Tillatelse til restaurering av stølsbu på Brandvollstølen i Hydalen landskapsvernområde

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2015/1177 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lina Sannes Eskerud John Wøllo Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Tillatelse til restaurering av stølsbu på Brandvollstølen i Hydalen landskapsvernområde Marit og John Wøllo søker om å restaurere stølsbu i Hydalen landskapsvernområde. Fylkesmannen mener de omsøkte tiltakene vil opprettholde bygningens fasade og utseende som stølsbu, og bygget vil fortsatt være en naturlig del av kulturmiljøet og landskapet i Hydalen. Fylkesmannen gir tillatelse til tiltakene på visse vilkår. Det er klagerett til Miljødirektoratet på dette vedtaket. Bakgrunn Marit og John Wøllo søker i brev av 15. februar 2015 om å restaurere stølsbu og fjøs i Hydalen landskapsvernområde. Stølsbu og fjøs er bygd som en bygning og ligger på Slettene. Stølen tilhører gården Brandvoll Søre 83/1 i Hemsedal. Arbeidet planlegges å være ferdig i løpet av høsten Tiltakene som skal utføres er: - Rive bølgeblikktak og legge nytt torvtak. - Rive opp gulv, grave ut jord, bygge opp nytt isolert gulv. - Skifte alle vinduer og ytterdør. - Isolere, vindtette og kle opp på bua utvendig. Bruke smal, stående tømmermanspanel som i dag. - Rive innvendig kledning i stue for at tømmerveggene skal synes. - Skifte pipe, bygge ny peis og restaurere gammel kjøkkenovn i stua. - Bygge nytt soverom mot fjøsdelen. - Ny pipe i gang med liten vedovn. - Utvendige farger blir som eksisterende, det vil si hvite vinder og farge fjellbrun på yttervegger. - Pipene skal forblendes med naturstein. - Torv på taket blir tatt fra vollen. Høring Rådgivende utvalg for Hydalen ble orientert om tiltakene på årsmøte i 2014 og gav følgende uttalelse: "Rådet ser positivt på søknad om å vedlikeholde og sette i stand bua." Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 5 Søknaden ble sendt på høring til Buskerud fylkeskommune 5. mars 2015 med frist for uttalelse 13. april Fylkeskommunen har gitt følgende uttalelse: Stølsvollen med de gamle husene har høy verneverdi. Dette er godt eksempel på hvordan slike bygninger utviklet seg ut på 1900-tallet. Det har ikkje skjedd nyere endringer verken på bygningene eller stølsvollen. På befaringa i 2014 gikk vi gjennom de planlagte tiltakene og var hovedsakelig enige om hva som kan og bør gjøres. Fylkeskommunen har ikke kommentarer til innvendige endringer. Fylkeskommunen har følgende merknader til de utvendige endringene: - Utskifting av bølgeblikktak med torvtak: Selv om bølgeblikk har vært brukt i lang tid på stølshus er torvtak et mer tradisjonelt taktekke, som dessuten er bedre tilpasset omgivelsene. Taket på bua er litt høyere enn fjøstaket. Den høyeste delen av taket blir forlenget litt mot fjøset. Dette kan aksepteres. - Ny pipe. Det beste ville vært en pipe murt opp av naturstein, men forblending med naturstein kan óg godkjennes. Pipene bør forblendes med liggende stein, slik at de blir så like de nåværende som mulig. - Skifte kledning og vinduer. Disse bygningsdelene er trolig fra midt på 1900-tallet, og fylkeskommunen kan akseptere utskifting med gode kopier. Vinduene må ha kittfals og gjennomgående sprosser. De vil tilrå at de tre smaleste vinduene på sørveggen blir så store som halvparten av det største vinduet, og er ettrams vinduer med 2x3 sprosser. - Bygging av soverom i fjøset. Det er tegnet et nytt vindu i fjøset. Dette kan aksepteres. Fylkeskommunen konkluderer med at de er positive til de planlagte tiltakene, og tror at de både vil ha praktiske fordeler og gi bua en bedre tilpassing til natur- og kulturlandskapet rundt. Fylkesmannens vurdering Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Hydalen landskapsvernområde og forvaltningsplanen for området. Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et østnorsk seterdalføre med et storslått naturlandskap som har uvanlig fin veksling i topografi og planteliv; og å ta vare på et karakteristisk kulturlandskap. Verneforskriften, V pkt. 7, gir adgang til vanlig vedlikehold av eksisterende bygninger, i samsvar med godkjent skjøtselsplan. Deler av tiltakene faller ikke inn under vanlig vedlikehold. Nytt taktekke anses som restaurering der utformingen samsvarer med gammel byggeskikk, jf. skjøtselsplan. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering av eksisterende bygninger etter retningslinjer gitt i godkjent skjøtselsplan, jf. VI pkt. 7. Ny pipe og nytt vindu der det ikke tidligere har vært vindu anses ikke som restaurering. Disse tiltakene må behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen, 48 i naturmangfoldloven. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Stølsbua har opprinnelig bestått av to sammenbygde deler; stølsbu og fjøs. Fjøsdelen har i den senere tid blitt brukt til lager/uthus. Hemsedal kommune behandler ikke søknaden som bruksendring etter plan- og bygningsloven. Vurdering av bruksendring vil ikke være aktuelt i forbindelse med behandling etter verneforskriften. Fylkesmannen skal legge naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8 12), jf. 7 til grunn i vurderingen, og skal vise hvordan disse er vektlagt.

3 Side 3 av 5 Det framgår av naturmangfoldloven 8 at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal være oppfylt før myndighetene fatter vedtak i saken. I Artskart fra Artsdatabanken er det ikke registrert trua eller sårbare arter i omsøkte området. Naturverdiene i Hydalen knytter seg spesielt til kulturlandskapet med stølsvoller, slåttemark og naturbeitemarker. Det er utarbeidet forvaltningsplan og skjøtselsplan for verneområdet. Deler av Hydalen er naturtypekartlagt etter DN-håndbok 13, kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Slettene er den øverste stølen i Hydalen, og består av setervoller og stølsjorder på begge sider av stølsvegen. Stølsvollen er registrert som naturbeitemark med regional verdi og innehar mange naturengarter. Motorferdsel over vollen med tung last kan føre til vegetasjonsskader og vi anbefaler at transporten foregår vinterstid. Vi mener at konsekvensene av tiltaket er belyst og at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. På bakgrunn av dette er det ikke aktuelt å legge vekt på føre-var-prinsippet i 9 i naturmangfoldloven. Når det gjelder den samlede belastningen på området er den relativt liten. Det er tilrettelagt bålplass og toalett ved Nordre Hydalsvann, samt noen merka stier. Det går bilvei gjennom dalen ned til Hulbakstølen. Veien er kun åpen sommerstid. Bygningene i verneområdet er stort sett gammel stølsbebyggelse i tillegg til en del hytter. Uttak av torv på stølsvollen kan kun foretas i ytterkanten av vollen for å unngå negative konsekvenser for naturengartene som vokser her. Med denne forutsetningen mener vi at tiltaket ikke vil øke belastningen på området, og vi vil ikke vektlegge 10 i naturmangfoldloven. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. 11 i naturmangfoldloven. Eventuelle kjøreskader på vollen skal rettes opp av grunneier på en skånsom måte. Materialer og byggerester kjøres ut av verneområdet innen 1 måned etter ferdigstillelse. Vi vil derfor ikke legge vekt på 11 i naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 12 tilsier at tiltak skal utføres slik at en unngår eller begrenser skadevirkninger på naturen. Verneforskriften har ikke forbud eller restriksjoner når det gjelder motorferdsel i Hydalen. Vi anbefaler likevel at mesteparten av transporten skjer vinterstid for å redusere kjøreskader på vollen mest mulig. Søker ønsker å ta torv til taket fra vollen. Stølsvollen er registrert som naturbeitemark med regional verdi. Det er viktig at uttaket ikke påvirker vollen med kulturlandskapsarter negativt. Uttaket må skje spredt, i ytterkanten av vollen og på en skånsom måte. Kravfulle naturengarter vokser ofte på magre og grunnlendte partier på vollene og disse områdene må unngås ved torvuttak. Det må unngås at uttaket fremstår som sår i landskapet. Fylkesmannens konklusjon Den generelle dispensasjonsbestemmelsen, 48, i naturmangfoldloven skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering av eksisterende bygninger etter retningslinjer gitt i godkjent skjøtselsplan, jf. VI pkt. 7 i verneforskriften. De omsøkte tiltakene vil opprettholde bygningens fasade og utseende som stølsbu, og bygget vil fortsatt være en naturlig del av kulturmiljøet og landskapet i Hydalen. Det vil bli satt vilkår for type vinduer og piper for at bygningen skal passe godt inn i kulturmiljøet og landskapet i Hydalen. Torvtak er et mer tradisjonelt taktekke enn bølgeblikk, og vil være bedre tilpasset

4 Side 4 av 5 omgivelsene i Hydalen. Vi mener at ny pipe og nytt vindu ikke er i strid med verneformålet eller vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Fylkesmannen gir tillatelse til tiltakene på visse vilkår. Vedtak Fylkesmannen i Buskerud gir Marit og John Wøllo tillatelse til tiltakene som beskrevet på stølsbu på eiendommen Slettene i Hydalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i VI pkt. 7 i forskrift for Hydalen landskapsvernområde og med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om naturens mangfold, 48. Vilkår for tillatelsen: Eventuelle kjøreskader på vollen skal rettes opp av grunneier på en skånsom måte. Pipene bør forblendes med liggende stein, slik at de blir så like de nåværende som mulig. Vinduene må ha kittfals og gjennomgående sprosser. Utvendig kledning skal være lik eksisterende. Vinduene skal være hvite og utvendig kledning skal ha farge fjellbrun. Uttak av torv må skje spredt, i ytterkanten av vollen og på en skånsom måte. Materialer og byggerester kjøres ut av verneområdet innen 1 måned etter ferdigstillelse. Tiltaket er også søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og det må innhentes tillatelse fra Hemsedal kommune. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Med hilsen Even Knutsen fagkoordinator Lina Sannes Eskerud Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk.

5 Kopi til: Miljødirektoratet Buskerud fylkeskommune Hemsedal kommune SNO v/petter Braaten Side 5 av 5