«Høringsdokumentversjon» Skoleplan for Stjørdal kommune Bygging av nye skoler, koblet til skolestruktur

Transkript

1 «Høringsdokumentversjon» Skoleplan for Stjørdal kommune Bygging av nye skoler, koblet til skolestruktur 2017 Stjørdal kommune

2 Innhold Høringsfrist: Om denne versjonen av plandokumentet... 4 Rådmannen inviterer til en kort høring på de ulike mulighetene som her drøftes og på planens øvrige innhold. Høringsfristen settes til Dette er en kort frist, men rådmannen også hatt høring på samme tema høsten 2016, da med «Mulighetsstudien», Norconsult 2016 sin presentasjon og drøfting av mulighetsrommet som ligger i endret skolestruktur. Rådmannen har lagt denne høringsoppsummeringen på kommunens hjemmeside under linken:... 4 Innledning Finansielt mulighetsrom i økonomiplan Oversikt nødvendige fremtidige investeringer i grunnskoleskolesektoren... 5 Status og foreslått prioritetsrekkefølge Norconsultrapporten 2016, Mulighetsstudien... 6 Elevtallsprognoser... 6 Sammendrag og videre forløp... 8 Kommunestyrevedtak- Delpunkter til utredning 16/ Faglige, sosiale og økonomiske kvalitetsmessige momenter som kan påvirkes av skolestruktur Delpunkt Kom. Styret 9/ Tjeneste og kvalitetsmomentet- sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet Støttetjenester til skolesektoren Mulighet for mer rasjonell drift på utenforliggende tjenesteytelser til skolesektoren, jfr. Kom. Styret delpunkt 13/ Fremtidige skoleutbygginger Delpunkt Kom. Styret 1-2/ Hegra ungdomsskole rustes opp i skoleåret 2019/2020 Delpunkt Kom. Styret 8/ Skolestruktur og finans Hegra barneskole og status «Mulighetsstudien» - drøftet skolestruktur- høringsuttalelser- formkrav i saksbehandlingen Beregningsmåte for sammenligning av strukturmessige endringer Konklusjon Norconsult Kontrollberegning av økonomi ved hjelp av ressurstildelingsmodellen Ulike strukturmuligheter- ulike elevsammensetninger i Hegrasonen ut fra kjente elevtall januar 2017 Eksempelår 2017/ Forklaring på klassemodulasjonsoversikten Økonomiplan- investeringsmidler sett i sammenheng med driftsmidler Analyse på eventuelle sparte driftsmidler i skolesektoren Delpunkt Kom. Styret 5/ Oversikt over investeringskostnader i grunnskolen i Stjørdal i tidsperspektivet dags dato til 2040, - tilstandsrapport Maksimalt elevtall og normaltall i Stjørdalsskolene... 23

3 Dimensjonerende elevtall vil styre størrelsen på nytt skolebygg Skoleskyss, skolevei og reisetid- Delpunkt Kom. Styret 7 og 16/ Reisetid Faktisk rutetilbud eventuelt nytt rutetilbud Kostnad ved økt skoleskyss Kretsgrenser- Delpunkt Kom. Styret 3 og 4/ Strukturendring og påvirkning på avtaler og regelverk i kommunale stillinger Delpunkt 6/ Oppretting av privat skoletilbud i kommunen Delpunkt Kom. Styret 11/ Databilder struktur Mulighet 0- Videreføring av dagens struktursituasjon Kommentar på databilder i Mulighet 0: Prosjektoversikt Mulighet 0-5: Skolestruktur og økonomi Barnehagedekning i Hegrasonen Mulighet 1: Flora sammenslått med Hegra Kommentar på databilde mulighet 2: Flora oppvekstsenter sammenslått med Hegra B Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skolene Hegra og Flora Mulighet 2: Forradal sammenslått med Hegra Kommentarer på databilde mulighet 2: Forradal sammenslått med Hegra B Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skoler Mulighet 3: Skjelstadmark sammenslått med Hegra Kommentarer på databilde mulighet Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skolene Hegra B og Skjelstadmark Mulighet 4: Alle skolene i Hegrasonen samlet i ny skole Kommentarer på databilde mulighet 4: Alle barneskolene samlet i ny Hegra B Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av samtlige skoler i sonen Mulighet 5: Forradal, Flora og Hegra B samlet i ny Hegra skole Kommentarer på databilde mulighet 5: Forradal, Flora og Hegra B samlet i en enhet Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skoler Skoler som ellers utløser behov for ulike tiltak Skolevis oversikt, status, tiltak og prioriteringsrekkefølge Fosslia Skole Hegra barneskole Hegrahallen Hegra ungdomsskole Halsen barneskole

4 Historikk på prosjektet «Ny Halsen barneskole» Gjennomføringsmodell for utbygging av Halsen barneskole Kvislabakken skole Lånke skole Haraldreina skole Skjelstadmark oppvekstsenter Skatval skole Halsen ungdomsskole Forradal oppvekstsenter Flora Oppvekstsenter Stokkan skole Elvran skole Rådmannens anbefaling Kildehenvisninger og referanseoversikt Mulighetsstudien med vedlegg, Norconsult 2016: Oppsummering av høringsuttalelse skolestruktur i Stjørdal kommune, «Mulighetsstudien», Norconsult 2016: S Asplan Viak ved Tone H. Sollien har offentliggjort en oppsummering av foretatt forskning Udir

5 Høringsfrist: Om denne versjonen av plandokumentet Dette er en høringsversjon av ny skoleplan for Stjørdal kommune. Endelig versjon som skal fremmes for kommunestyret 18. mai 2017, vil i hovedsak være lik denne versjonen, men vil i tillegg inneholde en del konkrete anbefalinger fra rådmannen som vil danne grunnlag for selve saksinnholdet. Rådmannen vil presisere at det er utfordrende saksbilder som presenteres i denne planen. Det bakenforliggende målet er å få utført fornyelser og nødvendig videreutvikling av kommunens samlede bygningsmasse på skoler. I den forbindelse er rådmannen bedt om å se på blant annet skolestruktur i Hegrasonen spesielt. Kommunen står blant annet foran to store og nødvendige skoleprosjekt i denne sonen, og ved å se på totaliteten i skolestrukturen i et fremtidig perspektiv, fremkommer ulike beregninger og drøftinger i denne planen, der mer sammenslått fremtidig skoledrift vurderes i området. Rådmannen ser da på ulike strukturmuligheter og hvordan disse kan gi et endret økonomisk driftsbilde. Dette kan påvirke etat oppvekst sitt egetbidrag til å om mulig forsere nødvendige skoleutbygginger rent generelt og bredt i kommunen, samt også på sikt gi en styrket driftsramme i skolesektoren. Kort sagt, sparte driftsmidler vil kunne gi en raskere fornyet skolesektor på byggsiden. Rådmannen inviterer til en kort høring på de ulike mulighetene som her drøftes og på planens øvrige innhold. Høringsfristen settes til Dette er en kort frist, men rådmannen også hatt høring på samme tema høsten 2016, da med «Mulighetsstudien», Norconsult 2016 sin presentasjon og drøfting av mulighetsrommet som ligger i endret skolestruktur. Rådmannen har lagt denne høringsoppsummeringen på kommunens hjemmeside under linken: 0skolestruktur%20Stjørdal%20kommune.pdf Dette er en stor høring, og den inneholder og oppsummerer et veldig bredt spekter av synspunkter. Disse vil ha betydning sammen med resultatet av denne høringen, når fremtidige politiske beslutninger skal tas. 4

6 Innledning Det vises til politisk sak fra kommunestyremøtet den der følgende bestilling gis rådmannen til utredning: Det legges fram en helhetlig plan for skole og utbygging som fremmes frem for kommunestyret 18. mai Investeringene i planen egenfinansieres gjennom de grepene som tas. Planen vurderer og avklarer endelig, følgende forhold: Planen skal også ivareta og svare ut de 16 punktene som følger under, da disse er en del av samme vedtak. Inkludert i de underfølgende punktene, kommer forhold som ny barneskole i Hegra, utbedring og modernisering av Hegra ungdomsskole, bygging av ny Halsen barneskole og andre nødvendige tiltak i skolesektoren som vedrører skolebygg, kapasitet sett i et økonomisk mulighetsrom fra dags dato Det samme tidsrommet lå også til grunn som vurderingsperiode i en rapport utført av Norconsult AS, og som ble fremmet av rådmannen som orienteringssak i kommunestyret, januar Denne rapporten heter «Mulighetsstudien», og ser på utfordringer i forhold til Stjørdal kommunes robusthet i skolesektoren og det faktum at det ut fra prognosetall må påregnes en elevtallsvekst på mellom 500 og 600 elever (6-16 år) i nevnte tidsrom. Denne nye planen, som nå er utarbeidet av rådmannen, vil se på de mulighetene som ligger i kommunes skolestruktur spesielt og da med tanke på om en endring her vil åpne for alternative måter å egenfinansiere og forsere utbyggingstakten vedrørende nye og skolebygg i kommunen. Skolestrukturspørsmålet drøfter spesielt Hegrasonen i denne planen. Finansielt mulighetsrom i økonomiplan I kommunestyret den ble det fremmet forslag om å endre inntektsgrunnlaget i kommunen ved å innføre fremtidig eiendomsskatt. Dette forslaget ble ikke vedtatt. Skolestruktur er videre nevnt som oppvekstsektorens mulige «egetbidrag» til å forsere den fremlagte utbyggingstakten når det gjelder nye planlagte skolebygg. I forhold til det statuerte mulighetsrommet i den vedtatte økonomiplanen for , er det underdekning på finansmidler i forhold til de låneopptak som vil være nødvendig for å igangsette blant annet ny Hegra barneskole, modernisering og oppjustering av Hegra ungdomsskole, ny Halsen barneskole mm. Kommunestyret ønsker derfor rådmannens betraktninger på om en foretatt omlegging av skolestruktur i Hegrasonen frigjør driftsmidler i den grad at det kan fremskynde estimerte investeringer på skolebyggfronten i Stjørdal. Oversikt nødvendige fremtidige investeringer i grunnskoleskolesektoren Rådmannen viser i denne planen til en prioritetsrekkefølge på ulike prosjekter som gjelder skolebygg, alt i fra store til mindre ombygninger, til riving og reetablering av hele skoler. I rekkefølge befinner det seg 7 kostnadskrevende prosjekter, der rådmannen her kort oppsummerer og anbefaler følgende prioritet: Status og foreslått prioritetsrekkefølge 1-6 Utbygging Fosslia skole. Status: Igangsatt. Ny Hegra barneskole. Status: prioritet 1 5

7 Utbedring av Hegra ungdomsskole som inkluderer et mindre påbygg og ellers generell oppgradering. Status: Prioritet 2 Ny Halsen barneskole. Status: Prioritet 3 Utbedring av Kvislabakken skole som inkluderer en riving av det eldste skolebygget og en kapasitetsutvidelse som følger det spesifikke kapasitetsbildet for skolekretsen. Status: Prioritet: 4 Oppgradering av Haraldreina skole, der en mindre kapasitetsutvidelse inngår, samt generell oppgradering til fremtidig god standard. Status: Prioritet 5 Oppgradering og utvidelse av Lånke skole, slik at skolens kapasitet heves fra å være to- parallell til å bli tre- parallell. Dette behovet følger ut av elevtallsprognoser på mellomlang sikt. Status: Prioritet 6 Skoler som Flora oppvekstsenter, Forradal oppvekstsenter, Elvran skole, Skatval skole, Halsen ungdomsskole og Stokkan skole er å betrakte som kapasitetsmessig tilpasset, samt at bygningsmessige behov på nåværende tidspunkt kun er relatert til alminnelig og systematisk vedlikehold. Disse skolene gis nærmere omtale til slutt i denne planen, og blir der referert med oppsummert status som de er presentert av Norconsult i «Mulighetsstudien 2016». Rekkefølgen anbefales fulgt ut i fra den til enhver tid mulig gjennomførbare økonomiplan. Norconsultrapporten 2016, Mulighetsstudien Mulighetsstudien, Norconsult 2016, oppsummerer hele fem ulike motiver for om mulig å gå til endring av Stjørdal kommunes skolestruktur, eller velge å la nåværende struktur stå seg videre. Denne gjennomgangen blir ikke inngående repetert i denne planen, og for ytterligere utdyping henvises derfor til Mulighetsstudien, Norconsult 2016, kap. 5.1, som kan søkes opp ved hjelp av følgende link: Mulighetsstudien bygger på premisser satt av kommunestyret på slutten av 2015, der man vedtok å erstatte nåværende Hegra barneskole med en ny skole. Dette vedtaket er nå i ettertid opphevet, og alle nye sammenstilte «muligheter innen skolestruktur» i denne planen, forholder seg til det nye vedtaket som konkluderer med at det i kommunen skal være separate barne- og ungdomsskoler. I «Mulighetsstudien» drøftes også forhold som «formålstjenlige skolebygg», prognoseforutsetninger, areal og utbyggingsnormer med dimensjonerende faktorer, kapasitetsvurderinger på samtlige av kommunens skoler, spesialpedagogisk ressursbruk, strukturmuligheter og strukturelle konsekvenser. I tillegg presenterer studien oppsummerende konklusjoner. I så måte vurderer rådmannen rapporten for å være grundig og reell. Det ble i utarbeidelsen av rapporten foretatt arealanalyser og funksjonsvurderinger som sier hvor godt de ulike skolebyggene er rustet til sin fremtidige oppgave, og hva som må betraktes som hasteoppgaver og endringsbehov på de ulike skolebyggene sett i et lengere perspektiv. Elevtallsprognoser Samtlige elevtallsprognoser som gjengis i denne planen er oppjustert med de siste tallene som er gjort tilgjengelig fra Compass, SSB, og distribuert gjennom regionsamarbeidsgruppen «Stor- Trondheim». (Siste kvartal 2016). Data fra prognosematerialet er brukt under 6

8 kapitlene «Databilder struktur» og «Skolevis oversikt, status, tiltak og prioriteringsrekkefølge». 7

9 Sammendrag og videre forløp Rådmannen har i denne planen utført økonomiske betraktninger og vurdert de samlede spørsmål som følger av kommunestyrevedtaket fra De samlede spørsmål utgjør 16 ulike delpunkter og disse gjengis under som eget hovedkapittel i planen. Delpunkene drøftes videre i de ulike kapitlene og gjengir i en del tilfeller standpunkt basert på forskning. Andre plasser følger svar og praksis ut i fra at sakens kjerne er tydelig befestet i forskrift og lov. I tillegg kommer rådmannens undersøkelser og beregninger i økonomisk og teknisk henseende, med en drøfting av skolestruktur som overbygning i forhold til etablering av blant annet ny barneskole i Hegra og ny stor sentrumsbarneskole. Skolestrukturspørsmålet betraktes blant annet ut i fra det sosialt dannende aspekt for eleven, det faglige fremtidspotensialet som kan ligge i skolestørrelse og ikke minst det samfunnsøkonomiske aspekt og det kommunale prinsipp som går på å levere gode og likeverdige tjenester på oppvekstsiden. Økonomiske innsparinger som følge av annen skolestruktur, må hvis de besparte driftsmidler omdisponeres til finanskapittelet, ses på som sektorens «egetbidrag» til å besørge gode kommunale skolebygg i et tidsmessig riktig perspektiv. Ved å innestå for godt utviklede og tidsriktige skoler, vil Stjørdal kommune også i fremtiden fremstå som en konkurransedyktig og attraktiv kommune i midt- norsk sammenheng. «Tidsriktig og ervervet i tide» blir derfor viktige forhold for skolesektoren, i tillegg til å fremstå som kvalitetsmessig fulgt opp og i tråd med den nasjonale skolepolitiske utviklingen. Denne planen gjennomgår en høring med en kort høringsfrist, Dette fordi planen tar opp samme problemstilling som tidligere er sendt ut på høring høsten 2016, og som det linkes direkte til under henvisninger, siste side. Planen sendes ut til skolenes samarbeidsutvalg inklusive elevråd, kommunalt foreldreråd, fagforeningene til de ansatte ved skolen, og distribueres via skolen til andre brukerorganer som kan være tilknyttet skolen, og som blir påvirket av en eventuell nedleggelse. Rådmannen har skrevet en kort oppsummering til slutt i planen, men vil konkretisere anbefalingene ytterligere når planen fremmes for kommunestyret, Videre forløp er i denne utgave: 8

10 Kommunestyrevedtak- Delpunkter til utredning 16/ 16 De følgende punkter fra kommunestyret redegjøres det for der de naturlig følger denne planens kontekst, og henvisninger til de enkelte spørsmål og momenter som er utredet, følger av innholdsfortegnelsen. 1. Forradal, Flora- og Skjelstadmark - skoler inngår i en ny Hegra Barneskole. Forventet ferdigstillelse av skolen er høst Skolen prosjekteres nær Hegra U skole og Hegrashallen 2. Ny Halsen barneskole. Bygging starter i 2019/20. Når paviljongene fra Hegra Barneskole er frigitt kan disse brukes under denne bygginga. Forventet ferdigstillelse til skolestart høst Med den utbyggingstakten og utviklingen som allerede er vedtatt for grendene fremover, må en utbygging av Lånke skole og en rehabilitering av Kvislabakken, Haraldreina og Skatval skole påregnes i kommende 10-årsperiode. 4. Kretsgrenser må justeres mellom skoler i denne perioden. 5. Økonomisk besparelse skal i sin helhet gå til styrking av grunnskolesektoren. 6. Rådmannen setter i gang en prosess iht. avtaler og regelverk rundt en slik strukturendring. Ingen skal sies opp som følge av strukturendringer. 7. Skoleskyssen vil endres sammen med endringer i skolestruktur. Reduksjon av samlet reisetid skal vektlegges ved ruteendring. 8. Hegra ungdomsskole rustes opp i skoleåret 2019/2020 og benytter de ledige lokalitetene ved Hegramo i anleggsperioden. 9. Rådmannen skal vurdere faglige sosiale økonomiske og kvalitetsmessige konsekvenser. 10. Skjelstadmarka, Flora og Forradal vurderes hver for seg. Enkeltvis fremlegges vurdering når saken skal behandles i formannskapet og kommunestyret. 11. Utredningen må beregne den økonomiske effekten for innsparingene, dersom det som et alternativ skulle bli opprettet et privat skoletilbud i hhv. En, to eller alle tre grendene. 12. FDV- og energisparingseffekten bes vurdert konkret for hver enkelt skole, og det må klargjøres hvilken bruk av skolebyggene denne effekten forutsetter for å oppnås. 13. Det må klargjøres fra hvilket budsjettområde og enhet de såkalte indirekte innsparingene ved skolenedleggelse skal trekkes fra for overføring til finanskapitlet. 14. De økonomiske forutsetningene i saken baserer seg på tilnærmet fulle klasser i en toparallell skole i Hegra. De økonomiske kalkylene suppleres derfor også med et alternativ hvor en elevvekst har gitt som resultat at det på marginen må bygges og driftes en 3-parallell i Hegra i stedet (både drift og kapital). 15. Som en del av utredningen gjennomføres det en anonymisert spørreundersøkelse blant alle foreldre hvor man spør om man ønsker at grendeskolene skal bestå eller ikke. 9

11 16. De økonomiske konsekvensene ved å velge andre skoleskyssordninger enn det som tilbys fra fylkeskommunen må beregnes og beskrives i utredningen. Faglige, sosiale og økonomiske kvalitetsmessige momenter som kan påvirkes av skolestruktur Delpunkt Kom. Styret 9/ 16 De nevnte motiver for betraktning av skolestruktur fra «Mulighetsstudien» er følgende: 1. Behovs-, kapasitets- og utbyggingsmotivet 2. Tjeneste- og kvalitetsmotivet 3. Økonomimotivet 4. Distrikts- og nærhetsmotivet 5. Bygg- og vedlikeholdsmotivet. I alle disse fokusområdene som går på skolestruktur, kan det være lokale motsetninger. For Stjørdal kommune som innbyggernes tjenesteprodusent, er hovedmålet å gi et likeverdig og best mulig tilbud til alle i oppvekstsammenheng. Som hovedmålsetting må alle tjenestene i sektoren drives med stor kostnadseffektivitet, slik at samfunnsmandatet blir ivaretatt og kommunens innbyggere forblir mest mulig fornøyd med tilbudene. Høy kvalitet skal opprettholdes i alle ledd, uavhengig av beliggenhet på skolen og dens størrelse. Stjørdal kommune har befolkningsvekst som tilsier at det er nødvendig å utvide og fornye mange av skolebyggene. Det er ikke like stor elevtallsvekst i samtlige av kommunes skolekretser. Svingninger vises i elevtallsprognosene som presenteres i planen, og den enkelte skole gjennomgås i forhold til kapasitet og behov for utbyggings og utbedringstiltak. Nye områder fremmes kontinuerlig som potensielle utbyggingsområder, og her nevnes eksempelvis innenfor skolekretser som: Hegra, Lånke, Kvislabakken, Fosslia med flere. Det er naturlig at lokal skolestruktur henger sammen med ny boligbygging og prognoser som viser kommunes behov for tjenesteyting i oppvekstfeltet. Kommuneplanen og andre førende planer må hensyntas. Bosettingsmønsteret er i kontinuerlig endring og det historiske bildet er ikke nødvendigvis fasit på hvor det i fremtiden er mest ønskelig fra unge menneskers side å stifte bolig. Grunnskoletjenestene må derfor leveres der en vet at det i et langsiktig perspektiv i stor grad vil bo barnefamilier. På bakgrunn av vekst og nedgang i elevtall innen de enkelte skolekretser, er kommunen tvunget til å dimensjonere skolene riktig og til rett tid. For å ivareta vekst i elevgrunnlaget trengs det at kommunen er «tidlig ute» og klarer å dimensjonere opp skolebyggene til riktig tid. Jamfør utbyggingen som nå er igangsatt i Fosslia. For skolekretser med sviktende eller svært begrenset elevgrunnlag bør kommunen vurdere nøye om det er formålstjenlig å opprettholde det samme skolestrukturtilbudet. Dette blir spesielt aktuelt der nye skoler eksempelvis skal bygges i en naboskolekrets, slik som for Hegra. En helhetlig tankegang er en forutsetning for å bygge nye Hegra barneskole så samfunnsriktig som mulig, all den tid et skolebygg er tuftet på å vare lenger enn 40 år. Å dimensjonere riktig i den kommende prosjekteringsfasen, vil i tidsperspektivet være avgjørende for om skolesektoren i kommunen drives så økonomisk og likeverdig som mulig. 10

12 Det som ikke hensyntas prosjektmessig nå, vil sannsynligvis seinere måtte få en tilbakevendende plass i det kontinuerlige vurderings- og planleggingsarbeidet som tilligger driften av oppvekstsektoren. Dersom en skal fremheve høy lærertetthet som et gode i grunnskolen, er dette godet ulikt fordelt i de kommunale skolene. Små skoler vil statistisk selvsagt få stor lærertetthet. Dette forholdet kan være en konsekvens av skolestruktur og de valgene som er gjort i forhold til dette innen kommunen. Denne forskjellen i lærertetthet finansieres på en måte av de største enhetene og det er en mulighet for at dette noen ganger kan bli oversett eller tatt som en selvfølge. Målet for etat oppvekst vil være å drifte et likeverdig skoletilbud for alle elever i Stjørdal, både på faglig og sosialt fremmende grunnlag. Dette er det rimelig god mulighet for å lykkes med i kommunen. Ved å opprette så homogene skoler som mulig, vil skolene utgjøre større enheter og danne grunnlag for teamsamarbeid og faglig utvikling blant de ansatte. Det fremtidige statlige kompetansekravet for lærere (innføres fra 2025 og gjelder fagene norsk, matematikk og engelsk), vil være lettere å etterleve på skoleenheter av en viss størrelse. Tjeneste og kvalitetsmomentet- sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet Rådmannen har undersøkt omfanget og resultater på forskning som går på forskjellen mellom det å være elev ved en liten eller en stor skole. Her er kvalitet og faglig utbytte viktige stikkord. Asplan Viak, ved Tone H. Sollien har offentliggjort en oppsummering av foretatt forskning, der temaet er om det er forskningsmessig belegg for å si at små enheter gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Følgende link gir tilgang til denne rapporten: Kvalitet defineres i rapporten som følgende: - Elevenes faglige utbytte - Elevenes sosiale kompetanse - Elevenes motivasjon for læring - Elevmedvirkning - Tilpasset opplæring og like muligheter - Samarbeid med hjemmet - Samarbeid med lokalsamfunnet Internasjonalt snakker en gjerne om små skoler når det er mindre enn 300 elever på skolen og store når det er mer enn 1000 elever. Norsk forskning tar ofte utgangspunkt i at små skoler er skoler med mindre enn 50 elever. Selv om det finnes relativt lite forskning på området har Asplan Viak funnet nok forskning til å trekke en del slutninger. En oppsummering av nasjonal og internasjonal forskning gir følgende konklusjon om forskjellene mellom store og små skoler: 11

13 - Elevenes faglige utbytte: Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. - Elevenes sosiale kompetanse: Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning. - Elevenes motivasjon for læring: Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelsen har betydning. - Elevmedvirkning: Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning. - Tilpasset opplæring og like muligheter: Internasjonal forskning viser at mindre skoler (skoler med mindre enn 300 elever) kan være bedre for visse elevgrupper. - Samarbeid med hjemmene: Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om forskjeller ut i fra skolestørrelse. - Samarbeid med lokalsamfunnet: Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små skoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Ut fra dette må konklusjonen bli at det er andre faktorer enn skolens størrelse som er viktigst for hvilken kvalitet skolen greier å levere. Når det gjelder personalet er det noen faktorer som taler for at det kan være fordelaktig med skoler av en viss størrelse. Små skoler, etter norsk standard, vil kunne få problemer med å fylle de nye og nevnte kompetansekravene når dispensasjonen fra disse opphører Det samme gjelder muligheten til å få kompetente lærere i de mindre fagene som f. eks. kunst & håndverk og musikk. For å få til faglig utvikling, vil det være en fordel at skolen er av en slik størrelse at det er flere lærere som underviser samme fag på samme trinn. I dette «rommet» ligger det vel til rette for felles faglig- og kollegial utvikling i det daglige læringsarbeidet. Dette utviklingsaspektet har bedre muligheter i en større skole enn hva tilfellet vil være på små skoler. Skolens ressurs til administrasjon er knyttet til skolens størrelse. Hvis denne skal fungere godt og effektivt, bør skolen være av en slik størrelse at den utløser ressurs til sekretær ansatt i skolens åpningstid, samt at det som et minimum er to stillinger i ledelsen deler av uken. Rektor har stor betydning for skolens prestasjoner. Det at rektor har minimum en til i ledelsen til faglige diskusjoner og medansvar vil være en betydelig styrke. Hva som vil være stort nok for å få til det som er skissert ovenfor, avhenger noe av hvordan en prioriterer på enheten. Med utgangspunkt i det som i norsk målestokk kalles en liten skole, 50 elever, vil dette være svært krevende og delvis umulig å få til på små skoler. Det tillegges heller ikke ekstra ressurser til utvidet ledelse utover rektor i kommunens ressursmodell, der elevtallet er lavt. «Elever som er del av et stort fellesskap vil ha større tilgang på å finne jevnaldrende venner enn hva tilfellet er ved det som etter norsk målestokk er definert som «små skoler». Det er ikke lett å finne forskning som empirisk utdyper dette, men det er nærliggende å tenke at det sannsynligvis er slik. Utsagn som det siste må derfor stå seg som antagelser. Likedan med tesen, - «å være en del av et stort fellesskap vil gjøre enkelteleven bedre sosialt rustet i sin oppvekst, - og at «naturlig deltagelse i større nettverk i tidlig alder, i seg selv vil gi utfordringer som bedre utvikler barnet og letter overgangen fra barn til ungdom». 12

14 Mot slike utsagn kan en hevde at kvantitet ikke er det samme som kvalitet i slike sammenhenger, og at det i små skoler vil danne et mer oversiktlig og trygt oppvekstmiljø med større voksentetthet. Uansett er det i relasjonen barn- barn at elever lærer og erfarer mest innen det sosiale samspillet, og her utgjør størrelsen på miljøet en viktig og utviklende rammefaktor. Støttetjenester til skolesektoren. Annen tjenesteyting inn mot grunnskolen, som helsesøster, skolelege, PPT- rådgiver med mer, vil antas å kunne opprettholde et mer styrket samarbeidsklima mot en større skole, enn hva tilfellet er når det samme støtteapparatet skal samarbeide med og besøke flere små enheter. En vil i praksis oppnå større regularitet i møtepunktene. Rådmannen har blant annet innhentet opplysninger på at skolenes kontakt med blant annet skolelege varierer sterkt i kommunen, og at det er en klar tendens til at større skoler gjør seg nytte av dette tilbudet stabilt hele tiden. Praksis gjengis med at skolelegen besøker små skoler mer sporadisk. Det er derfor grunn til å anta at det systemrettede samarbeidet bedres, ut fra elevstørrelsen på skolen og det faktum at det i kraft av dette oppstår et faglig relatert større miljø. Også helsesøsters rolle i skolen er påvirket av nok tilstedeværelse og gode kontaktpunkter med elevene. Elevene har i visse sammenhenger behov for å oppsøke helsesøster uten at dette skjer i et alt for gjennomsiktig miljø. Eget skjermet kontor for denne funksjonen i skolen er derfor nødvendig, og med større og samlet tilgang på tjenenesten er det naturlig å tro at det kvalitative nivået heves. Mulighet for mer rasjonell drift på utenforliggende tjenesteytelser til skolesektoren, jfr. Kom. Styret delpunkt 13/ 16 Det ligger ikke nødvendigvis «sparte driftsmidler» i å tenke at de såkalte utenforliggende tjenesteytelsene til skolesektoren, vil spare samfunnet for penger når de avgrenses til å betjene færre enheter. Mål og potensial vil kanskje likeså være at disse tjenesteytelsene i tilfellet mer rasjonell drift, samtidig bør kunne frembringe bedre kvalitet på sine tjenester. Dette som følge av en større og mer effektivt utnyttet tidsressurs. Fremtidige skoleutbygginger Delpunkt Kom. Styret 1-2/ 16 I denne planen gis skolene Hegra barneskole og Halsen barneskole et noe større hovedfokus enn de øvrige skolene. Dette gjenspeiler kommunestyrets 2 første hovedpunkter blant de 16 punktene fra kommunestyremøte den Begge de nevnte skolene har lenge vært drøftet og er for lengst avklart som nødvendige byggeprosjekter på oppvekstsiden i kommunen. Begge skoleutbyggingene ønskes nå vurdert opp mot en forsert utbyggingstakt i forhold til de stipulerte innslagene for realisering begge har fått i gjeldende økonomiplan. Innslagspunktet på disse investeringene ligger nå langt frem i tid. Naturlig nåværende handlingsrom, tilsier at økonomiplanen må betraktes i et lengre løp enn de vanlige 4 år for fullføring. En forsering av utbyggingstakten basert på endret skolestruktur, ønskes derfor redegjort for i en større sammenheng. Her må begge disse to skolenes utbyggingsbehov ses i sammenheng med øvrige skolers fremtidige behov for opprusting og utbygginger. Ved å gjøre utredninger som «Mulighetsstudien», samt også utferdige denne planen, vil en øke den generelle forståelsen i faktagrunnlaget og kanskje komme nærmere mer permanente løsninger. 13

15 Rådmannen vil i det følgende begrunne sine tanker som gjelder den oppsatte prioriteringsrekkefølgen. I dette ligger utredning av ulike modeller for blant annet ny Hegra barneskole. Hegra ungdomsskole rustes opp i skoleåret 2019/2020 Delpunkt Kom. Styret 8/ 16 Dersom det vedtas at byggeprosess for ny Hegra barneskole startes opp i løpet av 2017, og at samme prosjekt ferdigstilles i løpet av våren 2019, vil en muligens kunne starte opp en rehabiliteringsprosess av Hegra ungdomsskole allerede fra samme skoleår. Elevene ved ungdomsskolen vil kunne bruke paviljongbyggene og resten av nåværende Hegra barneskole som base i rehabiliteringsperioden. Men, alt dette blir vanskelig å tidfeste eksakt, da det er mange forhold som skal avklares før denne tidsrammen kan effektueres. Her nevnes, ferdigstilling av rassikringsarbeider, reguleringsarbeid og fornminneundersøkelser for ny skoletomt Hegra B, selve prosjekteringsarbeidet og den endelige byggeprosessen av den nye skolen. Og ikke minst, endelig avklaring av det finansielle bildet som i denne planen blant annet omhandler skolestrukturspørsmålet og en vurdering av fremskyndet finansiering av nødvendige investeringer knyttet til begge de nevnte prosjektene, og de øvrige skolebyggendringene som listes opp i investeringsbildene. Paviljongene kan derfor ikke monteres ned for flytting og gamle Hegra barneskole kan heller ikke rives før alt er ferdigstilt når det gjelder begge skoleprosjektene i Hegrasonen. Skolestruktur og finans En mulig forsering av investeringstakten ønskes her belyst med det for øyet at skolestrukturendringer i Hegrasonen kan frigjøre driftsmidler, som alene videre kan benyttes som finansmidler, eller til en viss grad avhjelpe et uklart finanseringsaspekt. Hegra barneskole og status Pågående sikringsarbeider i Hegra utføres for at også de tidligere definerte arealer for ny skoletomt til Hegra barneskole, skal anses sikringsmessig klarert i løpet av Når dette er fullført, er mye avklart rent teknisk i forhold til å kunne bygge ny skole. Selve tomtespørsmålet er dog ennå ikke formelt ferdigforhandlet, og det foreligger ingen omregulering ennå. I tillegg så er det nødvendig å få foretatt arkeologiske undersøkelser i samme område før reguleringsplanen kan ferdigstilles. Dagens Hegra barneskole står i dag på begrenset dispensasjon på sin gamle tomt. Det er ca. 3,5 år igjen av den dispensasjonstiden som kommunen har fått fra NVE for å fristille og sikre nåværende skoletomt og omkringliggende områder. Denne sikringsprosessen vil også gjøre hele sonen rundt og nedenfor nåværende skole rassikker og det er derfor ønskelig at alt nødvendig arbeid rundt dette i størst mulig grad blir foretatt uten ytterligere forsinkelser. Selv om det teknisk sett kanskje er mulig å avklare tomteforholdene i løpet av 2018, er det foreløpig umulig ut i fra de økonomiske rammene, å starte prosjekteringen og byggingen av den nye skolen slik at den er ferdig til høsten Dette fremgår av økonomiplanen. Kommunens muligheter til låneopptak tilsier at ny skole først vil være mulig å finansiere etter Dette medfører at det sannsynligvis må søkes om forlenget brukstillatelse for paviljongene som er satt opp i 2015 som tilleggslokaler. 14

16 I Norconsultrapporten er det gjort beregninger på fremtidige behov for elevplasser på samtlige skoler innen kommunen. Rapporten ser på de totale behovene for skolesektoren i tidsperspektivet Bygningsmessig tilstand på samtlige skoler er vurdert opp mot fremtidige behov for skolebygg. Rapporten konkluderer med at kommunen har en varierende standard på sine skolebygg, og at flere bygg anbefales revet ut fra funksjonalitet, alder og restverdi. Skolene er i rapporten vurdert på fyllingsgrad og fremtidig kapasitet. Dette er illustrert med kapasitetsfigurer i «Mulighetsstudien», og for en del skoler viser dette bildet at elevplasskapasiteten er presset. En oppjustert statusvurdering vises også i denne planen, i kapittelet som omhandler «Skolevis Status, tiltak og prioriteringsrekkefølge» Befolkningsprognoser viser at Stjørdal kommune vil ha et kontinuerlig behov for å oppdatere, renovere, samt bygge nye skoler. I så måte er en avhengig av å ha gode planer og god nok økonomi til å gjennomføre de nødvendige prosesser. «Mulighetsstudien» - drøftet skolestruktur- høringsuttalelser- formkrav i saksbehandlingen Høsten 2016 foretok rådmannen en grundig høringsrunde på temaet skolestruktur i hele kommunen. Dette ut fra Norconsults presentasjon på temaet og slik de ulike mulighetene for skolestrukturendringer ble fremstilt og drøftet som aktuelt og fremtredende tema i «Mulighetsstudien». Denne høringsoppsummeringen ligger på kommunens hjemmeside og direkte adresse til direkte link er: Høringsinnbydelsen ble utsendt høsten 2016 til samtlige samarbeidsutvalg ved de kommunale skolene. I tillegg også til Utdanningsforbundet i Stjørdal, Fagforbundet i Stjørdal, Delta i Stjørdal, det kommunale foreldreutvalget i Stjørdal (SKFU), Ungdomsrådet i Stjørdal, og Hovedverneombudet i Stjørdal. Oppsummeringen av alle innkomne høringssvar er presentert kommunestyret og tatt til orientering høsten Alle høringsinnbydelser er utsendt til instanser som er i tråd med Udirs anbefalinger. Rapporten heter: «Oppsummering av høring på fremtidig skolestruktur i Stjørdal kommune» Udir har utarbeidet et eget rundskriv som omhandler saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, herunder også nedleggelser av offentlige skoler. Skrivet navngis «Udir », og finnes under følgende link: Herfra oppsummeres at regelverket som sier noe om nærskoleprinsippet er knyttet til Opplæringsloven 8-1 første ledd, første og annet punktum og lyder slik: 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. 15

17 Forklaring: Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommunen kan gi kommunale forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Slike forskrifter angir såkalte kommunale skolekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskoleprinsippet. Rådmannen har undersøkt Stjørdals status hva gjelder spørsmålet om eventuell tidligere vedtatt forskrift, og noe slikt vedtak er ikke funnet. Det er derfor et ulovfestet forvaltningsmessig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. I forsvarlig saksbehandling uttaler Udir at det kreves at saken er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Videre gjengis: «Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes». «Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur». Udir sier videre at: «Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: «Fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken» «Andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse» «Andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd» «Samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres» Rådmannen anser at høringen vedrørende skolestruktur som ble sendt ut høsten 2016, har gitt berørte parter god anledning til å komme med sine uttalelser til saken. «Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken». Rådmannen henviser til utvalgssak 77/16: «Oppsummering av høring på fremtidig skolestruktur i Stjørdal kommune» Oppsummering av høring på skolestruktur lastes i link: - 0høring%20skolestruktur%20Stjørdal%20kommune.pdf 16

18 Beregningsmåte for sammenligning av strukturmessige endringer Konklusjon Norconsult 2016 Tidligere beregninger på driftsøkonomi i forhold til skolestruktur i Hegrasonen er fremmet i Mulighetsstudien 2016, og konklusjonene i rapporten er klare på at lønnsomheten i forhold til driftsøkonomi øker jo flere små enheter som innlemmes i en ny og større Hegra barneskole. Ved å sammenslå bare en av de minste grendeskolene med ny Hegra barneskole, sier Norconsult i Mulighetsstudien 2016, at kommunen sparer relativt lite på driftssiden, siden antallet klasser å drifte ikke reduseres i noen stor grad. Dersom sammenslåinger av mindre skoler i en ny Hegra skole medfører ekstra klassedeling på nåværende Hegra barneskole, og antallet klasser i ny struktur ikke reduseres utover nåværende organiseringsform, så er besparelsen i økonomi liten. Besparelsen i driftskostnader blir markant bedre ved å innlemme samtlige barneskoler i en ny Hegra barneskole. Det er den endelige konklusjon i rapporten. Norconsult tallfester sine betraktninger i rapporten. Kontrollberegning av økonomi ved hjelp av ressurstildelingsmodellen Rådmannen har gjort ytterligere beregninger som støtter de konklusjoner som fremkommer i Mulighetsstudien. Rådmannen har utført simuleringer ved bruk av kommunens ressurstildelingsmodell, som viser at å sammenligne klassedriftskostnader slik Norconsult gjorde, er en relevant måte å simulere det totale kostnadsbildet på. Rådmannens kontroll av denne måten å sammenligne kostander på, gir et ganske likt økonomisk bilde som Norconsult fremmet. Rådmannen har benyttet kommunens ressursfordelingsmodell til å kontrollere og stipulere et budsjett til en fullt sammenslått ny skole i Hegra. Ulike mulige løsninger for ny Hegra barneskole kan derfor skisseres som i oppsettet under, der elevtall og antall klasser gjengis og kan sammenlignes med samme elevtall og klassetall for alle skolene vektet hver for seg. I tillegg er alle mulige klassedelinger sett i lys av de siste elevtallsprognosene, slik at det fremtidige bildet blir så riktig som det kan bli. Eksempeltall fra det kommende skoleåret 2017/ 2018: Samlet antall barneskoleelever i Samlet antall klasser som driftes på Hegrasonen for alle skolene i 2017/ samtlige barneskoler i Hegrasonen i / 2018 Antall elever: 323 Antall nødvendige klasser: 23 Alle de mulige løsningene for ny Hegra skole som er estimert under løser ut ulike klassetall. Figurene i eksempelåret 2017/ 18 viser hvor mange klasser som skal driftes budsjettmessig i kommende skoleår, og hva de ulike sammenslåingsmulighetene genererer av nye klassetall til drift. For langsiktige sammenligningsbilder frem til 2040, vises til kapittelet «Databilderstruktur», og de ulike mulighetene som der skisseres. Det økonomiske bildet i de ulike mulighetene vises også i presentasjonen av de ulike mulighetene. 17

19 Ulike strukturmuligheter- ulike elevsammensetninger i Hegrasonen ut fra kjente elevtall januar 2017 Eksempelår 2017/18 Estimering av ulike elevsammensetninger ut fra mulige nye strukturer, samt spesifisering av antallet klasser som utløses i kontrollsystemet til ressursfordelingsmodellen i Stjørdal kommune Bilde 1: Alle skoler samlet i en ny enhet Beskrivelse: Ny skole vil driftes med 15 klasser, Bilde 2: Hegra B, Flora og Forradal Beskrivelse: Innsparing drift av 3 klasser innsparing budsjettmessige driftsmidler til 8 klasser Bilde 3: Hegra B og Forradal Beskrivelse: Ingen budsjettmessig innsparing Bilde 4: Hegra B og Flora Beskrivelse: Innsparing 1 klasse 18

20 Bilde 5: Hegra og Skjelstadmark Beskrivelse: Innsparing drift av 2 klasser Bilde 6: Hegra B som dagens Beskrivelse: Drift av 23 klasser Forklaring på klassemodulasjonsoversikten Antallet klasser vil i følge de siste prognosene variere noe fra år til år for en del av bildene i hele perioden frem til For å studere dette helt eksakt må en se på de ulike klassemodelleringene som ligger under hver mulighet som er drøftet. Kapittel Databilder Struktur. Den sammenslåingen som ikke har store variasjoner på antallet klasser i et fremtidig perspektiv er mulighet 4: - Alle skoler i ny Hegra barneskole. Her driftes jevnt 15 klasser pr. år i hele perioden, og klasseantallet på skolen vil heller ikke overstige 15 klasser. Dette gir en stabil to- parallell skole med klassestørrelser som ikke overstiger 26 elever / klasse. De samme oppsettene som presenteres under de ulike mulighetene viser hvor mange klasser som skal driftes rent budsjetteringsmessig ut fra hvilke enheter en velger å modulere sammen. Alle bildene viser dog at antallet klasser som kommer til uttrykk ligger i området Det betyr at uansett hvilken sammenslått skole en velger å bygge, så må det bygningsmessig tas hensyn til at skolen skal ha læringsarealer til et elevtall som ligger mellom 1,5 full 2 parallell. Bilde 6, der Hegra er som dagens, utløser maks 10 klasser. Arealbehov for skolemodell ut fra ulik størrelse og økonomiske vurderinger koblet til de ulike alternativene vises blant annet under kapittelet «Databilder struktur», og i de påfølgende kapitlene under. 19

21 Økonomiplan- investeringsmidler sett i sammenheng med driftsmidler I protokoll for kommunestyremøte i Stjørdal kommune, , PS 133/16 Økonomiplan , budsjett 2017, vedtas at fremlagte økonomiplan skal være retningsgivende for kommunens forvaltningsorganer. I utdrag fra denne økonomiplanen gjengis under en oversikt som viser rådmannens anbefaling til investeringstakt for kommunens oppvekstsektor. Noen av prosjektene er igangsatt, og disse synliggjøres i kolonnene under årene 2016 og Øvrige prosjekter kommer til foreslått realisering i den takt og med de summer som rådmannen har funnet det riktig å anbefale. I oversiktsbildet fremkommer det at kommunen står ovenfor store skoleutbyggingsprosjekter i de kommende årene. Følgende bilde er fremlagt av rådmannen og godkjent av kommunestyret , og skisserer ulike investeringsbehov i oppvekstsektoren: Investeringer i skolesektoren sett over to 4 årsperioder I økonomiplanbildet over som det henvises til, foreslår rådmannen et innslagspunkt både for prosjekterende kostnader og påfølgende byggekostnader som vedrører de ulike investeringsobjektene. Rådmannen har utarbeidet andre alternative investeringsmodeller i denne planen, og disse vises under overskriften Illustrasjoner skolestruktur. Disse fremkommer på bakgrunn av nåværende økonomiplanmodell vektet mot ulike andre kombinasjoner innen skolestruktur i Hegrasonen. Ved å visualisere og undersøke et annet bilde på skolestruktur enn dagens, vil en få undersøkt om eventuell annen organisering kan gi et annet økonomisk driftsbilde. Dette utledes som hovedsak i punkt 1 i kommunestyrets vedtak fra des. 2016: - Forradal, Flora og Skjelstadmark skoler inngår i en ny Hegra barneskole som forventes ferdig til høsten 2019, og som prosjekteres bygd nær Hegra U og Hegrashallen. 20

22 Hvis forutsetningen om å omdefinere sparte driftsmidler til investeringsmidler står seg politisk, vil en kunne realisere andre tidslinjer i forhold til noen fremtidige skoleinvesteringer. Dette vil i så fall kunne innebære en ren fremskynding for noen av de nybyggingsprosjekter en ser for seg i de kommende årene i kommunen. Analyse på eventuelle sparte driftsmidler i skolesektoren Delpunkt Kom. Styret 5/ 16 Samtidig vil en omdisponering av driftsmidler til finansmidler innen skolesektoren kunne komme i konflikt med punkt 5 i kommunestyrets føringer fra : - Økonomisk besparelse skal i sin helhet gå til styrking av grunnskolesektoren (Punkt 5 i kommunestyrevedtaket fra des ) Dette punktet er viktig å drøfte, da ulike forhold i en skolestrukturendring kan medføre en mer rasjonell økonomisk fremtidig drift. Enkelt skissert så vil f. eks store klasser generelt være billigere å drifte enn små. Antallet klasser vil dernest være en faktor som skal kontrollers i budsjetteringsarbeidet til skolene. Spørsmålet som melder seg ut fra en omdisposisjon av lønnsrelaterte driftsmidler til finans, er om dette kan ses på som en helhetlig styrking av grunnskolesektoren? Jfr. kravet i punkt 5, kommunestyret des Skoledrift og økonomi innen oppvekstsektoren i en kommune er i stor grad knyttet til lønnsmidler. Ved å omdefinere sparte driftsmidler på oppvekstrammen til å betjene kapitalkostnader i et langsiktig perspektiv, må disse midlene anses som permanent tatt ut av de offentlige skolenes driftsmessige handlingsrom. Vanligvis vil «sparte» driftsmidler på en spesifikk plass i sektoren, fordele seg utover som en vekst på den per capitabaserte kroneressursen som danner grunnlaget for det endelige grunnbudsjettallet til den enkelte skole. På denne måten sørges det for at penger som ikke lenger er bundet til et gitt formål i form av øremerking, styrker den muligheten at pengene kan fremstå som økte frie lønnsmidler i samtlige skolers budsjetter. Dette er konsekvent praksis, og blir ivaretatt av den kommunestyrevedtatte budsjetteringsmodellen for skolene i Stjørdal. Ved å øremerke innsparte driftsmidler og omdisponere disse til permanente finansmidler, kan det motsatte av hva som er «vanlig» effektivisering i driftsregnskapet skje. Det vanlige vil her være at innsparte driftsmidler i sektoren vil gi mer frihet i drift og rom for mulig styrking av den kvalitative ressursen som læreren er definert å utgjøre i skolehverdagen. Et hovedmål på landsbasis er bedre lærertetthet og styrket tidlig innsats med tilstrekkelig og kvalitativt god bemanning. Dersom det er mulig å tenke seg at de potensielt fristilte «effektiviseringsmidlene», og da foreløpig uavhengig av størrelsen på disse, bare midlertidig skal benyttes til å fremskynde en nødvendig skolebygging, så må en kunne se for seg at når tidspunktet for den samme skolebyggingen kommer til opprinnelig anvendelse i gjeldende økonomiplanløp, så kan de forskutterte driftsmidlene tilbakeføres til den økonomiske driftsrammen for skolesektoren. De opprinnelig «sparte» driftsmidlene som følge av omlagt drift, legges da tilbake i samtlige skolers budsjetter via fordelingsmodellen. På denne måten vil kommunen kunne tilfredsstille prinsippet i punkt 5 i kommunestyrevedtaket, og samtidig sørge for at effektiviseringsmidler» 21

23 blir rettmessig fordelt og anvendt som styrking av grunnskolesektoren i form av økt generell lærertetthet. For å kunne effektuere en forsering av byggeprosessen knyttet til både Hegra B, Hegra U og kanskje også Halsen B, kan sannsynligvis kommunen til en viss grad nyttiggjøre en annen midlertidig mulighet bruk av fondsmidler eller midler som er tiltenkt fondsbinding for å kunne igangsette det forserte investeringsprosjektet. Slike grep vil kunne forsvares hvis pengene tilbakeføres fond igjen når de opprinnelig avsatte finansmidlene tidsmessig kommer til opprinnelig tiltenkt anvendelse. Dette krever imidlertid at de samme midlene ikke benyttes til ytterligere forsering i investeringstakten når de kommer til sin tiltenkte anvendelse. Jamfør oppsett fra økonomiplanen som er gjengitt ovenfor. Kapitalinntekter fra et eventuelt salg av nedlagt skolebygg vil også kunne tilbakeføres til finans, og på denne måten bidra til stabil fondsoppbygging. Uansett løsning, en forsert byggetakt på skolesektoren forutsetter friske disponible midler i en gitt periode. Oversikt over investeringskostnader i grunnskolen i Stjørdal i tidsperspektivet dags dato til 2040, - tilstandsrapport For å finne ut hva de ulike mulighetene for sammenslåing i Hegrasonen har å si for kostnaden og de arealmessige forholdene rundt et nytt skoleanlegg i Hegra, har rådmannen valgt å skissere de ulike alternativene i databildene slik de følger under. Databildene er ulike modeller på investering i forhold til skolebygg, og viser ulike muligheter for fremtidig skolestruktur i Hegra sone. Norconsult har i Mulighetsstudien 2016, gjort lignende betraktninger, men forskjellen fra Norconsults beregninger og de nye, er at de nye innholdsmessig ikke inneholder alternativet som inkluderer tanken om skole i Hegra og i kommunen for øvrig. Dette ble gjennomgående diskutert i Mulighetsstudien 2016, da kommunestyret hadde gjort vedtak ombygging av skole som nytt skolealternativ i Hegra. Databildene viser de ulike enhetenes status på areal i henhold til dimensjonerende elevtall. I tillegg kommer en god del andre forhold inn i skjemaene, eksempelvis totale investeringsanslag inklusiv beregnet kapitalkostnad. Deretter følger en faktapresentasjon av den enkelte skole i kommunen og en betraktning om hvordan dagens skolebygg oppfyller fremtidige behov ut fra tilstand og elevbasert vekst. I tillegg presenteres og drøftes de ulike prosjektoversikter som rådmannen har utarbeidet i samarbeid med Enhet Eiendom. Disse viser ulike bilder på det årlig kapitalbehov i forhold til nødvendige investeringsmidler i eksemplene, samt ulik skolestruktur, og hvordan endringer her kan slå ut i forhold til kommunens mulighetsrom vedrørende investeringer i nye skolebygg, spesielt i perioden

24 Maksimalt elevtall og normaltall i Stjørdalsskolene Det maksimale elevtallet kommunens skoler bør ha ut i fra disponibelt areal er stipulert etter skolebyggnormen for Trondheim, der netto disponibelt areal pr. elev er satt til ca. 5 kvadratmeter. Av dette tallet fremkommer det normale elevtallet til en skole som 90 prosent av makstallet. Dette gjenspeiler igjen den anbefalte fyllingsgraden i klassene. Dimensjonerende elevtall vil styre størrelsen på nytt skolebygg For at nye skolebygg blant annet skal få riktig antall klasserom når ny skole prosjekteres, er det nødvendig å ta utgangspunkt i antall klasser som prognosene sier vil være aktuelt i et rimelig langt perspektiv. I anslagene som rådmannen har lagt til grunn, er tidsaspektet trukket til over de neste 20 år. (2040). Under hvert alternativ i den videre presentasjon, vises til dimensjonerende elevtall og klassetall. Disse henger sammen med elevtallsprognosene og antallet rom for drift av riktig dimensjonert klassetall. Alt er jamfør arealplan for nye skolebygg etter modell fra Trondheim kommune. Denne er samme arealplan som ble brukt i utarbeidelsen og dimensjoneringen av tilbygg vedrørende utvidelse på Fosslia skole i Skoleskyss, skolevei og reisetid- Delpunkt Kom. Styret 7 og 16/ 16 Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organiseringen av skyss. Utarbeidelse av skyssopplegg skjer i nært samarbeid med kommunen, og det er et mål at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir kortest mulig. Det må samtidig være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Det vil i noen tilfeller ikke være mulig å kjøre raskeste vei til skolen, og koordinering med annen skyss er en nødvendighet. Opplæringsloven 7-1 beskriver hvem som har rett til skyss: Elever i årstrinn som bor lenger enn 4 km fra skolen Elever på 1. årstrinn som bor lenger enn 2 km fra skolen Elever som har særlig vanskelig eller farlig skolevei har rett til skyss uansett reiselengde Reisetid Når det gjelder reisetid finnes det ikke en absolutt grense utover at det skal være en akseptabel reisetid, men fylkeskommunen kan fritt sette en øvre grense for hva som kan aksepteres. I Nord-Trøndelag har det vært et mål at ingen elever skal ha mer enn 2 timer reisetid pr dag. Dette gjelder ikke lenger, og de henviser nå opplæringsloven hvor det står at reisetid skal vurderes individuelt, etter alder, funksjonsdyktighet og sikkerhet. Fylkesmannen har i slike saker uttalt at det for 1. trinn ikke bør være mye over 1 time pr vei pr dag. Selv om rett til skyss utløses etter avstand fra dør til dør mellom hjem og skole, må det påregnes en viss gangavstand fram til holdeplass. Fylkeskommunen opererer her med: 1 km for 1. trinn 2 km for trinn 3 km for trinn 23

25 Om reisetid og gangtid blir over det anbefalte må fylkeskommunen justere skyssopplegg slik at elevene for eksempel får kortere gangtid, altså hentes nærmere hjemmet. Skoleskyssen organiseres etter skolens ordinære start- og sluttider. Det er ikke rett til skyss når eleven har vært på SFO eller deltatt på leksehjelp etter skoletid. Kilde: En endring av skolestruktur vil føre til flere elever med rett på skyss. Også reisetid vil naturlignok øke for de fleste. En del elever har i dag skyss pga. trafikkfarlig skolevei, ikke pga. avstand. I tabellen under vises andelen elever som har hatt rett til skyss i perioden 2013 til Variasjoner fra år til år skyldes at ulike aldersgruppers bosetting i forhold til skolen forandres, og at det er ulik skyssrett for 1. trinnselever og resten, og at vinterskyss innvilges ulikt med hensyn på alder. Elever som har SFO-tilbud både før og etter skoletid vil også være uten rett til skyss. Skoleskyss i Hegra oversikt Elever med rett til skyss i prosent Skjelstadmark 92% 97% 95% 97% Forradal 55% 58% 66% 56% Flora 83% 72% 63% 69% Elever som ikke har skyss har enten for kort vei eller benytter SFO-tilbud i stedet. Ved en ny skole i Hegra som samler alle skolene i regionen vil det føre til at alle elever fra Flora og Forradal får rett til skyss så lenge de ikke skal ha et tilbud på SFO. Også av elevene fra Skjelstadmark vil trolig alle ha rett til skoleskyss siden elever som har kortere avstand enn 2/4 km må benytte FV 752 som er klassifisert som trafikkfarlig skolevei. Faktisk rutetilbud eventuelt nytt rutetilbud Reiseavstand med Til grendeskolen buss, elever med skyss Skjelstadmark skole 0,8 km 5,3 km (snitt 3 km) Forradal 2 km 7 km (snitt 4,9 km) Flora skole 0,4 km 6,2 km (snitt 2,7 km) Hegra skole 2,9 km 11,4 km (snitt ) Til ny Hegra skole 2,3 km - 14 km 9,2 km - 21,7 km 9,2 km - 23 km Maksimal reisetid med buss for elever med skyss Til grendeskolen Til ny Hegra skole Ekstra busstid hver vei Skjelstadmark skole 23 min 35 min 12 min Forradal skole 15 min 35 min 20 min Flora skole 15 min 30 min 15 min Hegra skole 35 min 35 min 24

26 I tillegg kommer gangtid fram til holdeplass. Som tidligere beskrevet vil reisetid som overskrider mye over en time pr vei for en 1. klassing kunne føre til at rute må legges om. Skjelstadmark skole: Hovskogen kl Borås kl Vårtun kl Hegra kl 0750 Hegra U skole kl Skjelstadfeltet- Raaen kl Vårtun kl Bang- Stjørdal. Bang gml skole kl Korstad kl Vårtun kl Gresseth kl Vårtun kl Kyllobakkan kl Hegra kl Forradal skole: Vigdenes bru kl Haugåsvegen kl Moen skole kl 0725 ( Korr med Fossbakk fra Åstjønna)- Hegra kl Flora skole: Meådal kl Flornes kl E 14 kl Fremstad kl Svedal kl Flormo skole kl Flortjønna kl Kjeldbergnes kl Flormo kl Hegra skole: Skjerva kl Palestina kl Hegra kl Sonli kl Fremstad kl Hegra kl Kilde: Nettbuss Tidene baserer seg på dagens ruteopplegg. Kostnad ved økt skoleskyss Skyssutgifter Til grendeskolen Til ny Hegra skole Differanse 2016/2017 Skjelstadmark skole Kr ,- Kr ,- Kr ,- Forradal skole Kr ,- Kr ,- Kr ,- Flora skole Kr ,- Kr ,- Kr ,- Sum alle skoler Kr ,- Kr ,- Differanse + kr ,- Disse tallene baserer seg på de antall elever som har skyss i dag, og hvem av disse som vil ha rett til skyss ved en evt. ny Hegra skole. Som grunnlag for å beregne skyss er det forutsatt at alle elever har dyreste takstsone for sin skolekrets. Videre er det forutsatt at alle elevene trinn skal benytte skyss, og ikke ha SFO-tilbud. Det vil vanligvis være en del elever som vil benytte SFO morgen eller ettermiddag, og derfor ikke har rett til skyss. Kommunestyret ønsker å få utredet de økonomiske konsekvensene ved å velge andre skyssordninger enn det som tilbys fra fylkeskommunen. (Punkt 16 fra kommunestyrets vedtak fra ). Ekstra busstid er oppgitt i oversikten ovenfor. Som beskrevet, opererer fylkeskommunen med følgende rammer for gangavstand frem til skolebuss: 1 km for 1. trinn, 2 km for trinn, 3 km for trinn. Generelt vil reisetid være den faktoren som vil utløse behov for skjønnsmessig vurdering for om en elev kan ha rettigheter til ekstraordinær tilrettelagt skoleskyss. For at fylkeskommunen skal opprette egne og spesielt tilrettelagte skyssopplegg, må det foreligge en konkret sak som klart kommer i konflikt med ordinære og nasjonale normer for skoleskyss. Slik tilrettelegging vil hvis den oppstartes, medføre at det påløper ekstraordinære kostnader for den parten som bærer det juridiske ansvaret for å avvikle skoleskyssen. (Kommune / fylkeskommune). 25

27 Kommunen gjør egne vedtak, og disse ses ofte i sammenheng med trafikkfarlig skolevei, der avstanden mellom skole og heim er under de grenser som utløser fylkeskommunalt ansvar. Fylkeskommunen har ansvar for skyss som er avstandsrelatert, og der grensene ligger på 2 km for 6. åringer og 4 km for øvrige elever i grunnskolen. Kommunen kan også innvilge spesielt tilrettelagt skyss der det foreligger «særlige» forhold. Slike saker fremmes som spesielt begrunnede søknader. Kommunen betaler en billettpris som egenandel ovenfor fylkeskommunen, og denne endres ikke om skyssen må løses med egen spesielt tilrettelegging på grunn av særlig spesielle vilkår. Kriteriet for hvem det er av kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlig for å besørge skyss, er definert i de nevnte kriterier. Kretsgrenser- Delpunkt Kom. Styret 3 og 4/ 16 I forbindelse med at Stjørdal kommune vokser i antall innbyggere, blir mange av skolene presset på nåværende elevkapasitet. De samme skolene kan i den sammenhengen oppleve at det kan bli akutt mangel på klasserom, lærerarbeidsarealer, spesialrom og grupperom. I mange kommuner kan en ut fra ulike grunner vise til en historie der tilpasninger på skolebygg og etablering av nye skoler ofte kan komme noe «etterskuddsvis» på plass i forhold til det endrede behov. For å demme opp for denne «etterskuddstiden» har en i Stjørdal til en viss grad muligheten for å avhjelpe prekære romsituasjoner på sine skoler med å justere inntaksgrensene mellom naboskoler. Dette er noe skoleeier her ønsker skal iverksettes som et avhjelpende tiltak for å utjevne og løse kortsiktige utfordringsbilder forbundet med ekstraordinær elevtallsvekst. Dette er det mulig å gjøre i noen sammenhenger, men umulig i andre. For å få til dette er det flere faktorer som må hensyntas og være mulig å oppfylle, og det aller viktigste er at tilliggende skole har kapasitet til å ta imot en økning i elevmassen over tid. Dette punktet henviser til delpunkt 3/ 16 i kommunestyrevedtaket, hvor skolene Lånke, Kvislabakken, Haraldreina og Skatval nevnes og det snakkes om en periode på 10 år for utløsing av tiltak. Dagens kretsgrenser er regulert i kommunestyrevedtak fra 1996 og Kommunestyret vedtok i 1996 å oppheve de faste kretsgrensene for barneskolene i Stjørdal sentrum. Dette gjelder Halsen skole ny skole på Fossliåsenområdet, Kvislabakken og Haraldreina skoler. Saken ble på nytt drøftet i 1998 og Kommunestyret fatter da i sak 21/98 følgende vedtak: 1. I sentrumsområdet, d.v.s. mellom barneskolene Halsen, Fosslia, Kvislabakken og Haraldreina, er kretsgrensene opphevet. 2. Mellom Hegra barneskole og Forradal oppvekstsenter blir Flåbekken ny grense. Barn som har begynt på skolen, fortsetter der de har startet. 3. Mellom de andre skolene beholdes dagens grenser og ordninger. Dette er det siste vedtaket om kretsgrenser for barneskolene i sentrum. I og med at det ikke er noe faste kretsgrenser i mellom sentrumsskolene er det ikke nødvendig å gjøre noe med dette punktet. 26

28 Selv om dette vedtaket åpner for at kretsgrensene kan være forskjellige fra år til år har ikke det vært praksis i særlig grad i de siste årene. Det betyr at den muligheten som har ligget i dette vedtaket ikke har vært utnyttet fult ut. Det vil i denne sammenhengen være viktig å påpeke at en vil måtte levere en viss forutsigbarhet til skolestartere om hvilken skole de skal gå på. Barna går i stor grad på barnehager i egen skolekrets og de fleste vil delta i organiserte fritidsaktiviteter etter at de har startet på skolen. Disse organiseres også i stor grad etter barneskolene, barn på Kvislabakken spiller fotball for Tangmoen, mens barn på Halsen barneskole spiller for Stjørdals-Blink og lignende. De nyeste tallene for befolkningsprognosene for Trondheimsregionen viser at ingen av disse skolene drastisk vil sprenges på kapasitet i den kommende 10 årsperioden. Det vil derfor ikke bli aktuelt å justere kretsgrensene mellom skolene. Halsen barneskole er den skolen som ser ut til å få størst fyllingsgrad. Her vil det være mulig å justere delelinje mellom Halsen barneskole og Fosslia. Fosslia vil i perioden ha noe ledig kapasitet etter utbyggingen. Kvislabakken skole er overfylt på tre trinn pr. dato, men prognosen fremover viser ikke ytterligere vekst som fremtvinger kretsjustering. Hvis prognosen viser seg å være feil og en av disse skolene skulle sprekke med tanke på fyllingsgrad, bør en vurdere alle andre muligheter før en endrer dagens praksis for kretsgrenser. Hvis en allikevel konkluderer med at en ønsker å endre denne praksisen vil det ikke kreve at en gjennomfører noen form for høring, men en enkel høring via skolens samarbeidsutvalg og/eller foreldreråd jf. Rundskriv Udir , vil være å anbefale. Det viktigst er at endringen blir gjort kjent for alle berørte parter så tidlig som mulig, og at søsken i størst mulig grad får gå på samme skole. Strukturendring og påvirkning på avtaler og regelverk i kommunale stillinger Delpunkt 6/ 16 Rådmannen setter i gang en prosess iht. avtaler og regelverk rundt en slik strukturendring. Ingen skal sies opp som følge av strukturendringer. I forbindelse med omstilling og omorganisering følger Stjørdal kommune Hovedavtalens del B i forhold til involvering og drøfting med de aktuelle tillitsvalgte. Arbeidsgiver har et særskilt ansvar i hht. Arbeidsmiljølovens kapittel 4 i omstillingsprosesser i forhold til informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling. Medbestemmelse og medinnflytelse er sentrale punkter i hele prosessen. Tillitsvalgte vil være et viktig bindeledd mellom arbeidsgiver og ansatte. Alderssammensetningen på Etat oppvekst i Stjørdal kommune, er slik at i overkant av 50 ansatte vil gå av med alderspensjon fram mot Det betyr at overtallige lærere og andre ansatte på skoler vil kunne tilbys annen, lignende stilling i kommunen. Ansatte må utvise stor grad av fleksibilitet i en slik omstillingsprosess. Ansatte har et arbeidsforhold til Stjørdal kommune og ikke til den enkelte enhet. 27

29 Oppretting av privat skoletilbud i kommunen Delpunkt Kom. Styret 11/ 16 Kommunestyret ønsker en effektberegning på hva som skjer dersom det vedtas sammenslåinger av skoler, og at det som en reaksjon på dette blir etablert privat(e) skoleløsninger som følge av at skolekretsgrenser endres, og skolebygg nedlegges som skolebygg. Konkret skjer følgende på kommunens økonomiske rammeoverføring fra staten, dersom kommunens barn flyttes over i privat grunnskole: For barn i skolepliktig grunnskolealder gjøres et uttrekk på statlig overføringsramme på ca. kr pr. barn, som ønskes plassert i en privat opplæringssituasjon. Kommunen er i tillegg ansvarlig for å tilrettelegge for at elever får eventuelle behov for spesialpedagogisk tilpasning. Skoleskyss er også kommunal utgift, all den tid eleven utløser rett til skoleskyss. Denne utgiften er en billettbasert pris som refunderes fylket. Det er umulig å si konkret hva dette scenariet vil koste kommunen i kraft av «tapte» overføringer og ellers økonomiske forpliktelser i den konkrete saken som angår skolestruktur i Hegrasonen. Scenariet kan betraktes slik, økonomisk betraktning - Dersom en eller flere skoler skal slås sammen med «nye Hegra barneskole», og denne bygges ut etter estimert og prognostisert elevtall, og deretter opplever man at de elevene man trodde skulle bli en del av elevgrunnlaget ved den nye skolen, uteblir på grunn av nyetablerte private skoleløsninger, - da resulterer dette i at det skjer et nedtrekk på den totale budsjettrammen som ellers årlig vil være disponibel til fordeling til de kommunale skolene. Summene som kommer til fratrekk utgjør de beløpene som er nevnt over, multiplisert med antall barn som tilsluttes den privat drevne skolen. Dersom Flora legges ned, men gjenoppstår som privat skole, vil nedtrekket eksempelvis bli slik ut fra elevtallet i skoleåret 2017/ 18: o 24 elever x 90 tusen / elev = 2,16 mill. Budsjettet til samme skole drevet i offentlig regi er minimum 3,5 mill. (Drift av 3 klasser). Dersom samme regnestykke gjøres vedrørende Forradal, vil regneeksemplet bli: o 36 elever x 90 tusen / elev = 3,24 mill. Budsjettet til same skole drevet i offentlig regi er minimum 3,5 mill. (Drift av 3 klasser). Dersom det samme skjer rundt en nedleggelse i Skjelstadmark, vil regneeksemplet bli: o 93 elever x 90 tusen / elev = 8,37 mill. Budsjettet til samme skole drevet i offentlig regi vil utgjøre ca. 7,4 mill. Her vil uttrekket bli 1 mill. større enn budsjettet vil utgjøre. Spesialpedagogiske midler er holdt utenfor i disse regneeksemplene. Kommunens rolle her er uansett å bære ansvaret for at elever med dette behov får den tilretteleggingen som tillegges de forskjellige enkeltvedtakene, og med samme praksis for tildeling av øremerkede midler både i kommunale og private skoler. (Likeverdig behandling ut fra lovverk). 28

30 Rådmannen vil anbefale at selv om regnestykkene her går enten både i pluss eller minus for kommunen i forholdet privat og offentlig drevet skole, så bør skoleeier ha i tankene at dersom en offentlig skole en eller gang får nedlagt sin virksomhet i sine nåværende skolebygg, så bør det vurderes å gjøre tilleggsvedtak til et slikt nedleggelsesvedtak: - Privat skolevirksomhet kan ikke startes i samme bygg som tidligere utgjorde den offentlige skolen. Dette ut i fra at rådmannen ikke tenker at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for private skoler i en slik sammenheng der skolestruktur endres og ut i fra en realitet som i eksemplene. Et vedtak om strukturendring i skolesektoren vil hvis det treffes, bygge på klarlagte fakta både hva gjelder økonomi, pedagogisk faglige hensyn og likeverdig sosial utvikling for de elever som vil måtte bli berørt. Slik sett vil et vedtak om strukturendring være basert på enhetlige prinsipper for befolkningen i kommunen. Det forhold at noen ønsker å starte en privat skole er noe en likevel ikke kan hindre. Men, all den tid kommunen kan stille nye, tilrettelagte og alternative skoleplasser til rådighet for de elever som rammes av en skolenedleggelse, og disse skoleplassene ikke ligger i urimelig lang avstand fra hjemmet, anses det ikke å være en offentlig oppgave å ytterligere tilrettelegge for opprettelsen av en privat skole som kommer i tillegg til det offentlige tilbudet. Rådmannen anser at det skoletilbudet Stjørdal kommune eventuelt skal tilby etter en eventuell skolestrukturendring, vil være et godt og likeverdig skoletilbud, basert på en fremtidsrettet helhetsvurdering, der både elever og ansatte vil få likeverdige utviklingsmuligheter. Rådmannen vil derfor i dette spørsmålet forutsette at eventuelle drivere av ny og privat grunnskolevirksomhet her selv må skaffe annet egnet lokale. 29

31 Databilder struktur Databildene presenteres under som ulike «muligheter» og gis tall fra 0-5. Illustrasjoner skolestruktur, investeringsoversikt og ulike andre kombinasjoner innen skolestruktur, samt tidslinjeillustrasjon og vurderinger Mulighet 0- Videreføring av dagens struktursituasjon Kommentar på databilder i Mulighet 0: Her henvises til dagens skolestruktur i kommunen. Den nye Hegra barneskole som er beregnet i bildet, er dimensjonert ut fra maksimalt 230 elever, og blir dimensjonerende for ny brutto størrelse på ny skole. Tallet på elever og antall klasser vises i oppsettet under. Denne skolen vil ha 8-10 klasser i perioden, og ha en dimensjonerende faktor på 230 elever maks. Maksimalt elevtall vil ligge på i underkant av 200. Skolebygget vil måtte bygges ut slik at det tar høyde for en noe større elevsammensetning enn hva prognosene nå tilsier, da det ellers vil være en viss fare for å underdimensjonering. Et nytt skolebygg vil ha en normal driftstid på over 40 år, og på så lang sikt vil alle prognoser være usikre. Likedan er kvadratmeterpris for bygg beregnet etter 2016 priser. Her ligger det helt klart en feilmargin i form av at det er kalkulert med en årlig prisvekst i dette segmentet. Alle byggekostnader må derfor kvalitetsikres ytterligere når et prosjekt kommer til direkte prosjektering og realisering. 30

32 Andre skoler som rådmannen vil fremheve med behov for prioritet i forhold til investeringstiltak utover vanlig vedlikehold fremkommer av faktaoversiktsbildet i samtlige av mulighetsbildene. Der det i oppsettene er snakk om å rive for å bygge nytt, er det beregnet rivingskostnader som inngår i det totale bildet. Klassetall i fremtidig perspektiv gjeldende for dagens Hegra B Figurene viser klassetall og elevtall ut fra sist publiserte prognose. Klassetallene fremkommer av de økonomiske hensyn kommunen er pålagt å følge i budsjetteringsprosessen, som bygger på at skolebudsjetter fortsatt skal ta hensyn til tidligere gjeldende klassedelingsprinsipper. Jfr. Odelstingsproposisjon 67, I tillegg til dette skal det utvises skjønn for å etterse at samtlige skoler i kommunen driftes i samsvar med gjeldende lovverk. Elevtallet viser at Hegra skole, hvis den bygges for å erstatte kun dagens skolekrets, vil ha store klasser på alle trinn. Det vil tidvis være behov for å dele klassene på enkelte trinn. Klassestørrelsene vil årlig være sårbar for at mulige klassedelingsbehov melder seg, og bygget vil derfor ha behov for store undervisningsrom med tilgang til å dele opp undervisningsarealene på en fleksibel måte. En ser av prognosen at på sikt så er alle klassene så vidt under det gamle klassedlingstallet på 18 elever for 1. trinn og 28 for øvrige trinn. Ergo en situasjon som fra tid til annen potensielt vil utløse flere enn en klasse pr. trinn. 31

33 Prosjektoversikt Mulighet 0-5: Skolestruktur og økonomi Oppsettet i figur Mulighet 0 viser en prosjektoversikt der samtlige prioriterte byggeprosjekter er plassert i en rekkefølge som er i tråd med de definerte tiltaksbehov innen skolesektoren i Stjørdal kommune. I dette bildet er ny Hegra barneskole kostnadsberegnet ut fra at skolestrukturen skal være den samme som den er nå. Hvorvidt tidsrammene som her presenteres er gjennomførbare i forhold til det totale bildet, henger blant annet sammen med handlingsrommet i økonomiplanen når det gjelder investeringer til sektoren. Handlingsrommet påvirkes av kommunens inntektsgrunnlag, resultat i forhold til drift eller kort sagt begge deler. Resultat på drift henger blant annet sammen med riktig budsjettering i forhold til valgt tjenesteoppfylling, og i denne sammenhengen vil skolestruktur og endring på denne kunne medføre endringer på investeringstakten. Rådmannen har i oversikten lagt inn de ulike prosjektene, slik at de årlige kapitalbehovene er synliggjort. Totale lånekostnader i de enkelte år i oppsettet ligger langt over det kommunen har mulighet til i forhold til den vedtatte økonomiplanen, og tidsrammen er derfor urealistisk uten tilførsel av ytterligere bundet investeringskapital i de neste 30 år. Hvordan dette bildet påvirkes av blant annet skolestruktur, vises i visualiseringen av de utregningene som gjelder for de ulike mulighetene som fremkommer av figurene. Hvordan de undersøkte mulighetene kommer ut i forhold til dagens struktur vises med gjennomsnittlige årlig sum vist i millioner, og visualiseringen viser et tidsperspektiv på 22 år. 32

34 I forklaringene til investeringsbildene i de andre mulighetene (1-5), henvises til summene som gjengis under i forhold til det økonomiske totalbildet. En vil raskt se at det er i mulighet 1- Flora og Hegra B, mulighet 4- Alle barneskolene slått sammen og i mulighet 5- Forradal, Flora og Hegra B at det er økonomisk gunstig å endre strukturen. De to andre mulighetene genererer merkostnader i forhold til dagenes drift. Samme innhold i annen visualisering De andre mulighetene (1-5) utløser forskjeller i investeringskostnader knyttet til hvilken størrelse det beregnes på nye Hegra B. (Følger fortløpende under med korte oppsummerende kommentarer). De mulighetene som skaper et rimeligere driftsbilde er dermed med på å danne det som en kan omtale som «sektorens egetbidrag» i forhold til realiseringen av nye skolebygg. Det er mulighet 4, - alle skolene slått sammen, som gir den største årlige innsparingen. Og det er denne fremtidige strukturen som gir raskest realisering av den oppsatte prioriteringsrekkefølgen. 33

35 Barnehagedekning i Hegrasonen Mulighet 1, 4, og 5 gir et besparende driftsbilde i forhold til dagens situasjon, og i forbindelse med disse mulighetene ligger også et naturlig spørsmål som bør stilles: - Hva med barnehagedelen på dagens oppvekstsenter, dersom skoledelen blir samlet på ny enhet? Rådmannen har undersøkt kapasitetsbildet som vil oppstå når Skjelstadmark barnehage nå ferdigstilles: - Da frigjøres det nok plasser til at Hegra barnehage kan ta inn flere barn. Dette skjer ved at barn som har bosted i Skjelstadmark kan tilbys å flytte til den utbygde barnehagen der, mens barn som i dag går på Flora barnehage kan tilbys de ledige plassene på Hegra. (6 barn fra høsten 2017). Flora oppvekstsenter kan da etter hvert nedlegges i sin helhet, og ved dette oppnår en ytterligere innsparinger enn det som vises i eksemplene. Denne løsningen vil gi lønnsmessige innsparinger. Barnehagen i Forradal må opprettholde sin virksomhet uavhengig av skoledelen ved senteret, da det ellers ikke vil være god nok barnehagedekning i det totale bildet i Hegraområdet. 34

36 Mulighet 1: Flora sammenslått med Hegra Kommentar på databilde mulighet 2: Flora oppvekstsenter sammenslått med Hegra B For å dimensjonere dette skolebygget ser en at det ikke vil være grunnlag for å legge inn så mange flere elever enn hva som er tilfellet i mulighet 0. Tabellen som viser antallet klasser indikerer derimot at bygget vil måtte drifte flere klasser, da elevtallet på grunn av denne sammenslåingen vil tippe i favør en todelt skole. Det er derfor å anbefale at det fysisk er flere klasserom enn hva tilfellet er i mulighet 0. 35

37 Investeringsbilde med ny skole i Hegra, basert på elever fra dagens Hegra og Flora. Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skolene Hegra og Flora Gir tilnærmet samme investeringsbilde som for mulighet 0. Her viser de økonomiske beregninger at «egetbidraget» i snitt ligger på 1,2 millioner / år. I tillegg henvises til utdraget om barnehage. Ref. figur og tabell s. 33. Muligheten kan anbefales ut fra et økonomisk perspektiv. 36

38 Mulighet 2: Forradal sammenslått med Hegra Kommentarer på databilde mulighet 2: Forradal sammenslått med Hegra B Gir tilnærmet identisk samme bruttoareal på bygg som for mulighet 1, men denne skolen vil etter hvert i perioden overskride klassedeling på alle trinn, og er dermed å regne som en liten 2- parallell skole. Jfr. figurer under. 37

39 Investeringsbilde med ny skole i Hegra, basert på elever fra dagens Hegra og Forradal. Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skoler Gir det samme investeringsbildet på nytt skolebygg som for mulighet 1. Ikke økonomisk lønnsom løsning, da antallet klasser i løsningen genererer flere klasser enn dagens adskilte drift. Barnehagedelen av oppvekstsenteret i Forradal må driftes videre uansett løsning på skoledelen, og kommunal drift i bygget må derfor fortsette. Ref. figur og tabell s. 33. Ingen anbefalt løsning basert på økonomi. 38

40 Mulighet 3: Skjelstadmark sammenslått med Hegra Kommentarer på databilde mulighet 3: Skjelstadmark sammenslått med Hegra B Denne skolen vil fra første dag og videre måtte drives som en to- parallell skole, der elevtallet etter hvert vil ligge på over 20 elever i hver klasse. Dimensjonerende elevtall for bruttoareal er ut fra prognose satt til 330 elever. Jfr. figurer under. Relativt stabile klassestørrelser på rundt 20 elever pr. klasse. Skolen vil ut fra dette få en relativt høy lærertetthet. Dog vil en med dette alternativet få en svært fordyrende situasjon i forhold til dagens drift og struktur, da de to andre oppvekstsentrene må driftes. 39

41 Investeringsbilde med ny skole i Hegra, basert på elever fra dagens Hegra og Skjelstadmark. Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skolene Hegra B og Skjelstadmark Løsningen i seg selv gir et samlet dyrere driftsbilde enn dagens situasjon, og kan derfor heller ikke anbefales. Investeringsmessig vil dette skolebygget måtte bygges ut med kapasitet som tilsvarer en toparallell skole, der elevtallet pr. klasse vil ligge i snitt rundt 20 elever. I tillegg må de to andre oppvekstsentrene driftes, og dette tilsier en dårlig økonomisk løsning. Ref. figur og tabell s. 33. Strukturbildet anbefales ikke basert på økonomi. 40

42 Mulighet 4: Alle skolene i Hegrasonen samlet i ny skole Kommentarer på databilde mulighet 4: Alle barneskolene samlet i ny Hegra B Følgende mulighetsbilde gir to- parallell skole i hele den estimerte perioden. Skolen vil måtte bygges ut med makskapasitet på 400 elever. I perioden viser elevtallet ca. 50 elever pr. trinn, og det er derfor mulig at antallet klasser fra tid til annen også kan komme over det som prognosefiguren viser. Det er vanskelig å forutsi denne utviklingen eksakt, da tidsperspektivet som estimeres er så vidt langt frem i tid. Faktum er da at prognosetallene dermed blir ganske usikre. Slik sett bør det legges inn en margin på antallet rom som klarlegges som undervisningsrom, eventuelt at rom etableres såpass store at det muliggjør deling ved at det benyttes fleksible veggløsninger. Skolen vil ha et stabilt høyt elevtall pr. klasse, og blir dermed en kostnadseffektiv skole å drifte. 41

43 Investeringsbilde med ny skole i Hegra, basert på elever fra alle de andre skolene i Hegrasonen. Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av samtlige skoler i sonen. Gir den dyreste investeringen, men også det rimeligste videre driftsbildet. Det største økonomiske «egetbidraget» blant alle de vurderte mulighetene. Den løsningen som økonomisk understøtter en raskest mulig realisering av prosjekter i prioriteringslisten til oppvekst. Ref. figur og tabell s. 33. Løsningen er derfor å anbefale ut i fra et økonomisk perspektiv. 42

44 Mulighet 5: Forradal, Flora og Hegra B samlet i ny Hegra skole Kommentarer på databilde mulighet 5: Forradal, Flora og Hegra B samlet i en enhet. Denne skolen viser ut fra elevbildet for perioden frem til 2040 at skolen vil være en relativt liten to- parallell skole. Klassetallet vil i starten av perioden svinge noe, slik at bildet ikke viser to klasser pr. trinn til enhver tid. Elevtallet er estimert til ca. 240 elever i slutten av den beregnede perioden, og bygningen er arealberegnet til maksimalt 270 elever. Dette ser ut for å holde som arealberegningstall. Skolen vil måtte driftes som to- parallell, men med relativt lavt elevtall pr. klasse. Kan betraktes på to måter- relativt dyre klasser å drifte, eller stor relativ lærertetthet pr. elev. 43

45 Investeringsbilde med ny skole i Hegra, basert på elever fra skolene Hegra B, Flora og Forradal Enkeltvis vurdering av effekt av sammenslåing av skoler Denne muligheten gir et investeringsbilde som bare er litt dyrere enn det som er visualisert i mulighetene 0-2. Driftsmessig ligger løsningen 3, 6 millioner kr under dagens driftsstruktur, og da er ikke eventuelle besparelser rundt en nedleggelse av Flora barnehage tatt inn. Relativt stort årlig «egetbidrag» til å fremme nye skolebygg i kommunen, og vil ut fra økonomiske betraktninger kunne anbefales. Ref. figur og tabell s

46 Skoler som ellers utløser behov for ulike tiltak Norconsult 2016, gir en beskrivelse på tilstand, kapasitet og framtidsutsikter for drift for de ulike skolene. Denne beskrivelsen er innenfor en tidsramme som strekker seg frem til Det er ikke vurdert at beskrivelsen av teknisk status fra Norconsult 2016 har endret seg frem til 2017, så betraktninger og tekst fra Mulighetsstudien 2016, brukes til dels som faktaopplysninger også i denne planen, dog med noe annen oppstilling. Samtlige skoler i kommunen trenger i større og mindre grad å gjennomgå tilpasninger og vedlikehold i et fremtidig perspektiv, og en oppsummering på hva som er anbefalt utført gjengis her i kortform, med anbefalt prioritet og investeringsanslag. Siden Halsen barneskole har fått en spesifikk benevning i kommunestyrevedtaket fra des (punkt 2), vil denne skolen få en noe fyldigere omtale enn de øvrige skolene. Alle prognosetall som vises er justert til sist gjeldende. All anslått investering er beregnet i henhold til arealnorm for nye skolebygg som benyttes innen Trondheim kommune, og elevantall brukes som dimensjonerende faktor for brutto arealer. Selve arealberegningsmodellen for skolebygg gjengis ikke i denne planen, men er presentert i sin helhet i «Mulighetsstudien», Norconsult

47 Skolevis oversikt, status, tiltak og prioriteringsrekkefølge Fosslia Skole Status og tiltak Skoleanlegget er under utbygging fra to til tre- parallell skole. Fosslia skole får på bakgrunn av stor elevvekst i kretsen, påbygg til 3 parallell skole. Bygging Utbygging er igangsatt. Ferdigstilles høst

48 Nåværende normalkapasitet er vurdert til 350 elever. Normal kapasitet etter utbygging vil bli 500 elever. Maks kapasitet vil være 550. Vekst i antall husstander i skolekretsen. Skolen forventes raskt å få full tredeling, jfr. prognosefiguren over. Det er bevilget midler og igangsatt utbygging til 21 klasser i Tidsrom, Prioritet og Investering Tidsrom Prioritet: Bygging startet Ferdig høst 2017 Investering i NOK eks. mva. : 45 mill. kroner Prosjektbeskrivelse: Gjelder ny skolefløy med kapasitet til ny klasseparallell 47

49 Hegra barneskole Status og tiltak Skolebygget rives og erstattes av ny skole på annen og rassikret tomt, definert ovenfor Hegra ungdomsskole. Beliggenhet: Sentrum av Hegra, langs E14 og FV 752. Skoletomta har påvist risiko for leirras (nord) og NVE har gitt midlertidig dispensasjon for skoledrift på denne tomten. 48

50 Hegra barneskole vil ha en stabil elevtallsprognose mellom elever innover hele prognoseperioden. Ny barneskole på Hegra, (erstatning av eksisterende uten hensyn på sammenslåing), bør ta utgangspunkt i et dimensjonerende elevtall på 230 elever eller mer. Slik sikres at skolen får nok areal pluss prosent sikring i henhold til potensiell maksimal klassestørrelse. Dette gir 230 elever som utgangspunkt for arealberegningene. Årstrinnene ved skolen har historisk sett vært mellom elever og skolen har flere trinn som «vipper» klassen på delingstallet. Dette gir høy klassedeling ved skolen og er et viktig moment ved framtidig planlegging og utforming av de generelle læringsarealene og lærerarbeidsplassene. Det skal lite til før behovet for flere klasserom dukker opp når prognosen viser så store klasser som den gjør. Prognosen fanger trolig ikke opp de varierte størrelsene på trinnene, slik at skolen mest sannsynlig vil ha en til tre klasser som er større enn 28 elever også på lang sikt. Budsjettmessig driftes 10 klasser grunnet overskridelser av norm på elevtall. Flytting av skole og helt nye skolebygg, da nåværende skoletomt på 10,5 mål er uegnet grunnet kvikkleireforekomster i området. Tidsrom: Alt etter hvilken størrelse på ny skole som velges på grunnlag av fremtidig skolestruktur Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritetsrekkefølge: 1- Ulike alternativ redegjort for i kapittelet: - Illustrasjoner skolestruktur, investeringsoversikt og ulike andre kombinasjoner innen skolestruktur Investering i NOK eks. mva.: Varierende ut fra hvilken størrelse og alternativ som velges. Fra 104 millioner til 186 millioner alt etter hvor stor skole som vedtas bygd. Prosjektets størrelse er omtalt under de ulike mulighetene. Prosjektbeskrivelse: Når ny skole bygges, ut fra størrelse må det vurderes om også aula / samlingsrom for flere klasser samtidig bør innlemmes i nytt bygg. Grunn for dette drøftes under. Hegrahallen Hegrahallen vil ikke være løsningen for alle fellesaktiviteter innenfor alle av de skisserte alternativene. Skolen antas å trenge et samlingspunkt for elevene utover Hegrahallen. Hallen trenger annen lydmessig avskjerming enn hva som i dag eksisterer, dersom flere klasser skal bruke hallen samtidig og ulike trinn får lagt sin undervisning der samtidig. Løsningen vil være å montere nedsenkbare lydvegger som er vanlig i slike haller der det skal være sambruk. Dette vil representere en ekstra kostnad, men kan som konsekvens overflødiggjøre behovet for aula. 49

51 Hegra ungdomsskole Status og tiltak Skolebygget foreslås restaurert og anlegget prioriteres oppjustert i rett i etterkant av at ny Hegra barneskole bygges. Dette ut fra at paviljonger og det gamle skoleanlegget ved Hegra barneskole kan benyttes i rehabiliteringsfasen. Fra kommunestyremøtet : Hegra ungdomsskole rustes opp i skoleåret 2019 / 2020 og benytter de ledige lokalitetene ved Hegramo i anleggsperioden. Hegra ungdomsskole er kommunens minste skole på ungdomstrinnet med et forventet elevtall på rundt elever. Hegra ungdomsskole har 124 elever inneværende skoleår 2016/17. Skolen forventes å vokse til rundt 140 elever i løpet av de neste årene. Det forventes videre en stabil elevtallsutvikling, og prognosen viser et elevtall rundt 150 elever på sikt. Dette gir et godt elevtallsgrunnlag for drift av en to-parallell ungdomsskole i hele perioden. Mulighetsstudien, Norconsult 2016, oppsummerer følgende i sin rapport om Hegra Ungdomsskole: «Trafikkavviklingen er hensiktsmessig, men innkjøringsveier krysser behovet for gående og myke trafikanter. Det er egne parkeringsplasser ved idrettshallen som besøkende kan benytte. Skolen er bygd over en hovedetasje hvor alle skolefunksjonene ligger på ett plan. I kjelleren er det et offentlig svømmebasseng. Hegra ungdomsskole rekrutterer fra barneskolekretsene Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora. «Skolen savner et stort nok fellesrom som kan samle alle elevene. Idrettshallen kan benyttes til dette formålet, men her er det utfordringer med lyd og akustiske forhold som nevnt i eget punkt over. Skolen er inndelt i tre hovedfløyer: en klasseromfløy, en administrasjon- og 50

52 personalfløy og en fløy for spesialrom og grupperom. I midten ligger vestibyle / aula». Hegra ungdomsskole har et netto generelt læringsareal på 763 m 2. Dette dividert på 5 m 2 pr. elev gir en elevkapasitet på 152 elever. «Klasseromskapasitet: Skolen har 6 klasserom med et samlet areal på 475 m 2. I dette arealet ligger hele storklasserommet på 143 m 2. Dette arealet bør derfor reduseres med ca. 70 m 2 til 405 m 2. Klasseromarealet gir da en vurdert elevkapasitet på elever. Medregnet i klasseromarealet ligger musikkrommet. 4 av klasserommene er på 63 m 2, ett rom er på 79,6 m 2 og ett areal i storklasserommet på 70 m 2. Dette store klasserommet benyttes til ulike læringsaktiviteter som samlinger, nasjonale prøver, møterom og arrangementer. Dette gir kolliderende aktiviteter for den klassen som sitter fast her. En utforming på 143 m 2 virker lite hensiktsmessig. Deling av rommet til flere mindre rom kunne i teorien være hensiktsmessig, men blir praktisk vanskelig fordi det ligger midt mellom andre klasserom uten tilgang til dagslys og gode gang- og korridorløsninger». «Klasseromfløyen har stor lydgjennomgang mellom vegger - og lyd går fra klasserom til klasserom. Videre er det uhensiktsmessige gangløsninger og garderobeløsninger i denne delen av skolen, noe som gir mye gjennomgangstrafikk i klasserommene. Mange grupperom ligger i lang avstand fra klasserommene. Dette innebærer at elever som oftest må ha med seg personer som følger opp undervisning i grupperom. Dette gjør at elever som arbeider i grupperom er i stor fysisk avstand fra lærer og det øvrige læringsmiljøet. Det er etablert et atrium i midten av bygget (med overlys) som er skolens rom for utdeling av skolemelk og yoghurt, mv. Her kan elevene også sitte i uformelle sittegrupper. Skolen har og tilgang til et selvbygd auditorium i tilknytning til klasseromfløyen.» 51

53 Norconsultrapporten 2016 drøfter muligheten med å slå sammen Hegra ungdomsskole med Halsen Ungdomsskole, men dette fremtvinger en rask utbygging av Halsen U. Rådmannen vil ikke videreføre denne tanken, og foreslår derfor en rehabilitering og videreutvikling av nåværende Hegra ungdomsskole. Estimert rehabiliteringssum er gjengitt under og er relatert til en tidligere gjennomgang av status som vedrører Hegra ungdomsskoles bygninger. Tidsrom, Prioritet og Investering Prosjektperiode Prioritetsrekkefølge 2 Mulig ferdigstillelse i 2021 Investering i NOK eks. mva.: 43 mill. Kvalitetssikring av investeringen må foretas, da det ennå ikke er laget en detaljert plan på hva som må utføres av bygningsmessige endringer for å ivareta og utvikle skolebygget rustet for en fremtidig periode. Prosjektbeskrivelse: Rehabilitering og arealjustering i henhold til arealnorm. Utbedring av lydforhold i Hegrahallen inngår i prosjektet, grunnet sambruksøkning. 52

54 Halsen barneskole Status og tiltak Halsen skole Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 21 rom Grupperom 353 m2 24 rom Garderober og toalett 560 m2 38 rom SFO 33 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 225 m2 5 rom Skoleanlegget foreslås revet og erstattet med en helt ny skole. Rådmannen gir dette en høy prioritet i forhold til fremtidig investering. Netto spesialisert læringsareal 510 m2 Mat og helse 89 m2 3 rom Musikk 145 m2 3 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 145 m2 5 rom Bibliotek 131 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 413 m2 Lærerarb.pl. 145 m2 Mulighetsstudien, Norconsult 2016, Kontor 41 m2 Forkontor 22 m2 oppsummerer følgende fakta om Halsen Møterom 26 m2 Personalrom 73 m2 barneskole: Personalgarderober/WC 55 m2 Kopi og arkiv 33 m2 «Halsen barneskole er en tre-parallell Annet personalareal 18 m2 barneskole i Stjørdal sentrum. Halsen barneskole er kommunens største barneskole. På 70- tallet var skolen en av Norges største barneskoler utenom de «store byene». Fremdeles er skolen som en signalskole å regne i Nord- Trøndelag i kraft av sin størrelse». «Skoleanlegget i dag består av tre frittstående bygg med ulike byggeår og tilpasset ulike formål og «epoker». Skolen var 60 år i Skolene har gymnastikk i Stjørdalshallen på nabotomten. Skolen har enkel tilgang til gode naturområder på nordsiden. Skolen disponerer et uteområde (inkl. fotavtrykk bygninger) på ca. 22 mål (målt på Norgeskart.no) Halsen skole er kommunens mottaksskole på barnetrinnet. Klasserommene har liten variasjon i størrelse og de fleste klasserommene er under 55 m 2. Dette er kapasitetsavgrensende. Det er god tilgang til grupperom i enkelte deler av bygningene. Noen klasserom har ikke tilgjengelige grupperom i nærheten til sitt hjemmeområde. Skolen har ikke tilgang til felles samlingsrom som kan samle hele eller deler av skolen (1-4 / 5-7). Ett allrom i 3. etasje i hovedbygget kan benyttes som samlingsareal for noen klasser/grupper. Stjørdalshallen benyttes i noen sammenhenger, men her vil sambruk medføre støy og lydgjennomgang fra andre brukere av hallen. Spesialrommene ligger for det meste i hovedbygget, men er spredt over flere etasjer. Garderober og toaletter ligger som tradisjonelle løsninger i gangarealet. I hovedbygget er det etablert tre baser med gode garderobeforhold for de minste elevene. Disse arealene oppleves som funksjonelle og gode for småtrinnet. SFO disponerer arealer i et eget eldre bygg med lav pedagogisk og bygningsmessig kvalitet. SFO arealene er store, men har en lite funksjonell inndeling som krever mye tilsyn i hvert rom. Personalarealene er små og det er lite tilgjengelige lærerarbeidsplasser og møterom. Rektors kontor fungerer også som møterom for andre i personalet». Skolen er i «Mulighetsstudien», Norconsult 2016, foreslått sanert. Konklusjonen er at videre bruk av de samme skolelokalene ikke lenger anbefales. Det anses som en bedre løsning å bygge en helhetlig sammenhengende skole enn å rehabilitere det meste av dagens lokaler. Estimert nytt skolebygg beregnes ut fra prognoser for fremtidig elevtall og de arealnormer som er presentert i «Mulighetsstudien» for bygging av barneskoler. 53

55 Denne elevtallsprognosen er basert på den aller sist tilgjengelige prognose som oppsummerer utviklingen i Halsen barneskolekrets. Ingen annen skolekrets i Stjørdal har i perioden tilnærmet samme vekst som vises her. Skolen har ut fra størrelsen på netto undervisningsareal et maksimert elevtall på så vidt over 460 elever, og som prognosen viser er skolen allerede opp i dette elevtallet. Elevtallet svinger ikke mye i de nærmeste årene, men fra 2026 og videre vokser elevtallene betraktelig. Skolen blir deretter liggende i grenseland mellom å være en tre- paralleller og fire- paralleller. Dette faktum krever at det i god tid før dette er etablert en ny og tilpasset skole. Tidsrom, Prioritet og Investering Tidsrom Prosjektering 2020 Sluttført 2024 Prioritet 3 Investering i NOK eks. mva.: Foreløpig estimert til 198,8 mill. (Inkl. sanering av eldre bygg etter hvert som de erstattes i byggeprosessen av nye lokaler) Prosjektbeskrivelse: Ny skole som grunnet kommunens investeringsøkonomi trolig vil måtte bygges ut trinnvis. Under vises til ytterligere historikk og en mulighetsstudie som enhet Eiendom har fått utarbeidet i forhold til hvordan fullføre ny Halsen barneskole. 54

56 Historikk på prosjektet «Ny Halsen barneskole» Rådmannen har tidligere utredet en prosess rundt prosjektet «ny Halsen barneskole». Seinest sommeren 2016 startet etat Teknisk drift ved enhet Eiendom på en ny innledende planlegging av nytt skoleanlegg for Halsen barneskole. Det er i denne planen passende å gjengi litt historikk på prosesser som har vært, samt også få frem etat Teknisk drift sine betraktninger som angår selve prosessen med å fremskaffe en ny og moderne barneskole i sentrum. I 2016 ble det utarbeidet en egen mulighetsstudie i regi av enhet Eiendom som skisserte alternative utbyggingskonsept: I studien fikk enheten også «grovskissert» hvor en eventuell ny svømmehall kan plasseres. Foreslåtte plasseringer åpner for en tilgjengelighet til svømmetilbudet som er helt enestående for alle potensielle brukere. Det anbefales derfor at det i planleggingen av ny Halsen B også blir utredet muligheten for bygging av ny svømmehall innenfor samme «skolekvartal» som Halsen-skolene. Nærmere bestemt kvartalet mellom Skolegata, Stokkanvegen, Ole Vigs gt. og Evjevegen. Selve oppføringen av ny svømmehall kan komme på et senere tidspunkt. Som grunnlag for den seneste mulighetsstudien for ny Halsen barneskole har følgende dokumenter vært sentrale: Halsen Barneskole Mulighetsstudie 22. nov (Arkidéco AS) LCC-analyse, 2014 (Eggen Arkitekter) Mulighetsstudie for hele skolesektoren, 2016 (Norconsult) Med det ovennevnte som grunnlag, ble Eggen Arkitekter engasjert for å konkretisere mulige utbyggingskonsept for et nytt komplett skoleanlegg. (Dvs. Alternativ 3 skissert i Arkidéco AS sin utredning; Dette alternativet vil være det som i henhold til LCC-beregningene gi laveste kostnader.) 55

57 Gjennomføringsmodell for utbygging av Halsen barneskole HALSEN BARNESKOLE EGEN MULIGHETSSTUDIE 2016 ALTERNATIVE UTBYGGINGSKONSEPT den Levert av: Eggen Arkitekter, Trondheim Dette dokumentet, med vedlegg, gir et godt grunnlag for de videre planleggingsarbeidene, bl.a. for å bestemme hvilket utbyggingskonsept som det bør jobbes etter. «Eggen arkitekters Mulighetsstudie, 2016», beskriver fordeler og ulemper ved de forskjellige scenariene. Kort beskrevet herfra: Selv om det ikke er konkludert med hva som er beste modell, kan det umiddelbart virke fristende å gå for studiens alternativ 2, som Eggen Arkitekter har kalt «Nytt skolebygg i en byggeprosess». Både pga. en antatt kortere total byggetid, samt at anslåtte prosjekt-kostnader er noe lavere enn ved en utbygging i 2 faser. Men: Ved denne modellen vil det være behov for midlertidige lokaler. Det vil i så fall være behov for til sammen ca m 2. Dette er mer enn dobbelt så stort areal som paviljongene som er foreslått flyttet fra Hegra. Disse lokalene må også planlegges, og innredes med tanke på hvilke funksjoner av skolen som skal inn i disse lokalene. Dvs. på mange måter et eget prosjekt, som det må brukes noe tid på. Dermed vil det i en slik modell bli behov for en noe lengre innledende fase enn i arkitektens alternativ 1. Byggetid for et nytt skoleanlegg for Halsen barneskole blir dermed neppe særlig forskjellig, enten man velger alternativ 1 eller 2. Uansett valg av modell, kommer utbyggingen til å pågå i flere år, og det som vil være viktig for sluttbrukerne, dvs. skoleelever og lærer-kollegiet, er at det blir så få flytteoperasjoner som mulig. Ved undervisning i en midlertidig brakkeløsning vil det for deler av skolen bli nødvendig å flytte flere ganger! Først fra «gammelskolen» til midlertidige lokaler, før endelig flytting til «ny-skolen». Dette må være tungtveiende med hensyn til valg av modell. Med utgangspunkt i økonomiske rammer skissert i økonomiplanen, blir uansett konklusjonen fra etat Teknisk at bygging av et nytt, komplett skoleanlegg må skje i flere etapper. Begrenset til 2 fortløpende byggetrinn, som beskrevet nedenfor: 56

58 Illustrasjon av prosess Halsen barneskole Innledende fase, trinn 1 Riving D Fase 2, trinn 1 Nybygg N1 Fase 3, trinn 1 Riving B og C, Innflytting N1 Fase 4, trinn 2 Nybygg N2 Fase 5 Nybygg N ferdig og innflyttet, riving A Fase 6 Komplettering utomhus 1. Riving av D bygget (Bonitas) Skole drives i bygg A, B og C 2. Byggetrinn 1 med ca m 2, med litt redusert skolegård. 3. Innflytting i byggetrinn 1, bygg B og C rives, (bygg A fortsatt i bruk) 57

59 4. Byggetrinn 2, byggeplass inngjerdet, og mindre skoleplass. (Mulighet for grusbane, Sandskogan, osv.) 5. Bygg A rives, ny skole ferdig. 6. Opparbeidelse av ny skolegård. Total byggetid for begge trinn er på ca. 5 år. Byggetid for trinn 1 (fase 1 og 2) er ca 2 år. Hvem / hvilke funksjoner som skal etableres i første byggetrinn (N1) må avklares sammen med brukeretaten og skoleledelsen. Prosjektkostnader Det er beregnet at arealtall og totalkostnadene for fase 1, 2 og 3 (Byggetrinn 1) vil kunne variere mellom 2850 m 2 til ca. kr ,- (eks. mva.) og 3540 m 2 til ca. kr ,- (eks. mva.), avhengig av hva som skal inn i første byggetrinn. Byggeperiode Det er viktig å merke seg at den gjennomføringsmodellen som enhet Eiendom tilråder ikke avhenger av tilgang til midlertidige paviljongløsninger, og sånn sett kan gjennomføres når det passer best med hensyn til tilgjengelige investeringsrammer. 1. Med den utbyggingstakten og utviklingen som allerede er vedtatt for grendene fremover, må en og en rehabilitering av Kvislabakken, Haraldreina og Skatval skole påregnes i kommende 10-årsperiode. Likedan en utbygging av Lånke skole. For å kunne anbefale en rekkefølge av tiltak (rehabilitering og / eller utvidelse) på disse skolene er det nødvendig å foreta en mer detaljert kartlegging av behovene som foreligger ved hver enkelt skole. Men i denne sammenhengen legges det til grunn at tiltakene kan gjennomføres mer eller mindre parallelt, avhengig av omfanget på hvert enkelt skoleanlegg. Rådmannen legger likevel inn en prioritet på de ulike prosjektene, og dette fremkommer under hver skoles omtale. Det foreslås også at paviljongene ved Hegra barneskole kan få sin endelige plassering ved en av de andre skolene, avhengig av hvilken skole som vil egne seg best, eller at paviljongkomplekset deles opp med en del på hver av skolene. Kapasitetsøkningen vil være styrende for de hva som blir resultatet her. 58

60 Kvislabakken skole Status og tiltak Kvislabakken skole Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Netto generelt læringsareal 939 m2 Klasserom 450 m2 8 rom Grupperom 233 m2 12 rom Garderober og toalett 256 m2 37 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Det eldste skolebygget «Rødbygget» trenger en stor oppgradering/ eller erstatning med nytt bygg. Det siste er mest sannsynlig, da skolen også har behov for tilleggsarealer. Anlegget gis en prioritet og tilpasningen settes i denne planen opp som en nødvendig investering. Mulighetsstudien, Norconsult 2016, oppsummerer følgende om skolen: Netto spesialisert læringsareal 220 m2 Mat og helse 15 m2 1 rom Musikk 87 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 72 m2 4 rom Bibliotek 46 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 151 m2 Lærerarb.pl. 78 m2 Kontor 32 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 40 m2 Personalgarderober/WC - Kopi og arkiv - Annet personalareal - «Skolen disponerer flere mindre eiendommer rundt skolen og benytter kunstgressbanen til uteområde. Skolen ligger sentralt i skolekretsen. Skolen deler parkerings- og avstigningsareal med barnehagen. Skolen består av flere frittstående bygg, bygd i ulike tidsepoker. Deler av byggene er sammenbygget, slik at det er en indre gjennomgang fra hovedbygget og til deler av byggene. Ett bygg ligger i noe avstand fra hovedbygget, slik at lærere må ut for ta seg til denne delen av skoleområdet. Kvislabakken skole ligger i randsonen til sentrumskjernen av Stjørdal. Det er mye eneboliger i området». «Kvislabakken skole har et netto generelt læringsareal på 939 m 2. Dividert med 5 m 2 pr. elev gir dette en kapasitet på 189 elever». «Klasseromskapasitet: Skolen disponerer 8 klasserom med et samlet klasseromsareal på 450 m 2. Dette gir en makskapasitet mellom elever. Skolen disponerer 12 grupperom, noe som gir avlastningsmuligheter til klasserommene. Klasserommene i hovedbygget er små og blir arealknappe når elevtallet i klassen blir over 25 elever og flere ansatte i rommene. Spesialisert læringsareal utgjør samlet 220 m 2 uten gymsalen. Skolen har tilgang til alle spesialrom utenom naturfag. Personalavdelingen ligger i 2. etasje i rehabilitert fløy. Hele personal- og administrasjonsavdelingen er arealknapp og både lærerarbeidsplasser, garderober og personalrom er underdimensjonerte. Kvislabakken skole er blant de grunnskolene i kommunen med størst behov for økt skolekapasitet. Skolen har behov for noen flere klasserom, noe bedre spesialrom og økt areal til ansattefunksjoner. Skolen driver i dag klasser der elevtallet er over det gamle delingstallet for klassedeling». Nye og justerte prognoser viser at elevtallet ikke øker betydelig utover dette før 59

61 etter 2030, men elevtallet vil likevel være stort i forhold til en normalkapasitet på ca. 170 elever. (90 % av makskapasiteten). Skolen oppleves som svært trang og det er konkludert med mangel på klasserom. Ut fra gammelt delingstall representerer årets elevkull 10 ulike klasser. Slik vil fremtidsbildet være, og skolen viser et prognostisert bilde som etter 2030 tilsier et klassetall på 14 klasser. Skolen trenger derfor å få løst dette enten ved utbygging eller flytting av skolekretsgrenser mot Halsen barneskole. Dette fordrer at Halsen har fått økt sin kapasitet utover dagens nivå. Pr. dato er det ikke kapasitet ved Halsen barneskole til å foreta varige kretsjusteringer som medfører flere klasser ved skolen.deler av bygningsmassen er gammel og lite funksjonell. (Rødbygget). Rådmannen ønsker å få løst disse fakta i tide til neste elevtallsoppgang. Godt utover i perioden er skolen to parallell på samtlige trinn. Tidsrom Etter 2024, eller så tidlig som den gjeldende økonomiplanen åpner for. 60 Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet: 4 eller 5 Avhenger av hvilken av skolene Kvislabakken eller Lånke som når den «absolutte» maksimalkapasiteten først. Investering i NOK eks. mva.: Jfr. Norconsultrapporten ca. 35 mill. for nytt skolebygg (2016 pris) Prosjektbeskrivelse: Riving av «Rødbygget»: 500 kvadrat Nytt bygg på 950 kvadrat.

62 Lånke skole Status og tiltak Skolebygget vil trenge tilpasninger og utbygging i løpet av de kommende 10 år, ut i fra de siste prognoser. Anlegget gis derfor en prioritet og fremtidig tilpasning settes derfor i denne planen som en kommende investering. Mulighetsstudien, Norconsult 2016, omtaler følgende om Lånke skole: «Lånke skole er en toparallell grunnskole. Skolen er bygd ut i ulike byggetrinn og etapper. Tomten er inndelt i flere eiendommer og skolen disponerer store uteareal til elevene. Det er gode trafikale forhold og situasjoner ved skolen, noe som gir trafikksikre av- og påstigninger, samt ryddige forhold mellom harde og myke trafikanter. Lånke skole er bygd over flere etasjer og det er mye samlet brutto bygningsmasse noe som gir delvis store avstander i skolebygget. Desentraliserte inngangsparti reduserer følelsen av lange avstander noe. Administrasjonen ligger sentralt i bygget rett innenfor hovedinngangen. Læringsarealene ligger som fløyer fra inn Skolen har et netto generelt læringsareal på m 2. Dividert på 5 m 2 pr. elev gir dette en elevkapasitet på 392 elever». «Klasseromkapasitet: Skolen har 16 klasserom til disposisjon. Klasseromsarealet er på 966 m 2 noe som gir en kapasitet på elever. Skolen har god tilgang til grupperom og det er over 1:1 forhold mellom grupperom og klasserom, slik at dette ikke er kapasitetavgrensende. Skolen har eget SFO areal med et lite kjøkken lokalisert ved 1. og 2. klassearealene. Lånke skole har tilgang til fellesareal / aula som kan benyttes til samlinger for enkelte trinn». «Skolen har alle spesialrom en to parallell skole skal ha. De fleste spesialrommene er store og godt utstyrte, slik at disse er funksjonelle for pedagogisk virksomhet. Deler av spesialrommene må brukes til delingsrom ved klassedelinger utover 16 klasser». 61

63 Rådmannens oppsummering: Personal- og administrasjonsfløyen ligger hensiktsmessig plassert i bygget. Lærerarbeidsplassene er basert på en trinn-team løsning basert på lærere fra 7 trinn og 14 klasser. En elev- og klassetallsøkning vil gi økt press på allerede trange arbeidsrom. Normalkapasiteten vurderes til elever. Lånke skole må forvente å drive opp mot og over skolens vurderte normalkapasitet. Merk at prognosene gir relativt jevne årskull på mellomlang sikt, noe som kan «skjule» det framtidige behovet for økt klassedeling utover klasser som vil være det fremtidige klassetallsbildet. Skolen vil trenge flere klassearealer halvveis i den estimerte perioden. Derfra vil det årlig være snakk om 3- parallell drift, og dette tilsier en full utbygging heller enn midlertidige skolebygg. Prognosen som gjengis viser trenden i fremtidig elevtallsutvikling. Dersom prognosen ikke endres vesentlig ved at f. eks. en snarlig utbygging i Tønsåsen, (nært opp til skolen), utløser en elevvekst som ikke er fanget opp i prognoseforutsetningene, vil skolen kunne drives som nå i en god stund til. Paviljongbygg fra Hegra kan muligens benyttes i en mellomfase ved Lånke og Kvislabakken etter at byggene er gjort unødige i Hegra. Dette kan avhjelpe en trangbodd situasjon på disse to skolene i et eventuelt påvente av økonomisk handlingsrom for helhetlig utbygging. Skulle en helhetlig utbygging av forskjellige årsaker trekke ut i tid, vil det sannsynligvis være naturlig å se på hele regionen, deler av Haraldreina skolekrets, Elvran og Lånke skolekrets i en ny strukturmessig sammenheng. 62

64 Tidsrom: og utover Alternativt Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet: 5 eller 4 (Alt etter hvilken av skolene Kvislabakken eller Lånke som først får de største utfordringene i forhold til fremtidig drift i sin nåværende lokaler). Investering i NOK eks. mva.: Utredes nærmere i egen sak, men tidligere antydet er ca. 15 millioner. Erfaring fra Fosslia viser at den summen kan synes for lavt estimert. Prosjektbeskrivelse: Tilbygg med klasseromsarealer og annet nødvendig areal ut fra ny romplan basert på beregnet nytt fremtidig elevtall. 63

65 Haraldreina skole Status og tiltak Samla bruttoareal Haraldreina skole Areal m2 Antall rom Netto generelt læringsareal 765 m2 Klasserom 414 m2 7 rom Grupperom 130 m2 5 rom Garderober og toalett 111 m2 22 rom SFO 110 m2 4 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Skolebygget trenger en generell rehabilitering, og anlegget kommer derfor på en prioritetsliste for fremtidige investeringer i vurdert periode. Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Haraldreina skole: Netto spesialisert læringsareal 244 m2 Mat og helse 7 m2 1 rom Musikk 82 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 73 m2 3 rom Bibliotek 82 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 188 m2 Lærerarb.pl. 54 m2 Kontor 44 m2 Forkontor - Møterom 13 m2 Personalrom 54 m2 Personalgarderober/WC 11 m2 Kopi og arkiv 13 m2 Annet personalareal - «Haraldreina skole er en fulldelt skole i randsonen til Stjørdal sentrum. Skolen er bygd over en hovedetasje. I kjeller ligger tekniske rom, lager og tilfluktsrom. Skoletomten er på 12 mål. Det er noen utfordringer med hente- og bringesituasjonene ved skolen. Her er det små uteareal tilgjengelig og det medfører noe konflikt mellom harde og myke trafikanter. Skolen har et netto generelt læringsareal på 765 m 2. Dette tilsier en elevkapasitet på 153 elever dividert med 5 m 2 pr. elev. Skolen har 7 klasserom over 414 m 2. Klasserommene er for det meste under 60 m 2. Skolen har fem grupperom som ligger spredt i bygget. Inneværende skoleår er mange av disse rommene benyttet til enkeltelever, slik at disse er ikke tilgjengelig til allmenn bruk for klassene. Skolen burde hatt flere grupperom. Garderober og elevtoaletter ligger i gangareal og korridorer. Skolen disponerer de fleste spesialrommene som en barneskole skal ha. Skolen har et stort bibliotek med egen «SOL- avdeling». Mat og helse er løst som langsgående veggløsning med tre stasjoner i ett av klasserommene. Dette kan være en funksjonell løsning, siden det er få elevtimer på skolekjøkkenet. Kunst og håndverk består av sløydsal og lager. Det betyr at resten av kunst og håndverksfaget må skje i klasserommene. Ideelt burde skolen disponert noe mer kunst og håndverksfunksjoner. Musikkrommet er registrert i kjelleretasjen. Dette rommet ble ikke befart under skolebesøket. Administrasjon- og personalfløyen ligger i noe avstand fra hovedinngang og parkeringsplass. Lærerarbeidsplassene består av 3 rom på 54 m 2. Dette tilsier 9 arbeidsplasser og er liten i forhold til antall lærere ved skolen. Helsesøster sitter sammen med administrasjonen. Denne funksjonen burde hatt en plassering som var noe skjermet for elevene. Vaktmester har også kontor i denne fløyen». 64

66 Skolens makskapasitet er vurdert til 170 elever, med en normalkapasitet på elever. Tilstanden på skolebyggene tilsier at det trengs en oppgradering av skolebyggene, det mangler grupperom og arealer til lærerarbeidsplasser. Konklusjonen til Norconsult er at det bør bygges til minst kvadratmeter og ellers foretas en generell opprusting. Dette må gis en ytterligere vurdering, da elevtallsprognosen under viser at skolen vil inneha elevtall oppunder makstallet innen ganske få år, men bare «sprekke» på enkeltrinn i forhold til det gamle klassedelingstallet, og dermed i perioder måtte drifte flere klasser enn hva bygget er beregnet og har disponible klasserom for. Tidsrom, Prioritet og Investering Tidsrom: Oppstartes i 2022 og fullføres 2023 Dette avhenger av mulighetsrommet i økonomiplanen for dette tidsrommet. Prioritet 6 Investering i NOK eks. mva. : ca. 32 mill. Summen må kvalitetsikres nærmere og legges inn i investeringsplanene. Prosjektbeskrivelse: Oppgradering og oppjustering i forhold til arealmessige faktorer, samt vedlikeholdsetterslep. Trenger oppjustering på vinduer, luftkvalitet og elektrisk anlegg, i tillegg til innvendige fasader og golv. Trenger mer areal til både møterom og undervisninsgsarealer. Ny tilførsel på skolearealer: ca. 300 kvadratmeter. 65

67 Skjelstadmark oppvekstsenter Status og tiltak Skjelstadmark skole Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Skolen får samme omtale i denne planen som i Mulighetsstudien, da den ikke genererer større utbygninger i vurdert periode. Av samme grunn er det ikke lagt til noen prioritet på tiltak. Drøftes i planen sammenslått med ny Hegra barneskole. Netto generelt læringsareal 515 m2 Klasserom 331 m2 7 rom Grupperom 37 m2 2 rom Garderober og toalett 147 m2 8 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 150 m2 Mat og helse 46 m2 1 rom Musikk 13 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 45 m2 1 rom Bibliotek 46 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 143 m2 Lærerarb.pl. 43 m2 Kontor 26 m2 Forkontor - Møterom 18 m2 Personalrom 34 m2 Personalgarderober/WC 12 m2 Kopi og arkiv 9 m2 Annet personalareal - Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Skjelstadmark oppvekstsenter: «Skjelstadmark oppvekstsenter er en fulldelt barneskole med sju klasser. Senteret ligger på østsiden av FV 752 og har 91 elever inneværende skoleår 2015/16. Oppvekstsenteret disponerer ei tomt på 9,7 mål tilrettelagt for barnehage- og skoleaktiviteter. Barnehagen disponerer utearealene utenfor sin avdeling. Deler av uteområdet ved skolen har noe mangelfull drenering som gir utfordringer ved nedbør. Ellers er det tilgang til noe monofunksjonelt lekeplassutstyr og ballbane. Uteområdet har potensiale for økt tilrettelegging og kan med fordel gjøres mer attraktivt og variert. Skoledelen har et netto generelt læringsareal på 515 m 2. Dividert på forlag til arealnorm gir dette et elevgrunnlag på over 100 elever». «Klasseromskapasiteten er samlet på 331 m 2 og fordeler seg på 7 klasserom av noe varierende størrelse. Historisk har klassestørrelsene ved oppvekstsenteret vært mellom elever. Oppvekstsenteret disponerer klasserom av varierende størrelse, og skoledriften vil handtere denne elevtallsutviklingen i klasserommene. Det er noe lydgjennomgang mellom deler av klasserommene i bygget. Det er ønskelig med ytre solskjerming på deler av klasserommene». «Det er en felles garderobe for alle elevene ved hovedinngangspartiene. Garderobearealet er også transportareal / gang og utgjør over 110 m 2. Når oppvekstsenter blir opp mot 100 elever, kan det oppstå trengsel på visse tidspunkt i skolehverdagen i garderobearealet». 66

68 «Spesialrommene utgjør Mat og helse, Musikk, Sløydrom (brakkebygg) og Bibliotek. SFO bruker skolekjøkkenet og andre spesialrom (sløyd, gymsal) til sine aktiviteter. Biblioteket ligger sentralt i bygget. Skolen har tilgang til de viktigste spesialrommene». «Personal- og administrasjonsfløyen ligger i vestenden av oppvekstsenteret. Det totale arealet til lærerarbeidsplasser er på 43 m 2 noe som utgjør et svært lite areal for det antall lærere som arbeider ved skolen. Forventet elevtallsvekst kan øke behovet for flere lærerarbeidsplasser». «Personalrommet er funksjonelt og brukes til møtevirksomhet. Lærergarderobene er tilfredsstillende, men lite. Administrasjon og ledelse ligger godt plassert nær parkeringsplass, hovedinngang og i tilknytning til personalinngangen til skolen». Skjelstadmark oppvekstsenter vurderes til å ha en maksimal kapasitet på elever, med en normalkapasitet på elever. Oppvekstsenteret får ikke utfordringer med klassedeling, selv om elevtallsveksten går opp mot og over skolens vurderte normalkapasitet. Prognosene viser at skolen skal undervise 100 elever allerede fra skoleåret 20/ 21. (Oppdatert prognose, 4. kvartal 2016) Tidsrom Til 2040 Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet Ingen på nåværende tid Investering i NOK eks. mva.: Vanlig planlagt vedlikehold. 67

69 Skatval skole Status og tiltak Skatval skole Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Netto generelt læringsareal m2 Klasserom 819 m2 14 rom Grupperom 80 m2 6 rom Garderober og toalett 240 m2 27 rom SFO 58 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 88 m2 1 rom Skolen får samme omtale i denne planen som i Mulighetsstudien, da den ikke genererer større utbygninger i vurdert periode. Av samme grunn er det ikke lagt til noen prioritet på tiltak. Alle investering vil i de kommende år være begrenset til mindre tilpasninger og planlagt vedlikehold. Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Skatval skole: Netto spesialisert læringsareal 852 m2 Mat og helse 92 m2 4 rom Musikk 101 m2 2 rom Naturfag - - Kunst og håndverk 204 m2 8 rom Bibliotek 455 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 242 m2 Lærerarb.pl. 96 m2 Kontor 38 m2 Forkontor 18 m2 Møterom 23 m2 Personalrom 39 m2 Personalgarderober/WC 14 m2 Kopi og arkiv 14 m2 Annet personalareal - «Skolens tomt er målt til 29,1 mål inklusive bygninger (skole og idrettshall). Skolen har de mest brukte utearealene på nordsiden og vestsiden av bygget. Innkjøring og parkering har gode løsninger, men oppleves som trangt og lite. Det kan oppstå konflikter mellom myke og harde trafikanter, spesielt i forbindelse med bringe/hentesituasjon og varelevering. Det er en privat skole i kretsen. Denne skolen rekrutterer noen elever fra Skatval skolekrets». «Skolen har et samla netto generelt læringsareal på m 2. Dette gir en elevkapasitet på 257 elever». «Skatval skole disponerer 14 klasserom fordelt på et klasseromsareal på 819 m 2. Skolen har tilgang til noe varierte klasseromstørrelser, men de fleste klasserommene er under 60 m 2, slik at de fleste klassene ikke tar elever helt opp mot delingstallet på 28 elever». «Skolen har få grupperom. Kun seks grupperom er tilgjengelig for skolen og mange av disse rommene er låst til bruk for enkeltelever. Skatval skole er en samarbeidsskole med Aglo familiesenter / barnevern. Skolen har en god form og plassering av funksjonene. Det er et åpent fellesareal (bibliotek) i midten av bygget og skolens andre funksjoner er bygd i stjerneform rundt dette fellesrommet. Dette gir korte avstander og det er enkelt å orientere seg i bygget». Noen av disse utfordringene med egen base til elever som følger av samarbeidet med Aglo, ble utbedret i løpet av 2016 i form av en liten ombygging. 68

70 «Skatval skole har gode spesialrom. Biblioteket er husets hjerte og fungerer både som bibliotek, samlingsareal og myldreareal. Spesialrommene er lokalisert og samlet i den vestlige delen av skolen». «Personal- og administrasjonsfløyen ligger i 2. etasje og har alle de funksjonene som en to parallell barneskole skal ha. Ett av møterommene i personalavdelingen brukes også som grupperom av skolen, fordi det er lite grupperomkapasitet ved skolen. Det er fem rom til lærerarbeidsplasser. Her sitter 5-6 lærere fordelt på rom under 20 m 2 noe som er lite areal til denne funksjonen. Denne funksjonen burde vært på 162 m 2 ikke 96 m 2 som i dag». Skatval skole blir vurdert til å ha en maksimal kapasitet på 350 elever fordelt på 14 klasser noe som gir 25 elever i hver klasse i gjennomsnitt. Normalkapasiteten vurderes til elever. Skatval skole vurderes som rustet til å håndtere elevtallsutviklingen, slik denne fremkommer i prognosen. Tidsrom Til 2040 Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet Ingen på nåværende tidspunkt, kun planlagt vedlikehold 69

71 Halsen ungdomsskole Status og tiltak Halsen ungdomsskole Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Skolen får i denne planen samme omtale som i Mulighetsstudien, ut fra at den ikke genererer større utbygninger i vurdert periode. Av samme grunn er det ikke lagt til noen prioritet på tiltak. Alle investeringer på bygg vil være knyttet til planlagt vedlikehold og mindre tilpasninger. Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Halsen ungdomsskole: «Halsen ungdomsskole ble totalrenovert i Skolen fremstår som en moderne klasseromskole med semi- transparente løsninger som gir åpenhet og innsyn til læringsaktivitetene uten at dette er forstyrrende. Skolen har 326 elever i inneværende skoleår 2015/16, fordelt på 13 klasser. Skolen er Netto generelt læringsareal m2 Klasserom m2 18 rom Grupperom 266 m2 22 rom Garderober og toalett 52 m2 20 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 346 m2 4 rom Netto spesialisert læringsareal 744 m2 Mat og helse 97 m2 3 rom Musikk 84 m2 2 rom Naturfag 81 m2 1 rom Kunst og håndverk 334 m2 12 rom Bibliotek 148 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor Møterom Personalrom Personalgarderober/WC Kopi og arkiv Annet personalareal 494 m2 175 m2 64 m2 67 m2 28 m2 101 m2 37 m2 13 m2 9 m2 foreløpig mottaksklasse for fremmedspråklige. Halsen ungdomsskole rekrutterer elever fra Lånke, Haraldreina, Elvran og Skatval skolekretser. Ungdomsskolen ligger rett sør for Halsen barneskole og ungdomsskoleelevene disponerer et uteområde på vest og sørsiden av skolen. Deler av uteområdet var under utbygging/utvikling på befaringstidspunktet». «Halsen ungdomsskole har et netto generelt læringsareal på m 2. Dette gir en elevkapasitet på 335 elever. Skolen har en hovedstruktur med 15 klasserom og tre mindre delingsrom (baser). Den ene basen brukes til en mottaksklasse for fremmedspråklige. Samlet klasseromsareal inklusiv delingsrom gir et samlet areal på m 2. Dette gir en klasseromskapasitet på (dividert med 2,0 m 2 og 2,5 m 2 pr. elev) elever». «De fleste klasserommene er like i areal og de fleste rommene er rundt og rett under 60 m 2. Med tilgang til mange grupperom, kan skolen ha fem klasser på trinnene i disse rommene. Skolen kan ha seks trinn, dersom delingsrommene brukes som faste klasserom, men da med færre elever i disse arealene. Et sjette trinn vil samtidig øke presset på allerede knappe personalareal, særlig lærerarbeidsplasser. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i en kapasitetsvurdering som gir en fem parallell ungdomsskole fem klasser på hvert trinn totalt 15 klasser. Basene brukes som delingsrom i dag». 70

72 «Skolen har god tilgang til grupperom/delingsrom og det er talt 22 slike rom ved skolen. I tillegg har skolen et fellesrom i midten av bygningen som brukes til ulike samlinger og aktiviteter. Noen av grupperommene disponeres av enkeltelever til spesialpedagogiske formål». «Spesialisert læringsareal vurderes som gode og tilstrekkelige. Skolen disponerer alle funksjonene i fordypningsfag. Skolen bruker Stjørdalshallen til gymnastikk. En fem parallell skole krever tilgjengelige og funksjonelle spesialrom. I tilknytning til biblioteket er det etablert en egen dataavdeling. Tilknyttet biblioteket er det fire mindre grupperom. Bibliotek og dataavdelingen er nesten 150 m 2. Musikkrommet har noen utfordringer med lyd -gjennomgang til rommene i etasjen over og dette burde vært utbedret, enten med akustiske tiltak eller flytting av musikkrommet til andre arealer. Mat og helse er samlokalisert med skolens kantine og ligger nært fellesrommet / aula i midten av bygningen. Mat og helse har 8 stasjoner fordelt på to avdelinger på hver sin side av kantinen. Det er elevrådet som drifter kantinen. Mat og helse, kunst og håndverk og musikk, ligger i 1. etasje, sammen med administrasjon og fellesareal. Det gjør at hele denne etasjen har fellesfunksjoner som alle elevene bruker». «Administrasjonsfløyen med kontorer og møterom ligger i tilknytning til hovedinngang og har en logisk innretning. Her er det forkontor og arealer til helsesøster. Helsesøster burde ha hatt en mer skjermet kontorløsning, men sitter rett ved siden av en egen elevinngang. Det er noe knappe arealer til arkiv, kopiering, lager, mv i tilknytning til forkontoret. De øvrige personalarealene er etablert i 2 etasje (personalrom, personalgarderober, mv.). Lærerarbeidsplassene ligger spredt rundt i bygget i 2. og 3. etasje. Lærerarbeidsplassene utgjør 175 m 2. Det sitter ca. 8 lærere på rom med størrelse på ca. 29 m 2. Dette er knappe arealer til lærerne». 71

73 Halsen ungdomsskole blir vurdert til å ha en maksimal kapasitet på 450 elever fordelt på 15 klasser. Dette gir 30 elever pr. klasse/gruppe og 150 elever pr. trinn. God tilgang til grupperom gjør at skolen kan ha fulle grupper opp mot 30 elever i de fleste klassene. Normalkapasiteten vurderes til elever. Skolen vil ha ledig kapasitet i lang tid fremover. Tidsrom Til 2040 Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet Ingen på nåværende tidspunkt, kun planlagt vedlikehold. 72

74 Forradal oppvekstsenter Status og tiltak Forradal oppvekstsenter Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Skolen får i denne planen samme omtale som i Mulighetsstudien, ut fra at den ikke genererer større utbygninger i vurdert periode. Av samme grunn er det ikke lagt til noen prioritet på tiltak. Alle investeringer på bygg vil være knyttet til planlagt vedlikehold og mindre tilpasninger. Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Halsen ungdomsskole: Netto generelt læringsareal 215 m2 Klasserom 103 m2 3 rom Grupperom 46 m2 2 rom Garderober og toalett 21 m2 3 rom SFO 45 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 52 m2 Mat og helse - 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 16 m2 1 rom Bibliotek 36 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 100 m2 Lærerarb.pl. 36 m2 Kontor 19 m2 Forkontor - Møterom 14 m2 Personalrom 20 m2 Personalgarderober/WC 9 m2 Kopi og arkiv 3 m2 Annet personalareal - «Forradal oppvekstsenter er en fådelt skole med 3 klasser og egen barnehage. Inneværende skoleår går det 31 elever ved skolen. Seks elever får tilbud i SFO. Skole- og barnehagetomta er på ca. 6,9 mål. Det er totalt 10 ansatte i skoledelen fordelt på 5,4 årsverk. Skole- og barnehagen deler på administrasjons- og personalfunksjoner. Uteområdet er variert tilrettelagt og det er egne soner for barnehage og skole. Det er desentraliserte inngangspartier fordelt i hele bygget. Forradal oppvekstsenter har et samlet netto generelt læringsareal på 215 m 2. Dividert på forslag til arealnorm gir dette en kapasitet på ca. 48 elever. SFO disponerer egne arealer i kjelleren». Klasseromskapasitet: «Det samlede arealet i klasserommene er på 103 m 2. Med utgangspunkt i det tradisjonelle delingstallet (28 elever i et klasserom på 60 m 2 ) og areal pr. elev i forslag til arealnorm for Stjørdal gir dette en klasseromskapasitet på mellom elever. Skolen har tilgang til 2 grupperom av god størrelse. Ideelt burde det være 1:1 forhold mellom klasserom og grupperom, men andre areal som bibliotek, kan brukes til dette formålet. Det ene grupperommet ved siden av gymsalen er utsatt for støy ifm. gymsalsaktiviteter. Tilgang til garderober og toaletter er tilfredsstillende». «Forradal har Bibliotek, Mat og helse (skolekjøkkenet) og ett rom til Kunst og håndverk. I tillegg er det satt ut en sløydbenk på utsiden (over tak) av Kunst og håndverksrommet til utesløyd. Biblioteket ligger ved hovedinngangspartiet med vestibyle og gjør et fint fellesareal for hele skolen. Skolen disponerer en tradisjonell gymsal til fysiske aktiviteter. Denne salen benyttes til kveldsaktiviteter for lag og organisasjoner i skolekretsen». «Personal- og administrasjonsarealene er målt til 100 m 2 NTA. Arealet til lærerarbeidsplasser er på 36 m 2 og gir gode arbeidsvilkår for pedagogisk personale ved skolen. Rektor disponerer sammen med 73

75 barnehagestyrer et kontor på 19 m 2. Personalrom, møterom og personalgarderober med toaletter er gode og samsvarer til behovene for en fådelt skole med 3 klasser». Kapasitet Forradal oppvekstsenter blir vurdert til å ha en maksimal elevkapasitet på 50 elever med en vurdert normalkapasitet på elever. Oppvekstsenteret vurderes til å ha gode fysiske læringsmiljø til å møte fremtidens elevtallsutvikling med en organisering i tre klasser. Prognosen legger opp til en elevtallsutvikling mellom elever og oppvekstsenteret vil ha god plass til å møte denne elevmengden. Skolen vil ikke få over 30 elever før om 10 år frem i tid. I det nære årstallspekteret ligger antallet skolestartere på 2-5 elever årlig. Tidsrom Fram til 2040 Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet Ingen, kun planlagt vedlikehold. 74

76 Flora Oppvekstsenter Status og tiltak Flora oppvekstsenter Areal Antall rom Samla bruttoareal m2 Netto generelt læringsareal 235 m2 Klasserom 112 m2 3 rom Grupperom 44 m2 2 rom Garderober og toalett 38 m2 5 rom SFO - - Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 40 m2 1 rom Skolen får i denne planen samme omtale som i Mulighetsstudien, ut fra at den ikke genererer større utbygninger i vurdert periode. Av samme grunn er det ikke lagt til noen prioritet på tiltak. Alle investeringer på bygg vil være knyttet til planlagt vedlikehold og mindre tilpasninger. Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Flora oppvekstsenter: Netto spesialisert læringsareal 33 m2 Mat og helse 17 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk - - Bibliotek 16 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 177 m2 Lærerarb.pl. 40 m2 Kontor 43 m2 Forkontor - Møterom 17 m2 Personalrom 47 m2 Personalgarderober/WC 18 m2 Kopi og arkiv 13 m2 Annet personalareal - «Flora oppvekstsenter er en fådelt skole med 3 klasser og er kommunens minste skole med 25 elever inneværende skoleår 2015/16. I forbindelse med barnehageutbyggingen ble det realisert ny felles personal- og administrasjonsfløy for skole og barnehage. Uteområdet er på over 10 mål. Da er ikke fotballbanen medregnet. I tillegg kan oppvekstsenteret disponere et område nedenfor skolen ved behov. Uteområdet har tilgang til ballbinge og noe annet utstyr. Uteområdet kan gjøres mer funksjonelt og komplett med noe mer utstyr og tilrettelegging. Skolen ønsker å utnytte uteområdet sørover på tomta til flere formål. Skolen og barnehagen har egen grønnsakhage. Oppvekstsenteret ligger på sørsiden av E14 og har en grei lokalisering mot denne med egen parkeringsplass og avstigningsløsning. For dette elevtallet er denne situasjonen funksjonell. Det er lite gang- og sykkelveier i skolekretsen og dermed har mange elever fått innvilget fri skoleskyss grunnet farlig skolevei. Noen elever har også fått innvilget fri skoleskyss grunnet reiseavstand. Oppvekstsenterets netto generelle læringsareal summerer seg til 235 m 2. Dividert på anbefalingene i arealnormen tilsier dette et elevgrunnlag på ca elever noe som elever i snitt pr. klasse». «Skolebyggets innhold og organisering: Skoledelen disponerer 3 klasserom over et areal på 112 m 2. Dette tilsier en elevkapasitet på elever. Skolen har god tilgang til grupperom, siden «multirommet» (scenen) kan benyttes av alle klassene, men kun ett grupperom ligger i tilknytning til klasserommet. Elevgarderobene med toalett er tradisjonelle løsninger i korridor / gang. Toalettene ligger i nærheten til inngangsparti og er lett tilgjengelige fra uteområdet. Spesialisert læringsareal. Flora oppvekstsenter har ikke egen Kunst og håndverksavdeling. Store deler av disse aktivitetene kan foregå i de ordinære klasserommene, men skolen burde ha tilgang til denne funksjonen for aktiviteter på noen trinn. Biblioteket ligger i 2. etasje i tilknytning til SFO / grupperommet. Det er tenkt at Biblioteket skal oppgraderes på innholdssiden. Mat og helse er etablert i det største klasserommet som disponeres av mellomtrinnet. Dette er en funksjonell løsning fordi det er deler av disse elevene som skal ha denne 75

77 undervisningen. SFO benytter kjøkkenet til sine aktiviteter. Personal- og administrasjonsfløyen har de funksjonene som et oppvekstsenter skal ha. Det er lyse og trivelige arealer med egne kontorer både for rektor og barnehagestyrer. Vaktmester benytter styrerkontoret sammen med barnehagepersonalet. Personalrommet ligger mellom skolebygget og barnehagebygget - og felles møterom (grupperom). Dette gjør at det blir litt gjennomgangstrafikk i personalrommet av lærere/elever som skal til møterommet (grupperommet). Lærerarbeidsplassene er i 2. etasje rett over klasserommene. Her er det arkiv og kopimaskin. 5 lærere disponerer et areal på 40 m 2. Arealet er funksjonelt for denne personalgruppen. Rommet blir også brukt til samarbeidsmøter. Den maksimale elevkapasiteten er vurdert til ca. 52 elever. Normalkapasitet blir vurdert til 45 elever ved oppvekstsenteret. Dette gir i snitt 17 elever i klassene som full kapasitet. Oppvekstsenteret vil ha stor ledig kapasitet innover hele prognoseperioden. Tidsrom Frem til 2040 Tidsrom, Prioritet og Investering Prioritet Ingen, kun planlagt vedlikehold. 76

78 Stokkan skole Status og tiltak Skolen får i denne planen samme omtale som i Mulighetsstudien, ut fra at den ikke genererer større utbygninger i vurdert periode. Av samme grunn er det ikke lagt til noen prioritet på tiltak. Alle investeringer på bygg vil være knyttet til planlagt vedlikehold og mindre tilpasninger. Mulighetsstudien, Norconsult 2016 oppsummerer følgende om Stokkan skole: «Stokkan ungdomsskole er kommunens nyeste grunnskole. Skolen har historisk hatt stor elevtallsvekst og i kraft av å være en ungdomsskole som rekrutterer elever bosatt i Stjørdal sentrum, viser prognosen fremover at elevtallet fortsetter å vokse. Elevtallet fremover vil ligge på ca. 500 elever frem til ca. 2030, for deretter å voksen ytterligere mot 540 elever». «Skolen er mottaksskole for minoritetsspråklige elever, og vekst i elevgrunnlaget som følge av dette er ikke fanget opp i prognosematerialet. Antallet elever vil på grunn av dette vise et noe mindre elevgrunnlag enn hva det sannsynligvis kan være i praksis». «Skolen vil ha driftsgrunnlag som en 6 parallell ungdomsskole med 6 klasser pr. trinn. Skolen er romslig bygget i forhold størrelsen på klasserom og øvrige elevarealer. Dersom skolen fast skal drifte mer enn 18 klasser, vil det oppstå en mangel på klasserom. Klasserommene er dimensjonert slik at det er mulig å drive undervisning med mange elever i hver klasse. Prognosen viser at fra 2030 og videre så er skolen oppfylt til maksimalt elevtall ut fra det gamle klassedelingstallet på 30 elever pr. klasse». «Skolen vil ikke komme i akutt behov for mer areal, men på lang sikt vil kapasiteten måtte økes, eller avlastes mot andre ungdomsskoler. Normalt vedlikehold vil danne det investeringsmessige bildet i perioden». Rådmannen tilføyer: Skolen er utbygd etter en moderne arealnorm for skolebygg, og undervisningsrommene har god arealmessig standard. I enden av prognosen har skolen 30 elever eller mer i samtlige klasser, og med 77