Endring av reguleringsplan for Koppang tømmerterminal gangsbehandling. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/13 Planutvalget

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2016/ /2017 Arkiv: L12 Vår saksbehandler: Camilla Anderson Direkte tlf Endring av reguleringsplan for Koppang tømmerterminal gangsbehandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/13 Planutvalget Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 2 Reguleringsbestemmelser 3 Plankart del 1 4 Plankart del 2 5 Ros-Analyse 6 Referat fra befaring med Trygg trafikk 7 Samlede forhåndsuttalelser Øvrige saksdokumenter: Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, legges reguleringsplan for Koppang tømmerterminal ut til offentlig ettersyn Behandling i Planutvalget : Votering: rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Vedtak i Planutvalget : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, legges reguleringsplan for Koppang tømmerterminal ut til offentlig ettersyn Bakgrunn Den varslet Stor-Elvdal kommune om oppstart av arbeid med endring av reguleringsplan for Koppang tømmerterminal. Endringen anses å utløse full behandling av planen ihht. pbl Bakgrunn i saken JBV ønsket å øke kapasiteten og effektiviteten på Koppang tømmerterminal, samt sørge for å opprettholde en fleksibilitet til å videreutvikle terminalen i takt med endrede behov i det nasjonale og internasjonale markedet. I den sammenheng ble det fremmet en reguleringsplan for å sikre de nødvendige arealavklaringer ifm. utbyggingen. Planen ble vedtatt av kommunestyret

2 Gjeldende reguleringsplan for Koppang tømmerterminal har lagt til grunn at adkomst A1 er hovedatkomst og atkomst A2 og A3 er beredskapsatkomst. Atkomst A1 er lokalisert slik at flistog som kommer til Østerdalsbruket for å hente flis, vil under opplasting måtte stå slik at det sperrer A1. Dette kom ikke fram som en problemstilling da gjeldende reguleringsplan var ute til offentlig ettersyn, før den ble vedtatt. Flistog til Moelven Østerdalsbruket kommer for å hente flis 1-2 ganger per uke, og står da og sperrer A1 i omtrent 6-7 timer. Det ble derfor søkt om midlertidig dispensasjon til å benytte A3 når A1 sperres, i påvente av en permanent løsning for flisopplasting på Østerdalsbruket. Det ble satt i gang utarbeiding av reguleringsplanforslag for Østerdalsbruket der det har blitt vurdert flere løsninger for flisopplasting. Ingen av de mulige løsningene er vurdert til å være gjennomførbare, hovedsakelig begrunnet i kostnader ved gjennomføring av tiltakene eller sikkerhetsmessige grunner. Transportnæringen har blitt forespurt om muligheten av å ha innkjøringsstopp(kun kjøre sagtømmer eller slip som ikke skal til Koppang tømmerterminal) i de tidsrommene som A1 sperres, men det fikk man ikke aksept for da transportnæringen ser på dette som svært begrensende. Formål Formålet med reguleringsendringen er å gjøre atkomst A3 til en permanent atkomst for tømmerbilene, i de intervallene der A1 er sperret. Ut over dette videreføres gjeldende reguleringsplan for Koppang tømmerterminal. Beskrivelse av planområdet Planområdet for Koppang tømmerterminal har beliggenhet ca. 200 m nordvest for Koppang sentrum. Øst for planområdet ligger Båsrøsta boligområde og på vestsiden har Moelven Østerdalsbruket tilhold. På nordsiden er det noe spredt boligbebyggelse, samt jord- og skogbruksområder. På sørsiden finner vi forretningslokaler, offentlige bygg, samt boliger i sør og sørvest. Terminalen har dobbelt terminalspor med sporlengde på ca. 600 meter og lastegater med dobbel lunnerad for tømmer på begge sider av terminalsporene. Industriveien og planovergang ved Kirkegårdsveien A1(vestsiden av terminalen) tjener som hovedatkomst til området. Kirkegårdsveien er stengt for allmenn ferdsel. Planstatus Planområdet i sin helhet følger opprinnelig plangrense for Koppang tømmerterminal, uten endringer i plankartet. Reguleringsplanen grenser til reguleringsplan for Båsrøsta boligområde (vedtatt ) og reguleringsplan for Koppang sentrum Nord (vedtatt ) i sør-øst og reguleringsplan for Del av vannstasjonsteigen (vedtatt ) og Utvidelse Koppang kirkegård i sør-vest. Samfunnssikkerhet og beredskap I forbindelse med utarbeidelse av nytt planforslaget til Koppang tømmerterminal ble det utarbeidet en sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for området. Fremstillingen av ROS-analysen bygger på metodikk fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Planprogram og konsekvensutredning (KU) Det er ikke utarbeidet planprogram eller egen konsekvensutredning (KU) for tiltaket. Vurdering av konsekvenser er gjort i planbeskrivelsen. Trafikkregistrering For å få et bedre inntrykk av andelen tungtrafikk og personbiltrafikk som passerer gjennom krysset ved Storstua (Storgata 120), har det blitt utført en trafikktelling ved hjelp av elever på 6. trinn på Koppang skole. Registreringen ble foretatt ved to tilfeller der det var bekreftet at A1 var sperret av flistog. Ettersom tømmerbilene på det nåværende tidspunkt benytter A3 når A1 er sperret, er det rimelig å anta at tellingen kan gi et noenlunde representativt bilde på hvordan trafikkbildet vil se ut dersom dagens dispensasjonsløsning blir permanent. Registreringen foregikk i tidsrommet og ,

3 da dette anses som de mest relevante tidsrommene i forhold til når barn vil være på vei til eller fra skole. Registreringen avslørte at andelen lastebiler var i overkant av 2% av den totale trafikkmengden. Av dette igjen tilsvarte andelen tømmerbiler omtrent halvparten (1% av den totale trafikkmengden). Dette stemmer også bra med det antallet som transportnæringen har kommet med (6-10 tømmerbiler i en stengeperiode på 6-7 timer). Barnetråkkregistrering Det har blitt utført en barnetråkkregistrering i februar 2017, blant elever på barneskolen, som bor i boligfeltene i tilknytning til sentrum. Denne gikk ut på at det på et kart skulle tegnes inn den vegen barna gikk til/fra skolen med markering av kryss og/eller vegstrekninger som oppleves farlige samt hvilke områder som benyttes til lek ute på fritiden. Det har kommet inn totalt trettiåtte kart der de overnevnte registreringer er tegnet inn. Av de trettiåtte var det søtten elever med bosted i området i/rundt vannstasjonsteigen og tolv i området Båsrøsta. Av de søtten har to angitt at krysset ved storstua oppleves som farlig og tre har angitt at kryssing av planovergangen oppleves farlig. Åtte har angitt krysset ved Embrettstuveien /Sundfloveien/Industriveien (hovedatkomst trafikk til tømmerterminalen og Moelven østerdalsbruket) som farlig og tre har angitt strekningen langs Sundfloveien til Storgata som farlig. Av de tolv har to angitt selve vegstrekningen langs Storgata og forbi storstua som farlig. Åtte har angitt krysset der granheimveien kommer ut i Storgata som farlig (tømmerbilene kjører ikke inn her) og fem har oppgitt krysset ved urmakerveien som farlig (tømmerbilene kjører ikke her). Planprosess Varsel om oppstart ble sendt berørte og tilstøtende eiendommer, samt fylkeskommunale og statlige fagetater den Varsel om oppstart ble kunngjort i avisene Østlendingen den Det har innkommet totalt 6 merknader til oppstartsvarslet, fire fra offentlige instanser og to fra privatpersoner. Disse er gjengitt i planbeskrivelsen. Vurdering Planprogram, konsekvensutredning og ROS-analyse I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1 for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanen, kommunedelplaner eller områdereguleringer, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. I henhold til 4-2 skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, ha særskilte vurderinger og beskrivelser (konsekvensutredning) om planens virkning for miljø og samfunn i planbeskrivelsen. Planområdet er sjekket opp mot tilgjengelige registre innen miljø, klima og samfunnsikkerhet uten treff. Planområdet er også befart av administrasjon og plankonsulent ved flere anledninger uten å registrere spesielle forhold. Med bakgrunn i områdets planstatus, samt de eksisterende forhold, anser rådmannen at reguleringsendringen ikke utløser krav om planprogram. Vurderingene av konsekvenser foretatt i planbeskrivelsen anses som tilfredsstillende, og plan- og bygningslovens 4-2 er således oppfylt. ROS-analysen ligger som vedlegg til reguleringsplanen og omtaler etter rådmannens skjønn de nødvendige tema og vurderinger i forbindelse med endring av planen. Endring av planbestemmelser Endringen av reguleringsplanen berører kun 5-2 i planbestemmelsene. Endringen omregulerer adkomst A3 fra beredskapsatkomst til permanent adkomst når A1 er sperret. I ROS-analysen er konsekvensen av dette spesielt omtalt under pkt. 43,44 og 45. Ingen av disse havnet i rød kategori der tiltak er nødvendig. Støy og annen forurensning Da gjeldende reguleringsplan ble utarbeidet ble det, som det fremgår av ROS-analysen, oppdaget forurenset grunn innad i planområdet. Planbestemmelsenes pkt. 3.2, siste ledd sikrer rutiner for graving

4 og disponering av den forurensede massen. Tiltaket ble utført ihht godkjent tiltaksplan ROS-analysen avdekket også potensiell fare for støy. Det ble da utarbeidet en støyanalyse for tømmerterminalen. Denne avdekket at støyen fra anleggs- og driftsperioden fra terminalen ville overgå anbefalte grenseverdier for støy nattestid. I den sammenheng ble det iverksatt tiltak med støyvoll og støygjerde for å ivareta hensynet til støy jf. bestemmelsene 3.2 og 3.4 for Koppang tømmerterminal. Endringen av reguleringsplanen utgjør ikke en endring i støyen fra anleggs- og driftsperioden og er således ivaretatt med de tiltak som er utført. Antall tømmerbiler som vil passere Sundfloveien og Storgata er av et så begrenset antall at dette ikke gjør særlig utslag på ÅDT. Det dreier seg om 6-10 biler i de stengte periodene. Ut over dette følges hovedruta langs Embretstuveien (ÅDT 475 ihht DSB s nettside), Industriveien og over Kirkegårdsveien (A1) ihht videreføring av gjeldende reguleringsplan. Trafikksikkerhet Reguleringsendringen legger opp til en endring av trafikkmønster for tømmerbiler i det tidsrommet A1 er sperret. Dette innebærer passering av en planovergang i Sundfloveien, forsering av krysset ved Storstua og videre 300 meter før lastebilen kjører inn på tømmerterminalen via A3. Det er sykkel og gangveg/fortau langs hele strekningen og planovergangen er sikret med bom. Trygg trafikk ved Marianne M. Solbraa var på befaring , og kom med forslag til tiltak som kan bedre trafikksikkerheten i Sundfloveien og Storgata ytterligere. Forslagene er gjengitt i planbeskrivelsen under innspill og medvirkning. Kulturminner og kulturmiljøer Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet, men det tas forbehold om at dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes til kulturminnemyndigheten Hedmark fylkeskommune (jf. lov om kulturminner 8, annet ledd), som skal gjennomføre befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12 I henhold til 7 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører natur vurderes opp mot naturmangfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Området er i sin helhet sjekket opp mot ulike registre, deriblant Naturbase, Miljøstatus og Kilden (Skog og landskap). Utover at området inngår som funksjonsområde for elg og rådyr, er det ikke registrert noen treff i registrene. Planen tilrettelegger ikke for store arealmessig inngrep i viktige naturområder, da områdene allerede inneholder eksisterende bebyggelse/infrastruktur. Kunnskapsgrunnlaget anses i denne sammenheng tilstrekkelig, og i et rimelig forhold til tiltakets omfang og karakter. Vedrørende funnet av forurenset masse, anser rådmannen dette som ivaretatt jf godkjent tiltaksplan datert (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Jf. forutnevnte begrunnelse, anser rådmannen at det ikke foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet.

5 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Rådmannen anser at planen ikke medfører noen samlet belastning på økosystemet, jf. tidligere begrunnelse. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Paragrafen kan komme til anvendelse dersom det oppdages ytterligere forurenset masse som ikke er fremkommet gjennom den miljøgeologiske undersøkelsene, og dersom dette viser seg å kunne yte skade på naturmangfoldet. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Reguleringsplanen legger til rette for miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder gjennom juridiske bestemmelser vedrørende rutiner for graving og disponering av forurenset masse som ble oppdaget innad i planområdet. For øvrig anses tiltaket å være en miljømessig positiv karakter, da tømmerterminalen vil bidra å få tømmer over på bane, kontra vei. Reguleringsplanen er dermed vurdert opp mot 8-12, jf. 7 i naturmangfoldloven. Med bakgrunn i de forutnevnte punkt, anser rådmannen at endringen ikke kommer i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser. Oppsummering Både transportnæringen herunder tømmerbilene og tømmerterminalen og Moelven østerdalsbruket bidrar til arbeidsplasser i kommunen. At ikke problematikken med flistog til Moelven Østerdalsbruket som sperrer hovedatkomsten til tømmerterminalen kom fram i forrige planprosess er et problem som nå må løses. Det har vært flere møter mellom Moelven Østerdalsbruket, Jernbaneverket, transportnæringa og kommunen for å komme fram til en løsning som ikke innebærer sperring av A1. Flere forslag har vært diskutert blant annet å legge atkomstvei til tømmerterminalen rundt Østerdalsbruket og inn via nordenden, flytte flislageret over på tømmerterminalen ved hjelp av flistransportør over linja, forlenging av togspor slik at toget kan stå lenger nord og flytte flislageret nord på Østerdalsbruket, ytterligere oppdeling av togsettet og innkjøringsstopp for slip når A1 er sperret. Ingen av de forut nevnte løsningene sees på som gjennomførbare. Dette fordi det enten innebærer store kostnader for Moelven Østerdalsbruket eller fordi det av sikkerhetsmessige grunner ikke bør/kan gjennomføres. Det er nå opp til politikerne i kommunen å avgjøre om endring av reguleringsplanen med det endrede trafikkmønsteret er en løsning som kan aksepteres. Med dagens situasjon innebærer dette at omtrent 6-10 tømmerbiler, i tidsintervaller av 6-7 timer, 1-2 ganger per uke, vil måtte passere gjennom krysset ved Storstua og videre ca 300 meter nordover langs Storgata før de kjører inn på tømmerterminalen. Flere elever ved barneskolen har i barnetråkkregistreringen gitt uttrykk for at de anser et eller flere kryss og/eller vegstrekninger, langs den traseen det foreslås benyttet når A1 sperres, som farlig/utrygg. Trygg trafikk har kommet med anbefalinger om mulige trafikksikkerhetstiltak som kan utføres. ROSanalysen indikerer at det er en viss risiko for at ulykker kan skje. Det er også en god mulighet for at antall tømmerbiler kan øke. Den planlagte nedleggingen av terminalen på Auma genererer i seg selv flere tømmerbiler til terminalen på Koppang. I tillegg er det andre faktorer som bør vurderes som f.

6 eks en eventuell elektrifisering av Rørosbanen samt langsiktige mål i NTP om at mere gods skal fraktes med bane. Endring av reguleringsplanen for tømmerterminalen bør også sees i sammenheng med nylig vedtatt plan for Moratunet, Storstua og Myrvang der det legges opp til en oppstramming i trafikkmønsteret og parkeringen rundt Storstua og Myrvang. Reguleringsplanen for Moratunet, Storstua og Myrvang legger opp til stenging av innkjøringen mellom Storstua og Myrvang og utvikling av et «uterom» med benker og grønnstruktur. Dette i sammenheng med ønsket om å videreutvikle sentrum og å gjøre sentrum mer attraktivt. Konklusjon Reguleringsplanendring for Koppang tømmerterminal anbefales lagt ut til offentlig ettersyn.