Saksnr. Utval Møtedato 16/182 Formannskap /101 Kommunestyre

Transkript

1 Vågsøy kommune Arkiv: FA - L13, GBNR - 111/1, GBNR - 113/3, GBNR - 150/1, GBNR - 111/4, PLANID , PLANNAVN - Detaljregulering for massetak og næringsområde på Almenninsfjellet, HIST - 08/206 13/1643, GBNR - 111/10, GBNR - 111/5, GBNR - 111/8, GBNR - 111/9 JournalpostID: 16/22276 Saksbehandlar: Aneta Teresa Warzeszak Dato: Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 16/182 Formannskap /101 Kommunestyre Detaljregulering for massetak og næringsområde på Almennningsfjellet- vedtak om fastsetting av planprogram Bakgrunn for saken: Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende retningslinjer og veiledere Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Statlige retningslinjer Naturmangfoldloven Kommuneplanens arealdel, vedtatt Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Tidligere planarbeid Arbeidet med planen for uttak av fjellmasse på Almenningsfjellet Vest begynt i Da var det ønskelig å legge til rette for masseuttak, planering og utbygging av nytt industriområde på Almenningsfjellet i tråd med kommuneplanen i sin arealdel. Planforslaget har lagt ute til offentlig ettersyn, med frist for merknader satt til Arbeidet med denne planen ble ikke ferdigstilt. Nytt framforslag Det har frem til våren 2016 vært arbeidet med to ulike reguleringsplaner for uttaksområder. Det er nå, i samråd med de to aktørene og kommunen, utarbeidet en samlet plan for de to uttakene. Det ble holdt oppstartsmøte for denne planen den Med bakgrunn i dette møtet ble det utarbeidet et planprogram og planoppstart ble varslet. Planprogrammet er utarbeidet av plankonsulent Nordplan AS, på vegne av forslagstiller Geir Sandal

2 AS og Maskinentreprenør Jimmy Nore og Sønn AS. Dokumentet er grunnlaget for videre planarbeid. Planprogrammet har lagt ute til offentlig ettersyn i perioden Det er kommet 6 innspill i forbindelse med varslingen. Planprogrammet blir lagt frem for kommunestyret for fastsetting i samsvar med pbl Rådmannens forslag til vedtak: Planprogram for Detaljregulering for massetak og næringsområde på Almenningsfjellet (planid ) datert , med de endringer som følger av punkt 1-6, i den samlede vurderingen i saksutredningen, blir vedtatt fastsatt i samsvar med 12-9 i plan i bygningsloven. Formannskap : Møtebehandling: Rådmann Knut Ove Leite orienterte. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. F- 16/182 Vedtak: Planprogram for Detaljregulering for massetak og næringsområde på Almenningsfjellet (planid ) datert , med de endringer som følger av punkt 1-6, i den samlede vurderingen i saksutredningen, blir vedtatt fastsatt i samsvar med 12-9 i plan i bygningsloven. Kommunestyre : Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. K- 16/101 Vedtak: Planprogram for Detaljregulering for massetak og næringsområde på Almenningsfjellet (planid ) datert , med de endringer som følger av punkt 1-6, i den samlede vurderingen i saksutredningen, blir vedtatt fastsatt i samsvar med 12-9 i plan i bygningsloven. Saksopplysninger: Den ble det gjennomført supplerende oppstartmøte med representanter fra forslagsstiller, plankonsulent og Plan- og utviklingsavdelingen. Kommunen hadde følgende råd til videre plan arbeid: SOSI fil med planavgrensning skal godkjennes av VK før annonsering. Kommunen påpeker at det er viktig å innarbeide grønt-soner som en del av ferdigstillingendette vil være et tema i begge plantypene. Grønne soner med permeable masser kan være et godt virkemiddel både i forhold til estetiske hensyn, og med tanke på å forsinke strømmen av overvann på store flater som man legger opp til å etablere, som del av etterbruken på området. Viktig å legge til rette for at områdene vil framstå ryddige og oversiktlige, spesielt sett fra offentlig veg. Etappevis avslutning/tilstelning vil være et viktig virkemiddel for at perioden der tiltakene

3 ser skjemmende ut blir minst mulig, dette blir primært styrt gjennom driftsplanene, for den delen av arbeidet som er tilknyttet massetakene. Tur- og turistorganisasjoner skal være involvert i varslingsfasen. Det er sannsynlig at en må innhente underkonsulent i fht. geologi for driftsplanen og konkrete løsninger. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og avklare hvilke tema som skal konsekvens utrede. Innholdet i planprogrammet Det blir ellers vist til det vedlagte planprogrammet for detaljer om blant annet medvirkning, tidsplan og utredningsbehov. Innkomne merknader ved høring av planprogrammet: Nr. Dato Navn og Statens Vegvesen (SVV) Direktoratet for mineralforvaltning(dmf) Sogn og Fjordane Energi AS Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) Fylkesmannen Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune 1. Merknad fra Statens vegvesen, datert og Plankonsulenten har i brev datert bedt om dialog med SVV i fht. deres innspill om at det bare kan være en avkjørsel til planområdet på nordsiden av Rv15. I tilbakemelding datert er Rv 15 vurdert som en særlig viktig hovedveg i holdningsklasse 1, med strengeste forvaltningskrav. De ønsker en felles avkjøring til de to massetakene på nordsiden av vegen, utformet som T-kryss, inkl. areal for kanalisering/utviding av kryss i fremtiden. Det er også påpekt at avkjøring til skytebanen på gbnr.111/16 bør stenges, med omlegging av trafikken til nytt kryss. Dette området bør inkluderes i planområdet. Etter nærere dialog pr. telefon er det komt en ny uttale datert SVV ønsker fremdeles bare en avkjørsel på nordsiden. Dersom en likevel velger å planlegge to avkjørsler må en i planen dokumentere behovet for to avkjøringer. I så tilfelle bør den vestligste avkjøringen stenges etter avsluttet massetak, noe som må være presisert i planbestemmelsene. Nordplans vurdering av merknad fra Statens vegvesen «Dette vert handsama nærare i planprosessen. (Sjå m.a. planprogram avsn. 2.3) Etter møte med tiltakshavarane er det avklara at dei primært ynskjer å tilnærme seg problemet ved å redusere areala som er regulerte med etterbruk som kan generere auka trafikk til området. Når massetak er avslutta er dei innstilte på å gjennomføre ny planprosess for å avklare vidare bruk. Fordelen med denne

4 tilnærminga er at tidsperspektivet gjer det enklare å koordinere den arealbruken ein regulerer for i neste omgang opp i mot dei behova som er til stades. Ein kjenner per i dag ikkje til konkrete ønske i forhold til bruk av areala.» Kommunens vurdering av merknader fra Statens Vegvesen: Kommunen er enig med Statens Vegvesen i at det er behov for å dokumentere behovet for to avkjøringer og en vurdering av fordeler og ulemper med en eller to avkjøringer. I kommuneplanen er området avsatt til massetak med etterbruk industri og det er krav til utarbeidelse av reguleringsplan. I en detaljreguleringsplan kan det ikke stilles krav til utarbeidelse av detaljreguleringsplan som foreslått av Nordplan. I planprogrammet er dette ivaretatt ved at det er vist til en planlagt etterbruk med næring, industri m.m. Plankonsulent/tiltakshavere har ikke tatt til følge innspillet om å inkludere avkjørsel til skytebanen i planen. Kommunen vil ikke kreve at den blir inkludert, med bakgrunn i at det i dag er en godkjent avkjørsel til dette området. Dersom plankonsulent/tiltakshavere er tjent med at avkjørselen ligger der og den ikke hindrer etablering av nye avkjørsler på samme side vil ikke kommunen kreve at denne blir en del av planen. 2. Merknad fra Direktoratet for mineralforvaltning, datert Savner en beskrivelse av ressursen som er planlagt tatt ut, her under kvalitet, arealmessig avgrensning og mengde. Videre må det sies noe om bruksformål, markedet sitt behov og etterspørsel. Opplysninger som innbefatter totalt uttaksvolum, forventet årlig uttaksvolum og uttaket sin varighet bør inngå i planforslaget. DMF tilrår at man legger til rette for skjerming med vegetasjon av uttaket, der det er mulig. Det er viktig at tilstrekkelig areal for sikringstiltak blir inkludert i reguleringsplanen. Sikringstiltak bør legges i en egen sikringssone, der det er mulig å fjerne vegetasjon. De tilrår også til at man setter av minimum 3-4 meter på begge sider av gjerder, men dette må vurderes ut fra behov for sikring og terrengutforming. Nordplans vurdering av merknad fra Direktoratet for mineralforvaltning «Dette vert teke til følgje.» Kommunens vurdering av merknader fra Direktoratet for mineralforvaltning: Under tema som skal videre utredes må det inn ett kapittel i kap. 6.2 og 6.3 som omhandler massetak, der opplysninger og utredninger som etterlyst fra DMF må inngå. I det videre planarbeidet skal planforslaget inkludere opplysninger om uttaksvolum, årlig uttak og varighet m.m. Planarbeidet må vurdere hvordan vegetasjonsskjerming bør gjennomføres. Man må ta hensyn til at skjerming ikke må legges oppå, men ved siden av ressursene. Sonen må ha en tilstrekkelig bredde. Planen må vise areal for sikringstiltak, som egen sikringssone, der det er mulig å fjerne vegetasjon. Dette er viktig både for å unngå at eventuelle sikringsgjerder blir ødelagt av for eksempel trefall, samt at det skal være enkelt å komme til for å gjennomføre tilsyn. 3. Merknad fra Sogn og Fjordane Energi AS, datert SFE har hatt møte med plankonsulenten der saken har blitt diskutert. Arbeid nærere enn 30 m fra ytterste kraftlinje skal varsles til SFE, slik at man kan samarbeide om hvordan arbeidet skal sikres/gjennomføres best mulig. Avstand under linjen skal være minimum 7m. Faresonen som viser horisontal avstand til viktige bygninger og klassifiserte eksplosjonsfarlige områder, til vanlige lagerplasser og til lagerplasser for eksplosiver og særlig brennbare væsker, skal være 20 m bred. Va anlegg, i form av tanker under bakkenivå, vil ikke være omfatte av omsynssonen, og kan ligge direkte under linjene. Ved etablering av aktivitet som krever strømtilførsel, må man

5 hente denne fra trafo ved krysset mot Selje, føre ledning gjennom tunellen og grave videre inn til planområdet langs riksveg 15. Nordplans vurdering av merknad fra Sogn og Fjordane Energi AS «Dette vert teke til vitande.» Kommunens vurdering av merknader fra Sogn og Fjordane Energi AS: Merknaden vil bli tatt til følge og planarbeidet skal etablere nødvendige hensynssoner til linjene og føringer for hvordan arealbruken omkring linjene kan være. 4. Merknad fra Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE), datert Det må gjøres en nærere vurdering av skredfaren i forbindelse med planarbeidet. Ev. fareområde må innarbeides som hensynssone, og ha tilhørende bestemmelse som sikrer akseptabel sikkerhet i samsvar med sikkerhetskrav i TEK 10. Større høyspentlinjer og transformatorstasjoner skal settes av som hensynssoner i plankartet. Nordplans vurdering av merknad fra Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) «Sunnfjord Geo Consulting (SGC) vil gjennomføre feltarbeid i løpet av veke 46. Ein har også inkludert vurderingar av klimaendring overvatn og evt. Problem i fht. avrenning frå massetaka i deira oppdrag.» Kommunens vurdering av merknader fra Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE): Området er omfattet av potensielt fareområde for snø- steinskred, og jord og flomskred. Det blir stilt krav om at det skal utarbeides reell faresonekartlegging av fagkyndige personer og i tråd med føringer gitt i veileder 2/2011. Planprogrammet kap og kap. 6.3 må presisere dette. 5. Merknad fra Fylkesmannen Sogn og Fjordane, datert Viser til Fylkesmannen sitt generelle skriv for merknad til oppstart av reguleringsarbeid. Natur og miljø: Planprogrammet og oppstartvarselet er ikke tydelig på hvor stort behovet for areal til massetak og deponi er. Det er viktig at ikke inngrep eller drift vil medføre vesentlige ulemper for tilgrensende boliger/hytter, næringsaktivitet eller natur og landskap. Det skal legges vekt på et etappevis uttak av stein, terrengutforming som demper det visuelle uttrykket, og driftstider som avgrenser negative virkninger. Hensyn til avrenning må vurderes i planforslaget. Støyutrekninger/-målinger og støysonekart gir et godt grunnlag for å sikre tilfredsstillende støyforhold gjennom f.eks. krav til driftstider og avbøtende støydempende tiltak. Det blir vist til kap.30 i forurensningsforskriften som regulerer forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel og stiller krav til målinger av støy, støv og utslipp til vann. Meldeskjema og dokumentasjon fra disse målingene skal sendes til Fylkesmannen. Landbruk: Planomtalen skal gjøre rede for eventuelle virkninger for landbruket, inkludert skogbruksinteressene i planområdet. Samfunnstrygghet og beredskap: FM forutsetter at eventuelle funn og tilrådninger fra ROS-analysen blir fulgte opp og innarbeidet i plankart og bestemmelsene til planen. ROS analysen må vurdere konsekvenser av klimaendringene. FM tilrår at det blir gjennomført en skredfarekartlegging, inkludert vurdering av klimaendringene og det er viktig at det blir gjort tilstrekkelig greie for flomfaren i planen. Løsningene knyttet til behandling av overvann, som blir identifisert i samband med ROS-analysen,

6 skal komme tydelig frem i bestemmelser til planen. Ved vurderinger av risiko for brann skal brannfaglig kompetanse involveres i analysearbeidet. Nordplans vurdering av merknad fra Fylkesmannen Sogn og Fjordane «Dei relevante tema frå standardskrivet er tekne til etterretning i planarbeidet. Forurensningsloven kap 30 skal følgast opp av dei enkelte tiltakshavarane og er ikkje del av planarbeidet. Skredfarekartlegging vert gjennomført.(sjå pkt 4) Skogbruk: Norske skog har vurdert lønnsemda i å ta ut skogen innanfor planområdet, og kome til at det ikkje vil vere lønnsomt å gjennomføre arbeidet.» Kommunens vurdering av merknader fra Fylkesmannen Sogn og Fjordane: Merknaden er tatt til følge, jfr. kommunens vurdering av merknad fra Direktoratet for mineralforvaltning. Planarbeidet må dokumentere planlagt uttaksetapper og avgrensning av steinbrudd. Det er stilt krav om at det skal utarbeides støysonekartlegging av fagkyndige personer. Hensynet til forurensningsloven må inkluderes i det videre planarbeidet og driftsplanen. Norske skog har vurdert lønnsomheten i å ta ut skogen innenfor planområdet, og kommet til at det ikke vil være lønnsomt å gjennomføre arbeidet. Det er stilt krav til at ROS-analysen inkluderer klimavirkninger. Det er også stilt krav om at det skal utarbeides reell faresonekartlegging som sagt i vurdering av pkt.4. I det videre planarbeidet må funn i ROS-analysen innarbeides i plankartet og bestemmelsene. 6. Merknad fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, datert Den eldre vegen «Ridevegen» på sørsiden av Rv15 skal reguleres med hensynssone H570 (kulturminne), minimum 20 m til hver side. Hele høydedraget «Stølshaugen» må reguleres med hensynssone H570 på grunn av opplysninger om støler i planområdet. Det må gjennomføres kulturminneregistreringer etter Kulturminnelovens 9 i planområdet. Kulturminneregistrering kan bli gjennomført i feltsesongen fra ca.20. april til 1. november Det er viktig, i dette svært omfattende planområdet, at det blir gjennomført KU når det gjelder landskap. Det må nøye vurderes planutstrekning, etappevis utbygging, realistisk etterbruk m.m. Det må vektlegges gode landskapstilpassinger i hele planområdet. Kulturminne må inngå i konsekvensutredning som skal utarbeides. Det må gjøres rede for hvilke kulturminne som finnes i området. Kunnskapen må baseres på eksisterende kilder, på kart, stedsnavn, opplysninger fra lokalkjente, befaringer i felt i forbindelse med planarbeidet etc. Opplysninger fra kulturminneregistreringen bør også inngå, og resultatet fra registreringen må være tilgjengelig når KU blir utarbeidet. Det må gjøres rede for om kulturminner blir direkte eller indirekte berørt. Det må gjøres rede for avbøtende tiltak. Nordplans vurdering av merknad fra Sogn og Fjordane fylkeskommune «Innspelet vert teke til etterretning for Ridevegen, ein kjem til å halde dialog med Kulturavdelinga i forhold til avgrensing av området på Stølshaugen. Kulturminneregistrering vert å «bestille» når konkret tilbod ligg føre. Kulturminne vil vere eit tema i konsekvensutgreiinga som vert gjort gjennom planarbeidet..» Kommunens vurdering av merknader fra Sogn og Fjordane fylkeskommune: Planarbeidet skal etablere nødvendige hensynssoner for Ridevegen og Stølshaugen. Kulturminneregistreringen vil avklare avgrensing av området på Stølshaugen.

7 Det skal gjennomføres kulturminneregistrering i planområdet. Planen kan ikke vedtas av kommunen før registreringen og tilhørende saksbehandling er gjennomført. Kulturminne er et tema i konsekvensutredningen som blir gjort gjennom planarbeidet. Etter en samlet vurdering av innkomne merknader og en selvstendig vurdering av tilsendt forslag til planprogram har kommunen følgende endringer til planprogrammet: Planprogrammet er et dokument som mellom annet skal fastsette videre utredningsbehov og rammer for det videre arbeidet med planen. Planprogrammet er vurdert til å gi gode rammer for det videre planarbeidet dersom det blir gjort noen endringer med hensyn til å gi et klarere skille mellom massetaksperioden og etterbruksperioden. I dag kommer ikke dette tydelig frem. Det blir her vist til innspill både fra fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning. Innspill som ikke gjelder selve planprogrammet men som gjelder konkrete forslag til løsninger i plankart og bestemmelser forutsetter kommunen at konsulenten legger til grunn i det videre planarbeidet. Det er også mindre justeringer på enkelte tema som bør inkluderes. 1. Planprogrammet blir revidert slik at det blir klart at det videre planarbeidet skal vurdere både massetaksperioden og etterbruken. Spesielt kap. 6.2 og 6.3 må suppleres med opplysninger og utredninger som etterlyst fra Direktoratet for mineralforvaltning og fylkesmannen. Kapittel 6.2 må suppleres med kart som illustrerer areal til massetak og deponi. 2. Kapittel 2.2. må suppleres med Direktoratet for mineralforvaltning i tabellen under kapittelet Varsla partar. 3. Kap må suppleres med at det skal gjennomføres kulturminneregistreringer og at avbøtende tiltak skal beskrives. 4. Innholdet i Kapittel 4. angående bruk av området til friluftsliv står i motsetning til innholdet i kap. 3. Kap. 4 må rettes opp i tråd med innholdet i kap Kap. 6.2 og tabellen i kapittel 6.3 må presisere at reell faresonekartlegging skal gjennomføres av fagkyndige personer og i tråd med føringer gitt i veileder 2/ Tidsplanen må revideres med hensyn til at det først kan foreligge en kulturminneregistrering/rapport i mai Vurdering/konsekvenser: Planprogrammet, med de endringer som er beskrevet i saksutredningen punkt 1-6, vil gi gode føringer for det videre planarbeidet. Planprogrammet har lagt ute til høring, for å få innspill til hvordan planprosessen bør programmeres. De innkomne merknadene gir gode innspill for gjennomføring av den videre planprosessen. Vedlegg i saka: Innspel til varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for massetak og næringsareal - Almenni Fråsegn til varsel om oppstart av arbeid med massetak og næringsområde på Almenningsfjellet Kopi av brev- Svar på varsel om oppstart - Detaljregulering for massetak og næringsareal - Almenningsfjellet Ves Innspill fra Sogn og fjordane fylkeskommunekulturavdelingen Planprogram og oppsummering av innspel - Detaljregulering for massetak og næring på Almennningsfjellet- revidert oppsumering av innspill og planprogram. Støyfaglig vurdering Avkøyrslespørsmål Svar Almenningsfjellet Masseprofiler A B D

8 Almenningsfjellet Masseprofiler C Innspel skjema Innspill til varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for massetak og næringsareal - Almenningsfjellet Vest Høyringsfråsegn til oppstart detaljreguleringsplan for massetak og næringsareal Almenningsfjellet Vest