BYPAKKE GRENLAND HANDLINGSPROGRAM [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]

Transkript

1 BYPAKKE GRENLAND HANDLINGSPROGRAM [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]

2 Forord Handlingsprogrammet (HP) er utarbeidet på vegne av politisk styringsgruppe for Bypakke Grenland. Administrativ koordineringsgruppe (rådmennene) fremmer forslaget til handlingsprogrammet til lokalpolitisk behandling. Fylkesting og bystyret/kommunestyrer behandler forslaget til HP (årlig innen utgangen av juni). Handlingsprogrammet for er det første for Bypakke Grenland. Handlingsprogrammet er basert på føringer gitt i «Prop 134 S- Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark»» som ble offentligjort fra Statsråd Framdriften i handlingsprogrammet forutsetter at Stortingsproposisjonen behandles som forventet i Stortinget 18.juni Handlingsprogrammet fremmes for politisk behandling for å avklare prioriteringer i perioden og sikre god framdrift for planlegging og gjennomføring av prosjekter. Regjeringen presenterer årlig rammer og prioriteringer av statlige midler og bompenger til tiltak i Bypakke Grenland i Prop. 1 S i oktober. Fylkeskommunen og kommunene fatter budsjettvedtak for prioritering av hhv. fylkeskommunale og kommunale midler i forbindelse med behandling av budsjett før årsskiftet. Porteføljestyringssystemet for Bypakke Grenland innebærer at handlingsprogrammet revideres slik: En hovedrevisjon hvert 4. år En årlig revidering Mål og resultatsystemet (MRS) er en viktig del av grunnlaget for porteføljestyringen. Indikatorer for utviklingen mot de målene som er satt inngår i mål og resultatsystemet. 2

3 Innhold 1 Mål og styring av Bypakke Grenland Lokalt initiativ og bredt samarbeid bak Bypakke Grenland Hovedmål Mål og resultatstyring Porteføljestyring Økonomiske forutsetninger Økonomiske rammer Belønningsordningen og bymiljøavtaler Forslag til prioriteringer i Forutsetninger for prioriteringer Fordeling av midler til øvrige investeringsprosjekt i perioden Prioritering av investeringsprosjekt (regionale og kommunale) Finansiering av prioriterte prosjekter i 2015 og Beskrivelse av prosjektene og vurdering av måloppnåelse De store vegprosjektene Prosjekter i Skien sentrum Prosjekter i Porsgrunn sentrum Prosjekter i resten av bybåndet Prosjekter i Siljan

4 1 Mål og styring av Bypakke Grenland 1.1 Lokalt initiativ og bredt samarbeid bak Bypakke Grenland Bypakke Grenland fase 1 bygger på en rekke lokale, regionale og nasjonale vedtak de siste årene. I de lokalpolitiske vedtakene i juni 2013 ble det lagt til grunn at gjennomføringen av Bypakke Grenland skal styres innenfor Bystrategi Grenland, som er det regionale samarbeidet om areal, transport og klima. Dette er fulgt opp i Stortingsproposisjonen. En slik organisering sikrer god koordinering mellom areal- og transportplanlegging i regionen og gjennomføringen av prosjekter finansiert av Bypakke Grenland og belønningsavtalen. Samarbeidsaktørene i Bypakke Grenland er Telemark fylkeskommune, kommunene Porsgrunn, Skien og Siljan, Statens Vegvesen og jernbaneverket. Alle parter er representert i politisk styringsgruppe som ledes av fylkesordføreren, og administrativ koordineringsgruppe. Bamble kommune har vedtatt å ikke være med i Bypakke Grenland, men er part i samarbeidet når det gjelder ATP Grenland. Ved oppstart av Bypakke Grenland forutsettes det opprettet et prosjektkontor som skal ha ansvar for koordineringen av drift- og investeringsprosjektene som finansieres av bypakka og belønningsavtalen. Det forutsettes også at kommunene og fylkeskommunen stiller nødvendige ressurser til rådighet slik at prosjektene i bypakka kan gis en effektiv behandling. En prinsipiell organisasjonsmodell for styring av prosjekter i samarbeidet er vist i figuren nedenfor. Samarbeidet forholder seg til ordinære saksbehandlingsrutiner med kommunestyrer og fylkesting som besluttende myndighet. 4

5 1.2 Hovedmål Hovedmålene for Bypakke Grenland er: 1. Et nasjonalt ledende byområde i reduksjon av klimagassutslipp fra transport 2. Et levende byområde med korte avstander og mindre bilbehov 3. God fremkommelighet for næringstrafikken 4. Attraktive forhold for reisende med kollektivtransport 5. Tryggere og bedre fremkommelighet for gående og syklende 6. Et tilgjengelig og universelt utformet transportsystem Bypakka bygger på konseptvalgutredningen og KS1 av denne. Samfunnsmålet i konseptvalgutredningen var: Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende. Bypakka bygger videre på det anbefalte konseptet i KVUens anbefaling og utgjør første fase i utbyggingen av transportsystemet i regionen. Nasjonale og regionale mål som ligger til grunn for bypakka er: Nasjonalt: Regionalt: Veksten i persontransport i byområdet skal tas med kollektiv, gange og sykkel Bypakka skal gjøre Grenland til et attraktivt sted å bo og arbeide Tiltakene i bypakka er koordinert med arealutviklingen i regionen gjennom en regional areal- og transportplan for Grenland (vedtatt juni 2014). Planen legger til rette for en konsentrert arealutvikling innenfor det eksisterende bybåndet og omfatter i tillegg til de tre kommunene i bypakka (Skien, Porsgrunn og Siljan) også Bamble kommune som er en del av bybåndet. Planen bygger opp under regjeringens politikk for areal- og transportutviklingen. Målene i bypakka skal nås gjennom en helhetlig portefølje av tiltak som må spille sammen for å få gi måloppnåelse. Disse kan grovt deles inn i følgende hovedkategorier: Investeringsprosjekter (vei/næringstrafikk, kollektiv, gang-sykkel, trafikksikkerhet og bymiljø) Drift av kollektiv (buss) og økt vedlikehold av viktige gang/sykkel-ruter Informasjon og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer bilbruken Arealpolitiske virkemidler/ areal og transportplanlegging (ATP) ITS tiltak (intelligente transportsystemer) 5

6 Bygging av nytt kollektivknutepunkt på Landmannstorget vil starte opp i Mål og resultatstyring Alle bypakker vil ha en viss grad av usikkerhet knyttet til tiltak og resultater. Prosjekter kan få økte kostnader og forsinket framdrift, og vegtrafikken kan reduseres mer enn forutsatt med det resultat at bompengeinntektene blir lavere. Denne usikkerheten håndteres i Bypakke Grenland gjennom årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Det gir et oppdatert beslutningsgrunnlag hvert år og mulighet til å korrigere kursen ved behov. I tabellen på neste side oppsummeres resultatmål og indikatorer som foreslås videreført fra det faglige grunnlaget Bypakke Grenland fase 1 Forslag til bompengeordning og porteføljestyring datert 5. juni 2013 som ble politisk vedtatt i kommunene og fylkeskommunen i juni samme år. Tidspunkt for måloppnåelse settes til 2025 og måles årlig for de indikatorene der det finnes tilgjengelige data. Resultatmålene for reisemiddelfordeling og årlig vekst for busspassasjerer er mer ambisiøse enn det nasjonale 0-vekstmålet. Disse målene må vurderes justert dersom det ikke sikres tilstrekkelig midler til drift av kollektiv de neste årene. Mål og resultatsystemet (MRS) er en viktig del av grunnlaget for porteføljestyringen. Indikatorer for utviklingen mot de målene som er satt inngår i mål og resultatsystemet. Til samme gir dette et grunnlag for langsiktige prioriteringer og fireårige handlingsprogrammer. 6

7 HOVEDMÅL 1. Et nasjonalt ledende byområde i reduksjon av klimagassutslipp fra transport 2. Et levende byområde med korte avstander og mindre bilbehov 3. God fremkommelighet for næringstrafikken 4. Attraktive forhold for reisende med kollektivtransport 5. Tryggere og bedre fremkommelighet for gående og syklende 6. Et tilgjengelig og universelt utformet transportsystem RESULTATMÅL INDIKATOR/MÅLEMETODE HOVEDMÅL (se over) Andelen personreiser som foretas med andre transportmidler enn bil skal øke fra 25 % til minst 35 % fordelt på reisemidlene kollektiv: 8 %, sykkel 8%, gange 19% % årlig vekst busspassasjerer (i snitt) 3. Befolkningsvekst tilsvarende landsgjennomsnittet 4. Minimum 80 % av utbyggingen av boliger innenfor hver kommune skje innenfor bybåndet 5. Næringstrafikkens gjennomsnitts-hastighet i rushtiden skal ha en økning på minst 10 %. 6. Bussene skal være maksimalt 3 min forsinket % av holdeplasser langs metrolinjene, og 100% av holdeplasser med flere enn 3000 påstigende/år langs pendellinjene skal utbedres og være universelt utformet. Indikator: Reisemiddelfordeling Målemetode: RVU med tilleggsutvalg Indikator: byindex Målemetode: Tellinger personbil og syklister Indikator: passasjerutvikling Målemetode: Passasjertall buss Indikator: befolkningsvekst Målemetode: SSB statistikk Indikator: Andelen nye boliger pr år innenfor bybåndet. Målemetode: GIS verktøy basert på GAB registeret Indikator: hastighet i rush på utvalgte strekninger Målemetode: Måles gjennom bussenes sanntidssystem Indikator: minutter forsinket i forhold til ruteplan Målemetode: Måles gjennom bussenes sanntidssystem Indikator: % andel holdeplasser Målemetode: Registreringer X X X X X X X X X X X X X X X X I tillegg følges utviklingen i antall el-/hybrid biler (utdrag kjøretøyregister) De fleste anbefalte resultatmål og indikatorer kan følges opp årlig og dermed gi grunnlag for porteføljestyring og vurdering av måloppnåelse. RVU gjennomføres i utgangspunktet hvert 4. år men Statens vegvesen vurderer mulighetene for hyppigere frekvens. X X 1 Andelen personreiser som foretas med andre transportmidler enn bil i Grenland er i dag 25 % fordelt på kollektiv 7 4%, sykkel 4%, gange 17% (RVU 2013/14).

8 1.4 Porteføljestyring Bypakke Grenland porteføljestyres med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak gir best mulig måloppnåelse. Den årlige beslutningsprosessen for Bypakke Grenland vil være: 1. På forsommeren fremmes et forslag til handlingsprogram for bypakka som blir lokalpolitisk behandlet i Telemark fylkeskommune og i Skien, Porsgrunn og Siljan kommuner før sommeren. 2. Regjeringen presenterer rammer og prioriteringer av statlige midler og bompenger til Bypakke Grenland i Prop. 1 S (statsbudsjettet) i oktober. 3. Telemark fylkeskommune og Skien, Porsgrunn og Siljan kommune fatter endelige vedtak om prioritering av fylkeskommunale og kommunale midler i forbindelse med behandling av budsjett før årsskiftet. Hvert 4. år vil det gjøres en større gjennomgang av Bypakke Grenland: Vurdering av måloppnåelse de siste 4 årene Status og synliggjøring av behov for andre tiltak Prioritering av prosjekter i den neste 4-årsperioden basert på status og måloppnåelse Prosjektkontoret utarbeider forslag til handlingsprogram. Administrativ koordineringsgruppe (rådmennene) fremmer forslaget til handlingsprogrammet til lokalpolitisk behandling. Kriterier for prioritering av tiltak/prosjekter Porteføljestyring innebærer at prosjekter velges på bakgrunn av flere kriterier, hvor mål- og resultatstyring er det ene. Det er i forarbeidet til Bypakke Grenland foreslått en omfattende liste med prosjekter som vil gi god måloppnåelse på et eller flere av de overordna målene for bypakka. Ved utvelgelsen av en foreløpig liste av prosjekter som ble lagt til grunn ved lokalpolitisk behandling i juni 2013 ble følgende kriterier for prioritering benyttet: Berører mange personer/sentrale strøk Har effekt for flere trafikantgrupper Innebærer sammenkobling av transportsystemer Gir potensiale for byutvikling sentrumsutvikling Har stor signaleffekt I tillegg ble det satt av noen midler i tematiske pakker (gang og sykkel, holdeplasser, trafikksikkerhet, forbindelser langs elva og næringstrafikk) I det videre arbeidet med Bypakke Grenland og prioriteringer i handlingsprogrammet er det derfor behov for ytterligere spesifisering av kriterier for måloppnåelse og faktorer som må vurderes for gjennomføringsrekkefølge. 8

9 Felles kriterier for prioritering av tiltak for å nå mål Potensial for økt andel gående, syklende og kollektivreisende og berører mange personer Trafikkmengde (ÅDT) på vegnettet Tiltak som vil gi samfunnsnytte i lang tid Særskilte kriterier for prioritering av gang- og sykkeltiltak Utbedre manglende sammenheng og forutsigbarhet Hovedruter for sykkel Lokale ruter for myke trafikanter som sammenfaller med hovedruter for sykkel Gir alternative ruter med høy opplevelsesverdi Særskilte kriterier for prioritering av trafikksikkerhetstiltak Ulykkessituasjonen og risikopotensial Antall kryssende myke trafikanter og trafikkmengde (ÅDT) Behov for gjenkjennbar utforming på strekning med flere krysningspunkt Særskilte kriterier for prioritering av kollektivtiltak Tidsbesparelse Antall passasjerer Knutepunkt og holdeplasser med lav attraktivitet Særskilte kriterier for prioritering av fremkommelighetstiltak for næringstrafikken Kryss eller strekning med vesentlige forsinkelser Kryss eller strekninger med mange ulykker Faktorer knyttet til gjennomføringsrekkefølge: Disponible midler Planstatus og kapasitet for planlegging og gjennomføring. Trafikkavvikling og fremkommelighet i byggefasen Sammenheng og synergi mellom prosjekter i forhold til måloppnåelse Resultatene følges opp og rapporteres i revidert handlingsprogram for Bypakke Grenland hvert år. Det legges vekt på å ha god løpende kontroll av økonomi, fremdrift og eventuelle avvik i prosjektene. Muligheter for kostnadsreduksjoner i enkeltprosjekter vurderes opp mot redusert måloppnåelse for enkeltprosjekter i forhold til disponible midler og total måloppnåelse i bypakka. 9

10 Det må tas hensyn til trafikkavvikling og fremkommelighet for alle trafikantgrupper når alle prosjektene i Bypakke Grenland skal prioriteres i en rekkefølge Videre prosess for avklaring av rammene for prosjekter Prosjektene som til nå er foreslått som en del av Bypakke Grenland fase 1 er vurdert ut fra tilgjengelig kunnskap og utredninger. I den videre prosessen må det gjøres ytterligere vurderinger og avklaring av rammene for prosjektene knyttet til geografisk avgrensning, sammenheng mellom prosjekter, mulige løsninger og alternative kostnader. Handlingsprogrammet er mest detaljert og med avsatt bevilgning for prosjektene som skal gjennomføres i 2015 og Det forutsettes at neste reviderte handlingsprogram oppdateres med mer detaljert informasjon. Avklaring av rammene for prosjektene vil prinsipielt skje på følgende måte: 1. Kommunestyrer og fylkesting vedtar handlingsprogram 2. Administrasjon utarbeider og vedtar mandat og prosjektplan for et prosjekt før oppstart i tråd med siste vedtatte handlingsprogram 3. Dersom prosjektet ikke lenger er i tråd med rammene i vedtatt handlingsprogram legges saken frem for politisk styringsgruppe, kommunestyrene og fylkestinget. 4. Endringer innarbeides i den årlige revideringen av handlingsprogrammet. 10

11 2 Økonomiske forutsetninger 2.1 Økonomiske rammer Rammene for Bypakke Grenland er basert på føringer gitt i «Prop Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark»» offentligjort fra Statsråd Den totale rammen er fastsatt til 2670 mill kr (2015 kr). Finansieringen er fordelt slik: Mill kr. Statlige midler 580 Fylkeskommunale midler 530 Kommunale midler 180 Bompenger 1380 Total ramme 2670 Med unntak av de store vegprosjektene som skal gjennomføres så fort som mulig, er midlene i hovedsak fordelt jevnt i perioden fra De økonomiske beregningene som ligger til grunn for bypakka gir følgende prinsipielle fordeling med tilhørende finansieringskilder fra : Årlige investeringer/tilskudd SUM Rv 36 Skyggestein- Skjelbredstrand Fv 32 Gimleveien - Augestadveien Regionale-/ kommunale prosjekter, drift kollektiv, diverse planlegging Sum investeringer i tiltak Investering bomstasjoner SUM investering Offentlige bevilgninger Statlige store prosjekter (Rv 36)* Statlige programområder Fylkeskommunale bevilgninger ** Kommunale bevilgninger Sum offentlige bevilgninger Bompenger Sum finansieringskilder 2670 *Den årvise fordelingen av bevilgning til Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand vil først bli avklart gjennom de årlige statsbudsjettene. Summene fordelt på er forslag fra Statens Vegvesen med utgangspunkt i rammer i St.prop og planlagt framdrift for dette vegprosjektet. **Den fylkeskommunale bevilgningen i 2015 på 77 mill.kr inkluderer allerede brukte planleggingsmidler i 2013 og 2014 på 24 mill. 11

12 Fordeling av disponible midler Kostnadene på de store vegprosjektene har økt siden de lokale vedtakene i Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand skal nå fullfinansieres med statlige midler. Forutsatt at rammen til Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen på 566 mill kr opprettholdes er tilgjengelige midler til regionale og kommunale prosjekt, drift av kollektiv og diverse planlegging 1487 mill. kr som vist i tabellen over. Lokalt er det tidligere forutsatt 1200 mill. kr til regionale og kommunale prosjekter, 900 mill kr som fordeles av samarbeidet i felleskap og 300 mill. kr som kommunene prioriterer innenfor. Midlene til kommunene er fordelt etter antall innbyggere, noe som innebærer 174 mill. kr til Skien, 114 mill. kr til Porsgrunn og 12 mill. kr til Siljan. Dette er videreført i stortingsproposisjonen, men summene er ikke prisjustert. En jevn fordeling av 1200 mill. kr i 10-års perioden gir 119 mill. kr per år fra 2016 siden det kun er behov for 7 mill. kr i Disse årlige summene legges til grunn for perioden , og kan bli justert ved revisjon av handlingsprogrammet. I de lokale vedtakene i 2013 var det forutsatt at bypakka skulle bidra med 310 mill. kr til drift av kollektiv. Det er behov for å sette av midler til dette fra 2017, det vil si etter utløp av belønningsavtalen som finansierer «Bussløftet» ut Dersom forutsetningene over opprettholdes er det maksimalt 287 mill. kr tilgjengelig. Det er ikke avklart i stortingsproposisjonen om vi får anledning til å bruke midler fra bypakka til drift av kollektiv, dette vil departementet komme tilbake til. I proposisjonen er det signalisert at dette vil bli sett i sammenheng med forhandlinger om en bymiljøavtale. Bypakke Grenland fase 1 skal finansiere planarbeid og administrative ressurser for gjennomføring av bypakka. Dette inkluderer også planarbeid for å forberede gjennomføring av Bypakke Grenland fase 2. Hvor mye midler det er behov for til å forberede fase 2 er foreløpig ikke vurdert og dermed ikke vist i handlingsprogrammet. Bussløftet har gitt kraftig økning i antall kollektivreisende i Grenland siden oppstart i

13 2.2 Belønningsordningen og bymiljøavtaler Grenland har inngått belønningsavtale for perioden på totalt 215 mill kr. Belønningsmidlene er fordelt med utgangspunkt i de samme målsettingene og tildelingskriterier som for bypakka. Fordelingen er politisk besluttet i respektive kommunestyrer og fylkesting. Følgende fordeling er politisk vedtatt: Overordnet bruk av belønningsmidler Sum mill. kr 1.0 Areal- og transportplanlegging Kollektiv Kollektiv drift: hyppigere avganger og reduserte takster Oppgradering av holdeplasser Myke trafikanter Investeringstiltak på viktige gang- og sykkelruter Styrket vedlikehold på viktige gang- og sykkelruter Informasjon og holdningsskapende arbeid 23 Sum fordelt 215 Midlene til drift av kollektiv er fordelt over 3 år siden bussløftet startet i Det vil si et årlig driftstilskudd til «Bussløftet» på ca 35 mill. En ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler for å oppnå mål for samferdselspolitikken i byområdene ble vedtatt gjennom behandlingen av NTP Grenland er i posisjon for å kunne forhandle om en bymiljøavtale. Det er satt av totalt 16,9 mrd kr til helhetlige bymiljøavtaler for perioden , hvorav 3,1 mrd kr i perioden I tillegg kommer midlene avsatt til belønningsordningen. På sikt er målet at ordningene slås sammen. Midler gjennom en bymiljøavtale eller forlenget belønningsavtale vil komme i tillegg til rammene i Bypakke Grenland fase km av hovedrutene for sykkel får ny asfalt finansiert av belønningsmidler 13

14 3 Forslag til prioriteringer i Forutsetninger for prioriteringer De to store vegprosjektene gjennomføres så raskt som mulig. For prosjekter som har regional betydning og som prioriteres av samarbeidet i felleskap er det tatt utgangspunkt i de regionale prosjektene som var skissert i vedlegg ved politisk behandling av bypakka i juni Lista er supplert med flere prosjekt innenfor temaene gang/sykkel, trafikksikkerhet, holdeplasser og næringstrafikk. For rammen som kommunene selv prioriterer prosjekter innenfor er det tatt utgangspunkt i de lokale vedtakene i kommunene vinteren Fordeling av midler til øvrige investeringsprosjekt i perioden Tabell under viser fordeling av årlige rammer og planlagt forbruk til regionale og kommunale investeringsprosjekt i handlingsprogramperioden: Mill.kr til øvrige investeringsprosjekt (regionale og kommunale) Sum HP Disponible midler Differanse tiltak i HP og disponibel sum Differanse tiltak i HP og disponibel sum perioden De økonomiske forutsetningene tillater i hovedsak ikke forskuttering, men «overskudd» ett år kan overføres til årene etter. Tabellen viser at det er balanse innenfor perioden I lista over investeringsprosjekter er det er kun vist kostnadstall på prosjektnivå for 2015 og Prosjekt som skal planlegges og gjennomføres fra 2017 har høyt usikkerhetsnivå og kostnadstall må avklares nærmere og innarbeides i revidert handlingsprogram. 0 14

15 3.3 Prioritering av investeringsprosjekt (regionale og kommunale) Måloppnåelse For best mulig måloppnåelse er det nødvendig å prioritere ulike type prosjekter. I tillegg til de to store vegprosjektene som er viktige for næringstransporten, må det gjennomføres tiltak i perioden som bedrer forholdene for gående, syklende og kollektivreisende. Alle prosjektene i porteføljen er vurdert til å ha høy måloppnåelse og bidrar til å gjøre Grenland til en mer attraktiv og moderne byregion som setter mennesker i sentrum. Planstatus, pågående utredninger og kapasitet for planlegging og gjennomføring For å forberede gjennomføringen av bypakka er det satt i gang og gjennomført flere utredninger og planer med de ressursene partene i samarbeidet har hatt tilgjengelig. Det er imidlertid først når bypakka er vedtatt i Stortinget at rammene er gitt og det er mulig å gjennomføre all nødvendig planlegging og prosjektering. Som grunnlag for prioriteringer pågår følgende planarbeid: Mulighetsstudie Rv 36 Øyekast-Bjørnstad med kobling til Fv 32 Utredning fv 32 Hovenga, Porsgrunn Rådhusplassen i Skien Gatebruksplan Porsgrunn Busstrategi og kollektivfeltutredning (behandles samtidig med handlingsprogram) Diverse reguleringsplaner I tillegg pågår arbeid med en formingsveileder som blant annet skal effektivisere detaljplanleggingen av prosjektene. I de første årene i handlingsprogrammet vil det være spesielt behov for ytterligere planlegging av de komplekse prosjektene spesielt i sentrumsområdene. Det er derfor lagt til rette for å gjennomføre en rekke enklere prosjekter, for eksempel fotgjengerkryssinger, holdeplasser, gs-veger og fortau. Trafikkavvikling og fremkommelighet i byggefasen Det skal gjennomføres mange prosjekter innenfor et begrenset areal de neste ti årene. I prioriteringene er det tatt spesielt hensyn til tidspunkt for ferdigstillelse av fv 32 Gimlevegen Augestadvegen og en del av de andre prosjektene i Porsgrunn sentrum. Det er også tatt hensyn til forholdet mellom hovedvegene på øst og vestsiden av elva, som ikke bør ha større anleggsvirksomhet samtidig. Bypakke Grenland skal bedre forholdene for kollektivreisende, gående og syklende. Dette vil være særlig utfordrende i anleggsfasen for mange av prosjektene. Det vil derfor bli lagt spesiell vekt på fremkommelighet, forutsigbarhet og trafikksikkerhet for alle trafikanter i anleggsfasen. Sammenheng/synergi mellom prosjekter i forhold til måloppnåelse For Porsgrunns sentrum vurderes det om reduksjon av trafikk over Porsgrunnsbrua setter krav til kapasitetsøkning på det overordna vegnettet. Det må derfor tas hensyn til gjennomføringsrekkefølge av tiltak for å oppnå målene for området. Tilsvarende er viktig ved planlegging av Sverresgate og etterbruken av Hovenggata når ny fv 32 er bygget, for å unngå uønsket gjennomgangstrafikk og få bedre fremkommelighet for buss. Gjennomføringen av kollektivterminal på Landmannstorget vil også gi føringer for løsningen i Torggata. Dette vil påvirke trafikksituasjonen i Skien sentrum. 15

16 Liste over investeringsprosjekter med planlagt framdrift og midler til disposisjon i 2015 og 2016 Kostnadstall fra 2017 er ikke vist siden kostnadene for hvert prosjekt har høyt usikkerhetsnivå og må avklares nærmere gjennom planlegging. P G F Planlegging Gjennomføring Ferdigstilling Framdrift/ bevilgning (i mill.kr.) Nr. Område Prosjekt (investering) Kort beskivelse Regionalt Kommunalt Store Rv. 36 Skyggestein -Skjelbredstrand Ny trasé for rv 36 R vegprosjekt Fv. 32 Gimlevegen-Augestadvegen* Ny trasé for fv 32 øst for jernbanen R Sum store vegprosjekt *inklusiv planleggingsmidler på 24 mill. fra 2013 og Skien Skien jernbanestasjon Nylende Utbedring av stasjonsområdet R 0,3 4 sentrum Fv. 44 Mælagata-Aalsgate-Gjerpensgate Omlegging av del av Fv 44 med ny gs-veg R 5,0 5 Landmannstorget Kollektivknutepunkt med gateterminal R 2,9 2,9 6 Landmannstorget, park Park ved kollektivknutepunkt K 7 Torggata Bymiljøtiltak for sykkel, gange og kollektiv R 8 Mælagata (Slemdalsgt. - Schweigaardsgt.) Fortau og trafikksikkerhetstiltak i kryss R 9 Kverndalen Bymiljøtiltak for gående og syklende R 10 Bryggevannet rundt Sammenhengende gs-veg/promenade K 11 Klosterøya - Jernbanebrygga Gang- og sykkelbru K 0,5 1,6 12 Rådhusplassen - Bryggeparken Mulighetsstudie trafikkløsning K 13 Porsgrunn Fv. 356 (Linaaesgate)-PP-krysset Ny kryssløsning R 1,6 14 sentrum Fv. 32 Sverresgate-Hovenggata Framkommelighetstiltak buss mm R 0,5 1,5 15 Fv. 356 Raschebakken-Brugata Framkommelighetstiltak buss mm R 3 16 Rv 36 Bjørnstad - Frednesbrua - sentrumstunellen - kobling til fv 32 Utrede fremkommelighetstiltak R 1,0 17 Fv. 32 gangveg Lilleelva Snarveg for myke trafikanter R 1,4 18 Storgata fra Reynoldsparken - Osebro Bymiljøtiltak for gående og syklende R 1,0 19 Vestsida - Porsgrunn sentrum nord Gang- og sykkelbru K 1,0 20 Bybåndet Bussholdeplasser Utbedring og universell utforming R 1, Trafikksikkerhetstiltak Fotgjengerkryssinger og kryss R Osebakken Gang- og sykkelveg/promenade langs elva R 0,3 23 Borgestadjordet - Borgestadholmen Gang- og sykkelveg langs elva R 0,4 24 Menstad Gang- og sykkelveg langs elva, midlertidig trase R 0,1 25 Bøle-Follestad Gs-veg/ promenade langs elva. Mulighetsstudie R 0,25 0,25 26 Bøle og Lahelle Gs-veg langs elva, forbedre eksist. strekninger R 0,3 2,7 27 Gulsetringen (Strømdal - Vadrette) Gs-veg R 28 Århus bru Utredning trafikale konsekvenser K 0,9 29 Rv. 36/Fv. 59/Fv. 48 Telemarksvegen- Ulefossvegen-Bjørntvedtvegen Kollektivfelt mm R 0,4 2,0 30 Rv. 36/Fv. 59 Tuftekrysset Kryssutbedring R 0,5 31 Rv. 36 Menstadbrua vest Kollektivfelt R Rv.36 Porsgrunnsveien (Østre Buktenveg - R 32 Østre Lensmannsdalen) Fortau langs østsida av riksveg 33 Rv.36 Porsgrunnsveien (Raset - Goberg) Fortau langs østsida av riksveg R 34 Rv 36 Raset Kryssløsning Rv36/Raset K 35 Bedriftsveien (Stabburet - Hagebyveien) Gs-veg, støyskjerm og holdeplasser K 8,4 36 Fv 49 Klyveveien (Kongerødvn. - Hulkavn.) Fortau K 37 Fv. 32 Borgestad sentrum Gs-veg og avkjørselssanering R 0,6 38 Fv 32 Menstadbrua Øst Kollektivfelt R 0,6 39 Fv. 32 Bølevegen Framkommelighetstiltak alle trafikantgrupper R 40 Fv. 32 Hammerkrysset-Hovenga Framkommelighetstiltak alle trafikantgrupper R 41 Fv. 356/Fv. 32 Jernbanegata-Vallermyrvn. Framkommelighetstiltak kollektiv R 0,5 42 Rv. 36 Klevstrand-Skrapeklev Gs-veg langs vestsiden av riksvegen R 1,0 43 Fv.30 Nystrandvegen Gs-veg 340 m. R 44 Rv. 354 Setrevegen-Breviksbrua Gs-veg og utvide fortau i tunnel R 13,0 45 Siljan Fv. 32 Holtesletta-Heivannet Gs-veg 1,4 km R 26,5 46 kommune Snurråsen Snuplass og holdeplass buss K 1,0 47 Siljan sentrum Kollektivknutepunkt K 0,2 2,6 Sum invest.prosj. eks. store vegprosjekt

17 3.4 Finansiering av prioriterte prosjekter i 2015 og 2016 Tabellen under viser kostnad og finansieringsbidrag fra vegeier og bompenger for prioriterte prosjekter i 2015 og 2016 fordelt på: De to store vegprosjektene Øvrige prosjekter (regionale og kommunale prosjekter) fordelt på vegtype/ vegeier TS/ krysningspunkter og holdeplasser er foreløpig ikke fordelt på vegtype/vegeier Vegeiers bidrag Vegeiers bidrag Bompenger Bompenger Prosjekt/ Vegeier Kostnad Kostnad Rv. 36 Skyggestein -Skjelbredstrand Fv. 32 Gimlevegen-Augestadvegen Andre riksvegtiltak 1,4 0 1,4 16,5 0 16,5 Andre fylkesvegtiltak 0,5 0 0, Kommunale veger Skien ,6 16,9 0,7 Kommunale veger Porsgrunn ,3 2,3 0 Kommunale veger Siljan 0,2 0,2 0 3,6 1,2 2,4 Ikke fordelt TS-krysningspunkt, holdeplasser Vegeiers bidrag til de ulike prosjektene er beregnet i forhold til de årlige andelene som fylkeskommunen og kommunene bidrar med. Fylkeskommunens andel er 53 mill kr årlig, og fordeling av de kommunale andelene er følgende: Fordeling av kommunal andel % av befolkning Årlig andel (mill.kr) Porsgrunn 38 6,8 Skien 58 10,4 Siljan 4 0,7 Sum total

18 4 Beskrivelse av prosjektene og vurdering av måloppnåelse Prosjektomtalene nedenfor er basert på tilgjengelig kunnskap i dag. Undervegs i planprosessene vil prosjektene som ikke er ferdig planlagt i dag detaljeres med hensyn til geografisk avgrensning, mulige løsninger og alternative kostnader. 4.1 De store vegprosjektene 1. Rv36 Skyggestein-Skjelbredstrand Prosjektet er viktig for bedre framkommeligheten for næringstrafikken. Reguleringsplanen for strekningen ble godkjent Gjeldende reguleringsplan er revidert, har vært utlagt til offentlig ettersyn og er oversendt Skien kommune til behandling. Endelig reguleringsplanvedtak forventes 4. juni Økonomi Det ble gjennomført Anslag (detaljert kostnadsberegning) av prosjektet Etter regional kvalitetssikring er kostnadsrammen for prosjektet satt til 566 mill.kr (2015-kr). Det presiseres at vi først kjenner de mer detaljerte kostnadene for prosjektet når anbudsprosessen overfor entreprenørene er gjennomført. Framdrift Prosjektering av veg med tilhørende konstruksjoner er i gang, og utføres i all hovedsak i egenregi i Statens vegvesen. Byggeplan og anbudsdokumenter er forutsatt ferdigstilt før sommeren Forutsatt at nødvendige midler stilles til disposisjon, vil anlegget kunne startes opp høsten Byggetid anslås til to år. Næringstransporten slipper å bruke Brekkasvingene når ny veg åpnes i 2018/19 18

19 2. Fv32 Gimlevegen-Augestadvegen Prosjektet er viktig for å bedre framkommeligheten for næringstrafikk og buss. Reguleringsplanen ble godkjent i Porsgrunn kommune 4. april Arbeidet med Fv32 Gimlevegen-Augestadvegen er forutsatt utført i to hovedentrepriser: Totalentreprise basert på konkurransepreget dialog på løsmassekulverten Utførelsesentreprise med enhetspriskontrakt på den resterende strekningen. Den konkurransepregede dialog ble avsluttet i desember Fire entreprenører deltok, og alle fire ble i januar 2015 meddelt at de er med videre. De fire er: AF Gruppen Norge AS, Implenia Norge AS/Ed Züblin AG (arbeidsfellesskap), NCC Construction AS og Veidekke Entreprenør AS. Konkurransegrunnlaget for den etterfølgende totalentreprisen er klargjort, og vil bli sendt ut til entreprenørene så snart Regjeringen har fremmet proposisjonen for Bypakke Grenland for Stortinget og det er gitt tillatelse til å lyse ut anbudet. Konkurransegrunnlaget for den delen av prosjektet som skal lyses ut som utførelsesentreprise, bearbeides fortsatt. Utlysning av denne entreprisen er forutsatt først når vi har valgt entreprenør for totalentreprisen. Økonomi Løsning med løsmassekulvert til en kostnad på ~ 500 mill.kr (2013-kr) ble valgt da reguleringsplanen ble godkjent. Det ble gjennomført et nytt Anslag (detaljert kostnadsberegning) av prosjektet Etter regional kvalitetssikring er kostnadsrammen for prosjektet nå satt til 566 mill.kr (2015-kr). Økningen skyldes en noe endret vurdering av markedsituasjonen samt generell prisjustering. Det presiseres at vi først kjenner de mer detaljerte kostnadene for prosjektet når anbudsprosessen overfor entreprenørene er gjennomført. Framdrift Forutsatt at Stortingsproposisjonen for Bypakke Grenland blir behandlet i juni 2015, forventes anleggsstart på totalentreprisen omkring årsskiftet 2015/2016. Anleggsperioden er vurdert til omkring to år. Det medfører at anlegget i beste fall vil kunne ferdigstilles omkring årsskiftet 2017/2018 Lillelvkrysset skal erstattes med ny vegløsning som ferdigstilles innen

20 4.2 Prosjekter i Skien sentrum 3. Skien jernbanestasjon Nylende Opprusting av stasjonsområdet med økt tilrettelegging for gående og syklende, holdeplasser og sykkelparkering samt generell opprydding av adkomst- og parkeringsareal. Tiltaket vil bidra til mer attraktive forhold for kollektivreisende med buss og tog, bedre trafikksikkerhet for alle trafikanter og et universelt utformet stasjonsområde med tilhørende adkomst. En opprydding i området vil også bedre fremkommeligheten for næringstrafikken. 4. Fv. 44 Mælagata-Aalsgate-Gjerpensgate Omlegging av del av fylkesveg 44 fra Mælagata til Amtmand Aalls gate. Sammenhengende gang- og sykkelveg etableres på vestsiden av Mælagata og Amtmand Aalls gate og langs Gjerpens gate til jernbanestasjonen. Mælagata stenges for gjennomkjøring. Tiltaket bidrar til økt framkommelighet for gående og syklende og sikrere forhold for alle trafikantgrupper. 5 og 6. Landmannstorget Etablering av nytt kollektivknutepunkt med gateterminal som øker kollektivkapasiteten og gir bedret trafikkflyt, trafikksikkerhet og tilgjengelighet. Landsmannstorget er også et viktig byrom i Skien sentrum, og på dagens torg skal det etableres park og mulig et publikumsrettet bygg. Prosjektet innebærer en betydelig opprusting av Telemarks største kollektivknutepunkt med over påstigninger i året. Tiltakene vil gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt og ferdes og oppholde seg som myk trafikant i byen. Samtidig kan det bidra til at sentrum blir mer attraktivt som etableringssted for boliger og næringslivet. 7. Torggata Opprusting av gate med bymiljøtiltak og fremkommelighetstiltak for gående, syklende og buss. Torggata er del av hovedrute for sykkel gjennom Skien sentrum, og definert som lokal rute i plan for myke trafikanter. Tiltaket berører mange, og vil bidra til økt framkommelighet, universell utforming og trygghet for myke trafikanter. Tiltaket må ses i sammenheng med løsninger for Landmannstorget og Rådhusplassen og utforming av øvrig hovedrute for sykkel gjennom Skien sentrum. 8. Mælagata (Slemdalsgate - Schweigaardsgate) Utvidelse av fortau på vestsiden av Mælagata og bygging av nytt fortau på østsiden (ca 290 m). Utbedring av uoversiktlig kryss og etablering av opphøyd fotgjengerkryssing med forsterket belysning. Mælagata er definert som arm hovedrute for sykkel og lokal rute i plan for myke trafikanter. Sammen med omlegging av fv 44 og stenging av Mælagata for gjennomfartstrafikk vil tiltakene bidra til økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. 9. Kverndalen Opprusting av gågata med tilrettelegging for gående og syklende, universell utforming og bymiljøtiltak. Strekningen er del av hovedrute for sykkel gjennom Skien sentrum, og 20

21 er definert som lokal rute i plan for myke trafikanter. Tiltaket bidrar til å styrke gangforbindelsen mellom Skien stasjon og Landmannstorget/bysentrum. 10. Bryggevannet rundt Etablering av sammenhengende gang og sykkelforbindelse rundt Bryggevannet. Prosjektet består av mange delprosjekter: bru over Damfossen, forbindelse over Smieøya, promenade langs Mølla, forbindelse over laksetrappa, forbedringer ved Bryggeparken, promenade gjennom Skien Brygge, gangforbindelse og park i Klosterhavna, promenade Klosterøya øst. Strekningen Fiskeslepet - Tollboden - Jernbanebrygga er en del av hovedrute for sykkel, og definert som lokal rute i plan for myke trafikanter. Prosjektet vil gi økt fremkommelighet for mange gående og syklende og bidra til et mer attraktivt og levende byområde. Prosjektet er prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt». 11. Klosterøya Jernbanebrygga Etablering av gang-/sykkelbru er en viktig delstrekning av den sammenhengende gangog sykkelvegen Bryggevannet rundt. Brua bidrar til bedre sammenheng og effektiv forbindelse mellom to sentrale utviklingsområder i Skien sentrum. Prosjektet vil gi økt fremkommelighet og attraktivitet for myke trafikanter og har stort potensial for økt andel miljøvennlige reiser. Brua vil ha betydning for framtidig byutvikling og ha samfunnsnytte i lang tid. Prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt» 12. Rådhusplassen Bryggeparken Utarbeidelse av en mulighetsstudie for fremtidig trafikkløsning fra rundkjøringa til og med Møllebrua. Prosjektet skal belyse muligheter for å knytte det opprinnelige bysentrum med de nye utviklingsområdene langs elva og gi grunnlag for å ta beslutning om videre utvikling av området. Alternative trafikkløsninger, prioritering av trafikantgrupper og fysisk utforming må vurderes i lys av konsekvensene dette vil få for trafikksituasjonen i sentrum. Prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt» Gang-/sykkelbrua mellom Klosterøya og Jernbanebrygga er en viktig del av «Bryggevannet rundt» og skal planlegges nærmere i 2016/17 21

22 4.3 Prosjekter i Porsgrunn sentrum Prosjektene nedenfor sees i sammenheng og løsningene som velges er avhengig av gatebruksplanen for Porsgrunn sentrum og alternativene som vurderes i pågående utredning: Fv. 356 (Linaaesgate)-PP-krysset Fv. 32 Sverresgate-Hovenggata Fv. 356 Raschebakken-Brugata Rv. 36 Bjørnstad - Frednesbrua - sentrumstunellen - kobling til fv Fv. 356 (Linaaesgate)-PP-krysset Tiltaket skal utbedre veglenken (Linaaesgate) inn mot vegkryss vest for Porsgrunnsbrua og utforming av PP-krysset. Krysset skal strammes opp og gis bussprioritering, bedre løsninger for syklende og gående, og en trafikksikker kryssing av tilgrensende gater. Tiltaket ses i sammenheng med gatebruksplan for Porsgrunn sentrum og målsetting om å redusere trafikkmengden over Porsgrunnsbrua, Franklintorget og gjennomfartstrafikk i sentrum. System for tilfartskontroll i Linaaesgate vurderes. Tiltaket bidrar til økt fremkommelighet for kollektiv, bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper og bedre attraktivitet for syklende og gående. Tiltaket er en del av et overordnet vegsystem og har betydning for hele regionen, samtidig som tiltaket er viktig for Porsgrunn sentrum sett i et bymiljøperspektiv. 14. Fv. 32 Sverresgate-Hovenggata Omforming av vegstrekningen til bygate sett i sammenheng med ny fylkesveg 32 Gimlevegen-Augestadvegen og behov for å bedre fremkommeligheten for buss gjennom Porsgrunn sentrum. Det skal vurderes nytt gateprofil med bygatekvaliteter, bussprioriterte løsninger, trygge fotgjengerkryssinger og utbedring av kryss. Tiltaket har stor betydning for opplevelsen av Porsgrunn sentrum i et bymiljøperspektiv og mål om økt fremkommelighet for kollektivtrafikk. Valg av løsninger må ses i sammenheng med gatebruksplanen for Porsgrunn sentrum og pågående utredninger. Tiltak i Sverresgate kan sannsynligvis gjennomføres raskere enn i Hovenggata, med hensyn til trafikkavvikling og bygging av nytt lillelvkryss. 15. Fv. 356 Raschebakken-Brugata Fremkommelighetstiltak for buss. Det vurderes nytt lyskryss ved Skippergata og kollektivfelt i Raschebakken. Utforming av tiltaket ses i sammenheng med gatebruksplan for Porsgrunn og valg av traseer for buss, utviklingen av nedre bydel med ny kryssutforming i Brugata (shared space på Franlintorget). Tiltaket er en viktig del av overordna vegnett og har stor regional betydning. 16. Rv. 36 Bjørnstad - Frednesbrua - sentrumstunellen - kobling til fv. 32 Gjennomføring av tiltak for framkommelighet for næringstrafikk og kollektiv. Det kan innebære kapasitetsøkning på Rv. 36 fra Bjørnstad til Frednesbrua, med kobling til Fv 32 via sentrumstunellen. Tiltakene sees i sammenheng med målet om redusert trafikkmengde over Porsgrunnsbrua og forbedret fremkommelighet for kollektivreisende, syklende og gående i sentrum. Aktuelle tiltak på det overordna vegnettet er under utredning. 22

23 17. Fv. 32 gangveg Lilleelva Etablering av gangveg langs Leirkup under bruer for ny fylkesveg/jernbane/hovenggata med universelt utformet forbindelse til Lilleelvgate og sentrum. Tiltaket vil gi en direkte og effektiv gangforbindelse og bidra til økt fremkommelighet, attraktivitet og trafikksikkerhet for gående mellom bydelene og bysentrum. 18. Storgata fra Reynoldsparken Osebro Bymiljøtiltak med prioritering av gående og syklende i form av utvidelse av fortau, universell utforming, oppstramming av vegkryss, benker og belysning. Strekningen er del av hovedrute for sykkel gjennom Porsgrunn sentrum, lokal rute i plan for myke trafikanter og en viktig forbindelse mellom byen og boligområdene nord og nordøst for sentrum. Tiltaket bidrar til økt attraktivitet, framkommelighet og trygghet for gående og syklende. 19. Vestsida Porsgrunn sentrum nord Gang-/sykkelbru mellom Vestsida og nordre del av Porsgrunn sentrum. Brua vil knytte bydelene tettere sammen og gi økt framkommelighet og attraktivitet for gående og syklende. Strekningen er klassifisert som en arm av hovedrute for sykkel. Brua vil gi en effektiv tverrforbindelse i bystrukturen, øke tilgjengeligheten i nærmiljøet og redusere reisetiden mellom målpunkt for gående og syklende. Tiltaket vil gi samfunnsnytte i lang tid, ha betydning for framtidig byutvikling og attraksjon og bidra til økt andel miljøvennlige reiser. Prosjektet er prioritert av Porsgrunn som «kommunalt prosjekt» i henhold til politisk vedtak. Gang-/sykkelbru mellom Vestsida og Porsgrunn sentrum nord skal utredes i

24 4.4 Prosjekter i resten av bybåndet 20. Bussholdeplasser Oppruste holdeplasser med universell utforming. Tiltaket vil bidra til et mer tilgjengelig og universelt utformet transportsystem og gjøre forholdene mer attraktive for kollektivreisende. 21. Trafikksikkerhetstiltak Etablere intensivbelysning og universell utforming av fotgjengerkryssinger, samt utbedre ulykkesbelastede vegkryss. Tiltakene vil bidra til tryggere og bedre framkommelighet for myke trafikanter. I perioden er det satt av midler til utbedring av ca 30 kryssingspunkt. Gs-veg/promenade langs elva I handlingsprogrammet for prioriteres planlegging og opparbeidelse av delstrekninger pa østsiden av elva. I tillegg utbedres eksisterende turvegstrekninger slik at disse gis økt framkommelighet og tilrettelegging. En sammenhengende forbindelse langs elva vil framsta som et attraktivt supplement til hovedruter for sykkel som følger trafikkert veg. En opparbeidet turveg vil gi samfunnsnytte i lang tid, ha betydning for framtidig byutvikling og bidra til økt attraksjon for byomra det. 22. Osebakken Planarbeid for flere korte strekninger som mangler fremkommelighet og hindrer etablering av en sammenhengende promenade/turveg. 23. Borgestadjordet Borgestadholmen Planarbeid for opparbeidelse av turveg pa nedsiden av Borgestadjordet og langs kanalen ved Borgestadholmen. Byggeplan skal sees i sammenheng med framtidig turveg gjennom omra det «Osebakken park». 24. Menstad Tilrettelegging av midlertidig trasé gjennom transformasjonsområde som i dag er stengt for allmennheten. 25. Bøle-Follestad Utarbeidelse av mulighetsstudie for strekninger som belyser alternativ utforming og kostnader. Mulighetsstudien skal gi innspill til prioritering av tiltak fra Bøle og Lahelle Oppgradering av allerede eksisterende strekninger med vekt på universell utforming i form av nytt dekke, benker, belysning, osv. De eksisterende gs-vegene langs elva har varierende standard og noen skal oppgraderes i

25 27. Gulsetringen (Strømdal - Vadrette) Etablering av ensidig gang- og sykkelveg langs Gulsetringen fra Strømdal til Vadrette (ca 700 m). Tiltaket bedrer framkommelighet og trygghet for myke trafikanter Prosjektet er prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt». 28. Århus bru Utredning av trafikale konsekvenser ved etablering av Å rhus bru og vurdering av trafikantnytten av prosjektet. Utredningen skal danne grunnlag for reguleringsplan. Prosjektet er prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt». 29. Rv. 36/Fv. 59/Fv. 48 Telemarksvegen Ulefossvegen Bjørntvedtvegen Fremkommelighetstiltak for buss på strekninger som i dag har store forsinkelser og mange passasjer. Det vurderes også tiltak for gående og syklende. I perioden skal det først gjennomføres en utredning som grunnlag for mer detaljert planarbeid. 30. Rv. 36/Fv. 59 Tuftekrysset Tiltak som bidrar til økt trafikksikkerhet og fremkommelighet. Planlegging og gjennomføring av aktuelle tiltak for myke trafikanter vurderes i sammenheng med utbyggingen som er under planlegging i omra det. 31. Rv. 36 Menstadbrua vest Fremkommelighetstiltak for buss i form av kollektivfelt i begge retninger inn mot rundkjøring. Tiltaket ma vurderes videre og det kan være aktuelt a sette i gang planarbeid i perioden Rv. 36 Porsgrunnsveien (Østre Buktenveg - Østre Lensmannsdalen) Bygging av fortau (270 m) pa østsiden av riksvegen. Strekningen er del av hovedrute for sykkel. Tiltaket sikrer sammenheng ved at det fyller ut manglende fortaustilbud pa østsiden av riksvegen. Fortauet vil bidra til økt fremkommelighet og trygghet for myke trafikanter ved at det gir et tosidig tilbud langs en sterkt trafikkbelastet veg. Dette gir ogsa bedre fremkommelighet for næringstrafikken. 33. Rv. 36 Porsgrunnsveien (Raset - Goberg) Bygging av nytt fortau (270 m) pa østsiden av rv 36. Strekningen er del av hovedrute for sykkel. Tiltaket sikrer sammenheng og økt trafikksikkerhet ved at det fyller ut manglende fortaustilbud pa østsiden av riksvegen, og gir et tosidig tilbud langs en sterkt trafikkert veg. Dette gir ogsa bedre fremkommelighet for næringstrafikken. 34. Rv. 36 Raset Utbedring av dagens kryss. Tiltaket vil redusere kø-problematikk og bidra til økt framkommelighet for næringstrafikk fra Raset. Prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt» 35. Bedriftsveien (Stabburet - Hagebyveien) Bygging av gang- og sykkelveg langs Bedriftsvegen fra Stabburet til Hagebyvegen (ca 550 m), samt tilrettelegging av holdeplasser med universell utforming. Bedriftsvegen er skoleveg, og er generelt en viktig forbindelse for syklende og gående. Tiltaket bidrar til 25

26 økt sammenheng og trafikksikkerhet ved at det fyller ut manglende fortaustilbud langs en strekning med høy trafikkmengde, inklusiv tungtransport. Tiltaket bidrar til bedre fremkommelighet for næringstrafikken. Det prioriteres for gjennomføring i 2016 med forutsetning om at det kan gjennomføres innenfor gjeldende reguleringsplan. Prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt». 36. Fv. 49 Klyveveien (Kongerødveien - Hulkaveien) Bygging av fortau langs fylkesvegen fra Kongerødvegen til Hulkavegen (ca 450 m). Tiltaket sikrer sammenheng og økt trafikksikkerhet ved at det fyller ut manglende fortaustilbud langs vegen. Dette gir også bedre fremkommelighet for næringstrafikken. Prioritert av Skien som «kommunalt prosjekt» 37. Fv. 32 Borgestad sentrum Ombygging av eksisterende fortau til gang- og sykkelveg og sanering av aktuelle avkjørsler. Strekningen er del av hovedrute for sykkel. Tiltakene vil bidra til økt sammenheng, framkommelighet og trygghet for myke trafikanter pa en strekning med høy trafikkmengde. Dette gir ogsa bedre fremkommelighet for næringstrafikken. 38. Fv. 32 Menstadbrua Øst Etablering av kollektivfelt inn mot rundkjøring i nordga ende retning og utvidelse av rundkjøring. Tiltaket vil redusere forsinkelser pa en strekning med mange passasjer og høy trafikkmengde. 39. Fv. 32 Bølevegen Fremkommelighetstiltak for myke trafikanter, kollektiv og næringstrafikken. Aktuelle tiltak fra Menstadbrua til rådhusplassen i Skien vurderes i pågående utredning som grunnlag for videre planarbeid. Aktuelle fremkommelighetstiltak langs Bølevegen skal vurderes og detaljplanlegges de neste årene 26

27 40. Fv. 32 Hammerkrysset-Hovenga Utbedring av dagens fortau til en gs-løsning som gir bedre framkommelighet og trygghet for ga ende og syklende. Etablering av tryggere fotgjengerkryssing, sanering av avkjørsler og ny adkomstveg til boliger pa østsiden av fylkesvegen. Strekningen er del av hovedrute for sykkel og har høy trafikkmengde. Tiltaket vil bidra til økt framkommelighet og trafikksikkerhet for myke trafikanter, kollektiv- og næringstrafikken. 41. Fv. 356/Fv. 32 Jernbanegata-Vallermyrvegen Fremkommelighetstiltak for buss. Tiltaket vil bidra til økt punktlighet for bussene og mer attraktive forhold for reisende med kollektiv. 42. Rv. 36 Klevstrand-Skrapeklev Etablering av sammenhengende forbindelse for ga ende og syklende langs vestsiden av rv. 36. Strekningen er del av hovedrute for sykkel og tiltaket vil bidra til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Strekningen er skoleveg og har høy trafikkmengde. 43. Fv 30 Nystrandvegen Etablering av sammenhengende forbindelse for ga ende og syklende langs Nystrandvegen som fungerer som omkjøringsveg for E18. Strekningen er skoleveg og tiltaket vil bidra til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. 44. Rv. 354 Setrevegen-Breviksbrua Parsell1: Bygging av gang og sykkelveg fra Sætrevegen til Furulund og reduksjon av to kjørebaner til en i sydga ende retning mot Brevikstunellene. Parsell 2: Utbedring av fortau igjennom tunellene til 2 meters bredde og utbedring av belysning. Tiltaket bidrar til bedre sammenheng, framkommelighet og trygghet langs hovedrute for sykkel, og bidrar til økt trafikksikkerhet for myke trafikanter gjennom tunnel. Prosjektet har ikke like stort potensial for økt andel ga ende og syklende som tiltak mer sentralt i byba ndet, men prioriteres i 2016 siden strekningen er planlagt og mulig a igangsette. 4.5 Prosjekter i Siljan 45. Fv. 32 Holtesletta-Heivannet Bygging av 1,4 km gs-veg langs fylkesveg mellom Holtesletta og Heivannet. Prosjektet har ikke tilsvarende potensial for økt andel ga ende og syklende som prosjekt innenfor byba ndet. Det prioriteres likevel i perioden da det har stor betydning lokalt og ferdigstilte planer foreligger. Tiltaket vil bidra til økt fremkommelighet og trafikksikkerhet for ga ende og syklende langs fylkesvegen. 46. Snurråsen Etablering av snuplass og holdeplass for buss. Tiltaket vil bidra til mer attraktive forhold for kollektivreisende. 47. Siljan sentrum Etablering av nytt kollektivknutepunkt i Siljan sentrum. Tiltaket vil bidra til mer attraktive forhold for reisende med kollektiv. 27

28 28