Programstyret for FUGE

Transkript

1 Programstyret for FUGE Dato: 16. desember 2009, kl Sted: Frisch, Forskningsrådet Til stede: Ole-Jan Iversen, Marit Otterlei, Rein Aasland, Klara Stensvåg, Vincent Eijsink, Øystein Lie (ikke til stede under Sak 62/09-67/09), Anne Tjønneland, og Hilde Nebb. Forfall: Roger Strand Administrasjonen: Thomas Slagsvold og Marianne Nereng. Saksliste 08/09 Sak 57/09 Godkjenning av sakslisten Sak 58/09 Godkjenning av referat møte 0709 Sak 59/09 Habilitet Sak 60/09 Orienteringer Sak 61/09 ELSA satsing innen marin bioprospektering Sak 62/09 Rammer og agenda for oppstartsmøte om marin bioprospektering Sak 63/09 Sak 64/09 Sak 65/09 Sak 66/09 Sak 67/09 Eventuelt Sak 57/09 Godkjenning av sakslisten Vedtak: Sakslisten godkjennes. Sak 58/09 Godkjenning av referat møte 0709 Vedtak: Referatet 0709 justeres iht. til styrets kommentarer. Referatet sendes ut til styret for endelig godkjennelse. Sak 59/09 Sak 60/09 Habilitet Flere av styrets medlemmer meldte at de av naturlige årsaker har interesse områder som grenser opp mot flere av sakene som skulle behandles i dagens styremøte. Etter styrets diskusjon ble det konkludert med at ingen var inhabil med bakgrunn i Forskningsrådets retningslinjer for habilitet. Unntak: Se vedtak. Vedtak: Rein Aasland er inhabil i Sak 65/09 med bakgrunn i at han er av partnerne i prosjektet som drøftes. Orienteringer Biotek 2012 Styret ble informert om den første preliminære analysen av innspillene som hadde kommet inn til Forskningsrådet. Det hadde kommet ca 50 innspill fordelt på UoH sektoren, bedrifter, ulike nasjonale interessenett, samt andre aktører innen bioteknologisk forskning. Analysen viser at institusjonene har organisert seg noe forskjellig

2 internt mht til antall innspill og koordinering av foreslåtte satsingsområder. Ikke uventet løftes flere av de tradisjonelle temaene frem gjennom innspillene, men det er også en klar tendens til et økt fokus på miljø, klima og fornybar energi. Allikevel er det fortsatt en stor vektlegging av medisinsk og marin anvendelse av bioteknologi. Forskningsrådet med Biotek 2012 gruppen vil bearbeide innspillene ytterligere for å identifisere sentrale områder der bioteknologisk verdiskaping og kompetanseoppbygging kan bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer. Styret kommenterte blant annet følgende: o Målet med innspillene må være å få en helhetlig tenkning rundt den bioteknologiske forskningsinnsatsen i Forskningsrådet. o Det er viktig ikke å vektlegge enkeltinnspill for mye (se under). o Selv om innspillsprosessen har vært åpen, har den vært tolket litt forskjellige hos ulike aktører. Dette kan være årsaken til at flere har valgt å sende inn flere innspill. Samtidig kan ulik organisering av innspillene fra institusjonen skyldes at det har vært noe uvisshet rundt hva disse skulle brukes til av Forskningsrådet. Frist for fremleggelse av Biotek 2012 arbeidet for DM er berammet til slutten av april Oppfølgingen av Midtveisevalueringen (MESP1) Spesialrådgiver og leder for arbeidet med MESP1, Dag Høvik, orienterte om status og bakgrunn for arbeidet som foregår i Forskningsrådet. Styret takket for presentasjonen og den viktige informasjonen som ble fremlagt. Følgende momenter ble trukket frem under den påfølgende diskusjonen: Det bør vurderes å ha et felles styremøte mellom NANOMAT og FUGE. Styrene/programmene er i samme tidsfase og har felles interesser gjennom veien videre prosessene. I fremtidige satsinger vil det være viktig å ha fokus på samarbeid mellom teknologier, samt å identifisere overlappende aktiviteter og områder. Veien videre prosessene vil gjøre at Forskningsrådet vil kunne gjøre en landskapskartlegging mht til kompetanseområder, miljøer, og teknologi. Det er ikke enkelt å måle verdien av en stor satsing som FUGE. Det er kanskje lettere å se på Return of investment enn å se på effekten av programmet på samfunnsutfordringene. Budsjettet til de store satsingene er store, men sett ut i fra totaliteten i satsingen som gjøres nasjonalt innen feltet, så er den liten i internasjonal målestokk. Effekten av FUGE på opprustingen av utstyr i institusjonene bør inkluderes. Denne satsingen har hatt stor verdi og ringvirkninger for institusjonenes evne til å satse innen feltet. I tillegg til de tradisjonelle tellekantene er det viktig å se på hvordan programmet har ført til en samling av riket innen life science feltet. Dette er i seg selv et viktig mål. Det er derfor viktig også å se på de prosessmessige grep som har blitt

3 gjort i programmet for å ha en dialog og samtenkning med institusjonene og brukerne. Oppfølgingen av Bioprospekteringsstrategien Innovasjon Norge ved Ole Jørgen Marvik, FORNY ved Katrine Wyller, og ELSA ved Helge Rynning var invitert til styremøtet for å diskutere oppfølgingen av strategien innen marin bioprospektering. Strategien har et særlig fokus på kommersialisering og næringsutvikling ifra FoU-arbeid innen dette området, noe som forutsetter godt samarbeid og dialog mellom relevante programmer i Forskningsrådet, samt eksterne aktører. Styret ønsket derfor informasjon om hvilken rolle FORNY og Innovasjon Norge ønsket å ha, samt hvilke utfordringer som disse virkemidlene ser ift den strategien som foreligger. Noen av de viktigere momentene som kom frem kan oppsummeres som følger: Bioteknologisk næringsutvikling krever ofte et langt løp med finansiering. Det kreves derfor et tett samarbeid mellom interne og eksterne virkemidler for å hjelpe en bedrift fra idefasen til selve produktet eller tjenesten kan komme på markedet. Det er viktig å kartlegge hvor de ulike kommersialiseringsaktørene går inn i løpet, da disse vil måtte ta ansvar for ulike faser. Strukturering av virkemiddelapparatet er derfor viktig ift til å innfri målene mht til verdiskaping innen marin bioprospektering. Spesielle direkte midler/tiltak kan vurderes og gis til en slik strukturering av virkemidler. Bioprospekteringssatsingen kan bli et modellsystem for denne type tilnærming. Det er viktig å finansiere både nedstrøms- og oppstrømsaktiviteter gjennom prosjektene. I tillegg til innovasjon og næringsutvikling må grunnforskning også bli en viktig del av handlingsplanen som utarbeides. Vedtak: Orienteringene tas til etterretning. Styret ber Forskningsrådet om å avklare FUGE styrets rolle mht til utarbeidelse av handlingsplanen. Sak 61/09 ELSA satsing innen marin bioprospektering Sakspapirer: Forslag til tematikk og oppfølging av ELSA-innsatsen innen marin bioprospektering I henhold til den nye strategien for marin bioprospektering ønsker departementene at ELSA skal være inkludert som en del av satsingen på marin bioprospektering. Administrasjonen informerte om at det har vært møter med ELSA-administrasjonen v. Helge Rynning for å utarbeide forslag til tematikk for ELSA-integrert forskning innen marin bioprospektering. I

4 tillegg har administrasjonen hatt telefonmøte med Morgen Walløe Tvedt ved Fridtjof Nansens institutt (FNI). Med bakgrunn i disse dialogmøtene la administrasjonen i samarbeid med Helge Rynning frem til styret noen forslag til tematikk og problemstillinger som forskningsprosjekter innen ELSA kan rettes inn mot. Følgende viktige momenter kom frem under styrets diskusjon: Det er viktig å få klarlagt hva regjeringen selv utreder aktivt ift til Marbanks tilgjengelighet, samt andre juridiske og lovmessige implikasjoner for tilgang til marine biobanker. Det vil ift til en satsing på ELSA innen marine bioprospektering være spesielt viktig å betone L en; de juridiske forhold ift til å utnytte marint biologisk materiale/ipr. Et viktig område vil være å se på hvordan en kan sikre fellesskapet tilgang til innsamlet marint biologisk materiale. Det vil kunne være viktig med en pragmatisk tilnærming der en for eksempel kan se på innovasjonssystemet ift ulike former for regulering og styring/ governance, og hvordan vi så kan lære noe ut av dette videre. Utredningsarbeid kan være viktig i innen ELSA i en tidlig fase av satsingen. Blant annet kan det være hensiktsmessig å utrede tidligere erfaringer fra lignende internasjonale aktiviteter. I hvilken grad Marbank er en flaskehals ift tilgjengelighet, utnyttelse og verdiskaping vil kunne være en tematikk for utredning. FNI kan være med å identifisere utfordringene. Det bør vurderes alternative prosjekttyper ift til å støtte oppunder regjeringens strategi innen feltet, og som samtidig kan bidra til en godt integrert ELSA-aktivitet. Dette med bakgrunn i at ELSAproblemstillinger ikke bare burde ha fokus gjennom egne ELSArettede utlysninger. Vedtak: Momentene som kom frem under styrets diskusjon tas med videre i arbeidet med å følge opp Regjeringens strategi/utarbeide i Forskningsrådes handlingsplan for marin bioprospektering. Sak 62/09 Rammer og agenda for oppstartsmøte om marin bioprospektering Sakspapirer: Forslag til sentrale inviterte aktører og program Styret støttet i all hovedsak det forslaget som var utarbeidet av administrasjonen, men hadde følgende viktige kommentarer til programmet: Marbank må få en mer sentral posisjon i programmet. De har en sentral nasjonal rolle iht. til strategien, og i tillegg innehar miljøet mye kompetanse ift til de utfordringer som ligger rundt bruk og tilgang på innsamlet materiale. Det er viktig at det ikke blir for mange foredrag i agendaen. Foredragsholdere må få en klar bestilling (gjerne også sende inn abstrakt) der hovedfokuset i presentasjonene må være å: o Vise kort til hvilke aktiviteter som finnes og har fokus i miljøet i dag (status), og hvilke som ønskes og vil prioriteres i fremtiden (ift til satsingen og den strategi som foreligger)

5 o Identifisere de utfordringer som ligger nasjonalt (internasjonalt) ift til å nå målsetningene i strategien. Innovasjon Norge bør utfordres spesielt på hva som er flaskehalsene i kommersialiseringen av marine biobanker Det bør ikke inviteres internasjonal foredragsholdere i denne omgang, da dette vil kunne ta fokuset fra det aller viktigste på dette møtet; de nasjonale ufordringene. ELSA problemstillinger bør være inkludert på agendaen. Vedtak: Rammene for møtet og den foreslåtte agenda revideres i tråd med styrets kommentarer og anbefalinger. Den endelige agenda forankres internt før den benyttes i en invitasjon til relevante miljøer. Ved eventuelle signifikante forandringer i møtets innretning under den interne behandling, vil de bioprospekteringsansvarlige i styret konfereres. Sak 63/09 Sak 64/09 Sak 65/09 Sak 66/09 Sak 67/09 Eventuelt Det ble ikke tid til å diskutere og reflektere i dybden over mulige oppfølgingstiltak av ELSA-møtet på Kringler. Saken vil bli satt opp på et senere styrmøte. Følgende styremøtedatoer i 2010 er satt opp foreløpig etter styrets tilbakemelding: 10. mars 21. april 9. juni 25. august 13. oktober 1. desember