Dialogforum 29. april Gode forsamling!

Transkript

1 Dialogforum 29. april 2015 Gode forsamling! Både NTEs omgivelser og energibransjen er i sterk endring. Da må også vi endre oss. De siste årene har da også stått i endringens tegn for NTE. Skal vi fortsette vår strategi for videre vekst, og ikke forvitre det generasjoner har skapt før oss, må vi også fremover tørre å ta tak. Den store og grunnleggende endringen handler om klimautfordringen. Vårt bidrag til å løse klimautfordringen er å produsere mer fornybar energi. Dernest digitaliseres en stadig større del av vår hverdag. Vårt bidrag er å tilby stadig flere nordtrønderne tilgang på moderne, fiberbasert bredbånd som nærmest er en forutsetning for at Nord-Trøndelag skal utvikle seg i takt med resten av verden. Nasjonalt og innen vår næring ser vi nye samarbeidsformer og strukturendringer som kommer, faktisk innenfor alle våre virksomhetsområder Jeg skal komme tilbake til nødvendigheten av utvikling og endring. Framtida starter derimot i dag, og skal vi vokse og utvikle oss på sikt må vi skape verdier i dag og i morgen. Derfor: Først noen ord om året vi har lagt bak oss og de økonomiske resultater vi klarte å skape da. Konsernsjefen skal gi dere detaljene om litt, jeg skal derfor nøye meg med noen overordnede betraktninger. Aller først: la oss slå fast at resultatforbedringsprosjektet har virket, vi har forbedret oss solid og presenterer et resultat etter skatt på 289 millioner kroner, 207 millioner kroner bedre enn i Og for andre år leverer alle våre virksomhetsområder plussresultat. Selv om engangseffekter knyttet til endret regnskapsføring av pensjonskostnader utgjør 147 millioner, er dette et bra resultat og viser at NTE er på riktig vei. Kraftproduksjonen endte på GWh, 260 GWh under normalårsproduksjonen. Kraftprisen var fortsatt lav, men etter gode prissikringer endte vi på en gjennomsnittlig oppnådd pris på omlag 30 øre, mens snittprisen i vårt område over året var 26,3 øre. Selv om NTE har flere viktige virksomhetsområder er nettopp kraftprisen, som jeg har understreket ved tidligere anledninger, svært viktig for vårt økonomiske resultat. Grovt sagt går resultatet etter skatt ned 16 millioner kroner for hvert øre kraftprisen faller. Så å si alle scenarier fremover viser priser på 30 øre eller lavere framover mot 2020, noen ligger på 25 øre helt til 2035, de aller mest pessimistiske godt under 20 øre. Økt produksjon av fornybar energi, kan gi perioder med kraftoverskudd og dermed lav pris, på den annen side kan internasjonale forpliktelser løfte CO 2 - prisen og dermed også kraftprisen. De mest optimistiske tror da på en kraftpris på nærmere 55 øre i All denne usikkerheten rundt kraftprisen, bekrefter at resultatforbedringsprogrammet fra 2012 var tvingende nødvendig. Og like viktig: vi kan ikke slappe av, vi må fortsatt ha fokus på forbedringer. Nettvirksomheten hadde et tilnærmet normalt år, om man kan snakke om normalår for en virksomhet som så til de grader er værutsatt. Vi hadde en del lyn og torden med påfølgende strømbrudd i fjor sommer, men ble spart for ekstremvær som herjet Nord-Trøndelag og strømnettet vårt i Alle deler av vår kunderettede virksomhet går bedre enn de siste årene. La meg ta ett eksempel: I 2011 hadde butikkene, kraftsalg, fiber og installasjon et samlet driftsunderskudd på 17 millioner kroner, i 2014 var dette snudd til pluss 125 millioner kroner! Dette er noe av det vi har oppnådd 1

2 gjennom forbedringsarbeidet. Også kundene strømmer til. Fra høsten 2013 og ut 2014 valgte 3000 flere strømkunder oss som leverandør. Og veksten fortsetter i 2015, slik at vi nå nærmer oss en markedsandel på 80 prosent i privatmarkedet i Nord-Trøndelag. Vi nærmer oss også kunder i fibernettet, en økning på hele 4000 bare det siste året. Bygdefiberprosjektet, som er omtalt i de siste eiermeldingene som en viktig del av NTE sin samfunnsrolle, har de siste årene gjennomført mer enn 30 prosjekter over hele fylket kunder utenfor de meste sentrale områdene har nå tilgang til moderne fiberbredbånd. La meg legge til at det er tilfredsstillende å registrere at omstillingene er gjennomført samtidig som den årlige personaltilfredshetsundersøkelsen, viser at ansatte i det store og hele er mer tilfreds nå enn for ett år siden. Den samme tendensen gjelder for selskapets omdømme. Omstilling er krevende, men det ser altså ikke ut til at utviklingen til et tydeligere og mer fokusert NTE, har vært noen alvorlig belastning hverken for ansattes eller kundenes oppfatning av vår virksomhet. Kanskje tvert i mot resultatet gir styret grunnlag for å betale ut 20 millioner kroner i resultatbasert utbytte i tillegg til 150 millioner kroner i rente på det ansvarlige lånet. Størrelsen på det resultatbaserte utbyttet er en avveining, innenfor utbyttemodellen, av eierens behov for utbytte og selskapets behov for kapital for videre utvikling. Siden dagens utbyttemodell ble etablert i 2009 og fram til og med 2015, vil eieren være tilført hele 1150 millioner kroner i utbytte og rente på det ansvarlige lånet. Samfunnsbidraget NTEs samfunnsbidrag kom i 2014 opp i rundt 500 millioner kroner. Ved siden av utbytte og rente på ansvarlig lån, ligger det i dette beløpet konsesjonsavgift, garantiprovisjon, frikjøp av konsesjonskraft og eiendomsskatt, delvis til fylkeskommunen og delvis til nordtrønderske kommuner. I tillegg kommer sponsorsamarbeidet med nordtrønderske lag og foreninger. Både staten og kommunene har dessuten fått sitt gjennom skatt på ordinært resultat, faktisk hele 213 millioner kroner. Videre viser samfunnsregnskapet at NTE i 2014 ga grunnlag for arbeidsplasser i Nord-Trøndelag, knapt 700 i egen virksomhet og 1060 utenfor bedriften. Hver arbeidsplass i bedriften gir med andre ord 1,5 arbeidsplasser i andre virksomheter. Eierskapsutredningen Jeg startet innlegget med noen ord om de store utviklingslinjene. Den tråden tar jeg opp nå. På aprilsamlinga i fjor behandlet fylkestinget «Trøndelag som strategisk enhet», der ble også eierskapet til NTE diskutert. 1. oktober i fjor fulgte tinget opp debatten og vedtok at fylkesrådet skulle utrede ulike eierskapsmodeller for NTE. Eier sendte så et oppdragsbrev til NTE der vi ble bedt om å vurdere ulike eierskapsmodeller ut fra to perspektiver: 1. Hva som vil være den beste løsning for selskapets videre utvikling og 2. Hvor velegnet de vil være med tanke på fortsatt nordtrøndersk eierskap/styring, herunder selskapets samfunnsrolle. NTE har hentet inn ekstern bistand for å svare på disse to helt sentrale spørsmålene. Det vi har kalt «Eierskapsutredningen 2015» ble styrebehandlet i går og oversendt eieren sammen med et følgebrev som sier noe om styrets holdning til saken. Eierskapsutredningen har en egen analyse av utviklingstrekkene i NTEs omverden. Den viser til fulle at både våre markeder og vår bransje er i endring. Usikkerheten har dessuten økt, særlig rundt 2

3 forhold som påvirker kraftprisen, endringer i teknologi, endringer i kundeadferd og økt konkurranse om kundene. Dette gjør at en konsolidering av bransjen er mer sannsynlig enn usannsynlig. La meg derfor understreke følgende: De mest sentrale utfordringer og endringsbehov for NTE er helt uavhengige av diskusjonen om fylkesstrukturen i vår region. Jeg har allerede vært innom den fallende kraftprisen i Norden. I tillegg går også prisen på grønne sertifikater ned. Dette er to betydelige usikkerhetsfaktorer som påvirker inntjeningen fra produksjon av fornybar energi. Kort sagt betyr prisbildet på lang sikt muligheter for lønnsom vekst, men også at det knytter seg større risiko enn tidligere til NTEs mange fornybarprosjekter. Utredningen beskriver også drivkrefter i retning av mer samarbeid og fusjoner i nettbransjen. Myndighetene legger nå opp til færre og mer selvstendige nettselskaper. Nettselskapene vil fremover også finne større synergier med andre nettselskaper enn innad i energikonsern. Veien mot færre nettselskaper er allerede staket ut gjennom Olje- og energidepartementet sin oppfølging av Reiten-utvalgets innstilling. Innføring av ny og kostbar teknologi, eksempelvis ved innføringen av «smarte målere», vil kreve tett samarbeid mellom selskaper og kanskje på sikt fusjoner. Innen 1. januar 2019 skal alle norske strømkunder ha fått disse avanserte målesystemer, forkortet AMS, i hus. NTE Nett forbereder denne innføringen sammen med hele 28 andre nettselskaper gjennom selskapet Soria. Samarbeidet dreier seg både om felles planlegging, innkjøp, innføring og drift. Prosjektkontoret for Midt-Norge er lagt til Stjørdal med NTE som vertskap. Selv om NTE Nett er et av landets største og mest effektive nettselskap er NTE Netts ambisjon å spare 100 millioner kroner på Soria-samarbeidet - bare på selve innføringen av de nye målerne. Gevinstene ved samarbeid er altså store både for selskapet og kundene. Konkurranse fra nye og internasjonale aktører, konsolidering og befolkningsutvikling vil også prege utviklingen av NTEs kunderettede virksomhet; kraftsalg, fibervirksomheten og installasjon. I tilegg viser eierskapsutredninga at markedet vil preges mer av store aktører og at regionale og lokale merkevarer kan bli utfordret. Stordrift kan bli viktigere for å kunne levere attraktive produkter til en konkurransedyktig pris. Konklusjonen så langt er at NTE må evne å følge med i tiden og ta konsekvensen av det som skjer rundt seg i samfunnet. Utredningen peker videre på tre hovedområder som oppsummerer NTEs behov fremover. For styret er denne delen av utredningen helt sentral og styret slutter seg til konklusjonen i tre punkter: For å kunne møte kommende muligheter og utfordringer, eksempelvis restrukturering av kraftbransjen, trengs en eierform og organisasjon som er tilpasningsdyktig. Eieren har allerede åpnet opp for at NTE ikke nødvendigvis må være i 100 % nordtrøndersk eie, og selskapet kan inntil videre delta i relevante diskusjoner i bransjen. Nå er det behov for en langsiktig avklaring på dette området, uavhengig av debatten om kommune- og regionreform. For det andre kan NTE få behov for kapitaltilførsel. Det kan være for å gjennomføre planlagte og attraktive prosjekter i ny fornybar energi og mulighet til at noen av våre datterselskaper kan delta i eventuelle strukturelle endringer. Lønnsomheten i de ulike fornybarprosjektene avgjør om de blir bygd, men vurderingen av om selskapet skal tilføres ny kapital og en mer resultatbasert 3

4 utbyttepolitikk, bør starte nå. Selskapets, og dermed eierens hovedavveining, er enten ny vekst innen særlig fornybar energi, strukturell vekst og nye forretningsmuligheter, eller drive innenfor de forretningsmessige og geografiske rammer vi i dag driver altså noe i retning av en høstingsstrategi. Det siste punktet som beskriver sentrale behov for NTE handler om kompetanseutvikling og å sikre at NTE også i fremtiden er en attraktiv arbeidsgiver som kan vinne kampen om talentene. Her er det naturlig nok avgjørende å lykkes og vi kan fastslå at det allerede nå er krevende å rekruttere god kompetanse innen flere fagområder. Jeg har nettopp gått gjennom selskapets behov, det er naturlig nok disse styret er og skal være mest opptatt av. Utover det merker styret seg at utredningen dokumenterer at ikke alle de aktuelle eierskapsmodellene vi ble bedt om å utrede, er egnet til å ivareta både selskapets sentrale behov og hensynet til fortsatt nordtrøndersk eierskap og styring. Å selge hele selskapet anses ikke som særlig aktuelt da det både vil være vanskelig å finne en kjøper og at prisen i dagens marked sannsynligvis ikke vil være god nok. Det synes heller ikke å være hensiktsmessig å gå videre med stiftelsesmodellen da utredningen viser at den ikke oppfyller krav til offentlig eierskap i vannkraft. Utredningen har likevel identifisert mulige nye modeller for eierskap. For det første er utredningen tydelig på at det ikke er nødvendig å beholde 100 % av eierskapet for å ivareta det grunnleggende hensynet til fortsatt nordtrøndersk eierskap og styring; 2/3 reelt eierskap for fylkeskommunen eller kommunene vil være tilstrekkelig for å sikre full styring. Videre er det mulig å oppnå betydelig styring både ved 50 % eierskap og ned mot 1/3 eierskap. Dette kan gjennomføres ved at en industriell eller finansiell investor blir deleier i NTE, enten direkte i NTE Holding eller i ett av datterselskapene. En slik løsning vil også innfri NTE sine fremtidige behov for både kapital og kompetanse. Fylkestinget har tidligere hatt fokus på det som kalles «Kommunemodellen» i eierskapsutredningen. I utredningen er det ikke store ulikheter på modeller der en ny region, kommunene i Nord-Trøndelag eller kommunene og regionen eier NTE i fellesskap. Utredningen viser at «Kommunemodellen», med et mellomliggende eierselskap mellom kommunene og NTE, alene eller i kombinasjon med «Emisjonsmodellen», også kan svare på NTE sine fremtidige behov. Det er da viktig å være klar over at en bør unngå å overføre 90 % eller mer av eierskapet i NTE til nye eiere. Det kan i så fall utløse full konsesjonsbehandling for alle vannfall og innebærer en betydelig økonomisk risiko for NTE. NTEs behov for kapital til framtidig vekst vil i imidlertid i utgangspunktet ikke dekkes gjennom «Kommunemodellen» alene. Utfordringen kan likevel ivaretas gjennom å sette som et vilkår for vederlagsfri overdragelse, at kommunene frasier seg retten til utbytte i en bestemt periode, eks 10 år. Et mellomliggende holdingselskap eid av kommunene vil også kunne skyte inn ny egenkapital i NTE ved lånefinansiering. En slik løsning kan også fri oss fra en del eiermessige utfordringer som vi ser hos enkelte av våre kolleger eid av et stort antall kommuner. Styret skal naturligvis ha en tilbaketrukket rolle i den konkrete diskusjonen om framtidige modeller for organisering av eierskapet i NTE, det er ene og alene eierens ansvar. For styret er det imidlertid viktig å poengtere at NTEs utfordringer ikke er knyttet til diskusjonen om et samlet Trøndelag, men til utviklingstrekk i vår bransje. Vi trenger derfor, uansett hvilken modell dere velger, fleksibilitet til å møte nye utfordringer og muligheter. Vi trenger også en forutsigbar styringsmodell som sikrer tilstrekkelig avstand mellom selskapets forretningsvirksomhet og de politiske beslutningsprosesser hos eier. Selskapet kan også få behov for en mer resultatbasert utbyttemodell også dette helt 4

5 uavhengig av regiondebatten. Styret er trygg på at eieren balanserer NTE sine behov godt mot ønsket om nordtrøndersk styring og at vi dermed også i framtida har et NTE som leverer solide bidrag til velferd og utvikling i Nord-Trøndelag. Lykke til med diskusjonen! 5