Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 17/ Komite Levekår 32/ Formannskapet 89/

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B13 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Toralf Asphaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 17/ Komite Levekår 32/ Formannskapet 89/ Kommunestyret Skoleplan Stjørdal kommune Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune følger den oppsatte prioriteringslisten for skoleutbyggingsprosjekter som presenteres i planen 2. Besparte driftsmidler som følge av en skolestrukturendring benyttes til å fremskynde prosjektene ifølge prioriteringslisten. Inntil en driftsmessig innsparing er realisert, benyttes midlertidig fondsavsatt kapital til å forskuttere prosjektene 3. Flora, Forradal og Skjelstadmark skoler legges ned, og Stjørdal kommune bygger ny Hegra Barneskole slik at denne blir Hegrasonens eneste fremtidige barneskole. Prosjekt oppstartes i løpet av Bygningsmasse som berøres av endret skolestruktur skal i fremtiden ikke kunne gjenbrukes som lokasjon for privat skolevirksomhet 5. Hegra ungdomsskole rehabiliteres når nye Hegra barneskole er fullført. Gamle Hegra barneskole benyttes som interimskole i rehabiliteringsfasen 6. Halsen barneskole utredes parallelt og bygging utføres deretter i to eller flere faser. Ordinær drift opprettholdes i byggeprosessen 7. Øvrige prosjekter på prioriteringslisten løses så raskt som økonomien tillater. Målet er at Stjørdal kommune videreutvikler et godt og tidsmessig tjenestetilbud

2 Vedlegg: Notat - endringer i tallgrunnlaget i skoleplanen Korrigert versjon - Skoleplan for Stjørdal kommune - Bygging av nye skoler, koblet til skolestruktur 2017 Oversikt over mottatte høringer på skoleplan 2017 Rapport spørreundersøkelse - grendeskoler Oppsummering av høringsuttalelser til Norconsultrapporten Mulighetsstudien Uttalelse fra Halsen skole vedr skolestrukturen i Stjørdal kommune Høringsuttalelse fra Halsen ungdomsskole datert vedr ny skoleplan for Stjørdal kommune Høringsuttalelser ny skoleplan Stjørdal kommune, SU Fosslia skole Høringssvar fra Skjelstadmark skole Høringsuttalelse angående skolestruktur fra FAU Skjelstadmark skole Tilsvar høring fra Skjelstadmark IL Fra Lånke skole SU - høring skolestruktur Fra Lånke skole SU; høring skolestruktur Tilbakemelding angående skolestrukturen i Stjørdal fra Skjelstadmark bygdekvinnelag Høringssvar skoleplan fra Færbøgda i Lag Høringsuttalelse til Skoleplan for Stjørdal kommune fra Aksjonsgruppa for å bevare Skjelstadmark skole Tilsvar høringsdokument Skolestruktur Stjørdal kommune fra Dag Inge Korstad Høringsuttalelse ny skoleplan Stjørdal kommune, Utdanningsforbundet Tilsvar på høring for skoleplan fra Alexander Rustberggard Hansen Tilsvar på høring for skoleplan fra Alexander Rustberggard Hansen Høringsuttalelse vedr ny skolestruktur fra Elvran Bygdeutvikling Høringsuttalelser ny skoleplan Stjørdal kommune fra Haraldreina skole Høringsuttalelser ny skoleplan Stjørdal kommune - FAU/SU ved Forradal oppvekstsenter Høringsuttalelser ny skoleplan - FAU Skatval skole Høringsuttalelse vedrørende skolestruktur - Forra IL Høringsuttalelse ny skoleplan fra Forradal Sanitetsforening Høringsinnspill på Skoleplan fra Foreldreutvalget ved Skjelstadmark barnehage Høringsuttalelser ny skoleplan Stjørdal kommune - SU Hegra barneskole Høringssvar ny skolestruktur i Hegra - Rødt Stjørdal Høringsuttalelse fra SU ved Skatval skole. Ang Skoleplan - Høringssvar fra SU ved Flora oppvekstsenter Høringsuttalelser ny skoleplan Stjørdal kommune fra Fagforbundet Stjørdal Høringssvar Flora Bygda For Alle Sammendrag: Det vises til politisk sak fra kommunestyremøtet den der følgende bestilling gis rådmannen til utredning: «Det legges fram en helhetlig plan for skole og utbygging som legges fram for kommunestyret Investeringene i planen egenfinansieres gjennom de grepene som tas. Planen vurderer og avklarer endelig, følgende forhold» Jfr. 16 underpunkt, som er beskrevet i plandokumentet.

3 Det ble fremmet en sak om vedtakstolkning i formannskapet den , hvor det vedtatt at saken legges fram for kommunestyret den Det politiske vedtaket fra , danner dermed grunnlaget for en skoleplan som er vedlagt i saken. Skoleplanen har fått tittelen: «Skoleplan for Stjørdal kommune- Bygging av nye skoler, koblet til skolestruktur- 2017» I denne planen ser man på hvordan endringer i skolestrukturen kan frigi driftsmidler, som i stedet kan brukes til investeringer. Sparte driftsmidler kan fremstå som oppvekstsektorens mulige «egetbidrag» til å forsere utbyggingstakten på skoleområdet. En oversikt over kommunens utfordringsbilde når det gjelder kapasitet og teknisk standard på bygg, fremkommer i selve skoleplanen. Alle forestående skoleutbyggingsbehov som rådmannen ser i et avgrenset fremtidig tidsrom, er beskrevet i vedlagte skoleplan. Rådmannen har satt opp de ulike skolebyggprosjektene i en prioritert rekkefølge, og anbefaler at denne følges. Det er viktig at rådmannen følger elevtallsutviklingen i de ulike skolekretsene nøye i de kommende årene. Da Stjørdal har en stipulert fremtidig vekst i innbyggertallet, vil det være nødvendig å videreutvikle skolenes bygningsmasse på en dynamisk måte. Kommunen kan da ligge i forkant av utviklingen og på denne måten fremstå som en attraktiv kommune å flytte til. Rundt Trondheim by vil det være naturlig og tjenlig at Stjørdal kommune fremstår som et klart bosettingsalternativ, også for innbyggere som har sitt daglige arbeid innen nabokommunene, eller er bosatt der og har sitt arbeid i Stjørdal. Det finansielle bildet i vedtatt økonomiplan gjengis i skoleplanen. Her synliggjøres at det ikke er avsatt midler til å starte opp flere byggeprosjekter enn det som økonomiplanoversikten viser. Dette aspektet, koblet til forhold rundt skolestrukturendring, ses det derfor på i skoleplanen. Rådmannen har hatt den siste skoleplanen ut på en kort høring, og det er også foretatt en anonymisert spørreundersøkelse. Foreldre med barn i skole og/ eller barnehage i Stjørdal kommune, fikk spørsmålsstillingen om de ønsker at grendeskolene i Flora, Forradal og Skjelstadmark skal bestå eller ikke. I vedlagte skoleplan har rådmannen belyst de aspektene som fremkommer av de 16 punktene i kommunestyrevedtaket. Planen inneholder også momenter og vurderingsmåter som Norconsult la til grunn, da deres konsulenter hadde som oppgave å utarbeide en mulighetsstudie på skolesektoren i 2015/ 16. Skoleplanen svarer ut ulike økonomiske betraktninger som i seg selv er opplysende. Økonomiske betraktninger sett i et begrenset tidsrom vil være veldig konkrete. Dersom de samme betraktningene gis en tilnærmet uendelig tidshorisont, vil de få en helt annen betydning. Alle besparelser som gis varig karakter, vil gi store utslag, bare tidshorisonten er lang nok. Det samme gjelder påplussede kostnader, brukt i samme eksempel. Det vil ikke være bare økonomi som vekter i en skolestrukturdebatt. Høringssvarene viser nettopp dette, likedan svarprosent på anonymisert spørreundersøkelse. Elevene vil oppleve det å gå videre i skoleløpet på en annen skole individuelt forskjellig. For Stjørdal kommune er det viktig å ha et veldrevet grunnskolesystem, der en tilrettelegger for kvalitativt god tjenesteyting i alle ledd.

4 Gjennom strategien «Sammen om å få det til», viser Stjørdal kommune at vi setter både enkelteleven og det kollektive system i høysetet. Opplæringsloven sier at kommunen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den enkelte elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dette er det skoleeiers plikt å legge til rette for, på barn og ungdoms vegne. Alle arenaer der barn og ungdom oppholder seg skal være arenaer preget av et inkluderende utviklingsmiljø, som tilbyr læring som er motiverende og variert. I strategiarbeidet «Sammen om å få det til», ønsker skole og barnehage å fremme økt fokus på fellesskapet, og da på en måte som gjør at alle barn og unge opplever mestring, vennskapsbygging og sosial utvikling i et faglig og tilrettelagt miljø. Å være inkludert skal være en indre opplevelse hos det enkelte barn, slik at det føler seg anerkjent og likeverdig. Både skole og barnehage blir derfor svært viktige sosiale arenaer, der de viktigste oppgavene blir å skape gode holdninger, fremme inkludering, forebygge ekskludering, diskriminering og mobbing. Barn og elever skal møte de samme pedagogiske grunnholdningene uavhengig av hvilke skoler eller barnehager de går i. For å yte et faglige godt tilrettelagt fellesskap, trengs gode arenaer både for ansatte og barn. God og inkluderende skole og barnehage, bygges mye gjennom å øke de ansattes kompetanse og evne til å drive frem et utviklende læringsmiljø. For å lykkes i arbeidet med å skape inkluderende læringsmiljø, så må vi legge til rette for et flerfaglig samarbeid med for eksempel enhet barn og ungdom, PPT, barneverntjeneste og helsetjeneste. Som arena til dette trengs effektive skoler som drives og tilrettelegges både av en aktiv og tilretteleggende skoleeier og administrasjon, der en sammen tar de fremtidsrettede valg i tråd med samfunnsutviklingen. I Kunnskapsdepartementets (KD) høringsutkast- «Overordnet del- verdier og prinsipper», datert , som er en høring på forslag til revidert generell del av Kunnskapsløftet, kap. 3.3, løftes begrepene profesjonsfellesskap og skoleutvikling opp som svært viktige elementer i det som fremover ønskes som fremmende satsingsområder. Ut fra dette sier departementet at- «Skolen skal være et profesjonsfelleskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over, vurderer og videreutvikler sin praksis». Dette stiller skolen som samfunnsinstitusjon i en stilling der det vil være forpliktende å praktisere verdiene og prinsippene for opplæringen i tråd med hele læreplanverket. Her trengs det tilrettelegging for et godt og systematisk samarbeid mellom alle nivåene i opplæringsløpet. Stjørdal kommune er godt i gang med å videreutvikle kompetansen til sine ansatte, både gjennom satsinger som «Sammen om å få det til» og mer generelt i form av å la de enkelte ansatte ta del i etter- og videreutdanning i regi av universitet og høgskoler. I Stjørdal må en stå sammen om å bidra til at skolene får den oppmerksomheten de trenger, både i form av lokaliteter og fremtidig styrket profesjonsfellesskap. Å kunne vise til et velfungerende oppvekstområde i Stjørdal, vil vises utover kommunens grenser, og være omdømmebyggende.

5 Saksopplysninger Begrunnelse for økonomisk vurderingsmodell Rådmannen hadde i oppstartsamarbeidet med Norconsult høst 2015, en avklarende drøfting av hvilken økonomisk vurderingsmetode og modell som ville være best egnet i forhold til å lage sammenlignbare tall til gavn for en sammenligning av ulike muligheter innen feltet skolestruktur. Norconsult har mange lignende oppdrag årlig i ulike kommuner i Norge, der de undersøker og lager mulighetsstudier på skolestrukturspørsmål. De fremhevet at Stjørdal kommunes egen ressursfordelingsmodell (RFM), var uegnet til å lage sammenlignbare tall i en lang fremtidig tidsrekke. Norconsult ønsket ikke å blande inn kommunens ressursfordelingsmodell i arbeidet med mulighetsstudien, da modellen er designet for å lage årlige budsjetter, der det er en gitt mengde ressurser som skal fordeles. Denne mengden ressurser varierer fra år til år. Ressursmengden er dermed bestemt på forhånd når en til vanlig starter å bruke modellen. Derfor vil ikke modellen fungere som et modelleringsverktøy for denne type sammenligninger, om den forsøkes anvendt som beregningsmodell i 10- talls år frem i tid. Norconsult klassebaserte derfor sine modeller, og brukte Stjørdals historiske tall fra SSB til å estimere en gjennomsnittlig klassekostnad i Stjørdal. Norconsult opererer med gjennomsnittlige klassekostnader, der variabelen spesialpedagogisk undervisning er trukket ut. Dette er samme grunnlag som i skoleplanen som nå legges frem til behandling. Rådmannen benytter også dette klasseprinsippet som kontrollmetode i sin årlige budsjettering til skolene, og budsjettallene kvalitetssikres da opp mot de nå opphevede klassedelingstallene. Rådmannen har i utarbeidelsen av skoleplanen laget et fiktivt budsjett for en «ny Hegra barneskole» ved å benytte kommunens budsjettmodell. «Ny Hegra barneskole» består av Flora, Forradal, Skjelstadmark og Hegra skole, som om dette hadde vært en etablert skole i inneværende skoleår. Budsjettet for denne skolen, eksklusiv ressurser til spesialundervisning, viste en klassekostnad på 1,221 millioner kroner. Norconsults beregningsformler baserer seg på klassekostnadstall på 1,2 millioner kroner. De samme modellene som Stjørdal kommune fikk sammen med «Mulighetsstudien» er derfor anvendt som beregningsverktøy også denne gang. Det er samme grunndata på klassekostnad som rådmannen har lagt til grunn for alle beregninger i den nye planen. Vurdering Denne planen drøfter kommunestyrets 16 punkter fra vedtak gjort Punkt 1/16, som omhandler at ny Hegra barneskole også skal innlemme skolene Flora, Forradal og Skjelstadmark når den bygges. Dette danner hovedutredningsspørsmålet i den nye planen. Dette punktet er det redegjort for både ut fra økonomisk, samfunnsmessig og på kvalitativt pedagogisk grunnlag. Punkt 1/16 er av rådmannen satt opp som første prioritet i det som i denne planen presenteres som prosjektrekkefølgen.

6 Rådmannen har satt opp en prioritering for alle større skoleutbyggingsprosjekter og rehabiliteringsbehov, ut fra hva som er kartlagt gjennom «Mulighetsstudien». Rådmannen ser at det vil være nødvendig å få utført hele denne listen for at tjenestetilbudet på skolene skal være både tilfredsstillende og fremtidsrettet. Samtlige av byggeprosjektene er prioritert på grunn av elevvekst og vurdering av teknisk standard. En viktig faktor i fremtiden er å sikre stabil og forutsigbar driftsramme til samtlige av kommunens skoler. En endret skolestruktur vil gi innsparinger som kan fremskynde skoleutbygginger. Fremskyndet prosess utover hva som estimeres i nåværende økonomiplan på skolebygginvesteringer, krever ytterligere investeringsmidler. Slik sett vil et endret driftsbilde i skolesektoren kunne bidra til at fremtidige skoleutbyggingsprosjekter i kommunen hurtigere lar seg realisere. Dette kommer i så fall flere prosjekter enn bare de som vedrører Hegraskolene til gode. Prosjektrekkefølgen er i seg selv basert på teknisk status på de ulike skolebygg, fremtidige kapasitetsutfordringer i de ulike skolekretsene, statlige krav til økt pedagogisk kompetanseutvikling, kommunens handlingsrom vedrørende fremtidige investeringer og totalbudsjetter for skolesektoren. Ny skolestruktur i Hegra sone er belyst i denne planen og likedan i Norconsults «Mulighetsstudie», Spørsmålet om sammenslåing av skoler i Hegraområdet har vært på høring høsten Ved at også denne planen har vært på høring med spørsmål om skolestruktur, vurderes det som at Udirs generelle formkrav i saksbehandlingen er ivaretatt, og at en politisk avgjørelse ut fra dette er mulig. Det er i tillegg utført en anonymisert spørreundersøkelse i henhold til kommunestyrets punkt 15/ 16. Målgruppen har vært foreldre til barn i barnehage og skole i samtlige av kommunens kretser. Undersøkelsen er utført av Norfakta Markedsanalyse. Undersøkelsen ble distribuert med SMS med link til spørreskjemaet. Det ble sikret at undersøkelsen var anonymisert og at det kun var mulig å besvare med en foresatt pr. husstand. (Forelder som er oppført først i barnehagens og skolen administrative system). Spørreskjema inneholdt et spørsmål: «Ønsker du at grendaskolene i Skjelstadmark, Forradal og Flora skal bestå?» Svaralternativer: Ja, Nei, Ingen mening. I dette utvalget ble det sendt ut meldinger og ble besvart. Dette gir en svarprosent på 62, noe som er en høy respons. Rapport på undersøkelsen er vedlagt, og det er bekreftet 100 prosent dekning på utsendingen. Samtlige skoler og oppvekstsentre er registrert hver for seg, mens barnehagenes resultat er sammenslått. Totalt for hele utvalget på besvarelser, så gir svarene 62 % for bevaring av grendaskolene, 25 % for nedleggelse og 13 % har svart at de ikke har noen mening. Vedlagt oppsummering viser detaljer på enhetsnivå.