MØTEINNKALLING 11/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /16 EVALUERING AV FELLES BIBLIOTEK I MIDTFYLKET I BUSKERUD...

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 19:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 11/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /16 EVALUERING AV FELLES BIBLIOTEK I MIDTFYLKET I BUSKERUD /16 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE KULTURMIDLER 2016 I KRØDSHERAD /16 KOMMUNESTRUKTURREFORM - SVAR PÅ BREV FRA FYLKESMANNEN I BUSKERUD /16 SKJENKELØYVE , NOREFJELL SKISENTER: UTVIDELSE AV SKJENKEOMRÅDE /16 NYVALG AV REPRESENTANT - KONTROLLUTVALG FOR /16 EIENDOMSSKATT UTVIDELSE - KLAGENEMND /16 RESTOVERFØRING BUDSJETTMIDLER FRA 2015 TIL 2016 VEDRØRENDE INVESTERINGSPROSJEKTER /16 EVENTUELT Biblioteksjef for Midt-Buskerud bibliotek Elin Mariboe Hovde vil gi en orientering og svare på spørsmål i kommunestyremøtet. Noresund, Gustav Kalager ordfører 1

2 11/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/263 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra godkjennes. 2

3 12/16 EVALUERING AV FELLES BIBLIOTEK I MIDTFYLKET I BUSKERUD Saksbehandler: Anne Magnus Arkiv: 058 Arkivsaksnr.: 16/218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Evalueringrapport felles bibliotek i midtfylke i Buskerud. Saksopplysninger: Krødsherad kommunestyre vedtok i sak 87/13 følgende: Det inngås samarbeid om felles biblioteksjef og felles drift av bibliotekene i Modum, Sigdal og Krødsherad fra 1. januar Skolebibliotektjenesten i Krødsherad er en del av avtalen, og ivaretas på samme nivå som i dag. Vertskommuneavtalen for Midtfylkebibliotekene Modum Sigdal Krødsherad vedtas. Det forutsettes likelydende vedtak i de tre kommunene. Modum er vertskommune. Det er foretatt en evaluering av samarbeidsløsningen. Evalueringsrapporten følger som vedlegg. Asok endringstjenester har hatt oppgaven med å evaluere løsningen med felles biblioktek for «midtfylket». Løsningen med felles bibliotek har vart i 2 år, endringen trådte i kraft Evalueringen omfatter: - Mål og resultatoppnåelse for felles bibliotek. Herunder resultater i forhold til strategiplanen for tjenesten - Viktige erfaringer med hensyn til planlegging, ledelse, gjennomføring og ansattes identitetsutvikling i arbeidet med felles bibliotek. Sammendrag og sentrale funn: Slik ASOK vurderer det, kan undersøkelsen kort oppsummeres slik: 3

4 - Ingen av informantene har vesentlige negative erfaringer med etablering og drift av felles bibliotek. Det dominerende i svarene er at felles bibliotek, hovedsakelig gjennom felles ledelse, har gitt faglige, driftsmessige og i noen grad økonomiske fordeler for kommunene og brukerne. - Det har ikke vært større utfordringer eller særskilt krevende å etablere fellesløsningen. - I den grad undersøkelsen kan si noe sikkert om forholdet mellom ny struktur og resultatmål for bibliotekene, tyder den på at reformen har gitt økte resultater i forhold til lov og forskrift og i forhold til strategiplanen for de berørte bibliotekene. Til orientering gjengis også biblioteksjefens årsrapport for biblioteket på Krøderen og Noresund: Årsoversikt Utlån Krøderen Utlån Noresund skolebibliotek Ikke telt Totalt utlån Bokbestand Krøderen Bokbestand Noresund Total bestand Besøk Krøderen Besøk Noresund Totalt besøk var det andre driftsåret med felles bibliotekledelse Modum, Sigdal og Krødsherad. Krøderen bibliotek er kombinasjonsbibliotek med Krøderen skole. Noresund bibliotek er kun skolebibliotek. Åpningstiden ved Krøderen bibliotek for brukere utenfor skolen er uforandret siden 2014, med totalt 11 timer, hvorav 3 kveld. Utlånet fortsetter å gå opp, hovedsakelig på grunn av økt utlån til barn. Bokbestanden ved Krøderen har økt mye i 2015 fordi mye av restlageret etter bokbussen i Buskerud havnet i Krødsherad. Besøkstallet ved Krøderen bibliotek er på vei oppover etter at biblioteket var noe stengt i årsskiftet 2013/2014. Biblioteket har 269 unike brukere. Noresund skolebibliotek har 113 unike brukere. 67 bøker ble fjernlånt i E-bokportalen har 6 brukere fra Krødsherad, og 6 utlån i Alle barnehager i Krødsherad har nå barnehagebibliotek. Prioriteringer fremover: -Fornye bokstammen for barn. -Få informasjon om bibliotektjenestene ut til brukerne i større grad. -Starte opp med arrangement i biblioteket. 4

5 Orientering i kommunestyret Biblioteksjef for Midt-Buskerud bibliotek Elin Mariboe Hovde vil gi en orientering og svare på spørsmål i kommunestyremøtet. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 22/16 Behandling: Formannskapet tar saken til orientering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Aaskjær, Løvli, Kristensen og Sæta) innstiller: Saken tas til orientering. 5

6 13/16 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE KULTURMIDLER 2016 I KRØDSHERAD Saksbehandler: Inger Nævdal Arkiv: 223 &00 Arkivsaksnr.: 16/182 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Søknadsskjema Saksopplysninger: 1. Historikk bakgrunnen for kulturmidler 1990 Retningslinjer vedtatt første gang Retningslinjer vedtatt i formannskapet, (endring) Retningslinjer vedtatt i formannskapet, sak 09/312 (ingen endringer) 2011 Retningslinjer vedtatt i kommunestyret, sak 81/ (endret skjema litt) 2015 Formannskapet ønsker ny gjennomgang av kriterier Kulturmidlene var opprinnelig et øremerket statstilskudd som skulle fordeles som et driftstilskudd til lag og foreninger. Dette gikk siden inn i rammetilskuddet til kommunen. Krødsherad kommune har på lik linje med de fleste andre kommuner videreført denne praksisen. Beløpet har flere ganger blitt redusert gjennom årene. Da retningslinjene ble vedtatt i 2004, hadde Krødsherad mistet to av de store barne- og ungdomslagene i bygda: skolekorpset og speideren. Det ble da bestemt at en del av de midlene som årlig hadde gått til disse gruppene skulle avsettes til spesielle kulturaktiviteter som kunne søkes på gjennom hele året. Dette for å kunne ha midler i bakhånd hvis noen av disse lagene ble startet opp igjen, og for å gi en ekstra håndsrekning til foreninger som i løpet av året kom med gode prosjekter. De nye retningslinjene presiserte at barne- og ungdomsvirksomhet skulle prioriteres foran voksenaktivitet. I 2011 ble søknadsskjemaet endret slik at det kun er mulig å søke om spesielle tiltak/investeringer ved ordinær søknadsfrist. Punktet som åpnet for søknad gjennom hele året ble tatt ut. For øvrig var retningslinjene uforandret fra tidligere. 6

7 Det drives mye godt frivillig kulturarbeid i kommunen. Kulturmidlene er et kjærkomment tilskudd i en stadig mer krevende hverdag for å skaffe penger til den daglige driften. Disse midlene gir mye tilbake til kommunen i form av bedre og mer attraktiv kommune å bo og leve i. Dagens ordning med kulturmidler til drift av lag og foreninger er et viktig tilskudd til det gode og omfattende frivillige arbeidet som drives i bygda. Dette bidrar til mye aktivitet og trivsel for våre innbyggere i alle aldre. Det er også en måte å vise foreningene at kommunen setter pris på deres innsats for å skape et levende bygdesamfunn. 2. Dagens retningslinjer Retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidler i Krødsherad (Vedtatt av Krødsherad kommunestyre ). De kommunale kulturmidlene skal gå til drift og aktiviteter i kommunen innen det utvidede kulturbegrep. Tilskudd til kulturorganisasjoner kan gis til: Frivillige lag og foreninger som organiserer kultur-, frilufts og fritidsaktiviteter i Krødsherad kommune. Laget/foreningen må ha åpent medlemskap, være tuftet på vanlige demokratiske prinsipper, og ledes av et medlemsvalgt styre. Organisasjoner som hører under kommunale sektorer kan få kulturmidler til tiltak som retter seg mot allmenheten. I tråd med retningslinjer som er nærmere definert og vedtatt i kommunestyret, sak 59/90, kan stiftelser som ikke mottar øremerket tilskudd til drift fra kommunen, tildeles støtte fra kulturmidler til drift. Det skal søkes på eget skjema innen den søknadsfristen som er fastsatt hvert år. Sammen med søknaden skal det leveres kopi av regnskap og budsjett. Barne- og ungdomsvirksomhet prioriteres fremfor virksomhet for voksne. I tilfellene hvor regionale/fylkesvise/landsomfattende organisasjoner søker kulturmidler, blir tilskuddsberettigelsen vurdert ut fra om tilbudet har spesielle tiltak av betydning for Krødsherad. Tilskudd til ledertrening/kurs: Det avsettes hvert år en sum til dekning av gjennomførte kurs i ledertrening/lederopplæring for tildeling i desember. 7

8 3. Vurdering av kriterier og bevilgning Kroner er avsatt til kulturmidler i budsjettet de siste år. Kommunestyret vedtok fordeling for 2015 i sak 27/15 i møte Det var 25 søknader og mange av søknadene ble tildelt et tilskudd på kr Formannskapet ønsket på denne bakgrunn at det ble gjort en vurdering av retningslinjene på nytt. Fra rådmannens side ser en det som viktig å stimmulere til frivillig aktivitet i kommunen og vi anbefaler derfor at man øker bevilgningen til kulturtiltak og legger en klarere prioritering inn i de nye retningslinjene. Det er avsatt noen midler i budsjett for 2016 til tiltak/oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Da arbeidet med å sluttføre planen trekker ut foreslås det derfor å «forskuttere» bruk av disse midlerne gjenom økt bevilgning til kulturmidler. I forslag til nye retningslinjer har en lagt en tydeligere prioritering av tiltak til barn- og unge gjennom å fastsette en minimumsandel som skal gå til tiltak for barn- og unge. Det foreslås videre at det avsettes en andel til velforeninger i håp om at dette kan stimmulere til aktivitet i de foreningene som er og til at nye blir etablert. Det foreslås videre at en del av kulturmidlene kan tildeles til større jubileer eller arrangement som bidrar til å profilere kommunen. Kommunen får årlig søknad om bidrag til 17. mai arrangementet og til julegrantenning på Krøderen og Kryllingheimen. Rådmannen foreslår at det avsettes en egen pott på kr til disse arrangementene som er ca det nivå som er omsøkt til nå, og at søknad om midler behandles administrativt og ikke må søkes via kulturmiddelordningen. I forbindelse med bosetting av flyktninger har kommunen invitert til møte vedr. frivillig bidrag i forhold til integrering. For å stimmulere til frivillig innsats i lag og foreninger foreslås at det avsette kr som lag og foreninger kan søke på i forhold til aktiviteter i forhold til integrering. Bevilgningen foreslås dekt ved integreringstilskuddet som kommunen mottar. 4. Forslag til nye retningslinjer De kommunale kulturmidlene skal gå til drift og aktiviteter i kommunen innen det utvidede kulturbegrep. Tilskudd til kulturorganisasjoner kan gis til: Frivillige lag og foreninger som organiserer kultur-, frilufts- og fritidsaktiviteter i Krødsherad kommune. Laget/foreningen må ha åpent medlemskap, være tuftet på vanlige demokratiske prinsipper, og ledes av et medlemsvalgt styre. Organisasjoner som hører under kommunale sektorer kan få kulturmidler til tiltak som retter seg mot allmenheten. Stiftelser som får andre midler fra kommunen kan ikke søke kulturmidler. Det skal søkes på eget skjema innen den søknadsfristen som er fastsatt hvert år. Sammen med søknaden skal det leveres kopi av regnskap og budsjett. Barne- og ungdomsvirksomhet prioriteres fremfor virksomhet for voksne. Minimum 40 % av kulturmidlene fordeles på lag/foreninger som har aktivitet rettet mot barn og 8

9 unge. Samme organisasjon kan søke på midler både tiltak for barn og unge og til voksne. Minimum 10 % av midlene fordeles til velforeninger. 10 % av midlene avsettes til lokale lag- og foreninger som har større jubileum eller større arrangementer som bidrar til å profilere kommunen. Dersom det ikke foreligger søknader fordeles midlene på øvrige søkere. 5 % av midlene avsettes til dekning av kurs i ledertrening/lederopplæring. Bevilgningen til kulturmidler forbeholdes tiltak i kommunen. I tilfellene hvor regionale/- fylkesvise/landsomfattende organisasjoner søker kulturmidler, blir tilskuddsberettigelsen vurdert ut fra om tilbudet har spesielle tiltak av betydning for Krødsherad. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: 1. Forslag til retningslinjer for kulturtiltak slik det fremgår av punkt 4 i saksutredningen vedtas. 2. Bevilgningen til kulturmidler økes fra kr til kr med inndekning fra avsetning til oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Det avsettes kr til 17. mai arrangementet og julegrantenning på Krøderen og Kryllingheim. Søknadene behandles administrativt og holdes utenfor bevilgningen til kulturmidler. 4. Det avsettes kr til integreringstiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Søknadene behandles administrativt og dekkes ved bruk av intergreringstilskudd. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 24/16 Behandling: Fred Løvli fremmet på vegne av Krødsherad arbeiderparti følgende forslag til endring i retningslinjene: kulepunkt 4: endre fra 40 til 60%: Barne og ungdomsvirksomhet prioriteres fremfor virksomhet for voksne. Minimum 60% av kulturmidlene fordeles på lag/foreninger som har aktivitet rettet mot barn og unge. Samme organisasjon kan søke på midler både til tiltak for barn og unge og til voksne. 9

10 Ved avstemming ble Rådmannens forslag med endring av retningslinjenes kulepunkt 4, fremmet av Krødsherad arbeiderparti, enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Aaskjær, Løvli, Kristensen og Sæta) innstiller: 1. Forslag til retningslinjer for kulturtiltak slik det fremgår av punkt 4 i saksutredningen vedtas med den endring at kulepunkt 4 endres fra 40 til 60 %. 2. Bevilgningen til kulturmidler økes fra kr til kr med inndekning fra avsetning til oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Det avsettes kr til 17. mai arrangementet og julegrantenning på Krøderen og Kryllingheimen. Søknadene behandles administrativt og holdes utenfor bevilgningen til kulturmidler. 4. Det avsettes kr til integreringstiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Søknadene behandles administrativt og dekkes ved bruk av integreringstilskudd. 10

11 14/16 KOMMUNESTRUKTURREFORM - SVAR PÅ BREV FRA FYLKESMANNEN I BUSKERUD Saksbehandler: Gustav Kalager Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/746 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Brev fra fylkesmannen i Buskerud datert vedr. fylkesmannens forventinger til kommunenes kommunereformvedtak. Saksopplysninger: Ordfører viser til sak vedrørende kommunereform videre prosess som ble behandlet i forrige møte. Et av punktene som var berørt i saken var oppfølging av brev datert datert vedr. fylkesmannens forventinger til kommunenes kommunereformvedtak. Kommunestyret vedtok følgende: «Formannskapet med bistand fra rådmannen oversender svar til fylkesmannen.» Formannskapet drøftet saken i møte og en ble da enig om at ordfører fremmer et forslag til uttalelse for kommunestyret. På denne bakgrunn foreslår ordfører at kommunestyret oversender følgende svar til fylkesmannen: Ordførers forslag til svar på brev fra fylkesmannen i Buskerud vedr. kommunereform. Det vises til brev hit datert Krødsherad kommunestyre forholder seg til fristen om kommunestyrebehandling innen og holder på med en prosess som skal gi kommunestyret et grunnlag for beslutning. Kommunen er midt i prosessen og analyser og rapport er ikke klar til fristen 18. mars som fylkesmannen har satt i sitt brev. Kommunestyret i Krødsherad stiller også spørsmål om fylkesmannens hjemmel i forhold til å be om «svar på delspørsmål» før fristen samt fylkesmannens hjemmel i forhold til å foreslå kommunestrukturen i Buskerud på et grunnlag som ikke engang er klart i kommunene. Slik Kommunestyret i Krødsherad har oppfattet saken er det snakk om en eventuell frivillig kommunestrukturendring. Det pågår som nevnt arbeid med rapport og det vil bl.a. bli gjennomført folkemøte der fylkesmannen i Buskerud er en av innlederne Nedenfor gis en kort tilbakemelding på 11

12 spørsmålene som er stilt, men som nevnt på et grunnlag som ennå ikke på noen måte er ferdig utredet i kommunen. Spørsmål: Hvordan sikrer kommunen rekruttering av kompetent og tilstrekkelig arbeidskraft innenfor de enkelte tjenesteområdene? Innenfor helse- og omsorgstjenestene har kommunen satset aktivt på en økt andel fagarbeidere og ansatte med høyskoleutdanning og har hatt tilbud om støtte til å ta fagbrev samt rekrutteringstiltak i forhold sykepleiere. Dersom kommunens tilbud innen sykehjem, hjemmetjenester og helsetjenester skal ivaretas av en større kommune er det god grunn til å tro at rekrutteringssituasjonen vil svekkes og ikke styrkes da lokalsamfunnet blir tappet og det blir færre lokale søkere/arbeidstakere over tid. Sektoren har minimum en årlig gjennomgang av kompetansebehovet i forhold til behov for videre/etterutdanning. Det har de siste to år vært gjennomført omstillingstiltak og det er lagt en utviklingsplan for tjenestene for det kommende år. Det pågår også en vurdering av anleggene i forhold til investeringstiltak og behov for arealer til nye funksjoner/arbeidsmåter som er skissert i bl.a. Stortingsmelding Omsorg Innenfor oppvekstsektoren har sektorleder sammen med de fire enhetslederne og leder for personal og organisasjon er gjennomgang i god tid før nytt skoleår/barnehageår i forhold til personellbehovet og utlysning. I skolesektoren er man aktiv i forhold til etterutdanningsprogrammet for lærere som pågår. Det er god dekning kvalifisert personell. I statistikken vil en situasjon der man må ha midlertidige løsninger i forbindelse med etterutdanning, kunne slå ut enkelte år. Kommunen har hatt full pedagogdekning i barnehagene siste årene. Innenfor tekniske tjenester har en utviklet organisasjonen og det har vært kvalifiserte søkere ved ledighet i stillinger. Det arbeides i stor grad tverrfaglig som ledd i kompetanseutvikling og for å bidra til at kommunen er en attraktiv arbeidsplass som alternativ til stor spesialisering som kan være attraktiviteten i store kommuner. Stillinger innen teknisk sektor er viktig arbeidsplasser for personer som ønsker å bo i kommunen eller nærliggende områder til kommunen. Det gjennomføres medarbeidersamtaler som ledd i den enkeltes kompetanseutvikling og organisasjonens kompetansevurdering Innenfor administrative funksjoner er det bra søkning til ledige stillinger. Dersom kommunen som organisasjon forsvinner og målet er større fagmiljøer innen tekniske tjenester, administrative tjenester og ledelsesfunksjoner innen helse/omsorg og oppvekst, vil det bety en «utflytting» av arbeidsplasser som en må anta vil svekke rekrutteringen også til primærfunksjonene innen skole/barnehage og helse/omsorg fordi det vil bli et mer begrenset jobbtilbud til familiens voksne og færre ressurser i forhold til frivillige aktiviteter i lokalsamfunnet.. Dersom kommunen blir tildelt flere oppgaver vil dette bli oppfattet som en positiv utfordring. Innen områder som krever særskilt høyt befolkningsgrunnlag som legevakt og brannberedskap er kommunen med i større samarbeid med mange kommunale deltakere. Kommunestyret ser ikke at det skaper politiske styringsutfordringer ved å løse noen oppgaver interkommunalt. 12

13 Kommunestyret ser heller dette som en mulighet for påvirkning av viktige tjenester for lokalsamfunnet som alternativt ville bli lagt til andre forvaltningsorgan eller privatisert. Oppsummert ser Krødsherad kommunestyret det som viktig at det i kommunen er en variasjon av arbeidsplasser inklusive kommunale arbeidsplasser og at dette også bidrar til å sikre rekruttering til basistjeneneste som skole, barnehage, helse- og omsorg. Spørsmål: Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utviklingen av tjenestetilbud? Krødsherad kommunestyre har hjerte for egen kommune og arbeider aktivt for økt attraktivitet gjennom tiltak for nærings attraktivitet, bosettingsattraktivitet og besøksattraktivitet. En følger løpende befolkningsutviklingen med sikte på å kunne være proaktiv i forhold til endringer i arbeidsplasser og demografi. Det er kapasitet innen det kommunale tjenestetilbudet til å ta imot befolkningsvekst og det gjøres for tiden en vurdering av investeringsbehov for å sikre et fremtidig tilbud. Det er en årlig grundig prosess knyttet til økonomiplanarbeidet der en ser på utviklingstrekk og vurdere/gjennomfører tilpasninger. Denne prosessen inkluderer både administrative og politiske prosesser. Kommunen legger vekt på god økonomistyring og bruker også eiendomsskatt som virkemiddel i forhold til å kunne være beredt på fremtidige endringer. Spørsmål: Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? I en mindre kommune er forholdene oversiktlige og det er vanskeligere å forskjellsbehandle uten at dette blir kjent. Dette gir et godt fundament for utvikling av en profesjonell saksbehandling administrativt og politisk. Man kan ikke skjule seg bak et stort byråkrati men må kunne forsvare saksbehandling og avgjørelse. Det er få saker der man politisk eller administrativt med dagens medarbeidere og politisk valgte må melde seg inhabil ved behandling av saker. Spørsmål: Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Temaet har nylig vært drøftet i regionrådet i forbindelse med revisjon av handlingsplanen for regionen. Med unntak av et grenseområde der det er aktuelt med felles arealplanlegging i forhold til et næringsområde samt planlegging av norefjellplatået er det pga. avstander få felles problemstillinger i forhold til andre kommuner. Krødsherad er slik kommunestyret ser det et viktig område i forhold til turisme og reiselivsutvikling, kommunen har betydelige naturresurser som grus og en aktiv landsbruksnæring som bidrar til ivaretakelse av kulturlandskapet. Dette gir verdiskapning til storsamfunnet og skal man opprettholde og videreutvikle verdiskapningen må man fortsatt utvikle kommunen og sikre grunnleggende tjenester og bosetting. Dette er sentrale politikkområder for nåværende politiske ledelse og utvikling sikres gjennom dedikerte politikere som arbeider for storsamfunnet gjennom å bidra til utvikling av kommunen. En større kommune vil ikke endre på de naturgitte forutsetningene og verdiskapning forutsetter bosetting i området. Området ligger nært til de store befolkningssentra og hytter/besøk i kommunen gir korte kjøreavstander og dermed mindre miljøbelastning. Kommunen følger med på utviklingen i regionen herunder areal- og transportløsninger og ser at utvikling i infrastruktur gir nye muligheter. 13

14 Spørsmål: Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? Kommunen har interkommunale løsninger i forhold til brannberedskap (DRBV IKS) og interkommunal løsning på renovasjon med Hallingdalskommunene (IKS). Kommunen deltar i 110 samarbeidet i Buskerud (IKS) og er medlemmer i Vestregionen og Osloregionen og region Midt-Buskerud. Kommunen deltar også i samarbeid om legevakt (Ringerike legevakt) og samarbeid om Krisesenter der Ringerike er vertskommune. Kommunen har felles barneverntjeneste, ikt tjeneste og biblioteksjef med Modum og Sigdal. Samarbeidsløsningene herunder hvor mange kommuner som er deltakere i de ulike ordningene, er utviklet med sikte på å få rasjonelle enheter i forhold til brukergrunnlag og oppgavenes karakter. Kommunen sikrer politisk styring gjennom deltakelse i styrende organer og gjennom godkjenning av planer/budsjetter og rapportering. Kommunen har også internt en delegasjon til utøvende virksomhet innenfor de rammer som vedtas gjennom budsjett og andre styringsdokument og rapporteringsordninger. Spørsmål: Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Kommunen har to siviløkonomer og to med treårig utdanning innen økonomi/administrasjon i staben som har ansvar for økonomistyringen i kommunen og øvrig bemanning har ervervet høy kompetanse gjennom praksis. Formannskapet (supplert med gruppeleder som ikke sitter i formannskapet) har lagt opp til flere møter hvert år i forbindelse med budsjett- og rapporteringsprosessene og går relativt grundig inn i problemstillingene knyttet til overordnede økonomiske problemstillinger og økonomiske utfordringer i sektorene. Det er en åpen og tett dialog mellom politikere og administrasjon i disse prosessene. Det har i mange år vært en overordnet politisk vilje til å sette tæring etter næring. Kommunen har hatt overskudd de siste år. Kommunene er som kjent finansiert gjennom skatt og rammetilskudd og rammebetingelsene fastsettes i stor grad sentralt. Hvilke konsekvenser endringer i inntektssystemet vil få er det vanskelig å vite med det materiale som så langt foreligger. Beregninger som er gjort av KS viser at det er store avstander til større sentra og dermed er det ikke store «besparelser» for storsamfunnet ved å gjennomføre en strukturreform i «vårt» område. Andre konsekvenser av endringer i inntektssystemet er det så langt ikke tall for. Kommunen legger vekt på god økonomistyring og bruker også eiendomsskatt som virkemiddel i forhold til å kunne være beredt på fremtidige endringer. 14

15 Spørsmål: Hvordan bedømmer kommunen risikoen for å nå målene i reformen som fortsatt egen kommune sett i forhold til en ny og større kommune? 1. Gode og likeverdige tjenester Krødsherad kommunestyre anser risikoen for at man ikke får gode og likeverdige tjenester lokalt som større dersom man etablerer en større kommune, fordi mange av dagens funksjoner blir flyttet ut av Krødsherad. Dette vil svekke rekruttering til basistjenestene og svekke lokalsamfunnet. Kravet til strukturendringer innen basistjenester vil trolig også komme etter hvert. Reiseavstanden for å komme til flere av de tjenestene man i dag har lokalt vil øke. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Mange av de utfordringene man har er knyttet til samfunnsutvikling på tvers av kommunegrenser og vil ikke bli løst selv med en kommunereform (da må i så fall bli veldig store kommuner og eksempelvis Oslo og Bærum bli en kommune). Utfordringene ligger også ofte på andre nivå enn i kommunene. Med den geografi som er i Krødsherad og nabokommunene, vil det ha liten betydning for samfunnsutviklingen om man gjør noen mindre strukturendringer i regionen. Derimot er det en betydelig risiko for at den aktivitet og det engasjement man har lokalt forsvinner 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Krødsherad har som det er nevnt over hatt god økonomisk styring og satt tæring etter næring. I en «sammenslått» kommune er det betydelig risiko knyttet til store politiske skillelinjer knyttet til «gamle» kommunegrenser som kan vanskeliggjøre en god økonomisk politikk. Dersom bærekraftig og økonomisk robust innebærer sentralisering/omstrukturering av tjenestene (slik man vanligvis tenker innen økonomifaget) vil det over tid undergrave lokalsamfunnet Krødsherad. Større kommuner skal i prinsippet ha større buffere i forhold til uforutsette situasjoner og et større apparat for å takle dette. Praksis viser at økonomisk styring og økonomiske rammebetingelser varierer mye i både store og små kommuner. Hvorvidt kommunene skal være bærekraftig og økonomisk robust samtidig som man opprettholder bosetting og et likeverdig tjenestetilbud, er i første rekke valg som må gjøres i Stortinget i forhold til inntektsfordeling og inntektsrammer for kommunesektoren. 4. Styrket lokaldemokrati Det er en betydelig risiko for at en større kommune vil gi færre politikere og mindre innflytelse for innbyggerne i Krødsherad på lokale saker. Hvorvidt det vil oppleves som økt lokaldemokrati å kunne delta i valg av et kommunestyre som skal forvalte et større geografisk område vil det være ulik oppfatninger om hos den enkelte. Innstilling: Ut fra ovenstående vil ordfører anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar å oversende ordførers forslag til svar på brev fra fylkesmannen datert

16 15/16 SKJENKELØYVE , NOREFJELL SKISENTER: UTVIDELSE AV SKJENKEOMRÅDE Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 12/537 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Saksopplysninger og formannskapets vedtak legges frem for kommunestyret til orientering. Norefjell Skisenter AS har i søknad av 25. februar d.å. skrevet følgende: Vi søker om skjenkebevilling på uteområdet ved «gamle barnehagen», ett område vi vil planere ut, og gjerde inn området. Vi vil lage en liten utebar med enkel servering hvis det lar seg gjøre. Vi ønsker bevilling frem til sesongen er slutt, ca. 15. april. Norefjell Skisenter AS søker om bruk av kommunens ambulerende bevilling til dette formål. I henhold til Alkohollovens 4-5 kan ambulerende skjenkebevilling gis for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. Ovennevnte søknad kan ikke komme inn under bruk av ambulerende skjenkebevilling, og må således politisk behandles. Søkeren er gjort oppmerksom på dette. I og med at Norefjell Skisenter AS har godkjent skjenkebevilling i andre lokaler, mener saksbehandler det ikke er nødvendig med uttalelse fra andre offentlig myndigheter, og at søknaden sees på som utvidelse av skjenkeområdet. 16

17 Norefjell Skisenter AS har i dag godkjenning på skjenking av øl og vin i tidsrommet og for brennevin i tidsrommet Godkjenningsperioden utløper 30. juni Norefjell Skisenter AS ønsker saken behandlet så fort som mulig, og, dersom formannskapet ønsker det, kan man benytte «hasteparagrafen» Kommunelovens 13. Søknaden gjelder fram til sesongens slutt, men det syntes riktig at godkjenning av utvidet skjenkeområde gis ut bevillingsperioden dvs til Rådmannen er positiv til innvilgelse av søknaden, og vil foreslå at formannskapet også benytter «hasteparagrafen» ved behandlingen. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Søknaden fra Norefjell Skisenter AS om godkjenning av uteområdet ved «gamle barnehagen» til skjenking imøtekommes. Skjenkerettigheter og periode er de samme som gitt av kommunestyre i sak nr. 97/12. Det er en forutsetning for vedtaket at skjenkeområdet inngjerdes. Vedtaket er fattet i henhold til Kommunelovens 13. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 23/16 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Søknaden fra Norefjell Skisenter AS om godkjenning av uteområdet ved «gamle barnehagen» til skjenking imøtekommes. Skjenkerettigheter og periode er de samme som gitt av kommunestyre i sak nr. 97/12. Det er en forutsetning for vedtaket at skjenkeområdet inngjerdes. Vedtaket er fattet i henhold til Kommunelovens

18 Saksopplysninger og formannskapets vedtak legges frem for kommunestyret til orientering. Vedtak: Kommunestyret tar formannskapets vedtak til orientering. 18

19 16/16 NYVALG AV REPRESENTANT - KONTROLLUTVALG FOR Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/765 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Forum for kontroll og tilsyn (FKT) Valg av kontrollutvalg for perioden Saksfremlegg fra kommunestyre den Saksopplysninger: Vedtak fattet i kommunestyret den , sak nr: 70/15 : Antall medlemmer i kontrollutvalget er 3. Det er vedtatt følgende representanter i kontrollutvalget perioden : Tverrpolitisk bygdeliste og Høyre: Leder: Marit Sandvik Lesteberg Vara: Anne Marie Skinnes Pedersen. Arbeiderpartiet: Nestleder: Finn Stølevik. Medlem: Ann-Kristin Johansen Vara: Inger Skogly Rolfstad Vidar Fossum Finn Stølevik er i tillegg til å ha blitt valgt inn som nestleder i kontrollutvalget, blitt valgt inn som representant i everksstyre. Dette er i følge orienteringen fra FKT (vedlagt skriv) ikke å anbefale jmfr punkt 6 i avsnittet «anbefalinger/oppsummering»: 6. Unngå å velge ledere eller styremedlemmer i selskap der kommunen har eierdeler inn i kontrollutvalget Kap. 2. i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner: Kontrollutvalgets sammensetning. Utskifting av medlemmer: 19

20 2.Valg og sammensetning «Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder og nestleder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles» 3.Utskifting av medlemmer: «Kommunestyret eller fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer av utvalget skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget.» Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyre å fatte slikt vedtak: Saken legges frem uten innstilling. 20

21 17/16 EIENDOMSSKATT UTVIDELSE - KLAGENEMND Saksbehandler: Ole Gunnar Skinnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/211 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Eigedomsskattelova av 1975; Saksprotokoll fra kommunestyret sak 2/16 Eiendomsskattevedtekter vedtatt i kommunestyresak 2/16 Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i møte sak 2/16 utvidelse eiendomsskatt vedtekteroppnevning fagkyndig nemnd og klageutvalg. Det ble i saken punkt 6. gjort følgende vedtak: «6. Klageutvalg for eiendomsskatt velges utsettes til kommunestyremøte den 17. mars.» Klagenemnda skal bestå av minst tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges samme antall varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller klagenemnd, jf eiendomsskatteloven 21. Klagenemnda skal behandle klager på takst fastsatt av sakkyndig nemnd. Kommunen kan ta stilling til om en klage skal behandles først hos sakkyndig nemnd som kan endre takst utfra feil som er gjort. Dersom sakkyndig nemnd opprettholder sitt vedtak skal saken behandles av klagenemnd som gjør endelig vedtak. En overprøving av taksten vil skje gjennom rettsapparatet. Kapittel 6 i Eiendomsskatteloven har bl.a. bestemmelser om klagerett og klagenemd. 21

22 Klagenemda vil få sin hovedbør av arbeid etter klagefristen utgår seks uker etter utsending av skatteseddel. Denne utsendingen skal skje før 1. mars 2017 om det ikke innføres bunnfradrag for første gang, og innen 1. april om førstegangs bunnfradrag innføres. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Til klageutvalg for eiendomskattesaker velges: Leder: Nestleder: - Som vararepresentanter velges: Funksjonstiden for nemnda er fra valgdato og ut kommunevalgperioden/til nytt valg er foretatt. 22

23 18/16 RESTOVERFØRING BUDSJETTMIDLER FRA 2015 TIL 2016 VEDRØRENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/199 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Saksopplysninger: Jf. kommunestyresak K-86/15 ble det pr gitt en årsperiodisering av investeringsbudsjettet for 2015 iht. årets antatte investeringsaktivitet og overføring av budsjettmidler til Dette da investeringsbudsjettet iht. KRDs veileder er ettårig og må reguleres mht. balanse og realisme. Etter avslutning av investeringsregnskapet for 2015 er det pr for flere av prosjektene allikevel restmidler fra 2015 som formelt må vedtas inn i 2016 budsjettet. Følgende restreguleringer foreslås gjort ad. investeringsprosjekter for 2016 knyttet til restmidler overført fra 2015 (oppgitte beløp er ekskl. moms. Momskompensasjon skal der dette er berettiget dekke momsutgifter). Ad. P er beløpene inkl. mva. jf. vedtak. INV.PROSJEKT R 2015 B 2015 B rest. Regulert (inv.utg. (eks. mva) (eks mva) eks. mva) Slettem.ind.ar B 2016 (overf. K-86/15 eks. mva) B 2016 (eks.mva) tot. etter justering Gateadressering Visma øk.system Opprust.linjer/IKT utst Informasjonstavler for Krøds. (Avsl.) Kjøp av 6 leiligheter Krøderen Lekeapp./hind.løype N.bh PC-kjøp skoleelever Bilkjøp helse -og oms Rehab.skole (K-131/10) (Avsl.) Krøderen barnehage Bjøreøya-kommunal vei (Avsl.) Meierigården opparb Ekstr.ord.vh.Fredly og Solli (Avsl.) Leskur Nores.bh. (Avsl.) Komm.veier/ bruer Sunnelykkja Villa Fridh

24 04020 Ambulansestasjon Takrehab. Kryll.heimen (Avsl.) TS-tilt.skolev.Coop-Krød.sk. (Avsl.) Øvre Ruud (reg.plan t.omr.nores.) Omsorgsboliger Kryll.h.anlegget (Avsl.) Nødstrømaggregat Kryllingh Ad. Boligtomter til fordeling Opparbeiding Slettemoen Ledningsnett mv. Bjertnes (VA) Ledningsnett mv. Krøderen (VA) Rehab. Kom.boliger/bygg - pott Svømmehall-rehab. (Mva inkl.!) Bilkjøp TNM (K-36/15) Rehabilitering Nytun (K-32/15) Klargjøring/ rydding tomter Krød Bilkjøp NAV (K-65/15) (Avsl.) Infrastrukturfond inv. Prosjekt Nytt økonomisystem Visma Iht. K-81/13 ble det vedtatt totalramme på 1,7 millioner pluss mva til prosjektet. Jf. K-86/15 ble kr pluss mva vedtatt periodisert og overført til 2016 budsjettet. Rest ramme pr sett i forhold til regulert budsjett 2015 på kr er kr eks mva. Noen implementerings- og opplæringsaktiviteter gjenstår. Rådmann foreslår at restramme 2015 kr også overføres til 2016 budsjettet. Totalramme ad. overførte midler blir således kr eks mva. Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Opprusting linjer og IKT-utstyr Iht. K-106/13 er det vedtatt en totalramme på kr ,- eks mva. Rest ramme pr sett ift. regulert budsjett 2015 på kr er kr Rådmann foreslår at restramme 2015 kr overføres til 2016 budsjettet. Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Lekeapparat/hinderløype Noresund barnehage Av kr i øremerkede tilskuddsmidler fra Brannkassa er kr brukt i 2015 og restmidler pr er kr ,-. Restmidler kr overføres til Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. 24

25 Prosjekt PC-kjøp skoleelever Iht. opprinnelig årsbudsjett 2015 ble det bevilget kr ,- eks mva overført fra drift til PCkjøp skoleelever. I tillegg ble det overført restmidler fra 2014 til 2015 kr ,25. Investert beløp eks mva er kr pr og rest budsjettramme lånemidler utgjør kr Rådmann foreslår at restramme 2015 kr overføres til 2016 budsjettet. Momskompensasjon skal tillegges prosjektet. Prosjekt Krøderen barnehage Restmidler fra 2014 jf. K-103/14 og K-14/15 overført til 2015 var kr eks. mva. Ny barnehage på Krøderen ble tatt i bruk i august 2013, men en del sluttarbeider har pågått knyttet til utomhusarbeid. Investert beløp i 2015 eks mva er kr Prosjektet er avsluttet i 2015 og restmidler er kr Rådmann foreslår at restmidler kr overføres til 2016 budsjettet og tillegges rammen til prosjekt Pott til fordeling ad. rehabilitering av kommunale bygg/boliger. Prosjekt Sunnelykkja Villa Fridheim Av totalt 6 mill bevilget til prosjekt etablering av ny sjøledning (vann) fra Sunnelykkja til Olberg ble overført til 2015 jf. K-103/14 og K-14/15. Iht. K-86/15 ble kr av dette periodisert til 2016 budsjettet. Investeringsutgifter i 2015 er kr Rest budsjettramme 2015 for prosjektet isolert sett er kr Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2015 fikk prosjekt Ledningsnett Krøderen en overskridelse med kr ift. regulert budsjett. Dette ble midlertidig finansiert med midler fra rest budsjettramme P Rådmann foreslår at prosjekt opprettholder sin budsjettramme og at kr tillegges budsjett Midlertidig dekning ad. P04032 i 2015 oppdekkes med eldre ubrukte lånemidler VA ( jf. balansekonto ) kr og kr fra tilførte midler fra P04032 til P04031 jf. K-86/15. Totalramme til prosjekt blir således kr Prosjekt Ambulansestasjon Iht. K-16/15 (F-32/15 mm.) er det vedtatt en låneramme for bygging av ny ambulansestasjon på 13 millioner kroner. Iht. K-86/15 ble av budsjettramma periodisert til Investert beløp i 2015 er kr og rest budsjettramme 2015 er kr Rådmann foreslår at restramme 2015 kr overføres til 2016 budsjettet. Totalramme ad. overførte midler blir således kr (Prosjektet er ikke berettiget momskompensasjon da det er utleiebygg) Prosjekt Øvre Ruud regulering og opparbeiding av tomteområde Noresund Restramme overført fra 2014 iht. K-14/15 var kr I tillegg er det i 2015 jf. K-50/15 fattet vedtak om en prosjektramme på 11 mill kr. til utbygging av offentlig infrastruktur. Iht. K-86/15 ble kr periodisert/overført til 2016 budsjettet. Investert beløp i 2015 utgjør kr eks mva og rest budsjettramme 2015 er kr

26 Rådmann foreslår at restramme 2015 kr eks mva overføres til 2016 budsjettet. Totalramme ad. overførte midler blir således kr Momskompensasjon tillegges prosjektet der dette er berettiget. Prosjekt Opparbeiding Slettemoen (inkl. planarbeid) Iht. K-108/14 ble det avsatt 0,5 millioner til opparbeiding av Slettemoen. Prosjektet ble iht. K- 86/15 også tilført restmidler fra P01002 kjøp av industriarealer kr Investert beløp i 2015 utgjør kr eks mva og rest budsjettramme 2015 er kr Rådmann foreslår at restramme 2015 kr eks mva overføres til 2016 budsjettet. Momskompensasjon tillegges prosjektet der dette er berettiget. Prosjekt Ledningsnett mv. Bjertnes (VA) Iht. K-108/14 ble det bevilget 1 million til ledningsnett mv. Bjertnes og hele beløpet ble periodisert til budsjett 2016 jf. K-86/15 i tillegg til at restmidler fra antatt ferdigstilt prosjekt kr skulle tilføres 2016 budsjettet. Viser for øvrig til rådmannens forslag ad. P04018 der kr foreslås å dekke opp «merforbruk» ad. P04032 og midlertidig finansiering fra P04018 i Rådmann foreslår; Kr av tilførte midler til 2016 budsjettet fra P04032 iht. K-86/15 skal gå til finansiering av P04018 i Totalramme for P04031 for 2016 blir således kr Prosjekt Ledningsnett mv. Krøderen (VA) Investeringsutgifter i 2015 er kr og prosjektet ble avsluttet med et «merforbruk» ift. regulert prosjektbudsjett på kr Dette ble midlertidig inndekket for 2015 med budsjettmidler ad. P Det vises for øvrig til kommentarer ad. P04018 og P04031 for korrigeringer ad slik at P04018 får opprettholdt sin totale budsjettramme. Prosjekt Pott til fordeling; Rehabilitering av kommunale bygg/boliger Kr ble iht. K-108/14 avsatt til fordelingspott rehabilitering kommunale bygg. Iht. vedtak i 2015 om tilføring/bruk av midler fra potten ad. andre investeringsprosjekter ble kr overført til 2016 budsjettet (jf. K-86/15) og kr til regulert budsjett Rådmann foreslår at restramme 2015 kr eks mva overføres til 2016 budsjettet. Overført totalramme for P04033 til 2016 blir således kr Momskompensasjon tillegges prosjektet der dette er berettiget. Prosjekt Svømmehall rehabilitering (K-31/15) Iht. K-31/15 ble det vedtatt en ramme på 8,7 millioner inkl. mva til rehabilitering av svømmehall. Iht. K-86/15 fremgikk at 7,1 millioner finansieres ved låneopptak og 1,6 millioner ved momskompensasjon. Iht. K-86/15 ble kr inkl. mva periodisert til

27 budsjettet. Investeringsutgifter var kr inkl. mva i Rest budsjettramme 2015 er kr inkl. mva. Rådmann foreslår at restramme 2015 kr inkl. mva overføres til 2016 budsjettet. Overført totalramme for P04034 til 2016 blir således kr inkl. mva. Spillemidler skal uavkortet gå til nedbetaling av ordinært lån. Prosjekt Rehabilitering Nytun (K-32/15) Iht. K-32/15 ble 1 million kr bevilget i form av låneopptak til rehabilitering av kommunal bolig Nytun og kr av dette ble iht. K-86/15 vedtatt periodisert til Investeringsutgifter i 2015 er kr og rest budsjettramme kr ad Rådmann foreslår at restramme 2015 kr overføres til 2016 budsjettet. Overført totalramme for P04036 til 2016 blir således kr Prosjekt Bilkjøp NAV (K-65/15) Iht. K-65/15 er det gitt en investeringsramme på 0,4 millioner finansiert med 50% tilskudd fra NAV og 50% bruk av disposisjonsfond NAV. Reell investeringsutgift for 2015 ble kr Restramme kr ad. dekning fra disposisjonsfond NAV fristilles på sektorens sektorfond. Prosjekt Infrastruktrufond Norefjell Dette er øremerkede midler som skal tillegges renter og mva kompensasjon iht. gjeldende vedtekter. Årets aktivitet budsjettreguleres ved årsslutt mot tilhørende bundet investeringsfond.. Det bundne Investeringsfondet Infrastruktur Norefjell (Balansekonto ) har pr en saldo kr

28 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannens forslag iht. saksframlegget under hvert prosjektnummer for restoverføringer til 2016 tiltres. Overførte midler reguleres inn i investeringsbudsjettet for Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 21/16 Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Aaskjær, Løvli, Kristensen og Sæta) innstiller: Rådmannens forslag iht. saksframlegget under hvert prosjektnummer for restoverføringer til 2016 tiltres. Overførte midler reguleres inn i investeringsbudsjettet for

29 19/16 EVENTUELT Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/263 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 KOMMUNESTYRET Under denne sakstittelen har representantene anledning til å ta opp saker som ikke står på sakslista. Det er ønskelig at ordfører orienteres på forhånd om tematikk, slik at det er mulighet til å innhente opplysninger. Forespørsler som ønskes besvart i møtet må sendes skriftlig til politisk sekretariat innen tre virkedager før kommunestyret. 29