Årsrapport 2007 Etikk, samfunn og bioteknologi ( )

Transkript

1 Årsrapport 2007 Etikk, samfunn og bioteknologi ( ) Året 2007 Etikk, samfunn og bioteknologi er i avslutningsfasen. Det pågikk 7 forskningsprosjekter i 2007 og ni formidlingsprosjekter fikk støtte i tilknytning til forskningsprosjekter i programmet og ELSA-prosjekter i FUGE. Gjennom formidlingsprosjektene ble det arrangert 4 seminarer om etiske problemstillinger vedrørende hhv genmodifisert raps, stamceller, biobanker og bioteknologiloven. Publiseringsaktiviteten har vært betydelig og resultert i 16 vitenskapelige artikler. To doktorgrader er avlagt. ELSA-forskningen ble besluttet videreført og utvidet i form av en ny satsing basert på en rapport fra et internasjonalt sammensatt planutvalg. Det nye ELSA-programmet vil i tillegg til etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi omfatte nanoteknologi og kognitive vitenskaper. I denne årsrapporten legges hovedvekten på Etikk, samfunn og bioteknologi, men arbeidet med oppstart av det nye ELSA-programmet vil også bli omtalt. Programmets mål Etikk, samfunn og bioteknologi ble startet i 2002 for å skape en konsentrert satsing på ELSAforskningen innenfor en tverrfaglig ramme. Satsingen omfatter ulike sektorer, og inkluderer ELSAforskning knyttet til både landbruk, marin sektor, helse og industrielle anvendelser. Programmet fungerer som et rådgivende organ for FUGE-styret, og samspiller med de øvrige bioteknologiprogrammene i Forskningsrådet. Programmets mål er å bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, å utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet og å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Målet for det nye ELSA-programmet, Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi og kognitive vitenskaper ( ), vil bli fastlagt i programplanen. Et viktig hensyn som ligger til grunn for etableringen er å se ELSA-forskning knyttet til nye vitenskaper og teknologier i sammenheng, og lære gjennom å arbeide på tvers av vitenskapene/teknologiene. Programmet vil legge vekt på å knytte sammen ELSA-forskning og innovasjon, og bidra til å utvikle samspillet mellom nye vitenskaper/teknologier, demokrati og ELSA forskning. Det nye ELSA-programmet vil ha et nært samarbeid med de store programmene FUGE og NANOMAT. Forskningsrådet utgjør selv en aktør i ELSA-forskningens felt gjennom å inngå i innovasjonssystemer hvor vitenskapene/teknologiene utvikles og kommer til anvendelse. En viktig dimensjon ved det nye ELSA-programmet er at det skal fungere som en læringsarena for å utvikle gode og produktive interaksjoner mellom nye vitenskaper/teknologier og sentrale samfunnsaktører. Nøkkeldata (Etikk, samfunn og bioteknologi; ELSA-prosjektene i FUGE ikke inkl.) Disponibelt budsjett i 2007: Forbruk i 2007: Programmets finansieringskilder i 2007:FKD, KD, LMD og NHD

2 Antall og type prosjekter i 2007: Det pågikk 16 FoU- prosjekter i 2007, alle forskerprosjekter. Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer En samlet vurdering av hva Etikk, samfunn og bioteknologi har oppnådd vil måtte utstå til programstyrets sluttrapport foreligger i For å kunne evaluere den totale ELSA-aktiviteten knyttet til bioteknologi er det også nødvendig å ta i betraktning ELSA-prosjektene i FUGE. Totalt for perioden er det 11 ordinære forskningsprosjekter i Etikk, samfunn og bioteknologi, og 10 ELSA-prosjekter i FUGE. I tillegg kommer de ni formidlingsprosjektene som ble igangsatt i Prioriterte tema, Etikk, samfunn og bioteknologi 1. Anvendelse av moderne bioteknologi innen humanmedisin 2. Bruken av moderne bioteknologi innen dyreavl og modifisering av planter og innen produksjon av marine næringsmidler 3. Den kommersielle utnyttelsen av moderne bioteknologi. Etikk, samfunn og bioteknologi (Antall prosjekter, A. Primærtema B. Sekundærtema) 5A 2B 3A ELSA-prosjekter i FUGE (Antall prosjekter, A. Primærtema B. Sekundærtema) 5A 2A 2B 4. Lover og reguleringsregimer 2A 2B 5. Informasjon og kommunikasjon; offentlig debatt og politiske beslutninger 3B 6. Kjønnsspørsmål 1A 7. Mangfold innen kulturelle og etiske aspekter 1A 2A 4B Antall prosjekter totalt Tabell 1. Fordeling av forskningsprosjekter på de prioriterte temaene i programplanen for Etikk, samfunn og bioteknologi (formidlingsprosjekter ikke inkludert) A: Primærtema i prosjektet B: Sekundærtema i prosjektet Tabell 1 viser fordelingen av prosjekter på de 7 prioriterte temaene i programplanen for Etikk, samfunn og bioteknologi. Rundt halvparten av prosjektene har vært knyttet til anvendelse av moderne bioteknologi innen humanmedisin (tema 1). Det er også god dekning for tema 2, bruken av moderne bioteknologi innen dyreavl, modifisering av planter og innen produksjon av marine næringsmidler, samt rettslige problemstillinger (tema 4). Flere prosjekter kombinerer rettslige problemstillinger med forhold knyttet til kommersialisering (tema 3). To av FUGEprosjektene har fokusert på kommunikasjon, offentlig debatt og politiske beslutninger (tema 5), og svært mange prosjekter har dette som et tema uten at det nødvendigvis er hovedfokus. Ett av prosjektene i Etikk, samfunn og bioteknologi har studert kjønnsrelaterte problemstillinger, 2

3 mens ingen har hatt hovedvekt på tema 7, Mangfold innen kulturelle og etiske aspekter. Dette temaet har heller ikke stått særlig sentralt i ELSA-forskningen internasjonalt. Planutvalget for det nye ELSA-programmet konstaterte i sin rapport at det internasjonalt har skjedd en utvikling innenfor ELSA feltet. Tidligere har forskningen i stor grad hatt fokus på risiko og effekter, altså den såkalte nedstrømsfasen i prosessen fra forskning til kommersielle anvendelse. Planutvalget påpeker at det nå skjer et skifte mot et større fokus på hvordan etiske, sosiale, økonomiske og politiske spørsmål påvirker utviklingen av teknologiene, dvs. at ELSAforskningen i større ustrekning kommer inn alt i den såkalte oppstrømsfasen. Dette skiftet innebærer at man kan motvirke en tendens til at ELSA-forskningen først kommer inn i en fase hvor teknologiene i stor grad har funnet sin form, og handlingsmulighetene er begrenset. En mulighet i denne sammenheng er å knytte ELSA-forskningen an til selve FoU-prosessen ( såkalt midstream modulation ). Dette innebærer integrerte, tverrfaglige prosjekter. Programstyret vurderer midstream modulation som en mulig innfallsvinkel i det nye ELSAprogrammet. Forskningsrådet legger vekt på sikre kontinuitet fra Etikk, samfunn og bioteknologi og over til Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi og kognitive vitenskaper. Det vil bli arrangert en felles avslutnings- og oppstartskonferanse i 2008 for de to satsingene. Her vil søkelyset rettes mot status og veien videre for norsk ELSA forskning. Nøkkeltall, 2007 (Etikk, samfunn og bioteknologi; ELSA-prosjektene i FUGE ikke inkl.) Antall prosjekter: 16 prosjekter totalt. Det var 9 nye prosjekter i Dr.grads.stipendiater: 3,7 årsverk, det er 5 stipendiater herav 5 kvinner Postdoktorstipendiater: 0 Kommentarer til tallene: De 9 nye prosjektene er alle formidlingsprosjekter knyttet til forskningsprosjekter i Etikk, samfunn og bioteknologi og ELSA-prosjekter i FUGE. Resultatindikatorer, 2007 (Etikk, samfunn og bioteknologi; ELSA-prosjektene i FUGE ikke inkl.) Avlagte doktorgrader: 2, herav 1 kvinne. Vitenskapelige artikler med referee: 16 Bøker: 1 Andre artikler og rapporter samt presentasjoner/foredrag fra vitenskapelige konferanser: 40 Annen kommunikasjon/øvrige formidlingstiltak: Oppslag i massemedia:35 Allmennrettede formidlingstiltak: 5 Brukerrettede formidlingstiltak: 10 3

4 Kommentarer til tallene: I 2007 ble de to første doktorgradene i programmet fullført. Prosjektene til begge stipendiatene startet i Den ene stipendiaten doktorerte ved Universitet i Bergen, den andre ved Universitetet i Oslo. Totalt sett må man regne med at det vil ta noe lengre tid å fullføre en doktorgrad innenfor ELSA-feltet enn i mer tradisjonell disiplinorientert forskning, siden ELSA-forskningen er så vidt tverrfaglig. Viktigste aktiviteter i 2007 De viktigste aktivitetene i 2007 var iverksettingen av de 9 tidligere omtalte formidlingsprosjektene knyttet til forskningsprosjekter i programmet samt ELSA-prosjekter i FUGE. Formidlingsprosjektene har bidratt til å realisere programmets målsetning om å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen, samt å knytte norsk ELSA- forskning nærmere internasjonale miljøer. I tilknytning til formidlingsprosjektene har det vært holdt følgende seminarer: Tema Arrangør Sted og tidspunkt Verdiworkshop om etiske aspekter ved markedsføring av genmodifisert raps i Norge De nasjonale forskningsetiske Oslo, komiteer Åpent debattmøte om etiske problemstillinger i Universitetet i Oslo Oslo, stamcelleforskningen Research biobanking and the ethics of transparency Institusjonelle og vitenskapelige utfordringer knyttet til å ivareta intensjonene med bioteknologilovgivningen Universitet i Oslo i samarbeid med NTNU og Universitetet i Bergen Universitet i Bergen Trondheim, Bergen, Videre arrangerte Forskningsrådet et programseminar for Etikk, samfunn og bioteknologi og ELSA-prosjektene i FUGE på Lysebu På seminaret ble nær samtlige ELSAprosjekter i de to programmene presentert. I tillegg ble arbeidet til Planutvalget for den nye ELSA-satsingen presentert av utvalgets leder, professor Dagfinn Føllesdal, Stanford University/Universitetet i Oslo. På seminaret deltok norske ELSA forskere, departementsrepresentanter og medarbeidere i Forskningsrådet innenfor ELSA-feltet. I tillegg til formidlingsprosjektene pågikk det 7 forskningsprosjekter i driftsfasen. To av disse ble avsluttet i 2007, de øvrige fortsetter i I tillegg pågikk det 5 ELSA-prosjekter i FUGE. Det har vært holdt ett møte i programstyret for Etikk, samfunn og bioteknologi, og tre møter i planutvalget for den nye ELSA-satsingen. Planutvalgets rapport ble lagt fram for Divisjonsstyret for store satsinger i Forskningsrådet FUGE-styret utlyste forskningsmidler til ELSA-forskning høsten Rapporten fra Planutvalget for det nye ELSA-programmet inngikk som ett av dokumentene som lå til grunn for utlysningen. Søknadsbehandlingen blir gjennomført i to trinn, med prosjektskisser først, og deretter ordinære søknader. Responsen på utlysningen var meget god. Det kom inn totalt 18 skisser, og omsøkt beløp av 105 mill kroner. De aller fleste forskningsmiljøene som til nå har hatt prosjekter i Etikk, samfunn og bioteknologi, og/eller ELSA-prosjekter i FUGE, sendte inn 4

5 prosjektskisser. Programstyret for den nye ELSA-satsingen brukes som innstillende organ til FUGE-styret i behandlingen av skisser og søknader. I programmet NANOMAT ble det i 2007 startet to nye ELSA-prosjekter med en samlet bevilgning på 6,9 mill kroner. Det ene prosjektet er ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Det andre er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Genøk i Tromsø. I tillegg pågår det ett prosjekt ved Universitet i Bergen, og ett tidligere prosjekt ved SIFO er avsluttet. Internasjonalt samarbeid I 2005 gikk Forskningsrådet med som partner i ERA-nettet ERASAGE (ERA-net on Societal Aspects of Genomics). Arbeidspakken Forskningsrådet hadde ansvar for; ERASAGE as a learning-platform, la vekt på kompetanse-, ferdighets- og kapasitetsutvikling for forskningsfinansierende organer mht å fremme tverrfaglighet, samt et godt samspill mellom forskning, teknologi og samfunn. ERASAGE as a learning-platform la opp til konkret utviklingsarbeid i form av eksperimenter og piloter. Det er imidlertid en forutsetning for læring og et godt utviklingsarbeid at den enkelte partner erkjenner et lærings- og utviklingsbehov, samt kan sette ord på sin situasjon og sine utfordringer. Dette viste seg vanskelig for flere av partnerne, og Forskningsrådet måtte våren 2007 innse at bare Nederland og Canada kunne anses som reelle partnere ut fra disse premissene. Da Nederland i juni 2007 trakk seg fra ERASAGE som koordinator og partner, fant Forskningsrådet det nødvendig å følge deres eksempel. Det hører med til historien at EU-Kommisjonen ikke støttet det forslag til videreføring av nettverket som de resterende partnerne presenterte. Dette innebærer at ERA- SAGE vil bli terminert. Høydepunkter og funn Oppsummering for programmet Første fase i Forskningsrådets satsing på ELSA-forskning startet i 2002 med etableringen av Etikk, samfunn og bioteknologi og de første ELSA-prosjektene i FUGE. Denne fasen er i ferd med å bli avsluttet. Alt i alt har Forskningsrådets konsentrerte satsing på ELSA-forskning siden 2002 gitt betydelige bidrag til rekruttering, kompetansebygging og kunnskapsutvikling på tvers av fagfelt og sektorer. Sentrale fagmiljøer på feltet inngår også i ELSA-prosjekter i NANOMAT-programmet. Året 2007 var et overgangsår, med vekt på å initiere formidlingsaktiviteter i tilknytning prosjekter som pågår, og planlegge oppstarten av den nye ELSA-programmet. Erfaringene fra den første fasen tas med inn i det nye programmet, samtidig som det legges økt vekt på at ELSA-forskningen skal fungere som en læringsarena for å utvikle gode og produktive interaksjoner mellom nye vitenskaper/teknologier og sentrale samfunnsaktører. Prosjekt: Going to the roots of the stem cell controvery (Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo/Cardiff Institute of Society, Health and Ethics, UK) Prosjektet har vært lagt opp som et nettverksprosjekt med internasjonale og norske deltakere, og har hatt som mål å undersøke grunnlaget for omstridte temaer i stamcelleforskning. Følgende stridstemaer i den etiske debatten om stamceller har vært tatt opp i prosjektet: 5

6 1. Fosterets moralske status 2. Den moralske bruken av stamceller eller såkalt complicity with evil 3. Problemstillinger knyttet til kommersialisering av stamceller, stamcellebanker, patenter og rettferdig fordeling av forskningsresultater 4. Problemstillinger knyttet til håndtering av usikre vitenskapelige spådommer anvendt i bioetiske og bio-politiske debatter 5. Problemstillinger knyttet til forholdet mellom etisk analyse og offentlige beslutninger Prosjektgruppen har prøvd å skape en bedre forståelse for: - Hva er kjernen i debattene, hva er det virkelige problemet? - I hvilken grad berører kjernedebattene andre relaterte temaer innen stamcelleforskning? - Er det mulig å oppnå filosofisk og/eller politisk enighet når det gjelder disse temaer? Siden prosjektet startet i 2005 har det vært holdt fire work shops og ett åpent møte. Prosjektet vil resultere i et temanummer av Journal of Medical Ethics som kommer ut i Prosjekteksempel: Verdiworkshop om genmodifisert raps (De Nasjonale Forskningsetiske Komiteer) Den mai 2007 ble det arrangert en workshop der den etiske akseptabiliteten av å markedsføre genmodifisert Roundup Ready raps GT73 i Norge ble diskutert. Prosjektet var et formidlingsprosjekt i tilknytning til et avsluttet doktorgradsprosjekt (i Etikk, samfunn og bioteknologi) om etiske matriser som metode for å vurdere genteknologiske anvendelser. Verdiworkshopen tok sikte på å undersøke om en slik metode er egnet til å evaluere hensynene uttrykt i Genteknologilovens 1 om at bruk av GMOer skal skje på en "etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte". Et formål var også å gi innspill til beslutningstagere om etiske aspekter ved markedsføring av Roundup Ready raps i Norge. Det deltok rundt 15 personer på workshopen. Blant institusjonene utenom arrangørene som var representert, var Bioteknologinemnda, Teknologirådet, Miljøverndepartementet, Utviklingsfondet, SIFO, Veterinærinstituttet, Genøk, Technical University of Delft, Nederland, og University of Saskatchewan, Canada. Metoden som ble benyttet var etisk matrise gjennom en deltakende prosess. I den etiske matrisene ble markedsføring av genmodifisert Roundup Ready raps analysert i forhold til to dimensjoner: (i) Involverte interessenter/stakeholders (bønder i GM produserende områder, andre brukere av landområdene, konsumenter mv), og (ii) Verdiene Well-being, Dignity og Equality, slik de kan komme til uttrykk for de enkelte interessenter/stakeholders i forhold til den aktuelle problemstillingen. Workshopen etablerte verdimatrisen og gjennomførte en vekting av de viktigste verdiene, men kom ikke så langt som til å gjennomføre de avsluttende vurderinger og konklusjoner. Det ble ikke oppnådd konsensus om markedsføring av GM rapsfrø bør aksepteres eller ikke. Prosjektleder tvilte på om det ville ha vært mulig å oppnå konsensus selv om det hadde vært mer tid til disposisjon på workshopen. En grunn kan være at det i et så komplekse spørsmål som GM mat trengs en mer omfattende vurderingsprosess enn det metoden etiske matriser åpner for. 6