Forskningssamarbeidet Norge-EU

Transkript

1 Forskningssamarbeidet Norge-EU Rapport pr. første halvår 2012 (aggregerte tall fra EUs FP ) EUs 7. rammeprogram/european Research Area (ERA)

2 1

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING RAPPORTENS OMFANG DATAKILDER STATUS FOR NORSK DELTAKELSE I FP OPPSUMMERING FORDELINGEN AV SØKTE OG INNSTILTE PROSJEKTER PR. PROGRAM NORSKE KOORDINATORER SEKTORFORDELING STATUS FOR NORSK DELTAKELSE I RANDSONEAKTIVITETENE TIL FP EU-FINANSIERING TIL NORGE... 9 Kontaktperson: Spesialrådgiver Elisabeth Wiker Telefon: ew@forskningsradet.no 2

4 3

5 1. Innledning 1.1 Rapportens omfang Denne rapporten inneholder aggregerte resultater fra den norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram (FP7) og tilstøtende randsoneaktiviteter, og dekker perioden fra starten av FP7 i 2007 og fram til og med første halvår Pr er det kommet inn resultater fra totalt 331 utlysninger i FP7. Norske aktører har respondert på 253 av disse utlysningene. Rapporten omfatter bare evaluerte (gyldige) søknader. For søknader som har vært gjennom totrinns evaluering, rapporteres bare de som gikk videre til trinn to. I tillegg til deltakelsen i rammeprogrammets egne programmer inkluderer rapporten også norsk deltakelse i randsoneaktivitetene til rammeprogrammet. Vi har mottatt fullstendige resultater fra 33 utlysninger. 25 disse utlysningene har norsk deltakelse. I Clean Sky er det begrensede deltakelsesmuligheter for Norge, siden ingen norske partnere er blant de 86 som har forpliktet seg til å gjennomføre tre fjerdedeler av Clean Sky. Norge konkurrerer imidlertid på lik linje med de andre innenfor den resterende fjerdedelen av Clean Sky. Denne halvårsrapporten er kun oppdaterende og ikke fullstendig analyserende. For flere resultater og utfyllende omtale av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram (FP7), tilstøtende aktiviteter og deltakelsen i utviklingen av ERA (European Research Area) for øvrig viser vi til årsrapporten for forskningssamarbeidet Norge-EU 2011 (denne kan lastes ned på ). 1.2 Datakilder Dataene fra utlysningene i FP7 har E-Corda, dvs. Kommisjonens sentrale database for statistikk, som datakilde. Dataene fra utlysningene innenfor randsoneaktivitetene til FP7 er derimot innhentet med utgangspunkt i forskjellige dokumenter med evalueringsresultater, som de norske representantene i styringskomiteene til de ulike randsoneaktivitetene har mottatt. 2. Status for norsk deltakelse i FP7 2.1 Oppsummering Figuren nedenfor viser en kort oppsummering av den norske uttellingen i FP7 ved utgangen av første halvår Figuren omfatter ikke resultatene fra deltakelsen i randsoneaktivitetene til FP7. Disse resultatene rapporteres i kapitel 3 og 4. 4

6 Figur 2.1 Nøkkeltall for norsk deltakelse i EUs FP Fordelingen av søkte og innstilte prosjekter pr. program Tabellen nedenfor viser en oversikt over søkte og innstilte prosjekter pr. program med suksessrater, fordelt på henholdsvis resultatene til alle deltakerlandene samlet og de norske. 5

7 Tabell 2.1 Antall søknader og innstilte prosjekter fordelt på programmer. Datakilde: E-Corda (Kommisjonen) Ved utgangen av juni 2012 er det kommet inn søknader med norsk deltakelse, hvorav er innstilt for finansiering. Av disse er det til nå inngått kontrakter for 933 prosjekter. Det er norsk deltakelse i 5,5 % av alle søknadene og i 6,4 % av alle innstilte prosjekter i FP7 så langt. Det betyr at den norske deltakelsesandelen øker fra søknadsfasen til kontraktsforhandlingsfasen. Uttellingen for prosjekter med norsk deltakelse er på 24,0 %, dvs. 3,5 prosentpoeng over snittet for alle søknadene som er evaluert. Den norske uttellingsprosenten har dermed økt ett prosentpoeng sammenlignet med samme tidspunkt i Det er stadig innenfor miljø- og klimaprogrammet Environment (including Climate Change) Norge er aller sterkest representert. I dette programmet deltar Norge i rundt 27 % av alle innstilte prosjekter. Deretter følger Security-programmet hvor vi deltar i nesten hvert fjerde prosjekt, mens vi deltar i rundt hvert femte innstilte prosjekt i forskningsinfrastrukturprogrammet RI samt i BIO-, Energy- og SSH-programmene. Kvaliteten på søknader med norsk deltakelse er høy. Målt mot snittet for alle deltakerlandene er den spesielt høy innenfor Security, Energy, Environment og RI. I alle disse programmene har Norge oppnådd en suksessrate som ligger mer enn ti prosentpoeng over snittet. Også innenfor flere av de øvrige tematiske programmene, samt programmet for små- og mellomstore bedrifter (SME) og programmet som omhandler forskning og samfunnet (SiS), er kvalitet på søknadene med norsk deltakelse svært god. Pr. juni 2012 har Norge den nest høyeste suksessraten blant alle EUs medlemsland og de assosierte landene både i Energy, SME og SiS-programmene, mens vi ligger på tredjeplass på tilsvarende rangering i henholdsvis Security og Environment-programmet. 6

8 Marginene som skiller de enkelte landene fra hverandre er i enkelte tilfeller små, men Norge har ligget i tet innenfor disse programmene i flere år nå. I ERC-programmet, som er en viktig arena for norske forskere spesielt med hensyn til de svært høye støttebeløpene og prestisje, har vi fått få nye resultater i forhold til hva som er rapport i årsrapporten for forskningssamarbeidet Norge-EU Vi har imidlertid sett en positiv utvikling for den norske deltakelsen de siste årene. Det er norsk deltakelse i flest prosjektsøknader innenfor ICT-programmet. Vår andel av de innstilte prosjektene er imidlertid lav, på kun 7 %. Kvaliteten på de norske søknadene til dette programmet har styrket seg de senere årene, selv om den fortsatt ligger litt lavere enn snittet for alle deltakerlandene. Alle FP7-søknadene som har passert en fastsatt poenggrense, såkalt threshold, er i utgangspunktet kvalifisert for finansiering. Begrensende budsjettmidler, og en strategi som går ut på å velge få store prosjekter fremfor flere mindre, fører imidlertid til at et begrenset utvalg av disse blir finansiert. Hele 61 % av alle søknader med norsk deltakelse har så langt vært over «threshold». Tilsvarende tall for alle deltakerlandene i FP7 er 53 %. Det indikerer generell høy søknadskvalitet, ikke minst for de med norsk deltakelse. 2.3 Norske koordinatorer I søknadene er det norske koordinatorer, mens det er 253 i de innstilte prosjektene. Det betyr at 27 % av søknadene med norsk deltakelse også har norsk koordinator, mens tilsvarende koordinatorandel for de innstilte prosjektene er 23 %. I Cooperation-delen av rammeprogrammet, som dekker de tematiske programmene, ligger den norske koordinatorandelen på henholdsvis 17 % i søknadene og 15 % i de innstilte prosjektene. Aller flest norske koordinatorer finnes det innenfor MCA-, SME- og ERC-programmene. Rundt en fjerdedel av alle norske koordinatorer i de innstilte prosjektene er fra MCA-programmet. I ERC-programmet, og deler av MCA-programmet (individuelle stipend), er det hovedsakelig kun koordinator (dvs. prosjektleder) som registreres som deltaker i prosjektene. Suksessraten til de norske koordinatorene ligger på rundt 20 % i snitt, og er dermed lavere enn suksessraten for alle søknader med norsk deltakelse. Det skyldes hovedsakelig lavt gjennomslag for norskkoordinerte søknader i ERC-, ICT-, BIO og SSH-programmene. Suksessraten til de norske koordinatorene i MCA-programmet er høyere enn for de øvrige norske deltakerne i dette programmet, men er allikevel lavere enn suksessraten for all norsk deltakelse samlet sett. I de fleste av de øvrige programmene har imidlertid de norske koordinatorene oppnådd svært gode suksessrater. 2.4 Sektorfordeling Det er rundt norske deltakelser i søknadene og i de innstilte prosjektene. Dermed er det 1,5 norske deltakelser pr. søknad, og noe over 1,4 pr. innstilte prosjekt. Det rapporteres på følgende fire sektorer; UoH-sektoren, instituttsektoren, bedriftssektoren og sektoren Andre. I sektoren Andre medregnes deltakere som ikke faller inn under noen av de tre andre sektorgruppene. Det gjelder myndigheter (departementer, ytre etater og institusjoner 7

9 underlagt departementene, kommuner, fylker), ulike organisasjoner og foreninger samt helseforetak hvis ikke deltakelsen fra foretakene er registrert ved et universitet. Diagrammet nedenfor viser de norske deltakelsene i de innstilte prosjektene fordelt på sektorgruppene. Figur 2.2 Norske deltakelser pr. sektor i innstilte prosjekter i FP7. Datakilde: E-Corda (Kommisjonen) Over en tredjedel av alle de norske deltakelsene er fra instituttsektoren. Instituttsektoren øker sin deltakerandel med godt over tre prosentpoeng fra søknadene til de innstilte prosjektene, noe som indikerer at denne gruppen har høy suksess med sine søknader. Det omvendte er tilfelle for UoHsektoren, som taper deltakerandeler fra 31 % i søknadene til 24 % i de innstilte prosjektene. Årsaken til dette ligger innenfor ICT-, SSH-, MCA- og ERC-programmene. Over halvparten av alle de norske deltakelsene fra UoH-sektoren ligger innenfor disse fire programmene, hvor de samme aktørene har oppnådd til dels lave suksessrater for sine søknader. Bedriftene står for 27 % av alle de norske deltakelsene. Det gjelder så vel i søknadene som i de innstilte prosjektene. Over en tredjedel av bedriftsdeltakelsene er innenfor programmet for småog mellomstore bedrifter, SME, mens noe over halvparten er innenfor de tematiske programmene. Når man sammenligner sektorfordelingen av de norske deltakelsene i FP7 med tilsvarende fordeling av de norske deltakelsene i FP6, ser man at instituttenes andel har økt mens bedriftenes er redusert tilsvarende. 3. Status for norsk deltakelse i randsoneaktivitetene til FP7 I tillegg til å delta i utlysninger innenfor de ordinære programmene i FP7, deltar de norske aktørene også i utlysninger innenfor JTI-ene og andre randsoneaktiviteter til rammeprogrammet. Disse prosjektene delfinansieres via midler fra FP7. 8

10 Tabellen nedenfor viser en oversikt over søkte og innstilte prosjekter pr. randsoneaktivitet med andeler, fordelt på henholdsvis resultatene til alle deltakerlandene samlet og de norske. Tabell 2.2 Antall søknader og innstilte prosjekter fordelt på randsoneaktivitetene til FP7. Datakilde: Ulike evalueringsrapporter.. Vi har mottatt få nye resultater fra randsoneaktivitetene til FP7 i forhold til det som er rapportert i årsrapporten for forskningssamarbeidet Norge-EU Endringene er derfor marginale. Det er norsk deltakelse i 319 søknader, hvorav 97 er innstilt for finansiering. Norge deltar dermed i 9 % av alle prosjekter som er innstilt for støtte i randsoneaktivitetene så langt. I tillegg kommer aktivitetene SESAR og GMES, hvor det ikke er utlysninger slik som i FP7 men mer anbudsinnbydelser (tenders). Kontraktene inngås derfor etter forhandlinger. Norge har fått 5 kontrakter i GMES og en i SESAR. I flere av randsoneaktivitetene er deltakerlandene forpliktet til å stille et øremerket budsjett til disposisjon for nasjonal medfinansiering til EUs bidrag. Volumet på et lands deltakelse må dermed samsvare med det beløpet landet har stilt til disposisjon. Mangel på nasjonale midler kan dermed føre til at støtteverdige prosjekter ikke blir realisert. Det har blant annet vært tilfelle for Norge i flere Eurostars-utlysninger. Norske forskningsfinansierende aktører var aktive i 16 ERA-NET ved utgangen av 2011, hvorav ett tilhører FP6. Det er to typer ERA-NET, hvorav den ene typen mottar midler fra rammeprogrammet til sekretariatdrift. I den andre typen, ERA-NET Plus, inngår også EU-midler som utlyses som forskningsmidler. 4. EU-finansiering til Norge Det finansielle bidraget fra FP7 og randsoneaktivitetene til norske aktører er nå på rundt 4,3 mrd. kroner (akkumulert og med en kurs på 8 kroner). Den estimerte støtten til norske aktører fra FP7 ligger på rundt 4 mrd. kroner, mens de totale disponible midlene som har vært til rådighet i de samme aktivitetene antas å beløpe seg til cirka 224,6 mrd. kroner. Dette gir en finansiell retur på 1,8 %. 9

11 Aller mest EU-midler har norske aktører hentet inn via Environment og ICT, i begge programmene rundt 466 mill. kroner hver. Deretter følger ERC-programmet med 363 mill. kroner. Målt pr. deltakelse har vi imidlertid mottatt klart mest i ERC-programmet, hvor hver deltakelse har innbrakt 15,1 mill. kroner. Nest mest pr. deltakelse er hentet inn via Health ( kroner) og Energy ( kroner). I tillegg til de midlene som er hentet ut fra selve rammeprogrammet, så har de norske aktørene også mottatt midler via utlysningene i randsoneaktivitetene til FP7. En andel av de midlene som tildeles deltakerne i prosjekter innenfor randsoneaktivitetene, finansieres via midler fra rammeprogrammet. Norge er hittil tildelt rundt 274 mill. kroner fra FP7 via sin deltakelse i disse aktivitetene. Det er i henholdsvis Fuel Cells and Hydrogen (FCH) med 71 mill. kroner, etterfulgt av Eurostars (53 mill. kroner) og SESAR (48 mill. kroner), at norske forskere har mottatt mest EU-støtte i randsoneaktivitetene. Midlene som så langt er stilt til rådighet totalt fra rammeprogrammet i randsoneaktivitetene beløper seg til nesten 17,2 mrd. kroner. Den norske returen fra disse aktivitetene blir således på 1,6 %. EU-midler som Norge har mottatt knyttet til ERA-NET Plus inngår ikke i beløpene som rapporteres ovenfor. 10