Fysio- og ergoterapitjenesten

Transkript

1 Bakgrunn for prosjekt Små i aktivitet Videreutvikle samarbeidet mellom barnehagene og Statistikk Cosdoc viser at det har vært en betydelig nedgang i antall henviste barn 2-6 år fom 2003 frem til i dag Store forskjeller i antall henvisninger fra de ulike barnehagene i kommunen Fokus på tidlig intervensjon Øke kjennskap til hva kan bidra med Full barnehagedekning

2 Prosjektets fokusområder Kompetanseutvikling Helsefremmende tjenester Individuelt forebyggende tjenester Barn henvist fysio- og ergoterapitjenesten

3 Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, i Stavanger kommune

4 Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling for aktivitet Stimulering og tilrettelegging Av- og påkledning Hånddominans Spising Generelle finmotoriske aktiviteter Førskoleferdigheter Lavterskel konsultasjonsmodell

5 Ergoterapi og aktivitet Ergoterapi betrakter aktivitet som et grunnleggende mennesklig behov Ergoterapeuter arbeider med barn med ulike aktivitetsvansker, hvor utførelse av aktivitet er hovedfokus Ergoterapeutens rolle er å avdekke om det er forhold omkring barnets sansebearbeiding og motoriske utvikling som forstyrrer barnets aktivitet, ferdigheter, trivsel og læring

6 Aktivitetsutførelse Barnet Omgivelsene X Aktiviteten

7 Praktisk oppgave Spore en stjerne Gå sammen to og to Alle får utdelt ark, blyant og speil

8 Aktivitetsutførelse Barnet Omgivelsene X Aktiviteten

9 Homunculus

10 Håndmotorikk Håndmotorikk er mer enn klipping og tegning For barn er god håndmotorikk viktig i lek, daglige aktiviteter (spising, av- og påkledning, toalettbesøk osv) og etterhvert ift førskoleferdigheter Jo eldre barnet blir jo større blir kravet til selvstendighet og likeså god håndmotorikk Man trenger IKKE sitte ved bord for å utvikle god håndmotorikk/finmotorikk

11 Utvikling av håndmotorikk Ved ca 1 års alder: Utvikling fra helhåndsgrep/kraftgrep til presisjonsgrep, ofte pinsettgrep Ved ca 2 års alder begynner barnet å lære seg å bevege fingrene uavhengig av hverandre. Etter hvert som barnet vokser og får erfaring med finmotoriske aktiviteter flyttes koordinasjon og presisjonsbevegelsene mot albue, håndledd og fingre. Avhengig av interesse og erfaring

12 Utgangsstilling for aktivitet En stabil utgangsstilling ved utførelse av aktivitet er viktig for å gi barnet mestringsmulighet: sittende, stående, liggende Fotstøtte Underarmstøtte Tripp-trapp stol må stilles på for å gi rett støtte Aktiviteter på gulv og stående anbefales

13 Stimulering/tilrettelegging Fokusområder i avgrensede perioder Del opp aktiviteter Gradering av aktivitet La barna få god tid til å selv mestre Utstyr i daglig bruk bør være tilgjengelig og tilpasset slik at barna kan mestre aktivitetene selv Variasjon og mengde (spesielt viktig for barn med lav terksel ift oppmerksomhet og konsentrasjon) Voksenstyrt aktivitet (for å fange opp de som vanligvis velger bort/inngår aktiviteten)

14 Hånddominans Dominant hånd er ofte etablert mellom 3-5 års alderen Hånddominans bør være utviklet før skolestart Barn som ikke krysser midtlinjen veksler ofte lenge mellom venstre og høyre hånd Barn vil i noen tilfeller bruke ulik hånd i ulike aktiviteter Ikke velg dominant hånd for barnet

15 Blyantgrep Blyantgrep er en av flere komponenter når det kommer til tegning/skriving Barn kommer ofte naturlig frem til et avslappet og hensiktsmessig grep dersom de får nok erfaringsgrunnlag Tilrettelegge for variasjon ved tegning/skriving anbefales for å gi et bredt og godt erfaringsgrunnlag Vær bevisst på at tegning og fargelegging ikke er det samme, legg tilrette for begge deler Viktig: hvor kommer bevegelsene fra ved tegning/skriving. Umodne bevegelser: fra skulder og albue, modne bevegelser: fra håndledd og fingre

16 Lavterskel konsultasjonsmodell Gjelder barn dere er usikre på om bør henvises til. Henvendelser i forhold til enkeltbarn og på systemnivå

17 Rutiner ved lavterskelkonsultasjon Husk samtykke fra foreldre i forkant av første kontakt Barnehagen sender mail til: [email protected] Terapeut tar kontakt med barnehagen og innhenter nødvendig informasjon

18 Grepsutvikling Lateralt trepunktsgrep Lateral tripod grasp Blyant stabiliseres mot langfinger, med pekefingertupp plassert oppå blyanten. Tommel plasseres mot langfingersiden. Bevegelse i fingre og håndledd. Underarmsstøtte.

19 Grepsutvikling Dynamisk trepunktsgrep Dynamic tripod grasp Tommelfingertupp stabiliserer blyant mot langfinger, med pekefingertupp plassert oppå blyanten. Bevegelse i fingre og håndledd. Underarmsstøtte.

20 Grepsutvikling Lateralt firepunktsgrep Lateral quadrupod grasp Blyant stabiliseres mot ringfinger, med pekefinger- og langfingertupp plassert oppå blyanten. Tommel plasseres mot langfingersiden. Bevegelse i fingre og håndledd. Underarmsstøtte.

21 Grepsutvikling Dynamisk firepunktsgrep Dynamic quadrupod grasp Tommelfingertupp stabiliserer blyant mot ringfinger, med pekefinger- og langfingertupp plassert oppå blyanten. Bevegelse i fingre og håndledd. Underarmsstøtte.

22 Grepsutvikling Modifisert grep Adapted tripod grasp Blyant er plassert mellom pekefinger og langfinger. Tommelfingertupp hviler nederst på blyant. Bevegelse i fingre og håndledd. Underarmsstøtte.