Kan utforming av det fysiske læringsmiljøet og fokus på brukerne bidra til økt læring?

Transkript

1 Kan utforming av det fysiske læringsmiljøet og fokus på brukerne bidra til økt læring? - med eksempler fra kunst- og håndverk i grunnskolen og formgivingsfag i videregående skole E l s e M a r g r e t h e L e f d a l, H ø g s k o l e l e k t o r ( E S T / H i O A ), Phd- s t u d e n t ( I L P / N M B U )

2

3

4 innhold Introduksjon Opplæringslova det fysiske læringsmiljøet Satsningsområder i fremtidens skole (NOU 2015:8) Faglighet og brukermedvirkning momenter fra egen artikkel Rom for kunst- og håndverk faginnrettede rom, lærere med fagkompetanse Organisering og utforming av rommene hva med «sløyden»? Høringsutkast til ny læreplan i kunst, design og arkitektur - praktisk arbeid i verksted Rom for formgivingsfagene i vgs faginnrettede rom eller ordinære klasserom? Rapport fra en brukermedvirkningsprosess og oppsummering

5 opplæringslova 1-1. Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. 9a-2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

6 kompetanser i fremtidens skole Sten Ludvigsen: «De praktiske og estetiske fagene må styrkes i den norske skolen» Elevene skal utforske og skape mer: «Kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning er sentrale kompetanser i mange fag» (s.10) Det å kunne kommunisere visuelt, utforske og skape, samhandle og jobbe med problemløsning og nye ideer, er kjernekompetanser innen design- og arkitekturfagene Design og arkitektur er to hovedområder i faget kunst og håndverk i grunnskolen

7 ITROMSØ

8 Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag (NLL), hevder at fylkeskommunene og kommunene, som skoleeiere og arbeidsgivere, bør ta selvkritikk på at de i for liten grad spør om og lytter til læreres syn på og erfaringer med hvilke fysiske rammer lærerne trenger for å gjøre en god jobb (Norsk Lektorlag, 2011). Att involvera brukarna sågs som ett sätt att skapa ett bättre slutresultat, en bättre byggnad och arbetsmiljö (Fröst, 2004, s. 16) Fröst, P. (2004). Designdialoger i tidiga skeden: Arbetssätt och verktyg för kundengagerad arbetsplatsutformning (Doktorgradsavhandling, Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg). Hentet fra Norsk Lektorlag. (2011, 16. februar). Medbestemmelse som skinnmanøver. Hentet fra html

9 Brukerrepresentantene er opptatt av og kan lettest uttaler seg om kjent problematikk: de kom med innspill på konkrete problemstillinger vedrørende egen arbeidssituasjon, eget fag og ulike fellesfunksjoner de uttaler seg om hva som bør være funksjonene til enkelte rom, og om hvilke rom som bør ha nærhet til hverandre Ønsker fra prosjektansvarlig om å få innspill angående fellesfunksjoner, kompletteringer og innspill til forbedringer samt generelle visjoner for anlegget som helhet var det vanskeligere for brukerrepresentantene å følge opp (Lefdal, 2015). Lefdal, E.M. (2015) Verdsetting av brukermedvirkning ved utforming av skoleanlegg. Acta Didactica, 9 (1).

10 Tre utfordringer knyttet til kunst og håndverk i grunnskolen: 1. Rekrutering av faglærere 2. Lærertetthet, delingstimer 3. Verksteder, materialer og utstyr Vedr. pkt.2: Opplæringslova 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper. I opplæringa må ikkje klassane, basisgruppene og gruppene vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

11 Kun en av fem lærere på småskoletrinnet (24 prosent) og mellomtrinnet (27 prosent) med faglig fordypning er under 30 år. Halvparten av lærerne på småskole-trinnet, og 55 prosent av lærerne på mellomtrinnet har faglig fordypning Kun en av ti lærere på småskoletrinnet, og to av ti lærere på mellomtrinnet har minst 60 studiepoeng fordypning i faget Lagerstrøm m.fl. (2014). Kompetanseprofi l i grunnskolen Hovedresultater 2013/2014

12 masteroppgave ved institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA): «Trearbeid og treverksteder i grunnskolen skolelederes verdsetting og prioritering» Bodil Hage Hansen (2015) Har treverkstedene en plass i fremtidens skole? (32 respondenter) - 31 svarte JA Begrunnelsen var knyttet til «praktiske ferdigheter» og at det kan ivareta en praktisk dimensjon i norsk skole som trengs (s. 46) Enkelte av skolelederen uttrykte en bekymring: «Spesialrom bør prioriteres bedre og høyere i skolebygg generelt, samt godt utstyr og materiell. Det er stor variasjon mellom mange skoler ( ) Alt for mange sløydsaler er nedlagt og omprioritert til ordinære klasserom» (s.47) Kan verkstedenes tilstand være avgjørende for kvaliteten på elevenes undervisning? Flertallet av skolelederne mente at tilstanden på verkstedene «i stor grad» kan være avgjørende (ingen skoleledere svarte «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad») Dvs. de fleste ser en sammenheng mellom verkstedenes tilstand og kvaliteten på undervisningen

13 «Jeg er innforstått med at det er store forskjeller rundt om i landet hva gjelder utrustning på sløydsalene. Noen har fremdeles høvelbenker, noen har det ikke. Noen skoler har også verktøyskap med høvler og diverse håndverktøy, men hvor mye dette blir brukt av elevene, vet jeg at varierer mye fra skole til skole» (Dag Oppen Berntsen, Morgenbladet, 7. nov. 2014) «Tendensen er beklagelig. Spesielt fordi de kreative fagene har fått dårligere vekstgrunnlag i grunnskolen. Nyere forskning viser at barn utvikler seg best hvis også de kreative sidene blir stimulert» (Thorstein Holgersen, Hovedtillitsvalgt for Musikernes Fellesorganisasjon, Bergen).

14 Formingsrom - lever de på lånt tid? 1/smTemplate/Les_mer_nyheter/template/2013-en-kolonne/

15 Det er vesentlig at lærerne blir lyttet til og at de får være med å ta avgjørelser vedrørende skolebyggenes utforming Faglærere vet «hvor skapet skal stå», de er tett på og kan bidra til faglig innrettede læringsmiljø for elevene

16

17 «I klasserommet» (Bedre Skole, 3/10) Professor i pedagogikk Peder Haug (HiVolda): - aktiviteten i skolen varierer med tid og fag - det faglige læringstrykket er moderat - det tar tid å starte opp og avslutte leksjonar - den faglege aktiviteten er på topp i halvdelen av leksjonstiden Kunst og håndverk er blant fagene «med mest arbeid med arbeidsoppgaver» - ikke et utpreget «lyttefag» Med godt tilrettelagte verksteder, god tilgang til utstyr, materialer og lagringsplass til elevarbeid vil oppstart og avslutning av økta ta mindre tid - mer tid til faglig aktivitet

18 Edvard Munch videregående skole, Oslo

19 Wall area for display opportunities - Larger is better (HEAD) Arbeider som er synlige og tilgjengelige øver god innflytelse på de som arbeider i rommet og besøkende. Man blir inspirert! Det forteller om gjøremål, konsentrasjon, om produksjon av noe - og om et engasjement Birgit Cold, (2010). Her er det godt å være. Om estetikk i omgivelsene.

20 Rosenvilde videregående skole, Bærum

21 Edvard Munch videregående skole Drammen videregående skole

22 Rapport fra en brukermedvirkningsprosess (lærer på formgivingsfag, vgs) Alle avdelinger representert med en fagperson i planleggingen, tett samarbeid ulike aktører Det var lov å sette seg «relativt hårete mål for en drømmeavdeling» Etter hvert mer direkte kommunikasjon med arkitekt/interiørarkitekt Relativt stort spillerom i den tidlige planleggingen, og jevnlig oppdaterte tegninger fra arkitekten I tidlig fase - møtetid til å planlegge rammeforutsetningene, fokus på god faglig flyt i verkstedene Eget lager til hvert verksted, lett å frakte ting inn og ut Hvert rom - god oppbevaringskapasitet for elevarbeider Godt med oppslagstavler, både inne i klasserommene og i korridoren utenfor Lokalene legger på denne måten grunnlag for at opplæringen skal foregå med nærhet til riktig utstyr og være lett å gjennomføre

23

24 Om fysisk utforming med et brukerfokus bidrar til økt læring? Ivaretar faglighet, rommenes funksjon og brukerbehov Brukere som har kompetanse på hvordan faglokaler/spesialrom bør innrettes (ref. rektor v/færder vgs de kunne vært bedre på avdelingenes kompetanse i prosjekteringen) Generelle og fleksible rom er positivt med tanke på beleggsprosent/arealutnyttelse og for å unngå mye ombygging ved for eksempel innføring av nye læreplaner, men - Godt tilrettelagte faglokaler har betydning for elevenes læring i praktiske og estetiske fag