Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2012/1339 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Rekneskapsrapport pr. 1. halvår 2012 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Rekneskapsrapport pr. 1. halvår 2012 vert teken til orientering.

2 1. Innleiing Budsjettvedtak Driftsbudsjett for 2012 vart godkjent av kommunestyret i sak KST 123/11, investeringsbudsjett sak KST 124/11 og økonomiplan i sak KST 125/11. Fylkesmannen si godkjenning Grunna underskott i 2008, som enno ikkje er inndekka, er kommunen innmeldt på den såkalla Robek lista. Det betyr at kommunen er underlagt statleg kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Låneopptak må godkjennast og budsjett vert underlagt strengare kontroll enn elles. Økonomiplan og budsjett er sendt Fylkesmannen. I brev datert har vi fått tilbakemelding frå Fylkesmannen. Budsjett for 2012 er godkjent, det same er eit låneopptak på kr 16,7 mill. kr til å dekke årets investeringar. Fylkesmannen si vurdering er at kommunen budsjetterer med høgre inntekter frå skatt og rammetilskott enn det ein kan forvente å få i Fylkesmannen ber også om at det blir utarbeidd ny inndekkingsplan for* underskott frå Inndekking av tidlegare års underskott I møte , KST 59/12, behandla kommunestyre m.a. korleis ein skal dekke inn tidlegare års underskott. Det vart gjort følgjande vedtak vedk. dette: 3. Som et ledd i satsingen på Vestnes Energi utvides aksjekapital i Vestnes Energi AS med 32 millioner kroner. Beløpet finansieres fra ubundne investeringsfond. 4. Som finansiering av aksjekapitalutvidelsen i Vestnes Energi AS, hentes det et utbytte stort kr. 32 mill fra den frie egenkapital i Vestnes Energi AS. Dette utbytte benyttes samtidig til føring mot udekket underskudd fra tidligere år i Vestnes Kommune. Regnskapsteknisk gjøres dette som beskrevet i notat fra revisor i Vestnes Kommune og Vestnes Energi AS. Transaksjoner i hht. pkt. 3 og 4 gjøres snarest. Vedtaket er oversendt Fylkesmannen til godkjenning. Vi har enno ikkje fått tilbakemelding på dette. Kort samanfatta gjeld vedtaket at vi bruker 32,0 mill. kr av kraftfondet til å auke aksjekapitalen i VEAS. VEAS tilbakefører tilsvarande sum frå fri eigenkapital (tidlegare års overskott som ikkje er utbetalt som utbytte) til kommunen. Denne summen vert brukt til å dekke tidlegare års underskott, ca. 25,0 mill. kr. Resterande 7,0 mill. kr kan vi bruke å dekke opp for at det ikkje vert ordinært utbytte frå VEAS i 2012, budsjettert 5,7 mill. kr.

3 2. Oppsummering pr. 1. halvår Driftsinntektene samla vert om lag som budsjettert. Skatt/rammeoverføring vert truleg noko mindre enn budsjettert, men vert dekka opp ved auke i andre inntekter. Det vert ikkje utbetalt ordinært utbytte frå VEAS i Dette kan bli dekka opp ved utbetaling av fri eigenkapital frå VEAS dersom vi får godkjent kommunestyret sitt vedtak i sak KST 59/12, pkt 3 og 4. Avkastning frå kraftfondet vil være avgjerande for sluttresultatet i 2012, pr. i dag er avkastninga positiv og ligg litt over det budsjetterte. Driftsutgiftene ser ut til å bli noko høgre enn budsjettert, nemner m.a. at lønsoppgjeret vart opp mot 3,0 mill. kr høgre enn budsjettert. Noko av detta kan vi dekke inn ved at renter og avdrag vert noko mindre enn budsjettert. Framlegg om budsjettendringar vil vi kome attende til i rekneskapsrapport pr. 3. kvartal. Under føresetnad av at vi får godkjent kommunestyret sitt vedtak om inndekking av tidlegare års underskott, vurderer administrasjonssjefen at det kan være mogeleg å få balanse i drifta i år. Men utviklinga i 2. kvartal gjer oss noko usikker. Dersom inndekkinga ikkje vert godkjent vil det bli underskott, m.a. grunna at vi då ikkje får overført midlar frå VEAS, og vi må dekke inn delar av tidlegare års underskott.

4 3. Inntekter Driftsinntekter Budsjett Prognose Avvik Skatt og rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon Resssurskr. Brukarar Eigedomsskatt Komp. eldreutb/skule Driftsinntekter Skatt/rammeoverføring, det er budsjettert med 4,1 mill. kr meir enn det som var oppgitt i statsbudsjettet. Dette var også eit av dei punkta Fylkesmannen peika på. Skatteinngangen var svak i januar og februar, men bedra seg noko resten av året. Totalt Inngang pr. 1. for heile året halvår Rekneskap Budsjett Budsjettert auke Skatt og inntektsutjamning må auke med 8,0 mill. kr frå det vi fekk inn i 2011 for å holde budsjettet. Pr. 1. halvår er auken knapt 2,3 mill. kr. Normalt tek skatteinngangen seg litt opp om hausten (etter lønsoppgjer), men likevel trur vi det vert vanskeleg å få inn heile budsjettert sum. Antyda ei mindreinntekt på 2,0 mill. kr. Refusjon ressurskrevjande brukarar, m.a. grunna auka bemanning på nokre av dei ressurskrevjande brukarane vert inntektene høgre enn budsjettert. Bu- og habilitetstenestne får også auka kostnader grunna ressurskrevjande brukarar, og må truleg få auka budsjettramme grunna det. Antyder ei meirinntekt på 3,0 mill. kr. Eigedomsskatt, taksering er ferdig og krava for 1. termin er utsendt. Det er komme ein del (ikkje meir enn forventa) klage på utskreven skatt. Klagebehandling skal skje utoverhausten. Inntektene vert om lag som budsjettert, utgiftene til arbeidet med eigedomsskatt ser ut til å bli noko mindre enn budsjettert i 2012.

5 Finansinntekter Budsjett Prognose Avvik Kalkulatoriske renter Avkastning kraftfondet Utbytte VEAS Utbetaling av fri kapital VEAS Renteinntekter Avkastning kraftfondet, Det er budsjettert med 6,3 mill. kr i avkastning, tilsvarande 4,3 %. Det var svært positiv utvikling på børsen i 1. kvartal. 2. kvartal var nesten tilsvarande negativ, mens det har vore ei positiv utvikling att i juli og august. Utviklinga på Oslo Børs har vore som følgjer siste året Pr. 17. august er kursen på Oslo børs 438,5. Det er likevel langt igjen til nivået i 2008 då børsen var om lag 515 før den rasa ned til nesten 200 i løpet av nokre få månader. Det viser kor usikkert det er å budsjettereinntekter frå aksjeplassering. Avkastning pr. månad Avkastning Mill. kr Januar februar Mars April Mai Juni Juli Avkastninga varierer mykje frå månad til månad. Kva månad som har vore god eller dårleg har vore ulik i 2011 og 2012, det er vanskeleg å finne noko trend.

6 Sum avkastning pr. juli Sum avkastning 2011 Budsjett 2012 mill. kr 0-2 Januar -4-6 februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Ved utgangen av juli var det ei positiv avkastning på vel 6,5 mill. kr, tilsvarande var det ein negativ avkastning (tap) på 1,4 mill. kr ved same periode i Avkastninga er like høg som budsjettert avkastning for heile Hadde vi solgt oss ut frå aksjeplassering i dag ville vi rimeleg sikkert oppnådd den budsjetterte inntekta i år. Men det er verdien ved årsskifte som er avgjerande, går børsen mykje ned att oppnår vi ikkje budsjettert avkastning. Administrasjonssjefen legg fram eiga sak til formannskapet 27. august der ein ber dei vurdere om ein no skal redusere/evt. gå helt ut av aksjeplassering. Utbytte frå VEAS Det vart ikkje utbetalt ordinært utbytte frå VEAS i 2012, var budsjettert 5,7 mill. kr. Årsak til dette var m.a. at grunna ekstrakostnader etter stormen Dagmar vil VEAS få eit svakt resultat både i 2011 og Formannskapet vart allereie i møte orientert om dette av administrerande direktør i VEAS. Viser elles til innleiinga i denne saka der vi omtalar KST sak 59/12 som gjeld inndekking av tidlegare års underskott. Dersom vi får godkjent det opplegget vil 32,0 mill. kr av kraftfondet bli brukt til å auke aksjekapitalen i VEAS, og vi får tilsvarande sum tilbake frå VEAS (tidlegare års overskott som ikkje er utbetalt). Av dette skal ca. 25,0 mill. kr brukast til å dekke inn tidlegare års underskott og resten 7,0 mill. kr kan vi ta inn som inntekt i drifta.

7 4. Utgifter Driftsutgifter Forbruk i % Formål Sentraladministrasjon 32,0 30,4 Fellesutgifter/servicektr./pol. styringr 59,2 50,8 Grunnskule m/sfo 48,7 46,8 Barnehage 41,5 47,5 Barne- og ungdomstenestene 54,8 54,6 Pleie- og omsorg/helse 44,1 47,8 Kultur/kulturskule/kyrkjelege føremål 48,3 52,6 Tekniske tenester/eigedomsdrift 136,9 247,1 Ymse 53,7 36,8 Sum 46,6 49,0 Nedanforståande tabell viser forbruk i kroner og % pr. 1. halvår i 2011 og 2012 på eit meir detaljert nivå: Forbruk pr. 1. kvartal Forbruk i % Formål Sentraladministrasjon ,0 30,4 Politisk styring m/næringsoppg ,6 62,1 Servicekontor, bibliotek, frivilligs ,1 34,5 Fellesutgifter ,0 54,0 Arbeid med eigedomsskatt ,2 40,9 Kyrkjelege føremål ,6 49,4 Grunnskule med SFO ,7 46,8 Barnehage ,5 47,5 Vestnes kulturskule ,2 52,6 Kulturtiltak ,3 56,6 Barne og ungd tenester ,8 54,6 Helsevern ,9 56,0 NAV sosial-kommune ,9 28,0 Pleie- og omsorg - Heimetenestene ,2 50,7 - Sjukeheim/trygdeheim ,8 44,6 - Hellandtunet ,7 50,6 - Bu- og habiliteringstenestnene ,4 46,7 - Fellesutgifter PO ,1 14,2 - Samhandlingsreforma ,4 Eigedomsdrift ,7 6,9 Tekniske tenester ,6 86,7 Kjøp tenester Tremek ,0 51,3 Sum driftsutgifter ,6 49,0

8 Nokre kommentarar til drifta Grunnskule Grunnskuledrifta hadde eit meirforbruk på 4,3 mill. kr i Budsjettet i 2012 er redusert med 1,7 mill. kr i forhold til forbruket i Rammene til grunnskulane er svært stramme. Eitt av tiltaka som skal gjennomførast i år er flytting av ungdomsskuleelevane frå Tresfjord til Helland frå hausten Dette er forventa å gje ei innsparing på 1,5 mill. kr (heilårsverknad). Forbruket i % av budsjettetet er etter 1. halvår mindre i år enn i tilsvarande periode i Likevel er budsjettet for sektoren stramt og vi vurderer fortsatt at det kan bli meirforbruk også i år, men på langt nær så stort som i Barnehagar Barnehagane hadde eit mindreforbruk på 2,4 mill. kr i Budsjettramma for 2012 er redusert slik at den er mykje strammare i år. Forbruket etter 1. halvår er høgre enn i Det må også nemnast at tildelt ressurs til spesial pedagogisk hjelp har auka mykje i år. Det er ein auke på over kr ,-, eller 27 % i løpet av eit år. Dette er meir enn det som er avsatt i budsjettet og er medverkande årsak til at vi vurderer at det vert eit mindre meirforbruk i barnehagesektoren. Barne- og ungdomstenestene Budsjettramma til sektoren er redusert med 2,1 mill. kr i forhold til forbruket i Reduksjonen er i hovudsak på barnevern. Forbruket etter 1. halvår ligg på same nivå som i Sektoren vil få meirforbruk i år, vi kan antyde rundt 2,0 mill. kr. Det er barnevern som får meirforbruket. Vi har hatt gjennomgang med driftsleiar og leiar for barnevern. Det må nemnast at i løpet av hausten er det rundt 10 barnevernssaker som skal behandlast i rettssystemet. Berre det vil gje kostnadar til juridisk hjelp på opp mot 1,0 mill. kr. Administrasjonssjefen legg opp til at formannskapet i møte 27. august (lukka møte) skal få nærare orientering om barnevernet sine oppgåver og utfordringar.

9 Pleie- og omsorg Sektoren hadde eit mindreforbruk på 4,3 mill. kr og var med å redda dei andre sektorane som hadde meirforbruk. I år er forbruket etter 1. halvår 47,8% mot 44,1% i I år er innføring av samhandlingsreforma, som gir kommunane nye oppgåver og ansvar, nytt og vi var usikker på korleis det ville slå ut økonomisk. Erfaring så langt er at det vi må refundere til helseforetaket som medfinansiering av spesialisthelsetenester (20% av somatiske pasientar) er om lag (litt mindre) av den storleik som var antyda på førehånd og som vi har fått kompensert for i rammeoverføringa. dei 5 første månadane har vi betalt vel kr ,- til helseforetaket for utskrivingsklare pasientar, det er nok mindre enn det vi hadde frykta på førehånd. Har stort sett klart å ta tilbake utskrivingssklare pasientar. for å klare å ta imot utskrivingsklare pasientar vart avdelinga på aktivitetssenteret teke i bruk. Den har vore i bruk heile året, tidvis alle rom i bruk. Det er sjukeheimen som har ansvar for drifta. Så langt har det gått fint, og drifta ser ut til å holde seg innanfor budsjettet. Heimetenestene, har hatt stor auke, 2,4 mill. kr eller over 18%, i kostnadane i 1. halvår i år sett i forhold til same periode i Så langt vi har fått opplyst har dette m.a. årsak i auka arbeidsoppdrag og at ein har måtte sette inn ekstra bemanning for å klare å få utført alle oppdrag. Driftsleiar for heimetenestene er bedt om å undersøkje nærare kva som er årsak til auken i kostnaden. Er det fleire pasientar, er dei meir ressurskrevjande enn tidlegare og ikkje minst har det samanheng med samhandlingsreforma. Får heimetenestene fleire og meir ressurskrevjande pasientar som ei følgje av at dei vert tidlegare utskrevne frå sjukehuset. Første tilbakemelding er at det er nokre som no vert buande lenger heime fordi det er vanskeleg å få institusjonsplass fordi ein må ta imot utskrivingsklare pasientar. Det vert også peikt på at pasientane som kjem frå sjukehuset er meir ressurskrevjande enn tidlegare. Det vert behov for meir spesialiserte fagstillingar i heimesjukepleien for å klare å gje det tilbodet som no krevst. Hellandtunet, har meirforbruk i 1. halvår. Årsaka er at ein har måtte ta inn ekstra vakter grunna ressurskrevjande brukarar. Her reknar vi også med meirforbruk utover hausten. Heimetenestene og Hellandtunet ser ut til å få meirforbruk. Det samme gjeld også bu- og habiliteringstenesta. Det har si årsak i auka kostnadar til ressurskrevjande brukarar som vert dekka opp ved tilsvarande auke i inntektene. Eininga må få kompensert for dette frå forventa auka refusjon for ressurskrevjande brukarar. Vi er usikker på korleis resultatet i PO vert. Etter 1. kvartal vurderte vi det til at dei ville holde budsjettramma, men 2. kvartal har endra situasjonen slik at vi no vurderer at det truleg vert meirforbruk også i PO. Spesielt er vi spent på utviklinga i heimetenstene, og auken i kostnadane her er noko som er vedvarande og om det har samanheng med samhandlingsreforma.

10 Renter og avdrag Ei lita innsparing i forhold til det budsjetterte. Lønsoppgjer våren 2012 Lønsoppgjeret i vår gav eit minstetillegg på 2,7% til alle, eller minst kr ,-. Det skal og avsettast ein pott på 1,2% til lokale forhandlingar. Lør- og søndagstillegget skal minst være kr 50,- pr. time, i dag kr 35,-. I tillegg til dette auka minstelønssatsane for svært mange stillingar. For dei fleste av våre tilsette auka løna med mellom 3,7% og 5,1%, med eit antyda snitt på 4,5%. Vi rekna med at lønsoppgjeret gir oss ein ekstrakostnad på 9,5 mill. kr. Det er avsatt 6,8 mill. kr, dvs 2,7 mill. kr mindre enn verkeleg kostnad. Vi har ingen ekstra pott å ta av og driftseiningane får difor berre dekka 70 % av lønstillegget. Resten må ein prøve å dekke innanfor allereie stramme budsjett. Dette betyr eit ekstra sparetiltak på 0,8 % på årsbasis. Lønsoppgjeret gir eit lønsoverheng på 2,8 % frå 2012 til 2013, tilsvarande var det berre 0,7 % frå 2011 til Lønsoppgjeret er medverkande årsak til at vi no vurderer at vi ikkje klarer å holde drifta innanfor budsjettramma. Avsatt sum til inndekking av tidlegare års underskott I budsjettet er det avsatt 3,0 mill. kr til å dekke inn tidlegare års underskott. Får vi godkjent planen for inndekking slik kommunestyret har vedtatt slepp vi dekke denne summen og det kan være med å dekke forventa meirforbruk på drifta. Utgifter - oppsummert Forbruket på driftsutgiftene er høgre i år enn på tilsvarande tidspunkt i Lønsoppgjeret kosta oss om lag 2,7 mill. kr meir enn det vi hadde avsatt i budsjettet. Så langt vi vurderer det kan det bli eit mindre meirforbruk på grunnskule og barnehage. Utgiftene til barnevern, heimetenestene og Hellandtunet ser ut til å få noko større meirforbruk. Innsparing på renter og avdrag og at vi slepp dekke inn tidlegare års underskott, vil være med å dekke inn delar av forventa meirforbruk på drifta. Slik det ser ut pr. 1.halvår er vi usikre på om vi klarer å holde drifta i balanse. Særutskrift til: