Litt om dagen. 08:30 Ankomst, te og kaffe. 09:00 Vi feirer 25 årsjubileum for barnekonvensjonen! Holmestrand Internasjonale Montessoriskole

Transkript

1

2 Litt om dagen 08:30 Ankomst, te og kaffe 09:00 Vi feirer 25 årsjubileum for barnekonvensjonen! Holmestrand Internasjonale Montessoriskole 09:15 Åpning av konferansen. Fylkesmann Erling Lae 09:25 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for kommunene? Barne- og likestillingsminister Solveig Horne 09:55 Pause med frukt 10:15 Barnekonvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter. Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, universitetet i Tromsø Barnekonvensjonen i praksis suksesser og utfordringer. Lenvik kommune i Troms ved Odd Fredriksen Holmestrand kommune ved virksomhet for barn og unge 12: 00 Lunsj 12:45 Vi feirer 25 årsjubileum for barnekonvensjonen! Kulturinnslag fra Greveskogen videregående skole i Tønsberg 13:00 Barn og unges medvirkning. Fra teori til gjennomføring Seniorrådgiver Thomas Wrigglesworth, Barneombudet 14:00 Hvordan kan vi bruke det vi har hørt og lært i egen organisasjon - workshop i delegasjonene. Innledning: Rådmann Thor Smith-Stickler Holmestrand kommune 15:00 Slutt

3 Barnekonvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter Randi Sigurdsen, førsteamanuensis, phd i rettsvitenskap Tønsberg, 23. september 2014

4 Hvordan kan Barnekonvensjonen være et redskap for å styrke barns rettigheter? Hva er Barnekonvensjonen? Hvilken plass har den i norsk lovgivning? Hvilke typer bestemmelser inneholder Barnekonvensjonen? 4

5 Barnekonvensjonen Tidligere deklarasjoner om barns rettigheter Vedtatt 1989 Utbredelse alle stater med unntak av tre 5

6 Barnekonvensjonen en del av norsk lov Menneskerettsloven av 1999 Lovendring i 2003 Barnekonvensjonen inntatt som den fjerde internasjonale konvensjonen 3 Bestemmelser i konvensjoner skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. 6

7 Grunnloven 104 Ny 104 vedtatt i mai 2014 «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.» 7

8 Hvilke hensyn bygger Barnekonvensjonen på? Beskyttelsesrettigheter, f.eks. artikkel 6 og 19 Velferdsrettigheter, f.eks. artikkel 23, 24, 28 og 29 Frihetsrettigheter, f.eks. artikkel 12, 13 og 14 8

9 Gjennomføring av Barnekonvensjonen Barnekomiteens rolle Generelle kommentarer 17 stykker Barnekonvensjonen leses som en helhet Barnekonvensjonen tolkes dynamisk 9

10 Barnekonvensjonen Fire prinsipper: Ikke-diskriminering artikkel 2 Hensynet til barnets beste artikkel 3 nr. 1 Retten til liv og utvikling artikkel 6 Retten til å uttale seg og til å bli hørt artikkel 12 10

11 Artikkel 3 nr. 1 Hensynet til barnets beste «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» 11

12 Hensynet til barnets beste Et grunnleggende hensyn ikke et overordnet hensyn Et gammelt prinsipp Utfordring å klargjøre innholdet se prinsippet i norsk kontekst Hensynet til barnets beste et krav til saksbehandlingen 12

13 Hensynet til barnets beste Gjelder ved alle handlinger som berører barn Offentlige myndigheter Lovgiver Domstolene Private velferdsorganisasjoner Foreldrene Gjenfinnes i bestemmelser i nasjonal lovgivning, f.eks. barneloven 48 og barnevernloven 4-1. Men finnes f.eks. ikke i opplæringsloven eller helse- og sosiallovgivningen 13

14 Hensynet til barnets beste Hvordan sikre at en avgjørelse er til barnets beste? Barnets beste og barns rett til å bli hørt (artikkel 12) Generell kommentar nr

15 Barns rett til å bli hørt artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formålet skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. 15

16 Barns rett til å bli hørt artikkel 12 Gjelder alle barn Ulike kommunikasjonsformer Hvilken vekt skal barnets mening tillegges? Alder Modenhet Generell kommentar nr

17 Barns rett til liv og optimal utvikling artikkel 6 Rett til liv og overlevelse rett til den høyest oppnåelige helsestandard (artikkel 24) og rett til tilstrekkelig levestandard (artikkel 27) Rett til optimal utvikling retten til utdanning (artikkel 28 og 29) 17

18 Retten til ikke-diskriminering artikkel 2 Barn er barn Barn med funksjonsnedsettelser Enslig asylsøkende barn over 15 år 18

19 Barnekonvensjonen som redskap for å styrke barns rettslige stilling Barnekonvensjonen bidratt til å styrke barns rettslige stilling Barn har selvstendige rettigheter Barn har andre rettslige utfordringer enn voksne Barnekonvensjonens artikler må ses i sammenheng og tolkes dynamisk Klageordning? 19

20

21

22

23 SJUMILSSTEGET Fylkesmannen i Vestfold Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

24 Ungdomsråd STEG 1 - ble etablert allerede i 1992, men kom ikke ordentlig i drift før i møte- og talerett i kommunestyret Barns og unges kommunestyre - etablert i felles vedtekter med ungdomsrådet og gjennomgående representasjon f.o.m Demokratiopplæring / utvikle lokal læreplan - informasjonshefte til skolene - lokal rammeplan vedtatt % koordinatorstilling tillagt Sjumilsstegskoordinator f.o.m. høsten 2014 Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

25 STEG 2 Det tverrfaglige møtet - vedtatt av kommunestyret og iverksatt høsten i alle skoler og barnehager/helsestasjoner hver 8.uke - PPT, helsesøster, barnevern, psykisk helsetjeneste og fysioterapitjeneste 25% koordinatorstilling f.o.m. høsten 2012 F.o.m. høsten 2014 er SLT-koordinator også med på møtene. Satsing mot barnefattigdom - utstyrsbank - rockeverksted (i regi av flyktningetjenesten) - foreldreveiledning (helsesøstertjenesten + noen andre har fått opplæring i ICDP) - arbeid med handlingsplan fullført i 2012 Trygge foreldre 0-18 år Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

26 Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Lege

27 STEG 3 Actionuker - Lavterskeltilbud ferieaktiviteter for ungdom i vinter- og sommerferie - Gi opplevelser Aktivitet og mestring - Idrett og utfordring rettet mot inaktive ungdommer Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) - Det tverrfaglige møtet / Jobbing mot mobbing Barnebyhuset - lokal familiesentermodell under utvikling Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

28 STEG 4 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner - politisk vedtatt høsten 2011 og iverksatt fra 1.januar 2012 Jobbing mot mobbing - jobbe fram overordnet plan som omfatter hele lokalsamfunnet - eget prosjekt fra høsten har gjennomført folkemøter i hele kommunen i april «Barnebykonvensjonen for vennlighet og respekt» Vedtatt av Lenvik kommunestyre 8.mai 2014 Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

29 STEG 5 Samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og foreninger - Hovedfokus på barn med funksjonsnedsettelser og innvandrerbarn - Prosjekt med støtte fra BLD og idrettsrådet a) Modeller for samarbeid b) Systemer for opplæring og veiledning c) Konkrete tiltak og planmessig likestillingsarbeid UTFORDRENDE Å FINNE TID OG STED FOR MØTER OG SAMHANDLING MELLOM DET OFFENTLIGE OG FRIVILLIGHETEN Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

30 STEG 6 Mestringsgrupper - barn/unge av psykisk syke / rusavhengige foreldre - samarbeid helsesøstertjeneste og psykisk helsetjeneste - iverksatt vinteren 2011 Forebygging / fokus på folkehelse a) fokus på fysisk aktivitet i skolene b) god kostveiledning fra helsesøstertjenesten c) forebyggende program i alle skoler mot tobakk og rus d) alle skolene skal ha fokus på psykisk helse Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

31 Støa STEG 7 - tilpasset undervisning på ungdomstrinnet for de som holder på å droppe ut av skolen Satsing på bedre læringsmiljø - alle grunnskoler i kommunen har deltatt i nasjonalt prosjekt for bedre læringsmiljø halvparten av skolene med i nystartet prosjekt for bedre skole / heim samarbeid Solid grunnmur - prosjekt over flere år for styrking av begynneropplæringa Satsing på skolelederutdanning Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

32 Holmestrand kommune

33 SAMBUH SAM= samordnende tjenester B= barn U= unge H= Holmestrand Holmestrand Kommune

34 SAMBUH INNEHOLDER Organisering av tverrfaglig samarbeid i Holmestrand Friskfaktorer og risikofaktorer Retningslinjer til forpliktende samarbeid Ni barneønsker til foreldre som går fra hverandre Veileder for arbeidet med seksuelle overgrep mot barn Individuelle planer IP Håndbok for IP Holmestrand Kommune

35 BAKGRUNN/HISTORIKK Tilsyn fra fylkeslegen i 2002, avdekket avvik: samarbeidet mellom de kommunale sektor som har ansvar for barn og unge er ikke i tilstrekkelig grad strukturert slik at barn og unge med psykiske problemer er sikret samordning av og samhandling om hjelpetilbudene Det ble da etablert et prosjekt i 2003 til 2005 hvor SAMBUH metoden ble utviklet. Bystyret vedtok SAMBUH og den ble etablert som gjeldene metode for samarbeid. Holmestrand Kommune

36 MÅLSETTING Tidlig felles helhetlig innsats for barn og unge God oversikt over ulike instanser og deres oppgaver og ansvar i kommunen Felles ansvar for å hjelpe barn, unge og deres familier Holmestrand Kommune

37 DELTAGENDE TJENESTER I MØTER Helsestasjon/skolehelsetjeneste Psykisk helsetjeneste for barn og unge Barneverntjenesten Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Skoler; 4 barneskoler, 1 ungdomskole Barnehager; 3 kommunale virksomheter og 9 private Holmestrand Kommune

38 RAMMER FOR SAMBUH Møteplan for et år av gangen. 4 møter årlig i barnehagene og 1 gang pr måned på skolene Alle tjenester kan melde inn saker eller temaer til drøfting, anonymt eller med samtykke Skolene og barnehagene innkaller SAMBUH for barnehagene består av de ulike tjenestene og 3 barnehager samlet. SAMBUH for skolene består av de ulike tjenester og den enkelte skole. Holmestrand Kommune

39 UTFORDRINGER & SUKSESSER Ulike forventinger til hva SAMBUH er og hvem som skal bidra ÅRLIG EVALUERINGSMØTE Felles mål og forståelse og dette er forankret i tjenesteledelsen Alle eier møte Mangel på forhåndsmeldte saker Trygghet gir sak Holmestrand Kommune

40 UTFORDRINGER & SUKSESSER fort. Taushetsplikt ( liten kommune) Anonymisering eller samtykke Praktiske rammer Fast møtetidspunkt eller tilpasset Fravær Avlysning av møte Felles enighet om å prioritere møte ga økt tilstedeværelse og alle møter gjennomføres Holmestrand Kommune

41 UTFORDRINGER & SUKSESSER fort. Terskel for å ta opp saker kan være for høy 1.møte i året lages plan for tema man evt. kan diskutere ved mangel på sak. Ved regelmessige møte øker forekomsten av sak Opplevelsen av å være likeverdig samarbeidsparter Blitt kjent med hverandres tjenester Ulike perspektiver inn Holmestrand Kommune

42 UTFORDRINGER & SUKSESSER fort Nytilsettinger At alle er kjent med SAMBUH og opplever det som en nyttig arena Holmestrand Kommune

43 HVA OPPNÅR VI? Helhetlig fokus på barn Fanger opp utfordringer tidligere Starter med tiltak på tidlig tidspunkt. Økt bevissthet i forhold til det som bekymrer Lavere terskel for å ta kontakt på tvers av virksomhetene i kommunen. Utstrakt grad av erfaringsdeling, gir høyere kompetanse for alle Den som opplever utfordringen er den som får saken drøftet Holmestrand Kommune

44 VEIEN VIDERE REVISJON OG RE - IMPLEMENTERING AV NYE - SAMBUH Nye- SAMBUH sikre barn og unges rettigheter på tvers av virksomhetenes fagfelt, særlover og retningslinjer Utvikle lettere tilgjengelige verktøy Rutiner for opplæring av nytilsatte Årlige re implementeringer og evalueringer Holmestrand Kommune

45

46 Barn og unges medvirkning - fra teori til gjennomføring Thomas Wrigglesworth, seniorrådgiver Barneombudet thomas@barneombudet.no

47 «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them to do it» Harry S. Truman

48 Alle unge har RETT til å si sin mening og bli hørt.

49 Innbyggerne inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Statens kommunikasjonspolitikk

50 Vi vil høre fra dere på Bryn! Hva trenger dere i nabolaget? Gi oss en tilbakemelding her

51

52

53 enne produsenten lar ungdom esigne produktet sitt

54 nges meninger er nødvendig

55 Litt om Barneombudet

56 Anne er barneombud. Hun er barnelege intervjuet og valgt av et barneog ungdomspanele 6 år Hun skal være Barneombud i seks år (åremål).

57 Barneombudet skal: Ivareta barns interesser Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet Informasjon om barns rettigheter Følge opp Barnekonvensjonen

58

59

60

61 Og barneombudet får også kjeft:

62 Barneombudet skal være barn og unges talsperson

63 Store lokaler midt i Oslo

64

65 Møteplasser for voksne, ungdom og barn

66 Vi har egen utrykningssykkel

67 På barneombudets kontor jobber det 18 personer

68 Rådgivere som Ane jobber med en rekke viktige tema som gjelder barn og unge

69 Vi tar i mot råd og innspill: Ungdomspanel Forskning og rapporter Ekspertgrupper Organisasjoner og enkelthenvendelser Ekspertmøter Barneombudets syn Sosiale medier

70 Så sier vi fra på forskjellige måter Brev til myndighetene Notater til Storinget Innspill til utvalg etc Møter med regjering, politikere og andre Høringer Barneombudets syn Medier (Radio, TV, aviser, etc)

71 (Generelle) Endringer i måten Barneombudet jobber på: Vi skal beskytte barn Vi skal beskytte og høre barn

72 Jeg vil snakke kort om dette: 1. Medvirkning og Barnekonvensjonen 2. Litt teori 3. Noen modeller for medvirkning 4. Praktisk noen erfaringer og oppfordringer

73 Artikkel 12 - Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt.

74 Fakta om Barnekonvensjonen: Vedtatt i 1989 (FNs land ble enige om den) Ratifisert i 1991 (Norge bestemmer seg for å følge den) Norsk lov siden 2003 (den blir det samme som norsk lov) Gir barn konkrete rettigheter Ser barn på en ny måte

75

76

77 (..)fjerne alle juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle hindringer som står i veien for at barn skal få medvirke(..)

78 (...)utfordre gamle forestillinger om barns evner og kapasitet(..)

79

80

81

82 Litt teori..

83 Fra human becomings til human beings?

84 Anerkjennelse

85 Ungdoms deltakelse i lys av makt og anerkjennelse Axel Honneths anerkjennelsesteori Willig sin kritikk av Honneth (Bente Hasle, Norsk senter for barneforskning)

86 Om å anerkjenne ungdoms deltakelse I «..skal ikke bare anerkjennes som en rettighet, men aktivt anerkjennes gjennom handlinger som gjør at unge faktisk erfarer det som anerkjennelse..»

87 Om å anerkjenne ungdoms deltakelse II «Det forutsetter ikke at det de (ungdom) foreslår nødvendigvis blir realisert, men det er nødvendig at det blir realitetsbehandlet.»

88 Tre sfærer for anerkjennelse (Honneth) Kjærlighet i familiesfæren Rettigheter i den juridiske sfæren Solidaritet i det større sosiale fellesskapet I følge Honneth er anerkjennelse gjennom erfaring av kjærlighet en forutsetning.

89 Willigs kritikk «Etisk vold» Behovet for anerkjennelse kan være til hinder for frigjøring Unge kan begynne å tilpasse sine synspunkt og deltakelse til det som gir tilgang på anerkjennelse

90 Negativ medvirkningsspiral

91 Litt om modeller for deltakelse

92 Deltakelsesstigen (Hart)

93 Grader av deltakelse (Treseder)

94 Deltakelseshjulet (Davidson)

95 Deltakselsesveien (Shier)

96 Hear by Right (Storbritannia)

97 Hovedtrekk Konsulterende deltakelse Unge deltar med ekspertise Deltakelse gjennom samarbeid Unge og voksne bidrar i prosessen Barne- og ungdomsledet deltakelse

98 Praktisk Deltakende metoder og barneombudets erfaringer med eksperter

99

100 Eksperter? Ekspertmøter - korte engangsmøter Ekspertgrupper - Jobber med et tema over tid

101 Et eksempel Skolehelsetjenesten Helsen til barn på flukt Vold og overgrep Barn på sykehus Ekspertmøter ga grunnlag For alle kapitlene

102 Barn på sykehus De minste barna og de eldste Hvordan høre for tidlig fødte barn? Ungdom på sykehus Ekspertmøte med ungdom med erfaring fra sykehus Ungdomsrådet på Ahus Spørreundersøkelse / sosiale medier

103

104 Ingen grenser for tema Helsetjenester Skole By- og bygdeutvikling Drift Plan- og bygg Etc

105 Lærer vs prosessleder Lærer: Sitter på fasiten selv Kjører et fast opplegg Har en mer autoritær holdning overfor elevene Forelesning Prosessleder: Har ingen fasit, målet er å få deltakerne til å reflektere over gitte tema og få frem deres erfaringer Fleksibel, tilpasser opplegget til gruppa etter hvert Deltakende metoder

106 Eks på metode: «Drømmelandet» Hvordan ser unge for seg kommunen i fremtiden? La dem tegne, male og drømme

107

108 Flere metoder og verktøy i eksperthåndboken - Bli kjent-øvelser - Innhenting av informasjon - Enkle evalueringsmetoder + Tips til hvordan du skal oppføre deg

109 Eksempel på opplegg med 4 møter Uke 1: Bli kjent og definere hovedproblemstillinger Uke 2: Fokusere og utdype hovedproblemstillingene Uke 3: Hvordan løse problemene som ble definert i forrige møte? Uke 4: Videre arbeid og oppsummering

110 Men kan også være at dere trenger å snakke med flere? - Hold flere ekspertmøter

111 Noen tips når du skal lage ekspertmøter og ekspertgrupper: - Begynn i det små - Lag en plan A og plan B - Respekter deltakernes tid - Gi tilbakemeldinger

112 Deltakerne må/bør: - Forstå intensjonen med prosjektet - Vite hvem som ønsker at de skulle delta, og hvorfor - Ha en meningsfylt (og ikke-dekorativ) oppgave - Ha blitt med frivillig etter at prosjektet ble forklart for dem

113

114 Takk for meg! Følg Barneombudet på facebook, twitter, youtube og instagram

115 Takk for i dag!