Adferd i truende situasjoner
|
|
- Einar Mikalsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Adferd i truende situasjoner Helge Waal Kurs i akuttmedisin Diakonhjemmet
2 Innhold Å være vanskelig Noen erfaringer Truende situasjoner God og dårlig takling Truende atferd i samspillsperspektiv Reaksjon og motreaksjon overføring? Forebygging voldsrisikovurderinger Noen instrumenter Kjernepunktene Noen råd HeW 2
3 Å være vanskelig Ikke motivert Ustabil, upålitelig, intrigant Impulsiv, aggressiv, voldelig Lite appellerende, frastøtende Dyp rusmiddelavhengighet - sprøytenarkoman Tidlig skadd, utilgjengelig Psykiatrisk - uforståelig Kriminell, asosial, farlig Svekket, syk, hjelpeløs HeW 3
4 Truende adferd Habituell Instrumentell Kontrollsvikt kaotisk, opprørt Fortvilet følelsesstyrt Aggresjon Reaktiv - situasjonsbetinget Psykotisk indredominert Rusbetinget
5 Økende problem? Utelivet Sosialtjenesten Legevakten Legekontoret Sykehuset Somatisk akuttavdelingen Psykiatrisk aktuttavdeling Andre avdelinger
6 «Kule egget litt?» Økt ja, men hvor mye Våre egne bidrag angstnivå Travelhet og utålmodighet For lite toleranse For mye toleranse Normalforventningens betydning
7 Noen erfaringer SKN Hov i Land Den forbitrete legesønnen Den krenkete partneren Den rusete vaktpasientene Psykiatrisk legevakt En sint permisjonspasient Rusmiddelbehandling Pasienten som ikke får det han vil ha
8 Fellestrekk truende situasjoner (?) Aggresjonsutbrudd Krenkethet Asymmetrisk interaksjon Lite instrumentell aggresjon Habituell Trussel om selvskade Avmaktsposisjon Skyldindusering Passiv aggresjon
9 God og mindre god takling Mindre god Vekke sinne, krenke, bestemme Ble skremt, styrt, unnvike Forsøke å lure, utsette, avvise Gode alternativer Tilpasse til situasjon og interaksjon Være tydelig og forutsigbar Ta opp vanskelige forhold i trygge situasjoner
10 Atferd og samspill Alle interaksjoner har minst to parter Legen Forventninger, selvfølelse, trygghet, dagsform, kompetanse, One up; status, lønn, trygghet Pasienten Hjelpebehov, underlegenhet, frustrasjon, klientatferd One down; Lav status, sosiale tjenester, utrygghet, behov for å hevde seg- unngå negative følelser
11 Reaksjon - overføring Legen og pasienten Reaksjon på handlinger Reaksjon på holdninger Reaksjon på beslutninger Medbrakt erfaring av overgrep Tidlige relasjonsbrudd, skuffelser, tilknytting Opplevelse av verden og fremtiden
12 Forebygging - situasjonsvurdering Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst www//sifer.no Institusjonsvold: Promoting Risk Intervention by Situational Management (PRISM) 21 situasjonsbetingete risikofaktorer 1. Innhenting av informasjon 2. Vurdering av risikofaktorer 3. Risikoscenarioer 4. Prioriteringer 5. Strategier for risikointervensjon 6. Formidling av risiko
13 Forebygging individfaktorer www//sifer.no/verktoy/ HCR-20 (20 ledd: 10 for fortid, 5 for nåtid og 5 for fremtid) Brøset Violence Checklist (BVC) 6-punkts sjekkliste for kortsiktig perspektiv (24-timer) V-RISK spørsmål skåres nei, kanskje, ja, vet ikke
14 V-RISK Tidligere og/eller aktuell vold 2. Tidligere og/eller aktuelle trusler 3. Tidligere og/eller aktuelt rusmisbruk 4. Tidligere og/eller aktuell alvorlig psykisk lidelse 5. Personlighetsforstyrrelser 6. Mangler innsikt i sykdom og/eller atferd 7. Mistenksomhet 8. Viser manglende innlevelse (empati) 9. Urealistisk planlegging 10. Fremtidige stress-situasjoner Samlet vurdering: LAV, MODERAT, HØY VIDERE TILTAK?
15 Beskyttelsesfaktorer Indre faktorer 1.. Intelligens 2. Trygg tilknytting i barndommen 3. Empati 4. Mestring 5. Selvkontroll 6. Arbeid 7.Fritidsaktiviteter 8. Økonomistyring 9. Motivasjon 10. Holdning til autoriteter 11. Livsmål 12. Medisinering 13. Sosialt nettverk 14. Parforhold 15. Hjelpeapparatet 16. Bosituasjon 17. Ekstern kontroll Ytre faktorer
16 Kjernepunktene Tidligere vold/trusler Situasjonsbetinget eller habituell Impulskontroll Personlighet Psykisk lidelse ( Rusmiddelbruk (NB) Type Intoksikasjonsgrad Abstinens
17 ÅRSAKER Genetiske forhold - sårbarhet arvelige personlighetstrekk - impulskontroll hyperaktivitet fødselsskader Tidlige relasjonsskader/vansker Sosial arv og traumer Paranoide tilstander Gjentatt negativ læring - multisystemisk læringsmodell (Patterson) Atferdsvansker - negative sirkler - dyssosial utvikling - miljøtilknytting - karriere HeW 17
18 KONSEKVENSER Opplevelse av dyssosial verden, Negativ karriere Skader, svekkelser og sykdommer PTSD Hjerneskader Hjelpeløshet Bitterhet, sinne og fiendskap HeW 18
19 Noen råd Eksempler Den paranoid schizofrene med ladet pistol Mannen som fortalte om ustyrbar voldstendens Mannen som var så farlig Repeterende konflikt og håpløshet
20 Noen råd II Mange er redde, føler seg avmektige Play one down: «Jeg er ikke farlig, jeg», «det er ikke sikkert jeg kan være til så mye hjelp», «kanskje er dine problemer for vanskelige for meg» Mange er krenkbare Unngå negativ formidling, nedvurdering eller avvisning: «Jeg ønsker å være til nytte, men kanskje jeg ikke kan» «Reglene er slik og jeg kan ikke bryte dem», «Unngå inntrykk av at pasientens problemer ikke er viktige» «Jeg ser at du har det vanskelig og vil gjerne hjelpe men er ikke sikker på at jeg kan løse slike vansker»
21 Noen råd III Mange har depresjon og svartsyn Prøv å finne noen problemelementer som kan bedres. Let etter konkrete, avgrensete vansker hvor man kan gjøre noe nyttig tiltak med kort perspektiv Formidling av langsiktig håp. «Jeg har sett andre som har fått det bedre etter en tid» «Jeg vet du har det vanskelig nå men også at tiden kan lege noen sår». Mange har habituell eller lite bevisst trusselsatferd Spør om utsagnene o.l er ment som trusler. «Betyr dette at du vil skade meg?» «Er det slik at du vil skade meg om jeg ikke kan gjøre som du ønsker». Tydeliggjør: «Jeg blir faktisk urolig når du. Det er vanskelig å være en god lege når jeg er engstelig»
22 Noen råd IV Mange situasjoner kan eskalere unødig «Kan du ikke sette deg. Da hører jeg deg bedre, ser jeg deg bedre, blir jeg roligere» «Det er veldig fint om du kan snakke litt lavere. Da skjønner jeg deg bedre, da blir ikke de andre pasientene så urolige» Enkelte pasienter er vant til å bruke press og latente trusler - ansvarliggjøring «Tenker du at sjansene for hjelp er større om du gjør meg redd» «Det er ikke mulig å behandle deg om du ikke kan la meg få tenke og beslutte uten press» «Til syvende og sist må jeg og vil jeg arbeide som en god lege. Jeg må beslutte behandlingen er beste legeskjønn»
23 Noen råd V Noen situasjoner bør unngås Pasienter med kjent voldsanamnese behandles helst ikke alene Det kan være fornuftig å formidle til pasienten på forhånd at erfaring tilsier vansker uten støtte Unngå halvsannheter eller unnvikelser særlig slike som pasienten kan gjennomskue Noen situasjoner bør ha klare rammer Forhåndsavtalt ramme og målsetting, Forutsetning om fravær av rusmiddelinntak Avtalt tiltak om pasienten truer eller skremmer Ikke sitt mellom pasienten og døra og ikke slik at pasienten kan stenge. Fornuftig med tilkallingsmulighet
24 Til syvende og sist De aller fleste er tilsnakkelige og ønsker hjelp De aller fleste ønsker å oppføre seg ordentlig De aller fleste respekterer en lege som har tydelig grenser De aller fleste setter pris på en lege som formidler ønske og å være til hjelp Folk flest nesten alle er ok å ha med å gjøre og resten har vanligvis med seg nederlag eller lidelser som kan håndteres om vi finner en adekvat tone.
Truende situasjoner. Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL. Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS
Truende situasjoner Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS Disposisjon Lovverk/direktiver/avtaler Risikovurdering Forebygging
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerVedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema
Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt
DetaljerFormidling av psykoseforståelse IIC
Formidling av psykoseforståelse IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post
DetaljerBedre føre var enn etter snar
1 Bedre føre var enn etter snar Hvordan være forberedt på å møte personer med psykisk sykdom og voldsproblematikk i en akuttsituasjon SAM, Gardermoen 20. 21.03.2012 2 Bakgrunn Pleieassistent i psykiatrien
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerHvordan utrede alvorlig psykisk lidelse og behandle pasienter vi ikke liker?
Hvordan utrede alvorlig psykisk lidelse og behandle pasienter vi ikke liker? Randi Rosenqvist OUS, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri Ila fengsel og forvaringsanstalt
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerPsykisk uhelse i fengselspopulasjonen
Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen hvorfor angår det i liten grad samfunnet? Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri
DetaljerForebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerMiljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon
Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon (Eller; bruk av makt og i miljøterapien) (Eller; omsorg vs. kontroll) olelillevik@gmail.com Makt, tvang og vold som fenomen Miljøterapeutisk forebygging
DetaljerMOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder
MOBBING I BARNEHAGEN Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull
DetaljerKonfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen
Konfliktdempende kommunikasjon Den krevende dialogen Målet for dagen!!! Øke bevisstheten rundt egen fremtreden og holdninger i møte med alle mennesker. Barn som voksne!! Få en forståelse av at bruk av
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!
Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage! Programmet Presentasjon av de ansatte Årsplan og praktisk info Transponder app «Snakke» Psykologisk førstehjelp Bygge selvfølelse i en travel hverdag
DetaljerTrinn 1: Innsamling av opplysninger
Arbeidsskjema Kevin S. Douglas, Stephen D. Hart, Christopher D. Webster, & Henrik Belfrage 2013 by the Mental Health, Law, and Policy Institute, Simon Fraser University Trinn 1: Innsamling av opplysninger
DetaljerMiljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder
Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og
DetaljerIvaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland
Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerGod helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad
God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerTilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no
Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!
Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage! Programmet Presentasjon av de ansatte Årsplan og praktisk info Transponder app «Snakke» Psykologisk førstehjelp Bygge selvfølelse i en travel hverdag
DetaljerSTAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN
STAVANGER 14.12.2016 FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN E JORDMORDAG PROGRAM 09.00-11.30 Kunnskap om vold 11.30-12.15 LUNSJ Bryt voldsarven 12.15-15.00 Kasus RISIKO Jordmor sin
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerManual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju
Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerTIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)
TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE A N N E E. L U N D H PPT RESILIENS Oversatt som «spenst», «elastisitet» Tilpasning til stress, tragedier og belastninger Det å kunne klare seg bra på tross av negative/vonde
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerKorleis handtere vanskelige /trugande pasientar?
Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige
DetaljerHvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og
Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved
DetaljerSAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger
DetaljerPROSEDYRE VED BEKYMRING
PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerVEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID
VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen
DetaljerVurdering av risiko for voldelig atferd
IS-9/2007 Rundskriv Vurdering av risiko for voldelig atferd - bruk av strukturerte kliniske verktøy Heftets tittel: Vurdering av risiko for voldelig atferd bruk av strukturerte kliniske verktøy Utgitt:
DetaljerOm å gå i psykoterapi
Til pasienter og pårørende Om å gå i psykoterapi Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. OM Å GÅ I PSYKOTERAPI Erfaring og forskning
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerHVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing
HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerS I P P. Spørreskjema om Personlighet
S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerDE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE
DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo Bryn skole 08.02.18 HVEM ER MOBBEOMBUDET? KJERSTIN OWREN, ansatt i 6 år fra 1. juni 2017 BAKGRUNN som
DetaljerVold mot eldre Verdighetskonferansen Kreativ Omsorg 2019
Vold mot eldre Verdighetskonferansen Kreativ Omsorg 2019 Presentasjon 26. mars Astrid Sandmoe, Forsker II (og sykepleier) Hvorfor fokus på vold mot eldre? Et minimalisert problem.. fordi det skjer sjeldent?
DetaljerMobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak
Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak v/ Leder PPT/psykolog Tormod Sandvik Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Mobbedommene Skolen skal sette inn tiltak til eleven har
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerTVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER
i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo universitetssykehus TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerVEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN
VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN Innhold: Rutiner: - Rutiner når bekymring rundt barn i barnehagen oppstår S.2 - Avtale etter bekymringssamtale/handlingsplan
DetaljerTrygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell
Trygg på jobb Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud NAFO Storefjell 25.4.2009 1 Hvem er dere? Arbeidssted? Spesielle ønsker? VIDEO Etikk og tvang Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerHva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.
AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerHvordan avdekker vi mobbing?
Hvordan avdekker vi mobbing? Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerINTROKURS. DEL IV: Selvhevdelse
INTROKURS DEL IV: Selvhevdelse Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet Angst/bekymring Søvn Grensesetting/selvhevdelse Starter opp igjen etter sommerferien (aug/sep.) Det oppfordres
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerPasientforløp. Å leve med livstruende sykdom
Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerSammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand
Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand Tvang tar tid, tvang er tid og tvangen er ikke over når man er ute av den formelle delen av den. Det er en tid man ikke har eierskap til. En tid som styres
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerSelvskading. Legevaktskonferansen i Sandes 2013. Psykiater Per Jonas Øglænd
Selvskading Legevaktskonferansen i Sandes 2013 Psykiater Per Jonas Øglænd 15 år fastlege og legevaktslege Stavanger 2 år på somatisk sykehus, SUS 15 år i psykiatrien, SUS og Jæren DPS Kunnskap om selvskading
DetaljerVold rettet mot ansatte i barnevernet
Vold rettet mot ansatte i barnevernet «Mentalt utslitt, skremt, redd, vegrer seg for å gå inn i nye situasjoner. Blir nervøs, stresset. Påvirker måten du jobber med saken på. Puncher feil og mange ting.
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerPersoner med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler
Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomorg.no Rosenqvist, 6.des 2013 1 Fengsel er ikke psykisk helsevern! Likevel: Ca 4000 senger
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
DetaljerERM Planen (Early Detection Plan)
Early Recognition Method (ERM) ERM Planen (Early Detection Plan) Pasient: Kontaktperson: Dato: 2015 Frans Fluttert,, Gunnar Eidhammer & Maria Knutzen. Alle rettigheter er forbeholdt. Ingenting i denne
Detaljer