INNSPILL TIL SAKEN OM FRAMTIDIG EIERSKAP I NTE

Transkript

1 Fra ordførerne i Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa og Verran kommuner Nord-Trøndelag fylkeskommune ved Inge Fornes og Even Ystgård Kun sendt per e-post til postmottak@ntfk.no UTKAST/12. januar 2015 INNSPILL TIL SAKEN OM FRAMTIDIG EIERSKAP I NTE 1. Innledning Vi viser til Nord-Trøndelag fylkeskommunes brev 30. november 2015 hvor fylkeskommunen inviterte kommunene i Nord-Trøndelag til å komme med skriftlige innspill i saken om framtidig eierskap i NTE. Fristen for å komme med innspill er satt til 15. januar Ordførerne i Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Verran kommuner inngir med dette et felles foreløpig innspill i saken. For ordens skyld understrekes at den enkelte kommune forbeholder seg retten til å komme med ytterligere (og eventuelt andre) innspill etter politisk behandling av saken, herunder i forbindelse med en høringsrunde i saken. Innledningsvis bemerker ordførerne at kommunene er svært positive til å overta eierskapet i NTE. Selskapet er et sentralt kraftsenter i Nord-Trøndelag, og bidrar til samfunns- og næringsutvikling i distriktet. Etter kommunenes syn er det vesentlig at NTE også i fremtiden er i nordtrøndersk offentlig eie og dette kan best sikres ved overføring av eierskapet til primærkommunene i Nord-Trøndelag. 2. Kort om prosessen Prosessen om framtidig eierskap i NTE har gått fort og til dels uten at kommunene har blitt involvert i de sentrale diskusjonene om utforming av eierskapet og valg av eierskapsmodell. Vi mener at det vil være fordelaktig om kommunene i større grad blir involvert i den videre prosessen, slik at også kommunenes ståsted blir tilstrekkelig belyst i forkant av et eventuelt vedtak om overføring av eierskapet. Vi anmoder derfor om å få delta mer aktivt i de videre prosessen om utforming av eierskapet, herunder i drøftelser mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, NTE og sentrale myndigheter. Parallelt med prosessen om framtidig eierskap i NTE, har Nord-Trøndelag fylkeskommune åpnet opp for at NTE kan realisere aktiva og hente inn kapital fra industrielle eller finansielle investorer i konsernets datterselskap (med unntak av NTE Energi AS). Vi mener det er uheldig at dagens eier åpner for slike disposisjoner før det framtidige eierskapet er endelig avklart og ber fylkeskommunen sette en foreløpig stopper for videre salg av eierandeler og/eller aktiva i NTE. Etter vårt syn bør også de framtidige eierne av selskapet ha innflytelse på beslutninger om selskapets framtidige struktur, samt tiltak for å skaffe til veie ny kapital. I

2 den forbindelse understreker vi at kommunene kan vurdere å avstå fra utbytte over en periode etter overtakelse av eierskapet, for at selskapet skal kunne bygge opp tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet. 3. Framtidig eierskap i NTE 3.1 Fylkeskommunens forslag (fylkestingssak 79/15) Vi går så over til å kommentere fylkeskommunens forslag til framtidig eierskap, slik det fremkommer i saksutredningen i sak 79/15 som ble behandlet i fylkestinget i Nord-Trøndelag den 10. desember Slik vi har oppfattet det, er hovedbudskapet i saksutredningen at hovedeierskapet i NTE skal overføres til primærkommunene i Nord-Trøndelag i henhold til vedtak fattet i fylkestinget 11. juni 2015 (sak 43/15). Videre er det presentert forslag til eierskapsmodell hvor eierskapet til NTE holding plasseres i et selskap «NTE-eier» som primærkommunene eier. Endelig åpnes det for at fylkeskommunen beholder mer enn 10 prosent av eierskapet og tar dette med seg inn i fylkeskommunen. 3.2 Kommunenes innspill til forslag om framtidig eierskap Hvor stor del av eierskapet skal overføres til kommunene? Etter kommunenes syn bør 100 prosent av eierskapet til NTE overføres til primærkommunene i Nord-Trøndelag, slik forutsetningen har vært fram til fylkestingets vedtak i juni Da man i ved dette vedtaket besluttet at «hovedeierskapet i NTE» skulle overføres til kommunene i Nord-Trøndelag, var dette begrunnet i selskapet samtidig fikk tillatelse til å hente ny kapital fra deleiere i datterselskap. Det har aldri tidligere vært et tema at deler av eierskapet skal tas med inn i den nye regionen, slik det er foreslått i saksutredningen i sak 79/15. Forslaget er delvis begrunnet i risikoen for konsesjonsbehandling ved overføring av mer enn 90 prosent av eierskapet i NTE og delvis med at fylkeskommunen har behov for å sikre sin tjenesteproduksjon. Selv om kommunene har sympati og forståelse for at fylkeskommunen ønsker å sikre tjenestetilbudet til fylkets innbyggere, kan ikke dette momentet alene begrunne at fylkeskommunen skal beholde deler av eierskapet til NTE. Tjenesteproduksjonen må kunne sikres gjennom andre inntektskilder, herunder ved effektiviseringstiltak som følge av sammenslåing av trøndelagsfylkene. Forslaget om at fylkeskommunen skal ta med seg deler av eierskapet inn i den nye regionen, er heller ikke basert på en premiss om at Sør-Trøndelag i så fall stiller tilsvarende verdier til disposisjon for den nye regionen Vurdering av konsesjonsplikt ved overføring av mer enn 90 prosent av eierskapet til primærkommunene. Når det gjelder spørsmålet om konsesjonsbehandling, kan det være grunnlag for å hevde at en overdragelse av aksjene direkte til kommunene (og ikke gjennom et NTE-eierselskap) ikke vil medføre konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven. Kravet om konsesjon ved erverv av

3 mer enn 90 prosent av aksjene i selskap som innehar fallrettigheter følger av industrikonsesjonsloven 39. Dersom eierskapet fordeles på 23 kommuner, vil ingen av kommunene erverve mer enn 90 prosent av aksjene og således kunne likestilles med eneeier i selskapet, slik forutsetningen synes å være i industrikonsesjonsloven 39 første ledd. Vi mener også at det er usikkert om vilkåret i andre ledd om «felles innbyrdes overenskomst» hvor flere erverver aksjene i fellesskap eller hver for seg, vil være oppfylt ved overføring av eierskapet til Nord-Trøndelagkommunene. Andre ledd tar i hovedsak sikte på omgåelsestilfeller der flere erververe i realiteten opptrer som én eier. I denne saken vil derimot eierskapet overføres til 23 ulike aksjonærer som sammen vil utgjøre selskapets generalforsamling og fatte avgjørelser i henhold til alminnelige selskapsrettslige regler. Det foreligger ingen planer om å inngå en innbyrdes avtale mellom de 23 kommunene som skulle binde disse til å opptre samlet. Vi viser til vedlagte notat om konsesjonsplikt fra advokatfirmaet Lund & Co DA. Det vil være hensiktsmessig at fylkeskommunen sammen med kommunene henvender seg til Olje- og energidepartementet for å avklare konsesjonsspørsmålet. Selv om overdragelsen av aksjene skulle medføre konsesjonsplikt etter 39 i foreliggende sak, er det gode grunner som taler for å gjøre unntak fra konsesjonsplikten etter industrikonsesjonsloven 1 femte ledd eller ved at departementet avstår fra å bruke sin diskresjonære kompetanse i 39 tredje ledd til å foreta konsesjonsbehandling og/eller endre konsesjonsvilkår i NTEs konsesjoner. Dersom fylkeskommunen mener at konsesjonsbehandling av eksisterende konsesjoner og/eller ikke-konsederte vannfall vil medføre for stor risiko for selskapet, stiller kommunene seg positive til at partene i overdragelsesavtalen gjør en eventuell overdragelse av 100 prosent av eierskapet i NTE til primærkommunene betinget av at selskapet for unntak fra konsesjonsbehandling eller at det gis ervervkonsesjon uten vilkår etter 39 tredje ledd Eierskapsmodell Som følge av det ovennevnte, er det kommunenes oppfatning, at en overføring av eierskapet heller ikke bør organiseres med et mellomliggende eierselskap, slik det er foreslått i saksutredningen i sak 79/15. Dette fordi det mellomliggende eierselskapet vil være den direkte eieren, noe som antakelig vil medføre at eierskapet anses å være overført til ett rettssubjekt og at ervervet er da konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven 39. I tillegg til at en slik organisering kan utløse konsesjonsplikt av ervervet, vil eierskapsmodellen også kunne skape unødig avstand mellom eierne og selskapet. Det kan føre til at eiernes fokus blir mer på utbytte i stedet for styring og utvikling av NTE som selskap, noe som vil kunne være uheldig for selskapet på sikt. Selv om et spredt eierskap med mange eiere kan innebære risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring, finnes det gode alternativer som kan erstatte den funksjonen eierselskapet er forutsatt å ha. Dette kan eksempelvis være regelmessige eiermøter, aksjonæravtaler med stemmerettsregler, regulering av beslutningsprosesser eller lignende.

4 Inspirasjon kan hentes fra eierstyring av andre kraftselskap med tilsvarende spredt eierskap, eksempelvis Agder Energi og Eidsiva. Vi er også av den oppfatning at behovet for kapitaltilførsel gjennom låneopptak like godt kan skje direkte i NTE Holding som i et NTE-eierselskap. Det finnes også andre alternative løsninger, for eksempel ved at aksjonærene avstår fra utbytte over en periode eller ved at hver enkelt kommune oppretter et holdingselskap som kan ta opp lån til selskapet. Vi kan derfor ikke se at hensynet til fremtidige låneopptak og/eller kapitaltilførsel, bør være styrende for valg av eierskapsmodell Håndtering av ansvarlig lån I forbindelse med omdanningen av NTE til konsern, ble deler av egenkapitalen (2 milliarder kroner) konvertert til et ansvarlig lån med fylkeskommunen som kreditor for lånet. Lånet er avdragsfritt og har en løpetid til Det er avtalt fastrente på 7,5 % fram til og med Fra 2019 skal renten fastsettes på nytt for en tiårsperiode. Nord-Trøndelag fylkeskommune får årlig 150 millioner kroner i renteinntekter fra det ansvarlige lånet. I tillegg utbetales et resultatbasert utbytte på omlag 20 millioner kroner per år. Det vil si at størstedelen av inntektene fylkeskommunen får overført fra NTE, stammer fra renteinntekter på lånet. Per nå er det ikke avklart hva som skal skje med det ansvarlige lånet, og fylkeskommunen har holdt muligheten åpen for å beholde lånet selv om eierskapet overføres til NTE. Kommunene stiller seg negative til dette forslaget, og mener at lånet bør følge eierskapet. En overføring av eierskapet i NTE uten at det ansvarlige lånet følger eierskapet, vil uthule formålet med overføring av eierskapet til kommunene i Nord-Trøndelag, nemlig å sikre det nordtrønderske eierskapet i NTE. Dersom fylkeskommunen tar med seg lånet inn i den nye regionen, vil størstedelen av midlene fra NTE i overskuelig framtid kanaliseres til den nye regionen istedenfor til kommunene i Nord-Trøndelag. Etter kommunenes syn vil dette være i strid med forutsetningen for overføring av eierskapet til kommunene. 3.3 Fordeling av aksjene mellom kommunene Avslutningsvis vil vi knytte noen kommentarer til hvordan aksjene skal fordeles mellom kommunene i Nord-Trøndelag. Vi vil ikke kommentere hvordan de ulike kriteriene skal måles opp mot hverandre, da vi mener dette spørsmålet må drøftes og avgjøres av fylkeskommunen og kommunene i fellesskap etter at det er avklart hvordan eierskapet skal overføres til kommunene. Fylkeskommunen har oppstilt fem ulike fordelingskriterier som kan tenkes anvendt ved fordelingen av aksjene mellom kommunene. Disse fem kriteriene er antall innbyggere, kraftproduksjon, kommunefordelt omsetning, kommunenes soliditet og lik fordeling. Etter vårt syn bør eierandelene fordeles etter en kombinasjon av lik fordeling, innbyggertall og kraftproduksjon/kraftrettigheter. Disse tre kriteriene er tilstrekkelige til å få en rettferdig fordeling av eierandelene basert på hva hver enkelt kommune har bidratt med i oppbyggingen av selskapet.

5 Kriteriet kraftproduksjon eller kraftrettigheter vil fange opp verdien av den naturkapital kommunene har bidratt med, og bør som nevnt tas med som ett av fordelingskriteriene. Det er ulike måter å beregne naturkapitalen på. Et alternativ er kraftproduksjon alene, en annen mulighet er å benytte en kombinasjon av grunnlaget for konsesjonskraft og konsesjonsavgifter, enten i stedet for eller i tillegg til kraftproduksjon. Ved å benytte et slikt grunnlag vil man i større grad fange opp verdien i magasinkommunene, ikke bare kraftverkskommunene. At kommunene er gitt rett til kompensasjon for utnyttelse av naturressursene gjennom eiendomsskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og naturressursskatt bør etter vårt syn være mindre relevant i fordelingsdebatten. Vertskapsrettighetene er beskjedne sammenlignet med de verdier det er tale om å fordele fra NTE. Dessuten nyter også de befolkningstette områder godt av eksempelvis både konsesjonskraftrettigheter og naturressursskatt gjennom den omfordelingen som skjer via fylkeskommunen. Når det gjelder omsetningskriteriet som fylkeskommunen har foreslått, vil det ikke være rimelig å bruke dette ved siden av befolkningskriteriet. For det første vil det i realiteten innebære at folketall teller dobbelt opp. For det andre er det heller ikke riktig at det er de befolkningstette områdene som alene har bidratt til verdiskapningen i NTE. Salg av elektrisiteten før markedsliberaliseringen i 1990 skjedde i hovedsak etter en selvkostberegning, som senere ble erstattet av prinsippet om langtids grensekostnad for kraftproduksjon. Det kan således hevdes at det var de befolkningstette områdene, og ikke naturressurskommunene, som nøt de største fordelene av kraftproduksjonen før markedsliberalismen. Kommunenes soliditet bør etter vårt syn heller ikke være et fordelingskriterium. Selv om selskapet skulle være avhengig av tilgangen til ny kapital, er det ikke slik at lånopptak må skje i regi av kommunene. Om det er nødvendig, bør det i stedet vurderes om det skal legges restriksjoner på utbytte for å bygge opp kapitalen i selskapet. Som nevnt innledningsvis i dette brevet er kommunene positive til å vurdere å avstå fra utbytte i en periode for å bygge opp selskapets behov for kapital. Vi ser frem til den videre prosessen og håper at Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene i Nord-Trøndelag kan finne gode løsninger for overføring av eierskapet i NTE til kommunene. Med vennlig hilsen