Aktive barn i barnehage

Transkript

1 Aktive barn i barnehage Fokus på håndmotorikk Ergoterapeut Sekine Skeie og Cathrine Thingbø, i Stavanger kommune

2 Ergoterapi og aktivitet Ergoterapi betrakter aktivitet som et grunnleggende mennesklig behov Ergoterapeuter arbeider med barn med ulike aktivitetsvansker, hvor utførelse av aktivitet er hovedfokus Ergoterapeutens rolle er å avdekke om det er forhold omkring barnets sansebearbeiding og motoriske utvikling som forstyrrer barnets aktivitet, ferdigheter, trivsel og læring

3 Håndmotorikk Håndmotorikk er mer enn klipping og tegning For barn er god håndmotorikk viktig i lek, daglige aktiviteter (spising, av- og påkledning, toalettbesøk osv) og etterhvert ift førskoleferdigheter Jo eldre barnet blir jo større blir kravet til selvstendighet og likeså god håndmotorikk Man trenger IKKE sitte ved bord for å utvikle god håndmotorikk/finmotorikk

4 Utvikling av håndmotorikk Ved ca 1 års alder: Utvikling fra helhåndsgrep/kraftgrep til presisjonsgrep, ofte pinsettgrep Ved ca 2 års alder begynner barnet å lære seg å bevege fingrene uavhengig av hverandre. Etter hvert som barnet vokser og får erfaring med finmotoriske aktiviteter flyttes koordinasjon og presisjonsbevegelsene mot albue, håndledd og fingre. Avhengig av interesse og erfaring

5 Utgangsstilling for aktivitet En stabil utgangsstilling ved utførelse av aktivitet er viktig for å gi barnet mestringsmulighet: sittende, stående, liggende Sittestilling: bruk av fotstøtte for å stabilisere bekken og bord i høyde med albue for god underarmstøtte Tripp-trapp stol må stilles på for å gi rett støtte Aktiviteter på gulv og stående anbefales for å fremme naturlig bevegelsesmønster og gi variasjon i utgangsstilling. Spesielt bra for «urolige» barn

6 Praktisk tilrettelegging av aktiviteter i barnehagen Fokusområder i avgrensede perioder Del opp aktiviteter, f.eks få hjelp til å ta smør på kniven, smøre ut selv Gradering/tilpasning av aktivitet ut i fra barnets forutsetning La barna få god tid til å selv mestre Utstyr i daglig bruk bør være tilgjengelig og tilpasset slik at barna kan mestre aktivitetene selv

7 Praktisk tilrettelegging av aktiviteter i barnehagen Legg tilrette for variasjon og mengde i aktiviteter (spesielt viktig for barn med lav terksel ift oppmerksomhet og konsentrasjon) Voksenstyrt aktivitet (for å fange opp de som vanligvis velger bort/unngår aktiviteten)

8 Hånddominans Dominant hånd er ofte etablert mellom 3-5 års alderen Hånddominans bør være utviklet før skolestart Barn som ikke krysser midtlinjen veksler ofte lenge mellom venstre og høyre hånd Barn vil i noen tilfeller bruke ulik hånd i ulike aktiviteter Ikke velg dominant hånd for barnet

9 Blyantgrep Blyantgrep er en av flere komponenter når det kommer til tegning/skriving Barn kommer ofte naturlig frem til et avslappet og hensiktsmessig grep dersom de får nok erfaringsgrunnlag Tilrettelegge for variasjon ved tegning/skriving anbefales for å gi et bredt og godt erfaringsgrunnlag Vær bevisst på at tegning og fargelegging ikke er det samme, legg tilrette for begge deler Viktig: hvor kommer bevegelsene fra ved tegning/skriving. Umodne bevegelser: fra skulder og albue, modne bevegelser: fra håndledd og fingre

10 Praktisk tilrettelegging av Av- og påkledning: Av- og påkledning av dukker (gjør aktiviteten lekpreget og med mindre fokus på prestasjon) Kle-på puslespill/kle seg ut/brannmannlek Glidelås, knappeleker (bruk ulike knappestørrelser og utforming. Ha gjerne på bord) Aktiviteter som går på å holde gjenstander inni hånd, mens man bruker samme hånd: putte mynter på bøsse, leke med klinkekuler osv. (god trening av ferdigheter man trenger når man skal lukke igjen glidelås)

11 Bruk skostativ/støvelknekt Bruk nøkkelring/løkke i glidelås (enklere å få tak i og trenger mindre styrke) Visuell støtte, bilder av et barn som kler på seg ulike plagg (hjelp til dem som har vansker med planlegging/organisering av aktiviteten)

12 Spising: Bruk av servise og bestikk i lek/rollelek Munnmotoriske leker (Blåse fjær, sugerør, bordtennisball, båt i vann, stå foran speil og vaske hus ) Tohåndsaktiviteter (bygge m/klosser, skru på/av lokk, smøre skive med kniv, ulike leker hvor en bruker to hender Spis med hendene, barna lærer gjennom sansene sine Være med å lage mat, dekke av og på bord

13 Bake, leke med kitt o.l. Bruk av barnebestikk/kopp Dempe uroligheter i spisesituasjon (sitte på stoler med fotstøtte, lyddemping bord). Hjelp til barn som er sensitive til mye lyd Bruk av sklikke/antiskli hvis barna har vansker med å holde tallerken i ro. Brukes under tallerken. Alternativt kan det brukes på stol for å sitte mer stabilt

14 Tegning/skriving/fargelegging: Tegn på tavle/vegg o.l. (vertikal flate). Trener opp stabilitet i håndledd. Bruk gjerne korte skriveredskap på vertikal flate da dette stimulerer til modent blyantgrep Bruk ulik verktøy (blyant, kritt, fargestifter, q-tip, malekost, fingermaling, penn, dråpepipette, pinne osv) og tegn/mal på ulikt materiale (sand, snø, papp, papir, glanspapir, tavle, glass/vindu osv) på ulike overflater (horisontalt, skrått og vertikalt)

15 Klipping: Lek med vannpistol, spruteflasker, vannflasker, sprayflasker, dråpepipette o. l. Bruk f.eks farget vann i snø (trener stabilitet på lillefingerside og bevegelse på tommelfingerside av hånd) Lag kollasj. Riv og klipp biter Tohåndsaktiviter (trene i aktiviteter hvor en hånd holder materiale stabilt og den andre hånden utfører aktivitet)

16 Begynn enkelt og gradvis øk vanskelighetsgrad: Riv klipp hakk klipp biter klipp på strek- klipp sirkel klipp firkant klipp figurer Riv/klipp i tykt papir gå over til gradvis tynnere papir (ukeblader o.l.) klipp i papp

17 Generelle finmotoriske aktiviteter: Rulle små baller av serviettpapir, deig, plastelina og lignende med en hånd Presisjonsspill: mikado, pakkesel, giggly wiggly o. l. Tohåndsaktiviteter: baking, playstation, blåse såpebobler o.l. (stimulerer også til sikker hånddominans) Konstruksjonslek: duplo/lego, meccano, verktøy, klosser o.l. Ha ulike gjenstander i balje med såpevann. Gjenkjenn gjenstand uten å se (trener følesans i hånd) Skrivedans (bruke hele kroppen, trener grunnleggende bevegelser ift skriveaktivitet vha musikk, rytme og kreativitet) Klappeleker/sangleker og bruk av musikkinstrument

18 Kryssing av midtlinje: Tegne store liggende åttetall med for eksempel barberskum på speil Tegne med store bevegelser, for eksempel på tavle eller med fingermaling Ligge på rullebrett og snu seg rundt i ring vha armene (krysse over) Klatre. Plasser hender og føtter på motsatt side av kroppen når en klatrer opp stativ/vegg Hermelek, Twister og sangleker. Lag posisjoner hvor armer eller bein krysser hverandre Legge kniv, blyant og andre presisjonsredskap på barnets ikke dominante side, eller foran barnet (trene), alternativt legge på dominant side (tilrettelegge)

19 Lavterskel konsultasjons- modell Gjelder barn dere er usikre på om bør henvises til. Henvendelser i forhold til enkeltbarn og på systemnivå

20 Rutiner ved lavterskel- konsultasjon Husk samtykke fra foreldre i forkant av første kontakt Barnehagen sender mail til: [email protected] Terapeut tar kontakt med barnehagen og innhenter nødvendig informasjon

21 Kilder Andersen, M. M. (2005). Ergoterapi og born, udvikling gennem aktivitet. Århus: FADL`s forlag. Burton, A. W. & Dancisak M. J. (2000). Grip form and graphomotor control in preschool children. American Journal of occupational therapy, 54, Case-Smith, J. (2001). Occupational therapy for children. St. Louis, Missouri: Mosby. Gjesing, G. ( ). Utdrag fra kurs: Nysgjerrige barn i bevegelse og aktivitet. Diakonhjemmet høgskole, Rogaland. Koziatek, S. M. & Powell N. J. (2003). Pencil grips, legibility, and speed of fourth - graders` writing in cursive. American Journal of occupational therapy, 57, Oehler, E., Dekrey, H., Eadry, E., Fogo, J., Lewis, E., Maher. C., et.al. (2000). The effect of of pencil size and shape on the pre-writing skills of kindergartners. Physical & Occupational therapy in Pediatrics 19, Selin, A. (2003). Pencil Grip, A Descriptive model and Four Empirical Studies. Åbo Akedemi University Press. Schneck, C. M. & Henderson A. (1990). Descriptive analysis of the developmental progression of grip position for pencil and crayon control in nondysfunctional children. American Journal of occupational therapy, 44,

22 Kilder Tseng, M. H. & Cermak S. A. (1993). The influence of ergonomic factors and Perceptuall - motor abilities on handwriting performance. American Journal of occupationaltherapy, 47, Yakimishyn, J. E. & Magill-Evans J. (2002). Comparisons among tools, surface orientation, and pencil grasp for children 23 months of age. American Journal of occupational therapy, 56, kl or_sensory_homunculus.html kl 17:35 SAMKO ( ) Kurs: Den store barnehagedagen. Thon hotell, Sandnes