Fylkesmannens rolle i byutvikling

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens rolle i byutvikling Svein F. Hole, kommunal- og samordningsstaben Kristiansand tirsdag 17. juni 2014

2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Stor aktivitet i Sør-Trøndelag Dette gir muligheter og utfordringer

3 3 Storbysatsingen har 6 viktige pilarer IKAP II Kommuneplanm eldingen «Langsiktig byvekst og jordvern» Logistikk knutepunkt Storbysatsingen Kommuneplan Vedtak 2013 Campus Løpende planbehandling I tillegg kommer: - 4 felts veg Trondheim Stjørdal - E6 Melhus-Støren-Ulsberg - Dobbeltspor jernbanen - Elektrifisering av Trønderbanen

4 4 Nytt logistikknutepunkt Logistikk knutepunkt Regjeringen har avgjort at det blir delt løsning for godsterminal og at plasseringen blir i sør Delt løsning mellom havn og jernbane, samdriftsmuligheter vurderes Inkl. samlasterareal/kombiterminal

5 5 Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Ny jernbaneterminal/ kombiterminal Ny stykkgodshavn Dagens Alt. Torgård Alt. Søberg

6 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (10 kommuner) IKAP II IKAP er en retningsgivende, ikke-juridisk plan Forpliktende Felles retn.linjer for arealbruk og felles mål for næringsutvikling Hver kommune I treffer endelig planvedtak for sitt område En positiv prosess som har medført økt fokus på regionale problemstillinger og økt kunnskapsnivå blant de involverte

7 Arbeidsreiser: inn- og utpendling Betydelig regionaløkonomisk integrasjon

8 Mål for arealutvikling i regionen Klimavennlig regionforstørring Spare jordbruksareal Attraktiv region å bo i Attraktiv region å drive næringsvirksomhet i

9 Spare jordbruksareal

10 Målkonflikt

11 11 Viktig å finne balansen mellom avveininger av nasjonale føringer og styrket lokalpolitisk skjønn/ansvar Skaun kommune: Om FMs innsigelser til kommuneplanens arealdel

12 12 Tydelige signal fra departementene? Ønskelig at innslagspunktet for innsigelser blir presisert

13 13 INNSIGELSESPILOT i SØR TRØNDELAG 7 interne avdelinger og 16 eksterne fagmyndigheter Samordner alle kommuneplaner sendt på høring fom Samordner alle reg.planer sendt på høring fom Pr Fullstendig kommuneplan: 1 Kommunedelplaner: 5 Reguleringsplaner: 38

14 14 FORELØPIGE ERFARINGER er vi på riktig veg mot enklere planprosess og færre innsigelser I Sør-Trøndelag oppleves det best effekt på kommuneplannivå her føler vi det er et reelt samordningsbehov Fokus på innsigelsesinstituttet er bevisstgjørende i seg selv. Tidlige dialogmøter er positivt. Kritiske spørsmål fra ulike etater i innledende faser bærer frukter man ikke så lett ser

15 15 Har samordningprosjektet for innsigelser hatt en god effekt for byutviklingsarbeidet? Kommuneplan: I Sør-Trøndelag har det hatt en viss forenklingseffekt på kommuneplaner (felles innsigelse FM/SVV i stedet for overlappende innsigelser). + dialogarena på etatssjefsnivå > økt beslutningsevne til å skjære gjennom ved behov Reguleringsplan: På reguleringsplaner ser vi liten eller ingen effekt pga få innsigelser med samordn.behov Antall planer (38) i pilotperioden er 15 % av 250 planer per år Perioden 1. Mars - 10 juni: Uttalelse til 38 reg.planer uten reelt samordningsbehov 8 innsigelser fra FM (i hovedsak støy) + 1 fra JBV

16 16 Samordningsprosjektet for innsigelser Bør begrenses til kommuneplanens arealdel? (ut fra Sør- Trøndelags erfaringer; kommunene er flinke til å lage samsvar mellom reguleringsplan og overordnet plan) Innsigelser i reguleringsplaner i hovedsak på støy: Ny praksis uten innsigelser > returnerer saker som ikke er godt nok opplyst etter fvl 17 Aktuell tilnærming: Gi støysonekartet opphøyet status i kommuneplanens arealdel?

17 17 Tema støy i et helhetsperspektiv Folkehelseperspektiv En god by å bo i for alle Attraktive byer, konkurransekraft på kort og lang sikt Også næringslivet krever høy kvalitet på sine omgivelser Helhetsperspektiv: Dermed blir kommuneplanen er viktig redskap. Kommuner med god systempleie på støy i plansaker skaffer seg et fortrinn.

18 18 Ny praksis vedr. tema støy i planbehandlingen Ved manglende/svært mangelfull støyutredning i plansak: Sender planen tilbake til kommunen etter forvaltningslovens 17 i saker hvor kunnskap om støyforholdene er nødvendig for Fylkesmannens vurdering av planen Forvaltningsloven 17 første ledd slår fast at forvaltningsmyndighetene må påse at saken er så godt opplyst som mulig Ikke innsigelser, men påser at kunnskap om støy er tilstrekkelig til stede Høsten 2014: Fylkesmannen har tatt initiativ til å gjennomføre et seminar om støy i plansaker

19 19 Støyutredning i plansaker Manglende støyutredninger i reguleringsplaner til tross for at kommuneplanen har støybestemmelser. Hvorfor? Eksempel på støybestemmelse: «Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende» Leser utbyggerne bestemmelsen som at tiltak = byggesak? Eller er ikke utbyggerne tilstrekkelig kjent med kommuneplanens bestemmelser? Bør statusen til støysonekartet løftes opp? I tilfelle hvordan?

20 20 Hva er utfordringene med denne støybestemmelsen?: «.. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs kollektivtrasè» [mao. avvikssoner for å kunne fortette på en bærekraftig måte] Krav om forutsigbarhet: Mulighet for vilkårlig saksbehandling når avvikssonen ikke er kartfestet med juridisk virkning i kommuneplanens arealdel slik at utbygger/saksbehandler/m.fl. vet om saken ligger innenfor eller utenfor avvikssonen? Et juridisk bindende temakart for støy kan inneholde en slik avvikssone, det kan også inneholde «stille områder» og bestemmelser/retningslinjer knyttet til temakartet.

21 21 Støyutredning i plansaker -Tema støy i plansaker inn i systempleie der utbyggere vet hva som gjelder Mer opplyste saker og bedre reguleringsplaner ved at: Kommuneplanens arealdel inneholder et temakart for støy som gjøres juridisk bindende ved at bestemmelsen knyttes til temakartet? Temakartet betraktes således som del av plankartet, i henhold til kartforskriftens 9 6. ledd siste punkt. Behov for prosessuelle generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel? Eksempel på slike bestemmelser: 1. Temakart for støy skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandlingen 2. Dokumentasjonskrav ved regulering: Der støyforholdene overskrider anbefalt grense i de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy, skal støyforholdene dokumenteres. Dokumentasjonskrav ved byggesak:..

22 22 Kommuneplan Vedtak 2013 Trondheims kommuneplan Løpende planbehandling Løpende planbehandling i Trondheim og kommunene rundt Kommuneplanm eldingen «Langsiktig byvekst og jordvern» Langtidsplanlegging i Trondheim

23 Utfordringer Trondheim og regionen Storbysatsingen er todelt: Bykvalitet Byvekst Hvor ligger lista? Kostnader ved fortetting Utnyttingsgrad Langtidsplanlegging Markagrensa vs. dyrka mark

24 24 Boligbygging i Trondheim fra år Vist som rutenett 1000 x 1000 m - færre enn 5 boliger ikke vist Kilde: Matrikkelen

25 Trondheim: Kontor, forretning, hotell, sykehus, forskning, ant. kvadratmeter tatt i bruk fra år færre enn 5 boliger ikke vist 25 Kilde: Matrikkelen - Vist som rutenett 1000 x 1000 m - Vist som rutenett 1000 x 1000 m

26 26 Utbygging av industri- og lagerbygg etter 1990 Sveberg Kilde: Matrikkelen Heimdal Orkanger

27 Utfordringene er todelt: Hvordan operasjonalisere vedtaket i kommuneplanens arealdel? Hvilken retning skal byen utvikle seg? Planene på Brøset, Tempe/ Sluppen Nyhavna, Brattøra, Lilleby Kommundelplan Dragvoll Logistikkterminal sørover Campus/ kunnskapsaksen

28

29 29 Flere variabler enn areal målt i dekar for å sikre en god beredskap for boligbygging? Vurdere minimumskravet til tetthet som alternativ til konsum av mer landareal? Sonedeling (bolig per dekar) og/eller flerfunksjonell områdeutvikling (områdeutnyttelse)? Gjennomføringsaspektet med eiendoms- og utbyggingsavtaler og kompetanse rundt utformingen av virkemidler blir viktig. Høyere tetthet og felles planlegging> Kvalitet på grønnstruktur/byrom Generelt anbefales byutvikling innenfra- og-ut og fysisk tette lokalsentra med sterk flerfunksjonalitet og byformmessig kvalitet. Bytransformasjon er krevende prosesser! Helhetlige bymiljøavtaler: Målet for de fremtidige bymiljøavtalene er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange

30 30 Trondheim: Boliger som har fått igangsettingstillatelse etter 2011 Kilde: Matrikkelen - Vist som rutenett 1000 x 1000 m (rutenett 1000x1000 m)

31 Trondheim: 3500 Bofrekvensen man planlegger for gir store utslag for boligbehov. Grafen viser at det ikke er noen umiddelbar sammenheng mellom boligbygging og befolkningsutvikling. Figuren gir ingen pekepinn på reelt byggebehov, men bygging av flere sentralt beliggende leiligheter (eksempelvis til eldregenerasjonen) kan utløse sirkulasjonseffekt > barnefam. inn i ledige eneboliger > økt bofrekvens i ytre sone. Økt innvandring gir trolig også økt bofrekvens I perioden er det tatt i bruk boliger mens befolkningsveksten har vært på personer. Dette gir 1,2 personer per bolig. (1,3 eksl. studentboliger) Bofrekvensen man legger til grunn (personer per bolig) gir store utslag for boligbehovet. boligbygging befolkningsvekst

32 Boligbygging (tatt i bruk) i Trondheim års perioden Prosentfordelt på boligkategori BOLIGTYPE Antall boliger Andel i prosent småhus ,3 lavblokk ,4 Blokk, 5 etg. > ,7 student ,9 Bofelleskap/service ,0 Bolig i næringsbygg 378 0,7 sum ,0 = 1.22 pers. per bolig (1,3 eksl. studentbol) Kilde: Matrikkelen, SSB 13-års perioden Prosentfordelt på boligkategori BOLIGTYPE Antall boliger Andel i prosent småhus ,4 lavblokk ,6 Blokk, 5 etg.> ,3 student ,5 Bofelleskap/service 530 3,2 = 2.05 pers. per bolig Bolig i næringsbygg 154 1,0 sum ,0 Kilde: Matrikkelen, SSB

33 Kommuneplanmelding Langsiktig byvekst og jordvern Et styringsverktøy med hovedprinsipper og retningslinjer for framtidig utvikling Meldingen skal beskrive Trondheims byutvikling i et langt perspektiv, fram mot 2050 Framtidsverksted ble arrangert 2.april Offentlige myndigheter, organisasjoner, politikere, næringsliv, ungdommens bystyre var invitert. Stikkord: lokalsenterutvikling, bærekraft i hver handling, kollektivsatsing, utbedre gang- og sykkelveger, fortsette fortettingsstrategien

34 Fylkesmannen ønsker å være en tilgjengelig og konstruktiv part som bidrar til en positiv byutvikling 34

35 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Takk for oppmerksomheten