Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 40/17 Aksjonæravtale og eierforhold i det sammenslåtte forskningsinstituttet for Sør- Vestlandet (SVI) Saksnr: 16/ Saksansvarlig: John Branem Møst, universitetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: John Branem Møst, universitetsdirektør Dokumenter i saken: Utkast til aksjonæravtale Kopi av brev fra RF til universitetsstyret Bakgrunn I sist styremøte ble sak 33/17 utsatt til ekstraordinært styremøte 11.mai 2017 klokken Grunnen var at det var noe tvil om aksjonæravtalen var et godt nok redskap for å stoppe eventuelle forslag i generalforsamlingen hvis med største statlige eier bevisst brøt aksjonæravtalen. Undertegnede har vurdert saken ut fra aksjelovens bestemmelser, og ut fra innspill og utdypning fra Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet påpeker at UiS ikke har fullmakt til å gi bort aksjer, eller til å legge dem inn som tingsinskudd i et nytt holdingselskap. Det må da søkes til Stortinget om lov til dette. Det må deretter behandles av Stortinget etter forutgående vurdering av KD i en budsjettbehandlingssak. Styringsgruppen har derfor tidligere søkt om dette for tingsinnskudd i SVI fra de tre universitetene, og KD har anbefalt dette med tanke på behandling av revidert nasjonalbudsjett. Enn videre peker KD på at universiteter er bundet av KD sine regler for god eierstyring, som blant annet understreker at avtaler skal holdes. Vurdering Aksjonæravtalen er god nok for både RF og UiS siden den gir hver av oss negativ kontroll, under forutsetning av at alle holder avtalen. Denne kontrollen kan styrkes hvis aksjonæravtalens punkt 5) også skrives inn i SVI sine vedtekter. I vårt tilfelle betyr dette at man for eksempel kan legge inn i vedtektene aksjonæravtalens bestemmelse i pkt 5.1, om at saker som etter aksjeloven krever 2/3 flertall, herunder vedtektsendringer, krever enstemmighet i generalforsamlingen. Konsekvensen av dette vil være at staten som aksjonær ikke kan gjennomtvinge en vedtektsendring, eller andre slike beslutninger som krever kvalifisert flertall. Dette innebærer at beslutningen ikke bare vil være avtalestridig, men også vedtektsstridig, og derved også selskapsrettslig ugyldig, jf. aksjeloven Dette, sammen med KD sin styringsrett over universitetene burde være nok til å lege dagens eierstruktur til grunn for videre arbeid. Skulle styret likevel ønske å lage et holdingselskap, vil vi måtte søke Stortinget om å få legge våre aksjer inn der, få det vurdert av KD, og eventuelt behandlet sammen med statsbudsjettet for Forslag til vedtak: 1. Styret ber om at aksjonæravtalens pkt. 5.1 blir inntatt i selskapets vedtekter. 2. Styret gir fullmakt til å fortsette arbeidet med sammenslåing ut fra foreliggende forslag til aksjonæravtale og med de tidsrammer som er foreslått, med den forutsetning som fremgår av vedtakets pkt. 1. Stavanger, John Branem Møst universitetsdirektør 1

2 US 40/17 Aksjonæravtale og eierforhold i det sammenslåtte forskningsinstituttet for Sør-Vestlandet (SVI) Bakgrunn Det vises til US 33/17 vedrørende forslag til aksjonæravtale mellom aksjonærene i SVI. 1. Eierforhold i SVI Regionens representasjon ble det holdt et felles møte mellom styrene i Rogalandsforskning og på UiS. Møtet kom i stand etter initiativ fra RF, som mener det ligger en risiko i det faktum at UiS er bundet av KD sine retningslinjer om at når flere statlige virksomheter har eierandeler i et aksjeselskap, skal disse sammen representeres ovenfor KD, og i selskapets generalforsamling av bare en av de statlige aksjeeierne. Samtlige styremedlemmer ved UiS fikk deretter tilsendt et brev fra RF v/styreleder datert Dette søker å redegjøre for bakgrunnen for RFs bekymringer når det gjelder den statlige eierandelen i SVI, samt å foreslå mulige modeller for å sikre «ikke-statlig» representasjon/eierskap. RF trekker frem tre mulig modeller som universitetsstyret blir bedt om å vurdere. Det fremgår imidlertid av brevet at det kun er modell 1 og 2 som etter RFs oppfatning er gjennomførbare. Når det gjelder bakgrunnen for RFs bekymringer kan universitetsdirektøren ikke se at det i brevet fremkommer noe nytt utover det som allerede ble formidlet i brev av , med invitasjon til et felles styremøte mellom UiS og RF. Nedenfor gjennomgås det som etter universitetsdirektørens oppfatning utgjør de bekymringer som RF har uttrykt. Ad negative konsekvenser av statlig eierskap RF trekker i brevet blant annet frem at ett av suksesskriteriene for IRIS er at instituttet har kunnet operere autonomt og fleksibelt uten for mange «beskrankninger som et større statlig eierskap ville kunne ha medført (regler for offentlige anskaffelser, offentlighetslov osv.)». Dette argumentet står løsrevet som en beskrivelse av IRIS som selvstendig enhet med dagens eiersituasjon. Det forsøkes ikke på noen måte å knytte de «beskrankninger» som et større statlig eierskap «ville kunne ha medført» opp mot den foreslåtte sammenslåingen. Det er heller ikke gjort en vurdering av hvorvidt de foreslåtte modellene ville ha noen effekt i forhold til de mulige beskrankningene som nevnes. Universitetsdirektøren har heller ikke inntrykk av at de nevnte konsekvensene av sammenslåingen er avgjørende for RF. Hensynet til regionale interesser Det fremstår som om at RFs argumenter mot et dominerende statlig eierskap i det nye instituttet er begrenset til «at man beholder og styrker forskningen i Rogaland» og at «man begrenser evt. tap av kontroll og innflytelse i vår region». Universitetsdirektøren forstår RFs argumenter dithen at man mener at «Rogalands» juridiske stilling i SVI vil være bedre ivaretatt dersom UiS og RFs aksjer ble samlet, slik at man representerte et negativt flertall (eierandel på 34 %) i generalforsamlingen, som kan blokkere vedtektsendringer. Brevet gir videre inntrykk av at de tilnærminger som er foreslått i modell 1 og 2 er den eneste måten å ivareta regionens interesser. Universitetsdirektøren vil hevde at en slik fremstilling av saken ikke nødvendigvis er reell. Aksjonæravtalen Som redegjort for i US 33/17, jf. også pkt. 3 nedenfor, inneholder aksjonæravtalen bestemmelser som ivaretar «regionens» innflytelse i det nye selskapet, uavhengig av den formelle aksjesits. Det vises i denne forbindelse spesielt til avtalens pkt. 5 (Beslutninger). Sistnevnte fastsetter blant annet at flere 2

3 beslutninger i både styret og generalforsamlingen forutsetter enstemmighet, blant annet i de tilfeller hvor aksjeloven fastsetter krav om 2/3 flertall (i generalforsamling). Sistnevnte innebærer videre at eventuelle vedtektsendringer krever enstemmighet på generalforsamling, jf. aksjeloven 5-18 første ledd. Universitetsdirektøren forstår det slik at RFs bekymring er knyttet til eventuelle mislighold av aksjonæravtalen som leder til vedtektsendringer og andre generalforsamlingsbeslutninger som krever 2/3 flertall etter aksjeloven. Vedtektsfesting av flertallskravene Brudd på aksjonæravtaler har normalt ikke selskapsrettslig virkning. Det betyr at avtalen binder partene (aksjonærene) juridisk, men ikke selskapet som sådan eller dets tillitsvalgte (styret). Skal selskapet bindes av aksjonærenes disposisjoner, må det skje gjennom formelle beslutninger i selskapsorganene, primært generalforsamlingen. Selv om en part avgir stemme i generalforsamlingen i strid med bestemmelsene som er nedfelt i aksjonæravtalen, vil beslutningen være selskapsrettslig gyldig, så fremt den ikke strider mot aksjelovens øvrige regler som er gitt for å verne minoritetsaksjonærer og sikre likebehandling. Det betyr med andre ord at hvis staten misligholder avtalen, og stemmer i strid med denne på generalforsamlingen i kraft av å representere universitetenes samlede aksjepost, kan de andre aksjonærene ikke påberope seg at beslutningen må settes til side som ugyldig for selskapet, selv om den er i strid med det som er avtalt mellom partene i aksjonæravtalen. Aksjonæravtalen vil uansett være rettslig bindende mellom partene, og skulle partene avgi stemmer i strid med denne så vil dette utgjøre et mislighold som gir den/de andre partene i avtalen anledning til å benytte andre misligholdssanksjoner (enn at beslutningen er ugyldig). Etter alminnelig avtalerett vil sanksjonene kunne være krav om erstatning for tap som påføres de andre avtalepartene, og til å heve avtalen ved vesentlig mislighold. Spørsmålet blir da om det finnes en måte å oppnå ugyldighetsvirkninger som nevnt over, for det tilfelle at UiS og RFs aksjer holdes separat. Det er som utgangspunkt begrensninger i hva som kan vedtektsfestes, men full avtalefrihet i aksjonæravtalen, og det er en av grunnene til at det er behov for, og nødvendig med aksjonæravtaler, i tillegg til vedtektene. Men gjennom vedtektene kan man også sikre elementer fra en aksjonæravtale for eksempel ved skjerpede flertallskrav for enkelte beslutninger, det vil si flertallsregler som avviker fra lovens ordning og den formelle aksjesits, jf. bl. a. aksjeloven 5-17 og Vedtektene er, i motsetning til aksjonæravtalen, bindende for alle selskapsorganer og aksjonærene. I vårt tilfelle betyr dette at man for eksempel kan legge inn i vedtektene aksjonæravtalens bestemmelse i pkt 5.1, om at saker som etter aksjeloven krever 2/3 flertall, herunder vedtektsendringer, krever enstemmighet i generalforsamlingen. Konsekvensen av dette vil være at staten som aksjonær ikke kan gjennomtvinge en vedtektsendring, eller andre slike beslutninger som krever kvalifisert flertall. Dette innebærer at beslutningen ikke bare vil være avtalestridig, men også vedtektsstridig, og derved også selskapsrettslig ugyldig, jf. aksjeloven Etter universitetsdirektørens oppfatning vil en vedtektsfesting av flertallskravene som nevnt gi «Rogaland», og andre minoritetsaksjonærer for den saks skyld, tilsvarende rettslige beskyttelse som om man slo UiS og RFs aksjer sammen til en aksjepost. Den foreslåtte løsningen krever selvsagt aksept fra de øvrige avtalepartene. 2. KDs tilbakemelding til UiS Universitetsdirektøren har vært i kontakt med KD i sakens anledning. Derifra gjentas det at UiS ikke har selvstendig fullmakt til å gi bort aksjer (modell 1), eller til å legge aksjer inn i nye selskap som 3

4 tingsinnskudd (modell 2). Begge disse typene av disposisjoner vil måtte behandles av Stortinget i en budsjettprosess. UiS forslag om å legge våre aksjer i IRIS inn i SVI ble det i januar 2017 søkt Stortinget om. Dette omsøkes via KD, som saksbehandler søknader om denne typen disposisjoner. Forslaget om å legge UiS aksjer i IRIS inn i SVI er anbefalt av KD, og vil bli behandlet av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. KD er av den oppfatning at hvis UiS ønsker å legge sine aksjer i IRIS inn i et holdingselskap (modell 2) vil dette måtte omsøkes som et nytt tingsinnskudd. Fristen for å få en slik søknad behandlet i revidert nasjonalbudsjett er utløpt, da saken allerede er sendt Stortinget. Strengt tatt er fristen for statsbudsjettet for 2018 også utløpt, men KD ser ikke bort fra at det kan være mulig å få saken inn allikevel. Hvorvidt KD vil anbefale en søknad om et tingsinnskudd som det nevnte vil saksbehandlingen i KD avgjøre. KD opplyser videre om at statlige institusjoner, herunder UiB og UiS, er direkte underlagt KD, og at departementet ikke vil akseptere regelbrudd fra underliggende institusjoner. KD mener derfor at RF og UiS vil være godt sikret mot et eventuelt avtalebrudd fra for eksempel UiBs side. KD er imidlertid enig i at formalsikringen i juridisk sammenheng er bedre om aksjonæravtalens bestemmelser også vedtektsfestes. Spørsmålet om hvorvidt et holdingselskap, som det foreslåtte, kan handle og stemme selvstendig i en generalforsamling i SVI vil imidlertid KD måtte komme tilbake til hvis problemstillingen blir aktualisert. Det indikeres at en slik ordning sannsynligvis vil kunne ha denne effekten ettersom holdingselskapet er et selvstendig rettssubjekt, og bare delvis er statlig eid. KD mener imidlertid at regelverket for god statlig styring er en like god sikring som tilnærmingen i den foreslåtte modell 2. Om UiS allikevel ønsker å søke om å legge sine aksjer i IRIS som et tingsinnskudd i et holdingselskap vil dette måtte begrunnes nærmere i en søknad til Stortinget og oversendes KD. Søknaden vil bli behandlet i forbindelse med en senere budsjettprosess. Hva dette vil bety for tidsplanen med hensyn til opprettelse av SVI er usikkert, men det kan ikke utelukkes en utsettelse på 6-12 måneder. 3. Fullmakt til videre forhandlinger om sammenslåing Vedlagte forslag til aksjonæravtale, jf. US 33/17, inneholder slike momenter en sånn avtale til vanlig har. Det er tre momenter som er spesielle. 1) Ad avtalens punkt 2) Kunnskapsdepartementets retningslinjer for statlig eierskap presiserer at når flere institusjoner er deleiere i et selskap, skal eierskapet utøves av et av eierselskapene. I praksis betyr det at de statlige eierne må drøfte viktige punkter på forhånd. For å kompensere for dette, er ekstra forholdsregler skrevet inn, se nedenfor. 2) Ad avtalens punkt 5) Beslutninger. Her er det tatt høyde for at alle skal ha muligheter for å gi sitt syn til kjenne, og for at man skal kunne blokkere det man ikke er enige om. 3) Ad avtalens punkt 4) Styrets sammensetning. Her foreslås ett styremedlem fra UiS/RF, av fem. Styreleder skal utpekes i fellesskap. Etter drøfting foreslår styringsgruppen dette for å holde styret relativt lite og effektivt. Ett medlem er for oss nok til å beholde blokkeringsretten. Som det går frem av teksten er det enda noen juridiske momenter som står igjen, men de anser vi for å være mulige å løse. Styringsgruppen går samlet inn for det utkastet som foreligger her. Eventuelle kommentarer fra styret vil bli tatt med til møtet i styringsgruppen

5 Forslag til vedtak: 1. Styret ber om at aksjonæravtalens pkt. 5.1 blir inntatt i selskapets vedtekter. 2. Styret gir fullmakt til å fortsette arbeidet med sammenslåing ut fra foreliggende forslag til aksjonæravtale og med de tidsrammer som er foreslått, med den forutsetning som fremgår av vedtakets pkt. 1. Stavanger, John Branem Møst universitetsdirektør 5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15