Reguleringsplan for Rustmoen næringsområde - Endeleg behandling

Transkript

1 Nord-Fron kommune Politisk sak Reguleringsplan for Rustmoen næringsområde - Endeleg behandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 068/ Arne Skuterud Kommunestyret 068/ Egil Tofte Saksansvarleg Arkiv Arkivsaknr. 12/2058 Egil Tofte L12 Journalpost 16/5938 Vedlegg: 1 Plankart Alt B 2 Føresegner, utkast Planforklaring, utkast Samandrag - vurdering merknader 2. ettersyn docx Oppsummering av saka: Etter at forslaget til ny reguleringsplan for Rustmoen næringsområde nå har vore ute til andre gongs ettersyn, kan planen eigengodkjennast og blir nå lagt fram for endeleg behandling. Det blir tilrådd at planen blir vedteken i samsvar med alternativ B, men med ein del mindre vesentlege endringar. Bakgrunn for saka: Gjeldande reguleringsplan for Rustmoen grus- og industriområde vart vedteken Ei mindre endring av planen vart vedteke Det meste av grusen i området er nå teke ut. Derfor er det behov for å ajourføre planen og tilpasse denne til etterbruk for andre typar næringsverksemd. Etter at kommunestyret våren 2015 opna for ny reguleringsplan for Brynsmoen med mogleg grusuttak, er det stort behov for å få regulert fleire næringstomter på Vinstra. Areala i Rustmoen bør kunne bidra positivt i så måte. Kommunen varsla planstart Det kom 12 merknader. Planutvalet behandla saka i møte , sak PU-135/14. Planen vart sendt på fyrste ettersyn , med alternativ 1 og 2. Det kom 14 merknader. Planutvalet behandla saka på nytt i møte , sak 133/15. Andre ettersyn vart gjennomført , med planalternativ A, B og C. Det kom 11 merknader som er vurdert i vedlegg 4. Gjennom planprosessen har kommunen hatt samtalar med alle sentrale grunneigarar og næringsdrivande i planområdet. Innhald i planen: Slik planen nå er lagt fram, er planavgrensinga stort sett som i gjeldande plan frå 2000, men med ei lita utviding nord for E6-traseen. Planen legg til rette for at ein del av planområdet framleis kan nyttast til produksjon av grus og betong mm. Samtidig er det lagt stor vekt på å rydde areal og klargjera desse som nye næringstomter. Planen set av areal slik at Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap får utvida tomta for Rustmoen Miljøstasjon. Det er vist trase for

2 trygg og permanent veg til miljøstasjonen, veg 1. Vidare er det vist permanent trase for veg mellom Rustmoen og Lomoen, veg 2. Det er også sett av areal for ein varig kommunal deponiplass for snø og is frå rydda gater og plassar. Det hastar med å få gjort desse tiltaka. I føresegnene er det derfor sett reglar for rekkefølgje for når tiltaka skal bli gjennomført. I planen er det også sett av fleire areal for å sikre biologisk mangfald, eit stort og eit mindre areal for vern av kulturmiljø og eit areal til leik for Ruste barnehage. Barnetalspersonen si vurdering: Barnetalspersonen har ingen merknad til planen, jf. e-post av Miljøfagleg vurdering: Som vedlegg til planen er det utarbeidd eiga miljøfagleg utgreiing av Miljøfaglege vurderingar er også gjort i vedlegg 4. Landbruksfagleg vurdering: Den landbruksfaglege vurderinga går fram av pkt. 6 i vedlegg 4. Planfagleg vurdering: Eit vesentleg punkt i planen har vore å fastleggje endeleg trase for Lundebekken og veg 2 nordover i planområdet. Planen var ved fyrste ettersyn lagt ut med alternativ 1 og 2, som bl.a. viste ulike løysingar for dette. Ved andre ettersyn vart planen lagt ut med alternativ A, B og C, der skilnaden i trase for bekken og veg 2 på nytt var hovudpoenget. Fleire av partane har vist til ein avtale av der sentrale partar i området og kommunen vart samde om trase for både bekken og veg 2. Avtalen skulle bli gjennomført innan 2007, men dette har av fleire grunnar ikkje latt seg gjera, jf. vedlegg 4 pkt. 11 f). NVE har i 2015 stilt krav om (hatt motsegn om) at Lundebekken skal bli opparbeidd med 20 meters vegetasjonsbelte på kvar side. Dette er i strid med avtalen av Fullt ut kan avtalen derfor ikkje bli gjennomført. NVE foreslår i tillegg at alternativ C blir vald, eller krev (har motsegn om) at det blir stilt spesielle krav til opparbeiding dersom bekken blir lagt som vist i alternativ A eller B. Alternativ B er mest i samsvar med den løysinga som går fram av avtalen av Dette alternativet kan alle dei sentrale partane i planområdet slutte seg til, jf. vedlegg 4 pkt I saka her blir det derfor tilrådd at planen blir vedteken i samsvar med alternativ B, med det tillegget som NVE har kravd. Ved fyrste ettersyn viste alternativ 1 at vestre del av planområdet (eigedom 255/11) skulle bli regulert som i gjeldande plan frå 2000, dvs. til landbruk og kulturminne, mens alternativ 2 la til rette for å ta ut grus i dette området. Fylkesmannen hadde motsegn til at alternativ 2 vart vald dersom kommunen ikkje fekk utarbeidd ei konsekvensutgreiing om grusuttaket. For å unngå dette vart alternativ 2 ikkje lagt fram da planen vart lagt ut til andre ettersyn. Vestre del av planområdet (eigedom 255/11) vart her foreslått til landbruk og kulturminne. Våren 2015 vedtok kommunestyret å opne for grusuttak i Brynsmoen. Arbeidet med reguleringsplanen som skal leggje til rette for dette, er nå starta. Området Brynsmoen grensar inn mot eigedom 255/11. Arealet på eigedom 255/11 vil nå bli teke med i den nye planen for Brynsmoen. Ved andre ettersyn av Rustmoplanen, har det derfor kome forslag om å ta ut eigedom 255/11 av denne planen. Dette inneber at grensa for planområdet blir endra. I vedlegg 4 pkt. 9 a) er det konkludert med at det vil

3 krevja nytt ettersyn av Rustmoplanen dersom denne endringa blir gjort nå. Dette vil gjera at planen ikkje kan bli vedteken før hausten 2016, noko som er lite ynskjeleg. Det vil ikkje vera noko problem at Rustmoplanen nå blir vedteken med landbruk/kultur-minne på eigedom 255/11, mens det i Brynsmoplanen seinare blir vedteke ei løysing med grusuttak på eigedommen. Det vil da vera den sist vedtekne planen som gjeld. Den delen av Rustmoplanen som gjeld eigedom 255/11, må da bli oppheva når Brynsmoplanen blir vedteken. Fylkeskommunen, Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren har godkjend at tre av kulturminnene (kolgropene) i planområdet blir frigitt utan nærare arkeologisk undersøking. Samtidig blir to areal verna som kulturmiljø: eit areal med 16 kulturminne (kolgroper og delvis fangstgraver) aust i planområdet og eit areal med tre kulturminne (kolgroper) vest i planområdet (eigedom 255/11). Fylkeskommunen hadde ved fyrste høyring motsegn om at arealet lengst aust må omfatte like stort område som i planen frå Dette er følgd opp ved andre høyring. Ved andre ettersyn av planen var det regulert eit areal på tre daa som naturvern. Føremålet var særleg å leggje til rette levekår for to spesielle artar av sommarfuglar. Ved endeleg behandling av planen er det foreslått å ta ut dette området. I staden er det lagt opp til at leveområda for desse artane skal bli sikra i vegetasjonsområdet VS2. Slik planen nå er lagt fram, er det teke omsyn til alle motsegnene som er lagt fram ved fyrste og andre ettersyn. Det ligg derfor til rette for at planen kan eigengodkjennast. Gjennomføring av planen, økonomisk oppfølging: Ansvaret for å gjennomføre denne planen ligg i stor grad på private interesser, men også det offentlege ved kommunen og Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap har ansvar for avgrensa delar. Det er ønskjeleg at alle partar følgjer opp dette raskast mogleg. Privat ansvar: Dei private grusentreprenørane må ta ut dei restane av grus som planen legg opp til. Det er viktig at det ikkje blir liggjande att haugar/ryggar med lite drivverdig grus. Det vil skapa problem for etterbruken av areala. Grusentreprenørane må også rydde områda slik at desse blir gjort klare for etterbruk. For å få betre styring med dette, er det i reguleringsføresegnene innarbeidd reglar om rekkefølgje for dei ulike tiltaka. Grunneigarane for dei enkelte areala kan sjølv leggje til rette for etterbruk og ny næringsdrift på areala, og leige ut eller selja areala. Synspunkt som har kome fram i høyringsrundane tyder på at dei vil utvikle areala sjølv, og ikkje selja for eksempel til kommunen. Før areala blir opparbeidde, krev planen at det blir utarbeidd situasjons-plan som viser korleis det enkelte arealet skal nyttast, med internvegar, tomtedeling og andre detaljar. Situasjonsplanen skal godkjennast av kommunen. Næringsareala må opparbeidast ved veg, vatn, avlaup, straum. Lundebekken må leggjast i slik trase og sikrast på slik måte som reguleringsplanen definerer. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) sitt ansvar:

4 DMF har ansvar for å føre tilsyn med at grusuttaket blir følgd opp slik som reguleringsplanen definerer. Det inneber bl.a. at DMF skal få til opplegg for å avslutte og rydde opp i uttaksområda. Dette arbeidet er starta, men må nå følgjast opp. Kommunalt ansvar: Kommunen må opparbeide veg 1 og veg 2 og fullføre grunnkjøp i samband med desse vegane. Grunnkjøp for veg 1 og 2 utgjer ca. kr Opparbeiding av veg 1 og 2 til kommunal standard med grusdekke, antakast til ca. kr. 3 mill. Heile den kommunale vegen fram til Rustmoen miljøstasjon bør bli fullført snarast mogleg. Dersom det likevel skulle bli aktuelt for enkelte grunneigarar å selja til kommunen, bør desse areala blir opparbeidde som kommunale næringsareal. Kommunen må da kjøpe areal, utarbeide situasjonsplan og leggje til rette med nødvendig infrastruktur. Areala I/L1, 2 og 6 er da mest aktuelle. Grunnkjøp her kan utgjera ca. kr 4 mill. I tillegg kjem kostnader for opparbeiding. Den eller dei partane som opparbeider næringsareala langs Lundebekken, dvs. i område I/L7, må også ta ansvaret for å leggje om og sikre Lundebekken slik reguleringsplanen definerer. Kommunen må kjøpe eller leige tilleggsgrunn for å få stort nok areal til deponiområdet MD (det meste av arealet er kommunalt i dag). Det er også nødvendig at dette arealet blir tilrettelagt for den nye bruken. Kjøp av areal vil utgjera ca. kr Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap (MGR) sitt ansvar: MGR må få til avtalar med dei aktuelle grunneigarane om det utvida arealet dei i dag nyttar. For å utvide arealet sitt slik reguleringsplanen legg til rette for, må dei også få avtale om dette arealet. Eventuelt kjøp vil utgjera ca. kr Alle oppgitte kostnader er berekna ut frå gårdagens arealpris. Pris kan endras ut frå resultat av E6-skjønn, grunneigars vilje til sal og eksakt arealstørrelse. Rådmannsleiinga si vurdering: Det er stort behov for å få rydda og klargjort nye næringstomter i Vinstra-området. Det nye planforslaget for Rustmoen kan vera eit viktig bidrag. I tillegg har MGR ved fleire høve lagt stor vekt på at det nå hastar med å få lagt til rette ein trygg og permanent veg til miljøstasjonen. Dersom ein skal kunne realisere kommunale næringstomter slik det er skissert i saka, vil det vera nødvendig å prioritere inn økonomiske ressursar i eit framtidig budsjett. Det er for tida ikkje lagt inn nok midlar til grunnkjøp for veg og næringsareal i komande økonomiplanperiode Det vil derfor vera naturleg å ta med investeringskostnadene i budsjettarbeidet for Administrasjonssjefen viser til vurderingane ovanfor og legg saka fram for planutvalet med slik Innstilling: Planutvalet tilrår at kommunestyret gjer slikt vedtak:

5 1. Reguleringsplan for Rustmoen næringsområde blir eigengodkjend slik planen har vore lagt ut til andre gong ettersyn etter alternativ B, men med slike mindre vesentlege endringar: 1.1 Reguleringsføresegnene pkt. 6.1 blir supplert med slik formulering: Sikringstiltak mot flaum og erosjon langs Lundebekken skal bli gjennomført i tråd med plan av som er utarbeidd av Solvang og Fredheim AS og Notat nr. 1 oppdragsnummer frå Norconsult av Bygging langs Lundebekken eller bruksløyve kan ikkje bli gitt før desse tiltaka er gjennomført. I samband med at Lundebekken blir lagt om slik planen viser, skal det nye bekkelaupet bli utforma på ein tilfredsstillande vassdragsteknisk måte og som er basert på ein fagleg tilstrekkeleg dokumentasjon. 1.2 Reguleringsføresegnene pkt. 7.1 om kulturminne blir formulert slik fylkeskommunen har bede om. Dei automatisk freda kulturminna, kolgropene id , og kan fjernast utan vilkår om arkeologiske utgravingar. 1.3 I plankartet blir kolgrop id innarbeidd sør for område MS. 1.4 Arealet for naturvern i plankartet og pkt. 4.3 i føresegnene om naturvern blir teke ut, som i alternativ 1 og 2 ved fyrste ettersyn av planen. 1.5 Reguleringsføresegnene pkt c blir supplert med slik formulering: Eit unntak gjeld skråninga mot VS2 etter at grusen er teke ut i område I/L1. Her skal grusbakken ikkje påførast finmassar, men behaldast som grusbakke slik at området blir godt leveområde for sandsvaler og sommarfuglar. Kommunen kan utforme meir detaljerte reglar for korleis dette skal følgjast opp, jf. pbl 12-7 nr. 6 og Reguleringsføresegnene pkt. 3.1 blir supplert med slik formulering: I område VS2 er det registret sjeldne sommarfuglar. Arealet skal bli pleia slik at det blir gode levekår for dei registrerte artane, jf. pbl 12-7 nr. 6 og 9. Grusbakken skal ikkje bli tilført jord eller anna materiale, men skal bli oppretthalde som ein grusbakke og evt. vekse til med naturleg gras. Vegetasjon som veks opp skal haldast nede. Kommunen kan utforme meir detaljerte reglar for korleis dette skal følgjast opp, jf. pbl 12-7 nr. 6 og Reguleringsføresegnene pkt. 1.0 nr. i blir supplert med slik formulering om sykkelparkering: Industri, handverk, lager - 0,5 sykkelplass pr. 200 m 2 BRA 1.8 Reguleringsføresegnene pkt. 5 blir supplert med slik formulering:

6 Dette gjeld også stikkrenna for Lundebekken heilt sør i planområdet, i område FL I plankartet blir byggjegrensa på 50 meter frå midtlina i E6 teikna inn. 2. Reguleringsplan for Rustmoen grus- og industriområde av med endringar av blir oppheva samtidig som den nye planen blir vedteken. Administrasjonssjefen i Nord-Fron Arne Sandbu PU-068/ Behandling: Leiar tok opp spørsmål om behov for synfaring. Planutvalet vedtok å ikkje ha synfaring. Jan R. B. Øien la fram forslag om å endre planforslaget, slik at del av område L1 kan dyrkast. Forslaget fall med 2 mot 7 røyster. PU-068/ Vedtak: Innstillinga vart samrøystes vedtatt. KOM-068/ Behandling: Øyann Brandstad og Johan Rusthage tok opp spørsmålet om sin habilitet i behandlinga av saka. Kommunestyret vedtok at dei var inhabile. Øyann Brandstad og Johan Rusthage deltok ikkje i behandlinga av saka. Jan Roger Bøe Øien la på vegne av Nord-Fron Høgre fram følgjande forslag til vedtak i saka: Reguleringsplanen sendes ut på ny høring. Følgende endringer skal vurderes: I området L1 skal det kunne legges til rette for dyrking på areal tilhørende 258/1 innenfor planområdet. Området L6 tas ut av planen med begrunnelse i at dette området vil bli behandlet i reguleringsplanen for Brynsmoen Det må vurderes om deler av arealet i området L1 kan benyttes til utvidelse av søppelplassen. Terje Sørlie la på vegne av Nord-Fron Ap fram følgjande forslag til tilleggspunkt ( pkt 3 ): I samband med endring av reguleringsplan for Brynsmoen legg kommunestyret til grunn at Oppland fylkeskommune står fast ved standpunkt i brev av , om å tilrå riksantikvaren å gje dispensasjon frå kulturminnelova for kulturminne ID

7 141976, ID 95957, ID 95973, på gnr. 255 bnr. 11, omtala som L5 i reguleringsplan for Rustmoen. I samband med endring av reguleringsplan for Brynsmoen legg kommunestyret til grunn at Oppland fylkeskommune står fast ved standpunkt i brev av , om å tilrå riksantikvaren å gje dispensasjon frå kulturminnelova for kulturminne ID , ID 95957, ID 95973, på gnr. 255 bnr. 11, omtala som L5 i reguleringsplan for Rustmoen. Olav Røssum frå Nord-Fron Sp la fram følgjande forslag til vedtak: L1 og L2 blir regulert til I/L. Saka blir sendt ut på ny høyring. Det vart gjort følgjande avrøysting: Nord-Fron Høgre sitt forslag fall med 10 mot 13 røyster. Forslaget frå Olav Røssum fall med 10 mot 13 røyster. Planutvalet si innstillinga med Nord-Fron Ap sitt forslag til tilleggspunkt 3 vart samrøystes vedtatt. KOM-068/ Vedtak: 1. Reguleringsplan for Rustmoen næringsområde blir eigengodkjend slik planen har vore lagt ut til andre gong ettersyn etter alternativ B, men med slike mindre vesentlege endringar: 1.1 Reguleringsføresegnene pkt. 6.1 blir supplert med slik formulering: Sikringstiltak mot flaum og erosjon langs Lundebekken skal bli gjennomført i tråd med plan av som er utarbeidd av Solvang og Fredheim AS og Notat nr. 1 oppdragsnummer frå Norconsult av Bygging langs Lundebekken eller bruksløyve kan ikkje bli gitt før desse tiltaka er gjennomført. I samband med at Lundebekken blir lagt om slik planen viser, skal det nye bekkelaupet bli utforma på ein tilfredsstillande vassdragsteknisk måte og som er basert på ein fagleg tilstrekkeleg dokumentasjon. 1.2 Reguleringsføresegnene pkt. 7.1 om kulturminne blir formulert slik fylkeskommunen har bede om. Dei automatisk freda kulturminna, kolgropene id , og kan fjernast utan vilkår om arkeologiske utgravingar. 1.3 I plankartet blir kolgrop id innarbeidd sør for område MS. 1.4 Arealet for naturvern i plankartet og pkt. 4.3 i føresegnene om naturvern blir teke ut, som i alternativ 1 og 2 ved fyrste ettersyn av planen. 1.5 Reguleringsføresegnene pkt c blir supplert med slik formulering: Eit unntak gjeld skråninga mot VS2 etter at grusen er teke ut i område I/L1. Her skal grusbakken ikkje påførast finmassar, men behaldast som

8 grusbakke slik at området blir godt leveområde for sandsvaler og sommarfuglar. Kommunen kan utforme meir detaljerte reglar for korleis dette skal følgjast opp, jf. pbl 12-7 nr. 6 og Reguleringsføresegnene pkt. 3.1 blir supplert med slik formulering: I område VS2 er det registret sjeldne sommarfuglar. Arealet skal bli pleia slik at det blir gode levekår for dei registrerte artane, jf. pbl 12-7 nr. 6 og 9. Grusbakken skal ikkje bli tilført jord eller anna materiale, men skal bli oppretthalde som ein grusbakke og evt. vekse til med naturleg gras. Vegetasjon som veks opp skal haldast nede. Kommunen kan utforme meir detaljerte reglar for korleis dette skal følgjast opp, jf. pbl 12-7 nr. 6 og Reguleringsføresegnene pkt. 1.0 nr. i blir supplert med slik formulering om sykkelparkering: Industri, handverk, lager - 0,5 sykkelplass pr. 200 m 2 BRA 1.8 Reguleringsføresegnene pkt. 5 blir supplert med slik formulering: Dette gjeld også stikkrenna for Lundebekken heilt sør i planområdet, i område FL I plankartet blir byggjegrensa på 50 meter frå midtlina i E6 teikna inn. 2. Reguleringsplan for Rustmoen grus- og industriområde av med endringar av blir oppheva samtidig som den nye planen blir vedteken. 3. I samband med endring av reguleringsplan for Brynsmoen legg kommunestyret til grunn at Oppland fylkeskommune står fast ved standpunkt i brev av , om å tilrå riksantikvaren å gje dispensasjon frå kulturminnelova for kulturminne ID , ID 95957, ID 95973, på gnr. 255 bnr. 11, omtala som L5 i reguleringsplan for Rustmoen. I samband med endring av reguleringsplan for Brynsmoen legg kommunestyret til grunn at Oppland fylkeskommune står fast ved standpunkt i brev av , om å tilrå riksantikvaren å gje dispensasjon frå kulturminnelova for kulturminne ID , ID 95957, ID 95973, på gnr. 255 bnr. 11, omtala som L5 i reguleringsplan for Rustmoen.