Områdeplan for Mjøndalen sentrum - ny 2.gangsbehandling etter i plan- og bygningsloven

Transkript

1 SAKSUTSKRIFT Arkivsak 19/00531 Saksbehandler Siri Anna Kluck Lottrup Områdeplan for Mjøndalen sentrum - ny 2.gangsbehandling etter i plan- og bygningsloven Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske /19 tjenester 2 Kommunestyret /19 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har behandlet saken i møte sak 68/19 Møtebehandling Det ble ikke reist endringsforslag til saken. Votering Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenesters innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret områderegulering for Mjøndalen sentrum, med plankart og planbestemmelser, datert Begrunnelse for vedtaket er at: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv iht. Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i plan-og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter områdereguleringen er kunngjort. side 1 av 15

2 Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 59/19 Møtebehandling Knut Gjerde og Trine Zimmermann (FRP), Mohammad Aref Mujaddidi (AP) og Kai Stick (Uavhengig) var ikke til stede under behandling av saken. Det var således 37 medlemmer til stede. Det ble ikke reist endringsforslag til saken. Votering Innstillingen fra utvalg fra Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester ble enstemmig vedtatt (37 stemmer) Kommunestyrets vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret områderegulering for Mjøndalen sentrum, med plankart og planbestemmelser, datert Begrunnelse for vedtaket er at: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv iht. Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i plan-og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter områdereguleringen er kunngjort. side 2 av 15

3 Områdeplan for Mjøndalen sentrum - ny 2.gangsbehandling etter i plan- og bygningsloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret områderegulering for Mjøndalen sentrum, med plankart og planbestemmelser, datert Begrunnelse for vedtaket er at: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv iht. Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. Vedtaket kan påklages etter plan- og bygningslovens 1-9 og 12-12, samt forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottatt kunngjøring etter forvaltningslovens 29. Krav om erstatning i henhold til 15-3 eller krav om innløsning etter 15-2 i plan-og bygningsloven må være fremsatt senest 3 år etter områdereguleringen er kunngjort. Grunnlag for saken - Planprogram, vedtatt Areal- og transportplan for Buskerudbyen. - Mulighetsstudie 5 minutters byen. - Mulighetsstudie om ny bruløsning over Drammenselva. - Kommunens planstrategi. - Kommuneplanens arealdel, vedtatt Utredninger oversiktsnotat og en sammenstilling av alle utførte utredninger - 1.gangsbehandling etter PBL 12-10, 12-11, datert , (PS 011/17) - Ny 1.gangsbehandling etter PBL 12-10, 12-11, datert , (PS 91/18) - 2.gangsbehandling etter PBL 12-12, datert , (PS 16/19) Juridisk grunnlag - Plan- og bygningsloven Vedtak av reguleringsplan Vedlegg 1. Plankart områdeplan for Mjøndalen sentrum, Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse til 2.gangsbehandling, datert Oversikt over endringer utført etter offentlig ettersyn, med utredninger 5. Vurdering av merknader til offentlig ettersyn, til 2.gangsbehandling 6. Arkitektonisk Veileder_Mjøndalen sentrum, datert Temakart områdeplan for Mjøndalen sentrum, Områderegulering Mjøndalen sentrum plan 19_ oppfølging av merknadsbehandling_ Meklingsprotokoll, side 3 av 15

4 Sammendrag Områdeplan for Mjøndalen er et politisk oppdrag som er gitt rådmannen gjennom kommuneplanens handlingsdel og vedtatt planstrategi. Planen har to hovedformål; å legge til rette for en bærekraftig arealutvikling og gjøre Mjøndalen til et attraktivt sted å bo og virke. Forslag til områdeplan for Mjøndalen sentrum har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 24 merknader til planforslaget, hvorav to med innsigelser. Planforslagget ble behandlet i hovedutvalget for Sentraladministrasjonen og Tekniske tjenester , men da vedtaket krevde mekling ble ikke planforslaget sluttbehandlet i Kommunestyret. Bane Nor sin gjenstående innsigelse ble løst før meklingen. Det ble gjennomført mekling , der det ble enighet om noen endringer av planforslaget. På bakgrunn av disse endringene trakk Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune sine innsigelser. Saksframlegget er i stor grad det samme som til 2. gangsbehandlingen, men med supplering av vedtakene i 2. gangsbehandlingen og nødvendige endringer etter forhandlinger/ mekling av innsigelser. Rådmannen vurderer planforslaget som godt utredet. Innkomne merknader/ innsigelser er tatt hensyn til på en tilfredsstillende måte, og planen er så langt som mulig omarbeidet i h.h.t. disse. Endringene i planen etter offentlig ettersyn og forhandlinger/ mekling vurderes som mindre vesentlige og utløser ikke krav til nytt offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det foreligger. Saksutredning Faktaopplysninger/ bakgrunn for saken Hensikt og bakgrunn for saken Denne saken er underlag til ny 2.gangsbehandling i hovedutvalget og endelig vedtak av detaljregulering i kommunestyret, i etterkant av forhandlinger/ mekling av innsigelsene. I tråd med krav i plan- og bygningslovens framgår det i saksframlegget med vedlegg, hvordan innkomne uttalelser til planforslaget (i offentlig ettersyn) og konsekvensene av planen har vært vurdert, samt hvilken betydning disse er tillagt. I fastsatt planprogram ble følgende premisser lagt til grunn for planarbeidet: Premisser Rådmannens vurdering 1 Overordnet løsning for trafikksystem Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5. 2 Overordnet løsning for grønnstruktur Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5. og flomsikring 3 Avklaring av arealbruk Utført. Plankartet er en helhetlig vurdering av anbefalt arealbruk. Se plandokumentene. 4 Avklaring av arealbruk under grunn (teknisk infrastruktur, parkeringskjeller, avfallshåndtering osv.) Delvis utført. Det er ikke foretatt avklaring av teknisk infrastruktur, da dette ble for krevende. Utført for parkering samt avfallshåndtering. 5 Avklaring rundt kulturhistoriske bygninger og miljøer, samt tilpassing Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5. til verneverdig bebyggelse. 6 Helhetlig føringer for estetikk og stedsidentitet Utført. Arkitektonisk veileder er utarbeidet, denne er gjort juridisk bindende. side 4 av 15

5 7 Avklare transformasjonsområder og områder for fortetting 8 Forutsigbarhet for utbyggere, beboere og næringsdrivende. Utført. Se planbeskrivelsen kapittel 5. Planforslaget er i seg selv forutsigbarhets-skapende for berørte. Planen er så detaljert at de fleste prosjekter nå kan gå rett til byggesak. Parkeringsforhold er klarlagt og hvor næring prioriteres. Beboere innenfor planområdet får klare bestemmelser for utvikling av egen tomt. Planområdet og planstatus Planområdet omfatter sentrale deler av Mjøndalen og inkluderer hovedsakelig områder avsatt til sentrums- og boligformål, i tillegg til areal for grønnstruktur/park og samferdselsformål i kommuneplan. Planområdet omfatter store deler av definert sentrumsavgrensing i kommuneplanen, se fig. 1. Figur 1: Sentrumsavgrensning i kommuneplanen er definert med rød linje. Planavgrensning til områdeplanen kan sees innenfor som arealformål. Planforslaget er i hovedsak i tråd med kommuneplanens arealdel. Det foreligger i kommuneplanen ingen rekkefølgekrav eller vilkår for bruk av arealene i planområdet. Pågående planarbeid i nærområdet Bane Nor holder på med planarbeid for dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund. Denne planen vil ha stor innvirkning både på sentrumsarealer langs traseen i Mjøndalen sentrum. Områdene som antas å bli berørt av planarbeidet er avsatt til samferdselsområder/ kombinasjonsområder med krav til detaljplanlegging før tiltakene igangsettes. Planforslaget Planforslaget består i hovedsak å detaljere arealbruken for Mjøndalen sentrum. Hensikten med planen er gjengitt i planbestemmelsens 1: - Bærekraftig arealutvikling, ved å begrense behov for transportarbeid og mer effektiv infrastruktur. - Gjøre Mjøndalen til et attraktivt sted å bo og virke, ved å legge til rette for; o En blandet boligbebyggelse; boliger for ulike befolkningsgrupper o Et levende sentrum, ved en blanding av handel, aktiviteter mv. i tillegg til boliger o Videreutvikling av kvartalsstruktur, uteareal og byrom o Utvikling av byrom, herunder, der egnet, for å gi tilgang til borggård o Høy estetikk på bygg, byrom og uteareal o Trafikksikker ferdsel for alle trafikantgrupper o Utvikling av blågrønn struktur o Utvikling av teknisk og sosial infrastruktur side 5 av 15

6 For ytterligere opplysninger vises det til planbeskrivelsen, vedlegg 3. Oppfølging av vedtaket i andre 1.gangsbehandling Det ble ikke vedtatt noen nødvendige avklaringer før 2.gangsbehandlingen. Offentlig ettersyn og oppfølging av merknader/ innsigelser Planen har ligget ute til nytt offentlig ettersyn i perioden Det kom inn i alt 24 merknader, to av dem kom inn etter høringsfristen. Det kom inn innsigelser fra henholdsvis Bane Nor og Statens Vegvesen både på statlig vei (E 134) og fylkeskommunal vei (FV 53). Et sammendrag av innholdet i merknadene/ innsigelsene, med rådmannens kommentarer er vedlagt denne saken, se vedlegg 5. Det ligger også kopier av alle innkomne merknader, besvarelser av innsigelser og tilhørende oppfølgingsbrev, i tillegg til referater fra møter på politikerrommet. Det er blitt avholdt møter med noen berørte grunneiere. Dette gjelder blant annet for bebyggelsen som grenser til torget (felt ST 1). I forbindelse med dette er det flere innspill til bestemmelser, som vi har benyttet i utredningene/ vurderingene for utvikling av torget. Innsigelser Rådmannen har fått innsigelser til planen fra både Bane Nor og Statens Vegvesen (SVV). Innsigelsene er knyttet til en rekke punkter ved planen, blant annet gjelder det byggegrenser mot jernbane og riks- og fylkesveier. Bane Nor Bane Nor opprettholdt følgende innsigelser i offentlig ettersyn: Krav om felles planlegging, byggegrenser og tillatt utkraginger utover byggegrensa mot jernbanen, innenfor felt S2. Rådmannen har hatt møte med Bane Nor, og resultatet ble at rådmannen tok de fleste av innsigelsene til etterretning, og tilpasset planforslaget etter dette. Kravet om felles planlegging opprettholdes for feltene SKK og GAA 1, for å sikre at arealene ses i sammenheng ved en utvikling av stasjonsområdet. Det kreves fremdeles detaljregulering for felt S2, STJ og BAA 1, dette er innarbeidet i bestemmelsene for hvert felt. I planforslaget som ble lagt ut på offentlig ettersyn foreslo rådmannen 15 meter byggegrense, fra nærmeste spormidt, langs hele jernbanetraséen. Bane Nor krevde 30 meter byggegrense. I forhandlingene ble det enighet om at byggegrensen vest for planovergangen i Industrigata reguleres til 20 meter, til nærmeste spormidt, mens det øst for planovergangen i Industrigata blir 30 meters byggegrense. Rådmannen foreslo i forhandlingene et unntak fra disse byggegrensene, for parkeringshuset (felt SPH 1) og foreslo 8 meters byggegrense. Årsaken til dette forslaget var at arealet for parkeringshuset ligger inneklemt mellom to eksisterende bygg. Mjøndalen Gjæstgiveri er avsatt på plankartet som bebyggelse som ikke skal rives og det andre bygget er relativt nytt. Det aktuelle området er svært utsatt for støy, det vurderes derfor som mest arealeffektivt/ hensiktsmessig å benytte dette arealet, som ligger svært tett på kollektivknutepunktet, til parkeringshus. Bane Nor ba som et svar på dette forslaget at gjeldende reguleringsplan for Maskinstasjonstomta, datert , skulle videreføres for denne delen av gbnr. 23/ 7, for at de ikke skulle opprettholde innsigelsen til dette punktet. Arealformålet i den gjeldende reguleringsplanen er boligformål, se figur 2 a. 2.gangsbehandlingen, Rådmannen opprettholdt arealformål parkeringshus (felt SPH 1) og foreslo 15 meters byggegrense fra jernbanens nærmeste spormidt, se fig. 2 b, dette ble vedtatt. side 6 av 15

7 SPH 1 med byggegrense 15 m, omkringliggende areal har 20 m. Figur 2 a: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Figur 2 b: Utsnitt av planforslaget, vedtatt Mekling/ forhandlinger På bakgrunn av dette vedtaket ble det begjært mekling for dette punktet. Før meklingen fant sted aksepterte Bane NOR kommunens forslag om parkeringshus (felt SPH 1), med 15 meters byggegrense fra jernbanens nærmeste spormidt, og frafalt innsigelsen, se vedlegg 8. Statens vegvesen (SVV) Høringsbrevet til 2. offentlige ettersyn opprettholdt de fleste av de opprinnelige innsigelsene, se vedlegg på politikerrommet. Det ble gjennomført forhandlinger med SVV høsten 2018, men få av innsigelsene ble løst. 2.gangsbehandling, Følgende innsigelser/ planfaglige råd gjenstod, og ble behandlet: - Det er ikke lagt til rette framtidig utvikling av fylkesvegen (FV 53), byggegrensene er for små og frisiktsoner i kryss er ikke tilfredsstillende - Pendlerparkering, felt SPI - Flomsikringsanlegg innenfor byggegrensa mot E Busser er ikke tilstrekkelig ivaretatt i Mjøndalen - Syklister er ikke tilstrekkelig ivaretatt i Mjøndalen Da rådmannen ikke hadde klart å komme til enighet med SVV på flere av innsigelsespunktene, ble det vedtatt at det skulle mekles. Mekling Det ble gjennomført mekling , på følgende punkt: - Formuleringene om hva som kan tillates innenfor byggegrensene. Byggegrense på 30 meter langs E 134 er akseptert, men alt kommunen foreskriver er ikke innenfor denne byggegrensen (SAA, SPI, BFS 6, BKB 1-5, plassering av veg langs BS 25). - Det er ikke lagt til rette for framtidig utvikling av fylkesvegen (FV 53), byggegrensene er for små og frisiktsoner i kryss er ikke tilfredsstillende. - Regulering av E 134 under Mjøndalen bru. De andre innsigelsespunktene fra SVV sin merknad, datert er avklart i forhandlingsprosessen og innarbeidet i plandokumentene før 2.gangsbehandlingen. side 7 av 15

8 Konklusjonen fra meklingen er at Statens vegvesens innsigelser frafalles under forutsetning av at: - Kommunen kan bruke areal innenfor byggegrensene til parkering så lenge det gjøres tilgjengelig for en fremtidig utvikling av firefeltsveg. Ny aktivitet innen for byggegrensene skal ikke utvikles, foruten flomvern Pendler/ innfartsparkering (SPI) skal tilføyes at den skal være midlertidig. Det forutsettes at midlertidig innfartsparkering skal fjernes uten kostnader for Statens vegvesen (felt BKB 1-6) skal det i overskriften kombinert formål tilføyes samferdselsanlegg. Det skal også utarbeides et nytt punkt c), det lyder som følger: «Innenfor byggegrensen mot E 134 er det ved nye byggetiltak ikke tillatt å etablere varig parkering. Nødvendige flomsikringstiltak og vegtiltak må avklares nærmere med Nedre Eiker kommune og Statens vegvesen» (felt SAA 1-2) får også nytt punkt c), som over. - Plankartet for områdereguleringen skal justeres slik at de kombinerte formålene utvides fram til byggegrensen for E 134. Buskerud fylkeskommunes innsigelser frafalles under forutsetning av at: - Frisiktsoner ivaretas etter gjeldende regler i håndbøkene til Statens vegvesen. - Byggegrensene tilknyttet fylkesveg 53 skal være minimum 5 meter fra regulert vegformål. På bakgrunn av dette vurderer rådmannen at innsigelsene nå er løst. Plandokumentene er revidert slik at kravene er oppfyllt. Se nærmere informasjon under avsnittet om: Endringer i etterkant av 2.gangsbehandlingen, i forbindelse med forhandlinger/ mekling. Øvrige merknader fra andre parter Øvrige merknader har omtalt følgende hovedtemaer: - Kvartalene som ligger rundt og fasadene som grenser til torget - Utforming av torget (ST 1) - Skoleområdet, fortau og gang- og sykkelveier - Parkeringsløsninger, herunder blant annet parkeringshus og parkeringsdekning - Arealformål og arealbruk - Byggehøyder - Innløsning Av de innkomne merknadene er de fleste helt eller delvis tatt til følge. Planen er så langt som mulig tilpasset innkomne merknader og utstrakte forhandlinger/ mekling rundt innsigelsene. Rådmannen vurderer derfor at merknadene fra offentlig ettersyn er godt ivaretatt. De største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Temaene under ble behandlet/ vedtatt i hovedutvalget for Sentraladministrasjonen og Tekniske tjenester (H1), : Bebyggelse- og anlegg Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, fra offentlig ettersyn, blant annet er innhuket i nord tatt bort, se figur 3 a. Denne avgrensningen var et arkitektonisk grep som hadde sammenheng med kravet om gangpassasjer gjennom kvartalet. Kravet om at det skal bygges gangpassasjer er og tatt bort, men det skal fremdeles være mulighet å opparbeide dette innenfor kvartalet, dersom dette er mest hensiktsmessig og ønskelig. side 8 av 15

9 For i størst mulig grad beholde siktlinjene mot Mjøndalen stasjon er den nye feltavgrensningen gjort skrå, se figur 3 a og b. Skrå Fasade (felt BS 4 A). Utvidelse av torgarealet Figur 3 a: Planforslag til offentlig ettersyn. Figur 3 b: Utsnitt av planforslaget, vedtatt Bestemmelsen om at det var tillatt med økte byggehøyder ved «særskilt god arkitektur» er fjernet. Høydebestemmelsene for felt BS 4B er økt slik at det er likt med tilgrensende felt BS 4A. Det vil si at det nå er tillatt med høyder tilsvarende 4 etasjer med tilbaketrukket 5. etasje. Kravet om tilbaketrekking for toppetasjen på 10 meter for felt BS 4B er redusert til 5 meter både mot Arbeidergata og torget. Det vurderes at det er hensiktsmessig å kreve en større tilbaketrekking for dette feltet, enn for felt BS 4A, for minst mulig skyggevirkning på torget. 2.gangsbehandling, : Det ble i saksframlegget fremmet to alternativer for feltene BS 4A og B, både slik planforslaget forelå til offentlig ettersyn (figur 3 a) og i planforslaget, datert , (figur 3 b). Hovedutvalget for Sentraladministrasjonen og Tekniske tjenester vedtok løsningene i planforslaget datert , se figur 3 b. Felt BOP 3 offentlig og privat tjenesteyting på torget. Dette feltet er redusert i øst, slik at det er muligheter for gangarealer, rundt BOP 3, i stedet for å kreve gangpassasje under tak. Fasader mot torget (felt BS 4 A og B, BS 5 A og B, BS 13 og BOP 3) Det er foreslått nye bestemmelser, med spesifikke krav for feltene som har fasader som grenser til torgområdet/ Arbeidergata forbi torget, som et supplement til arkitektonisk veileder. Disse bestemmelsene skal gjelde for feltene BS 4; BS 5, BS 13 og BOP 3, bakgrunnen for dette er blant annet å presisere hva som vurderes som «god kvalitet», når denne bestemmelsen nå er tatt ut av felt BS 4. Torget (felt ST 1) For å tydeliggjøre utformingen av selve torggulvet foreslås det en ny bestemmelse, se bestemmelsene b). Det tillates også tilrettelegging for lek. Torget er et sentralt område i Mjøndalen sentrum, og det er et sterkt ønske at dette forsterkes i denne områdereguleringen. Aksen mellom kollektivknutepunktet Mjøndalen stasjon og Vikhagan/ Holtejordet er viktig for gående og syklende, dette videreutvikles i denne planen. Det er blant annet regulert sykkelanlegg på østsiden av Meierigata, med tilhørende bestemmelser, jf side 9 av 15

10 Eiendommen for dagens Salem (felt BAA 2) Til offentlig ettersyn var eiendommen for dagens Salem, gbnr. 15/143, foreslått som en utvidelse av Vikhagan, se fig. 4 a. Eiendommen for dagens Salem ble i 2.gangsbehandlingen, , foreslått regulert til kombinert formål for sentrumsbebyggelse og annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg og grønnstruktur (figur 4 b). Hensikten med dette grepet var at eiendommen kan utvikles som sentrumsbebyggelse og/ eller som utvidelse av parken. Det ble foreslått å gi felt BAA 2 de samme bestemmelsene for byggehøyder og utforming som tilgrensende sentrumsformål (felt BS 19), se a) e). Dersom det er ønskelig å utvikle eiendommen til en utvidelse av eksisterende park (GAA 2), gir et slikt kombinert formål også muligheten for dette. Se a) og f). Salem Figur 4a: Planforslag til offentlig ettersyn. Figur 4b: Utsnitt av planforslaget, vedtatt I Mjøndalen er det kun Vikhagan som er en park av litt størrelse, og denne er nå opparbeidet med flere lekesoner for barn, og er mye benyttet. Det å kunne utvikle parken videre, med muligheter for flere oppholdssoner, er spesielt viktig nå som det planlegges for å fortette i Mjøndalen er det viktig å sikre de arealene som ikke er nedbygd, for å ha nok arealer for opphold og aktivitet i framtiden. Rådmannen vurderte i 2.gangsbehandlingen, , at begge alternativene er gode løsninger for den aktuelle eiendommen, men hvilket arealformål man skal benytte hang sammen med om kommunen ønsket å kjøpe denne eiendommen nå. 2.gangsbehandling, : Det ble i saksframlegget fremmet to alternativer for eiendommen for dagens Salem, både slik planforslaget forelå til offentlig ettersyn (figur 4 a) og i planforslaget, datert , (figur 4 b). Hovedutvalget for Sentraladministrasjonen og Tekniske tjenester vedtok løsningene i planforslaget datert , se figur 4 b. Uteoppholdsareal innenfor felt BS 6B (tidligere BAU 2) Grøntarealet sør/ øst for nåværende bibliotek (tidligere felt BAU 2) er tatt ut av plankartet. Dette er gjort fordi det var stor usikkerhet om konkret plassering. Deler av BS 6B er nå avsatt som bestemmelsesområde #5 på plankartet, og det er knyttet bestemmelser om størrelse på uteoppholdsarealet m.m. Bestemmelsen om gjennomgående, allment tilgjengelig, gang-passasje er noe endret. Det er foreslått rekkefølgekrav for opparbeidelse, se og 7.3. Wildenveys plass, Gamle Rådhusgata (tidl. Rådhusgata) og Nedbergkollveien NVE prosjekterer flomsikringsanlegg på/ ved Wildenveys plass. Det har i forbindelse med dette vært behov for noen endringer/ justeringer, som f.eks. fortau langs Nedbergkollveien. I planforslaget som ble sendt på offentlig ettersyn var det regulert gang- og sykkelvei. Plan i to vertikalnivåer Gamlebrua (felt S1) og bru over jernbanen er tatt ut av plannivå 2 (på grunnen/ vannoverflaten) og lagt inn som plan over grunnen/ bru, dvs. plannivå 3, se plankartet. side 10 av 15

11 Byggegrense mot Mjøndalsbekken Det er avklart med NVE at det er tilstrekkelig med byggegrense på tilsammen 15 meter mot denne bekken, da det vurderes at biologisk mangfold, tilgang til anleggene og erosjonsfaren er ivaretatt i vedtatt detaljregulering for flomsikring i Mjøndalen. Rådmannen vurderer at planforslag er tilfredsstillende utredet. Det vises til planbeskrivelsen og «Endringsnotat med utredninger» (vedlegg 3 og 4), for ytterligere informasjon. Oppfølging av vedtak i 2.gangsbehandling I 2.gangsbehandling ble følgende vedtatt avklart/utarbeidet før ny 2.gangsbehandling: Krav / føring Rådmannens vurdering 1 Rådmannen bes om å fjerne deler av beskrivelsen som forutsetter Utført. at det skal bli skole i planbeskrivelsen. 2 Utvalget utsetter behandlingen av arkitektonisk veilder. Rådmannen bes om å lage utkast til en revidert veileder hvor deler av de juridisk bindende bestemmelsene gjøres til retningslinjer. Utført. Arkitektonisk veileder ble behandlet som egen sak, , (PS: 39/19). 3 Tillegg til bestemmelse , felt BS 7 a) (etter første setning): «I planarbeidet skal det utredes ny veg fra eksisterende jernbanebru til Nedre Torggate». Rådmannen vurderer kravene ivaretatt og innarbeidet i planforslaget. Revidert utgave, se vedlegg 6. Utført. Innarbeidet i planbestemmelsene, med nytt gatenavn (Nedre Tverrgate), da dette ble endret i mai Endringer i etterkant av 2.gangsbehandlingen, bl.a. i forbindelse med forhandlinger/ mekling Plankart Feltene BKB 1-6 har endret arealformål, da det nå også tillates kombinasjon med samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, i tråd med meklingsresultatet. De nye feltnavnene er: BAA 3-8. Feltene er også utvidet til å gjelde hele arealet innenfor byggegrensen mot E 134, se figur 6 b. byggegrense Figur 6a: Utsnitt av planforslaget, vedtatt byggegrense Figur 6b: Utsnitt av nytt planforslag, datert Felt SAA 1 er og utvidet til å gjelde hele arealet innenfor byggegrensen mot E 134. side 11 av 15

12 Feltene BAA 9-11 er nye, de er etablert da Statens vegvesen ikke tillater at gang- og sykkelveien langs Strandveien, i vestre del reguleres innenfor byggegrensen for E 134. Feltene innebærer sentrumsformål (BS 25) kombinert med vei, annen veggrunn tekniske anlegg og gang- og sykkelveg, se figur 7b, slik at gang- og sykkelveien kan etableres på sørsiden av Strandveien når det blir aktuelt å opparbeide denne. Strandveien og gang- og sykkelveien er i nytt planforslag tilpasset gjeldende detaljregulering for Strandveien vest, dette erstatter foreslått fortau. SPI SPI Strandveien Strandveien Figur 7a: Utsnitt av planforslaget, vedtatt Figur 7b: Utsnitt av nytt planforslag, datert Byggegrense: Det er lagt inn byggegrense på 5 meter fra vegformål på begge sider av FV 53 (Drammensveien/ Nedbergkollveien). Frisiktsoner: Det er lagt inn frisiktsoner på FV 53 i henhold til Statens vegvesen sine håndbøker. Mjøndalsbrua (S1): Hensynssone bevaring er lagt på plannivå 3. Planbestemmelser Planbestemmelsene er revidert på bakgrunn av endringene av flere gatenavn i Nedre Eiker, gjeldende fra 29.mai De gamle navnene er erstattet med de nye Sentrumsformål, felt BS 7 a) er tilføyd etter første setning: «I planarbeidet skal det utredes ny veg fra eksisterende jernbanebru til Nedre Tverrgate» Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (flomsikring), boligbebyggelse, kontor, offentlig eller privat tjenesteyting, sentrumsformål, bensinstasjon/ vegserviceanlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, felt BAA 3-8 får nytt punkt c): «Utenfor byggegrensen mot E 134 er det ved nye byggetiltak ikke tillatt å etablere varig parkering. Nødvendige flomsikringstiltak må avklares nærmere med Nedre Eiker kommune og Statens vegvesen» Pendler/ innfartsparkering (felt SPI) a) er tilføyd i andre setning: «...midlertidig...» Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kombinert med annne særskilt angitt bebyggelse og anlegg (SAA 1-2) får nytt punkt b): «Innenfor byggegrensen mot E 134 er det ved nye byggetiltak ikke tillatt å etablere varig parkering. Nødvendige flomsikringstiltak må avklares nærmere med Nedre Eiker kommune og Statens vegvesen». NY: Sentrumsformål kombinert med vei (felt BAA 9): a) Bestemmelsene for sentrumsformål og BS 25 gjelder for dette feltet. b) Det er tillatt å opparbeide veg. NY: Sentrumsformål kombinert med annen veggrunn tekniske anlegg (felt BAA 10): a) Bestemmelsene for sentrumsformål og BS 25 gjelder for dette feltet. b) Det er tillatt å opparbeide annen veggrunn tekniske anlegg. side 12 av 15

13 NY: Sentrumsformål kombinert med gang- og sykkelveg (felt BAA 11): a) Bestemmelsene for sentrumsformål og BS 25 gjelder for dette feltet. b) Det er tillatt å opparbeide gang- og sykkelvei. Vurdering av virkning av endringer Tilføyelse av samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur til feltene BAA 3-8 og utvidelse av feltene BAA 3-8 og SAA 1-2 til å gjelde helt fram til byggegrensa mot E 134, har liten betydning for hva grunneierne i området kan benytte disse arealene til, da dette gjelder arealer innenfor byggegrensa hvor det ikke er tillatt med bygge- og anleggstiltak. Felt BAA 9-11: Gang- og sykkelveien foreslås nå på sørsiden av Strandveien, med et kombinert formål. Hensikten med det kombinerte formålet er at grunneier skal kunne gjøre endringer på bebyggelsen og søke byggetiltak på eiendommen slik det er mulig i dag. Dersom kommunen i framtida skal bygge sykkelveien, kan ikke dette gjennomføres uten at det vil være behov for innløsning av eiendommen. Endringene/ justeringene i både plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn/ 2.gangsbehandlingen vurderes som presiseringer og tekniske justeringer og vil ikke ha vesentlige (negative) virkninger for miljø og samfunn eller parter i saken. Økonomiske konsekvenser Innløsning Områderegulering i seg selv utløser ingen krav til straksinnløsning fra grunneiere som blir berørt. Dette er bare aktuelt når ubebygd eiendom blir avsatt til visse formål, jf. pbl Da det i budsjettet for 2019 ikke ble avsatt penger i kommunen til å kjøpe eiendommen for dagens Salem foreslås det nå å regulere denne eiendommen til (BAA 2), kombinert formål for sentrumsbebyggelse og annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg og grønnstruktur. Dette innebærer at eiendommen nå kan opparbeides som enten sentrumsformål og/ eller park, dersom kommunen en gang i framtiden ønsker å utvide Vikhagan med hele eller deler av denne eiendommen, og det er ikke behov for kommunen å kjøpe denne eiendommen nå. Øvrige arealer som omgjøres til trafikkareal og grønnstruktur, bør tilbys innløst, men dette er arealer som i det vesentlige ikke krever større arronderingsendringer av berørte eiendommer eller riving av bygninger. De økonomiske konsekvensene av disse for kommunen er enkeltvis mindre, men utgjør til sammen en større belastning. Innløsningen kan imidlertid fordeles over tid og gjennomføres når kommunen vedtar å igangsette tiltakene som er avhengig av arealene. Å gjennomføre de muligheter som planen gir vil kunne medføre kostnader. Dette gjelder opparbeidelse av flomsikringsanlegg, gang- og sykkelveg, fortau, veg, torg, parkeringsanlegg, skole, barnehage m.m. Dette er ikke kostnader som følger av å vedta planen, men som følger av den utvikling kommunen velger på et senere tidspunkt. Barn og unges interesser Det er gjennomført barnetråkksanalyse som viser skolevei og områder brukt av barn og unge. Analysen sier også noe om hvilke områder og deler av skoleveien som oppfattes som bra og fine eller farlige og skumle. I områdereguleringen er lekeplasser og grøntområder avsatt i plankart. Arealer til lek er sikret side 13 av 15

14 gjennom bestemmelser. Det er foreslått utvidete arealer for skole og barnehage. Gang- og sykkelveger er foreslått utvidet, samt at fortau innenfor kvartalsstrukturen utvides, noe som er med på å forbedre trafikksikkerhet. Torget utvides, men lekeplassen her foreslås erstattet med elementer som er mer vanlige på urbane torg som b.la. kunst og skulpturer. Disse foreslås utformet slik at de kan fungere som lekeelementer. Totalt sett vurderes barn og unges interesser som godt ivaretatt i planen. Miljøkonsekvenser Planen tilrettelegger for fortetting rundt et kollektivknutepunkt, i tillegg til at det foreslås utbedringer for gående, syklende og kollektivtrafikk. Det er lagt inn en pendlerparkering i nærheten av kollektivknutepunktet. Ny boenheter skjermes i tilstrekkelig grad mot støy og forurensning, samtidig som områdereguleringen på sikt også vil kunne medføre forbedring for enkelte av de etablerte boligområdene. Det foreslås helhetlige løsninger knyttet til håndtering av overvann, flomsikring og grøntstruktur. Områdereguleringen vurderes derfor til ikke å medføre økte negative miljøkonsekvenser. Naturmangfoldloven 8-12 Tiltaket er vurdert til å være godt nok utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking (jfr. Naturmangfoldlovens 8-12). HMS/ Folkehelse Det er lagt vekt på folkehelse i planen. Planforslaget legger til rette for økt bruk av gange og sykkel, gjennom at det foreslås nye gang- og sykkeltraséer, samt turveier innenfor planen. Fortau innenfor kvadratstrukturen er også i hovedsak utvidet. Parkareal foreslås utvidet. Samlet sett vurderer rådmannen at planen ivaretar mulighet for helsefremmende aktiviteter, som er med på skape et levende sentrum som gir økt trivsel for beboere og besøkende. Konsekvenser for Nye Drammen Det vurderes at sentrumsplanen ikke vil få noe annet enn positive konsekvenser for Nye Drammen, da denne planen blant annet bygger på felles politiske plattformer som samordnet transport og arealplan for Buskerudbyen og at knutepunktets utvikling er avklart i reguleringsplanen. Vurdering og konklusjon I sum vurderer rådmannen planforslaget å være godt utredet. Innkomne merknader er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Endringene som er gjort i forbindelse med forhandlinger og mekling, for å løse innsigelsene vurderes å være i tråd med områdeplanens intensjoner og vurderes som mindre vesentlige og utløser dermed ikke krav til nytt offentlig ettersyn. Endringene i plankart og planbestemmelser er presiseringer og tekniske justeringer og vurderes ikke å ha vesentlige (negative) virkninger for miljø og samfunn eller parter i saken. Interessene til de to partene som er vesentlig berørt, Statens vegvesen og Bane NOR, er ivaretatt gjennom forhandlinger/ mekling. Forslaget til områdeplan for Mjøndalen sentrum vurderes å være i tråd med kommuneplanens arealdel samt krav og føringer fastsatt i planprogrammet. Særlige vektlagte forhold Følgende forhold er tillagt særlig stor betydning i denne detaljreguleringen: - Et levende sentrum, ved en blanding av handel, aktiviteter mv. i tillegg til boliger - Høy estetikk på bygg, byrom og uteareal - Trafikksikker ferdsel for alle trafikantgrupper side 14 av 15

15 Disse forholdene m.fl. er nedfelt i planbestemmelsenes 1 Planens hensikt. Ved eventuelle fremtidige søknader om dispensasjon eller enkel endringsprosess av reguleringsplanen bør disse hensynene ikke settes til side. Politisk handlingsrom Et vedtak etter plan og bygningslovens foreligger i to mulige alternativ: Enten vedtas planforslaget slik det foreligger, men hvis kommunestyret er uenig i planforslaget sendes saken tilbake til rådmannen for ny behandling (eventuelt med retningslinjer for det videre arbeidet med planen). Alternativene til vedtak er da som følger: Alternativ 1: (Enkeltvedtak som må begrunnes og som gir klagerett) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret områderegulering for Mjøndalen sentrum, med plankart og - bestemmelser datert Alternativ 2: Med hjemmel i plan- og bygningsloven sender kommunestyret planforslaget for områdeplan for Mjøndalen sentrum tilbake til rådmannen for ny behandling. Hovedutvalget anbefaler at kommunestyret gir følgende retningslinjer for videre arbeid: Tilråding Rådmannen anbefaler alternativ 1. Begrunnelse for vedtak av alternativ 1: Planforslaget ivaretar intensjonen i kommuneplanens arealdel med tanke på utvikling og fortetting av sentrumsområdet i Mjøndalen. Planforslaget legger til rette for at økt trafikk kan tas gjennom gange, sykkel og kollektiv i henhold til Buskerudbyens areal- og transportplan og nasjonalt mål om nullvekst i personbiltrafikk. Det legges også opp til gode løsninger for flomsikring og overvannshåndtering. Områdeplanen gir økt forutsigbarhet for beboere, næringsliv og utbyggere. Gjennomføring av planen vil gi grunnlag for bedring av folkehelsen. RETT UTSKRIFT DATO 20.juni.2019 side 15 av 15