SLUTTRAPPORT. PsykiØsterdal Samhandling ved bruk av IKT innen psykisk helsevern

Transkript

1 SLUTTRAPPORT PsykiØsterdal Samhandling ved bruk av IKT innen psykisk helsevern Forfattere: Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult as Marit Lindberg, Tynset kommune Ingeborg Heggem, Tynset kommune Wenche Nordengen, Sykehuset Innlandet HF Morten Halvorsen, DPS Tynset, Sykehuset Innlandet HF Marit Dammen, Sykehuset Innlandet HF Hege Katrine Finneid, Engerdal kommune Inger Løkken Enberget, Folldal kommune Mari Melby Øien, Sykehuset Innlandet HF Jim Åke Skarli, Sykehuset Innlandet HF Kari Volla Karlsen, Sykehuset Innlandet HF Ragni Hole, BUP Tynset, Sykehuset Innlandet HF

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Prosjektdeltakere Rapportens oppbygging Gjennomføring Formål og mål Etablering av samhandlingstjeneste Behandlingslinjer/Pasientforløp Teknisk tilrettelegging Retningslinjer for bruk av videokonferanse Tjenesteavtaler og Samhandlingsrutiner Modell for utrulling av samhandlingstjeneste Økt kompetanse med bruk av videokonferanse Kompetansepakken Driftsforankring ERFARINGER OG GEVINSTER Viktigheten av forankring Bruk av videokonferanse gir effektiv samhandling Videreføring REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Definisjon av telemedisin Vedlegg 2 Samarbeidspartnere Vedlegg 3 Samarbeidspartnere Vedlegg 4 - Prosjektets organisasjon og arbeidsform Vedlegg 5 - Prosjektets forankring Vedlegg 6 Prosjektets erfaringsgrunnlag og sammenheng med andre prosjekt og aktiviteter ved SI, Fjellregionen, SØ og HSØ Vedlegg 7 Milepæler og fremdriftsplan Vedlegg 8 Veikart for innføring av telemedisinske samhandlingstjenester Vedlegg 9 Workshop 28. oktober Vedlegg 10 Videokonferanseoversikt Vedlegg 11 Tjenesteavtaler og Samhandlingsrutiner Vedlegg 12 Kompetansepakken Kurs i demenssomsorg Vedlegg 13 Markedsføring

3 1. INNLEDNING Prosjektets målsetning er å tilby en forbedret helsetjeneste innen psykisk helsevern, «der pasientene bor», gjennom tilgang på helsepersonell ved bruk av videokonferanse (VK). Prosjektet skal også gi økt kompetanse hos helsepersonell innen psykisk helse basert på bruk av VK for felles kompetansetilbud. Dagens samhandling har noen fastsatte føringer, som har vært gjenspeilt i PsykiØsterdal 2013 sine tiltakspunkter. Samhandlingsreformen pålegger kommunene nye oppgaver med ansvar for nye pasientgrupper som overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Viktig i denne sammenheng er at Samhandlingsreformen fastslår at: «IKT er et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet for anvendelse av teknologi og samhandlingsløsninger må baseres på hvordan pasientbehandling kan understøttes best mulig gjennom tilgang til informasjon som grunnlag for god diagnostikk, pasientbehandling og omsorg. Det er viktig å understreke i denne sammenheng at innføring av IKT må kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring.» For å lykkes er det nødvendig at kommunene i samhandling med sine respektive HF, tar i bruk teknologi som understøtter helsefaglige arbeidsprosesser og helhetlige pasientforløp slik dette framkommer i Samhandlingsreformen. Stortingsmeldingen En innbygger - en journal ønsker å oppnå en mer helhetlig og effektiv utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren og foreslår sterkere koordinering, mellom alle samhandlende parter for å få alle med samtidig (feks i naturlige samhandlingsregioner som interkommunale samarbeid). Hovedfokus er på elektroniske tjenester, mens telemedisinske tjenester omtales med eksempler fra tjenester som eksisterer idag 1 (Vedlegg 1). Disse tjenester bidrar til at somatiske og psykiatriske pasienter kan behandles der de bor er og få tilgang til spesialistkompetanse, uavhengig av sted. Meldingen foreslår mer satsning på innovasjon for å og utbrede slike tjenester i større grad enn idag 2. 1 Teledialyse, mobilt røntgen, videobaserte akuttmedisin, KOLS-koffert etc 2 St. mld 9; 3

4 Lederen for den nasjonale nettverksgruppen som skal bidra til implementeringen av reformen, Tor Åm, uttaler til Dagens Medisin (1/12013) at: «Det må bygges opp støttetjenester slik at kommunene kan gjøre sin del av jobben, for eksempel videokonferanse om enkeltpasienter» Prosjektet PsykiØsterdal 2013 sin målsetning har vært å legge til rette for slike løsninger. 1.1 Bakgrunn for prosjektet Psykiske lidelser øker mest når man ser på pasientklager i Hedmark og Oppland. I 2012 ble det registrert 101 klager, noe som er 13 flere enn i 2011, og hele 28 flere enn i Klagene gjelder i hovedsak mangelfull behandling, lange ventetider og ujevn oppfølging. Pasient- og brukerombud Sandra Fahre tror noe av forklaringen kan ligge i omlegging til mer behandling ved Distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykisk helsevern har stort behov for kompetente fagfolk som er stabile. Alle områder vil dra nytte av økt kompetanse, stabilt personell og bedre samarbeid mellom kommuner og HF 3. Rammebetingelser - Psykisk Helsevern Helse Sør-Øst (HSØ) har lagt til rette for at Distrikts Psykiatriske Sentre (DPS) skal ha lokalsykehusfunksjonen innenfor psykisk helsevern. Tilbudene skal baseres på en kombinasjon av døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og primærhelsetjenestene. Samhandling og kunnskapssøking skal sikre pasientene raskere og bedre behandling, samtidig som tjenestene skal tilbys til en større del av befolkningen. I tråd med nasjonale føringer skal veien inn i spesialisthelsetjenesten være DPS. Elektive innleggelser til sentralsykehus vurderes av DPS. Tvang og ø-hjelp skal gå til sentralsykehus. I tillegg har Sykehuset Innlandet HF (SI) regelmessig samarbeid med kommunenes psykiatritilbud (psykiatriboliger, kommunal psykiatri-helsetjenestetilbud). Med lange avstander medfører denne pasientoppfølgingen mye reisevirksomhet for pasienter, pårørende og helsepersonell. Behandlingslinjer/Pasientforløp Diagnosebaserte behandlingslinjer har hatt suksess i spesialisthelsetjenesten 4. SI har laget en definisjon på behandlingslinjer som prosjektet mener er viktig å være tro mot: Behandlingslinjer og pasientforløp beskrives i Rammebetingelser for dagens samhandling presenteres i «Informasjonsskriv til ansatte». 4

5 Behandlingslinjer er fastlagt organisering av behandlingsforløp for den aktuelle pasientgruppe Hensikten med behandlingslinjer er å sikre høy faglig kvalitet, strømlinjeformede pasientforløp og skape forutsigbarhet. Samtidig kan de bidra til god samhandling og effektiv ressursutnyttelse, samt bedre planlegging, utvikling og styring av helsetjenesten (Helljesen, 2010) Erfaring er allikevel at hverken SI eller kommuner bruker disse verktøyene i tilstrekkelig grad. Noe av årsaken kan være at pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, mens hovedmålet i forløpet i kommunehelsetjenesten å ivareta pasientens samlede medisinske behov og funksjonsevne og legge til rette for at pasienten skal greie seg selv på best mulig måte 5. Mange har derfor ment at resultatene kan bli enda bedre om man strekker de enkelte behandlingslinjene ut til å omfatte tiden både før og etter et sykehusopphold. En annen årsak kan også skyldes at dagens fremstilling ikke er god nok for at ansatte skal kunne bruke dem som de gode verktøy de er, når de trenger det. SI har derfor pågående et fremstillingsprosjekt, som skal gi tilgang på alle enheter (iphone, ipad, PC) tilpasset den rolle den ansatte har. Tjenesteutvikling i form av nye samhandlingstjenester med bruk av videokonferanser er også i sin spede begynnelse og krever tilpasninger til parter som skal samhandle. PsykiØsterdal 2013 har definert begrepet samhandlingstjeneste som en sammensatt tjeneste basert på: Behandlingslinjer (fastlagt organisering av behandlingsforløp for den aktuelle pasientgruppe, fastlege, spesialist og pleie- og omsorgstjenester). Pasientforløp (den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene, samhandling HF og kommuner). Samhandlingsformer tilpasset pasientforløpet (Tlf/epost/VK/meldinger etc). Avtaleverk (overordnede og underordnede Tjenesteavtaler mellom HF, regionale avtaler og mellom vertskommune og kommuner)

6 1.2 Prosjektdeltakere Kommuner Kommunene i Nord-Østerdalen (heretter kalt Fjellregionen) og Sør-Østerdal (SØ) inngår i forskjellige samarbeid på flere felt. 3 kommuner, Tynset (vertskommune Fjellregionen), Folldal (Fjellregionen) og Engerdal (SØ) har deltatt i PsykiØsterdal 2013 (Vedlegg 2-4). De øvrige kommuner (8 totalt i Fjellregionen) har deltatt i prosjektets aktiviteter og er «modnet» underveis (Vedlegg 2). SI PsykiØsterdal 2013 har vært forankret i Divisjon for Psykisk Helsevern, overordnet i Divisjonsledelsen og gjennom prosjektgruppemedlemmer fra flere avdelinger. Noen avdelinger har spesielt utmerket seg med god forankring på flere nivå. Eksempler er DPS Tynset, som fungerer som en «motor», både innad i SI og på kommunalt nivå. Avdeling for Alderspsykiatri, Sanderud, som har vært representert med personell fra Samhandlingsnettverket for alderspsykiatri (SAMAKS). SAMAKS har samarbeid med bruk av videokonferanse i sitt nettverk i 29 kommuner og har fungert som en «motor» med sin etablerte erfaring (Vedlegg 2-6). Prosessen har også blitt forankret i avdelinger på tvers av medisinsk- og helsefaglig ansvar. Disse er: 1. Avdeling for ehelse og teknologi (har samhandling innenfor sitt ansvarsområde gjennom prosjektrådgiver). 2. Avdeling for kunnskapsstøtte (arbeidet med beskrivelse av pasientforløp). 3. Samhandlingsdirektør, SI (innspill til Tjenesteavtaler og Samhandlingsrutiner). 4. Sykehuspartner (IKTsamarbeid). Prosjektledelse har vært TTC (Tromsø Telemedicine Consult) (Vedlegg 2 6). 1.3 Rapportens oppbygging Kapittel 2 beskriver gjennomføring av PsykiØsterdal 2013, med mål, aktiviteter og erfaringer. Kapittel 3 beskriver erfaringer og gevinster. Kapittel 4 beskriver referanser til benyttet dokumentasjon i pasientforløpsprosessen. Kapittel 5 er tilhørende vedlegg. Vedlegg som ikke er en del av dette dokumentet er pasientforløpsbeskrivelser, informasjon til ansatte med tilhørende prosedyrer og regnskap. 6

7 2. Gjennomføring 2.1 Formål og mål Prosjektet har som formål å bedre helsetilbud innen psykisk helse til befolkningen i NØ. Mål: 1. Prosjektet skal etablere en samhandlingstjeneste ved bruk av videokonferanse, basert på identifiserte samhandlingsbehov innen psykisk helse, mellom kommuner i Fjellregionen, SØ og SI. 2. Prosjektet skal øke kompetansen innen psykisk helse gjennom å etablere felles videokonferansebaserte kompetansetilbud til involverte aktører. 2.2 Etablering av samhandlingstjeneste Tjenesteutvikling er gjort etter fremdriftsplan (Vedlegg 7) og «Veikart for innføring av telemedisinske samhandlingstjenester» (Vedlegg 8). Måloppnåelse 10 tiltak skulle understøtte mål 1 i prosjektplanen. PsykiØsterdal 2013 har underveis justert disse til 9 tiltak (Vedlegg 7). 8 av 9 tiltak er utført i prosjektperioden og beskrives samlet nedenunder. Tiltak 1 - ROS analyse for bruk av videokonferanse er påbegynt og videreføres i oppfølgingsprosjektet PsykiØsterdal Behandlingslinjer/Pasientforløp Prosjektgruppen vurderte og prioriterte 3 pasientforløp som fokusområde for pasientforløpsbeskrivelser og oppstart av samhandlingstjenester 6. Aktiviteter Utvalgte pasientforløp var: 1. Rus- og psykiatri (ROP) 2. Demens 3. Akutt psykiatri 6 Dokumentasjonsgrunnlag i beskrivelsesprosess, se Kapittel 8 Referanser 7

8 Avdeling for Kunnskapsstøtte, SI, deltok som prosessveiledere sammen med prosjektleder og posjektgruppen i Workshop 7 (Vedlegg 9) 8. Workshop presenterte erfaringer med utforming av behandlingslinjer/pasientforløp, som innledet til gruppearbeid. Gruppene gjennomførte en verdistrømsanalyse for å identifisere elementer i de aktuelle forløp. Fra november 2013 til januar 2014, ble forløpene beskrevet, basert på analysene i Workshop. 1 og 3 hadde ikke tidligere beskrevne behandlingslinjer, men er tilpasset til nasjonal retningslinje for ROP, som i prosjektperioden ble innført i SI. Forløp 2 har en beskrevet behandlingslinje i demens. PsykiØsterdal 2013 har gitt innspill til revideringsprosessen av eksisterende demenslinje (2014)9. Derfor er det pr i dag ingen fullstendig beskrivelse fra denne linjen, kun identifiserte områder for samhandling. Identifiserte områder for oppstart av samhandlingstjeneste var: 1. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter/fagmøter 2. Rask Bistandstime (RBtime) 3. Second opinion/vurdering/veiledning mellom kommune HF 4. Kompetanseutvikling Erfaringer Prosjektleder har ledet prosessen med Avdeling for Kunnskapsstøtte, SI i «bakhånd». Hver gruppe hadde en pådriver 10. Pådriverne har utført mye arbeid selv og sammen med prosjektgruppens medlemmer, da det var liten respons fra øvrige ansatte i gruppene. Kapittel 2 beskriver allikevel mange positive erfaringer fra etableringen. Men den beskriver også hvor kompleks systematisk tjenesteutvikling kan være. Flere organisasjoner involveres og skal forholde seg til endringer tilpasset egen organisasjon oktober «Pasientforløp ROP»; Pasientforløp Akutt psykiatri» 9 Revidering ferdigstilles 16. juni og 2 hadde pådrivere fra prosjektgruppen, gruppe 3 hadde pådriver fra DPS Tynset utenom prosjektgruppen. 8

9 Prosessen har vært mer arbeidskrevende enn man kunne forutse ved oppstart av prosjektet. «Vi erfarne ansatte kan pasientforløpene som vi jobber etter», sies det fra prosjektgruppen. Prosjektgruppen mente at beskrivelsesprosessen allikevel er en nødvendig prosess for de ansatte som bevisstgjøring på hva som skjer og hvordan det skjer. Dette er et grunnlag for å «endre det som skjer» til en mulig forbedret forløp for deres pasienter. Det er flere positive effekter av slike beskrivelser. Dette er gode verktøy for opplæring for nyansatte hos partene. For PsykiØsterdal 2013 har dette vist seg å være et godt verktøy for bevisstgjøring av hvilken samhandling som skal foregå og i hvilken form den skal foregå 11. Dette gjorde det veldig enkelt å prioritere områder for oppstart av samhandling med bruk av videokonferanse. Men slik beskrivelsene fremstår i dag (vanlig dokument med lenker og utformede prosedyrer som vedlegg), er tilgangen ikke tilfredsstillende nok til at dokumentet brukes aktivt Teknisk tilrettelegging Aktiviteter For å stimulere kommuner til fremtidig anskaffelse av eget videokonferanseutstyr i helsesektoren, fikk alle kommuner i Fjellregionen og SØ (rådmenn og andre beslutningstakere i kommunene) tilsendt forprosjektets kartleggingsrapport over teknisk infrastruktur og estimat for etablering av utstyr 13 ; Det er gjennomført en kartlegging for å skaffe oversikt over tilgjengelig utstyr (vedlegg 10). Et av de eksisterende videokonferanseutstyrene var allerede etablert ved Kongsheim før PsykiØsterdal 2013 startet. Men det var ikke tilknyttet nettverk eller Norsk Helsenett (NHN) sin videotjeneste. PsykiØsterdal 2013 bidro til at dette ble satt i drift fra januar Alle involverte i prosjektgruppen fikk tilgang til Jabber Video i NHN, for å stimulere bruk av videokonferanse. 11 Jfr Bach. B, Bergland A; «Det nøtte itj å værra flink ålein om innføring av telemedisin i norske kommuner»; Masteroppgave, PsykiØsterdal 2014 er innmeldt som mulig utprøvingsarena. 13 «Videokonferanse i Nord-Østerdalen - Kostnadsbehov relatert til utstyr og nettverk for bruk av videokonferanse i Nord Østerdalen/Fjellregionen». 9

10 Alle involverte i prosjektgruppen fikk tilgang til Jabber Video i Helsenett, for å stimulere bruk av videokonferanse. Erfaringer Videokonferanseestimatet medførte ikke at noen kommuner synliggjorde innkjøp av videokonferanse i sine budsjett for Prosessen vil derfor videreføres i PsykiØsterdal Oversikten over tilgjengelig utstyr er et godt arbeidsverktøy videre i PsykiØsterdal Prosjektet har underveis hatt godt samarbeid med regionenes NAV kontorer for å få gjennomført prosjektgruppemøter, workshops og kompetansetilbud. Avdeling for Alderspsykiatri har etablert en perm for bruk av videokonferanseutstyret i avdelingen og kontorleder er superbruker. Det samme er gjort på Kongsheim og DPS Tynset. Brukerpermene inneholder instruksjoner til de ansatte. Brukere blir også oppfordret til å skrive seg opp når utstyret er benyttet, så man kan få en viss logistikk over bruken. Pådriver i ROP-gruppen, Ingeborg Heggem, er ansatt i Tynset kommune og har bidratt med informasjon og motivasjon, sammen med Marit Lindberg på Kongsheim. De sier at: «etter at utstyret kom på plass i Kongsheim, kom vi skikkelig i gang på Tynset.» Teknikken skremmer mange, og bruk av fjernkontroll; av/på/zoom/lyd og hvilke nummer som skal ringes, er derfor noe man trenger tydelige instruksjoner på. Tynset sier: «Vi har vært heldige som har hatt Bjørn og Christian i Brukerhjelpa, som har kommet som non olja lyn hvis vi har hatt problemer.» Erfaring med Jabber Video har vært varierende. Prosjektgruppemøter har fremstått med ekkoproblemer, deltakere faller ut (eller «kastes ut av møter»), noe som kan være relatert til brukerutstyr og brukers nettverk. Det sikreste har vært å benytte bedre møteromsutstyr. Men det er tett dialog med NHN når problemer oppstår og de har vært velvillige hjelpere. 10

11 2.1.3 Retningslinjer for bruk av videokonferanse Nye tjenester som skal startes bør defineres i faste prosedyrer for å opprettholde kliniske innovasjoner og ikke minst få en varig endring (Mair et al., 2012). Aktiviteter PsykiØsterdal 2013 har valgt å forankre ny samhandlingstjeneste med egne retningslinjer som dokumenterer bruk og endring av tjenesteform. Det er utformet: 1. «Bruk av videokonferanse» (generelle retningslinjer med brukermanual, superbrukerinstruks, møteroms booking, teknisk support, bruk av videokonferanse og opplæring/opplæringsplan) «Juridisk og klinisk bruk av videokonferanse» Retningslinjene er forankret på flere måter, tilpasset de forskjellige organisasjoner som er involvert: 1. IKTselskap i kommuner (formelle avtaler er gjort ift drift og support som inngår i retningslinjene). 2. Utdrag av retningslinjer er sendt ut som informasjon til ansatte («slå opp informasjon» i møterom og som informasjon til ansatte). 3. SI tilpasser retningslinjer i eget kvalitetssystem (EQ). 4. Tynset tilpasser retningslinjer i eget kvalitetssystem (Kvalitetslosen). 5. Øvrige kommuner har ikke eksisterende Kvalitetssystem så de forholder seg til dokumentasjonen som utformes på samhandlingsside. 6. Publisering via egen samhandlingsside på Internett (jfr kapittel om driftsforankring). Publiseringsarbeid pågår i opprettet nettside og følges videre opp i PsykiØsterdal EPJ systemer (DIPS og CosDoc) (Tilpasninger for registrering av pasientrelaterte sendinger). Brukeropplæring I januar 2013 ble det gjennomført to like opplæringskurs (a 3 timer) for ca 50 ansatte i bruk av videokonferanse, gjennomgang av retningslinjer og presentasjon av pasientforløp. I tillegg har 14 Skriftlig utforming og etablering i lokalt prosedyreverk og etter hvert på felles nettside 11

12 DPS Tynset og Kongsheim gjennomført ekstra opplæring for egne ansatte som internundervisning, studiotrening og veiledning. Erfaringer En tilpasning i eksisterende Kvalitetssystemer kan være et viktig bidrag for å oppnå prosjektets mål om varig samhandlingstjeneste. Dette bidrar til forankring i alle involverte organisasjoner, men det er den enkelte organisasjon sitt ansvar å sørge for at dette vedlikeholdes. Et ekstra bidrag til forankring sees gjennom innspill til Tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner (nedenfor), der partene forplikter seg mer konkret enn i eksisterende avtaler/rutiner Tjenesteavtaler og Samhandlingsrutiner Avtaler som regulerer deres samhandling er inndelt i flere nivåer: 1. Overordnet Samarbeidsavtale, som er rettslig bindende i henhold til det som framgår av lov og forskrift. Denne avtalen regulerer partsforholdet mellom kommunen og SI. 2. Overordnede Tjenesteavtaler (12 avtaler) som avklarer ansvarsforholdet mellom SI og kommunene. 3. Samhandlingsrutiner utdyper Tjenesteavtalene. Dette avtaleverket regulerer juridisk den samhandling som skal foregå mellom partene. Disse avtalene skal revideres i 2014/2015. Aktiviteter Gjennom etablering av nye samhandlingsformer med bruk av teknologi, ser kommunene og SI at eksisterende avtaleverk ikke ivaretar partenes samhandling tilstrekkelig. Prosjektet «Samhandling i Valdres» har derfor tatt initiativ til innspill til revideringsprosessen, på vegne av kommuner. Innspillene skal tilpasse og synliggjøre bruk av telemedisinske tjenester, bla videokonferanse som naturlig del av fremtidig samhandling (Vedlegg11). Samhandlingsdirektør ved SI, Grethe Fossum, ble innkalt på et møte for å diskutere denne problemstillingen sammen med de kommunale prosjektene. Det ble da avklart at det startes en revideringsprosess på Tjenesteavtalene, høsten 2014 som ferdigstilles i Prosjektene henstilles til å delta aktivt i denne prosessen. Erfaringer 12

13 Dette er første gang at innspill relatert til bruk av teknologi og spesifikt videokonferanse, gis til eksisterende avtaleverk. Med dette innspillet håper man å sikre en godt forankret samhandlingstjeneste (Vedlegg 11) Modell for utrulling av samhandlingstjeneste Skal man utnytte potensialet i samhandlingstjenesten som er etablert innen psykisk helsevern, er det nødvendig med en utrulling av samhandlingstjenester til alle kommuner i involverte regioner. Dette krever en «verktøykasse» som en «mal» for slike utrullinger for uerfarne ansatte i HF og kommuner. Dette er blitt: «Veikart for innføring av telemedisinske tjenester». Veikartet danner grunnlag for videre utrulling i PsykiØsterdal 2014 og kan benyttes for utrulling ellers innen Psykisk Helsevern og til andre fagområder som skal etablere samhandlingstjenester. Erfaringer «Veikart for innføring av telemedisinske tjenester» er utformet av TTC underveis i prosessen og drøftet i prosjektgruppen og funnet nyttig som videre verktøy i utrulling av samhandlingstjenesten, både for HF og kommuner. 2.2 Økt kompetanse med bruk av videokonferanse Prosjektet skulle øke kompetansen innen psykisk helsevern gjennom å etablere felles videobaserte kompetansetilbud til involverte aktører. Måloppnåelse Kompetanseutvikling kan effektiviseres ved bruk av videokonferanse til formidling av kunnskap. For involverte kommuner, som har lange reiseavstander, internt i regionen og til eksterne samarbeidspartnere, er dette høyaktuelt Kompetansepakken Kompetanseutvikling gjennom ved bruk av videokonferanse krever tilrettelegging av undervisning, opplæring av fagansvarlig og foredragsholdere, markedsføring av tilbud og praktisk gjennomføring. «Kompetansepakken» skal skulle bidra til å sikre etablering av denne kompetansen lokalt hos involverte aktører. 13

14 Aktiviteter Prosjektleder var fagansvarlig for gjennomføring av «Kompetansepakken» som baserte seg på forprosjektet og PsykiØsterdal 2013 sin kartlegging av kompetansebehov kompetanseansvarlige fra SI og kommuner deltok i et eget innføringskurs om tilrettelegging av fagtilbud på videokonferanse, 28. januar 2013 (2 timer). To forelesninger innen demensomsorg ble utvalgt og begge ble gjennomført to ganger for å få med flest mulig ansatte (februar-mars 2014) (vedlegg 9). Det deltok 44 deltakere fra 5 kommuner og SI, på kurs 1 og 79 deltakere fra 5 kommuner og SI, på kurs 2. Til gjennomføringen etablerte PsykiØsterdal 2013 også et samarbeid med Helsekompetanse (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin). Gjennom dette samarbeidet ble det gjort opptak og etablert et prosjektrom i der videoopptak er publisert og distribuert. 15 «Samhandling i Nord-Østerdalen - Enkel kartlegging av samhandlingsbehov PsykiØsterdal»;

15 Erfaringer Kompetansetilbudet ble gjennomført med lite tekniske utfordringer og vakte stor interesse hos deltakerne, både ift det faglige innholdet og relatert til undervisningsformen. Det er et stort ønske om flere slike fagtilbud i fremtiden fra alle kommuner og i SI, noe som fremkommer i alle sammenhenger det er snakk om kompetanseutvikling. Dette har stimulert til at flere eksisterende tilbud innen veiledning og samarbeid nå gjennomføres på videokonferanse. Foredragsholderne var fra SAMAKS. De ser nytten i å kunne tilrettelegge slike undervisningstilbud også fremover, samt vurdere videreutvikling av etablerte prosjektrom til virtuelt fagnett for SAMAKS kommuner i fremtiden Driftsforankring Forankring er gjort jfr «Veikart for innføring av telemedisinske samhandlingstjenester». Aktiviteter Det har vært et fokus på informasjon og markedsføring for å skape interesse og sikre tilstrekkelig forankring. Aktiviteter fremkommer i vedlegg 13. Erfaringer «Budskapet» er spredd gjennom møter, skriftlig informasjon, epost-markedsføring og via telefon veldig bredt, for å få til forankring på alle nivå og innen ulike grupper, ikke bare helsefaglige. Dette mener vi bidrar til å skape en felles forståelse for den nye tjenesteformen og skaper overordnet forståelse hos alle. 3 ERFARINGER OG GEVINSTER Det er gjennomført en oppsummering med prosjektgruppen for å beskrive erfaringer og mulige gevinster etter 2 måneders bruk av ny samhandlingstjeneste. Noen spørsmål skal besvares. Har endret tjenesteform bidratt til forbedring av helsetjenesten til målgruppene? Er brukernes erfaringer med samhandlingstjenesten i henhold til de mål vi har hatt? Hvilke erfaringer har vi etter denne prosjektperioden? 15

16 PsykiØsterdal 2013 har et grundig erfaringsgrunnlag å bygge på. SI hadde erfaringer fra andre prosjekter og gjennom egen intern prosjektrådgiver i telemedisin. Det ble benyttet ekstern prosjektledelse som har 20 års erfaring med telemedisinutvikling gjennom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) og har spesialisert seg på slike innføringsprosesser gjennom TTC (Vedlegg 5 og 6). Dette har gitt den nødvendige plattform for å håndtere prosjektets aktiviteter og stimulere uerfarne kommuner til å endre tjenesteform. 3.1 Viktigheten av forankring Det er utfordrende med forankringsprosesser, der flere organisasjoner inngår i et samarbeid. For kommuner kan det være store utfordringer med å skaffe entusiastisk personale i en travel hverdag der det fra før er få personer å velge mellom. Folldal, for eksempel, strevde i oppstarten med å skaffe en representant til prosjektgruppen. Hun sier ved avslutning av prosjektet at det har vært en vanskelig prosess å skape entusiasme blant kolleger. Men prosjektgruppen er stadig oppfordret til å «framsnakke» den nye tjenesteformen og dette har hjulpet. Ved avslutning av prosjektet er kommunenes ansatte ivrigere enn noen gang. Slike pådrivere går tilbake til jobben sin igjen, uten ansvar for at dette skal videreføres. Derfor har det vært viktig å sikre ytterligere forankring og dokumentasjon for tjenesteendringen, så dette ikke bare skal «henge på» pådriverne. Det er også utfordringer i samarbeid med SI, som deltar i varierende grad og har liten grad av overordnet forankring i egen organisasjon. DPS Tynset er et av unntakene, de oppleves i dag som en «motor» både innad i SI og blant kommuner i Fjellregionen og i SØ. Deres rolle som samhandlingsaktør er betydningsfull i det videre forløp. Som SI sin prosjektrådgiver sier det: «Det nøtte itj å værra flink ålein». 16

17 Dette understrekes også i Samhandlingsreformen: «Skal HF lykkes i tilpasning til endrede roller og oppgaver, må HF ha en like tydelig organisatorisk forankring som de har for de spesialiserte funksjoner i dag. HF ser ut for å være viktigere for kommunene enn kommunene er for HF. HF er en avgjørende part for at samhandlingen skal bli vellykket og mål om å oppnå helhetlig pasientforløpet skal oppnås.» (Bach B, Bergland; 2013). 3.3 Bruk av videokonferanse gir effektiv samhandling Et annet eksempel er Avdeling for alderspsykiatri og SAMAKS. De innlemmer 29 kommuner fra Hedmark og Oppland i sitt samhandlingsnettverk. En stor del av denne jobben er pasientveiledning og dette hadde ikke vært mulig å gjennomføre med alle kommuner, uten bruk av videokonferanse. Alderspsykiater ved SI (Oskar Sommer), så tidlig at videokonferanse ga mulighet for å nå kommuner som har lang avstand til SI. Han startet med veiledning til sykehjemspersonale i Jevnaker kommune og oppnådde gode resultater ift denne tjenesten. Tjenesten viste gevinster som også vi ser konturene av etter 2 måneders samhandling innen psykisk helsevern. Dokumenterte gevinster etter deres evaluering var bla innspart reisetid og reiseutgifter for ambulante personell, kommunehelsepersonell og pasienter, raskere tilgang til spesialistkompetansen som bidro til færre innleggelser og reinnleggelser av demente. Den kvantitative evalueringen av veiledningen, viste i tillegg en positiv trend med økt trivsel og kompetanse hos personalet, reduksjon av sykmeldingsprosent og redusert medikamentbruk hos pasientene (antipsykotika nullet ut) 16. Dette medførte økt bruk av videokonferanse i SAMAKS og alle ansatte i SAMAKS fikk derfor Jabber Video i Leder i SAMAKS, Wenche Nordengen, som også er en del av prosjektgruppen i PsykiØsterdal 2013, sammen med en av sine sykepleiere, sier: «Når det gjelder videokonferansebruk i SAMAKS, så har dette vært et hjelpemiddel for meg som leder for kunne følge opp SAMAKS personalet jevnlig. I tillegg til å møtes en gang pr. måned har vi møttes på videokonferanse annenhver mandag. Høsten 2013 hadde jeg en tilbakemeldingsrunde med alle sykehjemslederne og brukte videokonferanse der det var mulig. Jeg hadde brukt flere uker på en slik runde hvis jeg ikke kunne brukt

18 videokonferanse. Med videokonferanse var runden gjennomført på noen dager og jeg kunne ha flere møter samme dag.» Generelt har det tatt litt tid å få de andre ansatte i Avdeling for Alderspsykiatri engasjerte i bruk av videokonferanse, på samme måte som man erfarer i kommunene. Men det har vært tema gjentatte ganger på personalmøter og i ledermøter, noe som har bidratt til økende fokus på å «tenke bruk av videokonferanse» når samarbeidsmøter skal planlegges. Avdelingen fikk nettopp etablert et nytt videokonferanseutstyr, som blir et viktig bidrag gjennom økt tilgjengelighet til møterom med utstyr. De samme erfaringer meldes tilbake fra de andre aktørene. Bruk av videokonferanse i PsykiØsterdal Bruksstatistikk - SI: I perioden januar-april 2014 har det vært gjennomført 30 møter med forskjellige formål på Avdeling for Alderspsykiatri. D e andre avdelinger er ikke kommet i gang pr 1. mai. DPS Tynset har innmeldt hatt 30 videokonferansesendinger i samme periode. Disse sendingene har involvert 300 personell og 110 videokonferanseenheter. Bruksstatistikk - kommuner: Tynset har gjennomført ca 20 sendinger siden Kongsheim fikk utstyret på plass. Folldal og Engerdal har deltatt i alle aktiviteter gjennom prosjektet og utover det i veiledning og samarbeidsmøter med DPS Tynset. Engerdal har i tillegg benyttet videokonferanse i veiledning av ansatte under utdanning (mellom ansatte og veileder ved Universitet). 18

19 Oppsummert bruksområder og erfaringer pr 1. mai 2014 Bruksområde Erfaring Fagseminar på Terningen Arena med overføring til 10 Denne overføringen fungerte optimalt med NHN SF i kommuner i Valdres, Gudbrandsdalen og Tynset. bakhånd. Studentundervisning og opplæring innen SAMAKS Samarbeidsmøter relatert til pasienter med pasientenes hjemkommuner (for eksempel ved utskrivning eller under oppfølging i sykehjem) med deltakende pasienter. Samarbeidsmøter relatert til pasienter med pasientenes hjemkommuner (for eksempel ved utskrivning eller under oppfølging i sykehjem) uten deltakende pasienter. Samhandling ang pasienter inkludert veiledning og undervisning. Koveileder i pasientsaker Fagkurs i demensomsorg (Kompetansepakken, februar og mars 2014), der to sykepleiere hadde to faglige innlegg for kommunene som deltok (kapittel xx). Samarbeidsmøter med DPS, når Tynset har hatt felles pasienter innlagt på Sanderud. Veiledning mellom DPS Tynset og personell i kommuner Kommunelunsjer i Fjellregionen der alle kommuner stiller til faglig lunsjsamling en gang pr måned, der det samles opptil stk DPS Tynset har hatt samarbeidsmøter med kommuner, i SI og andre også i administrativ sammenheng Tilrettelagt for konsultasjon innen Akutt Psykiatri med kommuner (AAT på dagtid) Gode tilbakemeldinger på kvalitet Teknisk kvalitet er meget godt og det er kommet mange positive tilbakemeldinger fra pårørende, leger og andre samarbeidspartnere i forhold til denne aktiviteten. Kommuner som har tilgjengelig videokonferanseutstyr og som har lang avstand til SI, oppfordrer oss til å bruke det enda mer. Teknisk kvalitet er meget godt og det er kommet mange positive tilbakemeldinger fra pårørende, leger og andre samarbeidspartnere i forhold til denne aktiviteten. Kommuner som har tilgjengelig videokonferanseutstyr og som har lang avstand til SI, oppfordrer oss til å bruke det enda mer. Fungerer utmerket. Det har vært mulig å gjennomføre veiledning med koveileder, der det har vært ønskelig fordi det har vært tilgang til videokonferanse i SAMAKS. Fungerte fint både faglig og teknisk meget bra. Planlegges utnyttet mere i fremtiden, for å nå flere kommuner. DPS er drevne brukere, og sparer mye tid på å koble seg opp på videokonferanse til slike møter. Mange personell fra alle kommuner deltar og bruker mye tid på reiser og tilstedeværelse. På oppfordring fra medlemmer i prosjektgruppen ble det forsøkt veiledning ved bruk av videokonferanse. Dette fungerte så bra at flere veiledninger er gjennomført videre. Vanligvis brukes mye ressurser til reiser og tilstedeværelse og mange kan ikke stille pga dette. Bruk av videokonferanse, var vellykket. Fungert utmerket, ønskes flere slike møter Ikke vært aktuelle tilfeller enda 19

20 Situasjonen på Tynset har (heldigvis) vært slik at det har vært svært rolig på rusfronten, så tjenesten er ikke utprøvd som ønsket, ift egne brukere når sluttrapport leveres. Men så snart pasientgrunnlaget er tilstede, vil dette ivaretas. Innenfor akutt psykiatri er videokonferanse benyttet til de prioriterte områder, behandlingsmøter/ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter og fagmøter. Men ikke enda brukt til second opinion eller i akutte situasjoner, men det er tilrettelagt for dette. I ettertid sier flere pasienter at: «Videomøtet var helt greit, og faktisk litt spennende». Særlig de unge brukerne har ingen problemer med dette; de er jo på Skype daglig og er vant med mediet. Helsepersonell ser allerede nyttige gevinster ift innsparing av reisetid og ressursbruk. Med lange avstander er tradisjonelle møter også vanskelig å gjennomføre fordi personellet må reise flere timer og da velger å prioritere annet arbeid. Dette medfører at ønskede møter ikke lar seg gjennomføre med alle de nødvendige personell tilstede. Eksemplene nedenfor beskriver et «vanlig» behandlingsmøte og innsparinger som sees ved å arrangere veiledning på videokonferanse istedenfor «vanlig» veiledning med tilstedeværelse. Eksempel 1 Gjennomføring av samarbeidsmøte (april 2014) Pasient innlagt på Sanderud til utredningsopphold for «Rus, mulig demens/psykose?». Pasienten skal utskrives om en uke. SI og kommune avtaler møte på videokonferanse (jfr prosedyre for oppkobling og gjennomføring av behandlingsmøte). Pasient skulle være tilstede, men trakk seg i siste øyeblikk. o Deltakere Sanderud: Behandlende lege, miljøkontakt, primærkontakt og miljøterapeut. o Deltakere Kongsheim: Behandler Psykiatritjenesten, fastlege, eks kone, saksbehandler NAV, tjenesteområdeleder helse og representant fra SAMAKS. Møtet varte i to timer og ble gjennomført uten tekniske problemer. Superbruker på Kongsheim veiledet deltakerne i oppkobling, slik hun var opplært til. 20

21 Dersom deltagerne fra Tynset skulle gjennomført møtet tradisjonelt med reise til Sanderud, måtte 6 helsepersonell, brukt to biler og en hel arbeidsdag for alle for å kunne gjennomføre møtet. Eksempel 2 Innsparing ved gjennomføring av veiledning/kommunelunsj ved bruk av videokonferanse Alle kommuner som har nedslagsfelt til Tynset DPS har tilbud om veiledning og kommunelunsj ca 1 gang per mnd. Dette gjelder kommunene; Engerdal, Folldal, Os, Alvdal, Stor-Elvdal, Tynset og Tolga 17. Eksemplet beregner kun bruk av reisetid, bruk av arbeidstid for tilstedeværelse kommer i tillegg til disse timer. Kommuner (med lengst kjørevei) Total reisevei Reisetid Innsparing ved bruk Engerdal 242 km 4 timer Kr 944 Stor-Elvdal 208 km 3 timer 15 min Kr 811 av videokonferanse Totalt bruker kommunene 12 timer på å komme seg t/r til DPS Tynset. Til sammen kjøres det 544 km som utgjør kr i kjøregodtgjørelse. 17 Eksemplet tar utgangspunkt i 1881, tjenesten for veibeskrivelser. 21

22 3.4 Videreføring PsykiØsterdal 2013 beskrives av DPS Tynset slik: «Denne samhandlingsformen er kommet for å bli!» PsykiØsterdal 2013 er en oppstart på fremtidige tjenesteformer som inspirerer til videre utrulling. Derfor er det søkt overført ubrukte prosjektmidler til et videreføringsprosjekt der det etablerte grunnlaget benyttes for utrulling til alle kommuner i Fjellregionen. Det er viktig å sikre fremtidig forankring i regionen, derfor blir PsykiØsterdal 2014 en del av helsesatsningen i regionen, Fjellhelse og deres etablerte satsning på ROP. PsykiØsterdal 2013 ble 30. april presentert for ledelsen i Divisjon for Psykisk helsevern ved SI. SI er bedt om å vurdere muligheter for ytterligere tjenesteinnovasjon gjennom utrulling til alle enheter i Divisjon for Psykisk helsevern og alle kommuner i Hedmark og Oppland. Dette krever finansiering til et større innovasjonsprosjekt. Om SI velger å satse på dette har de nå et grunnlag for å etablere tjenesteinnovasjon i stor skala basert på grunnlaget i PsykiØsterdal De vil i så fall bli det første HF i Norge som satser på en storskalatjeneste i denne størrelse. 22

23 4 REFERANSER Dokumentasjon i pasientforløpsprosessen: Fagprosedyre for suicidale pasienter, under utvikling ved Sykehuset Innlandet HF(SI) Enkel kartlegging av samhandlingsbehov PsykiØsterdal (2013) Gjennomført verdistrømsanalyse på workshop 28. oktober (2013) SIs erfaring med utforming av Behandlingslinjer 18 Presentasjon av behandlingslinjer og pasientforløp presentert på Veileder om helhetlige pasientforløp (Fotnote 1, vedlegg 3). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP- lidelser

24 5 VEDLEGG 1-11 Vedlegg 1 Definisjon av telemedisin Det er nødvendig å ha kjennskap til hva telemedisin er, for å kunne diskutere dette temaet. Bruk av informasjonsteknologi i pasientbehandling ble en realitet da man etablerte det som i dag er NST i Tromsø. Dette var et samarbeid mellom Telenor FoU og UNN HF. NST som forsknings- og kompetansesenter innen telemedisin, skal samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester, både nasjonalt og internasjonalt og arbeide for at telemedisinske tjenester tas i bruk (Bach et al., 2010). Den vanligste definisjonen, som er vedtatt av EUkommisjonen i 1990, sier at telemedisin er: "Undersøkelse, overvåking og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personal ved hjelp av systemer som gir tilgang på ekspertise og pasientinformasjon, uavhengig av hvor pasient og kompetanse er geografisk lokalisert". Telemedisin er en metode for å tilby helsetjenester over avstand, der man flytter informasjon om pasienten, istedenfor pasienten, noe som medfører at avstanden mellom pasienten og den medisinske kompetansen er av mindre betydning. NST sier på sine websider: Telemedisin er bruk av IKT til samhandling om helseformål. Det handler her om å forflytte eller utveksle pasientinformasjon istedenfor pasienten. Telemedisin er ingen medisinsk disiplin som andre medisinske fagområder, men kommunikasjonstjenester som gjør det mulig å utnytte medisinske ressurser på en ny og bedre måte. Dette gir også pasientene en mulighet for å ha direkte kontakt med helsepersonell fra eget hjem, enten via PC, mobiltelefon eller TV (NST, 2014). 24

25 Vedlegg 2 Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere Kommuner som har deltatt (Vedlegg 2 og 3): Tynset (NØ, Fjellregionen, Vertskommune) Engerdal (SØ) Folldal (NØ, Fjellregionen) Samarbeidspartnere som har vært involvert gjennom aktiviteter i prosjektet: Os (NØ, Fjellregionen) Tolga (NØ, Fjellregionen) Alvdal (NØ, Fjellregionen) Rendalen (NØ, Fjellregionen) Stor-Elvdal (NØ, Fjellregionen) Holtålen (NØ, Fjellregionen) Røros (Fjellregionen, Sør-Trøndelag 19 ) Tynset er definert som regionsenter. Regionen er geografisk større enn fylkene Akershus, Vestfold og Østfold til sammen. Samarbeidspartner Helseforetak (HF) som har deltatt fra HF, er Sykehuset Innlandet HF (SI), ved Divisjon for Psykisk helse (Vedlegg 3) 20 : SI - Sanderud SI - Reinsvoll SI - Brumunddal DPS Tynset BUP Tynset Samarbeidspartner - ekstern (prosjektledelse/prosjektdeltakelse): Tromsø Telemedicine Consult (TTC). Alle kommuner fikk under søknadsprosessen tilsendt detaljert info om Prosjektet PsykiØsterdal og informasjon om hva som forventes av kommunene ift deres innsats i Prosjektet. 19 Holtålen og Røros inngår i DPS og BUP sitt ansvarsområde. Derfor ønskes de også inn i samhandlingstjenesten gjennom prosjektet. 20 Skriftlig bekreftelse fra SI Sanderud blir ettersendt. 25

26 Hovedprosjektgruppe - PsykiØsterdal Kommune/sted Navn Arbeidstittel Tlf Epost 1. Tromsø Telemedicine Bodil Bach Seniorrådgiver Video: bodil.bach@telemedicineconsult.com Consult bodil.bach@vcn.n (TTC) o VR: vm.ttc@nhn.no 2. Kongsheim, Interkommuna l psykiatribolig 3. Tynset kommune 4. Folldal kommune 5. Engerdal kommune Marit Lindberg Ingeborg Heggem Inger Løkken Enberge t Hege Finneid Avdelingsleder Kongsheim- Tynset Avdelingsleder i Psykiatritjeneste n - Tynset Psykiatrisk sykepleier Helse, rehabilitering og omsorg Psykiatrisk sykepleier marit.lindberg@tynset.kommune.no ingeborg.heggem@tynset.kommune.no Inger.Lokken.Enberget@folldal.kommune.no / Hege.Katrine.Finneid@engerdal.kommune.n o 26

27 6. Sykehuset Innlandet HF Marit Dammen Prosjektkoordina tor telemedisin og VK Video: set-innlandet.no 7. DPS Tynset Morten Halvorsen Rådgiver DPS Tynset Steinar Trettebergstu Daglig leder /06200 uset-innlandet.no en BUP Tynset Ragni Hole Enhetsleder 06200/ SI - Divisjon for psykisk Jim Skarli Rådgiver Divisjon Psykisk / JimAke.Skarli@sykehusetinnlandet.no helsevern Helsevern Avdeling for Rusrelatert Psykiatri og 10. SI - Divisjon for psykisk helsevern 11. SI - Divisjon for psykisk helsevern 12. Sanderud Avd. for psykosebehandl ing og rehabilitering 13. SI - Divisjon for psykisk helsevern Erik T Szabo Wenche Nordengen Kari Volla Karlsen Mari Melby Øien Avhengighet Avdelingssjef, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet Prosjektleder, SAMAKS, Alderspsykiatrisk forskningssenter SAMAKS /virksomhetslede r, Rendalen kommune / Erik.Szabo@sykehusetinnlandet.no wenche.nordengen@sykehusetinnlandet.no / KariVolla.Karlsen@sykehusetinnlandet.no / Mari.Melbye.Oien@sykehusetinnlandet.no 27

28 Vedlegg 3 Samarbeidspartnere Hovedsamarbeidspartnere Tynset kommune vertskommune og prosjekteier Psykiatritjenesten i Tynset kommune består av et psykiatriteam med fire fast ansatte, samt to prosjektmedarbeidere i prosjekt lavterskel rus, og en prosjektmedarbeider i prosjekt hybelkontakt. Ett Dagsenter med 3 ansatte, som er åpent hver dag for hjemmeboende eldre. Psykiatriteamet skal gi et tilbud til alle innbyggere i kommunen over 16 år med behov for oppfølging i utfordrende livssituasjoner. Vi gir mennesker med psykiske lidelser individuell oppfølging, støtte og veiledning til pårørende og har et utstrakt samarbeid med andre etater der brukermedvirkning står sentralt. Vi følger opp våre brukere før, under og etter en evt innleggelse på DPS, Sanderud eller i andre behandlingsinstitusjoner. Vi er et lavterskel tilbud, og ved behov så kan vi yte hjelp på dagen. Vi driver en utstrakt ambulant virksomhet, med hjemmebesøk og deltagelse på ulike møter. Vi har et tett og godt samarbeid med vårt DPS, og god kontakt med psykiatritjenestene i våre nabokommuner. Tynset kommune har vært representert ved Ingeborg Heggem, Avdelingsleder i Psykiatritjenesten. Underveis i prosjektperioden har fastlege/sykehjemslege Åse Ingeborg Borgos vært med i prosjektarbeidet. Begge vil være aktuelle pådrivere i en videreføring. Kongsheim, Interkommunale Psykiatriboliger i Tynset kommune Kongsheim er en nyoppført omsorgsbolig for mennesker med psykiske lidelser. Bygget var ferdig i april Det er ti plasser i bygget, hvorav fire av disse er interkommunale. Leilighetene er ca 60 kvm store, med stue, kjøkken, bad og ett soverom. Inkludert i bygget er det fellesarealer, med bl.a. felles spisestue, tv-stue og finstue. I tilknytning til finstua finnes det et møterom hvor det skal installeres videokonferanseutstyr. Det er også utearealer på begge sider av huset. Det er 11 årsverk i boligen, fordelt på 16 ansatte i turnus. De ansatte har ulike utdanninger og erfaringer, noe som er en stor ressurs i miljøterapien. Vi har sjukepleiere, barnevernspedagoger, hjelpepleiere (noen med spesialisering), studenter og ufaglærte. Pr. dags dato er det to beboere i Kongsheim, den tredje i løpet av sommeren To er schizofrene og har vært ut og inn av institusjoner de siste årene. Den tredje har en kombinasjonsproblematikk med demens/psykiatri og skal inn i SAMAKS-prosjektet 21. Det er 21 SAMAKSprosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom SIHF (Reinsvoll) og kommunene. 28

29 også flere søkere som er under utredning. Når det gjelder beboere som søkes inn fra samarbeidskommunene, er DPS Tynset en nær samarbeidspartner og er med på å legge føringer for prioriteringer her. Målet for alle beboere i Kongsheim er å minske «svingdørseffekten», og at beboerne får en så stabil hverdag som mulig innenfor trygge rammer. Interkommunale boliger (Kongsheim) har vært representert ved Barnevernspedagog og avdelingsleder, Marit Lindberg. Fra 2014 har Ellen-Marie Grøtli overtatt hennes stilling og ansvar som pådriver. Folldal kommune Folldal er ei fjellbygd som ligger på tvert av - og mellom - de to store dalene Østerdalen og Gudbrandsdalen. Dalføret strekker seg vestover fra Alvdal i Nord-Østerdalen og ender på Dovrefjell. Folldal kommunes areal er 1275 km2, og innbyggertallet er i dag på omlag Kommunen grenser mot tre kommuner i Hedmark; Alvdal, Tynset og Stor-Elvdal, samt mot Sør- Fron, Sel og Dovre i Oppland, og Oppdal i Sør-Trøndelag. De kommunale tjenestene er godt utbygde, med barne- og ungdomsskole, full barnehagedekning og et stort bo- og servicesenter for eldre. Psykiatritjenesten har kontor på Helsetun. To psykiatriske sykepleiere har ansvar for det psykiske helsevernet i kommunen. Psykiatriske sykepleiere deltar i koordinerende team, kommunens krisegruppe, BUT og samarbeid med Mental helse Tjenester som tilbys: Støttesamtaler for alle med behov Ansvarsgrupper Utarbeide individuelle planer Gruppetilbud som for eksempel: fysisk aktivitet, aktivitet/kursgruppe, KID (kurs i depresjonsmestring) Samarbeid med pårørende Forebyggende psykisk helsevern: opplysningsarbeid, undervisning Veiledning 29

30 Folldal kommune har vært representert ved Inger Løkken Enberget, psykiatrisk sykepleier. Hun utgår fra høst 2014, så i videreføringen vil Folldal ha en ny pådriver i hennes funksjon. Engerdal kommune Engerdal ble egen kommune i 1911, etter en sammenslåing av 4 grender fra kommunene Trysil, Rendalen, Tolga og Røros. Engerdal er kanskje mest kjent for Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Innbyggertall: ca 1390, areal: kvadratkilomenter. Engerdal sentrum og Drevsjø betraktes som hovedsentre i kommunen. Kommunens administrative helseenhet inneholder legetjenester, fysioterapi, pleie og omsorg, helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Engerdal kommune har vært representert ved Hege Kathrine Finneid, psykiatrisk sykepleier. Sykehuset Innlandet HF SI er et stort HF i Hedmark og Oppland med seks somatiske sykehus og 2 psykiatriske sykehus. Samlet har HFet virksomheter på over 70 ulike adresser, hvorav den vesentligste andelen av de mindre institusjonene er innenfor psykisk helsevern og ambulansetjenesten. Enhetene dekker et stort geografisk område med ca innbyggere. SI startet vår 2008 et prosjekt for å kartlegge omfang og potensial for telemedisinske tjenester i foretaket. Fremgangsmåten var innhenting av data gjennom workshops på de ulike geografiske enhetene. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med NST. Resultatet viste tydelig at økt bruk av videokonferanse har et stort potensial for bedre samhandling i SI, både mellom de forskjellige enhetene internt i foretaket, og eksternt, spesielt med pasienter og pårørende, med fastleger, DMS, kommunehelsetjenesten og NAV. Ansatte i SI ser store muligheter til bruk av videokonferanse til administrative møter, utdanning, undervisning og veiledning, til samhandling med kompetansemiljøer, til pasientkonsultasjoner, til tverrfaglige møter og til oppfølging av pasienter og pårørende hjemme. 26. november 2008 besluttet Styret i SI at det i SI skal legges til rette for omfattende anvendelse av telemedisin og VK i tråd med de muligheter som moderne teknologi åpner for. På kort sikt ber styret om at slik teknologi implementeres der hvor det kan gi bedre ressursanvendelse (Jfr 30