIKOMMENTARER: INVESTERINGSTILTAK: VIRKSOMHETENE I AREAL OG TEKNIKK EIENDOM OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK: MÅL FOR HOVEDTJENESTEN EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN ØKONOMIKOMMENTARER: INVESTERINGSTILTAK: VIRKSOMHETENE INNEN EIENDOM INTERNE FUNKSJONER OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK MÅL FOR HOVEDTJENESTEN EFFEKTMÅL FOR HOVEDTJENESTEN ØKONOMIKOMMENTARER: INVESTERINGSTILTAK: VIRKSOMHETER/RAPPORTERINGSOMRÅDER INNEN INTERNE FUNKSJONER ORGANISASJON INNLEDNING ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK LIKESTILLING ARBEIDSTID KOMPETANSEHEVING FRAVÆR HELSE/MILJØ/SIKKERHET OG BEDRIFTSHELSETJENESTEN MELDINGSORDNINGEN FOR INNBYGGERNE ETIKK Årsrapport 2016 Side 1

3 7.10 INTERNKONTROLL VEDTAKETS VERBALPUNKTER VEDTAKSPUNKTER VEDRØRENDE ØKONOMI OG RAPPORTERING VERBALPUNKTER ØKONOMI KOMMENTARER TIL DRIFTSREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSBUDSJETT/-REGNSKAP ANDRE ØKONOMISKE OVERSIKTER ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSBUDSJETT/-REGNSKAP ØKONOMIKOMMENTARER INVESTERINGER RAPPORT - PROSJEKTER OG DELPROSJEKTER INVESTERING KMT RAPPORT - PROSJEKTER OG DELPROSJEKTER INVESTERING EIENDOM Årsrapport 2016 Side 2

4 Årsrapport Hovedprofil og prioriteringer i perioden I denne delen beskrives status for oppfølging av del 1 i Strategidokumentet Her fremgår hvilke mål og strategier som er igangsatt i 2016 og status for disse og hvilke som en forutsetter starter opp senere i planperioden, altså i perioden I denne delen beskrives også status for oppfølging av planstrategien slik denne ble vedtatt i Strategidokumentet Her fremgår hvilke planer som er igangsatt i 2016 og status for disse og hvilke planer som er forutsatt startet opp senere i planperioden, altså i perioden Tjenesteområder del 2-5 I disse delene beskrives oppfølging av delene 2-5 i Strategidokumentet Det rapporteres på profil og prioriteringer, innsatsområder, endringstiltak og økonomiramme for hvert tjeneste- og rapporteringsområde. Det rapporteres på økonomi og framdrift i gjennomføring av vedtatte økonomiske endringstiltak tilknyttet hvert område. Organisasjon I denne delen presenteres oversikt over antall ansatte, arbeid med likestilling, arbeidstid, kompetanseheving, fravær, lærlinger, helse, miljø og sikkerhet og bedriftshelsetjeneste, meldingsordningen for innbyggerne, etikk og internkontroll. Vedtakets verbalpunkter I forbindelse med behandling av Strategidokument ble det vedtatt verbalpunkter. I denne delen rapporteres status på oppfølging av disse. Økonomiske oversikter Denne delen inneholder økonomiske oversikter. Delen inneholder også rapport på investeringer innen tjenesteområdene Kommunalteknikk og Eiendom. Mesterfjellet skole, foto Bjørn Jakobsen, Østlands-Posten Årsrapport 2016 Side 3

5 1 Hovedprofil og prioriteringer i perioden 1.1 Hovedutfordringer Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse Befolkningsvekst Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig. Med en forventet lavere nasjonal vekst er dette et svært ambisiøst mål for Larvik. Befolkningsveksten i Larvik de tre første kvartalene tilsier en årsvekst på 0,6 prosent i 2016 dersom gjennomsnittlig kvartalsvis vekst opprettholdes. Tilsvarende forventes nasjonal vekst å bli 0,8 % i Det er ikke presisert ved fastsettelsen av målet om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er en målgruppe i vedtatt kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: Kunnskaper om drivkrefter for befolkningsvekst Mål: Larvik kommune har deltatt i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål var å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. I analysen som er utført for Larvik pekes det spesielt på at vekst i næringslivet og arbeidsplasser er den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. Kunnskapen fra prosjektet er tatt inn i vedtatt kommunikasjonsplattform og næringsplanen. Utvikle attraktive byer og tettsteder Mål: Kommunedelplanen for Larvik by og Stavern by ble fullført i Kommunedelplanene avklarer rammer for disponering av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig er planprogram for utvikling av Indre Havn vedtatt. En attraktiv by er svært sentralt for å bli en attraktiv bokommune. Det harmonerer også med tilbakemelding fra potensielle tilflyttere, slik dette kom fram i arbeidet med kommunikasjonsplattformen. Drift av Bylab skal være et sentralt element i arbeidet med å utvikle en mer attraktiv by. Det er også etablert et gårdeiersamarbeid, som er organisatorisk organisert under Larvik By. Gårdeiersamarbeidet er et viktig virkemiddel for å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon. Arbeidet med mulighetsstudiet for helhetlig transportløsning for Larvik by er samordnet med mulighetsstudiet for jernbanestasjonslokalisering, og er et svært viktig element i videreutvikling av byens attraktivitet. Disse planene/tiltakene skal samlet bidra til en fremtidsrettet byutvikling. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ble ferdigstilt i I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsområdene fastlegges. Planlegging, behovsprøving og utforming av molo/gjestehavn gjennomføres i en separat prosess, parallelt med planprogrammet for Indre Havn. Dette arbeidet vil fortsette i 2017, blant annet med grunnundersøkelser. Bylab har vært i drift siden februar 2016, og er blitt en viktig arena for diskusjoner om byutvikling og store planer som berører områdene innenfor Larvik by. Larvik kommune deltar i gårdeiersamarbeidet. Boligplanlegging boligbygging Mål: Kommuneplanens arealdel er revidert med et særlig fokus på bolig og næring. Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i langsiktig planarbeidet for utvikling av attraktive boområder med fokus på barnefamilier. Det er god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by, og Årsrapport 2016 Side 4

6 disse prosjektene er viktig for fortetting av byen jfr. vedtatt arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel. Disse prosjektene er vesentlige for å utvikle et mer urbant by-tilbud, noe som er tillagt stor vekt i målgruppen for befolkningsveksten. Ny boligplan ble planlagt vedtatt 2015 og denne fastlegger strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er i planen fastlagt hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig er det vedtatt at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligbygging. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder oppfølgingen av mål om boligbygging i perioden. Kommunen selv er engasjert i boligutvikling i områdene Solstad Vest i Stavern, Torpefeltet i Helgeroa og Guriskogen i Tjølling. Disse tre områdene ble ferdig regulert i Solstad vest er under oppføring og boenhetene ligger for salg. Kommunen har hånd om ca. 50 % av boligene i feltet. Guriskogen og Torpefeltet vil komme til realisering i løpet av 2018 med hhv 122 boenheter og 32 tomter. Videre er kommunen engasjert i utvikling av Martineåsen. Kommunen deltar i og koordinerer grunneiersamarbeidet. Prosessen med grunneiersamarbeid ble påbegynt i 2016 og fortsetter i Samtidig har det vært gjennomført nødvendig utredningsarbeid ift hydrologi og VVA planlegging, med sikte på godkjent områdeplan i løpet God infrastruktur Mål: Det planlegges i perioden frem til 2030 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til Telemark etter at motorvei til Osloområdet nå er ferdigstilt. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik vil sluttføres i Planrammene for 2017 muliggjør ikke ferdigstilling av kommunedelplan for hele strekningen Tønsberg Larvik i 2018 som tidligere planlagt. Planprogram for hele strekningen er planlagt sendt på høring og vedtatt i 2017, mens videre planlegging og utredning av planstrekningen Furustad Larvik vil skje i Det er viktig for Larvik kommune at man raskest mulig avklarer linje og plassering av jernbanestasjon. Torp flyplass er også svært viktig infrastruktur for Larvik og regionen for å utvikle en god stedsattraktivitet. Larvik må derfor i perioden engasjere seg i en positiv utvikling av Torp flyplass, og sikre at vei og bane er godt koblet opp mot flyplassen sett fra Larvik. Det er til slutt viktig å sikre en strategisk utvikling av Larvik havn, som en regional havn hvor det som er av størst interesse for Larvik er hvordan havna bidrar til verdiskaping i næringslivet og etablering av arbeidsplasser i Larvik og regionen. Mulighetsstudiet for helhetlig transportløsning leveres Larvik kommune i mars Mulighetsstudiet for lokalisering av jernbanestasjon ble avlevert i Planprogrammet for kommunedelplan for ny jernbanetrase mellom Tønsberg og Larvik kommer på høring tidlig i mars og i 6 uker. Kommunestyret er høringsinstans. Rådmannen har startet arbeidet med en logistikkplan, i et partnerskap med næringsforening og det kommunale foretaket Larvik havn. Også Høgskolen Sørøst- Norge og Vestfold Fylkeskommune deltar i arbeidet. Farrisbruas spesielle arkitektur vil bli et spektakulært landemerke ved avkjøringen til Larvik. Årsrapport 2016 Side 5

7 Nye arbeidsplasser Mål: Undersøkelser viser at Larvik kommune over noe tid har hatt for liten vekst i antall nye arbeidsplasser sett opp mot faktisk befolkningsvekst. Vedtatte tiltak i næringsplanen, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via Larvik Næringsforening og FNL blir sentralt. Utviklingen med nyetableringer og antall arbeidsplasser var positiv i 2015, og det er svært sentralt at denne utviklingen fortsetter i årene som kommer. Larvik kommune jobber med å legge til rette for nye næringsetableringer. Et godt omdømme og attraktive næringsarealer som svarer til næringslivets behov er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted. Næringsplanen danner grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden, og administrasjonen er styrket fra 2016 for å kunne følge opp vedtatte planer og ambisjoner. Kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling Mål: Kommunestyret vedtok kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling i 2015, med tilhørende tiltaksplan for Det blir viktig å følge opp ambisjonene i plattformen i perioden, og gjennomføre tiltaksplanen. Selv om kommunen må lede an i dette arbeidet forutsetter et godt resultat et godt samarbeid mellom kommunen og andre samfunnsaktører. Samordnet innsats fra kommunen, og spesielt næringslivet, gis stor oppmerksomhet. Et styrket informasjonsarbeid mot innbyggerne om utvikling av kommunen inngår i kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling, i tillegg til å være en del av kommunens generelle informasjonspolitikk. Høsten 2016 ble etablert som en viktig kanal for kommunens kommunikasjonsarbeid. Gjennom og ulike Facebook-sider har kommunen en aktiv tilstedeværelse på digitale medier. Larvik kommune inngikk i 2016 en samarbeidsavtale med Stavernfestivalen, blant annet på bakgrunn av partenes felles interesse for å bygge Larvik kommunes omdømme som et attraktivt bosted Økt utdanning kompetanse Kommunestyrets ambisjon er at langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Mål: Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i oppvekst» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp i 2015 og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god oppvekst, inkludert god læring. Plan for helhetlig oppvekst er til behandling nå i 2017 etter å ha blitt sendt tilbake til administrasjonen høsten KOK ønsket presentert ståstedsanalysen som skulle gjennomføres sent høsten 2016, før behandling av planen. Plan for helhetlig oppvekst erstatter programmet «Kvalitet i oppvekst». Campus Larvik et senter for høyere utdanning og økt kompetanse Mål: Kommunestyret vedtok våren 2015 å etablere et aksjeselskap sammen med private aktører. Selskapets oppgave er å bidra til å heve utdanningsnivået i kommunen. Selskapets resultater vil i perioden være viktig opp mot målet om økt utdanning/høyere kompetanse, og må derfor gis oppmerksomhet. Campus Larvik har byttet navn til Global Learning Larvik og har i 2016 vært i en oppbyggingsfase med endringer i selskapets ansatte og ledelse. Selskapet har tilbudt ulike typer studier rettet mot bedriftsmarkedet og for private kunder. Det vises videre til selskapets hjemmesider Tilgang til høyere utdanning Mål: Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur opp mot Høgskolen Sørøst-Norges ulike campus i henholdsvis Buskerud/ Vestfold og Telemark. Med Inter City til Porsgrunn og senere til Skoppum, samt ferdig utbygd E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til tilbudene fra Årsrapport 2016 Side 6

8 den nye høgskolen. Utbygging av ny infrastruktur tilsier at det blir naturlig å knytte noe sterkere bånd til tilbudet som gis fra Porsgrunn, da reiseavstanden dit blir svært effektiv med IC og motorvei. Kommunen må forholde seg aktivt til den nye høgskolen med alle dens studiesteder, og bidra til at tilbudene som gis er godt kjent blant kommunens innbyggere, med størst fokus på de unge. Rådmannen har lagt vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Det er etablert et prosjekt med fokus på Politihøgskolen og opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik. Det er viktig å sikre Politihøgskolen i Stavern sin posisjon, når Justis- og Beredskapsdepartementet skal utrede omlokalisering av Politihøgskolens virksomhet i Oslo i Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring Mål: I næringsplanen er det støttet opp om hovedmålet om høyere utdanning ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold. Det blir også viktig i perioden å sikre god kunnskap om behov for lokal tilrettelegging for kompetanseintensive bedrifter i vekst, sikre utvikling av bomiljøer som er attraktive for unge tilflyttere med kompetanse og støtte opp under satsing på PI park, Mattepark og om som kan styrke realfagskompetanse. Som følge av konjunkturnedgangen innen olje, er fokus i Verdiskapingsinitiativet rettet mot næringsutvikling generelt. Larvik kommune har særlig vært engasjert i forhold til satsingen på å etablere datasentre i Vestfold, hvor Ringdalskogen er en mulig lokasjon. Datasenter, foto Facebook Årsrapport 2016 Side 7

9 1.2 Fire målområder Engasjement og alles deltakelse Det etableres arenaer for dialog og engasjement som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel Det er avviklet mange åpne møter knyttet til de ulike tjenesteområdene, oftest knyttet til pågående planprosesser. Det er avviklet flere verksteder med tema transport Det har vært stor oppslutning om de ulike møtene, hvor dialog med og mellom deltakerne har vært det sentrale. Mange dialogmøter er avviklet i ByLab, slik intensjonen med etablering av denne arenaen var. ByLab bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by ByLab har vært i drift siden februar Det er etablerte faste åpningstider med bemanning fra kommunens administrasjon. Aktivitetsnivået har vært høyt og en vurderer besøkstallene som tilfredsstillende i et oppbyggingsår. ByLab er blitt en viktig arena for diskusjoner om byutvikling og store planer som berører områdene innenfor Larvik by. Prosjektet er i all hovedsak finansiert ved hjelp av eksterne prosjektmidler (Fylkesmannens prosjektsskjønnsmidler) i 2016 og Dersom ByLab skal etableres som et fast tiltak må det sikres videre finansiering til lønnsmidler og husleie mm. Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser Larvik har ved ordfører og opposisjonsleder deltatt i Plattform Vestfold for oppfølging av IC-planlegging. Politisk ledelse har både samlet i fylket, og i Larvik, hatt møte med «vestfoldbenken» på Stortinget med tema infrastruktur. Mulighetsstudien for helhetlig transportløsning for Larvik gjennomføres i et samarbeid med Jernbaneverket, Kystverket, Statens veivesen og Vestfold fylkeskommune. Ordfører er leder av styringsgruppen. Studien leveres Larvik kommune i mars Sikre forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling blant annet i FNL Forum for næringsutvikling i Larvik (FNL) har gjennomført møter i samsvar med vedtatt plan, inklusiv studietur til Frederikshavn. Rådmannen har startet arbeidet med en plan, i partnerskap med næringsforening og Larvik havn. Også Høgskolen Sørøst-Norge og Vestfold Fylkeskommune deltar i arbeidet. Bruk av midler etter Link disponeres i fellesskap av kommune og næringsforening til næringsomdømme og gründerarbeid. Noe av aktiviteten i ByLab er i tett samarbeid med næringsforeningen. Skøytebanen på Torget ble løst i et partnerskap mellom kommune og næringsliv Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar Vektlegge et miljøvennlig trafikksystem i «mulighetsanalysen for helhetlig trafikkløsning for Larvik by» og i «mulighetsanalysen for stasjonslokalisering for jernbane» Arbeidet med mulighetsstudien har pågått i hele Hovedfokuset er økt bruk av miljøvennlige transportmidler og nullvekst i biltrafikken. Mulighetsstudien leveres Larvik kommune i mars Planprogrammet for kommunedelplan for ny jernbanetrase mellom Tønsberg og Larvik kommer på høring tidlig i mars og i 6 uker. Kommunestyret er høringsinstans. Arbeidet ble forsinket i Kommunestyret skal også vedta planprogrammet vinteren 2017/2018. Årsrapport 2016 Side 8

10 Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv Enøk i kommunale bygg er godt i gang Det er i 2016 startet en omfattende kartlegging av energibruken på eiendomsmassen. Det er inngått EPC kontrakt (energisparekontrakt) på gjennomføring av energisparing på ca 7,1 Gwh innen 2020 i kommunale bygg. Det avklares gjennom planer og prosjekter hvordan kommunens rike kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Kaupang, Herregården/Tollerodden og Oddane Fort er eksempler på områder som må få en strategisk avklaring og mulig oppfølging i Ved gjennomføring av områdeplan for Kaupang vil museets formidlingsplan kunne bli realisert i Rådmannen har fremmet forslag til utvikling av Herregården/Tollerodden ved framlegg av reguleringsplan for Herregården/Mesterfjellet. Saken er fortsatt ikke avklart. Det er vurdert om forvaltning av Oddane Fort, som er fredet, skal legges til Fredriksvern verft. Det er også tatt initiativ til restaurering av kongeinskripsjonene Et like verdig liv for alle Følge opp strategier i plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester» Strategiene i Fremtidens helse og omsorgstjenester er fulgt opp. Av de største satsingene i 2016 er: Økt fokus på hjemmebaserte tjenester og forebygging, hverdagsrehabilitering utvidet til hele kommunen. Videreutviklet friskliv og mestring med nye tilbud og flere deltagere. Folkehelsearbeidet i fokus 7 nye rehabiliteringsplasser på Presteløkka. Åpnet Valmueveien bofellesskap. Vedtatt bygging av Husebyjordet omsorgsboliger. Økt tilbud til mennesker med demens og startet med prosjektet Larvik - et demensvennlig samfunn. Tilbud om boveiledning er startet opp. Trygghetsavdelingen er flyttet til Presteløkka og blitt til avdeling Trygghet og trening. Behandle «Helhetlig plan for oppvekst» og videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden Plan for helhetlig oppvekst er til behandling nå i 2017 etter å ha blitt sendt tilbake til administrasjonen høsten KOK ønsket presentert ståstedsanalysen som skulle gjennomføres sent høsten 2016, før behandling av planen. Plan for helhetlig oppvekst erstatter programmet «Kvalitet i oppvekst». Videreføre det tverrfaglige fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet Ungdomsutvalget er den koordinerende arenaen for ungdom som faller utenom. På denne arenaen deltar alle kommunale og fylkeskommunale instanser som yter tjenester til ungdom. Koordineringsansvar for ungdomsutvalget er lagt til NAV. Ungdomsutvalget fungerer bra og alle parter bidrar forpliktende inn. Årsrapport 2016 Side 9

11 1.2.4 Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Gjennomføring av handlingsprogrammet til vedtatt næringsplan gis oppmerksomhet i hele perioden og forankres gjennom partnerskapet Forum for næringsutvikling i Larvik (FNL) Det totale ressursgrunnlaget som benyttes til næringsutvikling er styrket og samlet under rådmannen. Kommunen har ansatt en næringsrådgiver direkte under rådmannen. Videre er Link Larvik AS avviklet og selskapets oppgaver og ressurser overført til Larvik kommune. I tillegg er det etablert en halv stilling som etablererveileder. Næringsrådgiverne og etablererveileder jobber dedikert mot oppfølging av næringsplanen og hovedmålene om befolkningsvekst, næringsvekst og kompetanseheving. Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Kommunikasjonsplattformen legges til grunn for dette arbeidet, som gis oppmerksomhet i hele perioden. Larvik kommune har i 2016 gjennomført en rekke tiltak for å bidra til å øke Larvik kommunes attraktivitet som bo- og arbeidskommune. Tiltakene er knyttet til den vedtatte kommunikasjonsplattformen for økt tilflytting: Magasinet «360 Larvik ett magasin og vekst og utvikling» distribuert til innbyggere og næringsliv i Larvik kommune Facebook-kampanjen «Savner deg-melding» gjennomført i samarbeid med Stavernfestivalen Nettmagasinet lansert i oktober Profileringsfilmen «Velkommen Hjem» produsert og lansert med stort engasjement hos innbyggere og utflyttere. Facebooksiden «Vekst i Larvik» lansert en Facebookside dedikert til innhold knyttet til vekst og utvikling i Larvik, samt plattform for sakene som produseres på I tillegg gjennomføringen av disse tiltakene produseres det ofte innhold til kanalene (mål om 2-3 saker i måneden), Facebooksidene Vekst i Larvik (daglig) og Larvikkommune (daglig). Innholdet er knyttet til drivere og barrierer for tilflytting og som er med på å bidra til økt omdømme og attraktivitet. I 2017 er det viktig å prioritere innsatsen mot den nye kanalen Jevnlig produsere godt innhold knyttet til hovedbudskapene i kommunikasjonsplattformen, og skape trafikk inn på siden gjennom sosiale medier og annonser i relevante medier. By-utvikling gis større oppmerksomhet i en samhandling med blant annet gårdeierforeningen med mål om å styrke det helhetlige sentrumsproduktet Kommunen deltar i gårdeiersamarbeidet. Gjennom samarbeidet med Høgskolen Sørøst-Norge om innovasjon i varehandelssystemet (VIVANT) setter kommunen fokus på nødvendigheten av å utvikle nye handelskonsepter og opplevelser, for å styrke sentrums attraktivitet og konkurransekraft i et langsiktig perspektiv. Et levekraftig sentrum er en møteplass for byens befolkning, hvor servering, kultur og aktiviteter er en viktig del av opplevelsen. For å møte konkurransen fra netthandel og andre handelskonsepter, må sentrum tilby noe mer enn et rent handelstilbud. Årsrapport 2016 Side 10

12 1.3 Effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % pr år i 2019 Befolkningsveksten i 2016 ble på 0,5 %. Fra innbyggere 1. januar 2016 til innbyggere 1. januar Porsgrunn fikk en vekst i 2016 på 0,68 %, mens Skien fikk en vekst på 0,67 %. Tallene for Sandefjord og Tønsberg er preget av endring i kommunegrensene fra 1.januar. Alderssammensetning Larvik 1. januar 2017: 0-5 år 6-15 år år år år 90 år år 6-15 år år år år 90 år ,0 % 11,7 % 64,9 % 12,2 % 4,0 % 1,1 % Aldersfordeling for landet: 7,0 % 12,0 % 66,4 % 10,4 % 3,4 % 0,8 % For Larvik var befolkningsveksten på 0,57 % i 2014, 0,84 % i SSB sin framskriving tilsier en vekst på 0,75 fra 2017 til 2018 og 0,7 % fra 2018 til Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i 2019 Det er ikke gjennomført omdømmeundersøkelser for Larvik i 2016, og heller ikke årene før. Omdømmeundersøkelse er et av de anbefalte tiltakene i vedtatt kommunikasjonsplattform for økt tilflytting, men med bakgrunn i begrensede budsjetter, har vi prioritert andre tiltak. Det er hensiktsmessig å vurdere gjennomføring av omdømmeundersøkelse for Larvik i 2017, 2018 og 2019 for å se utviklingen. Kommunikasjonsrådgiver vil initiere denne vurderingen ila våren 2017, i samarbeid med næringsavdelingen. Drammen kommune har gjennomført omdømmeundersøkelser hvert år siden 2009, og der er Larvik en av byene de bruker som benchmark. Funnene fra Drammens undersøkelse indikerer at Larvik har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 3000 til om lag 2500 personer i 2019 Netto utpendling i 2015 var 2805 pendlere, ned fra 2932 året før. Årsrapport 2016 Side 11

13 1.3.4 Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden Pga endret metode er ikke SSBs statistikk for 2014 og 2015 sammenlignbare, og det er således ikke grunnlag for å vurdere hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg siste året. Dette vil bli mulig fra publisering av 2016 tallene, som offentliggjøres medio Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i 2019 Det foreligger ikke sammenlignbare tall med fjoråret, da det ble etablert ny struktur for rapportering i Thor Heyerdahl videregående skole hadde et frafall på 2,3 % for skoleåret , som er lavere enn gjennomsnittet for fylket. Thor Heyerdahl videregående skole hadde høyest andel i fylket av fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram, men hadde lavest andel fullført og bestått innen påbygging til generell studiekompetanse. Årsrapport 2016 Side 12

14 1.3.6 Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2019, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger I 2016 er det gitt følgende tillatelser til nye boenheter: Rammetillatelse: 150 Igangsettingstillatelse: 246 Brukstillatelse/ferdigattest: Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2019 som for 2013, kwh: Energibruken i kommunale bygg forventes å bli redusert med ca kwh, målt ut fra samme areal som Det er effekten av EPC prosjektet som vil gi denne reduksjonen Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2019 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen Andelen er svakt synkende og tjenesteområdet har nå et forsterket fokus på dette for å snu trenden. Aktiv Larvik vil i denne sammenhengen være et viktig virkemiddel og Kultur, idrett og fritid har fått ekstern finansiering som gjør det mulig å forsterke innsatsen i Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2019 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet Resultatet for 2016 ble 86,1 %. (94,4 % etter skatteutjevning). Et resultatmål på 92 % (før skatteutjevning) innen 2019 er fortsatt et krevende mål. Årsrapport 2016 Side 13

15 1.4 Planstrategi for perioden Planprosesser er en av strategiene benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen som er vedtatt, hvilke planarbeid som pågår, samt hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene Plangrunnlag Oversikt over de planer som gjelder/ er vedtatt og ligger til grunn for daglig drift og prioriteringer i utvikling av samfunn og tjenester: Se vedtatt STRATEGIDOKUMENTET Planer som var «under arbeid» ved inngangen til 2016 Oversikt av planer som er var under utarbeiding ved behandling av Strategidokumentet De som jfr oversikt under ble vedtatt behandlet i løpet av 2016 inngår i plangrunnlaget (jfr. Pkt.1.4.1) fra 2017, slik dette fremgår av vedtatt Strategidokument ). Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner): Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013, siste KST 128/15, ) Kommunedelplanen er stadfestet i KST Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013, siste KST 072/15, ) Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret den 10. februar Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013) Planprogrammet er vedtatt. Planarbeidet stoppet opp da det måtte gjennomføres kvikkleiresikringsarbeider langs Lågen forbi Stubberud. Planarbeidet ble igjen prioritert høsten 2016 og et forslag til områdeplan ble lagt fram for planutvalget i januar Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring av kommunestyret i februar Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013) Planprogrammet er vedtatt. Det er videre vedtatt å kjøre en egen detaljregulering for gjestehavn og molo. Planprogrammet for denne ble vedtatt den 8. juni i KST 089/16. Sistnevnte har stram framdrift og et planforslag vil bli lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2017, etter gjennomførte grunnundersøkelser. Saksbehandlerkapasiteten prioriteres til detaljregulering av gjestehavn/molo. Områdeplanarbeidet har for tiden ingen framdrift. Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014) Planprogrammet er vedtatt. Et planforslag vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og høring medio Årsrapport 2016 Side 14

16 Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014) Det arbeides tett med Vestfold fylkeskommune. Et forslag til områdeplan for Kaupang ble lagt fram til politisk behandling/utleggelse til offentlig ettersyn i kommunestyret i oktober Høringsperioden er avsluttet. Saken sluttbehandles i løpet av første halvår Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2015) Forslag til planprogram vil være klart for utleggelse til offentlig ettersyn våren Temaplaner: Kulturplan (Startet opp i 2014) Fellesnemda har vedtatt at denne også skal omfatte Lardal og at det gjennomføres en tilsvarende prosess der. Felles kulturplan for den nye kommunen kommer til politisk behandling i Plan for helhetlig oppvekst (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet) Til behandling i KOK høsten Ble sendt tilbake til administrasjonen med bestilling at tjenesteområdets ståstedsanalyse skulle fremlegges når denne var utført. Dette ble gjort i møtet Saken er nå oversendt kommunestyret. Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær Arbeidet er godt i gang og temaplaner for de to byområdene vil være klare i løpet av våren Nye planer i perioden Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (2016) Felles planstrategi for Lardal og Larvik kommuner ble vedtatt i kommunestyrets møte i oktober I den saken er det lagt føringer for framdrift i utarbeiding av kommunedelens samfunnsdel for den nye kommunen, med oppstart av planprosessen i 2018, og vedtak av ny Kommuneplanens samfunnsdel etter konstituering av nytt kommunestyre høsten Årsrapport 2016 Side 15

17 Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl. stasjonslokalisering (høy prioritet mulig oppstart årsskiftet 2016/2017) - Kan utløse behov for ny sentrumsplan for Larvik. Planarbeidet er nå i gang. Kommunestyret ga i sak 125/16 en tilbakemelding på foreløpig forslag til planprogram. Planprogrammet for kommunedelplan for ny jernbanetrase mellom Tønsberg og Larvik kommer på høring tidlig i mars 2017 og i 6 uker. Kommunestyret er høringsinstans. Kommunestyret skal vedta planprogrammet vinteren 2017/2018. Prioriterte temaplaner Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer/kou for fagområdet) Kommer til behandling i KST juni Plan for integrering av innvandrerbefolkningen (2016, erstatter vedtatt plan for perioden ) Planen ble vedtatt av kommunestyret i desember Utredningsbehov Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2016) Arbeidet vil være ferdig i mars 2017 med etterfølgende politisk behandling. Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet ( ) Forslag til planprogram Tønsberg-Larvik ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring i mars Utredning av byggehøyder i Larvik sentrum (2017) Vestfold fylkeskommune har bevilget kr til arbeidet. Pengene er tilgjengelige i 2016, men overføres nå Det ble i februar 2017 arrangert en workshop med Gehl People hvor utvikling av sentrum var tema. Utrede behovet for omkjøringsveg forbi Tjøllingvollen (2017) Ikke forutsatt startet opp i Planoppgaver vedtatt under «verbalforslag» ved behandling av Strategidokumentet Status: Se rapportering på verbalforslagene, hvor flere planbestillinger inngikk. Årsrapport 2016 Side 16

18 2 Kultur og oppvekst Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % Stab/støtte Kultur og oppvekst ,6 Skole ,0 Barnehage ,0 Barne- og ungdomstjenester ,9 Larvik læringssenter ,3 Kultur, idrett og fritid ,6 Sum Kultur og oppvekst ,8 2.1 Oppfølging av planer og vedtak Skolebruksplan K-sak 076/13 ble vedtatt juni 2013 (progresjon i planen er som vedtatt). Torstvedt skole er beregnet ferdig til innflytting Det må startes et arbeid med rullering av skolebruksplanen i Administrasjonen vil foreslå at videre oppfølging av vedtaket vedr Brunla ungdomsskole/stavern skole tas i forbindelse med rulleringen. Melding om dette kommer til politisk behandling i november Fagerli skole startet opp Grunnlagsdokument fra eksternt konsulentfirma er presentert for administrasjonen og politisk ledelse Dette er informasjonshenting som skal brukes i det videre arbeidet. Saken om skolebruksplan behandles videre våren 2017 i henhold til plan SIKT3 KST 086/15 er vedtatt. Det ligger ikke inne driftsmidler til gjennomføring av dette vedtaket i Strategidokumentet , men investeringsmidler er lagt inn med 2,67 mill kr. Videre gjennomføring av driftstiltak er avhengig av omprioriteringer og omstilling innenfor virksomhetsområdet, men gjennomføringstempoet vil bli redusert. Jf. KST-225/15 ble det i vedtatt Strategidokument tilført midler til SIKT3 investeringer. Disse ble påbegynt i Drifts- og investeringsmidler er vedtatt for 2017 i KST-280/16 for Strategidokument Arbeidet med implementering av 1:1 for alle elever i Larvikskolen fortsetter i Fysisk aktivitet som integrert del av skolehverdagen KST 104/15 er vedtatt. Det ligger ikke inne midler, kr i 2016 og 1 mill kr i 2017 og videre, til gjennomføring av vedtaket. Saken gjelder fysisk aktivitet i fagene uten at noen av kompetansemålene i fag endres. Dette krever økt kompetanse og nye arbeidsmetoder i skolen. Virksomhet Skole ser ingen mulighet til å iverksette dette arbeidet uten den kompetanseheving og utstyrsinnkjøp som er skissert i planen. Jf. KST-225/15 ble det i vedtatt Strategidokument , verbalpunkt 2, tilført midler til fysisk aktivitet. Vedtak om innsparing i sak KST-139/16, Omstilling 2016, gjør at arbeidet ikke har startet Kompetanseplan for Larvikskolen KST 144/14, med 1 mill kr er vedtatt. Det ligger ikke inne øremerkede midler til gjennomføring av dette vedtaket i Strategidokumentet Kompetanseplanen legger opp til en oppfølging av ansatte for å oppfylle de nye kompetansekravene. Videre er det kompetanseheving i forhold til SIKT 3 og ikke minst videre oppfølging av Ledelse for læring. Ledelse for læring er 15 studiepoeng til teamledere. Dette er et Årsrapport 2016 Side 17

19 samarbeid med KS med OU midler og BI. Etterutdanning for å oppfylle kompetansekravene har så langt i stor grad hvert finansiert av statlige midler, men det krever en kommunal andel. Den kommunale andelen må tas av rammen før fordeling til skolene. Jf. KST-225/15 ble det i vedtatt Strategidokument tilført midler til å gjennomføre kompetanseplanen. Det er i 2016 brukt midler til Ledelse for læring (teamledere), Ledelse og omstilling (rektorskolen), Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere), kompetanseheving for digital omstilling i SIKT3 (D-pedagoger) Skolefrukt KST 104/15. Det ble bevilget midler kun ut Det ligger ikke inne midler, kostnad 2,85 mill kr, til videreføring av dette vedtaket i Strategidokumentet Jf. KST-225/15 ble det i vedtatt Strategidokument tilført midler til skolefrukt i ungdomsskolen. Midlene er fordelt til skoler med ungdomstrinn. Det er også fordelt til så mange som mulig av 1-10 skoler; Frøy, VM, Kvelde og Mesterfjellet, til alle elever på skolen Realfagskommune KST 139/14 Etter en interpellasjon i Kommunestyret søkte Larvik om å bli realfagskommune. Larvik ble valgt ut som den eneste kommunen i Vestfold. Realfagskommune har prosjektperiode ut Arbeidet er i gang. Det legges opp til videreføring av realfagssatsningen for de andre skolene etter Prosjektet finansieres av eksterne prosjektmidler. Larvik har fått prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet, Udir, som realfagskommune, samt ekstra midler til forskerstasjoner i barnehagene. Noe er brukt i 2016, og prosjektet videreføres i Oppfølging av Barnehagebruksplanen Ble vedtatt i september Investering i Byskogen barnehage er lagt inn med 18 mill kr i Strategidokumentet Byskogen skole er vedtatt ombygd til barnehage. Det har vært anbudskonkurranse og arbeidet settes i gang fra Beregnet oppstart av ny barnehage er Ulåsen barnehage, Thor Heyerdahl barnehage og Sentrumssatellitten barnehage skal flytte inn i den nye barnehagen på Byskogen Plan mot radikalisering og voldelig ekstremisme KST 079/14, vedtatt i kommunestyret september Økning av SLT-koordinatorstilling løses innen eksisterende rammer, kostnad på kr fordeles mellom virksomhetsområdene. Stillingen er økt til 100 % med fordeling av oppgaver ca 50/50 mellom SLT-funksjoner og arbeidet knyttet til planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Utvidet leieareal LLS 1,048 mill kr til leie av tilleggslokaler Nansetgata og Pakkhuset, inkl driftskostnader til renhold, strøm mm. Dekkes innenfor tjenesteområdet Kultur og oppvekst ved trekk i rammene til virksomhetsområdene og stab. Dette trekket kan reduseres ved eventuelle økninger i de statlige overføringene. Dette har rådmannen mer kunnskap om ved årsskiftet. Tiltaket er gjennomført og utvidet areal er tatt i bruk for voksenopplæring og norskopplæring innenfor budsjettert ramme. Årsrapport 2016 Side 18

20 Aktiv Larvik Kr I Strategidokumentet del 4 «Vedtakets verbalpunkter» pkt 20 er det vedtatt: «Larvik kommune viderefører engasjementet med «Aktiv Larvik» for 2015 og videre». Effektuering av dette vedtaket medfører en utgift på kr pr år forutsatt ferietilbud. Det ligger ikke inne midler i Strategidokumentet til videreføring fra Aktiv Larvik er videreført og administrativt plassert under avd. idrett og friluftsliv. Konseptet videreutvikles innenfor avsatt ramme og disponible midler. Årsrapport 2016 Side 19

21 2.2 Mål for hovedtjenesten Stab - støtte Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Det gjøres ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Det gjøres gjennom brukerfokus og gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Staben har hatt fokus på å utvikle plan for helhetlig oppvekst gjennom bred deltakelse, medvirkning og god prosessledelse. Staben følger opp tiltakspunktene i planen, bl.a. gjennom kompetansehevende tiltak rettet mot virksomhetsledere og avdelingsledere innenfor tjenesteområdet Kultur, idrett og fritid Mål 12: Kultur, idrett og fritid skal videreutvikle de kvalitativt gode tjenestene rettet mot nye grupper, særlig for barn/unge, helse/omsorg og innvandrere Kultur, idrett og fritid utvikler stadig nye tilbud som treffer godt i målgruppene. Det vektlegges tilbud både med faglig og sosialt fokus, med en kontekst der målgruppene opplever trygge og gode rammer. Flere av tilbudene som utvikles ligger på tvers av virksomhetsområdet slik at barn og ungdom blir introdusert for flere muligheter i forhold til interesse og motivasjon. Det er igangsatt flere kort- og langsiktige tiltak i forhold målgruppene. Noen er blitt gjennomført i egne lokaliteter, mens andre er gjennomført eksternt. Flere av tiltakene er kommentert under pkt «Innsatsområder». I forhold til innvandrere har Kultur, idrett og fritid et bredt anlagt fagtilbud som mange benytter seg av. Spesielt gjelder dette tilbud rettet mot barn og ungdom. Musikk- og kunstundervisning, besøk på bibliotek, fritidsaktiviteter og deltakelse i frivillige lag og foreninger. KIF jobber også med langsiktige tiltak i forhold til å treffe enda bedre og bredere i denne gruppa og er i gang med et pilotprosjekt i samarbeid med Norges Musikkhøgskole, Kongsberg kommune og Harstad kommune. I dette prosjektet ønsker man å finne effektive måter å integrere innvandrere med kunstfag som verktøy. For ytterligere å øke samhandlingen med denne målgruppen er det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra 10 innvandrerforeninger og ledergruppa i Kultur, idrett og fritid. Dette har resultert i at flere nye tiltak er igangsatt som f. eks svømmeundervisning og fysisk aktivitet Skole Mål 2: Elever som går ut av grunnskolen har faglig og sosial kompetanse til å møte kravene i videregående utdanning Se effektmål 2. Mål 3: Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk har progresjon Se effektmål 3. Mål 4: Elever i larvikskolen opplever at vurdering av prestasjoner og arbeid brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse Se effektmål 4. Mål 5: Elever i larvikskolen trives på skolen og opplever trygghet og sosial tilhørighet Se effektmål Barnehage Mål 6: Økt nærvær av ansatte i barnehage Sykefraværet har gått ned med 0,75 %. Ligger nå på 9,25 %. Det er ikke måloppnåelse i tråd med ønsket effekt. Det har i 2016 vært avholdt lederopplæring i IA avtalen i regi av arbeidslivssenteret i NAV. Dette for å sette styrerne i bedre stand til å komme i dialog med de ansatte for å hindre sykefravær og få ansatte raskere tilbake i arbeid. Årsrapport 2016 Side 20

22 Mål 7: Bedre læringsmiljø i barnehagen I barnehagene har man ikke karakterer eller nasjonale prøver som måler læringsresultat. Men ved systematisk arbeid og refleksjon hos de ansatte har barnehagene både fokus på det sosiale læringsmiljøet og det faglige når det gjelder spesielt språk- og realfagskompetanse. Mål 8: Barn i barnehager skal ikke oppleve mobbing Alle barnehager har hatt fokus på mobbing gjennom prosjektet VIS. I barnehagen handler det mye om å sikre at alle barn har noen å leke med, hjelpe de til å utvikle forståelse for andre barn og lære dem til å være en god venn. Barnehagene har utviklet sine egne mobbeplaner Barne- og ungdomstjenester Mål 9: Barn og unge har god psykisk og fysisk helse Det er ikke foretatt måling av barn og unges opplevelse av egen helse. Ungdata undersøkelsen gjennomføres i 2017 og vil gi et bilde av dette. Virksomheten har gjennomført kunnskapsbaserte tiltak som skal fremme barn og unges helse. Barn og unge med psykiske vansker og fysiske plager har fått oppfølging (se rapport under innsatsområdene). Det er opprettet 2 nye boliger for enslige mindreårige flyktninger og Lille Gyda for flyktninger under 15 år. Mål 10: Barne- og ungdomstjenester er en lærende organisasjon som jobber med kontinuerlig forbedring Virksomheten har jobbet med kontinuerlig forbedring ved bruk av LEAN; oppfølging av nøkkelindikatorer, forbedringstavle og LEAN prosesser innen enkelte områder f.eks. tidlig intervensjon, rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Prosessene har avdekket utfordringer, flaskehalser og forbedringsforslag. Virksomhetens tjenester og tiltak evalueres og korrigeres. Jordmortjenesten, helsestasjon, skolehelsetjeneste og åpen barnehage har deltatt i en landsomfattende brukerundersøkelse «Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier» (SKO-studien). Barneverntjenesten har forbedret sine rutiner innen saksbehandling bl.a. etter tilsyn fra fylkesmannen. Kompetanseplanen har gitt ansatte ny kompetanse innen: migrasjonshelse/krysskulturell forståelse, barnesamtalen, nettverksmetoder, foreldreveiledning, nyere hjerneforskning /stress/traumeforståelse, saksbehandling, radikalisering, vold i nære relasjoner, implementering. Virksomheten har deltatt i nasjonale nettverk for tjenesteutvikling og hatt samarbeid med høyskolen Larvik Læringssenter Mål 11: Larvik Læringssenter skal skape et inkluderende, profesjonelt og utviklingsorientert læringsmiljø Larvik læringssenter har stort fokus på verdier og holdninger, og jobber systematisk med utvikling for å være i front faglig. Det satses kontinuerlig på kompetanseheving av medarbeidere og ledere for å sikre et profesjonelt og utviklingsorientert læringsmiljø. For 2016 har Larvik læringssenter gode resultater på medarbeidertilfredshet og brukerundersøkelser. Deltakernes læringsresultater er gode og over landsgjennomsnittet. Årsrapport 2016 Side 21

23 2.3 Effektmål for hovedtjenesten Stab-Støtte Effektmål 1: Stab og støtte skal bidra til å understøtte gode resultater innenfor virksomhetsområdene knyttet til området Kultur og oppvekst Stab og støtte-tjenestene videreutvikles organisatorisk og kompetansemessig slik at de bidrar til ønsket retning og til gode resultater innenfor virksomhetsområdene. Bl.a gjøres dette gjennom deltakelse i nettverk og gjennom organisatoriske grep, bl.a. gjennom opprettelse av HR-kontakt Kultur, idrett og fritid Effektmål 18: Kultur, idrett og fritid videreutvikler flere kvalitativt gode tjenester rettet mot nye grupper, særlig for barn /unge, helse/omsorg og innvandrere (økt antall deltakere) Kultur, idrett og fritid ser at fler ev tiltakene som er igangsatt treffer godt i forhold til målgruppene. Det gjenstår noe innenfor helse og omsorg, men dette vil være et prioritert område i Skole Effektmål 2: Andelen elever som har gjennomført VG1 er høyere enn gjennomsnittet av de siste 3 foregående årene. Resultatene presenteres med tall for de tre siste år Kvalitetsvurdering Larvik kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært sterkt økende de senere år. Larvik kommune har stort fokus på overgangene i læringsløpet. Alle rådgivere på ungdomsskolene har fått videreutdanning. Ungdomsskolene arbeider godt med utdanningsvalg og har stort fokus på at elevene skal velge riktige studieretning i videregående opplæring. Kommunen har et godt samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole både med rektornettverk, rådgivernettverk og fagnettverk i realfag og språkfag. Årsrapport 2016 Side 22