Tillatelse til tiltak på Gjellebekkveien og etablering av midlertidig omleggingsvei for E18 i Gjellebekkmyrene naturreservat

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2017/1762 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lina Sannes Eskerud Siv.ing Stener Sørensen AS Postboks DRAMMEN Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Tillatelse til tiltak på Gjellebekkveien og etablering av midlertidig omleggingsvei for E18 i Gjellebekkmyrene naturreservat Siv.ing Stener Sørensen AS søker om å senke Gjellebekkveien i forbindelse med utvidelse av kulvert under E18 og etablering av midlertidig omleggingsvei for E18 i Gjellebekkmyrene naturreservat. Tiltaket krever hogst i verneområdet i en sone på 3 13 meter, i tillegg må det hogges en sikkerhetssone for trygg mellomlagring av stedegne masser. Omsøkt tiltak er viktig ut ifra et sikkerhets perspektiv fordi dagens tungtransport foregår via Joseph Kellers vei som går gjennom boligområder på Tranby. Fylkesmannen gir tillatelse til tiltakene, og det settes spesielle vilkår for tillatelsen. Tiltakene vil bli nøye fulgt opp av Statens naturoppsyn. Det er klagerett til Miljødirektoratet på dette vedtaket. Bakgrunn NCGS AS v/nils Christian Gevelt har i e-post av 9. mars 2017 søkt om å utføre tiltak på Gjellebekkveien og etablere midlertidig omleggingsvei for E18 i Gjellebekkmyrene naturreservat. En mer detaljert søknad er sendt til Fylkesmannen 26. mars I e-post av 2. april 2017 bekrefter Siv.ing Stener Sørensen AS at deres firma er ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for veianlegget. Tiltakshaver og ansvarlig utførende er NCGS AS v/ Nils Chr. Gevelt. Lier kommune, tiltakshaver, Statens naturoppsyn og Fylkesmannen var på befaring i området 29. mars I forbindelse med utvikling av næringsareal på Kværnertomta har Lier kommune stilt krav om at kulvert under E18 skal utvides slik at tungtransport kan bruke Gjellebekkveien som transportåre, istedenfor Joseph Kellers vei som går gjennom boligområder på Tranby. Eksisterende kulvert vil erstattes av ny kulvert som vil bli bygget med to kjørefelter pluss tre meter gang- og sykkelvei på den ene siden, i tillegg vil høyden økes til 4,9 meter. Hensikten med den midlertidige utfyllingen langs E18 er å legge kjørefeltene over på utfyllingen, mens arbeidene med kulverten under nordgående felt pågår. Når sistnevnte del av kulverten er ferdig, vil samtlige kjørefelt bli flyttet tilbake og den midlertidige utfyllingen kan fjernes og terrenget istandsettes. Deretter vil arbeidene med kulverten under sørgående felt begynne. I følge tiltakshaver er det planlagt at den midlertidige fyllingen kan fjernes i løpet av august september Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Før anleggelse av midlertidig omleggingsvei må det hogges en sone i naturreservatet langs vernegrensa på 3 13 meter. I tillegg må det hogges en sikkerhetssone for trygg mellomlagring av stedegne masser. Det vil og være behov for å fjerne trær oppover langs vestsiden av Gjellebekkveien for utbedring av denne. Ny kulvert nødvendiggjør en senkning av Gjellebekkveien opp fra kulverten for at stigningen ikke skal bli for bratt. Dette er i tråd med gjeldende reguleringsplan fra Statens vegvesen krever at arbeidene skal foregå i sommerhalvåret og byggeprosessen er beregnet til ca. sju måneder. E18 vil være nattestengt en periode etter påske og søker ønsker derfor å komme i gang med arbeidene fortest mulig for å utnytte perioden med nattestenging. Det haster derfor med å komme i gang med tiltakene. Fylkesmannen vil orientere ansvarlig søker og tiltakshaver om at øvrige tiltak på Gjellebekkveien, utover midlertidig omleggingsvei og tiltak som er omfattet av eksisterende reguleringsplan, må omsøkes etter verneforskriften for Gjellebekkmyrene naturreservat. Resterende tiltak på Gjellebekkveien reguleres gjennom ny reguleringsplan som forventes vedtatt i Lier kommunestyre i april/mai Fylkesmannens vurdering Søknaden er behandlet etter forskrift om vern av Gjellebekkmyrene naturreservat, naturmangfoldloven og forvaltningsplan for verneområdet (MVA rapport 5/2009). Gjellebekkmyrene naturreservat ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon av 30. juni Formålet med reservatet er å bevare kalkmyrene og deres vegetasjon, som er av stor vitenskapelig og pedagogisk verdi. Bestemmelsene som gjelder i naturreservatet fremgår av verneforskriften for området som er tilgjengelig på lovdata.no ( Naturmangfoldloven er tilgjengelig på lovdata.no ( ). Vegetasjonen er fredet og nye plantearter kan ikke innføres, jf. VI pkt. 1 i verneforskriften. Alle inngrep som endrer eller innvirker på de naturlige vekstvilkår er forbudt, herunder blant annet uttak av masse, bygging av veier, oppføring av anlegg, drenering og utslipp av konsentrerte forurensningstilførsler, jf. VI pkt. 2 i verneforskriften. Det er ikke tatt inn noen unntaksbestemmelser i forskriften for tiltaket det søkes om og søknaden må vurderes etter den generelle dispensasjonshjemmelen, 48, i naturmangfoldloven. Denne sier at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Fylkesmannen skal legge naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8 12), jf. 7 til grunn i vurderingene og skal vise til hvordan disse er vektlagt. Det framgår av naturmangfoldloven 8 at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal være oppfylt før myndighetene fatter vedtak i saken. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for Gjellebekkmyrene naturreservat. Planen gir et godt kunnskapsgrunnlag ved blant annet å beskrive verneverdier, brukerinteresser og forvaltning, men gir ingen spesielle retningslinjer rundt omfattende tiltak som det omsøkte. På en myr like ved E18 er det registrert orkideartene smalmarihånd (trua art, kategori VU sårbar, som er oppført på Norsk rødliste for arter 2015) og engmarihånd. I Artsdatabankens Artskart er det registrert nebbstar og smalmarihånd (trua

3 Side 3 av 6 arter, kategori NT nær truet og VU sårbar, som er oppført på Norsk rødliste for arter 2015). I Miljødirektoratets naturbase er de samme artene registrert. Omsøkte tiltak er omfattende og uheldig for verneverdiene i naturreservatet. Tiltaket krever blant annet hogst og flytting av masser som kan være forurenset. Søker opplyser at det må hogges i en sone på 3 13 meter i verneområdet. I tillegg må det hogges en sikkerhetssone for trygg mellomlagring av stedegne masser. Denne sonen vil samtidig minimere risikoen for utilsiktet vindfall over den midlertidige omleggingsveien. Fylkesmannen vil sette vilkår i en eventuell tillatelse for å minimere den negative påvirkningen på verneområdet. Etter Fylkesmannens vurderingen foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og effekter på naturmangfoldet av det omsøkte tiltaket. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 får dermed ikke anvendelse. Når det gjelder den samlete belastningen på området, jf. naturmangfoldloven 10, er denne forholdvis høy med tanke på påvirkning og inngrep. Boliger, næringsvirksomhet og veier omgir naturreservatet og landskapsvernområdet, og det skjer en stadig utbygging og utvikling i nærområdene som øker presset på verneområdene. Naturen er sårbar for endringene som skjer. Det ble i 2009 gitt tillatelse til anleggelse av gang- og sykkelvei fra Lierskogen pukkverk og til undergangen ved E18 gjennom naturreservatet og landskapsvernområdet. I 2016 ble det gitt tillatelse til utbedring av krysset Joseph Kellers vei Gjellebekkveien Gamle Drammensvei i Tranby landskapsvernområde. Det totale omfanget av inngrep som allerede er utført og de planlagte utgjør et vesentlig inngrep i de to verneområdene som danner et sammenhengende område. Fylkesmannen er opptatt av å unngå en bit-for-bit forringelse eller ødeleggelse av verneverdiene i disse områdene. Vi mener at omsøkte tiltak vil øke den samlede belastningen på området og vi har lagt vekt på prinsippet om samlet belastning, jf. 10 i naturmangfoldloven. Bestemmelsen i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver er relevant for denne saken. Det vil bli stilt vilkår i en eventuell tillatelse og ansvarlig søker er ansvarlig for å gjenopprette eventuell skade på naturmangfoldet i verneområdet. Det følger av naturmangfoldloven 12 at det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet. Lokale sprengsteinmasser kan gi avrenning av nitrogen til reservatet. Fylkesmannen forventer at det settes i verk tiltak for å redusere faren for dette. Eventuelle overskuddsmasser fra prosjektet er å regne som næringsavfall. Næringsavfall skal som hovedregel leveres til godkjent mottak, men kan gå til nyttiggjøring. Forurensede overskuddsmasser skal til godkjent mottak. For å hindre avrenning til naturreservatet og myr like ved E18 skal eksisterende grøft på vestsiden av Gjellebekkveien ved midlertidig omleggingsvei tettes. Grøftene skal tilbakeføres slik de var før de ble tettet når omleggingsveien er fjernet. Fylkesmannen forutsetter at tiltaket gjennomføres slik at det ikke innføres nye fremmede arter til reservatet. Søker har opplyst at det er et masseoverskudd i prosjektet, og Fylkesmannen legger til grunn at det ikke skal fraktes inn vekstmasser som kan føre med seg fremmede arter eller sprengsteinsmasser som kan føre til forurensning av reservatet. For å sikre rask revegetering av det naturlige artsmangfoldet og hindre etablering av fremmede arter, er det ønskelig at det øverste laget med vekstmasser skaves av og legges adskilt til side i naturreservatet. De stedegne massene må legges på duk for å unngå spredning

4 Side 4 av 6 av forurensning. Dette skal legges tilbake som toppdekke etter at omleggingsveien er fjernet, og inneholder frø og vekstmasser som vil sikre en naturlig revegetering. Det skal ikke sås. Fylkesmannens konklusjon Gjellebekkmyrene naturreservat og Tranby landskapsvernområde er omgitt av boliger, næringsvirksomhet og veier, og det skjer en stadig utbygging og utvikling i nærområdene som øker presset på verneområdene. Naturen er sårbar for endringene som skjer. Fylkesmannen er opptatt av å unngå en bit-for-bit forringelse eller ødeleggelse av verneverdiene i disse områdene. Omsøkt tiltak er viktig ut ifra et sikkerhets perspektiv fordi dagens tungtransport foregår via Joseph Kellersvei som går gjennom boligområder på Tranby. Joseph Kellersvei er også skolevei og det er ønskelig å flytte tungtransport vekk fra denne veien. Tiltaket vil derfor lokalt ha stor samfunnsmessig betydning. Hensynet til trafikksikkerheten veier tungt i dette tilfellet, og Fylkesmannen ser nødvendigheten av å gjennomføre omsøkt tiltak. Fylkesmannen gir tillatelse til tiltakene på grunn av sikkerhetshensyn. Vi er opptatt av at tiltaket skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte, med minst mulig skade på naturen i verneområdene. Fylkesmannen gir tillatelse til tiltaket, men det legges spesielle vilkår til grunn for tillatelsen. Tiltakene i naturreservatet vil bli nøye fulgt opp av Statens naturoppsyn. Fylkesmannen understreker at tiltaket skulle vært omsøkt i god tid før anleggsstart, og ber tiltakshaver om å bedre rutinene sine i forhold til søknader om inngrep i områder vernet i henhold til naturmangfoldloven. Vedtak Fylkesmannen i Buskerud gir Siv.ing Stener Sørensen AS tillatelse til tiltak på Gjellebekkveien og etablering av midlertidig omleggingsvei for E18 i Gjellebekkmyrene naturreservat. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold, 48. Vilkår for tillatelsen: Hogstgrense er som skissert i vedlegg 5 til søknaden, Gjellebekkveien og E18. Målsetting, regulering, midlertidig anlegg, datert 23. mars Denne grensen er også merket med påler i terrenget. Dette gjelder både langs E18 og oppover langs Gjellebekkveien. Det tillates å hogge en "sikkerhetssone" på inntil fem meter fra merkede påler i terrenget på vestsiden av Gjellebekkveien. Dette for å lagre de stedegne massene som skal mellomlagres, jf. pkt. 1.4 i tiltaksplan utarbeidet av Golder Associates (rapport nummer , ). Dette gjelder masser både fra øst- og vestsiden av Gjellebekkveien. De stedegne massene fra naturreservatet må legges på duk for å unngå spredning av forurensning. Det skal ikke gjøres inngrep eller lagres noe i naturreservatet innenfor sikkerhetssone. På vestsiden av Gjellebekkveien skal trær og øvrig hogstavfall fjernes fra naturreservatet, for å hindre avrenning av næringsstoffer til myr. På østsiden av

5 Side 5 av 6 Gjellebekkveien skal stammen på større trær ligge igjen i naturreservatet, mens kvister og øvrig hogstavfall skal fjernes. Det er ikke tillat å kjøre med maskiner utenfor påler i terrenget. Flytting av forurensede masser skal skje i henhold til tiltaksplan utarbeidet av Golder Associates (rapport nummer , ), og godkjent av Lier kommune. Grøftene på vestsiden av Gjellebekkveien ved midlertidig omleggingsvei skal tettes slik at ikke vann renner inn i naturreservatet. Grøftene skal tilbakeføres slik de var før de ble tettet når omleggingsveien er fjernet. Eventuelle overskuddsmasser fra prosjektet er å regne som næringsavfall. Næringsavfall skal som hovedregel leveres til godkjent mottak, men kan gå til nyttiggjøring. Forurensede overskuddsmasser skal til godkjent mottak. Søker er ansvarlig for å sikre at overflatevann blir ledet vekk, slik at det ikke renner ned i reservatet. Øvrige tiltak på Gjellebekkveien, utover midlertidig omleggingsvei og tiltak som er omfattet av eksisterende reguleringsplan, må omsøkes etter verneforskriften for Gjellebekkmyrene naturreservat. Resterende tiltak på Gjellebekkveien reguleres gjennom ny reguleringsplan som forventes vedtatt i Lier kommunestyre i april/mai Den midlertidige utfyllingen og omleggingen av E18 skal fjernes innen De stedegne vekstmassene skal legges tilbake som toppdekke etter at omleggingsveien er fjernet. De inneholder frø og vekstmasser som vil sikre en naturlig revegetering. Det skal ikke sås. Det skal gis melding til Fylkesmannen når omleggingsveien er tilbakeført. Ansvarlig søker er ansvarlig for å gjenopprette eventuell skade på naturmangfoldet i verneområdet. Kontaktperson for eventuelle avklaringer i forbindelse med hogst er Kim Abel i Statens naturoppsyn, tlf.: Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen kun gjelder i forhold til verneforskriften. I tillegg må det foreligge egne tillatelser fra grunneier og fra kommunen etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Med hilsen

6 Side 6 av 6 Gunhild Dalaker Tuseth avdelingsdirektør Helge Nordby Fagsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Kopi til: NCGS AS v/nils Christian Gevelt Lier kommune VIVA IKS Statens naturoppsyn v/kim Abel