Sluttrapport for prosjektet «Gåstrategi for eldre» i Kristiansand Kommune

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet «Gåstrategi for eldre» i Kristiansand Kommune Innledning Prosjektet «Gåstrategi for eldre» har pågått fra i Kristiansand Kommune. Prosjektet er finansiert av Transnova, Kristiansand kommune og Statens vegvesen. Prosjektet har bestått av flere etapper; spørreundersøkelse til et utvalg av befolkningen i Kristiansand, en følgeundersøkelse der informanter og prosjektmedarbeidere har registrert forholdene for å gå, og videre har det gjennomført et forskningsverksted der ulike tiltak for å gå ble diskutert og vurdert. Det er planlagt folkemøte høsten 2013 som skal fungere som formidlings- og dialogmøte, og senere en konferanse med tema gåstrategi og metode for planlegging av samme. Gjennom første del av prosjektet har det vært et tett samarbeid mellom Kristiansand kommune, Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt. Den tiltaksorienterte del av prosjektet står Kristiansand kommune og Statens vegvesen for. Prosjektleder i Kristiansand har vært Alena Bohackova, som fra våren 2013 ble erstattet med Stine Busborg Sagen. Jon Johansen og Christen Egeland har jobbet i prosjektgruppen, og det har vært gode bidrag fra enkelte andre personer i kommunen. Statens vegvesen har hatt to representanter på prosjektet, mens det fra Transportøkonomisk institutt har vært tre forskere som har jobbet på prosjektet. Det følgende er sluttrapport på prosjektet «Gåstrategi for eldre». Sluttrapporten følger krav og kriterier i Avtaledokument mellom Transnova og Kristiansand kommune inngått i september Krav om framdriftsrapport er endret underveis i prosjektet som følge av en muntlig avtale mellom Transnova v/ Petter Øyen og Kristiansand Kommune ved daværende prosjektleder, Alena Bohackova. Regnskapsrapport er derfor inkludert i sluttrapporten. I tråd med tilsagnsbrev om støtte fra Transnova juni 2012, har prosjektgruppen gjort følgende endringer i forhold til hva som det opprinnelig ble beskrevet i søknad om midler fra Transnova mars Prosjektet har særlig søkt å øke viten rundt å motivere elder til å gå mer. Metodemessig har det blitt lagt mer vekt på bruk av intervju og de eldres selvopplevde motivasjon for å gå og til å gå mer. Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Formål og innhold s Aktiviteter og metode.. s Regnskapsrapport s Utfordringer for gjennomføring. s Formidling av resultater s Resultater.. s Oppsummering og anbefalinger s Vedlegg og lenker... s.10 1

2 1.0 Formål og innhold I det følgende beskrives formålet med prosjektets og det gis en kort beskrivelse av innholdet i prosjektet. Detaljerte aktiviteter og metode beskrives i kapittel Formål Prosjektet «Gåstrategi for eldre» har til formål å utvikle en gåstrategi for eldre som skal legge forholdene til rette for å få aldersgruppen 67 år og eldre til å gå mer. Det har vært et delmål å utarbeide en metode eller et planleggingsverktøy som skal være til hjelp i arbeid med tiltak for å forbedre gå-forholdene i kommunen. Medvirkning har vært et viktig aspekt i utarbeidelse av planverktøyet og forskere og kommunale planleggere har jobbet tett sammen med grupper av eldre. Gåstrategien og planverktøyet skal kunne anvendes av andre kommuner med mindre lokale tilpasninger. Prosjektet ha vært et samarbeid mellom Kristiansand Kommune, Statens Vegvesen (SVV) og Transport Økonomisk Institutt (TØI). 1.2 Innhold For å få en totaloversikt over aktiviteter, gåomfang, barrierer for å gå, kjennetegn ved gode og dårlige områder å gå i og motivasjon for å gå, ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant Kristiansands befolkning i aldersgruppen 67år og oppover. Et nettoutvalg på 1760 personer svarte på spørreundersøkelsen, en svarprosent på over 50 prosent. Nesten 500 av denne gruppen ønsket å delta på den neste delen av undersøkelsen, der representanter fra TØI, Statens vegvesen og Kristiansand kommune gikk ut i gater og områder som de eldre selv valgte ut, for å vise positive og negative egenskaper ved disse gatene/områdene. Motivasjon for å gå ble avdekket i igjennom intervjuene. Prosjektet hadde kapasitet til å invitere personer på observasjon/intervju. Etter spørreskjemaundersøkelsen og observasjons- og intervjurundene arrangerte TØI og Kristiansand kommune et forskningsverksted der 17 eldre ble rekruttert fra den forrige gruppen. I tillegg var Eldrerådet, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt representert. Diskusjonen som foregikk i forskningsverkstedet baserte seg på resultater fra de to første delene av prosjektet. Dette ble presentert for deltakerne som innledning til diskusjonen. Deltakerne ble informert om folkemøte i oktober som et grunnlag for videre arbeid med en handlingsplan. Statens vegvesen og Kristiansand kommune skal også arrangere en konferanse med fokus på drøfting av læringseffekter og formidling av metode og resultater. 2.0 Aktiviteter og metode I dette kapittel skisseres metoden bruk for innhenting av ny kunnskap og det gis en detaljert oversikt over aktiviteter i prosjektet innen prosjektperioden. 2.1 Metode Prosjektet har benyttet seg av tre ulike metoder, såkalt metodetriangulering for å få belyst problemstillingen fra ulike vinklinger og med forskjellig detaljeringsgrad. Opplegget for strategiutviklingen ble planlagt i fem trinn som beskrevet i matrisen under. 2

3 Trinn Formål Metode/innhold 1 En spørreundersøkelse blant eldre i kommunen om deres lokale reisevaner, bruk av transportmidler, konkretisering av reisemål, reiseformål, opplevde barrierer osv. Spørreopplegget utarbeides i samarbeid med representanter fra planmyndigheter og eldreorganisasjoner i kommunen. Spørreundersøkelsen gjennomføres som en postal undersøkelse, der spørreskjema sendes ut til eldre i kommunen fra 67 år og oppover. Resultatene fra spørreundersøkelsen brukes som input både til opplegg for den deltakende observasjonen under trinn 2 og som grunnlag for forskningsverkstedet i trinn 3. 2 Utvikling av kunnskapsgrunnlag og gåstrategi, samt utvikling av planverktøy. Medvirkning som en del av arbeidsprosessen Deltakende observasjon og intervju. Denne delen av prosjektet har som mål å registrere miljømessige barrierer og risikofaktorer langs de fotgjengerområdene eldre bruker. Intervjuet tar også for seg helsemessige motivasjonsfaktorer for å gå i nærmiljøet. Et mindre utvalg av eldre, ca. 50 personer, rekruttert fra spørreundersøkelsen gjør denne registreringen og intervjuet sammen med en representant fra TØI og en fra planmyndighetene i vegvesenet og kommunen. Resultatene gir input til forskningsverkstedet i trinn 3. 3 Forskningsverksted. Konkretisering av forbedringer i nærmiljøet og motivasjonsfaktorer blant eldre. I denne delen arbeider planleggere, representanter fra de eldre som har deltatt i registreringsarbeidet og forskerne sammen for å utvikle et program bestående av et sett tiltak som kan legge grunnlag for et forbedret gåmiljø. Basis for forskningsverkstedsarbeidet er resultater fra spørreundersøkelsen og registreringen/intervjuene gjort gjennom den deltakende observasjonen. 4 Handlingsplan Iverksetting. Det utarbeides en plan for iverksetting av tiltakene, samt informasjonstiltak rettet mot eldre. Dette gjøres av kommunale myndigheter i samarbeid med representanter for eldre. 5 Formidling, tverrfaglig nettverksbygging og iverksetting av tiltak Læringseffekt. De kommunale planleggerne og forskerne oppsummerer resultater fra prosjektprosessen. Dette presenteres på et seminar for både egne planleggere og planleggere fra andre bykommuner. Viktige spørsmål i den forbindelsen er: Hva må endres dersom tilrettelegging for at eldre skal kunne gå i større grad inkluderes i bygging, utvikling, vedlikehold og drift av offentlige uteområder, og hva må endres for å gi planleggings- og beslutningsprosesser som resulterer i planer og utvikling som legger bedre til rette for at eldre skal gå i byen? 2.2 Aktiviteter Aktivitetene innen hvert trinn i prosjektet fremgår av framdriftsplan under. Framdriftsplanen beskriver også hvordan strategiutviklingen foregår etter metoden i 5 etapper/trinn. Trinn Oppgave Frist/Tidspunkt Etablering av prosjektgruppe/ innledende møter Utkast spørreskjema - innspill Brev/spørreskjema til eldrebefolkningen

4 1 1 Gjennomføre spørreskjemaundersøkelsen (1761 svar) Purrerunde på svar fra spørreskjemaundersøkelsen Intern medvirkningsprosess i kommunen/ innspill på spørreskjema, intervjudelen og tiltak løpende 1 Nyhetssak Spørreskjemaundersøkelse Utkast til intervjuguide/rapporteringsskjema innspill Telefonmøte om intervjuguide/rapporteringsskjema Opprettelse av prosjektside på kommunens internett Kontroll av datafil, analyse av spørreundersøkelse Start Nytt utkast intervjuguide/rapporteringsskjema Takkebrev til informanter spørreskjemaundersøkelse Utkast rapport om spørreundersøkelse (TØI rapport del 1) innspill Ferdigstilt delrapport del 1 spørreundersøkelse Nyhetssak: NRK Sørlandet resultater spørreskjemaundersøkelsen 2 Ferdig intervjuguide/rapporteringsskjema Invitasjon til deltakere i del 2 deltakende observasjon (TØI sender navnelister som vi får fra Fra Gallup til Kr.sand) 2 Telefonmøte intervjuguide innspill, planlegging kick off i Kristiansand Invitasjon testintervju (4 stk) til kick off (observasjonsrunde/intervju) Kick off Kristiansand deltakende observasjon + intervju/referatmaler testing Invitasjon og gjennomføring av del 2, deltakende observasjon + intervju (44 stk) Referater fra deltakende observasjon + intervju Frist Analyse og rapportering av resultater fra deltakende observasjon (TØI rapport del 2) Presentasjon av resultater del 2 internt Før 15. april 3 Forberedelse og Invitasjon forskningsverksted (29 deltakere) Forskningsverksted presentasjon av del 1 og 2og kvalitetssikring av forskningsmateriale Sluttrapport (TØI rapport) - innspill Frist Ferdigstilt sluttrapport/planverktøy på nett Nyhetssak sluttrapport: Resultater fra spørreskjema, intervjurunde og forskningsverksted Planutvikling Høsten Forberede folkemøte Folkemøte - Presentasjon sluttrapport (TØI rapport) Okt Medvirkning - Handlingsplan/tiltak 4 Iverksetting av handlingsplan Læringsseminar/konferanse - involverte parter - andre kommuner - regionale/nasjonale interessenter

5 3.0 Regnskapsrapport I det følgende kapittel beskrives regnskapet for prosjektet med oversikt over kostnader og inntekt fordelt pr. år. 3.1 Regnskapsoversikt REGNSKAP "Gåstrategi for eldre" (Utgifter/inntekt angitt i norske kroner) 2012 dato Utgift Inntekt 2013 dato Utgift inntekt Personalkostnader /egeninsats Personalkostnader /egeninsats Egen innsats 2012 (se vedlegg 3) Egen innsats 2013 (se vedlegg 3) Innkjøp/leie av tjenester Innkjøp/leie av tjenester Transportøkonomisk institutt ,44 Transportøkonomisk institutt , , , , , , ,92 Investering/leie av materiell og utstyr Investering/leie av materiell og utstyr Identifiseringskort (intervju)/infomatriell , Andre drifstkostnader Andre drifstkostnader Møte/bevertning ,00 Møte/bevertning (kick off) , Forskningsverksted ,00 Støtte Støtte Støtte Transnova Støtte Transnova Støtte Vegdirektoratet Totalt ,44 Totalt ,81 Totalt 2012 og ,3 Det er i regnskapet tatt høyde for at mva ikke inngår i støtten fra Transnova. Statens vegvesen har i prosjektperioden bidratt med 3 ukesverk beregnet til kr for hele prosjektperioden. I kapittel 2 fremgår det av framdriftsplanen at det gjenstår aktivitet i prosjektets fase 4 og 5, dette fremgår også i regnskapet ovenfor der utgiftene ikke beløper seg til det som det er budsjettert med i prosjektsøknaden. Det er planlagt videre aktivitet i tråd med fase 4 og 5 og vi henstiller derfor om også å få de resterende midler utbetalt. 4.0 Utfordringer for gjennomføring Utfordringer for gjennomføring i prosjektet har stort sett begrenset seg til tidsperspektivet. Metodetriangulering som er brukt innbefattet stor grad av medvirkning og inkludering av mange innbyggere. Dette var så tidskrevende at kommunen tidlig iprosjektet søkte om forlengelse av prosjektperioden. Medvirkningsaspektet fordret stor grad av informasjon og formidling, ikke bare med hensyn til formidling av resultater, men også underveis i prosjektet i forbindelse med rekruttering til spørreskjemaet og observasjonsdelen og deltakelse i forskningsverkstedet. Intervjuene ble gjennomført på vinterhalvåret, hvilket var gunstig for info om faktiske gåforhold både på isete og snøfritt dekke. Vinterforhold og glatte føre bevirket motsatt at noen informanter trakk seg eller utsatte intervjuene som var avtalt. Dette utgjorde av og til en tidsmessig utfordring i forhold til å overholde frister. 5

6 Rekruttering til spørreundersøkelsen igjennom TNS Gallup på postadresse utgjorde en mindre utfordring i noen tilfelle der den eldre nylig hadde flyttet og ikke registrert flytting, var syk eller hadde dødd. 5.0 Formidling av resultater Tidlig i prosjektperioden ble det opprettet en prosjektside på Kristiansand Kommunes hjemmeside der det løpende har blitt lagt ut nyhetssaker med delresultater. Lokalbefolkningen har fått formidlet resultater igjennom forskningsseminaret i april 2013 og i form av radioinnslag på NRK Sørlandet. I juni 2013 ble resultater fra prosjektet dels presentert i den nylig publiserte rapporten «Gåstrategi for eldre kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand», og dels i artikkelen «Glatte Fortauer og uforsiktige syklister skremmer» som ble publisert i fagmagasinet Samferdsel 5/2013 (jf vedlegg 4). TØI jobber også med å skrive og publisere en populærvitenskapelig artikkel som skal ferdigstilles i slutten av Det er planlagt folkemøte for befolkningen i Kristiansand i oktober 2013 der særlig resultatene, men også metoden blir fremlagt. Statens Vegvesen og Kristisand kommune planlegger i tillegg en konferanse i 2014, der interesserte kommuner, lokale og regionale samarbeidsaktører, samt nasjonale ressurspersoner samles til å drøfte overføringsverdi, metode, resultater og tiltak. 6.0 Resultater I følgende beskrives resultater fra henholdsvis spørreskjemaundersøkelsen, observasjonsstudiet og intervjudelen, samt innspill fra forskningsverkstedet. Resultatene beskrives i stikkord og det er bare de viktigste funn som er inkludert i kapittelet. «Viktigst» er her definert som mest betydningsfulle for kommunens videreutvikling av gåstrategi og arbeid med handlingsplan, samt tiltak og læringseffekt. Noen resultater fra de ulike undersøkelser overlapper, dette er positivt og en kvalitetssikring av data igjennom metodetrianguleringen. For en mer detaljert beskrivelse av resultatene, se rapporten «Gåstrategi for eldre kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand» (jf.vedlegg 1). Analyser er beskrevet der det er relevant. En powerpoint presentasjon med resultater, prosjektinnhold og anbefalinger er vedlagt sluttrapporten (jf. vedlegg 2) Siden tiltak som følge av forskningen enda ikke er iverksatt, gjennomført, og har pågått over en rimelig tidsperiode, har det ikke vært mulig å registrere endringer som følge av prosjektet på reduksjon i CO2 utslipp og andre positive miljøeffekter. Samfunnsnytten og graden av ny kunnskap er beskrevet kort på slutten av kapittelet. 6.1 Spørreskjemaundersøkelsen Det er foretatt deskriptive analyser i forbindelse med spørreskjemaundersøkelsen Spørreskjemaundersøkelsen viste i stikkord: Problemer med å gå øker med alderen dvs det er de eldste som har størst problemer med å gå i hverdagen. Gå-aktiviteten er større blant folk som bor i bynærområder enn de som bor på landet har med avstand og tilbudet av aktiviteter å gjøre. 6

7 Viktigste årsaker til å gå var i prioritert rekkefølge: bedre helsen, komme seg ut, trening, økt psykisk velvære, praktiske gjøremål, for å treffe andre. Viktigste tiltak for å gå mer er bedre vintervedlikehold, adskilte baner for fotgjengere og syklister, flere benker langs gangveiene, lavere hastighet på biltrafikken, nedsenkende fortauskanter ved fotgjengerfelt og andre steder og jevnere og bredere fortau. 6.2 Observasjonsstudiet og intervju Observasjonsstudiet og intervju viste i stikkord: Motivasjon blant eldre for å gå er: o gleden ved å komme ut («lufte seg») o bedre opplevd helse o mulighet for rekreasjon og naturopplevelse o å ha et målpunkt o det sosiale aspekt (å være sammen med andre/eller treffe andre på turen) Barrierer blant eldre for å gå er: o dårlig vær og vinterføre o dårlig helse o utrygghet (redd for å falle/redd for å gå selv) o manglende turkamerat Kjennetegn med gode steder å gå: o lite biltrafikk o det finnes fortau o fortauene er reservert kun for fotgjengere o fortauene er brede nok, med slett dekke og uten hindringer i gangbanen o det er fotgjengerkryssinger på rett sted, som oppleves som trygge, lette å komme over, har lang nok grønntid og ikke for høye fortauskanter o Godt vedlikeholdte snarveier o At det er trær og ikke minst blomster o At det finnes nok benker, plassert på steder hvor det er interessant å sitte og viktig å få hvilt o At det er rent, pent og ordentlig o Belysningen må være god nok o Fortau og veier er godt brøytet og strødd o Godt kollektivtilbud, med busskur og benker 6.3 Forskningsverkstedet Forskningsverkstedet fungerte som en kvalitetssikring av resultater fra spørreskjemaundersøkelsen og intervjurunden, samt forslag til tiltak som informanter hadde foreslått underveis. Forskningsverkstedet var også arena for nye ideer og puljen med forbedringstiltak økte her. Det følgende er resultatet av forskningsverkstedet. Det kom forslag til tiltak innen vedlikehold, fysisk utforming, trafikantgrupper, overordnet planlegging og kollektivtrafikk, samt tiltak som ytterligere motiverer til å gå, «Sosial aspekt/motiverende tiltak». Det følgende er en oversikt over forslåtte tiltak. 7

8 Vedlikehold Snøbrøyting, strøing Deponering av snø bort fra gangarealer Vedlikehold av fortau Flere søppelkasser langs veiene Fysisk utforming At det finnes fortau Bredere fortau Nedsenkede fortauskanter Utforming av trapper og rekkverk Flere benker for hvile Bedre belysning, særlig ved fotgjenger felt Bedre merking av fotgjengerfelt Trafikantgrupper Skille fotgjengere og syklister Adskilte gang- og sykkelveier Biltrafikk bort fra de viktigste fotgjengerområdene Lavere fartsgrenser på biltrafikken i de sentrale områdene Overordnet planlegging/kollektiv trafikk Bedring av kollektivtilbud for å nå attraktive turområder Samordnet areal- og transportplanlegging for å redusere avstander mellom målpunkter Sosiale aspekt/motiverende tiltak Aktivitetskalender med informasjon om de arrangementene som finnes, spres gjennom ulike medier Opprette en idébank for å få i gang forskjellige aktiviteter, lett tilgjengelig kontakt i kommunen Lavterskel gåtur med utgangspunkt i nabolaget, informasjon formidles lokalt (aviser, oppslag, nettsider) Faste turer med utgangspunkt i samme tidspunkt og sted, gjerne formiddag og hverdag, spres gjennom ulike medier Arrangement i parker mv, informasjon spres i ulike medier Etablere gode gåruter ved utgangspunkt i områder med eldreboliger eller eldresentre Estetisk tilrettelegging, blomster, trær og beplantninger øker gleden ved å gå 8

9 6.4 Samfunnsnytte og ny kunnskap Vi antar at en økning i andelen som går på bekostning av motorisert transport vil ha flere positive miljøeffekter. Reisevaneundersøkelsen 2009 og 2013 er i søknad nevnt som et mulig endringsmål innen transportbruk, type før- og- etterundersøkelse, men siden undersøkelsen pr. dags dato ikke er publisert for 2013, kan denne først brukes som endringsmål for transportmiddelbruk ved en senere anledning. Vi antar at den lokale luftforurensningen vil bli redusert, at støyen vil bli mindre og det lokale miljøet vil være mer attraktivt å ferdes i dersom flere la bilen stå og går til fots. På grunn av den relative korte periode som prosjektet har forløpt over, har det ikke vært mulig å måle konkrete endringer i luftforurensning og støy. En økt tilrettelegging for å få eldre til å gå og tiltak som medfører sosialt samvær, vil være med på å bedre helsen for denne aldersgruppen, og gjennom det gjøre dem i stand til å bli boende lenger i eget hjem. Utvikling av gåstrategi for eldre, samt gjennomføring av konkrete tiltak vil ha nytte for andre grupper i befolkningen. Det er få studier som tar for seg eldre og reiser til fots. Hjorthol mfl. (2011) har gjort en undersøkelse som sier at i europeiske land er mellom 30% og 50% av de daglige reisene til fots. Mange eldre opplever at forholdene for fotgjengeren er dårlige, og det kan være vanskelig å ta seg i områdene der de bor til, særlig på vinterstid. Levin mfl. (2012) har gjort et litteraturstudie om tiltak som bedre foholdene for å gå. Dette innbefatter bl.a. å skille fotgjengere og syklister, redusert fartsgrense til 30 km i nærområder, flere benker og bredere fortau, bedre snørydding og strøing. Prosjektet støtter opp om eksisterende viten på feltet, men tilveiebringer i høy grad ny spesifikk viten om lokale forhold for gåing i Kristiansand. En identifisering av hva det motiverer Kristiansands eldre til å gå, samt tiltak som øker denne motivasjonen var ny og nyttig viten innen reisevane og transportmiddelfeltet. Metoden brukt i prosjektet for å planlegge tiltak for gåing er også ny i denne sammenhengen. Den endelige nytte av metoden vil først vise seg over tid, når tiltak innen vedlikehold, fysisk utforming, trafikantgrupper, overordnet planlegging og kollektivtrafikk, samt tiltak som ytterligere motiverer til å gå, har blitt gjennomført og vært iverksatt en stund. 7.0 Oppsummering og anbefalinger Utvikling av gåstrategier for eldre er i sin startfase. På nasjonalt nivå er det presentert en gåstrategi i regi av Statens vegvesen. Målet har vært å utvikle strategier på lokalt plan. Prosjektet «Gåstrategi for eldre» har nettopp tatt for seg utviklingen av en slik strategi på lokalt nivå i Kristiansand Kommune. Operasjonalisering av strategien gjenstår, men en sånn operasjonalisering oppleves som nødvendig og gunstig. Det er derfor også planlagt å jobbe videre med resultatene fra strategiarbeidet i Kristiansand fra høsten Metoden brukt for å utvikle en lokal kunnskap om gåvaner og forhold i Kristiansand, samt utvikle gåstrategi, har vært tids- og ressurskrevende. Det har samtidig vært nyttig ikke minst med tanke på det engasjement som er skapt blant seniorene i kommunen, der mange satte pris på innsatsen fra prosjektgruppen og muligheten til medvirkning. Et samarbeid med målgruppen og «god vilje» i befolkningen kan vise seg nyttig i forbindelse med det videre arbeid med gåing. 9

10 Erfaringer fra prosessen, metoden og noen resultater vil kunne overføres til andre kommuner og ulike grupper av befolkningen med en lokal tilpasning. Med forutsetningen om tilgang til tilstrekkelig ressurser, tid og kapasitet anbefales det at andre kommuner tar i bruk samme metode som det er brukt i prosjektet. Det er enda for tidlig å gi anbefalinger på konkrete tiltak. 8.0 Vedlegg og nyttige lenker I kapittel 8 finnes lenker og vedlegg i tråd med Avtaledokumentet, samt dokumenter produsert som resultat av prosjektet. 1. Rapport «Gåstrategi for eldre kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand» hele%20rapporten%20nett.pdf 2. Powerpointpresentasjon: Prosjektinnhold, viktigste resultater, og anbefalinger (pdf-fil) 3. Registreringsskjema over egeninnsats (jpg-fil) 4. Artikkel i tidsskriftet Samferdsel: 5. Brev fra kommunerevisjonen om godkjenning av prosjektregnskapet (ettersendes) 10