Forslag til PLANPROGRAM

Transkript

1 Forslag til PLANPROGRAM Forvaltningsplan for vannregion Agder Regional plan for vassdrag, grunnvann, brakkvann og kystnært vann. 1

2 Vannregion Agder Hjemmeside: Høringen starter Høringen slutter Innspill og merknader til planprogrammet kan innen sendes til eller Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Pb 517, Lund 4605 Kristiansand Eventuelle spørsmål kan rettes til: Navn: Funksjon Thore Westermoen Leder for vannregionmyndigheten, Tlf Vest-Agder fylkeskommune e-post: Tonje Rundbråten Prosjektleder Tlf: Vest-Agder fylkeskommune e-post: Berit Weiby Gregersen, prosjektmedarbeider Tlf: Aust-Agder fylkeskommune e-post: For mer informasjon om sammensetning av vannregionutvalget, referansegruppe og vannområdegrupper, se 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Formål med planarbeidet Vannforskriften og målet med ny vannforvaltning Formål med forvaltningsplanen Planstatus og formelt ansvar Beskrivelse av planområdet Vannregion Agder Inndeling Beskrivelse av miljøstatus og utfordringer i vannområdene... 8 Sira/Kvina/Feda... 9 Lygna... 9 Mandal og Audna... 9 Otra... 9 Tovdal Nidelva/Arendal Gjerstad/Vegår Organisering Organisering på europeisk og nasjonalt nivå Organisering og ansvar på regionalt nivå Organisering og ansvar på lokalt nivå i vannområdene Aktørenes oppgaver Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Arbeidsprogram og fremdriftsplan Fremdriftsplan for arbeidet i vannregion Agder Opplegg for medvirkning og informasjon Om tema i planarbeidet Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Miljømål Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Andre utredningstema Kart over vannområdene

4 1 Forord Hensikten med dette planprogrammet for Vannregion Agder er både å informere om hvordan kommende planprosess er planlagt og samtidig invitere berørte næringer, interesseorganisasjoner og sektormyndigheter til å komme med høringsinnspill. Planprogrammet er starten på en omfattende planprosess som skal føre fram til en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for Vannregion Agder. Forvaltningsplanen skal omfatte alt vann i Vest- og Aust-Agder samt for deler av Telemark, herunder innsjøer, elver, bekker, grunnvann, fjorder og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Utarbeidelsen av en forvaltningsplan for vannregionen er en forutsetning i vannforskriften, som implementerer EUs vannrammedirektiv i Norge. Målet er å opprettholde eller oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alt vann. Planprogrammet skal være på høring i 6 måneder. Vi ønsker i denne perioden spesielt å få innspill til følgende: Dekker planprogrammet de temaene som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplanen for Vannregion Agder er lagt opp? Er det tydelig hvordan en skal delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? Er de ulike interessene tilstrekkelig ivaretatt i arbeidet? I tillegg vil jeg oppfordre alle interesserte til å gi oss konkrete innspill til tiltak som kan forbedre miljøtilstanden i vannforekomstene våre så vil vi i planprosessen framover komme fram til de mest kostnadseffektive tiltakene og få disse inn i tiltaksprogrammet som skal være del av forvaltningsplanen for regionen Thore Westermoen fylkesordfører i Vest-Agder Leder for vannregionmyndigheten 4

5 2 Formål med planarbeidet 2.1 Vannforskriften og målet med ny vannforvaltning Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Dette er et av EUs viktigste miljødirektiver og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Med dette signaliseres en ny helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge og resten av Europa: Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, dvs. at det er de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett, dette forutsetter samarbeid på tvers av kommune og fylkesgrenser Dette forutsetter samordning mellom de ulike sektorer som bruker og påvirker vann og deres respektive myndigheter Hovedformålet med vannforskriften er å sikre god miljøtilstand og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Forskriften har som mål at man i alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand eller godt potensial i tråd med nærmere angitte kriterier. Sammenlignet med det øvrige Europa har Norge store vannressurser og god tilgang til vann av god kvalitet. Norge har imidlertid også vann av dårlig kvalitet og dermed følger en del utfordringer for å møte direktivets mål om god kjemisk og økologisk vannstatus innen Det vil kreve stor innsats både arbeids- og ressursmessig for å komme i mål med den omfattende prosessen som nå settes i gang. Helhetsvurderinger skal gjøres ikke bare ut fra vannets kvalitet, men også i lys av andre samfunnsinteresser, som energiforsyning, landbruk og andre næringer, infrastruktur, vannforsyning m.m. 2.2 Formål med forvaltningsplanen For å oppfylle miljømålene skal det i hver vannregion utarbeides en sektorovergripende regional forvaltningsplan som også skal inneholde et regionalt tiltaksprogram. Planen skal gi et fullstendig bilde av miljøtilstand, vesentlige belastninger, eksisterende og fremtidige overvåkingsprogrammer, miljømål for vannforekomstene og miljøtiltak for å nå målene. 5

6 Forskriften stiller krav om at tilstanden i vannforekomstene skal kartlegges og overvåkes, og at dette skal danne grunnlaget for planen. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen er, sammen med selve planen, det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres av de ulike vannspørsmålene i regionen. Forvaltningsplanen skal være et vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde samt som rapportering av statusen til vannforekomstene i regionen. De regionale vannforvaltningsplanene er forskjellige fra de fleste andre regionale planer bl.a. fordi gjennomføringen er en forpliktelse den norske stat har påtatt seg gjennom EØS-avtalen, for å implementere EUs vannrammedirektiv. Staten er forpliktet både i forhold til miljømål, tiltak, prosess og tidsfrister. Dette innebærer at vannforskriften inneholder en rekke krav i forhold til fastsettelse av miljømål og krav til tiltak, prosesser og tidsfrister, som dermed gir sterke føringer til innhold og prosess for hvordan forvaltningsplanen skal utarbeides. 2.3 Planstatus og formelt ansvar Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle, men øvrige fylkeskommuner har ansvar for å følge opp arbeidet i eget fylke og er planmyndighet etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. I følge Vannforskriftens 29. Vedtak av forvaltningsplaner, skal forvaltningsplanen vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Vannregionmyndigheten som koordinerer planarbeidet, har gjennom Vannforskriften fått ansvar for å oversende utkastet til forvaltningsplan for vannregion Agder til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven 8-1 andre ledd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet. Endringene skal begrunnes. Ved godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. 6

7 3 Beskrivelse av planområdet Vannregion Agder 3.1 Inndeling I henhold til vannforskriften er Norge delt inn i 11 vannregioner. Vannregion Agder omfatter i all hovedsak Vest-Agder, Aust-Agder og deler av Telemark. Vannregion Agder er delt inn i 7 vannområder; Sira-Kvina, Lyngna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. Vannområdene er delt opp med utgangspunkt i nedslagsfelt til vassdrag. Kart over vannområdene er vedlagt dette planprogrammet. Tabellen viser kommunenes tilhørighet til de syv ulike vannområdene. Vannområdene følger ikke kommunegrensene, men vassdragsgrensene. Noen kommuner er derfor med i to eller flere vannområder. 7

8 Vannområde Sira Kvina Feda Lygna Mandal Audna Otra Tovdal Kommuner som hovedsakelig ligger innenfor vannområdet Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal Farsund, Lyngdal, Hægebostad Åseral, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne Songdalen, Søgne, Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli Kommuner der mindre arealer ligger innenfor vannområdet Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Hægebostad, Åseral, Bygland, Valle, Bykle Kvinesdal, Åseral, Audnedal, Lindesnes Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal, Kristiansand, Vennesla, Evje og Hornnes, Bygland, Valle Suldal, Hjelmeland, Sirdal, Åseral, Marnardal, Birkenes, Åmli, Tokke, Vinje Grimstad, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Fyresdal Del av regionråd Lister-regionen Lister-regionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør og Setesdal regionråd Knutepunkt Sør og regionråd for Østre Agder Nidelva Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Nissedal, Fyresdal, Kvitseid, Tokke og Valle Lillesand, Birkenes, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, Bygland, Bykle, Drangedal Regionråd for Østre Agder, Vest- Telemark regionråd Gjerstad Vegår Arendal, Tvedestrand, Risør, Kragerø, Vegårdshei og Gjerstad Nissedal, Drangedal, Åmli, Froland Regionråd for Østre Agder, Grenlandsrådet 3.2 Beskrivelse av miljøstatus og utfordringer i vannområdene En foreløpig samlet vurdering for hele regionen er grovmasket, men gir en pekepinn på hvordan status for vannområdene er. Kort oppsummert er innlandsvann i Agder generelt lite påvirket av lokale forurensninger. Enkelte steder har det vært lokal industri som kan medføre redusert vannkvalitet. De største utfordringene for vannmiljøet i vannregion Agder er forsuring, krypsiv, vannkraftutbygging, forurensede havne-/fjordsedimenter og eutrofiering i kystnære vassdrag og kystområder. 8

9 Årsaken til forsuring er det vanskelig å gjøre noe med lokalt. På grunn av Sørlandets natur med tynt jordsmonn og sure bergarter, må kalking fortsette i de vassdrag der jordsmonnets bufferevne ikke er gjenopprettet. Nest etter forsuring er massevekst av krypsiv kanskje det største og mest omtalte miljøproblemet knyttet til Sørlandsvassdragene. Det er fortsatt mye en ikke vet om årsakene og det er derfor viktig med videre forskning for å komme nærmere en løsning på problemet. Kraftverkenes konsesjoner revideres jevnlig. Brukerorganisasjoner eller private aktører kan be NVE om en revidering av konsesjonen. I den anledning kan det legges større vekt på hensynet til vannmiljøet. De største forurensningsproblemene er lokalisert nær kysten der flesteparten av Agders befolkning bor. Dette innebærer at mange kystnære småvassdrag og byfjorder er preget av inngrep og belastninger som følge av urbanisering, industri og jordbruk. Mange av disse vannforekomstene har fra naturens side et mangfoldig dyre- og planteliv som det er viktig å ta vare på eller reetablere. Sira/Kvina/Feda Sira er i stor grad regulert og er derfor mindre brukt til rekreasjonsformål. Kvina er noe mer uberørt og fiske er en utbredt aktivitet i vassdraget. Fedafjorden er mest påvirket av både industri, langtransportert forurensning og lokal forurensning. Lygna Dette er et vernet vassdrag og det antas derfor at arbeidet her vil kreve mindre ressurser. Vassdraget har i lengre tid vært kalket, med gode resultater. Det blir årlig fanget mer enn 1 tonn laks i Lygna. Mandal og Audna Mandalselva er Vest-Agders beste lakseelv, med 5,7 tonn fanget laks i Det er utarbeidet flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Reetableringsprosjektet, som ledes av Direktoratet for Naturforvaltning, har siden 1997 arbeidet med gjenoppbygging av laksestammene i Mandals- og Tovdalsvassdraget. Audnavassdraget er Vest-Agders nest beste lakseelv, det ble fanget nesten 2,4 tonn laks i Det er utarbeidet flerbruksplan for Audnavassdraget i 1999/2000. Søgne/Sogndalselva er vernet i Verneplan for vassdrag. Elva har et rikt plante- og dyreliv. Otra Otra vannområde er allerede kartlagt da det var en del av vanndirektivarbeidets 9

10 første fase. Forvaltningsplan med handlingsprogram er ferdig utarbeidet og stadfestet av Kongen i statsråd. Spesielle utfordringer i dette vannområdet er store mengder krypsiv og noe forurensede sedimenter. Det er flere vassdragsråd i Otra: Vassdragstyret i Øvre Otra, Vassdragstyret i Nedre Otra pluss et råd for Kristiansandsfjorden, Fjordgruppa. Tovdal Tovdalselva er varig vernet i Verneplan for vassdrag, med unntak av sidegreina Uldalsvassdraget som er omfattende regulert.. Tovdalsvassdraget er et vassdrag med mange hydrologiske dataserier. Det har gjennom en årrekke vært brukt til forskning knyttet til sur nedbør og kalking og anses som landets viktigste referansevassdrag i den sammenheng. Reetableringsprosjektet, som ledes av Direktoratet for Naturforvaltning, har siden 1997 arbeidet med gjenoppbygging av laksestammene i Mandals- og Tovdalsvassdraget. I 2009 ble det fisket 1,5 tonn laks i Tovdalsvassdraget. Nidelva/Arendal De største påvirkningene i Arendalsvassdraget er kraftutbygging. Det er iverksatt en rekke tiltak for å forbedre Nidelva som lakseelv. Kalking av elva startet i 2006 og elva er i dag fullkalket. Prosjektet reetablering av laks i Nidelva, ledet av Direktoratet for Naturforvaltning, arbeider med kultivering og tiltak for å kompensere for kraftutbyggingsinngrep. I 2009 ble det fisket 0,65 tonn laks. Gjerstad/Vegår Vannområdet består av flere mindre vassdrag, blant annet Gjerstadvassdraget, Vegårsvassdraget, Gjevingelv og Molandsvassdraget. Alle disse vassdragene er vernede vassdrag. Vegårsvassdraget (Storelva) er lakseførende. Det pågår omfattende forskning på laks og ål i Storelva. I innsjøen Vegår er det storørret. I 2009 ble det tatt 0,1 tonn laks i Storelva. I første planperiode ble Molandsvassdraget en del av Gjerstad/Vegår vannområde. Ut fra administrative grenser kan det være mer hensiktsmessig om Molandsvassdraget blir innlemmet i Nidelva vannområde. En ønsker i høringsprosessen å få innspill på hvor vidt det er ønskelig å flytte Molandsvassdraget (med nedbørsfelt) over til Nidelva vannområde. 4 Organisering Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine ansvarsområder i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. 10

11 4.1 Organisering på europeisk og nasjonalt nivå I EUs organisasjon er det fokus på å utvikle felles retningslinjer for gjennomføring av vanndirektivet for å sikre at praktiseringen i alle land blir sammenlignbar og ikke konkurranse-vridende. Dette arbeidet styres av en kommisjon som heter CIS Common Implementation Strategy. CIS består av vanndirektører fra alle de land der vanndirektivet skal gjennomføres. Der det skal foretas formelle vedtak, kan Norge ikke delta, da vi ikke er medlem i EU. For øvrig er alt arbeidet knyttet til vanndirektivet basert på enighet og godt samarbeid. I Norge er det flere departementer som skal følge opp vanndirektivet, men Miljøverndepartementet har fått koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen. Det er også Miljøverndepartementet som skal rapportere til EU om hvordan arbeidsfremdriften er i Norge. Direktoratene har også fått sentrale oppgaver i forbindelse med gjennomføringen, Direktoratet for naturforvaltning har fått koordineringsansvaret på direktoratsnivå. Fylkeskommunene er vannregionmyndighet i regionene som Norge er delt inn i. Vest-Agder fylkeskommune er utpekt som vannregionmyndighet for region Agder. Fylkeskommunene i Aust-Agder og Telemark fatter vedtak for sine arealer innenfor vannregionen. Fylkeskommunen rapporterer til Direktoratet for naturforvaltning. Fylkeskommunen har ansvar for at arbeidet gjennomføres i vannområdene. Her er kommunene våre viktigste samarbeidspartnere. Vannforskriften er hjemlet i Forurensningsloven, vannressursloven og plan- og bygningsloven. Forvaltningsplanen er en regional plan, fylkestinget er regional planmyndighet. Kommunene har rett og plikt til å delta i arbeidet når deres interesser berøres. 11

12 4.2 Organisering og ansvar på regionalt nivå Hvordan arbeidet skal organiseres er nøye beskrevet i vannforskriften og handlingsrommet er begrenset. Vannregionmyndigheten (VRM) skal i følge vannforskriften opprette et vannregionutvalg (VRU) under ledelse av vannregionmyndigheten (se figur under). Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. 12

13 Figuren viser hvordan vanndirektivet beskriver organisasjonen som skal benyttes i arbeidet med vanndirektivet. De sektormyndigheter som er berørt i Agder er følgende: Sektormyndighet NVE Mattilsynet Ansvarsområde Vassdragsregulering og vassdragsinngrep Drikkevann Statens Vegvesen Kystverket Fiskeridirektoratet Fylkesmannens landbruksavdeling Fylkesmannens miljøvernavdeling Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket Norges geologiske undersøkelse Påvirkning fra veg Havner Akvakulturanlegg, levende marine ressurser Landbruksforurensning Laks og innlandsfisk, vern, biologisk mangfold, m.m. Avrenning fra gruvedrift Påvirkning fra jernbane Grunnvann Vannregionmyndighet VRM Fylkestinget i Vest-Agder er vannregionmyndighet i vannregion Agder og har en koordinerende rolle i forhold til de andre fylkeskommunene. Vannregionmyndigheten har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforskriften overholdes. Aust-Agder og Telemark fylkeskommune har rollen som planmyndighet i eget fylke. 13

14 Vannregionutvalg VRU Vannregionutvalget er en arena for samarbeid på tvers av sektorer, fylker og kommuner som er med i regionen. For å få et aktivt og operativt vannregionutvalg ønskes et utvalg med ikke for mange deltakere. Det foreslås derfor at de ulike regionrådene stiller med en person som kan representere kommunene. Hvert regionråd må ta peke ut en person som kan representere sine kommuner i Vannregionutvalget. Vannregionutvalget foreslås ledet av fylkesordfører i Vest-Agder mens nestleder bør være fylkesordfører i Aust-Agder. Sekretariat Alle innstillinger vil skrives av et sekretariat. Dette vil ledes av prosjektleder ansatt i Vest-Agder Fylkeskommune, med god hjelp av prosjektmedarbeidere i begge fylkeskommunene og hos fylkesmennene. Dersom det er behov vil andre fagetater bidra med innspill til sekretariatet. Referansegruppe Regional referansegruppe vil bli opprettet i tilknytning til vannregionutvalget og består av rettighetshavere, private og allmenne interesser. Evaluering Prosjektets organisering bør evalueres underveis, for eksempel i løpet av sommeren Etter den tid kan det tas stilling til hvordan den videre organiseringen og fremdriften skal bli. 4.3 Organisering og ansvar på lokalt nivå i vannområdene Vannforskriften gir ikke konkrete føringer for hvordan arbeidet på lokalt nivå skal organiseres. Det er vannregionmyndigheten som skal gi rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdene/vannregionen. På lokalt nivå legger derfor vannregionmyndigheten opp til at kommunene engasjeres i et lokalt vannområdeutvalg/ styringsgruppe sammen med fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante sektormyndigheter. Næringsliv og brukerinteresser, for eksempel kraftverk, kan også være aktive deltakere inn i de lokale vannområdeutvalgene. Vannregionmyndigheten oppfordrer vannområdene til å sikre arbeidet gjennom politisk forankring. Vannområdeutvalgets/ styringsgruppens oppgaver Grunnlagsarbeidet for planen kommer frem gjennom arbeidet i vannområdene. Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene samordner arbeidet lokalt og skal bidra til: - karakteriseringsarbeidet 14

15 - utarbeidelse av miljømål - tiltaksutredninger og program - kost/nytte-vurderinger - utarbeidelse og gjennomføring av overvåkingsprogram - bidra med innspill til regionens forvaltningsplan - legge til rette for lokal medvirkning Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene bør også inneholde en lokal referansegruppe med representanter fra interessenter, rettighetshavere og brukerinteresser i det aktuelle vannområdet. Det anbefales fra Direktoratet for Naturforvaltning at vannområdene engasjerer en prosjektleder til oppfølging og gjennomføring av det daglige arbeidet. 4.4 Aktørenes oppgaver Vannregionmyndighetens (VRM) oppgave er: Å lede planprosessen og høringer Å lede vannregionutvalget Sikre enighet om roller og forventninger til deltakerne. Gi tydelige bestillinger til de ulike sektorene for hva de skal bidra med i hver fase Å sammenstille bidrag til et sektorovergripende, helhetlig dokument. Å gjennomføre en prosess som sikrer medvirkning, felles forståelse, enighet og samhandling. Legge til rette for å oppnå enighet om en sektorovergripende felles tilstandsbeskrivelse, miljømål og tiltaksprogram Å samordne gjennomføring av vedtatt plan, varsle om avvik Følge opp de enkelte vannområdene Vedtaksmyndighet for planprogram og tiltaksprogram Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i de tre fylkene (FM) sine oppgaver er: Miljøforvaltningens overvåking og databehandling innen vanntemaet. Samle data og vurderinger i databasen Vann-Miljø og kartverktøyet Vann- Nett Ansvar for karakterisering av vannforekomstene Vurderinger av påvirkninger og risiko Klassifisere miljøtilstand og foreslå miljømål Involvere andre sektorer og lokal kunnskap i arbeidet. Forankre resultatene i Vannregionutvalget Miljøfaglig rådgiver for andre sektorer - påvirkning og tiltak Samordne annet relevant vannarbeid. Vannregionutvalgets (VRU) oppgave er: Samler alle de sentrale myndigheter på vannområdet i regionen. Sektormyndighetene i VRU har selvstendig ansvar for utredning og framdrift innenfor sitt område ( 22). 15

16 Mål om konsensus i VRU, alternativt statlig overprøving ( 26). Hele VRU skal stille seg bak og ha eierskap til forvaltningsplan og tiltaksprogram. VRU blir ledet av fylkesordfører, Vest-Agder fylkeskommune. Vannområdeutvalgets (VO) oppgave er: Utarbeide de lokale tiltaksanalysene. Gode tiltaksanalyser er helt avgjørende for kvaliteten på forvaltningsplanen og tiltaksprogram. Samle lokal kunnskap. Foreslå tiltak Foreslå kandidater til SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster) Kommunene er den viktigste aktøren i vannområdeutvalget. Referansegruppas oppgave er: Skal sikre medvirkning på regionalt nivå og i vannområdene. Organisasjonene i referansegruppen gir innspill skriftlig og muntlig for å ivareta sine interesser. Sektormyndighetenes oppgave er: Utrede forslag til miljøforbedrende tiltak for sitt ansvarsfelt / levere materiale til tiltaksanalysen Utrede premissene for fastsetting av miljømål Delta i VRU Delta i sekretariatet ved behov Delta i vannområdene ved behov Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt Rapportere til VRU/VRM Kommunenes oppgave er: Delta i og drive det lokale arbeidet i vannområdene Delta i det regionale arbeidet i vannregionen Bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars og virkeområde Landbruk Vann- og avløp Drikkevann Planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven Saksbehandling etter forurensningsloven Øvrige fylkekommuners (Aust-Agder og Telemark) oppgave er: Være planmyndighet i eget fylke Delta i det lokale arbeidet i vannområdene Delta i Vannregionutvalget 16

17 4.5 Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Implementeringen av vannforskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrommet. I henhold til vannforskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine virkeområder ansvar for å utrede forslag til tiltak og premissene for fastsettelse av miljømål. Det må forventes at arbeidet medfører finansieringsbehov fra alle de involverte deltakerne, både i form av egeninnsats og økonomiske midler. I tillegg til selve prosessen vil det også være behov for ressurser til framskaffelse og sammenstilling av beslutningsgrunnlaget, til utarbeiding og gjennomføring av overvåkningsprogrammet, samt til gjennomføring av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. 17

18 5 Arbeidsprogram og fremdriftsplan Planprosessen og utarbeiding av beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen følger vannforskriften. Tabellen under viser fremdriftsplanen for planprosessen. Oppgave Ansvarlig Oppstart av ny vannregion og vannområder Utarbeide planprogram ( 28) Igangsette plan fra 1. fase (Otra) Karakterisering / klassifisering Utarbeide regionale overvåkingsplaner Økonomisk analyse Vesentlige spørsmål Utarbeidelse av miljømål Register over beskyttede områder Lokale tiltaksanalyser Forvaltningsplan med tiltaksprogram Tiltaksovervåking VRM VRM VRM og vannområdet Otra FM og vannområdene FM og vannområdene VRM, sektormyndigheter og vannområder VRM, FM og vannområdene Vannområdene, VRM og VRU VRM og FM Vannområder VRM, VRU FM Arbeid pågår høring 18

19 5.1 Fremdriftsplan for arbeidet i vannregion Agder : Organisering og kunnskapsbygging: etablere vannområdestyre i alle vannområdene avgrense vannforekomster, påvirkninger, utviklingstrender, utføre risikovurdering (karakterisering) fastsette miljøtilstanden (klassifisering) viktig milepæl i perioden er høringen av planprogrammet første halvår : Utvikling av mål og tiltak: etablere tiltaksprogram i hvert vannområde som skal gi oversikt over alle miljøtiltak som er nødvendig for å nå målet om god tilstand i alle vannforekomster viktig milepæl i perioden er høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål første halvår (Hvilke interesser er de viktigste og hva er de største utfordringene for god vannkvalitet) : Høring, vedtak og godkjenning: offentlig høring av regional vannforvaltningsplan vedtak i fylkestinget og sentral godkjenning viktig milepæl i perioden er høring av utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram andre halvår : Iverksetting og oppfølging: planene skal iverksettes fra 2016 nye tiltak som inngår i tiltaksprogrammet skal være igangsatt innen 2018 kommunene må starte tiltak innen de områdene der de er myndighet, og sikre at ny arealbruk og utbygging ikke er i strid med miljømålene 6 Opplegg for medvirkning og informasjon Planprogrammet er en plan for planleggingen. Formålet er å oppnå en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. En godt planlagt planprosess vil gi en raskere saksbehandling, og dermed økt effektivitet. For å oppnå dette, er det særlig viktig at alle de mest berørte myndigheter og andre interesserte er med fra begynnelsen og at de tidlig gir uttrykk for viktige forhold som det må tas hensyn til i planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. De viktigste arenaene for løpende medvirkning er: Lokalt: vannområdeutvalget Regionalt: vannregionutvalg og referansegruppe 19

20 Både vannforskriften og Plan- og bygningsloven har krav til medvirkning og åpne planprosesser. Vannforskriften er tydelig på at VRM i samarbeid med VRU skal legge til rette for at alle interesserte får anledning til å innhente informasjon og delta aktivt i planprosessen. I 22 er det slått fast at representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Forskriften sier dessuten at forvaltningsplanen skal beskrive eventuelle offentlige informasjons og høringstiltak, resultatet av disse og mulige konsekvenser i planen som følge av tiltakene. Både planprogram, foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål knyttet til vannforvaltning i en vannregion samt utkast til forvaltningsplan skal sendes på offentlig høring jf. 28 i forskriften. Høringsfristen er satt til minimum 6 måneder. Høringsutkast skal sendes til aktuelle fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, offentlige etater og organisasjoner samt kunngjøres i regionale og lokale aviser. I tillegg vil høringsdokumentene med informasjonsgrunnlag bli gjort tilgjengelig for allmennheten gjennom Planprogrammet blir også tilgjengelig på vannregionmyndighet Agders hjemmeside Vannregionmyndigheten anbefaler alle vannområdene å opprette lokale referansegrupper. Da det meste av det praktiske arbeidet vil skje lokalt i vannområdene, vil deltakelse i lokale referansegrupper kunne være enda viktigere enn deltakelse i regional referansegruppe. Et generelt prinsipp vil være at de som det gjelder og som er interessert, skal kunne delta og påvirke arbeidet. Dette vil foregå gjennom informasjon og dialog vedrørende miljømål, tiltaksprogram og overvåking. VRU/VRM vil arrangere møte med den regionale referansegruppen ved viktige milepæler i planprosessen. I slike perioder vil det være naturlig å legge fram foreløpige dokumenter og resultater slik at referansegruppen kan gi sine synspunkt. VRM vil også informere referansegruppens deltakere om viktig informasjon og dokumenter produsert underveis i prosessen som blir gjort tilgjengelig på Plan for medvirkning skal: Identifisere grupper som vil bli berørt av planarbeidet Beskrive hvorledes ulike grupper kan bli involvert og når de vil bli involvert Beskrive hva man vil foreta seg spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på følgende: Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplaner er lagt opp? Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 20

21 Er det andre metoder for involvering som kan benyttes? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? 7 Om tema i planarbeidet Vannforskriften legger føringer for hvilke tema som skal belyses og utredes i planprosessen. I tillegg gir Kongelig resolusjon av 11. juni 2010 føringer for hvilke tema og områder som må utredes ytterligere ved rullering av planen i denne planprosessen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet har utarbeidet en rekke veiledere som kan være til hjelp ved blant annet karakterisering, klassifisering og overvåking. Veilederne finnes på Forvaltningsplanen skal baserest på et miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Fylkesmannen har som regional miljømyndighet ansvaret for å koordinere arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget som omfatter overvåking, karakterisering, klassifisering og risikovurdering. Fylkesmannen forutsetter å samarbeide tett med vannregionmyndigheten, vannregionutvalget og vannområdene. Fylkesmannen skal legge til rette for at alle sektorer, vannområdeutvalg og andre interessenter bidrar med sin kunnskap, data og vurderinger innen sine respektive ansvarsområder i arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. I det følgende beskrives hvilke tema som utredes i planarbeidet. Dette er en foreløpig vurdering av ulike temaer og utredninger som må ivaretas i videre prosess for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er imidlertid mulig at det i løpet av prosessen kan bli identifisert og innarbeidet flere temaer enn de som er omtalt her. 7.1 Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Arbeidet med karakterisering og risikovurdering av vannforekomstene følger av vannforskriften 15, veilederen Karakterisering og analyse og erfaringer fra planperiode 1. Hensikten med karakteriseringen er å beskrive forholdene i vannforekomstene og på grunnlag av dette vurdere grad av påvirkning, dagens miljøtilstand og fremtidig utvikling, samt å gjøre en risikovurdering. Arbeidet gjøres for alle vannforekomster ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Veilederen angir i detalj hvordan karakteriseringen gjennomføres. Vannforekomstene inndeles i: 21

22 - elvevann - grunnvann - innsjø - kystvann - brakkvann - sterkt modifisert vannforekomst Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet og vannforskriften. Resultatet fra karakterisingen blir grunnlaget for å prioritere og å utarbeide tiltaksprogrammer. Karakteriseringen vil baseres på den informasjon som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsettes med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende som del av karakteriseringen. Behovet for supplerende miljødata skal i stedet dekkes gjennom påfølgende overvåkingen der det er behov for det. Karakterisering, data om påvirkninger og risikovurdering samles og legges inn i Vann-Nett. Som ett ledd i karakterisering skal det også gjennomføres en økonomisk analyse. Dette vil i hovedsak være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem mot Analysen skal brukes som ett grunnlag for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen Miljømål Arbeidet med fastsetting av miljømål for vannforekomstene følger av vannforskriften, veilederen Klassifisering av miljøtilstand i vann og erfaringer fra planperiode 1. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er i utgangspunktet at de skal tilbake til den tilstanden de hadde før vannet ble påvirket av oss mennesker, det betyr at målet er at alt vann skal ha nær naturtilstand. Dette er imidlertid vanskelig og av og til umulig. Det er derfor laget en graderingsskala som benyttes i vannklassifiseringsarbeidet. Det er der sagt at vann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann gjelder minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Overflatevann klassifiseres i fem tilstandsklasser (se figur under), mens grunnvann kun klassifiseres i to tilstandsklasser; god eller dårlig. Miljømål skal settes på bakgrunn av et klassifiseringssystem, der det er gitt parametere og grenseverdier for ulike typer vannforekomster. 22

23 Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette et kunnskapsbasert grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra svært god til svært dårlig. Vannforskriften krever at det settes inn tiltak i de vannforekomstene der miljømålene ikke er tilfredsstilt. Det forutsettes også i forskriften at det vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomster som i dag tilfredsstiller miljømålene. Ved fastsetting av miljømål kan vurderinger av samfunnsnytte, kostnader eller tekniske/naturlige forhold nødvendiggjøre bruk av unntaksbestemmelsene i vanndirektivet, for å sikre at forvaltningsplanene og tiltaksprogrammet blir realistiske og gjennomførbare. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er så påvirket av fysiske inngrep knyttet til samfunnsnyttige formål at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Miljømålet for SMVF kalles godt økologisk potensial (GØP), men i tillegg er det også krav om minst god kjemisk tilstand på linje med naturlige vannforekomster. 7.3 Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og regionalt tiltaksprogram følger Veileder i arbeidet med miljøtiltak og erfaringer fra planperiode 1. 23

24 Lokale tiltaksanalyser For hvert vannområde skal det utarbeides lokale tiltaksanalyser. Lokal tiltaksanalyse gjøres med bakgrunn i karakteriseringen og vil gi en vurdering av: miljøutfordringene i vannområdet behovene og ønske for bruk og beskyttelse av vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene for de ulike sektorene hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelene) av de foreslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) så langt dette er mulig å vurdere Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å opprettholde miljømålene. For å oppnå dette må tiltak fra forskjellige sektorer utredes og vurderes både innen kommunal sektor og øvrige sektormyndigheter. Dette må gjøres i ett samarbeid mellom aktørene innen vannområdet. Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene er ansvarlige for lokale tiltaksanalyser. Sektormyndigheter, fylkesmennene og fylkeskommunene skal delta i arbeidet. Tiltaksprogram Tiltaksanalysene fra de ulike vannområdene skal oppsummeres og vurderes ytterligere i et regionalt tiltaksprogram. Det skal gjøres temamessige og geografiske prioriteringer innenfor regionen, samt vurdering av unntak fra miljømålene dersom ulempene/kostnadene ved gjennomføring av tiltak er uforholdsmessig store sammenlignet med den samfunnmessige nytten. Tiltaksprogrammet skal beskrive hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene om minst god økologisk tilstand. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal inngå i den regionale forvaltningsplanen. Oppsummeringen skal også inneholde en oversikt over hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak og hvilke typer tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av det regionale tiltaksprogrammet i nært samarbeid med vannregionutvalget. De enkelte vannområdene, sektormyndighetene, fylkesmennene og fylkeskommune skal delta i utarbeidelsen. Tiltakene gjennomføres ut fra hvem som er ansvarlig, her gjelder forurenser betaler -prinsippet. 24

25 7.4 Andre utredningstema Vesentlige spørsmål i vannregionen Arbeidet med vesentlige spørsmål følger av vannforskriften 11. Vesentlige spørsmål skal beskrive de viktigste utfordringene i vannregionen. Dette vil i hovedsak være en oppsummering og prioritering av de viktigste påvirkningsfaktorene innen hvert vannområde, samt interesser og hensyn som må vektlegges i videre planarbeid. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av et høringsdokument. De enkelte vannområdene, sektormyndighetene, fylkesmennene og fylkeskommune skal delta i utarbeidelsen. Overvåking og regionalt overvåkingsprogram Arbeidet med overvåking følger av vannforskriften og veilederen Overvåking av miljøtilstand i vann. God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning. Det er også viktig for å kunne velge de mest kostnadseffektive miljøtiltakene. Overvåking deles inn i basisovervåking, tiltaksovervåking og problemkartlegging. Basisovervåking skal gi kunnskap om naturlige langsiktige endringer i naturen, endringer som kan påvirke referanseverdiene, for eksempel klimaendringer og effekten av omfattende menneskelige påvirkninger. Den sentrale miljøforvaltningen har et koordinerende ansvar for basisovervåkingen, som i hovedsak forventes å bli statlig finansiert. Tiltaksovervåkingen er mer lokalt basert og skal gjennomføres i vannforekomster der miljømålene står i fare for ikke å oppnå god tilstand innen Tiltaksovervåking skal finansieres etter påvirker betaler-prinsippet. Forslag til kostnadsfordeling på ulike sektorer og aktører skal fremgå av forvaltningsplanen. Basisovervåking og tiltaksovervåking omtales ofte som supplerende overvåking. Problemkartlegging er en mer tidsavgrenset overvåking som skal iverksettes ved uforutsette hendelser eller der det er ukjent årsak til at man ikke har god tilstand. Fylkesmannen skal koordinere og kvalitetssikre program for tiltaksovervåking og problemkartlegging. Overvåkingen danner grunnlaget for den regionale overvåkingsplanen. Overvåkingen skal samordnes med annen overvåking i regi av andre sektorer. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med fylkesmannen lage regionalt overvåkingsprogram som en del av forvaltningsplanen innen utgangen av Fylkesmannen skal ta ansvar for at kartleggings- og overvåkingsdata som fremskaffes gjennom myndighetsbruk eller via egen overvåking lagres i Vannmiljø. 25

26 Beskyttede områder Vannforskriften 16 krever at det innen 2012 opprettes ett register over beskyttede områder i samsvar med Vannforskriften vedlegg IV. Dette registeret skal omfatte: - områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann - områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter - vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål - områder følsomme for næringsstoffer etter de angivelser som Vannforskriften gir - områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter (eksempelvis vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og fjorder, nasjonale marine verneområder med mer) Et sammendrag av registeret skal inngå i forvaltningsplanen. Områdene skal beskrives med kartangivelse og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for at området er beskyttet. Registeret skal oppdateres ved endringer. Den enkelte sektormyndighet og kommunene er ansvarlig for å fremskaffe informasjon om slike beskyttede områder. Arbeidet bør primært fremkomme gjennom vannområdene. Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforekomster som vurderes ikke å oppnå god økologisk tilstand som følge av endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper skal utpekes til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette kan eksempelvis være regulerte vassdrag og havneområder. Disse vannforekomstene vil få en særskilt behandling i forvaltningsplanen med egne miljømål tilpasset det samfunnsnyttige formålet. Kravet om god kjemisk tilstand gjelder. I karakteriseringsprosessen er oppgavene å fremme forslag til kandidater til SMVF. Endelig fastsettelse gjøres gjennom arbeidet med utkast til forvaltningsplan i samarbeid med regional myndighet, fylkesmannen, vannområdene, fylkeskommunene og vannregionmyndigheten. Effekten av forventede klimaendringer Effekter av forventede klimaendringer vil bli nærmere vurdert. Det skal tas hensyn til effekten av forventede klimaendringer i forhold til risikovurdering og ved utforming og prioritering av miljøtiltak. Vannregionmyndigheten avventer nærmere veiledningsmateriell for hvordan temaet skal utredes. Kostnadsdekking for vanntjenester Vurdering og sammenstilling av analyser for kostnadsdekking for vanntjenester skal tilrettelegges nasjonalt. Ansvar for dette påhviler Miljøverndepartementet inntil videre. 26

27 Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram Forvaltningsplanen skal inneholde en oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tilhørende tiltaksprogram slik dette er påpekt i Kongelig resolusjon av 11. juni

28 8 Kart over vannområdene Vannområde Sira/Kvina 28

29 Vannområde Lynga 29

30 Vannområde Mandal/Audna 30

31 Vannområde Otra 31

32 Vannområde Tovdal 32

33 Vannområde Nidelva 33

34 Vannområde Gjerstad / Vegår 34