Områderegulering for Mjøndalen sentrum - 1.gangsbehandling

Transkript

1 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Richard Sletten Nilsen L.nr.: 31404/2017 Arkivnr.: /L12 Saksnr.: 2013/3077 Utvalgssak Områderegulering for Mjøndalen sentrum - 1.gangsbehandling Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske /17 tjenester Utvalg for Helse og velferd /17 Utvalg for Oppvekst og kultur /17 Grunnlag for saken Planprogram, vedtatt Areal- og transportplan for Buskerudbyen. Mulighetsstudie 5 minutters byen. Mulighetsstudie om ny bruløsning over Drammenselva. Gjeldende kommuneplan. Kommunens planstrategi. Juridisk grunnlag Plan- og bygningsloven 12-2 Vedlegg 1 Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, Plankart i A0 ligger sammen med ROS- analyse og andre vedlegg på politikerrommet. Sammendrag Områdeplan for Mjøndalen er et politisk oppdrag som er gitt rådmannen gjennom kommuneplanens handlingsdel og vedtatt planstrategi. Planen har to hovedformål; å legge til rette for en bærekraftig arealutvikling og gjøre Mjøndalen til et attraktivt sted å bo og virke. Rådmannen fremmer et planforslag som er forankret i felles areal- og transportplan for Buskerudbyen og som bidrar til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel med tydelig vekt på hovedfokuset; folkehelse. Side 1

2 Rådmannen vurderer forslaget som godt nok utredet til 1. gangs behandling og utlegging for offentlig ettersyn. Rådmannen vurderer planforslaget som tilfredsstillende utredet og tilråder at det legges ut på høring og til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Faktaopplysninger/bakgrunn for saken Mål for reguleringsplanen I fastsatt planprogram ble følgende premisser lagt til grunn for planarbeidet: Premisser Rådmannens vurdering 1 Overordnet løsning for trafikksystem Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5 2 Overordnet løsning for grønnstruktur og flomsikring Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5 3 Avklaring av arealbruk Utført. Se planbeskrivelsen samt plankart. Plankartet er en helhetlig vurdering av anbefalt arealbruk 4 Avklaring av arealbruk under grunn (teknisk Delvis utført. Det er ikke infrastruktur, parkeringskjeller, avfallshåndtering foretatt avklaring av teknisk osv..) infrastruktur. Utført for parkering samt avfallshåndtering. Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5 5 Avklaring rundt kulturhistoriske bygninger og miljøer, samt tilpasning til verneverdig bebyggelse. 6 Helhetlig føringer for estetikk og stedsidentitet Delvis utført se bestemmelsenes Arkitektonisk veileder foreslås utført før 2.gangsbehandling av planen 7 Avklare transformasjonsområder og områder for fortetting 8 Forutsigbarhet for utbyggere, beboere og næringsdrivende. Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5 Planforslaget er i seg selv forutsigbarhetsskapende for berørte. Planen er så detaljert at de fleste prosjekter nå kan gå rett til byggesak. Parkeringsforhold er klarlagt og hvor næring prioriteres. Beboere innenfor planområdet får klare bestemmelser for utvikling av egen tomt. Side 2

3 Planområdet Planområdet omfatter store deler av definert sentrumsavgrensing i kommuneplanen (se illustrasjon nr.1) Illustrasjon 1: Definert sentrumsavgrensing i kommuneplanen er definert med rød linje. Planavgrensing til områdeplanen kan sees innenfor som plankart. Planstatus Planområdet omfatter sentrale deler av Mjøndalen og inkluderer hovedsakelig områder avsatt til sentrums- og boligformål i tillegg til noe areal for grønnstruktur/park samt samferdselsformål i kommuneplanen. Pågående planarbeid i nærområdet Det foregår flere andre planarbeid i området eller i nær tilknyting til området. Områdeplanen er koordinert med øvrig planarbeid så langt mulig, men en rekke av de andre planarbeidene har ikke kommet tilstrekkelig langt til at detaljert koordinering har vært mulig uten å forsinke dette planarbeidet. Det pågår planarbeid for dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund med BaneNor som forslagstiller. Denne planen vil ha stor innvirkning både på sentrumsarealer og områder øst vest langs traseen i Mjøndalen sentrum. Områdene som antas å bli berørt av planarbeidet er avsatt til samferdselsområder/kombinasjonsområder med krav til detaljplanlegging før tiltakene igangsettes. BaneNor er også forslagstiller for et annet sentralt planarbeid knyttet til utvikling av Mjøndalen stasjon som knutepunkt. Dette prosjektet er imidlertid sterkt forsinket, og det kan se ut som BaneNor vil inkorporere mye av dette prosjektet i planarbeidet med dobbeltsporet. Det må påregnes at begge planene som BaneNor utarbeider kan føre til behov for endringer i områdeplanen. Rådmannen mener det er tatt tilstrekkelig høyde for fremtidige endringer i planen ved å avsette romslige områder for jernbaneinfrastruktur og tilhørende anlegg. Side 3

4 Kommunen jobber selv med reguleringsplan for flomsikring av Mjøndalen. Denne planen utarbeides i samarbeid mellom NVE og kommunen. De tekniske løsningene som skal ligge til grunn for planarbeidet er ikke endelig avklart, og det må påregnes at også dette planarbeidet kan føre til endringer i områdeplanen. Rådmannen har imidlertid foreslått plansystem og bestemmelser som skal være tilstrekkelig fleksible til å kunne håndtere flomsikringstiltak uten å endre bestemmelser og plan. Skulle derimot den endelige tekniske løsningen føre til endring av arealformål eller større endringer i områdenes funksjon, må områdeplanen revideres. Det arbeides også med en privat detaljreguleringsplan for Vikveien. Denne antas å ha mindre virkning på områdeplanen. Utredninger Følgende utredninger er utført i forbindelse med planarbeidet: - Byromsutredning, Nedre Eiker kommune, Transformasjon- og fortettingsanalyse, Nedre Eiker kommune Grønnstruktur i Mjøndalen sentrum, Nedre Eiker kommune, Lokalisering av skole og barnehage, Nedre Eiker kommune, Samferdselsanalyse, Rambøll, Handels- og næringsanalyse, Rambøll Støyanalyse, Rambøll Luftkvalitetsanalyse, Rambøll Geotekniske vurderinger, NGI 2016 Utredninger Byromsutredning, Transformasjon- og fortettingsanalyse Grønnstruktur i Mjøndalen sentrum Lokalisering av skole, (SFO) og barnehage Konklusjon «Byrom analyse tar for seg avklaring av mulige løsninger for utforming av estetisk og funksjonelt byrom i Mjøndalen. På bakgrunn i retningslinjer gitt i Kommuneplanens samfunnsdel, fastsatt planprogram, planens hensikt, innspill, og dagens situasjon ble det vurdert og gitt anbefalinger til fysisk utforming av de sentrale områdene i Mjøndalen sentrum». «Området nord for Drammensveien bør ikke fortettes med samme type bebyggelse som er der i dag. Ved nye tiltak skal det utarbeides reguleringsplan som har som hensikt å tilrettelegge for transformasjon av området og sikre gode bokvaliteter, samt trygg atkomst osv. I området sør for Drammensveien kan fortetting foregå med samme type bebyggelse som i dag». Sikre eksisterende grønne kvaliteter. Beplante gater, avsette areal til grønt innenfor kvartaler, tilrettelegge for funksjonell og sammenhengende grønnstruktur i sentrum. «For å innfri krav til uteareal tilrådes Mjøndalen skole utvidet til å omfatte de 4 boligtomtene i skolekvartalet. Dersom elevtallet øker vil det være nødvendig om ikke ny skole bygges. Inne- og uteareal ved Hatten barnehage er stort nok til å betjene flere barn. Den tilrådes allikevel utvidet noe». Side 4

5 Samferdselsanalyse, Mjøndalen sentrum, datert Mjøndalen sentrum, Handels- og næringsanalyse, datert Analyse for planlegging i Mjøndalen sentrumstøy, datert Luftkvalitetsanalyse, datert Geotekniske vurderinger mht kvikkleire, datert Det er sett på ulike alternative løsninger for ny bru over Drammenselva, hensyn til E 134, kollektivbetjening, vegnettet i og rundt Mjøndalen, parkering m.m. Det er ingen felleskonklusjon, men anbefalinger, tiltak og info under hvert delkapittel. Det er utviklet tre scenarioer for å vise måter å tenke på som alle er vesentlige for å kunne utvikle Mjøndalen for fremtiden. Det anbefales derfor at kommunen velger å benytte alle scenarioene i sitt arbeid med å stake ut kursen videre. Det vil være økning i trafikk på jernbanen som bidrar til størst forskjeller mellom utgangspunktet, år 2015 (basis) og de ulike alternativene i Det er lagt til grunn etablering av dobbeltspor. Det anbefales at det defineres ulike områder der det er spesielt fokus på å få ned støynivået. «Resultatene fra beregningene viser at rød og gul sone hovedsakelig er knyttet til de mest trafikkerte veiene, dette gjelder veier med ÅDT rundt 4000 og høyere. Kvartalsstrukturen vil få noen flere områder i rød og gul sone ved alternativ basis 2030 pga. mer trafikk langs Storgata, samt at det vil være noe større utbredelse langs Arbeidergata». «På grunnlag av topografi og resultater fra tidligere grunnundersøkelser er det kun i området langs Evja/Veiabekken det potensielt er funnet fare for kvikkleireskred. Her anbefales det utført noen grunnboringer for å avdekke eventuelt tilstedeværelse av kvikkleire». Planforslaget Hensikten med planen er gjengitt i planbestemmelsens 1: - Bærekraftig arealutvikling, ved å begrense behov for transportarbeid og mer effektiv infrastruktur - Gjøre Mjøndalen til et attraktivt sted å bo og virke, ved å legge til rette for; o En blandet boligbebyggelse; boliger for ulike befolkningsgrupper o Et levende sentrum, ved en blanding av handel, aktiviteter mv. i tillegg til boliger o Videreutvikling av kvartalsstruktur, uteareal og byrom. o Utvikling av byrom, herunder, der egnet, for å gi tilgang til borggård. o Høy estetikk på bygg, byrom og uteareal o Trafikksikker ferdsel for alle trafikantgrupper o Utvikling av blå-grønn struktur o Utvikling av teknisk og sosial infrastruktur Planens kart og bestemmelser gir muligheter for og støtter opp under disse formålene på ulike måter. Dette er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen, men noen av hovedpunktene som rådmannen mener er av særlig politisk interesse fremheves i saksfremlegget. Byggehøyder: Byggehøyder foreslås stort sett i tråd med kommuneplanen. Side 5

6 Kvartal med avvikende høyder (antall etasjer i parentes): Kvartaler med økt høyde Kvartaler med redusert høyde BS1 A (6) BS 4 (2) BS2 (del av) (8) BS 9 (3) BS3 C (8) BS10 (2) BS5 B (7) BS11B (3) BS6 A (7) BS11C (1) BS7 (6) BS15B (3) BAA (6) BS19 (3) BS20 (del av) (3) Rådmannen har vurdert at foreslåtte endrede høyder fra kommuneplanen vil kunne medføre økt variasjon av bygningsmasse og kunne ivareta hensyn til enkelte kulturminner. høydene vil også ivareta muligheter for økt befolkning i sentrum. Utnyttelse Rådmannen foreslår å endre dagens bestemmelser om utnyttelsesgrad fra minimum 70% til minimum 50% BYA for sentrumsformål. En endring av denne bestemmelsen vil gjøre det mulig å opprettholde større ubebygde områder inne i kvartalene. Disse borggårdene har ofte gode funksjoner enten som rekreasjonsarealer for boliger eller arealer knyttet til salg og servering. BYA for fortettingsområdene BKS 1, 2 og 3 foreslås maksimum 40% og for øvrige boligområder maksimum 35% i tråd med kommuneplanen. Transformasjon/fortetting: Det er gjort utredning av potensialet for fortetting og transformasjon av områder innenfor planområdet. Tre områder er vurdert til å kunne ha potensiale for transformasjon. Disse er på Hatten sør for jernbanen BKB9, mellom Drammensveien og jernbanen BKB 10 og boligområdet sør for Vikhagan BKS4 og 5. Ved transformasjon kreves det utarbeidet egen detaljplan. Bygg kan er da foreslått oppført i inntil 4 etasjer for BKB 9 og 10, og inntil 3 etasjer på BKS 4 og 5. Detter er avvik fra kommuneplanen som i dag sier at disse områdene maks kan bebygges med mønehøyde 9 og gesimshøyde 8 meter (2 etasjer). Rådhustomta foreslås å kunne utvikles til sentrumsformål. Området her vil også kreves detaljregulert før en evt. utvikling. Foreslått høyde vil da være inntil 6 etasjer. Grunnen til foreslåtte høyde er å kunne utnytte dette området godt samtidig som at høydene gir fin variasjon og urbant uttrykk til byen. Det er også vurdert at resterende Hattenområdet BKS 1, 2 og 3, kun har potensiale for fortetting med. I sentrumsområdene nord for jernbanen, kreves detaljregulering dersom disse områdene skal bygges med bolig. Hvis det ikke tenkes utviklet bolig men til all annen bruk som inngår i sentrumsformålet, vil det ikke kreves detaljregulering før området kan bebygges. Uteoppholdsareal og lekeplass: Det stilles krav til opparbeidelse av småbarnslekeplasser innenfor hvert kvartal innenfor kvartalstukturen. Lekearealer kan også opparbeides på Vikhagan GAA2 og på areal vest for Wildenveys plass GAA6. Det er i tillegg foreslått egne formål for uteoppholdsareal, hvor det Side 6

7 også kan opparbeides lekeplass. Disse er på BKS 3B, BS9, og BS6. I tillegg vil det ved detaljregulering av transformasjonsområder bli stilt krav om lekeplasser innenfor disse. I flere av sentrumskvartalene er det foreslått en indre byggegrense for å kunne sikre areal til uteopphold. Parkering: Bestemmelser vedrørende parkering foreslås endret i forhold til bestemmelsene i kommuneplanen. Det foreslås en maksparkering for boliger innenfor sentrumsformål, samt at minimum reduseres noe. Se bestemmelsenes Det er i planen satt av områder for opparbeidelse av parkeringshus på tre steder inkludert parkeringsområdene ved jernbanen. Tilbud av sentrale parkeringsplasser i sentrum anses som en viktig faktor for at lokalt næringsliv kan lykkes. Parkering langs gate og på åpne plasser i kvartalstrukturen har en dokumentert negativ effekt på gående sine opplevelse og vil føre til at det er mindre attraktivt å bevege seg til fots og på sykkel i sentrum. Det er rådmannens oppfatning det er behov for parkering i sentrum, men at denne ikke nødvendigvis må ligge i direkte tilknytning til den aktuelle butikken/tjenesten man skal besøke. Sentralt plasserte parkeringshus eller parkeringsplasser innenfor meter av handle- og tjenesteområdene vil kunne betjene virksomhetene bedre enn dagens løsninger hvor store deler av gateområdene brukes til parkering. Planen legger opp til at man kan opprettholde dagens antall oppstillingsplasser langs gate, og for enkelte gater også vesentlig øke antallet plasser. Disse plassene kan imidlertid fases ut etter hvert som kapasitet opprettes i sentrale parkeringsanlegg. For å lykkes med denne strategien, er det imidlertid nødvendig med ytterligere grep, utenfor myndighetsområdet til områdeplanen. Disse grepene vil dreie seg om betalingsparkering, parkeringshåndheving og frikjøpsordninger. Inntektene fra dette vil kunne finansiere bygging av parkeringshus. Frikjøpsordning foreslås muliggjort i denne planen gjennom bestemmelsene. Det innebærer imidlertid ikke at ordningen starter opp, men at det skaffes et handlingsrom for å vurdere dette i fremtiden. Parkeringsordninger og frikjøp er komplisert, og det må gjennomføres ytterligere utredning og medvirkning med sentrumsaktørene før en eventuell ordning kan lanseres. Det er utenfor ambisjonsnivået til dette planarbeidet. Trafikk Envegskjøring foreslås som hovedprinsipp innenfor kvartalsstrukturen og gir rom for bredere fortau, byrom og økt gateparkering. Adkomster til sentrum er foreslått som i dag, men det er sett på muligheter for å kunne etablere ny adkomst fra Strandveien inn til Industrigata. En slik løsning vil kreve detaljregulering, da dette vil omfatte plankryssing av jernbanen og krever ytterligere utredning enn det som er gjort i dette planarbeidet. Det foreslås at Nedre Torggate åpnes mot Rådhusgata og at denne erstatter Arbeidergata som adkomst til kvartalsstrukturen fra vest. Arbeidergata foreslås stengt ved Kiwikvartalet, for å kunne utvide torgarelet. Øvre Torggate foreslås stengt mot Drammensveien for å kunne ha et større sammenhengende grøntareal fra Vikhagan og østover. Side 7

8 Det foreslås regulert fortau lang nordsiden av Drammensveien fra Skogen frisør frem til Munkhaughjørnet og langs nordsiden av hele Smedgata. I tillegg foreslås gang- og sykkelveg på nordsiden av Strandveien, samt fortau på sydsiden. Flomsikring og overvannshåndtering Planforslaget avsetter arealer for flomsikring gjennom kombinerte formål som muliggjør tilgang til arealene. Det er lagt opp til at gateparkering skal kunne ha permeable overflater og at gater kan fungere som vannveier til fordrøyingsanlegg og permeable overflater som grøntområder. Grønnstruktur Det er foreslått en sammenhengende grønnstruktur langs Evja/Veiabekken fra Drammenselva til Wildenveys plass, og videre via Vikhagan til Samfunnshuset. Her foreslås det muligheter for opparbeidelse av turvei som en del av en urban turløype. På sikt ønskes disse områdene å utvikles til en rundløype som inkluderer krysning av E-134 på to steder slik at også elvestien ved Drammenselva blir en del av løypa. Skole og barnehage Innenfor Skolekvartalet for Mjøndalen skole er dagens 4 boligtomter foreslått til kombinert formål bolig og tjenesteyting for at skolearealet skal kunne utvides ved behov. Bygningene på Suterud har verneklasse B. Utearealet kan uansett være et viktig tilskudd til skolearealet. Kombinasjonsformålet er valgt slik at eksisterende bruk kan fortsette uforstyrret samtidig som områdene kan benyttes til skoleformål dersom de blir ervervet av kommunen. Barnehagearealet foreslått å kunne utvides på arealet til Evjegata 13. Torg Torget, som et svært sentralt byrom, er foreslått utvidet i alle retninger. De mest omfattende utvidelsene er mot vest og nord. Torget foreslås å omkranse Arbeidergata 22. Begrunnelsen for dette er at det vil gi mange flere aktive fasader mot torget og dermed kunne skape variasjon og aktivitet. Åpningen av torget mot nord gir tilgang til og sammenkobling med stasjonen. Rådmannen vurderer at planforslag er tilfredsstillende utredet. Det vises til planbeskrivelsen (vedlegg 3). Oppfølging av merknader til varsel om oppstart I planbeskrivelsen gjengis hovedtrekkene i innkomne merknader og rådmannens vurdering av disse. I tillegg har innspill fra medvirkningsmøter som er blitt holdt blitt vurdert. Rådmannen vurderer at de fleste av merknadene fra varsel om oppstart og medvirkningsmøtene er tatt hensyn til og innarbeidet i planforslaget så langt det er mulig. Økonomiske konsekvenser Innløsning Med ett unntak er det ikke noe i planen som utløser krav til straksinnløsing iht. plan- og bygningsloven. Dette fordi arealer som foreslås til andre formål allerede er bebygd eller utnyttet på annen måte. Se likevel kommentar knyttet til Arbeidergata 22 nedenfor. Side 8

9 Planen omregulerer flere arealer til blant annet offentlig trafikkareal og grønnstruktur. For å sikre gjennomføring av reguleringsplanen vil det være en fordel at kommunen innløser disse arealene. Dette gjelder for tomt nord for Vikhagan, dagens Salem. Her foreslås tomten i sin helhet omregulert til grønnstruktur, (se illustrasjon 2). Tomten i sin helhet kan ikke utnyttes til sentrumsformål. Deler av tomta på Trondsengården og gamle lensmannsgården (illustrasjon 3), foreslås regulert til grønnstruktur og gang- og sykkelveg. Her vil det fortsatt vær mulig å kunne utnytte tomtene. Illustrasjon 2: Salem Illustrasjon 3: Trondsen- og lensmannsgården For arealet rundt torget vil totalt ca m² sentrumsareal bli omregulert til offentlig torg, se illustrasjon 4. Arealet dette dreier seg kan sees øst og vest for de blå linjene i illustrasjonen. For Arbeidergata 22 (BS4) er det store arealer som tenkes omdisponert. Da disse i seg selv har størrelser som lar seg bebygge, kan det ikke utelukkes at deler av eiendommen kan kreves straksinnløst. Illustrasjon 4: Torgarealet For å kunne forlenge Nedre Torggate er det anbefalt at hus på nordsiden og uthus på sydsiden av foreslått trase innløses. Det er sett på en mulighet for å kunne unngå innløsing av bolighus, men løsning er ikke anbefalt da huset vil komme for nær ny vei. Se illustrasjon 5 og 6 For å kunne få et sammenhengende gateløp i Stasjonsgata er det regulert fortau over deler Stasjonsgata 10, se illustrasjon 6. Side 9

10 Å gjennomføre de muligheter som planen gir vil kunne medføre kostnader. Dette gjelder opparbeidelse av flomsikringsanlegg, gang- og sykkelveg, fortau, parkeringsanlegg, skole, barnehage med mer. Dette er ikke kostnader som følger av vedtakelse av planen, men som følger av den utvikling kommunen ev. velger på et senere stadium. Stasjonsgata 10 Illustrasjon 5: Åpning av Nedre Torggate Illustrasjon 6: alternativt forslag til åpning. Barn og unges interesser Det er gjennomført barnetråkksanalyse som viser skolevei og områder brukt av barn og unge. Analysen sier også noe om hvilke områder og deler av skoleveien som oppfattes som bra og fine eller farlige og skumle. I områdereguleringen er lekeplasser og grøntområder avsatt i plankart. Arealer til lek er sikret gjennom bestemmelser. Det er foreslått utvidete arealer for skole og barnehage. Gang- og sykkelveger er foreslått utvidet, samt at fortau innenfor kvartalstrukteren utvides, noe som er med på å forbedre trafikksikkerhet. Torget utvides, men lekeplassen her foreslås erstattet med elementer som er mer vanlige på urbane torg som b.la. kunst og skulpturer. Disse foreslås utformet slik at de kan fungere som lekeelementer. Totalt sett vurderes barn og unges interesser som godt ivaretatt i planen. Miljøkonsekvenser Planen tilrettelegger for fortetting rundt et kollektivknutepunkt, i tillegg til at det foreslås utbedringer for gående, syklende og kollektivtrafikk. Det er lagt inn en pendlerparkering i nærheten av kollektivknutepunktet. Ny boenheter skjermes i tilstrekkelig grad mot støy og forurensning, samtidig som områdereguleringen på sikt også vil kunne medføre forbedring for enkelte av de etablerte boligområdene. Det foreslås helhetlige løsninger knyttet til håndtering av overvann, flomsikring og grønnstruktur. Områdereguleringen vurderes derfor til ikke å medføre økte negative miljøkonsekvenser. HMS/Folkehelse Det er lagt vekt på folkehelse i planen. Planforslaget legger til rette for økt bruk av gange og sykkel, gjennom at det er foreslått nye gang- og sykkel traséer, samt turveier innenfor planen. Fortau innenfor kvadratstrukturen er også i hovedsak utvidet. Parkareal foreslås utvidet. Samlet sett vurderer rådmannen at planen ivaretar mulighet for helsefremmende aktiviteter, som er med på skape et levende sentrum som gir økt trivsel for beboere og besøkende. Side 10

11 Vurdering og konklusjon Rådmannen vurderer planforslaget å være tilstrekkelig utredet. Forslaget til områdeplan for Mjøndalen sentrum vurderes å være i tråd med kommuneplanens arealdel samt krav og føringer fastsatt i planprogrammet. Politisk handlingsrom I tråd med plan og bygningslovens er det normalt tre mulige alternativ til vedtak ved behandling av et forslag til områderegulering: Alternativ 1: Rådmannens planforslag vedtas lagt ut på høring. Alternativ 2: Planforslaget ønskes endret og sendes tilbake til rådmannen for ytterligere utredning. (jf. kommunens utrednings- og informasjonsplikt i 17 i forvaltningsloven). Alternativ 3: Planforslaget avslås. Hovedutvalget gir følger retningslinje for videre arbeid: Tilråding Rådmannen er omforent om planforslaget. Rådmannen vurderer derfor at det ikke er grunnlag for å fremme alternativt forslag (alt. 2 i tabellen ovenfor). Rådmannen anbefaler alternativ 1. Planmessig begrunnelse for rådmannens anbefaling: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv iht. Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. Rådmannens innstilling til utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtar utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester at forslag til plankart for Områderegulering for Mjøndalen sentrum datert med tilhørende planbestemmelser datert sendes på høring og legges ut til høring og offentlig ettersyn. Planmessig begrunnelse for rådmannens anbefaling: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv iht. Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. Side 11

12 Merknader til planforslaget kan gis etter plan- og bygningslovens 12-9 og Fristen for merknader er seks uker fra kunngjøring av høring og offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling til utvalg for Helse og velferd og utvalg for Oppvekst og kultur: Saken tas til orientering. Behandling i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester : Det ble ikke reist endringsforslag til saken. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtar utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester at forslag til plankart for Områderegulering for Mjøndalen sentrum datert med tilhørende planbestemmelser datert sendes på høring og legges ut til høring og offentlig ettersyn. Planmessig begrunnelse for rådmannens anbefaling: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv iht. Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. Merknader til planforslaget kan gis etter plan- og bygningslovens 12-9 og Fristen for merknader er seks uker fra kunngjøring av høring og offentlig ettersyn. Behandling i Utvalg for Helse og velferd : Det ble ikke reist endringsforslag til saken. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Vedtak i Utvalg for Helse og velferd : Saken tas til orientering. Side 12

13 Behandling i Utvalg for Oppvekst og kultur : Hovedutvalget fikk informasjon i kommunestyresalen om områdereguleringen for Mjøndalen sentrum. Saken ble drøftet i møtet. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for Oppvekst og kultur : Saken tas til orientering. Side 13