Norsk Forening for Medisinsk Fysikk

Transkript

1 Nrsk Frening fr Medisinsk Fysikk Pstbks 70, 1332 Østerås URL: E-pst: Org.nr Stiftet 1976 Til NFMF-medlemmene Osl, Saksliste: REFERAT EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2016 Nrsk Frening fr Medisinsk Fysikk Onsdag 11.mai 2016 kl , Gardermen 1. Valg av møteleder g referent 2. Opptelling av stemmeberettigede inkl. gdkjenning av fullmakter 3. Gdkjenning av innkalling 4. Valg 5. Intern sertifisering Verv NFMF: Leder B.Knst Sekretær B.Sæter Kasserer I. Dalehaug Webredaktør D Byberg Internasjnal kntakt (EFOMP/IOMP/NACP): Marianne Stkkan Web-designer på M Denstedt HMT-kntakt:: S Danielsen Revisr: T.A. Vestad Valgkmite: S.S.Almberg, M Gårseth Arbeidsgrupper: Fagkmitè: K.N.Blstad, J. Sæterstøl, T. Danielsen, E.M.H.Røneid Utdanningsråd: P.E.Ga, L.H. Djupvik, E.Wasbø, J.A. Skjelvareid, T.A. Egeland Bedømmelsesråd: S. Tveiten, T.D.Jørgensen, C.A Jensen

2 Side 2 8/ Sak 1 Valg av møteleder g referent Bente Knst ble valgt til møteleder g Børge Sæter ble valgt til referent. Vedtatt ved akklamasjn. Sak 2 Gdkjenning av fullmakter 22 møtte pp, hvrav 21 stemmeberettigede. Ingen møtte med fullmakt. Sak 3 Gdkjenning av innkalling Gdkjent ved akklamasjn Sak 4 Valg Etter valget er verv i NFMFs utdanningsråd fr 2016/2017 følgende: Leder: Pål Erik Ga (valgt fr 1 år) Linda Hlth Djupvik (ikke på valg) Trmd A Egeland (valgt fr 2 år) Ellen Wasbø (ikke på valg) Jrunn A Skjelvareid (ikke på valg) 5 Intern sertifisering Presentasjn av reviderte retningslinjer fr intern sertifisering. Sigrun Almberg g Rune Hafslund presenterte frslag til nye retningslinjer fr intern sertifisering. Spørsmål fra salen m det er hensiktsmessig å fjerne krav m utdanningsinstitusjn g heller stille større krav til utdanningsansvarlig. Ulike meninger i frsamlingen. Enighet på møtet m å tilpasse rdningen til å ha rm fr både å ha utdanningsinstitusjner g at utdanning kan skje uten tilknytning til utdanningsinstitusjn. Presentasjn fra utdanningsrådet. Linda Hlth Djupvik presenterte utdanningsrådets (UR) arbeid, med histrikk fra ppstart i Underveis km det spørsmål m den danske sertifiseringsrdningen, hvrav følgende ble frklart: Det kreves minst en sertifisert hspitalsfysiker per institusjn sm skal drive med stråling. Det er ikke krav m å ha gjennmført prgrammet fr å jbbe innen faget, men man kan ikke kalle seg hspitalsfysiker før det er gjennmført. Representanter fra myndighetene er invlvert i bedømmelsesprsessen. Det er ikke egne utdanningsstillinger, men nk stillinger ttalt sett til at nyansatte får gjennmført prgrammet. Det ble diskutert m UR skal gdkjenne de individuelle utdanningsplanene slik det er i dag, eller m det ansvaret skal ligge hs utdanningsinstitusjnene. Flere argumenterte fr at dette bør ligges hs UR fr å sikre rdningens kredibilitet. Det var gså diskusjn m det er behv fr eget prgram fr MR, eller m man ev. bare skal ha ett generelt utdanningsprgram. Presentasjn fra bedømmelsesrådet. Steinar Tveiten frtalte m arbeidet i bedømmelsesrådet (BR). Følgende ble diskutert underveis: Diskusjn rundt krav til søknader. Mange mener det er viktig at det ikke blir så kmplisert å få en søknad gdkjent at medlemmer ikke tar seg bryet med å søke. BR anbefaler arrangører av møter g kurs å få frhåndsgdkjenning av CPDpeng fra BR. På spørsmål m det er meningen at alle medisinske fysikere skal bli spesialister ble det svart at dette er meningen fra EFOMPs side, sm har et mtrentlig mål m at 50 % av medisinske fysikere på en avdeling til en hver tid skal være spesialister. Innlegg fra avdelingene. HUS Alle sertifisert på vergangsrdning. Utfrdring å skaffe veiledere g gjennmføre veiledning. OUS, diagnstikk De fleste med tilstrekkelig erfaring er gdkjent sm medisinske fysikere på vergangsrdning. Nen få spesialister. Ikke søkt m å bli utdanningsinstitusjn (leder er ikke gdkjent spesialist). Strt fkus på akademisk kmpetanse, mange med dktrgrad. 2

3 Side 3 8/ UNN gdkjent institusjn. Tradisjner fra KVIST-arbeid, de fleste gdkjent på vergangsrdning. Utviklet 3-årig utdanningsløp. Samarbeid med diagnstikkmiljøet m den grunnleggende undervisningen. Regelmessig undervisning. 1 gdkjent utdanningsplan pr Samarbeid med radilgisk avdeling m anatmiundervisning. Tett samarbeid med universitetet. OUS, stråleterapi gdkjent utdanningsinstitusjn. Lkalspesifikt pplæringsprgram, utgangspunkt i KVIST (utdatert). Utfrdrende å få ansatte raskt ut i klinisk drift. Vanskelig/umulig å gjennmføre NFMFs prgram uten utdanningsstillinger. Web-baserte kurs er fremtiden, g ne vi bør satse på gså i Nrge. St.Olav (Helse Midt Nrge), diagnstikk Frhlder seg ikke til rdningen, innhldet ppleves sm ikke-relevant. Hva er behvet? Ulike behv på frskjellige arbeidsplasser? Det ble presentert et eksempel fra spørsmål til leder m hva en MR-fysiker burde bruke tid på i pplæringsfasen, svaret avviker en del fra NFMFs rdning. Ønsker mindre bredde enn i dag, g tydeligere skille mellm «kjenne til» g «ha kunnskap m». Hspitering på andre avdelinger. Legge til rette fr videundervisning, her kan vi lære mye fra det nukleærmedisinske miljøet. Web-basert litteraturliste. Hensiktsmessig g realistisk å skrive 3 mnd ppgave? Riktig å lage sertifiseringsrdning kun tilpasset nyansatte? Dekker vergangsrdningen kravet sm stilles i utdanningsplanen? Viktig at de sm er gdkjent på vergangsrdning har samme kmpetanse. Stavanger gdkjent utdanningsinstitusjn siden Ingen kandidater så langt. Samtlige fysikere sertifisert på vergangsrdning. Kmpetansedekning innen alle disipliner. Bemanningen ikke avstemt med retningslinjer fra EFOMP. St.Olav, stråleterapi alle fysikere sertifisert via vergangsrdning. Hindres ikke fra ledelsen i å bli spesialist selv m de ikke er gdkjent utdanningsinstitusjn. Utfrdring med krtvarige ansettelser de har hatt en vikar ansatt i krte engasjementer ver flere år sm ikke har begynt på pplæringsprgram. Det ble gså pengtert at ESTRO ikke er CPD-vurdert i frhld til NFMFs rdning, hvrdan frhlder vi ss til dette? Tønsberg, diagnstikk Får snart en nyansatt, skal frsøke å følge rdningen. Anbefaling m å kple utdanningsplan pp mt pålagt kmpetanseplan i frbindelse med medarbeidersamtale. Tips: før reiseregning g CPD-peng samtidig. Presentasjn av «EFOMP RADIATION PROTECTION NO 174» Ellen Wasbø presenterte RP174 «Eurpean Guidelines n Medical Physics Expert». EFOMP Plicy statement 12.1 er i str grad en ppsummering av RP174, men mfatter i tillegg medisinsk fysiker. En hensikt med retningslinjene er å legge til rette fr mbilitet ver landegrensene. Det ble gså presentert versikt ver dagens bemanningskrav i Nrge, samt anmerkninger de siste årene ift. bemanning. Presentasjn fra Statens strålevern. Nasjnal sertifisering fr medisinske fysikere v/therese Bakkemen. Oppdrag fra HOD i frbindelse med Nasjnal kreftstrategi Hvedhensikt: sikre utdanning g rekruttering, økt behv fr kvalifisert persnell (kvantitativt). Nrge er ikke frpliktet til å innføre krav i ny BSS (krav m anerkjenning via autritetene, frutsetter tettere samarbeid mellm sykehusene g utdanningsinstitusjnene). Internasjnalt regelverk kmplekst g lite håndfast. Sverige har utfrdringer med å implementere BSS. Finland vurderer å fjerne krav m autrisasjn. I Danmark betaler reginen fr kstnaden med sertifisering. Arbeidet til Statens strålevern må hldes på et bjektivt grunnlag, g kan ikke invlvere arbeidet internt i NFMF. NFMF kan med frdel videreutvikle sertifiseringsrdningen parallelt med arbeidet til Statens strålevern. Det ble påpekt at medisinske fysikere sm arbeider i klinikk er helsepersnell, selv m de ikke har autrisasjn. Styrets frslag v/bente Knst Tilrettelegge fr fysiske møter internt i g mellm utdanningsrådet g bedømmelsesrådet fr å videreføre arbeidet med harmnisering mt EFOMPS rdning g tilpasse rdningen etter innspill fra medlemmene. Styret har ikke gjrt 3

4 Side 4 8/ endringer i mandatet fr UR eller BR. Frslaget til nye retningslinjer ble utarbeidet i samarbeid mellm styret g UR, blant annet gjennm et dagsmøte på Gardermen. Diskusjn. I denne delen av prgrammet ble ulike prblemstillinger rundt rdningen diskutert. Her ppsummeres nen av spørsmålene g ppklaringene sm km fram, samt hva det var enighet m på møtet. Dette vil være viktige innspill til UR g BR i det videre arbeidet med rdningen: Krav m utdanningsinstitusjn? OUS rapprterer m gde erfaringer med å være utdanningsinstitusjn, spesielt ved at det er blitt enklere å argumentere fr midler til pplæring. St.Olav melder m at de har hatt få prblemer med å gjennmføre sertifisering uten å være utdanningsinstitusjn. Alle var enige m at det er viktig med frankring i ledelsen g at dette må skilles fra faglig ansvar. Lederfrankring kan skje både på utdanningsinstitusjnsnivå eller i frbindelse med hver individuelle utdanningsplan ved at leder signerer på denne (i tillegg til veileder g kandidat). Fr stre institusjner kan det være en frdel å være gdkjent institusjn fr å unngå å måtte argumentere fr midler fr hver enkelt kandidat. Enighet på møtet m å tilpasse rdningen til å ha rm fr både å ha utdanningsinstitusjner g at utdanning kan skje uten tilknytning til utdanningsinstitusjn. CPD-peng. Mange medlemmer hadde spørsmål knyttet til rdningen med CPDpeng: Hva skjer hvis man ikke klarer å samle nk CPD-peng i løpet av 5 år? Ulik praktisering i Sverige g Danmark. Ingen knklusjn på møtet. Persner i full permisjn kan i følge BR med dagens rdning søke m å få frlenget fristen fr ppsamling av CPD-peng. Bør man få CPD-uttelling fr klinisk praksis? Hvrfr er det tidsbegrensning på antall CPD peng per år i ulike kategrier? Bør vi frtsette med gdkjenning basert på CPD-peng? Det ble påpekt fra BR at det vil være urealistisk å gjennmføre vurderingsarbeidet i en rdning uten bruk av CPD-peng. Kan man dele peng i t spesialistutdanninger i t ulike fagfelt? I følge BR kreves det i dag 250 CPD-peng fra hvert fagfelt sm ikke verlapper med hverandre fr å få t spesialistgdkjenninger. Bør en medisinsk fysiker sertifisert i grunnmdulen fr stråleterapi kunne bli spesialist i diagnstikk, g vice versa? Bør det åpnes fr å gi uttelling fr deltakelse i arbeidsgrupper (active membership in task grups relevant t medical physics)? Dette vil antakeligvis være viktig fr å mtivere medlemmer til å delta i frivillig arbeid hvis rdningen blir bligatrisk. Skal det være et mål at alle medisinske fysikere skal jbbe fr å bli spesialister? Kun de sm arbeider i klinikk? Bør det stilles krav til klinisk tilknytning fr å bli gdkjent sm medisinsk fysiker spesialist? Det ble påpekt fra BR at spesialistgdkjenning nrmalt vil kreve en innsats ut ver det daglige virke. Hva skal være definert sm kravet m jevn frdeling mellm kategriene i ppsamling av CPD-peng? Møtet knkluderte med følgende: vi innfører 5 CPD -peng/år fr deltakelse i klinisk arbeid. Største «skjevfrdeling» i pptjente peng mellm kategri 1 g kategri 2 CPD-peng skal være 60/40, dette i henhld til EFOMPS retningslinjer. Utdanningsprgram. Det km inn en del innspill g klargjøringer rundt utdanningsprgrammet: Innhldet i en utdanningsplan skal vurderes individuelt, litteratur g kurs listet i prgrammet er kun anbefalinger. Mange av elementene i basismdulene dekkes av emner fra universitetsutdanning. Det bør spesifiseres i retningslinjene hvilke emner fra 4

5 Side 5 8/ masterutdanning på de ulike universitetene sm kan inngå i utdanningsprgrammet, g hva disse dekker. Det bør presiseres i retningslinjene hva sm kan gdkjennes sm prsjektppgave i utdanningsplanen, mange har nk tlket kravet til ppgave fr strengt. Utarbeidelse av en skriftlig prsedyre kan fr eksempel gdkjennes. Behv fr tidsbruk på de ulike mdulene er retningsgivende. Bør det være en generell fellesmdul fr alle fysikere? BR: Beslutning m avslag på søknader kan klages til styret. UR ber m at ytterligere innspill til utdanningsprgrammet sendes inn per e-pst fr behandling på møter. Til slutt ble det påpekt at det vil være viktig å være på servicesiden verfr medlemmene fr å få rdningen rdentlig i gang (det er freløpig en frivillig rdning). UR sier at de vil ha fkus på transparens i det videre arbeidet med rdningen. 5